Felles barnehagebehovsplan

Transkript

1 Felles barnehagebehovsplan Oktober

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 1 Sammendrag 4 2 Bakgrunn Lokale føringer Sentrale føringer 5 3 Målsetting Visjon Mål for felles barnehagebehovsplan 7 4 Status/nå-situasjon Antall barn i barnehage pr Antall barnehager fordelt på kommunene Antall barn over og under 3 år Antall barn i kommunale og private barnehager Barnehagedekning Hovedopptaket 2008 status pr. 15. august Utfordringer i den enkelte kommune Birkenes Kristiansand Lillesand Songdalen Søgne Vennesla Felles utfordringer for Knutepunkt Sørlandet Utbyggingsbehov Planforutsetninger Prognoser for barnehagebehov Barnehagebehov med bakgrunn i undersøkelsen analyse Forslag til utbyggingsprogram Faktisk utbygging Utbyggingsbehov 17 7 Kart Søgne kommune - barnehager Songdalen kommune barnehager Vennesla kommune barnehager (nord) Vennesla kommune barnehager (sør) Birkenes kommune barnehager Lillesand kommune barnehager 23 8 Utbyggingsbehov: delområder Kristiansand kommune Utrykt vedlegg 9.1 Barnehagebehovsundersøkelse for Knutepunkt Sørlandet 59 2

3 Forord Den korte avstanden mellom Knutepunkt Sørlandet kommunene innebærer at det er i innbyggernes interesse å koordinere og samordne regionens ressursbruk. På stadig flere områder blir det synlig at de sju kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Det er derfor viktig at kommunene tilpasser tjenestene slik at disse er lett tilgjengelig for innbyggerne. For at dette skal bli en realitet må kommunene samarbeide. Kommunene i Kristiansandsregionen vil være offensive og moderne kommuner som er attraktive både for næringsliv og innbyggere. Full barnehagedekning og god kvalitet på barnehager er en forutsetning for å lykkes med dette. Målet innen barnehagesektoren er: Kommunene i Knutepunkt Sørlandet gir det beste barnehagetilbudet i landet. Delmål fram til 2009 er: Knutepunkt Sørlandet har felles plan for å nå full barnehagedekning Knutepunkt Sørlandet samordner og forbedrer rutiner og systemer i forhold til lovpålagte oppgaver herunder tilsyn og kompetansetiltak for personalet. Den enkelte kommune har plikt til å tilby tilstrekkelig antall barnehageplasser. Planmessig barnehageutbygging i regionen vil være nødvendig for at kommunene kan innfri denne plikten. For å nå delmål fram til 2009 ble arbeidet med å lage en felles barnehagebehovsplan satt i gang. Planen som med dette legges fram, er ment å være kommunenes styringsverktøy og inneholder oppdaterte status og prognoser for barnehagebehovet for den enkelte kommune og samlet for regionen/knutepunkt Sørlandet. I planen finner en flere grafer/oversikter som bl.a viser antall barn fordelt på kommunene og Knutepunkt Sørlandet totalt, barnehagedekningen, antall barnehageplasser og hvordan de fordeler seg, samt oversikt over utbyggingsbehovet fra år Å lage en felles plan har vært et omfattende og utfordrende arbeid. I tråd med forstudiets føringer har arbeidet med barnehagebehovsplanen vært ledet av Kristiansand kommune. Søgne, Birkenes og tillitsvalgte har vært med i prosjektgruppa som har hatt ansvar for utarbeidelsen. Prosjektgruppa har rapportert til barnehagenettverket, som har vært ledet av Vennesla kommune. Takk til alle som har bidratt til at Knutepunkt Sørlandet nå har en felles barnehagebehovsplan. Svein Skisland Leder av Rådmannsutvalget 3

4 1. Sammendrag I styremøte i Knutepunkt Sørlandet 25.januar 2007 ble det enstemmig vedtatt: Det etableres et nettverk for virksomhetsområdet barnehage i Knutepunkt Sørlandet strukturen. Rådmannsutvalget gis fullmakt til å godkjenne samarbeidsavtalen og den evalueres etter ett år. På bakgrunn av dette er det bl.a. utarbeidet et forstudie innen barnehagesektoren som ble fremlagt som sak i Knutepunkt Sørlandet i møte den 15. november 2007, sak 41/07. I anledning saken ba rådmannsutvalget barnehagenettverket igangsette foreslåtte tiltak bl.a. utarbeide en felles barnehagebehovsplan. Iveland er i en spesiell situasjon. Med utgangspunkt i begrensede administrative ressurser ble det høsten 2003 vedtatt at kommunene Bygland, Iveland og Evje og Hornnes skulle opprette et felles kompetanse-/oppvekstsenter. Det erstatter delvis de tidligere etatskontorene. Dermed inngår kommunen pr. i dag i to samarbeid, men har ikke administrative ressurser til å delta aktivt i begge. Iveland kommune ønsker å reservere seg fra samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet, foruten området knyttet til behovsundersøkelsen. Hvis det bestemmes at Iveland ikke skal delta i Kompetansesentret for Nedre Setesdal vil derimot kommunen ha behov for et utvidet samarbeid innenfor Knutepunkt Sørlandets rammer. Barnehagebehovsplanen tar utgangspunkt i lokale og statlige føringer jf. kap og 2.2. Kap omhandler de statlige føringene jf. Barnehagelov, rammeplan, og regjeringens politiske plattform. Regjeringens målsetting er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Regjeringen mener barnehager er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. I kap. 3. vises til visjon og mål for en felles barnehagebehovsplan. De lokaleføringer er gjengitt i kap. 4 fra den enkelte kommune som bl.a. inneholder status og nå situasjon, fremtidige utfordringer, antall barn i barnehage pr , barnehagedekning og antall barn fordelt mellom kommunal og privat barnehagedrift. I kap. 5 og kap. 6 tar en for seg forslag til utbyggingsprogram fra Barnehagebehovsplanen viser en del tall og prognoser for kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Dette tallmatriellet har som mål å vise hvilke framtidige utfordringer vi har i regionen, men også lokalt for å oppnå bl.a. fullbarnehagedekning. Barnehagebehovsplanen har også fokus på kompetanse og økonomisk fordeling med henblikk på framtidige utfordringer. Barnehagebehovsplanen er ment å være et felles arbeidsverktøy for Knutepunkt Sørlandet og for den enkelte kommune. Barnehagenettverket må etter en evaluering se på om en også i årene fremover skal lage en felles plan. 4

5 2. Bakgrunn 2.1. Lokale føringer I styremøtet i Knutepunkt Sørlandet 25. januar 2007 ble det enstemmig vedtatt: Det etableres et nettverk for virksomhetsområdet barnehage i Knutepunkt Sørlandet strukturen. Rådmannsutvalget gis fullmakt til å godkjenne samarbeidsavtalen og den evalueres etter ett år. På bakgrunn av dette er det bl.a. utarbeidet et forstudie innen barnehagesektoren som ble fremlagt som sak i Knutepunkt Sørlandet i møte den 15.november 2007, sak 41/07. I anledning saken ber rådmannsutvalget barnehagenettverket igangsette foreslåtte tiltak, bl.a. utarbeide en felles barnehagebehovsplan. 2.2 Statlige føringer: I Lov om barnehager av 17.Juni 2005 nr. 64 med forskrifter og departementets merknader til bestemmelse, viser en til 8 Kommunens ansvar: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Regjeringens målsetting er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Regjeringen mener barnehager er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. Etter Kunnskapsdepartementes definisjon for 2008 har kommunen full barnehagedekning når alle som søker plass innen hovedopptaket (frist 1.mars) får plass i løpet av I Regjeringserklæringen varslet regjeringen at den ville lovfeste en rett til barnehageplass når full dekning er nådd. Regjeringen ser at tiden nå er inne for å forberede innfrielse av løftet som rett til barnehageplass. Regjeringen har som mål å innføre en rett til barnehageplass og innlemme øremerkede statstilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene når det er full barnehagedekning og at dette kan skje i Når statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, vil kommunene få et helhetlig ansvar for sektoren. Både staten og kommunene vil ha en sterk og legitim interesse i å sikre en balansert utbygging og dermed en effektiv bruk av de økonomiske ressursene. 5

6 Finansiering av barnehager Barnehagesektorens drift er normalt finansiert av kommunen, foreldrebetaling og øremerkede statstilskudd til drift (drifts- og skjønnstilskudd). I tillegg er det statlige tilskuddsordninger til henholdsvis permanente og midlertidige plasser, samt tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, tospråklige tiltak og tiltak for nyankomne flyktningebarn i barnehage. Statlige skjønnsmidler ytes i hovedsak til dekning av maksprisordning, kommunale tilskudd til private barnehager og drift av nye plasser i kommunale/private barnehager. Maksimalpris på foreldrebetaling i barnehager Maksimalpris på foreldrebetaling i barnehager er i dag fast til kr. 2330,-. Alle barnehager har hatt maksimalpris siden innføringstidspunktet 1. mai 2004 ( Kr ,-) og med siste endringer fra 1. januar 2006 og med en mindre justering fra 1. januar Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn statens fastsatte maksimalpris. Betaling for kost kan komme i tillegg (selvkost). Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksimalsgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer og eller mer. Foreldrebetaling for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud. Med deltidstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid under 41 timer. Søskenmoderasjon Kommunene er etter forskrift om foreldrebetaling pålagt å sørge at foreldrene/foresatte tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetaling for 2. barn og minimum 50% for 3. barn eller flere. Inntektsgradering Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnehagefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Noen av kommunene i Knutepunktsamarbeidet benytter lov om sosiale tjenester som tilskuddsordning, mens andre kommuner har egen inntektsgraderingsordning for familier med lav betalingsevne under barnehagetjenesten. Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Kommunene, utenom Vennesla, har beregnet alle private barnehager etter statens kostnadsdekningsmodell siden maksprisen ble innført 1. mai 2004, med hjemmel i forskrift om økonomisk likeverdig behandling. Fra 1. august 2005 ble den kommunale kostnadsdekningen av private barnehagers drift utvidet til å dekke minimum 85% av kostnadsnivået i kommunale barnehager. I Vennesla er alle ikke-kommunale barnehager fullt ut likeverdig behandlet med de kommunale; alle har fått utbetalt offentlig tilskudd/skjønnsmidler ut fra enhetskostnadsprinsippet. Dette medfører at barnehagene får samme tilskudd per oppholdstime som det de kommunale barnehagene drives for. 6

7 3. Målsetting 3.1. Visjon Kommunene i Knutepunkt Sørlandet gir det beste barnehagetilbudet i landet. Det beste tilbudet er pedagogisk forankret og brukervennlig, samt etterspurt av innbyggerne og næringslivet i regionen. Målet skal nås gjennom løsninger som utnytter felles ressurser Mål for felles barnehagebehovsplan Barnehagenettverket har utviklet et delmål fram til 2009: - Knutepunkt Sørlandet har felles planer for å nå full barnehagedekning Regionen har i stor grad et felles bo- og arbeidsmarked. For barnehagesektoren vil dette si at noen ønsker barnehageplass i nærheten av arbeidsstedet, mens andre ønsker plass i nærområdet. Vi ser nå at flere og flere bruker barnehageplass i andre kommuner enn bostedskommunen. Dette kan ha sammenheng med begrensede barnehageplasser i egen kommune og ønske om nærhet og praktiske løsninger i forhold til arbeidsplassen. Planmessig barnehageutbygging vil være nødvendig for at kommunene skal innfri plikten til å tilby et tilstrekkelig antall barnehageplasser. Ovenfornevnte hensyn danner bakgrunnen for en felles barnehagebehovsplan i Knutepunkt Sørlandet. Målet er å komme fram til et felles grunnlag for å tilpasse utbyggingen til barnehagebehovet, lokalt og samlet for kommunene. 7

8 4. Status / nå-situasjon 4.1 Antall barn i barnehage pr , jf. årsmeldingene Tabell 1. Antall barn pr Kommune Barn i komm. bhg Barn i priv. bhg Barn i priv. fambhg. Barn i åpen bhg. Sum eksl. åpne bhg. Totalt u. 3 år o. 3 år u. 3 år o. 3 år u. 3 år o.. 3 år u. 3 år o. 3 år u. 3år o. 3 år Birkenes Kristiansand Lillesand Songdalen Søgne Vennesla Sum Antall barn fordelt på kommunene Antall barn fordelt på kommunene: Songdalen 4 % Søgne 7 % Vennesla 10 % Birkenes 4 % Lillesand 7 % Kristiansand 68 % 4.3 Antall barn over/under 3 år Antall barn over/under 3 år: Birkenes Kristiansand Lillesand Songdalen Vennesla Barn o. 3 år Barn u. 3 år 8

9 4.4 Antall barn i kommunale og private barnehager Antall barn i kommunale/private barnehager: Barn i komm. bhg Barn i priv. bhg Birkenes Kristiansand Lillesand Songdalen Søgne Vennesla 4.5 Barnehagedekning Pr er det følgende barnehagedekning i knutepunktkommunene: Kommune Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 0-5 år med barnehageplass Lillesand 80,6% 67,7% Birkenes 76,6% 62,7% Kristiansand 84,0% 71,5% Songdalen 78,6% 67,3% Vennesla 80,8% 67,9% Søgne 69,6% 58,5% KNPS totalt 81,6% 69,1% Kilde: SSB KOSTRA 2007 Andel barn med barnehageplass: 90 % 85 % 80 % 75 % 70 % 65 % 60 % 55 % 50 % 4.4. Hovedopptaket 2008 status pr. 15. august 2008 Lillesand Birkenes Kristiansand Songdalen Vennesla KNPS totalt Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 0-5 år med barnehageplass 9

10 4.6 Hovedopptaket 2008 status pr. 15.august 2008 Kommune Tildelte plasser Ønsker å bytte plass Venteliste Aldersgruppe uten plass Birkenes Kristiansand* Lillesand Songdalen Søgne Vennesla Sum * Kristiansand har ført opp ventelisteantall ihht. Kunnskapsdepartementets definisjon for full barnehagedekning; det vil si at det er søkt innen fristen for hovedopptaket 1. mars, barnet må være 1 år eller eldre i august og søkt oppstart senest Pr. 15. aug. er det for øvrig totalt 42 ledige plasser. 4.7 Utfordringer i den enkelte kommune Birkenes En utfordring er å til enhver tid ha en barnehageplass til de som ønsker det. Antall søkere de siste årene har økt, og med en stor økning blant de minste barna. Kommunen har en barnehage for barn i alderen 0 3 år med plass til 9 barn i midlertidige lokaler; Tveide museumsbarnehage. I tillegg har kommunen Eikenøtta naturbarnehage som er godkjent for 36 barn i alderen 3 5 år. Denne barnehagen holder til på gamle Valstrand skole, som er lite egnet for barnehagedrift. Det må startes planlegging av en ny barnehage, som på sikt skal erstatte disse to barnehagene, i tillegg til nye søkere. Utfordringen er å finne en egnet barnehagetomt i rimelig nærhet til Birkeland sentrum. Målet er at en ny barnehage kan stå ferdig høsten Herefoss barnehage har små, trange lokaler og barnetallet er økende i bygda. I løpet av få år må barnehagen utvides. Barnehagen har som mål å alltid kunne ta imot alle som søker barnehageplass. Engesland barnehage bygges ut for å kunne ta imot over 30 barn. Nybygget skal stå ferdig til jul Med hensyn til de private barnehagene gjelder det å opprettholde antall barnehageplasser og det gode samarbeide vi har Kristiansand Full barnehagedekning og midlertidige plasser: Barnehagebehovsplanens prognose for 2009 viser full barnehagedekning med etterspørsel på 85% for barn 1-2 år og 98% for barn 3-5 år. Det er da tatt hensyn til 10

11 iverksatt utbygging, antatt antall barn fra andre kommuner og behov for flere barnehageplasser som følge av økt etterspurt oppholdstid i kommunen. Det forutsettes at 200 midlertidige plasser må erstattes med permanente barnehageplasser i løpet av Barn fra andre kommuner Kristiansand kommune har hatt mellom 70 og 100 barn fra nabokommunene de siste årene, de aller fleste i private barnehager. Denne ekstra etterspørselen har bidratt til å presse fram etablering av dyre midlertidige plasser. Utbyggingsplan for Kristiansand kommune tar derfor høyde for at 80 barn vil etterspørre barnehagetilbud i årene framover. Rekruttering av førskolelærere Et strammere arbeidsmarked for førskolelærere skaper behov for å vurdere ulike rekrutteringstiltak, slik at barnehagelovens krav til fagpersonell til enhver tid blir oppfylt av kommunen og private barnehageeiere Lillesand Høvåg. Hvor stor blir utbyggingen? For få plasser til barn under 3 år. Etablering av midlertidige plasser Dimensjonere i forhold til befolkningsvekst Reguleringsplaner Fordeling av barn under og over 3 år i eksisterende barnehager Songdalen Utfordringene i Songdalen akkurat nå er å få nok plasser til barn under 3 år. Det er også en utfordring å kunne være fleksibel med tanke på at søkermassen hele tiden er i endring i forhold til fødselstallet. Det er derfor viktig at den nye 6 avdelings barnehagen som skal bygges på Nodelandsheia blir tilrettelagt for 0-5 år på samtlige avdelinger. Dette er lagt inn i planene og barnehagen er nå ute på anbud. Når denne barnehagen står ferdig i 2010 vil de barna som i dag står på venteliste ( 10 barn født i 2007) få plass. Det er ikke planlagt flere barnehager i nedre del av kommunen. Dersom befolkningsutviklingen blir slik som politikere tar høyde for med en økning på 2% vil det etter få år bli behov for flere barnehageplasser, allerede innen 5 år. I Finsland er også en 3 avdelings barnehage underplanlegging. Der må det tas høyde for at den private familiebarnehagen vil legge ned. Også i Finsland er behovet for plasser til barn under 3 år økende, og det må bygges en barnehage som er fleksibel i forhold til å kunne ta imot barn fra 0-5 år på minst 2 av avdelingene. Videre vil det være en utfordring å til enhver tid ha ledige plasser til de barna som søkes inn i løpet av året på grunn av tilflytting og /eller endt fødselspermisjon. 11

12 Søgne Utfordringer for Søgne kommune er å ha nok barnehageplasser til enhver tid. Antall søkere de siste årene har økt, og med en stor økning blant de minste barna (i aldersgruppen 0-3 år). Søgne har pr. i dag en lavere barnehagedekning enn gjennomsnittet både for fylket og for landet og utfordringen er å ha full barnehagedekning innen januar Framtidig utfordring er å tilrettelegge fortløpende nye barnehageplasser i kommunen som samsvarer med boligutbyggingen og befolkningsveksten. Det er også viktig å få til en jevn fordeling mellom privat og kommunale barnehageplasser Vennesla Ferdig regulerte tomteområder sentralt plassert til nye barnehager Nok barnehageplasser til enhver tid etter søkerbehov vurdert opp mot ledig kapasitet og økonomi Jevnere fordeling mellom andel private og kommunale barnehageplasser Uforutsigbar økonomi når øremerkede tilskudd legges over i kommunenes ramme Felles utfordringer for Knutepunkt Sørlandet Full barnehagedekning Som tidligere nevnt er regjeringens mål full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Alle knutepunktkommunene jobber aktivt for å nå målet for full barnehagedekning. Utfordringene er likevel store pga mangel på regulerte tomter til nye barnehager, kommunenes økonomi, andelen barn som har oppimot full plass og fordelingen mellom kommunale og private barnehager. Ved lavere pris på barnehagetilbudet vil også flere velge større tilbud og flere vil ha plass. Rekruttering Vedr. høy kvalitet ser vi at mangelen på førskolelærere også begynner å gjøre seg gjeldende i vår landsdel. Ved utlysning av ledige førskolelærerstillinger er det svært få søkere. Pr i dag (august 2008) har knutepunktkommunene flere dispensasjoner fra utdanningskravet. Kommunene må være forberedt til å møte denne utfordringen. Dette kan bl.a. gjøres ved: - utdanne flere førskolelærere - legge til rette for deltidsstudier for fagarbeidere og assistenter - øke fokuset på å rekruttere menn til å ta førskolelærerutdanning - rekruttere nyutdannede førskolelærere fra UiA, ved for eksempel å markedsføre barnehagene i de ulike kommunene, legge strategier i samarbeid med UiA for jobbrekruttering osv. Videre må kommunene være på offensiven og slik at en får beholde de førskolelærerne som allerede er ansatt i barnehagene. Førskolelærerne er blitt en attraktiv yrkesgruppe og vi ser at flere velger andre arbeidssteder enn barnehagene. Det vises for øvrig til rekrutteringsprosjekt i Knutepunktets regi, der rekrutteringsutfordringer for flere yrkesgrupper er på agendaen. 12

13 Økonomi Flere storkommuner har hatt møte med Kommunenes Sentralforbund angående manglende statlig finansiering av driftskostnader til midlertidige barnehager og nye permanente barnehageplasser. Kostnadsanalysene som Kunnskapsdepartementet benytter fanger ikke opp kapitalutgiftene for nye barnehageplasser i tilstrekkelig grad. Dette skyldes at avskrivningsgrunnlaget er basert på lavere kostnader fra tidligere utbygging og at renter ikke føres på barnehagefunksjonene. Når dette igjen ikke inngår i beregningsgrunnlaget og gjennomsnittskostnadene ikke dekker opp variasjoner mellom kommuner mht. høye tomte-/ og utbyggingskostnader i storbyene, så medfører dette underfinansiering i de statlige tilskuddene. Blant annet kan avskrivning av private barnehagebygg som skifter eiere til stadig høyere priser være et område som vil kreve aktiv og god oppfølging fra kommunenes side. På denne måten kan kommunene unngå å bli utnyttet i et uoversiktlig privat barnehagemarked med blant annet utenlandsk eierskap. Dette må om mulig sjekkes og vurderes i forbindelse med den årlige beregning av kommunale tilskudd og kostnadsdekning av private barnehager, der statens kostnadsdekningsmodell benyttes. 13

14 5. Utbyggingsbehov 5.1. Planforutsetninger Barnehageundersøkelsen ved Oxford Research Den enkelte kommune har etter barnehageloven plikt til å tilby tilstrekkelig antall barnehageplasser. Planmessig barnehageutbygging i regionen vil være nødvendig for at kommunene kan innfri denne plikten. Opptak, befolkningsutvikling og en felles barnehagebehovsundersøkelse er viktige informasjonskilder for å tilpasse utbyggingen til barnehagebehovet, lokalt og samlet for kommunene. Oxford Research har vært engasjert av Knutepunkt Sørlandet til å gjennomføre en undersøkelse av barnehagebehovet i den enkelte kommune og på tvers av kommunene. Undersøkelsen er foretatt med telefonintervju, der utvalget er representativt for alle kommunene. 5.2 Prognoser for barnehagebehov: Oxford Research har benyttet to ulike fremskrivningsalternativer. Dette for å illustrere usikkerheten og variasjonen i behov som fremkommer ved valg av ulik fremskrivning. Det ene alternativet er Statistisk sentralbyrås (SSB) prognose over befolkningsutviklingen frem til Kommunenes egne justerte tall er også benyttet. Disse bygger bl.a. på en oppfatning av at etablerings-periferien rundt Kristiansand kommune ser ut til å bre seg stadig lenger fra kommunens sentrum, slik at nabokommunene får større del av veksten. 5.3 Barnehagebehov med bakgrunn i undersøkelsen analyse Etterspørsel og dekningsprosent Totalt sett kan det bli behov for opp mot 843 til 902 nye heldagsplasser frem mot 2012, avhengig av hvilke alternativer for befolkningsfremskrivning man velger. Disse kommer som følge av 1) økt etterspørsel 2) økt antall barn. Det er selvsagt flere forhold som påvirker etterspørselen, men de er ikke omfattet av undersøkelsen. I alt er det omlag 87% som ønsker plass i barnehage fra høsten av, med størst behov i Kristiansand og Birkenes kommune. Økningen i etterspørselen tilsvarer totalt 562 plasser og 491 nye heldagsplasser. De fleste ønsker barnehageplass i nærområdet. Kun 2% ønsker tilbud i en annen kommune. Økt antall barn frem mot 2012 bidrar til en ytterligere økning av behovet. To ulike alternativer for befolkningsfremskrivninger er benyttet for å illustrere hvor behovet sannsynligvis vil ligge i fremtiden. SSB`s ( Statistisk sentralbyrå ) alternativ gir et større samlet behov, mens kommunenes eget alternativ gir et mer spredt behov. Alternativene gir henholdsvis behov for 358 og 410 heldagsplasser frem t.o.m Type barnehage Omlag 50% ønsker plass i kommunal barnehage. Det er ordinære barnehager med et bredt tilbud og barnehager med spesiell vekt på natur og friluftsliv som dominerer og i sum utgjør om lag 88% av ønskene. Vektlegging av kunst og kultur, samt religon/livssyn overgår ønsket om alternativ pedagogikk. Dette hvis man ser områdene under ett. 14

15 Pris og tilbud De som enten 1) ikke har full plass eller 2) ikke har barnehageplass i dag og ikke ønsker det, ble spurt om de ville ønsket henholdsvis full plass eller barnehageplass dersom prisen ble redusert til kr.1830 pr. måned eller gratis. Undersøkelsen viser at så mange som 32% av de som ikke har full plass, ønsket større plass enn det de har i dag dersom prisen ble redusert. Ytterligere 4% ville ønsket større plass dersom plassen ble gratis. Omlag 60% av dem som i dag ikke har plass/ikke ønsker plass til høsten (91 stk. utgjør 10,6% ), ville ønsket plass dersom prisen ble redusert til kr. I tillegg er det 22% som ville ønsket plass dersom den ble gratis. Type tilbud og åpningstid De foresatte er spurt om hva slags åpningstid i barnehagen som normalt vil dekke deres behov. Stort sett alle har behov for barnehageplass på dagtid. I tillegg er det 4 %, noe som utgjør i overkant av 30 foresatte, som oppgir at kveldsåpen barnehage vil dekke deres behov. Det ser ut til at behovet er jevnt fordelt over kommunene. Bare 1 %, som utgjør ca 10 personer, har behov for nattåpen barnehage. Ca. 2% oppgir at de har behov for helgeåpen barnehage - dette utgjør ca. 18 personer. I alt er det 44 personer som oppgir at de har behov for åpningstider utenom det ordinære. Behov for kommunal utbygging - modernisering Kommunene har i lengre tid lagt til rette for private utbyggere (med unntak av Songdalen), som igjen har bygget mange nye og gode barnehager. Dette har vært viktig for å oppnå tilnærmet full barnehagedekning med god kvalitet. Etter flere år med relativ god balanse i andelen mellom private og kommunale barnehager, målt etter oppholdstid, så har dette endret seg vesentlig de siste 1-2 årene. Andelen kommunale barnehager er nå på vei mot 30%, mens den private andelen er på vei mot 70%. Nettverkets faglige grunner til at kommunene bør bygge nye kommunale barnehager eller erstatningsbarnehager: Utfra svarene i barnehagebehovsundersøkelsen ønsker brukerne flere kommunale barnehageplasser enn det kommunene kan tilby. Målsettingen bør derfor være å få til en mer balansert utbygging mellom kommunale og private barnehager. I Kristiansand har kommunale barnehager fått litt svakere brukertilfredshet i brukerundersøkelser enn i private barnehager, og dette skyldes i hovedsak dårligere kommunale barnehagebygg. Kommunal kostnadsdekning/enhetsprisfinansiering av private barnehager krever store og effektive kommunale barnehageenheter, fordi kommunens barnehageutgifter utgjør pålagt beregningsgrunnlag for kostnadsdekningen til private barnehager. Alternativt vil nye og store private barnehagene bli overfinansiert som følge av høye kommunale kostnader. Modernisering av kommunale barnehager er nødvendig i en konkurransesituasjon med private barnehager som har bygget nye fine bygg. Det vil blant annet åpne muligheter for å utvikle nye driftsformer og gi bedre forutsetninger for barn og personal. Tiltak for å få til bedre likestilling og en bedre sammensatt personalgruppe, som inkluderer menn, er et prioritert område sentralt og lokalt. Overkapasitet Ved full barnehagedekning vil det være behov for ledige plasser/overkapasitet til enhver tid. Normalt vil denne utfordringen kunne fordeles på flere barnehager, uten at driften påvirkes i vesentlig grad. For mindre barnehager og familiebarnehager kan dette være en større utfordring å takle, men kvalitet og andre konkurransefortrinn vil sannsynligvis avgjøre hvilke barnehager som kan opprettholde stabilt opptak i denne sammenheng. 15

16 6. Forslag til utbyggingsprogram Faktisk utbygging pr Kommune Plasser Tidsplan Merknader 1-2 år 3-5år Totalt Lillesand Utvidelse Hæstad barnehage med 4 plasser (3-5 år) Møglestu barnhage Ferdig Kristiansand Utvidelse Solkollen Ny barnehage Odderøya Utvidelse Andungen 7 nye fam.barnehager Søgne Søgne barnehage og Sandviks gårdsbarnehage Songdalen 17 Vennesla komm Ny barnehage på nodelandsheia ute på anbud Ny barnehage i Finsland underplanlegging nye, faste plasser i midl. lokaler. 14 nye (omgjør fra fam.bhg til ord. drift) 14 priv Birkenes Engesland barnehage Sum

17 6.2. Utbyggingsbehov Kommune Plasser Tidsplan Merknader 1-2 år 3-5år Totalt Lillesand Ny avd.hæstad bhg. 09 Ny barnehage 2010 Ny barnehage 2012 Kristiansand Se oversikt delområder Søgne Torvmoen barnehage 09 Ny barnehage kommunal/privat Songdalen Nodelandsheia ferdig 2010 Finsland ferdig Vennesla Birkenes Sum Nybygget barnehage står ferdig. Midl. plasser flytter inn+ økning med 18 nye plasser.(2009) Trenger ennå en ny barnehage. (2010) Herefoss barnehage Ny kommunal barnehage på Birkeland med 77 plasser. I tillegg til 32 nye plasser erstatter den nye barnehagen midlertidige plasser (9) og Eikenøtta naturbarnehage (36). 17

18 7. Kart Fargeforklaring: Rød prikk kommunal barnehage Blå prikk privat barnehage Grønn prikk privat familiebarnehage 7.1. Søgne kommune - barnehager: 1 Tomtebo 2 Sjøstjerna 3 Åros 4 Åpen barnehage 5 Søvig 6 Sebbetåa 7 Torvmoen 8 Spiren 9 Leireklatten 10 Vedderheia 11 Hølleveien 12 Stokkelandsåsen 13 Nygårdsheia 14 Lisebo 15 Blåsmoen 16 Salemsveien 17 Giskedalen 18 Sangviks 19 Søgne 20 Oftenes 18

19 7.2. Songdalen kommune - barnehager: 1. Rosseland 6. nedlagt 2. Nodeland nedlagt 7. Nøtteliten 3. Finsland 8. Hortemo 4. Tunballen 9. Slottsparken 5.Birkelid - nedlagt 10. Åpen barnehage - nedlagt 2 relativt nye barnehager står ikke på kartet: Bjørnungen barnehage,birkenesveien 19e og Kringlebakken barnehage som ligger på Lauvslandsmoen i Finsland. 19

20 7.3.1 Vennesla kommune barnehager (nord): 4 Djupmyra 7 Øvrebø 8 Hægeland frikirkes 20

21 7.3.2 Vennesla kommune barnehager (sør): 1 Klokkerstua 2 Trollstua 3 Snømyra 5 Barnestua 6 Søndagsbakken 9 Harestua 10 Hompetitten * 11 Knærten * 12 Mariknotten 13 Solsletta 14 Smååsane avd Graslia 15 Bringebærdalen 16 Jordbærstrået * Disse barnehagene har omgjort drift fra fam bhg til ordinær barnehage i løpet av

22 7.4 Birkenes kommune barnehager: 1 Eikenøtta 2 Tveide 3 Herefoss 4 Engesland 5 Birkeland 6 Hampehaugen 7 Kvennehaugen 22

23 7.5. Lillesand kommune barnehager: 1 Borketun 2 Rosenberg 3 Hæstad 4 Prestholt 5 Prestholt, avdeling Holta 6 Bergstø 7 Høvåg 8 Lindenes 9 Møglestu 10 Avigo 11 Villa Snøringsmoen Montessori (er ikke merket av på kartet. Ligger i området med 4,5 og 9) 12 Bestestua 13 Furulunden 14 Hundremeterskogen 15 Veslekollen Montessori 23

24 8. Utbyggingsbehov: Delområder Kristiansand kommune Definisjon av begreper i nøkkeltalltabellene Totalt barnetall : Befolkningstall, befolkningsprognoser for delområdene og totalprognose for planperioden er utarbeidet av rådmannens stab. Prognosene må kun brukes i allokering mellom delområdene og ikke på totalt volum. Behov for antall nye barnehageplasser : Antall nye plasser som trengs i tillegg til eksisterende plasser for å dekke forventet etterspørsel. For barn under 3 år barn er etterspørselen nå satt til 85 % og for barn over 3 år til 98 %. Antall barn som har barnehageplass : Antall barn som har barnehageplass pr , samt barnehager som er planlagt startet opp i løpet av Dette inkluderer også plasser i midlertidige lokaler. Prognosene inkluderer plasser for vedtatte utbygginger/lånegarantistillelser. Dekningsgrad i prosent : Antall barn som har barnehageplass sett i forhold til totalt antall barn. Eier : Kommunale barnehager betegnes med K etter navnet, og private med P etter navnet. F.eks. Voietun K og Voie P. Tall: I summeringsradene viser plusstall/positive tall behov for nye plasser, mens minustall/negative tall viser at det er overskudd av plasser. 24

25 8.1 Utbyggingsbehov - alle bydeler Hovedoversikt 1: Totalt alle bydeler: Prognose 2009 Prognose 2010 Prognose 2012 Antatt reelt behov for nye barnehageplasser: Behov for nye barnehageplasser, hentet fra hovedoversikt 2, nøkkeltall alle bydeler: Barn fra nabokommuner med barnehageplass i Kristiansand (ikke tatt med i prognosen) Behov for nye barnehageplasser pga. økt oppholdstid pr. barn (fanges ikke opp i prognosen) Sum behov for nye plasser: Foreslåtte nye plasser (fra 2008 til 2012): Bydel 1, Vågsbygd: Bydel 2, Sentrum: Bydel 3, Lund: Bydel 4, Tveit- Randesund: Nedleggelse av midlertidige plasser opprettet 2006 tom Økt etterspørsel etter småbarnsplasser i 4 årsperioden (fra 85% i 2008 til 90% i 2012) Sum nye plasser i ålt: Ledige plasser (+): Kommentarer: Hovedoversikt - totalt alle bydeler viser antatt behov for nye barnehageplasser. I tillegg til prognosen fra Nøkkeltall alle bydeler fremkommer forventet etterspørsel fra nabokommuner og økt oppholdstid. Videre er det satt opp foreslåtte nye plasser fordelt på bydelene for perioden Denne oversikten gjelder uavhengig av alder, selv om det i stor grad er barn i 0-2 årsgruppen som står for etterspørselsveksten. Prognose for 2009: Det er i oversikten satt opp en prognosekolonne for 2009, som viser at det kan forventes tilnærmet full barnehagedekning i Det mangler 45 plasser, men antall barn fra nabokommuner kan bli redusert da flere nye plasser nå bygges i disse kommunene. Ledige uteareal i barnehagene er i 2006 og 2007 blitt utnyttet til midlertidige brakker, og det anbefales derfor at det bygges 2 eller 3 store barnehager. Ettersom midlertidige barnehager i brakkeløsninger er svært dyre og kortsiktige, er nye permanente barnehager foreslått. Prognose for : I 2010 må midlertidige barnehagetilbud (etablert i 2006/2007) legges ned i henhold til godkjenninger fra blant andre Arbeidstilsynet og Plan-og bygningsetaten. I perioden vil mange forslåtte barnehageplasser kunne bli bygget, og da må kommunen legge ned midlertidige tilbud som er etablert Hovedoversikt 2: Nøkkeltall alle bydeler Status 2008 Prognose 2009 Prognose 2010 Prognose år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Totalt barnetall Antall barn som har barnehageplass Dekningsgrad i % Beregnet etterspørsel: 85 % 1-2 år, 98 % 3-5 år Behov for nye barnehageplasser (avrundet til nærmeste hele plass eller %) Det er ikke medregnet 360 barn i åpne barnehager eller Pedagogisk lekesenter som er gratistilbud med foreldreoppmøte. Dersom en tar med disse barna vil dekningsgraden øke med 7%, dvs. til 100% pr

26 Vedtatte utbyggingsbehov, inkludert i prognosen: Barnehage Plasser Merknader Tidsplan K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt Donnhuset, Vabua - K Ny barnehage, erstatter midl.tilbud Vabua Eplehagen - P Lånegaranti vedtatt Havlimyra - K Erstatningsbarnehage for Justvik, 100 pl. Kartheia - K Ny barnehage erstatter midl.tilbud Myrsnipa Sum, totalt: Kommentarer: Utbyggingsbehovet omfatter alle plasser som er vedtatt i form av kommunal bevilgning, vedtatt lånegaranti eller anbefalt/iverksatt utbygging av private eiere. Disse nye plassene er derfor lagt inn som sikre barnehageplasser i prognosene. Foreslått utbygging/nye plasser: Barnehage Plasser Merknader Tidsplan K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt Flekkerøy - P Ny barnehage Vågsbygd - K Ny barnehage, erstatter for midl.tilbud Karuss Sum Bydel 1, Vågsbygd: Hellinga - K Utvidelse, erstatter midl.tilbud Torridal - P Ny barnehage Trollhaugen - P Erstatningsbarnehage Møllestua - K Rehabilitering/utvidelse, erstatter midl.tilbud Sum Bydel 2, Sentrum: Læringsverkstedet avd.gimlekollen - P Utvidelse 1 avd. Marvika - K Erstatningsbhg. Oddernes/Kongsgård, 120 pl. Sum Bydel 3, Lund: Lauvåsen - K Erstatningsbarnehage, Hamretun + Nøtteliten Solkollen, Hånes - P Ny barnehage Sum Bydel 4, Tveit-Randesund: Sum, totalt: Følgende midlertidige barnehageplasser i kommunale barnehager foreslås erstattet etter følgende plan (opptaket i forhold til alder kan variere etter etterspørselen): Erstatnings-/utbyggingsplan for midlertidige tilbud Nye plasser Tidsplan for utbygging Nye barnehager / Midlertidige tilbud 1-2 år 3-5 år Totalt erstatter midlertidige tilbud 1 Dykkerklubbens lokaler ved Myren Gård v/ Linerla barnehage * Ny barnehage Midtre Vågsbygd 2 Brakke ved Karuss skole v/ Auglandstjønn barnehage * Ny barnehage - Kartheia 3 Brakke på Øvre Slettheia v/ Øvre Slettheia barnehage * Ny barnehage - Kartheia 4 Brakke ved Hellinga barnehage + Grim barnehage * Utvidelse av Hellinga 5 Brakke ved Møllestua barnehage * Utvidelse av Møllestua 6 Odderøya barnehage Ny barnehage Silokaia/ny tomt 7 Gamlelokaler i KVO-bygget + gamle Donnhuset * Ny barnehage - Donnhuset 8 Brakke Kongsgård barnehage + brakke Bamsebo barnehage * Ny barnehage - Marvika Totalt

27 8.1.1 Bydel 1 Vågsbygd Delområde 1 Flekkerøy Delområde 2 Voie/Møvig Delområde 3 Midtre Vågsbygd Delområde 4 Slettheia OPPSUMMERING Nøkkeltall bydel Vågsbygd Status 2008 Prognose Prognose år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Totalt barnetall Antall barn som har barnehageplass Dekningsgrad i % Beregnet etterspørsel: 85 % 1-2 år, 98 % 3-5 år Behov for nye barnehageplasser (avrundet til nærmeste hele plass eller %) Vedtatte utbyggingsbehov, inkludert i prognosen: Barnehage Plasser Merknader Tidsplan 1-2 år 3-5 år Totalt Eplehagen - P Lånegaranti vedtatt Kartheia - K Ny barnehage erstatter midl. tilbud Sum Anbefalt og foreslått utbygging: Barnehage Plasser Merknader Tidsplan K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt Flekkerøy - P Ny barnehage Vågsbygd - K Ny barnehage erstatter midl. tilbud Sum Bydel 1- Vågsbygd Antall barn Forventet etterspørsel Barn med plass - Status 2008 Prognose 2010 Prognose

28 Delområde 1 Flekkerøy Nøkkeltall Flekkerøy Status 2008 Prognose år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Totalt barnetall Antall barn som har barnehageplass Dekningsgrad i % Beregnet etterspørsel: 85 % 1-2 år, 98 % 3-5 år Behov for nye barnehageplasser (avrundet til nærmeste hele plass eller %) Eksisterende og planlagte tilbud Barnehage Status 2008 Prognose 2012 K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Flekkerøya - P Regnbuen familie - P Taremareskogen - K Sum = Anbefalt og foreslått utbygging: Barnehage Plasser Tidsplan 1-2 år 3-5 år Totalt Flekkerøy - P Kommentarer: Området viser et udekket behov og mange barn har fremdeles delt plass/redusert oppholdstid. Med grunnlag i for få plasser og gradvis færre delte plasser/økt oppholdstid foreslås det ny privat barnehage i tilknytning til Mæbø-området. 23 Taremareskogen 57 Flekkerøya 28

29 Delområde 2 Voie/Møvig Nøkkeltall Voie/Møvig Status 2008 Prognose år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Totalt barnetall Antall barn som har barnehageplass Dekningsgrad i % Beregnet etterspørsel: 84 % 1-2 år, 98 % 3-5 år Behov for nye barnehageplasser (avrundet til nærmeste hele plass eller %) Eksisterende og planlagte tilbud Barnehage Status 2008 Prognose 2012 K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Andungen - P Andøysløyfen familie - P Bråvannsåsen - P Kanutten familie - P Lille Brum fam. Avd. Voiebyen - P Mummidalen - P Ravneheia - P Rådyrveien familie - P Ternevig - P Unnis familie - P Voie - P Voietun - K Sum = Kommentarer: Barnehagebehovet er pr. d.d. forholdsvis godt dekket. Utover i perioden forventes økt etterspørsel med utbygging i Sagmyrlia/Ternevig. Det må avsettes barnehagetomt på planlagt utbyggingsområde ved Kroodden. 29

30 28 Andungen 71 Andøysløyfen 60 Bråvannsåsen 82 Kanutten Ny Lille Brum avd. Voiebyen, Sjekteveien Mummidalen 30 Ravneheia 93 Rådyrveien 64 Ternevig 101 Unnis 69 Voie 26 Voietun 30

31 Delområde 3 Midtre Vågsbygd Nøkkeltall Midtre Vågsbygd Status 2008 Prognose år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Totalt barnetall Antall barn som har barnehageplass Dekningsgrad i % Beregnet etterspørsel: 84 % 1-2 år, 98 % 3-5 år Behov for nye barnehageplasser (avrundet til nærmeste hele plass eller %) Eksisterende og planlagte tilbud Barnehage Status 2008 Prognose 2012 K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Auglandstjønn - K Bokfinken fam. - P Eplehagen - P Fiskåtangen - P Kartheia - K Karuss/Skårungen - K Nedre Slettheia familie - P Rognelia familie - P Vågsbygd familie - P Sum = Vedtatte utbyggingsbehov, inkludert i prognosen: Barnehage Plasser 1-2 år 3-5 år Totalt Tidsplan Eplehagen - P Kartheia - K Sum Kommentarer: Det er udekket etterspørsel for barnehageplasser i området fra Flekkerøya til Voie/Møvig. I tillegg må midlertidig tilbud/brakke ved Karuss erstattes snarest mulig. Det er en utfordring å finne egnet tomt i Midtre Vågsbygd og det knytter seg usikkerhet til framdrift av eventuell ervervelse av tomt og reguleringsprosess. Det foregår en prosess om avklaring av tomtealternativ 31

32 2 Auglandstjønn 37 Eplehagen 41 Fiskåtangen 11 Karuss 21 Skårungen 87 Nedre Slettheia 16 Regnbuen 91 Rognelia 106 Vågsbygd 32

33 Delområde 4 Slettheia Nøkkeltall Slettheia Status 2008 Prognose år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Totalt barnetall Antall barn som har barnehageplass Dekningsgrad i % Beregnet etterspørsel: 84 % 1-2 år, 98 % 3-5 år Behov for nye barnehageplasser (avrundet til nærmeste hele plass eller %) Eksisterende og planlagte tilbud Barnehage Status 2008 Prognose 2012 K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Kartheia - K Linerla - K Slettheia familie - P Øvre Slettheia - K Sum = Vedtatte utbyggingsbehov, inkludert i prognosen: Barnehage Plasser Tidsplan 1-2 år 3-5 år Totalt Kartheia - K Kommentarer: Det planlegges å bygge ny kommunal barnehage på ledig tomt på Kartheia. Barnehagen skal erstatte midlertidig tilbud i dykkerklubbens lokaler ved Myren gård. Barnehagen bygges med 100 plasser. 13 Linerla 119 Linerla avd. Myrsnipa 94 Slettheia 27 Øvre Slettheia 33

34 8.1.2 Bydel 2 Sentrum Delområde 5 Hellemyr Delområde 6 Tinnheia Delområde 7 Grim Delområde 8 Kvadraturen/Eg Delområde 12 Strai Delområde 13 Mosby OPPSUMMERING Nøkkeltall bydel Sentrum Status 2008 Prognose 2010 Prognose år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Totalt barnetall Antall barn som har barnehageplass Dekningsgrad i % Beregnet etterspørsel: 85 % 1-2 år, 98 % 3-5 år) Behov for nye barnehageplasser (avrundet til nærmeste hele plass eller %) Vedtatte utbyggingsbehov, inkludert i prognosen: Barnehage Plasser K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt Tidsplan Merknader Anbefalt og foreslått utbygging: Barnehage Plasser Merknader Tidsplan K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt Hellinga - K nye avd. Torridal - P Ny barnehage Trollhaugen - P Erstatningsbarnehage Møllestua - K Erstatningsbarnehage Sum Bydel 2- Sentrum Antall barn Status 2008 Prognose 2010 Prognose 2012 Forventet etterspørsel Barn med plass 34

35 Delområde 5 Hellemyr Nøkkeltall Hellemyr Status 2008 Prognose år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Totalt barnetall Antall barn som har barnehageplass Dekningsgrad i % Beregnet etterspørsel: 85 % 1-2 år, 98 % 3-5 år) Behov for nye barnehageplasser (avrundet til nærmeste hele plass eller %) Eksisterende og planlagte tilbud Barnehage Status 2008 Prognose 2012 K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Fidjemoen familie - P Gråmannen familie - P Hellemyr - K Lille Brum fam. Avd. Hellemyr - P Skomagergada - P Solkollen avd. Hellemyr - P Sum = Kommentarer: Etter utvidelse med nytt barnehagebygg ved Solkollen barnehage-hellemyr vil det ikke være ytterligere utbyggingsbehov på Hellemyr på kort sikt. Det må vurderes å avsette ny barnehagetomt ved videre boligutbygging i området Solkollen/Tjuvhelleren. Ny Fidjemoen fam. Fidjemoen Gråmannen 6 Hellemyr Ny Lille Brum fam. avd. Hellemyr, Bydalsvn Skomagergada 33 Solkollen avd. Hellemyr 35

36 Delområde 6 Tinnheia Nøkkeltall Tinnheia Status 2008 Prognose år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Totalt barnetall Antall barn som har barnehageplass Dekningsgrad i % Beregnet etterspørsel: 85 % 1-2 år, 98 % 3-5 år) Behov for nye barnehageplasser (avrundet til nærmeste hele plass eller %) Eksisterende og planlagte tilbud Barnehage Status 2008 Prognose 2012 K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Eigevannskollen familie - P Fantasia - P Hellinga - K Knøttebo familie - P Tinnstua - K Tinntoppen familie - P Sum = Anbefalt og foreslått utbygging: Barnehage Plasser 1-2 år 3-5 år Totalt Tidsplan Hellinga - K Sum = Kommentarer: Det foreslås ikke ytterligere utbygging på Tinnheia etter utvidelsen av Tinnstua barnehage. Ny avdeling ved Hellinga barnehage erstatter midlertidige barnehageplasser som er etablert i brakker ved Hellinga barnehage. Tomta må omreguleres. Usikre grunnforhold. 36

37 77 Eigevannskollen 39 Fantasia 7 Hellinga 113 Knøttebo 24 Tinnstua 97 Tinntoppen 37

38 Delområde 7 Grim Nøkkeltall Grim Status 2008 Prognose år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Totalt barnetall Antall barn som har barnehageplass Dekningsgrad i % Beregnet etterspørsel: 85 % 1-2 år, 98 % 3-5 år) Behov for nye barnehageplasser (avrundet til nærmeste hele plass eller %) Eksisterende og planlagte tilbud Barnehage Status 2008 Prognose 2012 K= Kommunal, P= Privat 1-2 år 3-5 år Totalt 1-2 år 3-5 år Totalt Grim - K Møllestua - K Ravnedalen - K Solstua - P Stasjonshaven - P Wergelandsveien - P Sum = Anbefalt og foreslått utbygging: Barnehage Plasser 1-2 år 3-5 år Totalt Tidsplan Møllestua - K Sum = Kommentarer: Delområdet Grim har behov for flere plasser. Møllestua barnehage anbefales utvidet for å dekke Grim og Dalane/Suldalen-området. Barnehagen har to avdelinger, den ene består av kompetanseavdeling tilrettelagt for hørselshemmede barn. Barnehagen utvides med 3 avdelinger for å dekke barnehagebehov for delområdet i tillegg til å erstatte midlertidige brakkeløsninger. 38