Råneproduksjon og alternativer til kastrering. Hvor står vi i dag? Ola Nafstad, Animalia

Transkript

1 Råneproduksjon og alternativer til kastrering. Hvor står vi i dag? Ola Nafstad, Animalia

2 Historikk 60-tallet; det kjemiske grunnlaget for rånelukt identifiseres, første ide om hanngris produksjon av produksjonsmessige grunner 90-tallet storskala utprøving av hanngrisproduksjon 2002 Stortingsvedtaket om forbud fra Hanngrisprogrammet 2008 Forbudet utsettes på ubestemt tid 2009 Vaksine mot rånelukt godkjent i Norge 2010 Hygienepakka 2010 EU med intensjonsvedtak om opphør av kastrering fra utgave av klassifiseringsregelverket for griser kastrert med vaksine godkjent

3 Forutsetninger i Stortingsvedtaket 2008 Komiteen er opptatt av god dyrevelferd. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil utsette iverksettingen av forbudet mot å kastrere hanngris fordi det foreløpig ikke er mulig å fjerne problemene med rånelukt og -smak på kjøtt av ukastrert gris. Komiteen ber Regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om forbudet mot kastrering av gris bør iverksettes når det foreligger en godkjent vaksine som kan hindre utvikling av rånelukt På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende forslag: Stortinget ber Regjeringen om å fremme ny sak for Stortinget dersom vaksine mot rånelukt blir godkjent i EU, eller når forskningen har nye konkrete resultater å vise til."

4 Hanngrisprogrammet utsortering og sensitivitet Skatol>0,2 Andro>1 S>0,2 og A>1 S>0,25 A>3 S>0,25 og A> Utsorteringsprosent En rekke faktorer påvirker skatol- og delvis androstenon-nivå, men i vanskelig å bruke til reell styring av nivåene 46 % av norske kvinner og 29 % av norske menn er sensitive Lykkes ikke i å utvikle en god metode for on-line måling Mye ny kunnskap om mulighetene for avl for lavere androstenon- og skatolnivåer 4

5 Forbrukerundersøkelsen i Hanngrisprogrammet 5

6 Alternativer til kirurgisk kastrering av hanngris Rapport fra en arbeidsgruppe Oppnevning Møte mellom statsråd Sylvi Listhaug og kjøttbransjen Gruppa har bestått av representanter for LMD som har ledelse og sekretariat og representanter for kjøttbransjen og Norsvin Avholdt totalt tre møter

7 Rapportens innhold Gjennomgang av lovgrunnlag Status i Norge kastrasjon av hanngriser Generelt om rånelukt; komponenter, målemetoder, sensitivitet i befolkningen Muligheten for hanngrisproduksjon fordeler og ulemper Muligheter for å påvirke/styre forekomsten av rånelukt Forskning på området Status i Europa og den europeiske 2018-erklæringen

8 Arbeidsgruppas anbefaling Målsetting om 10 % bruk av Improvac innen utgangen av Målsetting for senere år må vurderes på bakgrunn av erfaringene i Viktigste virkemidler; endringer i klassifiseringsregelverket som stimulerer til økt bruk, i tillegg informasjons- og motivasjonstiltak overfor produsenter og veterinærer Ikke ensidig satsing på Improvac, avl for lavere androstenon- og skatolnivåer en bedre langsiktig løsning Behov for forskning og utredningsarbeid både på kort og lengre sikt. - Konsekvenser og økonomi ved bruk av Improvac. Avl og målemetoder.

9 Virkningsmekanisme for immunologisk kastrering Hjerne m hypothalamus GnRH Fruktbarhet Atferd Hypofysen FSH&LH Diverse steroider Androstenon Testikler Skatol

10 Gjennomførte tiltak for økt oppslutning om immunkastrering 2015 Endring i klassifiseringsregelverket fra 7. april: Gebyr ved påvist androstenon over grenseverdi redusert til 3000 kr. (Gebyrer gitt før 7.4 redusert til 3000 kr) Endring i klassifiseringsregelverket fra 1. november: Trekket på 30 øre/kg for å finansiere kontrolltiltak fjernet. Innebærer at ekstrakostnadene heretter fordeles på hele svinevolumet. Månedlig rapportering på anleggsnivå om utviklingen i slaktede immunkastrerte griser Jevnlig rapportering av rapporterte behandlinger gjennom Dyrehelseportalen Generelle informasjonstiltak overfor produsenter og veterinærer; Svin, Bondebladet, Norsk Veterinærtidsskrift m.f Oppfølging overfor produsenter fra det enkelte slakteri

11 Utviklingen i bruk av alternativer til kirurgisk kastrering Diagramtittel prosent av hanngriser som ikke er kirurgisk kastrert 0 02

12 Andre erfaringer Ca 10 % av immunkastrerte griser har så store testikler ved slakting at det skaper tvil om vaksinasjonen har hatt effekt. En tredje vaksinering i praksis lite aktuelt Relativt mange produsenter prøver et avgrenset antall og går tilbake til kirurgisk kastrering Reaksjoner på injeksjonsstedet forekommer Overraskende stor forekomst av bivirkninger sjokk, delvis med dødsfall 19 % av prøvene tatt ut i stikkprøveprogrammet i 2015 har androstenon over grenseverdi. Tilsvarende i 2014 var 8%.

13 Vaksinasjon og spisekvalitet Hanngriskjøtt og delvis lettvarianten har: -litt grovere muskelfibre -litt høyere kjøttprosent -litt høyere beinprosent -litt magrere -litt tjukkere svor Pågående forskning skal avklare hav dette betyr under norske forhold og med vårt dyremateriale 13

14 Spørreundersøkelse blant produsenter om erfaring med og holdning til Improvac Published by Kjetil Haugen April at 13:16 Powered by Enalyzer

15 Angi type besetning Powered by Enalyzer April at 13:16 4

16 Hvorfor har du aldri prøvd denne metoden? (flere kryss mulig) (2/2) Powered by Enalyzer April at 13:16 13

17 Hva var din viktigste motivasjon for å gå over til kastrering ved vaksinasjon? (flere kryss mulig) Powered by Enalyzer April at 13:16 17

18 Vaksinering mot rånelukt skal ha en del fordeler sammenlignet med kirurgisk kastrering. Opplever du noen av følgende fordeler i egen besetning? (flere kryss mulig) Powered by Enalyzer April at 13:16 26

19 Har du opplevd noen negative følger knyttet til ordningen? (flere kryss mulig) Powered by Enalyzer April at 13:16 27

20 Hva ser du som viktigste motivasjon for å fortsette med ordningen? (flere kryss mulig) Powered by Enalyzer April at 13:16 28

21 Hvor godt fornøyd er du med ordningen totalt sett (på en skala fra 1-5 hvor 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd). Powered by Enalyzer April at 13:16 29

22 Mener du det er informert godt nok om ordningen overfor svineprodusentene? Powered by Enalyzer April at 13:16 30

23 Hvilke av følgende endringer i klassifiseringsregelverket for griser kastrert ved vaksinasjon har du lagt merke til? (Flere kryss mulig) Powered by Enalyzer April at 13:16 31

24 Råneproduksjon og alternativer til kastrering. Hvor står vi i dag? Eli Grindflek, Forskningssjef - Norsvin

25 Hva kan vi gjøre med avl og genetikk? Prosjekt og Dr. grad i Nytt prosjekt (også Dr. grad) Pause Nye innspill på at dette må løses - og enda et nytt prosjekt ble satt i gang 2016

26 Rånesmak Akkumuleres i fett Androstenon Skatol Androstenon og skatol nivåer i våre raser: Breed Androstenone Skatole Duroc 83% > 1 ppm 9.5% > 0.2 ppm Landrace 34% > 1 ppm 14.5% > 0.2 ppm (basert på data fra råneteststasjonene (n=3300))

27 Steroid biosyntesen i testikkel: Kolesterol Pregnenolon Testosteron Androstenon (Brooks and Pearson, 1986) 27 Østrogener

28 Korrelasjoner og arvbarheter - Landsvin androp androf skatol indol testo østrad østronsulf andro_plasma 0.48 andro_fett skatol Indol Testosteron Østradiol Østronsulfat alder_vførste_bedekn dager_avven_bedekn levf levf levf kullvekt kullvekt kullvekt Duroc: Liknende resultater mhp korrelasjoner og arvbarheter for androstenon, skatol/indol og kjønnshormoner.

29 25 signifikante QTL er (Genomewide) for androstenon De fleste er rasespesifikke: 7 signifikante for begge raser Bare 2 påvirker androstenon uten å påvirke nivå av østrogener QTL ene utgjør 2-8% av den totale genetiske variasjonen for androstenone

30 12 signifikante QTL er (Genomewide) for skatol De fleste er rasespesifikke: 4 signifikante for begge raser Bare 1 ligger i samme område som androstenon/ østrogen-qtl ene

31 Påvirker kun androstenon i fett!

32 Utfordringer mhp implementering i avl 1) Høye korrelasjoner med andre kjønnshormoner. 2) Vi måler androstenon/skatol i fett og prøvene må vi per dags dato ta fra slakt (ikke seleksjonskandidaten selv), og dette gir dårligere sikkerhet (og effekt). 3) Analysene er veldig dyre (ca. 500 kr per prøve). Ingen enkle, gode og billige analysemetoder tilgjengelig i dag: dyrt for rutinemessig avlsarbeid og dyrt for klassifisering/sortering av slakt på slaktelinja (og hvem betaler?). 4) Seleksjon for lavere rånesmak vil gå på bekostning av seleksjon for andre egenskaper og i dag vil ikke redusert rånesmak direkte gi ekstra gevinst for noen produsenter, avlere eller slakterier (hvem skal ta kostnaden?)

33 Dyrevelferd er hovedårsaken til å stoppe kastrering.men også andre grunner til å produsere ukastrerte råner Økonomisk gunstig for produsentene (dersom en ser bort fra ekstrautgiftene): Fôreffektivitet Kjøttprosent Ryggspekk

34 Hvordan kan vi løse utfordringene? Eksempel på hvordan de har løst det i Topigs Norsvin (Nederland): Human Nose Scores (HNS) Sterkt gjennomtrengende lukt Gjennomtrengende lukt Unormal lukt Noe unormal lukt Normal griselukt Subjektiv men billig 3 i lab (profesjonelt panel) Mathur et al. (2013) Meat Science. 91(4):414-22

35 Deteksjon på slakteriet.. og 0.15 på slakteri Deteksjon av rånesmak utført av trente personer på slaktelinjen Slaktelinjen scorer 650 griser/time Schnippe, Schweinzuch und Schweinemast, SUS, 4:2011

36 HNS er også arvelig Trait And (ln) Ska (ln) HNS Androstenone (ln) Skatole (ln) Human Nose Score (HNS) Kilde: Windig et al. (2012) J Animal Sci. 90:

37 Ja, det er noen ugunstige korrelasjoner med reproduksjonsegenskaper: Genetiske korrelasjoner Androstenon (ln) Skatol (ln) HNS Alder ved første inseminering (d) a -.20 Avvenning til inseminering (d) c Drektighetslengde (d) Kullstørrelse (N) -.22 b a = P<0.01, b=p<0.05, c=p<0.10 Source: Mathur et al. (2013) J Animal Sci. 91(9):

38 Fremdeles fordelaktig økonomisk respons på seleksjon Reproduksjonsegenskaper Økonomisk vekt ( ) Bare reproduksjon Reproduksjon og rånesmak Bare rånesmak Carcasses with boar taint, % Age at first insemination, d Gestation length, d Prolonged weaning to insem. interval, % Total number born, pigs Number stillborn, pigs Litter mortality, % Parity at culling, Tradisjonelt marked /slaktegris Marked med ukastrerte råner /slaktegris Kilde: Mathur et al. (2013) J Animal Sci. 91(9):

39 Seleksjon av Nador råner a) b) A+S+I komponenter (biopsi) Genomics c) Human nose scores Topigs Norsvin, Nederland Råner selektert basert på genomavlsverdi for rånesmak Avkommene har 40% lavere risiko for å bli klassifisert som råneslakt

40 Nador konseptet Nador identifisering Nador Semin LBT råner Topigs Norsvin R&D Semin stasjon Svine produsent Slakteri 0.60/dose 1/råne

41 Hvor er rånene i forhold til den sikre området (Ref. Topigs Norsvin, Nederland)

42 Etter 4 år med seleksjon.. (Ref. Topigs Norsvin, Nederland)

43 Faktiske resultater Andel av slakt med rånesmak Purke Totalt Råne Høy avlsverdi Total Høy avlsverdi for BT Lav avlsverdi for BT Total vs 3.43 = 67% reduction! (Ref. Topigs Norsvin, Nederland)

44 Hva må på plass for å få til noe tilsvarende i Norge? Målemetode av rånesmak på slaktelinja (er HNS godt nok for oss?) For å få en god nok avlsverdi som gir rask effekt og liten risiko for produksjon av rånesmak må vi godta biopsitaking på råner i test Må få til en betalingsordning som gjør at dette er attraktivt og lønnsomt for produsent, avler og slakteri

45

46