Handlingsplanen. Universell utforming Et samfunn for alle

Transkript

1 Handlingsplanen Universell utforming Et samfunn for alle

2 Innhold 1 Innledning - «Mitt Nordland Mi framtid» fylkeskommunale politiske føringer Bakgrunn Mål og strategier Politisk og juridisk forankring F.N. s standard regler Nasjonal lovgivning og regelverk Fellesdepartementalt rundskriv T-5/99 «Tilgjengelighet for alle» Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) LOV Plan- og bygningsloven Rikspolitiske retningslinjene Lov om offentlige anskaffelser Lov om råd eller anna representasjonsordning for i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m Nasjonal transportplan Fylkeskommunens øvrige plan og vedtak som omhandler universell utforming Fylkesplanlegging Fylkesplan, delplaner, sektor-/temaplaner Fylkesplan for Regional kulturstrategi for Nordland Handlingsplan for folkehelsearbeid Regional Transportplan Nordland Areal politiske retningslinjer Sektoransvarsprinsippet Opplæring/utdanning Eiendom Næring Samferdsel Kultur og miljø Kulturminneforvaltning Kunst- og kulturformidling Arkiv, bibliotek, museum (ABM) Plan og Miljø Innkjøp... 15

3 5.7 Folkehelseavdeling SEKTOROVERGRIPENDE TILTAK Økonomi Oppfølging og evaluering av handlingsplanen Sektoransvar SEKTORTILTAK Utdanning/opplæring Eiendommer Innkjøp Næring Folkehelseavdelingen Samferdsel/transport Kultur og miljøavdelingen Informasjonsavdelingen Definisjoner

4 1 INNLEDNING - «MITT NORDLAND MI FRAMTID» Likestilling er bygget på en grunnleggende respekt for at alle mennesker er like betydningsfulle og har de samme rettighetene. Dette forutsetter tilgjengelighet og deltakelse både sosialt og i samfunnet. Kommer man ikke til, kan man ikke delta. Kan man ikke delta, kan man ikke være likestilt. Nordland har lenge vært et foregangsfylke i arbeidet med likestilling av funksjonshemmede. Det skal vi være også i fremtiden. At mennesker med nedsatt funksjonsevne slipper til i samfunnsdebatten nyanserer demokratiske vedtak. For å sikre en slik deltakelse må samfunnet være universelt tilgjengelig. Derfor har fylkesrådet lenge jobbet med universell utforming, både i våre bygg og i våre tilbud men også i andre deler av samfunnet. Det universelt utformet samfunnet er et samfunn hvor det er tilrettelagt for at alle skal kunne bruke samme løsninger. Når vi tar utgangspunkt i at alle skal være med uansett forutsetninger, er det logisk å starte med planleggingen. Å ta høyde for behovene til alle fra begynnelse av gjør at universell utforming blir en investering for fremtiden. Det bidrar til at flere klarer seg uten hjelp eller med mindre hjelp. Det er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Norge har som mål å være et universelt utformet samfunn innen Selv om mye er gjort, gjenstår det mye arbeid. Denne planen tydeliggjør at hver enkelt sektor i fylkeskommunen må tenker universelt i alle nivåer. Det skal planlegges, bygges og driftes slik at alle kan delta på like fot. Lykkes vi med dette vil vi til slutt ikke har behov for å utarbeide egne planer for universell utforming. Da er samfunnet kommet enda noen skritt videre. Tomas Norvoll fylkesrådsleder 4

5 2 FYLKESKOMMUNALE POLITISKE FØRINGER 2.1 Bakgrunn Nordland fylkeskommune har i mange år gjennom ulike prosjekter og politiske prinsippsaker viet funksjonshemmedes levekår stor oppmerksomhet. Da fylkestinget i 2003 vedtok handlingsplanen «Tilgjengelighet for alle i Nordland », var dette en naturlig konkretisering av dette arbeidet. «Universell utforming - Et samfunn for alle » fulgte altså opp arbeidet som ble startet for mange år siden. Det ble tatt sikte på å etablere klare retningslinjer og rutiner i forvaltningens arbeid med planlegging og saksbehandling som vedrører det fysiske miljø i form av bygninger, transportmidler og offentlige uterom. I sak 48/13 Rullering av handlingsplanen Tilgjengelighet for alle i Nordland vedtok fylkestinget følgende: 1. Nåværende plan "Universell utforming - et samfunn for alle » forlenges ut Handlingsplan rulleres for perioden Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland gis administrativt ansvar for rulleringen. 4. Fylkesrådet involveres ved milepæler i arbeidet. Arbeidsutvalget til Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland har stått for rulleringsarbeidet. Utkastet til planen har vært forelagt Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede og andre utvalgte høringsinstanser til uttalelse før den ble forelagt fylkestinget til behandling. 2.2 Mål og strategier Visjon Nordland universelt utformet Hovedmål Hovedmålet med handlingsplanen er å videreutvikle en regional politikk for universell utforming. Det skal settes en standard for hvordan arbeidet med å skape et universelt utformet samfunn skal gjennomføres i Nordland. Strategier Planens innhold skal gjenspeiles i fylkeskommunalt planarbeid. Kommunene skal oppfordres til å ta i mot kompetanse om og til å inkludere universell utforming i sine planer. Planen skal bidra til å styrke brukermedvirkning i fylket Planen skal angi konkrete mål og tiltak for den enkelte sektor 5

6 3 POLITISK OG JURIDISK FORANKRING 3.1 F.N. s standard regler FNs generalforsamling vedtok i 1993 "Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming". Nordland fylkeskommune vedtok i 2000 at FN`s standardregler for like muligheter for funksjonshemmede skal brukes aktivt i all fylkeskommunal planlegging og saksbehandling. Standardregel nr. 5 omhandler adgang til det fysiske miljø og her gis følgende presiseringer: 1. Statene bør iverksette tiltak for å fjerne barrierer som hindrer funksjonshemmede adgang til det fysiske miljøet. Slike tiltak bør bestå i å utvikle standarder og retningslinjer samt å vurdere innføringen av lover for å sikre tilgjengeligheten til forskjellige samfunnsområder, som f.eks. boliger, bygninger, kollektiv transport og andre transportmidler, gater og andre utendørs miljøer. 2. Statene bør sikre at arkitekter og bygningsingeniører og andre som er yrkesmessig involvert i utformingen og byggingen av det fysiske miljøet, har tilgang til riktig informasjon om politikken for funksjonshemmede og hva som skal til for å skape tilgjengelighet. 3. Det bør tas hensyn til kravet om tilgjengelighet i utformingen og utbyggingen av det fysiske miljøet allerede fra starten av planleggingen. 4. Funksjonshemmedes organisasjoner bør tas med på råd under utformingen av standarder og normer. De bør også trekkes inn på det lokale plan allerede i starten av planleggingen når offentlige byggeprosjekter skal utarbeides, for på den måten å sikre maksimal tilgjengelighet. 3.2 Nasjonal lovgivning og regelverk Viktige offentlige utredninger som har ført fram til nye lovgivning og revisjon av eksisterende lover er: Fellesdepartementalt rundskriv T-5/99 «Tilgjengelighet for alle» NOU 2001:22 «fra bruker til borger» St. meld 40 ( ) «Om nedbygging av funksjonshemmende barrierer» NOU 2005:8 «Likeverd og tilgjengelighet» Handlingsplanen «Norge universelt utformet 2025 regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet » Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Målet om økt tilgjengelighet i samfunnet har høy prioritet. Soria Moria erklæringen slo fast at regjeringspartiene vil utarbeide en handlingsplan for tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Av erklæringen framgår også at det må sikres forpliktende tidsplan for tilgjengelighet og at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for regjeringens arbeid. 6

7 Handlingsplanen skal støtte opp under implementeringen av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming. Handlingsplanen skal også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved en ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplanen har 3 strategier: En helhetlig og tverrsektoriell innsats Styrket sektoransvar Økt medvirkning og samarbeid. Bruk av rettslige virkemidler Flere lover er blitt vedtatt eller revidert for å inkludere plikten om universell utforming. Bruk av ikke rettslige virkemidler Planverk Universell utforming i offentlig aktivitet og anskaffelse Krav om universell utforming ved økonomisk tilskudd med mer Fokus på 4 prioriterte virkeområder: - Uteområder/planlegging - Bygninger - Transport - IKT Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) LOV Loven trådte i kraft og har som formål å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven pålegger offentlig myndighet om å «arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål». Foruten å gi forbud om diskriminering, etablerer loven en plikt til universell utforming. Plikten omfatter offentlig og privat virksomhet som er rettet mot allmenheten. Brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering. Med hjemmel i loven er det laget forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Forslaget som har vært ute til høring i 2013 beskriver standarder og stiller krav til utforming av nettløsninger, automater og andre IKT-løsninger. 7

8 3.2.4 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven består av: Plandelen som gir regler for en helhetlig samfunnsplanlegging og arealplanlegging både på fylkes- og kommunenivået. Plandelen forvaltes av Miljøverndepartementet. Bygningsdelen som gir regler for byggverk og forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Plansystemet i plan- og bygningsloven bygger på tre hovedprinsipper: Desentralisert myndighet til kommunene Kvalitetssikring gjennom medvirkning Innsigelse og klage For å harmonisere med regjeringens handlingsplan ble plan og bygningsloven revidert og trådte i kraft Ny plan- og bygningslov vil tre i kraft fra juli Universell utforming er innlemmet i formålsparagrafen. I forslaget til ny lov stilles det krav om at bygninger, anlegg og uteområder skal utformes slik at de ikke utestenger personer med nedsatt funksjonsevne. Det foreslås at det stilles krav om universell utforming i nye tiltak, både i bygninger, konstruksjoner og anlegg. Innstrammingen gjennomføres i de tekniske forskriftene. Forslagene er hjemlet i forslag til ny 29-3 og i forslag til Det vil også bli stilt krav til universell utforming av eksisterende bygninger med utearealer. Bestemte bygningstyper vil bli prioritert. Tidsfrister vil bli fastsatt. Med hjemmel i den nye plan og bygningsloven, ble det laget nytt forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK 10). Det nye forskriftet trådte i kraft , og setter enda flere konkrete krav til utforming av byggverk for at tilgjengeligheten for alle skal ivaretas. Kommunene har ansvar for å forvalte lov og forskrift Rikspolitiske retningslinjene Målsettingen med de rikspolitiske retningslinjene er å informere om ansvarsforholdet i henhold til universell utforming. For Miljøverndepartementet er det avgjørende at de berørte aktørene blir bevisstgjort sitt eget ansvar for å innlemme universell utforming i sin politikkutforming. Samtidig som at aktørene ser viktigheten av at universell utforming legges til grunn helt fra planleggingsfasen. Departementet har listet opp fem punkt som hovedformålet med de rikspolitiske retningslinjene: 1. Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. 2. Klargjøre det offentlige ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastuktur. 3. Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredstiller andre samfunnsmessige mål. 4. Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne. 5. Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning. De rikspolitiske retningslinjene trådte i kraft i

9 3.2.6 Lov om offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser krever at fra og med 1. januar 2007 skal universell utforming være et vurderingskriterium i offentlige anskaffelser. Hensikten er at offentlige anskaffelser skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Ansvaret for offentlige anskaffelser omfatter alle forvaltningsnivåer. Det kan spesifiseres at universell utforming i tjenesten og løsningen av angjeldende oppdrag vil bli vektlagt i anbudskonkurransen Lov om råd eller anna representasjonsordning for i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Fra 10. september 2007 ble det hjemlet i lov at alle fylkeskommuner og kommuner skal oppnevne egne råd eller en annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådene skal sikre brukermedvirkning, arbeid mot diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse og sikre tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådene skal også ta opp forhold innenfor plan- og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstjenester. Arbeidet for å sikre universell utforming vil være viktig i rådenes arbeid Nasjonal transportplan Universell utforming ble løftet opp som hovedmål i stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan Av nødvendige forbedringer ble nevnt: Stamrutenettet: oppjustering av holdeplasser Det øvrige vegnettet: bussholdeplasser og knutepunkt Stamferjedrift: stamvegsamband og ferjesamband Jernbane: publikumsarealer, atkomst og fasiliteter Lufthavner: dokument Kvalitetsplan for hele flyreisen Havnene: oppfølging i havnene er et kommunalt ansvar Norge må, gjennom EØS-avtalen følge EUs direktiv for transport. Europakommisjonen for transport har foreslått et direktiv som skal sikre rettigheter til passasjerer med nedsatt funksjonsevne på de viktigste transportområdene: maritim, fly-, buss- og togtransport. I forslag til ny nasjonal transportplan , videreføres universell utforming som et av de fire hovedmålene. 9

10 4 FYLKESKOMMUNENS ØVRIGE PLAN OG VEDTAK SOM OMHANDLER UNIVERSELL UTFORMING. 4.1 Fylkesplanlegging Fylkeskommunen har etter plan- og bygningsloven hovedansvaret for fylkesplanleggingen. Fylkesplanen skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes virksomhet i fylket. Fylkesplanen er et strategisk dokument, som angir retning for planlegging både i kommunene, regional stat, fylkeskommunen og annen virksomhet i fylket. Planen inneholder en visjon, overordnede mål, gjennomgående perspektiv og resultatområder med tilhørende strategier. 4.2 Fylkesplan, delplaner, sektor-/temaplaner Fylkesplan for Fylkesplanen for Nordland har tre målområder. Livskvalitet Et aktivt og inkluderende samfunn Livskraftige lokalsamfunn og regioner Et attraktivt Nordland Verdiskaping og kompetanse Et nyskapende Nordland Alle målområdene er viktige for utviklingen av Nordland som universelt utformet fylket, og universell utforming er en viktig strategi for måloppnåelse. Det er område Livskvalitet som gir grunnlag for denne plan som strategi for universell utforming i Nordland. Følgende mål er satt for livskvalitet i planen: Alle i Nordland skal ha mulighet til å kunne utvikle sine evner, ferdigheter og interesser Innbyggerne i Nordland skal ha gode levekår Det er 5 gjennomgående begrep som defineres i planens innledning, og tre av disse er vesentlige for å oppnå mål om et universelt utformet fylke. Foruten universell utforming er disse Likestilling og mangfold og medvirkning. I fylkesplanen følges opp av et Utviklingsprogram (UPN) for Nordland for Her blir konkrete tiltak innenfor de angitte tema utformet. Flere av disse blir tatt med som strategi eller tiltak i denne planen. 10

11 4.2.2 Regional kulturstrategi for Nordland I planen sies det: «Å delta i kulturlivet, enten som aktør eller skuespiller, bidrar til økt trivsel og opplevelse av livskvalitet. Slik sett er det en nær sammenheng mellom kulturarbeid og folkehelsearbeid.i begge tilfeller fokuseres det på positive opplevelser, mestring, deltakelse og engasjement. Kulturelt engasjement, fysisk aktiviet og friluftsliv er derfor viktige elementer i utvikling av det gode liv i Nordland. Alle har behov for gode opplevelser og fysiske aktivitet.» Som strategi i forhold til universell utforming sies det under Møteplasser : Alle offentlige lokaler og kulturminner, både bygninger og fornminner, skal tilrettelegges med tanke på universell utforming slik at de kan brukes av alle. Offentlige uterom skal utvikles i samarbeid med kommunene, lokalt næringsliv og kunstnere. De skal være sikre, tilgjengelig for alle, vektlegge estetikk i utforming og ha god kvalitet i materialbruken Handlingsplan for folkehelsearbeid Fylkestinget vedtok i februar 2013 ny handlingsplan for Nordland fylkeskommunes folkehelsearbeid frem til Planen har i sammendrag sier at: «Nordland skal være det fylket i landet som i størst grad evner å stimulere til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, medvirkning og inkludering.» Spesifikt under tema «funksjonshemmede» sies det: «Det er dokumentert i mange forskjellige undersøkelser at mennesker med nedsatt funksjonsevne jamt over har dårligere helse enn «normalbefolkningen» og kan ha vanskelig for å benytte seg av helsefremmende tiltak i samfunnet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er mennesker med store ressurser som ofte er ubrukt. Å inkludere dem i samfunnet og bidra til at de kan ha bedre helse vil i stor grad komme samfunnet til gode.» Regional Transportplan Nordland Universell utforming er både et tema og mål i transportplanen. I kapittel 6.2 UNIVERSELL UTFORMING pekes det både på krav og utfordringene som fylket vil møte i perioden: Fylkesrådet ønsker et inkluderende Nordland med plass for alle, og målet er at alle med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet for personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på lik linje med andre innbyggere. Dette er i tråd med regjeringens tidsfestede mål om at samfunnet skal være universelt utformet til Fylkeskommunen er derfor nødt til å tenke nytt på flere områder, også med tanke på transportløsninger. En annen utfordring vil være knyttet til fylkeskommunens økonomiske handlingsrom, siden det ikke følger midler over statsbudsjettet. Fylkeskommunen vil kunne få ekstra kostnader i årene som kommer, hovedsakelig knyttet til oppgradering av gammel infrastruktur og materiell, herunder bussparken, båtflåten og fylkesvegferger. (omfatter båtflåten både hurtigbåt og ferger) 11

12 4.3 Arealpolitiske retningslinjer Arealpolitiske retningslinjer i fylkesplanen er et uttrykk for vesentlige regionale interesser. Formålet med arealpolitiske retningslinjer er å ivareta arealforvaltningen i Nordland med hensyn til regionale interesser. Kommunene er planmyndighet som vedtar planer etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer også at den kommunale planleggingen må ta hensyn til nasjonale og regionale interesser. Fylkeskommunen og statlige etater kan fremme innsigelser hvis forslag til arealplaner er i strid med vesentlige regionale interesser slik de fremkommer i fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer. 12

13 5 SEKTORANSVARSPRINSIPPET Sektorene har egne budsjetter for sin virksomhet. Det er et sektoransvar å sørge for at midler til universell utforming ivaretas gjennom sektorbudsjettene. En liten del som går til kompetanseheving og informasjonsvirksomhet, avsettes på egen budsjettpost. Denne er innarbeidet i budsjettet til Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede gjennom oppfølgings- og evalueringsgruppa for handlingsplanen. 5.1 Opplæring/utdanning Fylkeskommunen har i hovedsak ansvar for videregående opplæring som skjer i de videregående skolene og i lærebedriftene. I noen tilfeller kjøper Nordland fylkeskommune tjenester i kommuner, i andre fylker og ved private skoler. For elever som bor i barnevernsog helseinstitusjoner, har fylkeskommunen også ansvar for grunnskoleopplæring. Sammen med kommunene i fylket, har Nordland fylkeskommune ansvar for driften av PPtjenesten. Ungdom som har fullført grunnskolen, har etter søknad rett til tre års videregående opplæring. I noen fag må opplæringstida forlenges i samsvar med det som er fastsatt i læreplanene. Ved omvalg, og i noen spesielle tilfeller, kan retten utvides etter søknad. Ungdomsretten må normalt tas ut før fylte 24 år. De som ikke har fullført videregående opplæring innen fristen, har rett til et opplæringstilbud for voksne. Voksne kan også få vurdert sin realkompetanse og få utstedt kompetansebevis. 5.2 Eiendom Eiendomsseksjonen har ansvaret for de fylkeskommunale bygningene. Investeringsprosjekter gjennomføres etter bestilling fra den enkelte sektorer. I tillegg har eiendomsseksjonen ansvar for ytre vedlikehold av fylkeskommunale bygg. Hvert år bevilges penger til mindre ombygginger. Alle byggeprosjekter som gjennomføres skal være universelt utformet. Eiendomsseksjonen har også ansvar for leie av lokaler. Også her tilstrebes universell utforming. 5.3 Næring Næringsavdelingen er tillagt vesentlige oppgaver i forbindelse med fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og har et utstrakt samarbeid med bl.a. sentrale myndigheter, kommuner, regioner, universitet/høgskoler og forsknings-/utviklingsmiljø. Avdelingen disponerer betydelige virkemidler i arbeidet som regional utviklingsaktør. Næringsavdelingen har også ansvar for å utarbeide overordnet strategisk planverktøy som regional planstrategi, fylkesplan og Utviklingsprogram Nordland (UPN). 13

14 5.4 Samferdsel Fylkeskommunen har: det politiske og økonomiske ansvaret for fylkeskommunale veger et overordnet ansvar for fylkesintern kollektivtransport med unntak av jernbane, fly og riksvegferger. spesialtransport for funksjonshemmede skyss etter opplæringsloven. Fylkeskommunen gir løyver til gods- og persontransport. Nordland fylkeskommune har endret den måten som de skal drive buss og hurtigbåt transport. Båtene og bussene skal nå eies av fylkeskommunen, slik at samferdselsavdelingen kan ha kontroll over utforming av disse. Det stilles krav om at fartøy og bussmateriell skal være universell utformet slik at man ikke blir begrenset av kompliserte forhold ved kaianlegg og bussholdeplasser. 5.5 Kultur og miljø Fylkeskommunen ivaretar i dag viktige oppgaver innenfor kulturfeltet, alene eller i samarbeid med stat eller kommune Kulturminneforvaltning Nordland fylkeskommune er regional kulturminnemyndighet og skal forvalte kulturminner av nasjonal og regional verdi. Fylkeskommunen er delegert myndighet etter kulturminneloven og har mangfoldige forvaltningsoppgaver. Deriblant å bidra til at kulturminner blir ivaretatt innen arealplanlegging og byggesaksbehandling. Fylkeskommunen foretar registreringsarbeid, skjøtsel og formidling, og forbereder fredningssaker og dispensasjonssøknader. Fylkeskommunen bedriver også veiledning av kommuner, eiere og andre forvaltere av kulturminner i Nordland. I tillegg skal fylkeskommunen følge opp nasjonale retningslinjer fra Miljøverndepartementet og Riksantikvaren Kunst- og kulturformidling Kunst- og kulturformidling driver med utvikling, rådgiving og oppfølging innenfor hele det tradisjonelle kulturfeltet. Det forvaltes en del tilskuddsordninger og oppfølging av landsdelsog internasjonalt samarbeid innen kulturfeltet er en viktig oppgave. Fylkeskommunen gir driftstilskudd til festivaler som er en viktig arena for eksponering av ulike kulturuttrykk og en møteplass for et bredt publikum. Kunstproduksjon og formidling ivaretas av enhetene Musikk i Nordland, Figurteateret i Nordland og Sceneinstruktørene i Nordland. I tillegg inngår drift og utvikling av Den kulturelle skolesekken Arkiv, bibliotek, museum (ABM) ABM-enheten omfatter Arkiv i Nordland, fylkesbiblioteket og museumsfeltet. Sektoren arbeider for å dokumentere et samfunn som endrer seg i et økende tempo, og for å formidle informasjon og kultur til Nordlands befolkning. Tverrfaglig organisering er sammen med bruk av moderne informasjonsteknologi viktige virkemidler. 14

15 5.5.4 Plan og Miljø I plan- og bygningsloven er fylkeskommunen gitt gode muligheter for å påvirke arealbruken i fylket. Samtidig har fylkeskommunen utarbeidet arealpolitiske retningslinjer som en del av fylkesplanen. Dermed er nasjonale mål for ressurs- og miljøpolitikken gitt en fortolkning sett i lys av regionale utfordringer. Den store utfordringen på plansiden er å motivere kommunene til å utarbeide planer og å ta i bruk kommuneplan som et verktøy for utvikling hvor det er lagt til rette for en forutsigbar arealpolitikk. I fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer er det gitt klare strategier og retningslinjer som innebærer at planer og byggverk skal være vurdert med hensyn på tilgjengelighet for alle. 5.6 Innkjøp Lov om offentlige anskaffelser setter krav om at en oppdragsgiver skal ta hensyn til blant annet universell utforming i planlegging av den enkelte anskaffelse. I fylkeskommunen er det hovedsakelig tre enheter som foretar større offentlige anskaffelser. Samferdselsavdelingen anskaffer transporttjenester på land og til sjøs. Eiendomsseksjonen ved økonomiavdelingen står for nybygg og vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse og anskaffer et bredt omfang av tjenester i tilknytning til dette. Innkjøpsseksjonen ved økonomiavdelingen har fagansvaret for anskaffelser i fylkeskommunen, og veileder, gjennomfører og bistår øvrige fylkeskommunale virksomheter i sine anskaffelser. Det tas ikke med særskilte mål og tiltak i denne planen, da retningslinjer for innkjøp er dekkende i henhold til regelverket. Det gjøres samtidig oppmerksom på at universell utforming er et av flere utfordrende krav som stilles ved anskaffelse. 5.7 Folkehelseavdeling Folkehelseavdelingen ble opprettet i 2010 og består av tre seksjoner: Helsefremmende arbeid, Tannhelse og UNG i Nordland. Avdelingen har fellesfunksjoner innen personal og økonomi, og organiserer sekretariatsfunksjonene for Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Folkehelse er «Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.» Folkehelsearbeid er «Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.» Folkehelsearbeidet er et viktig lagarbeid der offentlig, frivillig og privat sektor må bidra og samarbeide. Arbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: 1. Utvikle et samfunn som skaper gode oppvekstsvilkår og levekår som gjør at folk trives 2. Tilrettelegge for at de positive faktorene for sunn livsstil og god helse blir lett tilgjengelig og et naturlig valg for den enkelte. 3. Fremme likeverdig tilgjengelighet, deltakelse, inkludering og medvirkning for alle grupper i samfunnet 15

16 Nordland fylkeskommune/folkehelseavdelingen har ansvaret for å følge opp dette arbeidet både i forhold til egen virksomhet, overfor kommunene og som koordinator overfor andre sektorer. 6 SEKTOROVERGRIPENDE TILTAK 6.1 Økonomi I tråd med sektoransvarsprinsippet, vil kostnadene med gjennomføring av handlingsplanen, i all hovedsak dekkes innenfor budsjettene til de ulike sektorene i fylkeskommunen. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har imidlertid avsatt egne midler til sektorovergripende tiltak knyttet til kompetanseheving. Disse er innarbeidet i rådets budsjett. I tillegg er det satt inn midler, som eiendomsavdelingen bruker til å gjennomføre hastetiltak for oppgradering av fylkeskommunale bygninger for å sikre at de blir universelt utformet. Nordland fylkeskommunen eier mange bygg der det kan komme krav om øyeblikkelig krav om utbedring fra arbeidstilsynet eller med bakgrunn i behov til funksjonshemmede elever. For å gi Eiendomsavdelingen handlingsrom, foreslås det at det settes av til hastesaker." Tiltak Delfinansiering av utbedring/universell utforming av fylkeskommunale bygninger/hastetiltak SUM FORESLÅTTE KOSTNADER 4 ÅR: År / Kostnader i 1000-tall kr Fylkeskommunal politikk og gjennomføring ( ) Ansvar: 1. Universell utforming skal innarbeides i alle overordnede Fylkestinget fylkeskommunale planer. 2. Brukermedvirkning som metode skal benyttes for å sikre Fylkestinget universell utforming ved planlegging og utforming av offentlige bygg og uteområder og det offentlige rom. 3. Det skal sikres brukermedvirkning i saker som angår Eiendom universell utforming i plan- og byggesaker, samferdsel etc. i fylkeskommunen. 4. Rådet for likestilling av funksjonshemmede skal holde Rlf fylkesråd orientert om saker som angår planen og rådets arbeid for øvrig. 5. Det skal samarbeides med brukerorganisasjonene om Rlf kompetanseheving av brukermedvirkere. 6. Det skal samarbeides med brukerorganisasjonene om å Rlf lage en liste over kvalifiserte brukermedvirkere som kan benyttes av Nordland fylkeskommune. 7. Det skal samarbeides med Ungdommens fylkesting om å utvikle brukermedvirkningen ved barn og ungdom med nedsatt funksjonshemmede. Rlf / UFT 16

17 6.2 Oppfølging og evaluering av handlingsplanen Ansvar: 1. Det gis fullmakt til å videreføre ordningen med å oppnevne en oppfølgings-og evalueringsgruppe (OEgruppe) for perioden Det sørges for informasjon og kompetanseutvikling både hos ansatte i Nordland fylkeskommune, og de kommunale rådene for funksjonshemmede i Nordland. 3. Sektoransvaret i alle fylkeskommunale etater følges opp. Rapporterings- og evalueringsrutiner utarbeides. 4. Det avgis hvert år en resultatrapport som innarbeides som en del av årsrapporten fra Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede. 6.3 Sektoransvar Nfk, Rådet for likest. av funksj.hem OE-gruppa OE-gruppa OE-gruppa Ansvar: 1. Hver sektor skal påse at universell utforming blir ivaretatt Sektorleder i saksbehandlerrutinene. 2. Sektorleder skal sørge for at prinsippet om universell Sektorleder utforming følges ved offentlige anskaffelser og utredninger. 3. Hver sektor bestreber seg på å legge sine arrangement til Sektorleder hotell/møtelokaler som er universelt utformet 4. Den enkelte sektor skal se til at brukermedvirkning Sektorleder igangsettes og følges opp i planarbeid og enkeltsaker når dette er nødvendig. 5. Via fylkeskommunens råd for funksjonshemmede, kan Sektorleder sektorledere innhente ekspertise fra funksjonshemmedes organisasjoner når det er nødvendig. 6. Sektorleder har hovedansvaret for at hensynet til Sektorleder universell utforming er tilfredsstillende belyst og kvalitetssikret. 7. Sektorleder har ansvar for årlig rapportering til Sektorleder Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede. 8. Ved reforhandling av leide lokaler skal universell Sektorleder utforming vektlegges. 9. Bygninger og lokaler som fylkeskommunen eier eller leier eller gir tilskudd til, skal være universelt utformet. Sektorleder 17

18 7 SEKTORTILTAK 7.1 Utdanning/opplæring 1. Mål: Skolene i Nordland skal være universelt utformet jf «Framtidens skolebygg». FT-sak 015/12 a. Alle registrerte opplæringskontor har fått tilsendt Handlingsplan for Universell utforming med anmodning om å sette fokus på dette i sin kontakt med lærebedriftene. 2. Mål: Lærebedrifter og regionale opplæringskontor skal ha fokus på universell utforming. a. Internkontroll hvor universell utforming og tilgjengelighet er lagt inn som en naturlig del i forbindelse med vernerunder b. Følges opp i forbindelse med informasjon om FT-sak 015/12, og gjennom utdanningsavdelingens samarbeid med eiendomsseksjonen. c. Universell utforming tas inn som tema i eksisterende fora for skoleledere, driftsledere og annet personell d. I alle byggesaker skal lokalt råd for funksjonshemmede være representert i brukergruppa 3. Mål: Elevene har de tekniske hjelpemidlene de har krav på. a. Rektor skal sørge for innkjøp av og opplæring i tekniske hjelpemidler som er beregnet for funksjonshemmede. b. Samarbeid med hjelpemiddelsentralen og PPT 4. Mål: Sosialinkludering Likeverdsprinsippet 1.1 (opplæringsloven) a. Miljøarbeidere ansatt på skolene 5. Mål: Individuell brukermedvirkning Tiltak a. Funksjonshemmede elever eller deres foresatte skal tas med på råd ved utforming av individuell tilrettelagte skoletilbud b. og / eller ved innkjøp av hjelpemidler som skal brukes av den enkelte elev. 18

19 7.2 Eiendommer 1. Mål: Både egne og leide bygg skal være tilgjengelige for alle Tiltak a. Det lages en rutine på brukermedvirkning. b. Veilederen for publikumsbygg benyttes ved inngåelse av nye kontrakter i leide bygg c. Bygninger og lokaler som fylkeskommunen eier eller leier skal være universelt utformet. d. Det utarbeides tilgjengelighetsrapporter for fylkeskommunale bygg. Resultater fra rapporten brukes i planlagt oppgradering av bygninger med hensyn til universell utforming e. Ved oppgradering av bygninger vektlegges universell utforming. 2. Mål: Ansatte skal ha god kompetanse på området universell utforming Tiltak a. Gjennom kursing av egne ansatte utvikles egenkompetanse for universell utforming. 3. Mål: Økonomien for universell utforming styrkes Tiltak a. Egen post på årsbudsjett/økonomiplan for universell utforming opprettholdes og styrkes. 7.3 Innkjøp a. Innkjøpsavdelingen orienterer Rlf i forbindelse med større innkjøpssaker for eksempel hotell. b. Innkjøpsavdelingen ivaretar Nfk sine krav til brukermedvirkning. c. Innkjøpsavdelingen avgir rapport om relevante innkjøpssaker til årsrapporten for Rlf. 19

20 7.4 Næring a. Ved tildeling av distriktspolitiske virkemidler til fysisk utforming av bygninger og omgivelser/offentlige rom skal det stilles vilkår om universell utforming. b. Det foretas en kartlegging av eksisterende reiseprodukter og reiselivsmål som er universelt utformet c. Universell utforming er inkludert i ny fylkesplan, spesielt i arealpolitiske retningslinjer. Det er i tillegg omtalt eksplisitt som eget tema i innledninga i planen. Planen skal være førende for både kommunene og staten sin virksomhet. d. Det skal utarbeides en ny levekårsundersøkelse i Nordland. e. Utkantbutikkordningen: Økt tilskuddsandel ved investeringer som bidrar til å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. 7.5 Folkehelseavdelingen a. Krav til universell utforming skal ivaretas i all saksbehandling, ved utarbeidelse av planer og tiltak b. Prinsippet om universell utforming følges ved offentlige anskaffelser og utredninger c. Arrangementer og møter skal legges til hotell/møtelokaler som er universelt utformet. d. Brukermedvirkning igangsettes og følges opp i planarbeid og enkeltsaker når dette er nødvendig. e. Årlig rapportering til Rådet for likestilling av funksjonshemmede fra avdelingen 7.6 Samferdsel/transport 1. Mål: Sikre universell utforming av informasjon Tiltak a. Etablere standarder for bruk av skrifttype, font, farge etc. i rutehefter og holdeplassoppslag og ruteinformasjons-skjermer. b. Implementere piktogrambruk etter standard 20 c. Utforme 177nordland.no universelt. d. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland skal høres i utforming av krav til buss- og båtmateriell. e. Brukermedvirkning sikres ved at Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland involveres i planlegging av nybygg/ombygging av fartøy/kjøretøy. f. Brukermedvirkning sikres ved at Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland involveres i planlegging av nybygg eller ombygging.

21 2. Mål: Sikre universell utforming av fartøy/kjøretøy. a. Stille krav til universell utforming ved bygging av nye busser og fartøy. b. Reservefartøy skal så langt som mulig være universelt utformet. Der dette ikke er mulig, skal tilgjengelighet til fartøyet sikres, slik at alle kan reise. c. Forsøk med holdeplassannonsering på transportmiddelet ved hjelp av display/høyttaler*. 3. Mål: Sikre universell utforming av infrastruktur a. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland skal høres i utforming av nybygg/ombygging av terminaler. 4. Mål: Ledsagerbevis a. Transportselskap som mottar fylkeskommunale tilskudd skal akseptere ledsagerbevis for personer som ikke kan reise alene. Fylkeskommunen opprettholder tilskuddsordning for tilrettelegging av transportmidler/-materiell. 5. Mål: Transporttjeneste for funksjonshemmede («TT») a. Samferdselsavdelingen bes å koordinere TT anbud med Helse Nord sin anbud for syketransport. 7.7 Kultur og miljøavdelingen Tiltak a. Ved opprusting av utedelen av Fotefar mot Nord-prosjektet skal det gjøres bevisste valgt i forhold til universell utforming. Det samme gjelder ved alle nye tilrettelegginger av kulturminner. b. Ledsagerbevis skal aksepteres ved alle fylkeskommunale kultur- og fritidsarrangement og ved offentlige arrangement i bygninger som eies eller leies av fylkeskommunen. c. Planskjema for Nordland, med sjekkliste for bl.a. universell utforming, anbefales brukt ved oppstart og oversending av arealplaner til regionale myndigheter. d. Ved skriftlige innspill til kommunale planer skal det henvises til regionale planer og arealpolitiske retningslinjer som legger føringer for universell utforming. e. Det settes vilkår om universell utforming ved tildeling av fylkeskommunale virkemidler til stedsutvikling og andre fysiske tiltak. f. Innsigelse som reaksjonsform skal brukes når planforslag på en graverende måte har tilsidesatt krav om universell utforming, jfr ny PBL. g. Bidra til at festivalene i Nordland får økt kompetanse om universell utforming, og bidra til full deltakelse og likestilling. 21

22 7.8 Informasjonsavdelingen a. Fylkeskommunens web-sider gis en universell utforming b. Skilt i fylkeskommunal virksomhet skal være universelt utformet 8 DEFINISJONER Universell utforming Universell utforming defineres som: Universell utforming er en utforming og sammensetning av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig og uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Hovedsiktemålet med universell utforming er å oppnå likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjøres ved å fjerne eksisterende funksjonshemmende barrierer og hindre at det oppstår nye. Universell utforming innebærer en ny tenkemåte ved at det inneholder et sterkere krav til likestilling enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedtatt funksjonsevne. Mens tilgjengelighet for funksjonshemmede kan oppnås gjennom spesialløsninger, forutsetter universell utforming at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov. Sju viktige prinsipper ligger til grunn for universell utforming: 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk I den nye loven om råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne brukes følgende definisjon: Nedsatt funksjonsevne vil si tap eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppsfunksjonene. Det kan dreie seg om nedsatt bevegelse, hørsel eller synsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av for eksempel allergi, hjertesykdommer, lungesykdommer, nevrologiske sykdommer eller psykiske lidelser. Videre står det at Nedsatt funksjonsevne trenger ikke resultere i avgrensinger når det gjelder samfunnsmessig deltakelse dersom adkomsten til barnehager, utdanning, arbeid, transport, bygninger, bygd miljø, uteområder, informasjon og kommunikasjon, produkt, kultur og fritidstilbud, ferie, hjelpemidler, helse- og sosiale tjenester osv er god nok. 22

23 Funksjonshemming I St.meld. Nr. 40( ) vises det til en definisjon som sier at funksjonshemming er relasjonell. Denne definisjonen benevnes som Gap-modellen Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjonsevne på områder som er vesentlige for å etablere og vedlikeholde et selvstendig og sosialt liv. I de fleste vestlige land anslås antall personer med funksjonsnedsettelse til ca 15 % av befolkningen. De fleste vil oppleve å ha nedsatt funksjonsevne i perioder av sitt livsløp. Graden av uførhet øker med alderen. I fysisk planlegging er det vanlig å inndele mennesker med funksjonsnedsettelser i følgende hovedgrupper: Bevegelseshemmede Omfatter personer som er avhengig av rullestol, rullator eller andre gå-hjelpemidler. Det omfatter også personer med reumatisme, hjerte-/lungeproblemer, muskelsykdommer eller annet som fører til nedsatt kraft i armer eller ben. I tillegg har mange eldre nedsatt bevegelsesevne som følge av redusert balanse, lengre reaksjonstid eller en generell nedsatt evne til å bevege seg raskt. Fysisk utforming er det viktigste stikkord i planlegging for mennesker med bevegelseshemminger. Orienteringshemmede Omfatter personer som av ulike grunner har vanskelig for å oppfatte og/eller forstå omgivelsene, og dermed å orientere seg i det fysiske og sosiale miljø. Dette gjelder blinde og svaksynte, døve og hørselshemmede, og personer med utviklingshemming eller demens. Kommunikasjon er det viktigste stikkord i planlegging for mennesker med orienteringshemminger. Miljøhemmede Omfatter personer med astmatiske, allergiske og overfølsomme lidelser, det vil si lidelser som fører til reaksjoner på forurensing og stoffer i luft og materialer. Luftkvalitet er det viktigste stikkord i planlegging for mennesker med miljøhemminger. 23