Heltid best for alle Side 8

Transkript

1 Forsidefoto: Lars Åke Anderson < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON Heltid best for alle Side 8 Nr < For medlemmer i Fagforbundet 300 totninger fikk utvidet stilling SIDE 14 Får god kompetanse fra fagskoler SIDE 32

2 Kontor og administrasjon Innhold Kommunenettverk Kommunene samarbeider i nettverk for å finne nøkkelen til mer heltid, mindre sykefravær og bedre kompetanse og omdømme for å rekruttere nye medarbeidere og yte bedre tjenester TEMA: Flere veier til heltid 14 Jentene på Toten krever sin rett 17 Fikk erstatning for årene i helvete 20 PORTRETTET: Pappaen til Børge KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Livet i barnebyen 46 Mange bor fortsatt i telt 58 Asbestskadd nektes erstatning Foto: Werner Juvik 30 Foto: Thomas Rasmus Skaug FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Lukket omsorg i fosterhjem 38 Seksjonslederen 49 Debatt 51 Petit 52 Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam 54 Oss 56 Kryssord 57 Tilbakeblikk 62 ETTER JOBB: Lidenskapelig putter 64 EN AV OSS: Luftig hverdag Kong Dissimilis Da Dissimilis-general Kai Zahl fylte 80 år i januar, ble han behørig feiret og hyllet av familie, venner og en rekke prominente personer. Selv har han aldri klart å tro på at han har gjort store og viktige ting. Hjelp til å jobbe Unge mennesker må få mulighet til å vise hva de duger til i arbeidslivet, mener Gry Lægraid Sørensen og Venke Anny Nes i faggruppe Nav i Fagforbundet. 32 Yrkesnær utdanning Fagskolen i Oslo ønsker at fagutdanningen skal være mest mulig yrkesrettet. Derfor trekkes studentenes egen yrkeserfaring inn som en verdifull del av studiet. Heltid er mulig Kreative ledere, tillitsvalgte og ansatte ved Strømsø sykehjem viser at det er mulig å bli kvitt småstillingene. Torunn Larsen er svært fornøyd med turnusen. 8 Foto: Erik M. Sundt 36 Nye kontrakter for fosterforeldre Kontraktene mellom fosterforeldre og kommunalt barnevern er i dag juridisk forankret som privatrettslige avtaler. De hindrer at en overordnet myndighet kan kontrollere hvordan kommunene følger opp fosterbarna. ISSN Foto: Anita Arntzen totninger fikk bedre vilkår Jeg gjør bare jobben min, sier Anita Ødegård som er hovedtillitsvalgt i Østre Toten. Hennes utrettelige innsats har gitt 300 totninger fast jobb og utvidet stillingsbrøk. 2 < Fagbladet 2/2012

3 «Stemmeberettigede ere de norske Borgere» Snart kan vi feire at Grunnloven er 200 år. Da Grunnloven ble skrevet i 1814, fikk embetsmenn, borgerskapet i byene og bøndene stemmerett. Ved det første stortingsvalget i 1815 hadde 65 av 1000 innbyggere stemmerett. De var alle menn. Tanken var nok at for å få lov til å være med og bestemme, måtte du ha inntekt, formue eller forstand av et visst omfang. Det var det mange som ikke var enig i. Den stadig sterkere arbeiderbevegelsen krevde alminnelig stemmerett, i første rekke for menn. Det virker kanskje som om jeg er litt tidlig ute med å henlede oppmerksomheten på det kommende jubileet, men det har en grunn. Reaksjonene fra enkelte stortingsrepresentanter, statsråder og næringslivstopper på at LOs sekretariat sa nei til EUs vikarbyrådirektiv, fikk meg nemlig til å tenke på den tida da det var spesielt utvalgte som skulle bestemme hva som var best for befolkningen. Da allmuen ikke visste sitt eget beste. De samme argumentene brukes mot fagbevegelsen i Det hevdes at motstanden mot direktivet skyldes manglende kunnskap og ubegrunnet frykt. Med litt «Det hevdes at motstanden mot direktivet skyldes manglende kunnskap og ubegrunnet frykt.» bedre folkeopplysning vil vi alle hilse vikarbyrådirektivet velkommen. Slik er det heldigvis ikke. Fagbevegelsens holdning til direktivet er godt politisk fundert, og frykten er høyst begrunnet. Det har blitt avdekket mange uverdige arbeidsforhold i vikarbransjen de siste månedene. Samtidig er ufrivillig deltid et av arbeidslivets største problemer. Den som har mindre enn 75 prosents stilling, ender opp som minstepensjonist. Og uten fast jobb, får du ikke lån, og dermed ingen mulighet til å kjøpe deg egen bolig. Tilhengerne av direktivet snakker ikke om faren for at arbeidstakerne kan få både dårligere arbeidsbetingelser og pensjo - nisttilværelse dersom arbeidsmiljøloven svekkes for å tilfredsstille næringslivets behov for det de kaller et mer smidig og dynamisk arbeidsmarked. Det kan hende at direktivforkjemperne har forregnet seg når de hevder at motstanden bygger på frykt og uvitenhet. Ovenfra og ned-holdninger slår sjelden godt an, i hvert fall ikke i norsk fagbevegelse. Verken i 2012 eller for drøyt to hundre år siden. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: Fagbladet 2/2012 < 3

4 Siden sist Attraktiv pris Statens pris for attraktivt sted skal deles ut for første gang i Prisen skal deles ut til en kommune, eller andre som ved å involvere både offentlige, frivillige og private krefter, løfter et sted slik at det framstår som attraktivt, gir innbyggerne tilhørighet og gjør dem stolte. PF Kvotering på nytt Regjeringen har bedt 13 statlige virksomheter om å sette i gang en ny prøveperiode med moderat kvotering av ikke-vestlige innvandrere. De skal ansette en ikke-vestlig hvis kvalifikasjonene er til - nærmet like. PF Historisk tilbud Fagbevegelsen og Høgskolen i Sør-Trøndelag har utviklet et unikt studietilbud om fagbevegelsens historie. I dag kjemper fagbevegelsen for retten til fast ansettelse og imot EUs vikarbyrådirektiv. For hundre år siden kjempet de for at løsarbeidere skulle få fast ansettelse og mot at uorganiserte arbeidere skulle utkonkurrere organiserte. Det er samme situasjon i dag, bare med nytt ansikt, mener Tarjei Leistad, organisasjonssekretær i Fagforbundet Sør-Trøndelag og prosjektleder for et nytt studie - tilbud ved Høgskolen i Sør-Trøn - delag (HiST), Arbeidsliv, NYE VERKTØY: Tarjei Leistad anbefaler tillitsvalgte å ta det historiske studiet. fagorganisering og demokrati - sering Fagbevegelsens historie. Landsomfattende Som organisasjonssekretær er verving av nye medlemmer en viktig oppgave for Tarjei Leistad. Jeg har vært interessert i fagbevegelsens historie siden jeg ble tillitsvalgt, og jeg bruker historien i vervearbeidet, forteller Leistad som selv skal begynne på studiet til høsten. Målgruppa er i første rekke tillitsvalgte over hele landet, og prosjektlederen håper mange unge vil melde seg på. Han opplyser at studiet vil gå over tre semester og gi 30 studiepoeng. Studentene vil samles på HiST i Trondheim to ganger i semesteret. Oppgavelevering, forelesninger og veiledning vil ellers foregå på nett. Kultur for samarbeid Studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Fagforbundet Sør-Trønde - lag, Fagforbundet Trondheim, Utdanningsforbundet i Trond - heim, LO i Trondheim og HiST. Fagforbundet har bidratt med over en halv million kroner i lån og garantier. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Livslang læring Tusen takk for utdanningsstipendet. Ønsker dere alle en god jul, sto det på et julekort som Fagforbundet fikk for et par måneder siden. Hilsenen kom fra et fornøyd med lem, en aktivitør, som var blitt tildelt kroner i stipend for å etterutdanne seg. 23 millioner kroner delte forbundet ut til med - lemmer som søkte utdanningsstipend i fjor. Det betyr at flere tusen medlemmer fikk en mulighet som gjorde det enklere å komme i gang med ønsket og nødvendig kompetanseheving. Midler til etterutdanning sitter ikke løst hos arbeidsgiverne, derfor er det gledelig at stadig flere benytter muligheten til å søke økonomisk støtte fra Fagforbundet. Du kan forresten lese mer om utdanningsstipendet på debattsidene lenger bak i bladet. Fagbevegelsen har alltid vært opptatt av å legge forholdene til rette for at alle skal ha like mulig - heter i arbeidslivet. Det gjelder også muligheten til å ta etterutdanning. På den måten får arbeidstakere økt lønn og status i tillegg til at de blir Utdanningsstipendet bidrar til at økonomi ikke blir en hindring for å ta videreut - danning. enda dyktigere i jobben. I forbindelse med etter- og videreutdanningsreformen på 90-tallet ble det enighet om de gode intensjonene mellom partene i arbeidslivet. Finansieringen og den lønnsmessige uttellingen har det vært vanskeligere å bli enige om. Tariffoppgjøret 2008 ble et gjennombrudd med tanke på uttelling for kompetanse. Vi fikk gjennom - slag for tallfestede lønnstillegg etter gjennomført relevant utdanning, men dessverre uten enighet om at det skulle være automatikk i dette. I hovedoppgjøret i 2010 forsøkte vi på nytt å få arbeidsgiverne med på at relevant etterutdanning automatisk skal gi lønnstillegg uten å lykkes helt. Resultatet er likevel stadig sterkere føringer og formuleringer. Med utsikter til høyere lønn, vil flere bli fristet til å ta etterutdanning. Fagforbundet satser på at vårens oppgjør resulterer i automatisk tariffestet lønnstillegg for relevant etterutdanning. 4 < Fagbladet 2/2012

5 Foto: Ola Tømmerås Busser står nedsnødd Fagbladet avslørte i slutten av januar at 30 splitter nye MAN-busser står og snør ned på Lørenskog mens passasjerene slåss om plassen på overbelastede linjer. Bussene ble stående ubrukt og ubetalt i påvente av at Unibuss og Ruter skulle bli enige om kontrakten. Det viser at det er idiotien som rår i kollektivtrafikken i Oslo, sier leder av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Han viser til at dette er en stadig påpekt konsekvens av Oslo kommunes oppsplitting av kollektivtrafikken i ulike selskaper. Hvor mange slike eksempler skal politikerne bli forelagt før de endrer denne politikken? spør Guldbrandsen. OT Jakter på gamle arbeiderfilmer Arbeiderbevegelsens arkiv jobber med å samle inn og digitalisere gamle arbeider - filmer. Har din forening noe av interesse? LO-kongressen vedtok i 2009 at gamle arbeider - filmer skulle samles inn og digitali seres for å sikre denne delen av Norges historiske kulturarv for etter tida. Prosjektet blir gjennom - ført av Arbeiderbevegelsens arkiv i samarbeid med Nasjonalbib lioteket. Hvis din forening har noe dere tror kan være av interesse, kan dere ta kontakt med koordinator Stig-Audun Hansen i Arbeiderbevegelsens arkiv. PF Foto: Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv Nei til vikarbyrådirektivet Et enstemmig LO-sekretariatet ber regjeringen om å legge ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv. LO kan ikke anbefale Stortinget å implementere vikarbyrådirek - tivet, sa LO-leder Roar Flåthen på en pressekonferanse etter sekre - tariatsmøtet 30. januar. Flytter makt Over hele landet demonstrerte LO-medlemmer mot vikarbyrådirek tivet 18. januar. Samtidig gjennomførte mange foreninger en politisk streik. Direktivet vil bidra til å rive ned det organiserte arbeidslivet og flytte makt fra et partssamarbeid til arbeidsgivere alene. Hvis vikarbyrådirektivet blir en del av den norske lovgivningen, vil det true arbeidsmiljøloven og tariffbestemmelsene om begrensninger av innleie fra vikarbyråene, sa Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse da han demonstrerte i Oslo. Det hjelper ikke at tilhengerne av direktivet mener det vil gi ryddigere forhold i en bransje som har vært preget av mye uryddig - DIREKTIVTRUSSEL: Vi vil at arbeidsbetingelsene skal være styrt av et sentralt avtaleverk, sa Stein Guldbrandsen da han deltok i demon - strasjonen mot EUs vikarbyrådirektiv. het. Vi kjemper for et arbeidsliv der hele og faste stillinger skal være normen, og der arbeidsbetingelser skal være styrt av et sentralt avtaleverk, påpeker Guldbrandsen. Pensjon under press Dersom det blir fritt fram for å leie inn vikarer i offentlig sektor, kan dette blant annet brukes til å undergrave pensjonsordnin - gene, siden vikarer vil få byråenes pensjonsordninger, og ikke ordning ene som er forhandlet fram for fast ansatte, sier Stein Guldbrandsen. Regjeringen snur neppe Aps stortingsgruppe har allerede vedtatt et ja til vikarbyrådirektivet, mens regjeringspartnerne SV og Sp er imot. Også årsmøtet i Stavanger Ap er blant dem som ber regjeringen om å bruke reservasjonsretten. Tekst og foto: PER FLAKSTAD og FRIFAGBEVEGELSE.NO FØLG GL TARIFFOPPGJØRET FR I JGPOF T frifagbev egelse frifagbevegelse.no/tariff/tariff_2012/ ariff_2012/ Fagbladet 2/2012 < 5

6 Siden sist Markedet er medisinen som ikke virker Svenske forskere har gitt oss bevis for at konkurranse på offentlige tjenester ikke var den medisinen politikerne trodde skulle utvikle samfunnet og gjøre det bedre, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen. Dette kunne våre medlemmer og tillitsvalgte fortalt norske politikere både lokalt og sen - tralt for 20 år siden. Men de ble ikke hørt. Nå har vi fått dokumentasjon på at konkurranse og markedstenkning er medisinen som ikke virker. Om politikerne ikke hørte godt nok etter for 20 år siden, så håper jeg de lytter nå, sier Davidsen. Forsker sluttet Forbundslederen viser til rapporten «Konkurrensens konsekvenser» fra den næringslivstilknyttede forskningsstiftelsen FORBUD: Laura Hartman fikk forbud mot å presentere resultater om konkurranseutsetting og privatisering. Her i samtale med Jan Davidsen. Studieförbundet näringsliv og samhelle (SNF). Konklusjonen er at den sterke økningen av private selskaper og firmaer som har overtatt mange offentlige tjenester ikke har vært den mirakelmedisinen som spesielt den politiske høyresiden i Sverige spådde på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Ansvarlig for rapporten er Laura Hartman. Da den ble publisert i september i fjor, fikk forskningssjefen nærmest forbud mot å presentere innholdet i rapporten eller å debattere den offentlig. Konflikten endte med at hun sluttet i stillingen. Udokumentert effekt I januar deltok hun på Fagforbundets minikonferanse om konkurransens konsekvenser i offentlig sektor. Oppdraget var å se på de store samfunnslinjene og finne ut om mer konkurranse på offentlige tjenester hadde hatt den effekten som mange forventet, nemlig billigere tjenester, mer valgfrihet og større effektivitet, sa hun før hun presenterte konklusjonen: Vi fant ut at det ikke er mulig å påvise noe av dette. Derimot fant vi at det fortsatt er et forbedringspotensial i offentlig sektor, sier den tidligere forskningssjefen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD To av tre på deltid får ikke medhold Deltidsansatte som ønsker å bruke fortrinnsretten for å utvide stillingen sin får sjelden medhold i tvisteløsningsnemnda. Arbeidsgivere får medhold i to av tre saker i tvisteløsningsnemnda etter at ansatte i deltidsstillinger har ønsket å bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin, ifølge en fersk undersøkelse fra Fafo. Ny arbeidsmiljølov Av 149 tvistesaker som ble realitetsbehandlet fra 1. januar 2006 og fram til 2. september i fjor, endte 101 med at arbeidsgiver fikk medhold, mens den ansatte fikk medhold i 48 av sakene. Da arbeidsmiljøloven ble revidert i 2005, kom det inn en bestemmelse om at ansatte i deltidsstillinger skal ha fortrinn til å utvide stillingen i stedet for at arbeidsgiver foretar en nyansettelse. Intensjonen er at folk i små stillinger skal få en mulighet til å skaffe seg større eller fulle stillinger. Uthuler lovens intensjon Samtidig inneholder lovbestemmelsen også krav om at den ansatte må være kvalifisert til stillingen og at en utvidelse ikke må være til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. SJELDEN: Bare én av tre ansatte som vil bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin får medhold i tvisteløsningsnemnda. Lovens intensjon er veldig klar. Men når vi ser resultatene av tvisteløsningsnemndas behandling, er det nærliggende å spørre om deltidsansatte virkelig har en reell mulighet til å bruke Illustrasjonsfoto: Per Flakstad fortrinnsretten for å utvide stillingen sin, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. I mange av tvistesakene mener arbeidsgiver det vil medføre en vesentlig ulempe hvis deltidsansatte får bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin. I over halvparten av disse sakene har gitt arbeidsgiver medhold. Dette bidrar til å uthule lovens intensjon, mener Guldbrandsen. Det er Arbeidsdepartementet som har bestilt Fafo-undersøkelsen. En større utredning om effekten av fortrinnsrett skal etter planen være ferdig i juni. Tekst: PER FLAKSTAD 6 < Fagbladet 2/2012

7 < FAGFORBUNDET FORTSETTER Å ØKE Fagforbundet har nå totalt medlemmer, av dem er yrkesaktive. Dette er en økning på 577 medlemmer totalt i løpet av januar < KOLLEKTIV- TRAFIKKEN ØKTE Antall passasjerer i kollektivtrafikken økte samlet sett med over seks prosent i tredje kvartal i fjor, sammenliknet med samme periode året før. Størst økning var det i antall busspassasjerer. MER HUMANT: Flere steder i landet, blant annet foran Stortinget, samlet folk seg for å markere at de ønsker en mer human behandling av asylsøkere som ikke kan sendes tilbake. Ønsker mer human behandling av papirløse Torsdag 12. januar ble ettårsdagen for arrestasjonen av Maria Amelie markert med lystog og appeller flere steder i landet. I Oslo gikk lystoget til Stortinget, der blant andre stortingsrepresentant Heikki Holmås fra SV holdt appell. Han mener at papirløse bør kunne få arbeidstillatelse og dermed ha en mulighet til å ta Presset Nike til etterbetaling Nikes leverandør i Indonesia har gått med på å etterbetale én million dollar i overtidsbetaling til sine ansatte. I elleve måneder har fagforeningen kjempet for arbeiderne som har jobbet timer overtid. PF vare på seg selv. Land som Sverige, Finland og Storbritannia har slike ordninger. Holmås mener at de som har fått endelig avslag på asylsøknaden i utgangspunktet skal sendes ut av landet. Men for dem vi ikke kan sende ut, må vi ha bestemmelser som sier at de på et tidspunkt bør kunne få ting inn i normale former og mulighet til å forsørge seg gjennom å arbeide, sa han. Rødgrønne ungdomspartier samarbeider I slutten av januar møttes representanter for ungdomsorganisasjonene til de tre rødgrønne regjeringspartiene for første gang. Målet er å bidra til å fornye det rødgrønne prosjektet og utvikle politikken med press nedenfra. PF Mer enn 30 organisasjoner har gått sammen i en kampanje for en mer human behandling av papirløse, dvs. mennesker som har fått avslag på sine asylsøknader, men som kommer fra urolige områder og er vanskelige å tvangsreturnere. De lever ofte under svært vanskelige sosiale forhold, og flere arbeidsgivere har fått bøter for å ha ansatt papirløse. Tekst og foto: PER FLAKSTAD < OPP 4,9 PROSENT Heltidsansatte i industrien hadde en gjennomsnittlig månedslønn uten overtid på kroner i oktober Dette var en økning på 4,9 prosent, eller 1800 kroner mer enn på samme tidspunkt året før. < EN AV TI NORDMENN ER UFØREPENSJONISTER Ved utgangen av 2011 var 9,5 prosent av befolkningen uførepensjonister. Det er samme nivå som ved utgangen av 2010 og Totalt mottar personer uførepensjon. < STADIG MER PLAST GJENVINNES I fjor ble det samlet inn over tonn mer plastemballasje enn for bare tre år siden, og stadig mer av plasten kan gjenvinnes, viser tall fra Grønt Punkt Norge, som organiserer plastreturordningen. Totalt i 2011 ble det samlet inn tonn plast. Fagbladet 2/2012 < 7

8 Tema: heltid Fram til 1987 hadde de fleste innenfor pleie- og omsorgssektoren full jobb eller store stillingsbrøker. Da var normen arbeid hver annen helg. Da normen skiftet til arbeid hver tredje helg, oppstod huller i turnusen. Disse ble fylt opp med små helgestillinger. Nå er utfordringen å sikre at alle ansatte får muligheten til hel stilling. På disse temasidene viser vi at det fins mange veier for å nå målet. Fullt og fast DRAMMEN: De har utviklet sin egen turnus for å få flere store stillinger. Prisen for arbeidsgiver er økt grunnbemanning. De ansatte betaler med flere helger på jobb. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK SUNDT Sønnen min er glad for at jeg har så mye fri. Han syns han får så mye godt til middag nå, smiler Usha devi Singh, sykepleier i 100 prosent stilling ved Strømsø bo- og servicesenter i Drammen. To pluss to pluss tre Drammen kommune prøver ut flere arbeidstidsordninger for å tilfredsstille ulike ansatte i alle livsfaser. Den nye turnusen på Strømsø bo- og servicesenter er ett av tre prosjekter. På en av avdelingene arbeider de etter en fire ukers turnus med hovedsakelig to dager på jobb og to dager fri. Det innebærer at alle arbeider annenhver helg, og er på jobb både fredag, lørdag og søndag. Til gjengjeld har de fri fra torsdag ettermiddag til mandag morgen de andre helgene. Helgefrekvensen har ikke vært noe stort tema for Usha devi Singh og familien hennes. Som inder føler jeg ikke at helgene er så spesielle. Det er kanskje viktigere for de norske, sier hun. Men heller ikke Torunn Larsen, opprinnelig fra Sogn, syns det er noen ulempe å arbeide fast to helger i måneden. Jeg har gått fire år i vikariater og ofte jobbet to helger etter hverandre, forteller pleiemedhjelperen. Hun blir ferdig utdannet helsefagarbeider i mai og er strålende fornøyd med at hun allerede nå har fått 80 prosent fast stilling ved Strømsø. Larsen har ei jente på seks år som hun gjerne vil hjelpe med lekser og kjøre på trening i ukedagene. Jeg har hatt mye dårlig samvittighet fordi jeg har arbeidet mye når jeg egentlig syns jeg skulle være sammen med henne. Nå får jeg mye fri på ukedagene, pluss at jeg har langfri to helger i måneden. Større stillinger Når Målfrid Langlie, tillitsvalgt på Strømsø bo- og servicesenter, presenterer heltidsprosjektet, er hun opptatt av at de endelig har fått bukt med småstillingene. Vi hadde fem seks rene helgestillinger. Nå har vi ingen, forteller hun. Skal vi rekruttere ungdom til dette faget, kan vi ikke tilby 13 prosent stillinger, slår hun fast. Maria Ahmadi er 20 år og ferdig utdannet helsefagarbeider. Hun er blant ungdommene som før hadde en helgestilling, og som nå har fått stor stilling takket være prosjektet. Jeg arbeider 80 prosent og syns det er akkurat passe, sier hun. Den store utfordringen Tillitsvalgt Målfrid Langlie og institusjonsleder Kari Johanne Tønnesen legger ikke skjul på at det ligger en utfordring i det de kaller stjernetid eller stjernetimer. Alle som går i den nye turnusen, får betalt for flere timer enn dem som ligger i turnusen. De som arbeider full tid, er på jobb omtrent to vakter for lite per måned. Disse timene kalt stjernetid må de arbeide inn på et eller annet tidspunkt. For eksempel brukes stjernetida når ansatte kommer på personalmøtene når de egentlig har fri. Den kan brukes til å steppe 8 < Fagbladet 2/2012

9 NYTTIG KOS: Med økt grunnbemanning får Maria Ahmadi og kollegene tid til å gjøre hyggelige og nyttige ting sammen med pasientene. Erna Kollen er en av dem som får sjansen til å holde ved like gamle ferdigheter. inn når kollegaer er syke, eller ved ferieavvikling. Stjernetida kan også brukes til skolering, og de har allerede hatt to fagdager ved senteret siden oktober. Ved store arrangementer, spesielle anledninger og i høytider trenger vi flere folk. Mange ansatte stilte opp frivillig da vi for 15. gang arrangerte en svært vellykket julefest. Neste jul er kanskje dette noe som stjernetida også kan brukes til, sier Tønnesen. < Suksess med flere helger på jobb På Strømsø bo- og servicesenter oppsummerer de sine erfaringer slik: Kartlegg ønskene blant de ansatte og lag en oversikt over stillinger. Bestem hvor mange stillinger i ulike størrelser dere vil ha. Tett samarbeid mellom leder, tillitsvalgt og ansatte. Snu hver stein. Se om noen stillinger kan slås sammen her eller på en annen av - deling eller virksomhet. Grundig informasjon. Ved omstilling kan det knapt bli for mye informasjon. Lytt åpent til alle innspill fra de ansatte. Fagbladet 2/2012 < 9

10 Tema: heltid Lønnsomt i lengden Avdelingen med ti pasienter gikk fra å være en ordinær sykehjemsavdeling til skjermet enhet samtidig som de innførte den nye turnusen. Ved hjelp av prosjektmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet økte grunnbemanningen med drøye to årsverk. Prosjektet, som varer i 15 måneder og avsluttes ved utgangen av 2012, koster totalt 1,06 millioner kroner. En stor sum, men Målfrid Langlie er ikke i tvil om at ordningen likevel vil lønne seg i form av mindre vikarbruk, lavt sykefravær og kontinuerlig god kvalitet for pasientene. Selv har hun etter mange år i hundre prosent stilling som enhetssekretær på dagtid valgt å gå delvis tilbake til turnusarbeid med helgejobbing. Jeg savnet rett og slett å ha fri på vanlige ukedager av og til, forteller hun. Ei ny tid krever mer helgearbeid Målfrid Langlie har vært hjelpepleier og tillitsvalgt i snart 30 år. Det betyr at hun på 1980-tallet var med på å kjempe gjennom kravet om ikke å arbeide mer enn hver tredje helg. Tok hun og resten av fagbevegelsen feil den gangen? På den tida var det kanskje riktig. Den gang kom gamle folk til gamlehjemmet med kofferten i hånda. De flyttet inn fordi de var blitt gamle. I dag har vi pasienter som den gang ville ha havnet på sjukehus, og som trenger like stor oppfølging uavhengig av om dagen heter tirsdag eller lørdag. For pasientens skyld Institusjonsleder Kari Johanne Tønnesen savner fremdeles folk som kan sørge for at pasientene blir stimulert. En av hennes store drømmer er en aktivitør. Målet er at alle pasienter skal få gode opplevelser hver dag. Når pårørende kommer, er de ikke opptatt av om mamma har vært på toalettet. De vil høre om hva hun har opplevd. Derfor skal vi også ha tid til å dokumentere hyggelige ting som skjer, mener hun. Målfrid Langlie følger opp: Tenk så flott at pårørende som kommer på besøk i helgene nå møter fagfolk som kjenner deres kjære, og som vet hva de har opplevd i løpet av uka. TÅLMODIGHETSPRØVE: For meg var det en utfordring at ikke alle skjønte det geniale i denne turnusen med en gang, smiler en selvironisk Målfrid Langlie (t.v.). Her sammen med Kari Johanne Tønnesen. 10 < Fagbladet 2/2012

11 Ubrukte muligheter Det trengs 4500 nye helsefagarbeidere hvert år, men det er bare 1000 som fullfører utdanningen. Nina Amble, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, tror ungdom finner yrket lite attraktivt først og fremst på grunn av små sjanser til heltidsstillinger. Hun mener også vi sløser med den kompetansen som allerede fins. Amble påpeker at bare 25 prosent av nyutdannede helsefagarbeidere får full stilling, mens hele 60 prosent får en ukentlig arbeidstid på mindre enn 20 timer. Fokus på kombinasjonen turnus uten små stillinger og mer attraktivt helgearbeid er antakelig veien vi må gå, mener Amble. Helsedirektoratets tall for 2009 viser at sysselsatte i helsesektoren utfører nesten årsverk. Disse tallene viser at vi også sløser med administrative ressurser NINA AMBLE, SENIORFORSKER Disse tallene viser at vi også sløser med administrative ressurser. Nina Amble er overbevist om at når to ansatte utfører ett årsverk, innebærer det mye ekstra admini - strasjon. STØRSTE JULEGAVE: Det er fantastisk at jeg allerede nå har fått en 80 prosent stilling, syns Torunn Larsen. Hun fikk tilbudet fra Strømsø i desember, nesten et halvt år før hun er ferdig helsefagarbeider. Her sammen med Randi Edvardsen (t.v.) og Tordis Kristiansen. Ulempetillegg blir sentralt tarifftema På tariffkonferansene i Fagforbundet pekte 17 av 19 fylker ut høyere ulempetillegg som det viktigste kravet. Tekst: PER FLAKSTAD Det er all grunn til å tro at nettopp ulempetillegg blir et sentralt tema i vårens lønnsforhandlinger, sier Ann-Mari Wold, leder av forbundets forhandlingsenhet. Også retten til heltid har vært mye debattert og høyt prioritert på de fleste tariffkonferansene, hvor «grasrota» i forbundet sier sitt i forkant av tariffoppgjørene. Grunnturnus Ann-Mari Wold registrerer at mange lokale foreninger er involvert i turnusarbeid. For oss er det viktig å holde seg innenfor rammen av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi Ann-Mari Wold, leder av forbundets forhandlingsenhet. mener også at medlemmene må ha en forutsigbarhet i turnusen sin. Det vil si at det må ligge en grunnstruktur i bunnen, og så kan de ansatte ha en fleksibilitet i forhold til å fordele vakter, sier Ann-Mari Wold. Dette arbeidet må foregå lokalt, og det er svært viktig å involvere de ansatte på de enkelte arbeidsplassene i prosessene, understreker hun. Bruk våre hjelpemidler Det fins mange ulike turnusmuligheter. Derfor har vi utarbeidet hjelpemidler til dem som trenger det, blant annet heftet «Fleksible arbeidstidsordninger forhold knyttet til turnus og arbeidstid». Det kan man få ved å henvende seg til postavdelingen i Fagforbundet sentralt, og jeg oppfordrer folk til å bruke det, sier Ann-Mari Wold. Sunndal: Bare heltid på ny avdeling 30 ansatte fikk 100 prosent stilling da kommunen åpnet ny demensavdeling i De ansatte arbeider mellom 20 og 100 prosent på demensavdelingen. Arbeidskraften som blir «til overs», lånes ut til hjemmetjenesten. Harstad: Annenhver helg Omfatter 55 ansatte på Olavsgård sykehjem. Av disse arbeider 11 heltid. De ansatte jobber tre dager og har tre dager fri. Dette innebærer arbeid annen hver helg. Frihelgene er alltid tre dager. < Fagbladet 2/2012 < 11

12 Ikke lag avtaler over hodet på de ansatte HAMMERFEST: Å jobbe to helger mer hvert år er ikke problemet. Problemet er når avtalen om mer helgejobbing blir inngått over hodet på oss, mener de ansatte på Rypefjord sykehjem. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSON Siden mars i fjor har pleierne på Rypefjord sykehjem i Hammerfest jobbet to helger ekstra i året. Som kompensasjon får de 2600 kroner per helg; det første halvåret fikk de 1300 kroner per helg. Det har vært mye bråk rundt denne avtalen, sier hjelpepleier og verneombud Magne Thomassen. Problemet er ikke de to ekstra helgene i seg selv. Problemet er at vi som jobber på sykehjemmet opplevde at avtalen om å legge om turnusen ble inngått over hodene på oss. Jeg forstår at enkelte ikke er fornøyde fordi de ikke har fått alt som de vil, men vi har en god dialog på dette nå. Hinketurnus Den nye turnusen forskyver godt innarbeidede rytmer med jobbing hver tredje helg. Det som kalles «hinketurnusen» går over en åtte ukers periode der de ansatte jobber hver tredje helg, hver tredje helg og så hver annen helg, før de starter på en ny åtte ukers periode. For dem som har partnere i tradisjonell turnus med jobb hver tredje helg, fører «hinketurnusen» til at ektefellene kun har fri samtidig hver sjuende helg. GUNN INGER SKOG, HOVEDTILLITSVALGT May Tove Holmvik har jobbet fulltid som hjelpepleier i 30 år, og kan fint omstille seg, men er opprørt på vegne av kolleger som får problemer med å få familiekabalen til å gå opp. Et enda større problem syns hun det er at sykepleierne får 1000 kroner mer i kompensasjon per helg enn det hjelpepleierne får. Vi gjør en minst like god jobb, så jeg forstår ikke hvorfor vi skal få mindre, sier hun. Flere på fulltid Hovedtillitsvalgt Gunn Inger Skog, kjenner seg ikke igjen i påstandene om at den nye turnusavtalen ble inngått over hodet på de ansatte. Tvert imot er avtalen resultatet av en lengre prosess, påpeker hun: Vi hadde en arbeidsgruppe som jobbet med ufrivillig deltid. Alle fikk ønske hvordan de ville jobbe, og alle fikk noen, men ikke alle sine ønsker oppfylt. De som ønsket større stillingsandel, har fått det. Men enkelte andre ønsker, som for eksempel fri fredag kveld før en helgevakt, rett og slett ville være umulige å innfri for å VIL VÆRE MED: De ansatte på Rypefjord sykehjem mener de ikke har blitt hørt i arbeidet med ny turnus. Her verneombud Magne Thomassen og hjelpepleier May Tove Holmvik. ha nok kompetanse på de ulike vaktene, sier Gunn Inger Skog. Går videre Da den nye avtalen ble inngått i fjor vinter, gikk enkelte medlemmer høyt ut og truet både med å si opp jobben og å melde seg ut av Fagforbundet. Hvordan ser det ut i dag? Jeg ba alle som har innvendinger komme Trondheim: Frivillig helgevakt Trondheim kommune betaler ansatte med fagutdanning 2000 kroner i tillegg for å ta en ekstra helg på sykehjem. Ordningen er blant annet et ledd i kommunens vedtatte mål om å redusere deltid i helsesektoren. Kristiansund: Lønnsomt å ansette flere Bergan sykehjem økte grunnbemanningen med 3,2 årsverk. Bemanningsøkningen ble satt inn på de mest belastende vaktene. Sykefraværet er redusert med inntil 50 prosent. Lønnsutgifter til vikarbruk kuttet med ca. en million (2010). 12 < Fagbladet 2/2012

13 Tema: heltid Ta vare på medlemmene Vi kan ikke sitte rolig og se på at mange av våre medlemmer ikke har en stilling som er stor nok til at de kan forsørge seg eller får en anstendig pensjon, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord. Jeg er også opptatt av at de som er avhengig av de offentlige tjenestene skal ha et tilbud med god, stabil og forutsigbar kvalitet. Forutsetningen for dette er å ha fast ansatte i hele stillinger som en norm også i helsesektoren, sier Mette Nord. med dem skriftlig, men jeg har ikke fått noen. Det er heller ingen som har sagt opp jobbene som følge av avtalen, og heller ingen som har meldt seg ut av forbundet, sier Gunn Inger Skog. Nå er hovedtillitsvalgt og verneombud enige om å se framover. Jeg forstår at enkelte ikke er fornøyde fordi de ikke har fått alt som de vil, men vi Fredrikstad: Gode løsninger på vent Planlagt omlegging på Fjeldberg sykehjem. På en avdeling med 25 hjelpepleiere i deltidsstillinger vil en bemanningsøkning på knappe 1,8 årsverk gi seks fulltidsstillinger. Sykehjemmet vil opprette sin egen vikarpool. har en god dialog på dette nå, sier hovedtillitsvalgt Skog. Også verneombud Thomassen tror de er på rett spor: Hva skal til for at dere skal bli fornøyde? At vi får være med i prosessen. I tillegg er det fortsatt for stort sprik mellom det tillegget vi får, og det sykepleierne får. Les sakene i sin helhet på nett: (Eller last ned en QRleser til din smarttelefon og skann taggen.) Likestilling Hele faste stillinger er et krav Fagforbundet har for alle sektorer. Utfordringen er størst i helsesektoren, men fins også i SFO. Her må vi finne løsninger med kombinasjon av flere oppgaver, muligens andre steder i kommunen. Da er det også viktig med opplæring, sier Nord. Når kvinner som arbeider ufrivillig deltid får hele og faste stillinger, vil det også bidra til å utjevne lønnsgapet mellom kvinner og menn, sier Mette Nord, som vil kjempe for økte helgetillegg i vårens tariffoppgjør. Pensjonsfella For å unngå å ende som minstepensjonist, må du ha minst en prosents stilling som fagarbeider. For våre medlemmer kommer dette til å bli svært viktig. Hvis de blir gående i små deltidsstillinger, kommer de til å ende opp som de store pensjonstaperne. Pensjonsreformen har gjort det enda viktigere for oss å kjempe for medlemmenes rett til hele og faste stillinger, sier Mette Nord. Tekst: PER FLAKSTAD Fagbladet 2/2012 < 13

14 Jentene på Toten Marit FØR 56,86% NÅ 85% Åshild FØR 56% NÅ 81% Målfrid plasstillitsvalgt Balke bo- og servicesenter Ann Kristin NÅ 18% Marte NÅ 50% Anita FØR 50% NÅ 80% Tove FØR 74% NÅ 85% Inga Turid NÅ 18% Siv FØR 50% NÅ 80%

15 krever sin rett Marit FØR 53,33% NÅ 75% Martine FØR 34,6% NÅ 80% Marianne NÅ 80% Randi NÅ 60% Øystein NÅ 100% Astrid NÅ 60% Hilde NÅ 20% Arnhild FØR 50% NÅ 100% De ansatte klasket timelister og arbeidsmiljøloven i kommunens bord. Slik fikk 300 ansatte i Østre Toten Tekst: SIDSEL HJELME kommune større og faste stillinger. Foto: ANITA ARNTZEN >

16 Full jobb før jeg fyller 60, var Arnhild Skoglunds mål. Noen måneder på overtid var målet nådd, og skoleassistenten har fått både ei lønn å leve av og en pensjon å se fram til. «Fagforbundet i Østre Toten har krevd og fått gjennom - slag for ca. 45 medlemmer i fast eller utvidet stilling,» skrev hovedtillitsvalgt Anita Ødegård i en e-post til Fagbladet i januar. Men bak den beskjedne e-posten lå det mer på lur. I 20 år har Anita utrettelig slått i bordet og sørget for at kommunen må ta konsekvensen av stadige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser. Takket være Anitas innsats har rundt 300 totninger som jobber i pleie og omsorg, barnehager og skoler fått utvidet stillingsandel. Ni av ti er kvinner. Hårete mål Skoleassistenter landet rundt vet at hele faste stillinger nesten ikke er å oppdrive. Slik var det også i Østre Toten. ORDNER OPP PÅ TOTEN: Anita Ødegård er hovedtillitsvalgt i Østre Toten. Hennes utrettelige innsats har gitt 300 totninger fast jobb og utvidet stillingsbrøk. På Arnhild Skoglunds arbeidsavtale sto det 50 prosent midlertidig stilling, og kontrakten måtte fornyes ved starten av hvert skoleår. Så satte Arnhild seg et hårete mål: Full jobb før hun fylte 60. Takket være grundig dokumentasjon og tungt påtrykk fra hovedtillitsvalgt Anita, kunne Arnhild innkassere seieren noen få måneder etter 60-årsdagen. Tilbake på jobb etter at hun fikk beskjeden, gikk Arnhild rett til tavla. Jeg skrev 100 prosent med store bokstaver! Jeg ville vise for alle kollegene mine at det går an, sier hun fornøyd. Seier i alle saker Anita har fått 42 nye saker på bordet bare i løpet av årets første måned. Hun anslår at minst halvparten av dem er berettigede krav om fast eller utvidede stillinger der hun tror de ansatte vil vinne fram. Jeg fremmer bare krav når jeg er sikker på at vi har retten på vår side, sier hun. I de fleste tilfeller løser saken seg raskt når Anita og den ansatte legger dokumentasjonen om hvor mye den enkelte har jobbet, på bordet. I to saker måtte de gå til søksmål før de ansatte fikk det de hadde krav på. Like ille andre steder Den iherdige tillitsvalgte mener det store antallet saker skyldes for lav grunnbemanning. Dermed blir mange arbeidsplasser til enhver tid avhengig av ekstrahjelp for å få det til å gå rundt Og Anita Ødegård tror ikke dette problemet er spesielt for Østre Toten. MIDLERTIDIG ANSETTELSE Arbeidstaker som har vært sammen - hengende midler - tidig ansatt i mer enn fire år, skal anses som fast ansatt. Arbeidsmiljøloven < Fagbladet 2/2012

17 Fikk erstatning for årene i helvete Årlig mishandles flere tusen kvinner av sine menn i Norge. «Andrea» var en av dem. Etter en langvarig kamp har staten gitt henne fullt medhold i erstatningskravet. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Hva er prisen for et ødelagt liv? Brevet med riksløven som ligger på bordet mellom oss har satt en pris. Kontoret for voldsoffererstatning har gitt Andrea vel 1,1 millioner kroner i erstatning. Inntil brevet som er poststemplet 13. januar i år dumpet ned i postkassa, hadde Andrea 3000 kroner i måneden å leve for. Nå er økonomien plutselig en annen. Men hennes ødelagte helse kan ingen penger rette opp. Hun lever med sterke smerter, går på store doser smertestillende, og håpet om å komme tilbake i jobb har hun måttet gi slipp på. Men én ting tror Andrea at hun fortsatt kan bidra til: Jeg håper min historie kan vise andre kvinner som lever i destruktive forhold at det er mulig å bryte ut. At man aldri, aldri, aldri må gi seg! Ved løvens bord Fortsatt glimter det i Andreas øyne når hun forteller sin historie. Det var så romantisk. Vi elsket hverandre; det var et paradis. Hun, serbisk næringslivsjournalist, trebarnsmor og enke. Han, en høytlønnet nordmann på FN-oppdrag på Balkan. Men de vakre bildene fra gode samtaler over middagsbordet fikk snart mørke og blodige slagskygger. Jeg visste ikke da at jeg satt ved løvens bord, sier Andrea, og smilet i øynene er sluknet. Falsk trygghet Hun la tidlig merke til mannens høye alkoholforbruk, men ingen alarmklokker ringte. Det var altfor mye annet som krevde alarmberedskap i Milosevic Serbia. Rundt dem fungerte ingen ting på normalt vis. Landet var i oppløsning, menneskene gikk i oppløsning, jobben min gikk i oppløsning. Jeg jobbet, men fikk ikke lønn. Mennesker drepte for småpenger. Det er vanskelig å være rasjonell under slike omstendigheter, sier Andrea. Mannen fra Norge representerte trygghet, god økonomi, og mat på bordet hver dag. Vi flyttet sammen etter kort tid. Det eneste problemet var at han ikke aksepterte Fagbladet 2/2012 < 17 <

18 barna mine, men jeg trodde det ville gå over. Han ga oss jo så mye, et privilegert liv kanskje 50 mennesker i Serbia kunne drømme om på den tida. Med ham var jeg garantert ei framtid for mine barn. Forlatt bevisstløs Et halvt år etter at vi flyttet sammen, sprakk fasaden for første gang. Han kastet en flaske i veggen rett over hodet på datteren min så hun fikk store kuttskader. I dag forstår jeg ikke mine egne valg etter den dagen. Mishandlingen akselererte, Andrea ble sparket, dyttet og slått, ofte med barna som vitner. Og som så mange andre kvinner, ble Andrea værende i det destruktive forholdet. Også etter at mannen sparket henne bevisstløs, forlot henne blødende i leiligheten og gikk på jobb. Jeg var fullstendig nedbrutt, men klarte ikke å gå fra ham. Selv etter tre år med mishandling, var det håpløst å tenke på atskillelse. Han truet med at han ville finne meg uansett. Tallenes tale I 2010 ble seks kvinner drept av sin nåværende eller tidligere partner. Hver tiende kvinne opplever grov vold i løpet av livet. Kilde: Justisdepartementet Gråt og ba Forholdet fikk en foreløpig slutt da mannen plutselig ble sendt hjem til Norge. Hva som lå bak den brå avskjeden, har Andrea aldri fått vite. Men etter kort tid fortsatte kurtisen fra nord. Han ringte, gråt og ba om at jeg skulle komme til Norge. Etter seks måneder dro jeg, og mens jeg var der, fridde han. Vi leverte alle papirer til politiet, og planla å gifte oss så snart som mulig. Men allerede før ferien i nord var over, ble det en ny krangel. Andrea reiste hjem, fast bestemt på at nok var nok. Blir jeg drept? Denne gang holdt Andrea stand i to år. Men etter Natos bombing over hjembyen Beograd framsto et liv i Norge som paradisisk. Jeg lovet ham å komme til Norge, selv om jeg kjente på tvilen. Er det fornuftig? Dette var i september i 2001, og etter 11. september ble jeg overbevist: Vi må komme oss ut av Serbia. Da nordmannen møtte Andrea og hennes 17 år gamle sønn på flyplassen, kom neste sjokk: Han var så beruset at han ikke kunne stå på beina. Ikke tatt på alvor Det skulle bli verre. Så lenge Andrea voktet hvert ord og aldri tok til motmæle, var mannen i alle fall ikke voldelig. Men da hun fikk jobb i barnehage, og krevde ro for å få sove, var det tilbake til gamle tider med drikking, bråk og mishandling. Jeg var opptatt av at han skulle få hjelp med problemene sine, ikke at han skulle bli straffet, så jeg gikk til familievernkontoret. De innkalte ham til samtale, men han rev i stykker innkallingen foran øynene mine. Jeg begynte å ringe politiet når han ble voldelig, men Jeg begynte å ringe politiet når han ble voldelig, men opplevde flere ganger at jeg ikke ble tatt på alvor. opplevde flere ganger at jeg ikke ble tatt på alvor. Da politiet kom, hadde han allerede rukket å støvsuge opp glasskårene og tok imot dem med et smil. De så på meg og fant ingen blåmerker, registrerte det som husbråk, og ingen ting skjedde videre. To ganger leverte Andrea anmeldelse; begge ganger ble sakene henlagt. Første gang fordi det manglet påtalebegjæring; andre gang på grunn av bevisets stilling. 18 < Fagbladet 2/2012

19 ringte etter ambulanse, og jeg ble akuttinnlagt på sykehus for andre gang. Mobiliserte alle krefter Andrea fremmet allerede i 2004 krav om voldsoffererstatning både for seg selv og sine tre barn. Det ble ikke slutt på truslene, og jeg følte jeg ble sviktet av det offentlige. Lover og regler var ikke nok til å skjerme meg mot volden jeg ble utsatt for. Erstatningskravet ble avvist. En ny søknad i 2005 ble også avvist. Da sønnen flyttet ut for å studere, følte Andrea seg enda mer utrygg, og valgte selv å flytte til samme by som sønnen, og senere til Oslo. Eksmannen fortsatte med trusler og krenkelser på telefon, men etter noen turbulente år, ble tilværelsen likevel mer stabil. I 2010 mobiliserte Andrea kreftene nok en gang, gikk til Juridisk rådgivning for kvinner og fikk hjelp til å søke voldsoffererstatning for tredje gang. Denne gang ble hun rådet til å legge ved brev fra barna der de beskrev hva de hadde sett og opplevd. Resultatet var at Andrea fikk innvilget erstatningskrav, men barna fikk avslag. Samtidig fikk hun vite at hun også kunne være berettiget til erstatning for tapt arbeidsinntekt, og kunne få oppnevnt bistandsadvokat som ville dekkes av staten. Skjulte mishandlingen Midt i mishandlingshelvetet klarte Andrea å skaffe seg jobb som pleier på sykehjemmet. Ikke én av kollegene visste hva hun sto i på hjemmebane, men en av pasientene sa: «Mannen din er ikke snill mot deg.» Etter to år med gjentatt mishandling, tok politiet problemene hennes på alvor. Mens drapstruslene tikket inn på telefonen hennes, satt Andrea og sønnen i politibil på vei til krisesenteret. På det tidspunktet sa også kroppen stopp. Nakkesmertene kuliminerte med fullstendig stivhet, smertene i brystet ble så sterke at hun svimet av, og til slutt beordret avdelingslederen på jobben henne til å sykmelde seg. Drapstrusler Mens hun bodde på krisesenteret og etter hvert kom over i egen leilighet, fortsatte drapstruslene via oppringninger og tekstmeldinger. Det var god grunn til å tro at han mente alvor, så i september 2004 gikk Andrea til politiet og krevde besøksforbud. Igjen ble hun konfrontert med bevisets stilling: Ingen blåmerker intet besøksforbud. Der og da fikk jeg så sterke brystsmerter at politiet Hva gjøres? Kommunene har ansvar for at det er et krisesenter - tilbud for både kvinner og menn. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om vold i nære relasjoner i Fikk bistandsadvokat Bistandsadvokat ble oppnevnt, og fikk fart på saken igjen. Etter at medisinsk sakkyndig hadde kommet med sin uttalelse, ble kravet fremmet 5. januar i år, og da tok det bare ei uke før vedtaket dumpet ned i Andreas postkasse. Kontoret for voldsoffererstatning har tilstått henne en erstatning tilsvarende øvre grense i slike saker, til - svarende 20 ganger folketrygdens grunnbeløp på skadetidspunktet. I kroner altså tett på 1,2 millioner. Sju års kamp Etter sju års kamp føler jeg endelig at jeg har blitt godtatt, at jeg har fått rettferdighet. Følelsesmessig er dette sterkt, sier Andrea. Jeg skulle gjerne løpt ut på gaten og skreket det ut, delt dette med alle utsatte kvinner. Nå vil Andrea kjempe sine barns kamp. Ingen av dem fikk innvilget sine krav om erstatning. De har alle vært utsatt for store belastninger i oppveksten. De har delt hver eneste dag med meg. Derfor skal jeg nå dele pengene jeg har fått med dem. Halvparten av pengene skal jeg gi til barna, den andre halvparten skal jeg bruke til å nedbetale lån. Og alle grusomme opplevelser til tross troen på kjærligheten har Andrea ikke mistet: Som bestemor til tre hjerteknusere leter jeg etter en bestefar, sier hun, og vi ser at glimtet er tilbake bak brilleglassene. Fagbladet 2/2012 < 19

20 Portrettet Tekst: ELISABETH ARNET Foto: WERNER JUVIK I sønnen Børges øyne er Dissimilisgeneralen Kai Zahl (80) Kongen. I egne øyne er han ingenting. Pappaen til Børge Kai Zahl Alder: 80 år Yrke: Seniorrådgiver i Dissimilis Aktuell: Skapt debatt med boka «Skal vi velge livet» Ja, visst faen er det trist! Øynene lugger oss i sjela. Han har nettopp fortalt hvor lite vellykket han føler seg. Hvor lite han klarer å glede seg over det han får til. Om hvordan grubletankene kverner i topplokket til enhver tid, slik de alltid har gjort. Hvor glad han er over å ha fått piller som tar toppene av følelsesregisteret hans. Høyt oppe. Langt nede. Folk får mene hva de vil om lykkepillen; den har skapt mer balanse i livet mitt. Sånn er det bare. For da Dissimilis hadde sitt gjennombrudd i 1987, med ni fulle hus på Konserthuset i Oslo, med kongeparet til stede, med 1,5 mil - lioner i netto overskudd, ja, da gikk Kai Zahl i kjelleren i to år. De som trodde jeg var gal da jeg leide Konserthuset en hel uke, pantsatte huset mitt og lagde musikal med psykisk utviklingshemmede, som mente jeg fikk være fornøyd med én halvfull forestilling, de gikk etterpå rundt med champagneglass og skålte, mens jeg gikk tur med bikkja mi på Jar og grein, sier Zahl. Kai Zahl er risset inn i historien for alltid. Takket være sønnen Børge. Da jeg var til middag på Slottet i kjole og hvitt, med Kongens fortjenestemedalje på brystet, spurte jeg meg hva jeg gjorde der. Det er jo på grunn av Børge, tenkte jeg. Han skulle vært her og holdt meg i hånda. Zahl blir myk karamell i blikket. Børge er som en tre fireåring. Nå er han femti. Når vi er ute og går i gatene og skal over en vei, kjenner jeg hånda hans smyge seg inn i min. Så står vi der, da, en gammel og en middelaldrende mann, hånd i hånd, folk får tenke det de vil. Pappaen endret livet til Børge, slik Børge endret livet til faren sin. Da Børge og kompisene ville starte band i ungdommen, utviklet faren et fargesystem, der guttene flyttet fingrene på instrumentene som Sahl hadde merket med fargene rødt, blått og gult. Han hadde mekket en lyskasse med pedal, som han tråkket på for å vise hvilken farge som skulle spilles. Det funket! Guttene startet Blodstoppbandet i 1982, og steget inn i historien var tatt. Det ble tv-opptreden i Musikknytt, og plutselig ville hele Norge spille etter farger. Blodstoppbandet ble etter hvert til Dissi - milis som betyr annerledes og systemet med fargenoter er spredd over hele Norge og land som Russland, Sverige, Cuba og Spania. Det har blitt mange oppsetninger for Dissimilis gjennom årene, også en i Operaen. Zahl har gått til sengs med noteark på puta og tråkket ned dørene hos myndigheter og sponsorer. 80-åringen har vært intervjuet i alle kanaler den siste tida. Boka «Skal vi velge livet» har skapt stiv kuling. Han, som selv har et utviklingshemmet barn han er sterkt knyttet til, som har jobbet for og med utviklingshemmede i en mannsalder, vært deres beste venn, han vil at foreldre skal kunne ta i bruk genteknologien og kunne velge bort fostre med alvorlige genfeil. Jeg vil ikke ha sorteringssamfunn. Jeg vil 20 < Fagbladet 2/2012