Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna den 22. og 23. november 2012.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna den 22. og 23. november 2012."

Transkript

1 Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Rica Nidelven hotel, Trondheim Dato: Tidspunkt: Start med lunsj kl. 13:00 den Avslutning med lunsj kl. 11:30 den Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna den 22. og 23. november Møtet finner sted i Trondheim på Rica Nidelven Hotel, Havnegata 1. Møtet begynner med lunsj torsdag 22. november kl Møtet avsluttes med lunsj fredag 23. november kl Tor-Helge Allern og Bjørn Audun Risøy har meldt forfall. Som varamedlem møter Svein- Halvard Jørgensen og Rolf Reikvam. Evt. andre forfall kan meldes sekretæren på tlf eller mobil , e-post: Billetter kan bestilles fra vårt reisebyrå Via Travel, telefon / , e-post: Kvinneuniversitet i Norden har bedt om å få gi en orientering om sin virksomhet først i møtet. Orienteringen vil bli gitt av styremedlem i Kvinneuniversitet, Arna Meisfjord. Det er mulig at studentrådet vil holde en appell. Helgelands Blad har meddelt at de vil være tilstede på styremøtet. Vel møtt! Hilsen Styret for Høgskolen i Nesna Aslaug Mikkelsen, styreleder Sven Erik Forfang, sekretær

2 Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 54/12 SAK 55/12 SAK 56/12 SAK 57/12 SAK 58/12 SAK 59/12 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte den 5. september 2012 Statusrapport - omstillings- og utviklingsprosjekt (OUP) - november 2012 OUP-bærekraftig studieportefølje Studieprogrammet HiNesna Målstruktur for Høgskolen i Nesna SAK 60/12 Kvalitetsrapport SAK 61/12 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Nesna og Kvinneuniversitetet SAK 62/12 Tilsetting av direktør x SAK 63/12 Opprykk til dosent i samfunnsfag x SAK 64/12 Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvlag SAK 65/12 Regnskap 2. tertial 2012 SAK 66/12 Budsjett 2013 RS 62/12 RS 63/12 RS 64/12 RS 65/12 RS 66/12 RS 67/12 RS 68/12 RS 69/12 RS 70/12 Orientering om nytt rammeverk for Riksrevisjonens revisjon Semestervarighet på studieopphold i utlandet og støtte fra Lånekassen Matematikk i lærerutdanningene Avvisning av søknad om akkreditering av mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk Samarbeidsavtale mellom HiNe og NJFF Behov for IKT-infrastruktur ved Kunnskapssenteret Helgeland/ Campus Helgeland Samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy Søknadsskjema for FoU-ressurs ved HiNe Referat fra styringsgruppe SAK Nordland RS 71/12 Referat fra idf-møte Møte nr. 7 RS 72/12 IDF referat RS 73/12 RS 74/12 Referat fra møte i tilsettingsutvalget for UF-stillinger, Referat fra møte i internasjonalt utvalg

3 Beslutningssaker

4 Beslutningssaker

5 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/389-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 54/ Godkjennelse av innkalling og dagsorden Saksopplysninger Innkalling og dagsorden framgår av omslagssiden til møtedokumentet. Opprinnelig var det berammet styremøte den 30. oktober og den 6. desember. Da styrets leder fikk problemer med å møte den 30. oktober, har rektor og styrets leder og nestleder blitt enige om å slå sammen de to planlagte styremøtene til et to-dagers møte i november, før frist for innmelding av studieprogram til Samordnet opptak. Utsatt møte har også gitt administrasjonen bedre tid til å arbeide med sakene, særskilt sak om Bærekraftig studieportefølje. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte 22. og 23. november 2012.

6 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/210-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 55/ Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte den 5. september 2012 Saksopplysninger Vedlagt følger møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 5. september 2012 for endelig godkjennelse. Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 5. september 2012 godkjennes.

7 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Mo i Rana Dato: Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Medlem Tor Helge Allern Medlem Kristine Toft Rosland Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Barbro Fossland Medlem Anette Smedseng Medlem Aslaug Mikkelsen Leder Inger Aksberg Johansen Medlem Bjørn Audun Risøy Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Magnar Solbakk NESTL Trine Fagervik MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Synnøve Flynn Jensen Magnar Solbakk Silje Knutsen Trine Fagervik Fra administrasjonen møtte: Navn Sven Erik Forfang Margrete Norheim Stilling Rektor Prorektor Merknader Før møtet ble det gitt følgende orienteringer:

8 Vemund Nordvik om Go Study, utenlandsstudier Stig Ivan Nygård om vintersportstudium i Verbier, Sveits Alf-Magne Jacobsen om opptakstall Sven Erik Forfang om aktuelle driftssaker Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 44/12 SAK 45/12 SAK 46/12 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte Godkjennelse av rapport fra læringsmiljøutvalget SAK 47/12 Godkjennelse av FoU-plan SAK 48/12 SAK 49/12 SAK 50/12 SAK 51/12 SAK 52/12 SAK 53/12 RS 52/12 Bærekraftig studieportefølje Oppstart av idrettstudium i Verbier/ Sveits Mastersøknad - profesjonsrettet pedagogikk Helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering / 2013 Nestlederfunksjonen Omstillingsvedtaket Høgskolen i Nesna - tilbakemelding fra etatstyringsmøtet 2012 RS 53/12 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2011 RS 54/12 RS 55/12 Svar på rapport om målbruk i offentlig tjeneste Undertegnet samarbeidsavtale HiNe og FL RS 56/12 Referat fra møte i læringsmiljøutvalget, RS 57/12 Referat fra møte i læringsmiljøutvalget, RS 58/12 RS 59/12 RS 60/12 Møteprotokoll tilsettingsutvalg administrativt personale Møteprotokoll - tilsettingsutvalg undervisnings- og forskerpersonale Møteprotokoll - tilsettingsutvalg undervisnings- og forskerpersonale, RS 61/12 IDF-referat av

9 Beslutningssaker SAK 44/12 Godkjennelse av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte 5. september Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt SAK 45/12 Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte godkjennes. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt SAK 46/12 Godkjennelse av rapport fra læringsmiljøutvalget Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner rapport fra læringsmiljøutvalget for studieåret Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt

10 SAK 47/12 Godkjennelse av FoU-plan Forslag til vedtak: FoU-plan godkjennes med de endringer som ble vedtatt på møtet. Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen foreslo følgende endring i siste avsnitt under pkt. 1 under Fastsettelse av FoU-ressurs : Grunnressurs for FoU på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte uten forpliktelser, skal inngå i arbeidsplanleggingen. Ressursen skal brukes til utvikling av forskning og undervisning og/ eller gjennomføring av prosjekter (inkludert kvalifisering) med milepæler, eller overføres til andre. Aslaug Mikkelsen foreslo at begrepet førstelektorkvalifisering i pkt. 5 ble erstattet med kvalifisering til førstestilling. Aslaug Mikkelsen foreslo at prioriterte område for FoU som var falt ut av planen ved forrige behandling, ble tatt inn igjen i planen i pkt. 7. Barbro Fossland foreslo at læringsprosesser ble tatt inn i strekpunt 2 og læringsutbytte i strekpunkt 3 samt at strekpunkt 4 ble omformulert, slik at de prioriterte områder lyder: - Undersøkelse av kvalitet i barnehagen - Undersøkelse av læringsprosesser og læringsutbytte ved bruk av digitale undervisningsformer - Undersøkelse av læringsprosesser og læringsutbytte ved lokal- og stedsbasert opplæring - Relasjonelle problemstillinger av anvendt karakter innen sykepleie og samfunnsvitenskaplige fag - Naturmiljø og musikkpraksiser i nordområdene - FoU-prosjekter knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen Aslaug Mikkelsen ba om at administrasjonen til neste møte la fram forslag til søknadsskjema for FoU-ressurs inkludert krav til prosjektbeskrivelse (med bl.a. redegjørelse for forskning, problemstilling, teori og metode). Tor-Helge Allern foreslo nytt strekpunkt tatt inn i pkt. 7 (Prioriterte områder for FoU): - Undersøkelse om varierte og estetiske læringsformer i grunnskole og høgre utdanning Tor-Helge Allern foreslo endring i pkt. 8 (Insentivordning): - 50 % av midler går til forfatteren Ved avstemmingen ble alle forslag fra Mikkelsen, inkludert presisering fra Fossland, vedtatt enstemmig. Allerns forslag vedr. pkt. 7 falt med 3 mot 8 stemmer og Allerns forslag vedr. pkt. 8 falt med 4 mot 7 stemmer. Til slutt ble hele FoU-planen tatt opp til votering. Vedtak Enstemmig som innstilt med de endringer som fikk flertall i møtet

11 SAK 48/12 Bærekraftig studieportefølje Saksprotokoll i Høgskolestyret Hallstein Hegerholm fremmet følgende forslag til vedtak: Sak om bærekraftig studieportefølje utsettes til neste styremøte slik at ansatte får mulighet for tilbakemelding. Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag: Styret tar analysen i sak 48/ 12 til etterretning. Styret ber ledelsen ved Høgskolen i Nesna gå videre i analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt et forpliktende SAK-samarbeid. Ekstern hjelp kan brukes i arbeidet. Ved avstemmingen ble Mikkelsens forslag vedtatt med 10 stemmer mot 1stemme. Vedtak Styret tar analysen i sak 48/ 12 til etterretning. Styret ber ledelsen ved Høgskolen i Nesna gå videre i analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt et forpliktende SAK-samarbeid. Ekstern hjelp kan brukes i arbeidet. SAK 49/12 Oppstart av idrettstudium i Verbier/ Sveits Forslag til vedtak: Det utvikles et nytt idrettsstudium (30 stp) i vintersport for utprøving i Verbier i Sveits i samarbeid med Go Study. Studiet skal bidra til å styrke bachelorutdanningen i idrett ved Høgskolen i Nesna gjennom å sikre rekruttering og bidra til faglig samarbeid med utenlandske fagmiljøer innen høgre utdanning. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Innstillingen ble vedtatt med 9 mot 2 stemmer

12 SAK 50/12 Mastersøknad - profesjonsrettet pedagogikk Forslag til vedtak: Styret godkjenner søknad til NOKUT om akkreditering av masterprogram i profesjonsrettet pedagogikk. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt SAK 51/12 Helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering / 2013 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering 2012/ 2013 med de synspunkter som framkom på møtet. Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte idegrunnlag for markedsføring og rekruttering med de synspunkter som framkom på møtet bl.a. knyttet til felles markedsføring i regionen, oppfølging av studenter som har søkt og er tatt opp og tekstmessig profilering. Hallstein Hegerholm fremmet følgende tilleggsforslag: Handlingsplanen bør i større grad utvikle særegne tiltak for hvordan Høgskolen i Nesna bygger omdømme og rekrutterer studenter til fleksible studietilbud. Handlingsplanen bør gi føringer for hvordan realkompetansevurdering kan utvikles for å rekruttere studenter. Vedtak: Enstemmig som foreslått av Mikkelsen og Hegerholm Vedtak Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte idegrunnlag for markedsføring og rekruttering med de synspunkter som framkom på møtet bl.a. knyttet til felles markedsføring i regionen, oppfølging av studenter som har søkt og er tatt opp og tekstmessig profilering. Handlingsplanen bør i større grad utvikle særegne tiltak for hvordan Høgskolen i Nesna bygger omdømme og rekrutterer studenter til fleksible studietilbud. Handlingsplanen bør gi føringer for hvordan realkompetansevurdering kan utvikles for å rekruttere studenter.

13 SAK 52/12 Nestlederfunksjonen Forslag til vedtak: Funksjonen som nestleder ved Høgskolen i Nesna lyses ut som et 4-årige åremål som direktør med mulighet til forlengelse en 4-års periode til. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt SAK 53/12 Omstillingsvedtaket Forslag til vedtak: Styret slutter seg til rektors forståelse av de muligheter og begrensninger som omstillingsvedtaket av gir. Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag til vedtak: Styret har diskutert omstillingsvedtaket fra forrige møte og presiserer at når styret har gjort vedtak som vil/ kan få personalmessige konsekvenser, så vil omstillingsavtalen av 2005 bli tatt i bruk. Vedtak Enstemmig som foreslått av Mikkelsen Referatsak 52/ 12 61/12 ble tatt til etterretning

14 Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/812-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 56/ Statusrapport - omstillings- og utviklingsprosjekt (OUP) - november 2012 Saksopplysninger Styret for Høgskolen i Nesna opprettet på møte , sak 44/ 11, et 3-årig omstillings- og utviklingsprosjekt bestående av en rekke delprosjekter. Det er tidligere lagt fram statusrapport i april og juni. Vedlagt følger statusrapport per november Det er ikke satt av egne ressurser til arbeidet med OUP-ene. Arbeidet gjøres ved siden av ordinær drift. Det innebærer at framdriften kan bli noe ulik alt etter hvilke oppgaver som må prioriteres av den enkelte prosjektleder/ prosjektgruppe. Status per november viser at de prosjekter hvor vi selv har kontrollen er i god drift, men der hvor vi er avhengig av andre, går det tregere. Rektor mener at vi først og fremst må ta ansvar for vår egen drift og så får det heller bli et felles ansvar for alle tre UH-institusjonene i Nordland hva man får til sammen. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna tar statusrapporten per november 2012 for omstillings- og utviklingsprosjektet til orientering med de synspunkter som framkom på møtet.

15 STATUSRAPPORT OMSTILLINGS- OG UTVIKLINGSPROSJEKT Rapporteringstidspunkt: november 2012 Oversikt over prosjektene: OUP Lærerutdanning OUP Sykepleierutdanning OUP Utvikling av digital kompetanse OUP Revisjon av strategisk plan Delprosjekt revisjon av studieporteføljen Delprosjekt organisasjonsstruktur Delprosjekt FoU-strategi Delprosjekt etter- og videreutdanningstilbud OUP Kvalitetssystem OUP Rekruttering og markedsføring OUP Økonomimodell OUP GLU-Estetisk Ansvarlig Hanne Davidsen Ansvarlig Else Lid Ansvarlig Hallstein Hegerholm Ansvarlig Sven Erik Forfang Ansvarlig Margrete Norheim Ansvarlig Sven Erik Forfang Ansvarlig Sven Erik Forfang Ansvarlig Sven Erik Forfang Ansvarlig Øyvind Steinslett Ansvarlig Margrete Norheim Ansvarlig Magne Elstad Ansvarlig Margrete Norheim 1

16 Prosjektnavn: Lærerutdanning Prosjektperiode: oktober 2011-august 2013 Hovedmål/ mandat: Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Samarbeidspartnere: Sikre GLU 1-7 og GLU 5-10 ved Høgskolen i Nesna, studie- og fagutvikling og kompetanseutvikling for de ansatte. De overordnede problemstillingene for utvikling av HiNe er å sikre rekruttering, kompetanseoppbygging og forskning. 2 arbeidsgrupper rundt GLU 1-7 og GLU 5-10 samt team rundt rekruttering og digital utvikling Renee Waara til august 2012 deretter Hanne Davidsen. Anne Mette Rosø, Margrete Norheim, Halvor Hestmark, Hallstein Hegerholm, Trude Gystad, Camilla V. Bakke, Knut Berntsen, Torill Myrbostad, Beata Godejord, Laila Matberg og Bjørn Magne Aakre Gisle Johnsen ved UiN (leder i SAK-gruppe) og Bjørn Cristian Nilsen ved HiN. Milepæl 1: Sikre regional støtte Aktivitet: Den nye lærerutdanningen er presentert for politisk og skolefaglig ledelse i vår region Helgeland. Opplegg og profil er godt mottatt. Vi har fått betydelig hjelp fra Polarsirkelen friluftsråd og Nordland fylkeskommune, folkehelseavdelingen når det gjelder GLU 5-10s naturprofil. Resultater: Milepælen er oppfylt for opptak til studieåret : Det er gjort avtaler med kommunene/ skolene i regionsentrene om utvidet veiledning i forbindelse med praksis, rolle og funksjoner er avklart De regionale kompetansekontorene har bidratt til at lokale studiesentra i Brønnøysund og Mosjøen stiller lokaler og datautstyr til disposisjon for å motta undervisning på nett i tilknytning til GLU 1-7. På Mo i Rana og Nesna er vi i egne lokaler. To kommuner har opprettet stipendordning for studenter Praksislærerseminar er gjennomført for alle praksislærere i lærerutdanningen. Fokus for seminaret var vurdering, underveisevaluering, praksislærerrollen og profesjonsetikk. Hensikten med seminaret var å sikre praksisopplæring og samarbeid om opplæring, samt å legge til rette for et forum hvor praksislærerne kan ha erfaringsutveksling. Videre arbeid: Det må arbeides videre for å sikre regional støtte til utlysning av nytt opptak for Kommunene må bidra til å gjøre tilbudet kjent, oppfordre unge til å søke utdanningen, gjerne gi stipend, legge til rette for lokal infrastruktur i regionalt studiesenter og sikre gode praksisforhold og veiledning for studentene. Det gjennomføres nå et FoU-prosjekt sammen med regionen for å etablere en felles forståelse omkring praksisopplæringen. Det er gjennomført fokusgruppeintervju i 6 av våre praksisskoler for å synliggjøre styrker og svakheter i praksisopplæringen. 2

17 Milepæl 2: Rekruttering/ markedsføring av ny lærerutdanning Aktivitet: De planlagte aktiviteter er gjennomført. Det er utarbeidet brosjyrer for hver av GLU-ene. Det har vært annonsert i henhold til plan og budsjett. Resultatet ble brukbart med hensyn på søkning. Gjennomført markedsundersøkelse viste at vårt tilbud ikke er godt nok kjent. Det er utarbeidet en ny, helhetlig markedsplan. Resultater: Milepælen er oppfylt med hensyn til opptak for studieåret : GLU 1-7 fikk 58 søkere og startet opp med 27 studenter GLU 5-10 fikk 25 søkere og startet opp med 19 studenter. Videre arbeid: Det må arbeides videre med å realisere ny markedsplan for neste rekrutteringsperiode. Målet må være å nå lengre ut med vårt tilbud, slik at vi får enda flere søkere. Vi må klargjøre profilene i GLU-ene ytterligere slik at det blir lettere å markedsføre dem. Milepæl 3-4-5: Kompetanseheving/ førstelektorforum, faglig utvikling og forskning Aktivitet: Det er gjennomført flere møter i førstelektorforum. Det er gitt både ekstern og intern veiledning når det gjelder artikkelskriving og publisering. Flere forskerteam er organisert. Flere ansatte har deltatt på førstelektorkurs i regi av andre UH-institusjoner. Faglærerne i GLU 1-7 har fått opplæring i bruk av digitale verktøy som Web-baserte videoverktøy; BigBlue Botton og Adobe Connect, verktøy for skjermopptak/ PodCast; Camtasia, samt videokonferanseutstyr. Faglærerne i GLU 5-10 har deltatt på seminar med førsteamanuensis Arne N. Jordet, Høgskolen i Hedmark, om det utvidede klasserom. Det har vært avholdt workshops om naturfokus med representanter fra Friluftsrådenes landsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den norske turistforening, Naturvernforbudet og Landslaget for fysisk aktivitet i skolen. Resultat: Milepælen er langt fra oppfylt når det gjelder forskning: Nylig vedtatt FoU-plan gir klare føringer for framtidig FoU-arbeid ved institusjonen. Milepælen er delvis oppfylt når det gjelder fagutvikling og kompetanseheving: Flere ansatte har tatt i bruk digitale verktøy i undervisningen GLU 1-7 er lagt om til et kombinert regionbasert og nettbasert studium (Helgelandsmodell) i samarbeid med kommuner og lokale studiesentra for å imøtekomme kravet til nye læringsformer og studentenes behov for å ta høgre utdanning nærmere eget hjemsted GLU 5-10 har fått utvidet klasserom som profil med vekt på natur, friluftslov og folkehelse. Her er det gjort samarbeidsavtaler med Friluftsrådenes landsforbund og Norges Jeger og Fiskerforbund. Eventyreren Stein P. Aasheim er knyttet til utdanningen som mentor og veileder 3

18 Når det gjelder GLU 1-7, er det gjort et arbeid med å se prosjektet GLU Estetisk sammen med GLU 1-7. Det vil innebære at vi søker å ivareta de estetiske fagene innenfor rammen av GLU 1-7 og ikke gjennom en egen utdanning Det er berammet et møte om lærerutdanningssamarbeidet i Nordland den 26. november i Mo i Rana for å drøfte status og framtidige muligheter for samarbeid Søknad til Norgesuniversitetet om prosjektmidler til GLU 1-7 Helgelandsmodellen er prekvalifisert To ansatte har fått dosentkompetanse i pedagogikk Det er tilsatt en professor II i pedagogikk En ansatt har tatt doktorgraden og fått opprykk til førsteamanuensis i idrett, og en tilsatt i engelskseksjonen disputerer for doktorgraden i november-2012 Lærerutdanningene har bidratt til to konferanser i regionen: 1) Den gode lærer med fokus på pedagogen og læreren som den viktigste ressursen i barn og elevers læring og 2) Gå inn i din tid, en konferanse om seksuelle overgrep mot barn. Vurdering: Arbeidet med fagutvikling og fleksibilisering har resultert i flere søkere og studenter til grunnskolelærerutdanningen for 1-7 årstrinn. Når det gjelder forskning, må den i større grad rettes inn mot skole og barnehage i regionen. Den vitenskaplige publiseringen må øke. Videre arbeid: Det må arbeides videre med kvalifisering, fagutvikling og forskning. Vi må intensivere arbeidet med å øke forskningsaktiviteten og forskningsresultater innenfor FoU-planens satsingsområder. Det må arbeides videre med planer for den enkelte og samlet for institutt for lærerutdanning. Det må settes sammen forskningsteam, det må skrives søknader om forskningsmidler, samarbeidet med andre institusjoner må økes og det må legges til rette for veiledning med sikte på opprykk. Prosjektnavn: Sykepleieutdanning Prosjektperiode: Oktober 2011 august 2013 Hovedmål/ mandat: Samarbeid med UiN og HiN om: 1) Felles markedsføring, sikre økt rekruttering til sykepleieutdanningene; 2) Styrking av fagmiljøene; 3) samordning av studieplaner og samarbeid om bruk av lærerressurser og praksisplasser. Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Ledergruppe med representanter fra hver institusjon (SAK-gruppen). Arbeidsgrupper på de 3 områdene med representanter fra hver institusjon, rapporterer til ledergruppe. Even Næss til august 2012 deretter Else Lid Prosjektgruppe: Tverrinstitusjonelle arbeidsgrupper på hvert område: 1) Markedsføring og rekruttering; 2) Styrking av fagmiljøene; 3) Samordning av studieplaner, bruk av lærerressurser og praksisplasser. Samarbeidspartnere: UiN, HiN. Samarbeid med markedsråd. FoU-miljø med førstelektorprogram. 4

19 Milepæl 1: Konstituering av ledergruppe og etablering av møteplasser Aktivitet/ resultat: Det er etablert forum for lederne for sykepleierutdanningen ved de tre institusjonene i Nordland. Det er etablert felles praksisråd mellom HiNe og UiN. Det er avholdt felles erfaringsseminar for kontaktsykepleiere for HiNe og UiN. HiNe og UiN bruker hverandres institusjoner til ekstern sensur. Man underviser hos hverandre ved behov. Milepæl 2: Felles markedsføring Aktivitet/ resultat: Det ble ikke noe av felles markedsføringskampanje knyttet til filmen Det akutte mennesket. Det arbeides nå med felles markedsføringsplan for opptak Rekruttering til sykepleierutdanningen ved HiNe for må karakteriseres som vellykket. Vi fikk 163 søkere, sendte tilbud til 106 og fikk 40 som startet opp. Milepæl 3: Fagutvikling og kompetanseheving Aktivitet/ resultat: To emner i fagplanene til HiNe og UiN er tilnærmet like. Alle institusjonene (samt Høgskolen i Harstad) samarbeider om å gjøre UiNs master i klinisk sykepleie mer fleksibel og tilgjengelig. Vår sykepleierutdanning er involvert i flere prosjekter med Utviklingssenter for sykehjem i Nordland, bl.a. et ernæringsprosjekt hvor det nylig er laget en film, et prosjekt om bruk av drama og bildeteater som grunnlag for etisk refleksjon, et prosjekt om åndedelig behov og et prosjekt om sykepleiedokumentasjon (nylig startet). De gjennomførte prosjektene formidles gjennom skriftlige hefter. Det er gjennomført formidlingskonferanser der våre faglærere har vært sentrale både i planlegging og formidling av prosjektresultater. Sak om OUP-sykepleie- styrking av kompetansen ble lagt fram for styret på juni-2012 møtet. Stilling som professor II i sykepleie er lyst ut med søknadsfrist 1. desember. Flere har vært i kontakt om stillingen. Det er tatt kontakt med Helgelandssykehuset om felles stipendiatstilling. Det er ikke mottatt svar. Sykehuset er inne i en krevende nedbemanningsprosess. Det arbeides med en kompetanseplan for ansatte ved sykepleierutdanningen. Utkast foreligger. Flere er i førstelektorløp. En er i doktorgradsløp. I følge planen vil utdanningen få sin andre førstelektor i august 2013 og den tredje i juli I løpet av høsten 2013 vil doktorgradsstipendiaten doktorere. Videre arbeid nye milepæler: 1) Utarbeide kravspesifikasjon for nye lokaler. Utdanningen har for dårlige lokaler for lytt, mye støy både i bygget og utenfra, for dårlig ventilasjon, for utpraktisk. Nåværende leieavtale utløper i Arbeidet med planlegging av nye, tidsmessige lokaler bør starte opp høsten

20 2) Tydeliggjøring av profil og egenart. Klargjøring av tankegrunnlag, ide, vitenskaplig ståsted og arbeidsmetoder. Det er søkt om partnerskapsmidler (regionalt næringsfond) for å starte dette arbeidet våren Vår utdanning har vektlagt individuell læreroppfølging av studentene i pasientnære praksissituasjoner. Studenter og praksisfelt løfter dette fram som et godt bidrag for en god praksisgjennomføring. Studenten blir gjennom hele studiet utfordret til ettertanke over det relasjonelle møtet med pasient og pårørende samtidig som de skal ivareta krevende vurderinger og utføre prosedyrer og andre sykepleiehandlinger. Gjennom hele studiet søker vi å støtte studentene til å skatte sin egen livserfaring i dannelsen til sykepleier. Vi ønsker å reflektere rundt hvorfor det har blitt slik i vår utdanning og om dette er en god vei for våre studenter. 3) Styrking av videreutdanningstilbudet. I dag er det kun en faglærer som er knyttet til videreutdanningstilbudet. Dette er svært sårbart. Ved økt kompetanse i lærerstaben, vil vi vurdere både organiseringen og innholdet av og regulariteten på videreutdanningstilbudet. Prosjektnavn: Utvikling av digital kompetanse Prosjektperiode: oktober 2011 juni 2013 Hovedmål/ mandat: Utvikle digital kompetanse og fleksibel læring ved Høgskolen i Nesna i samarbeid med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik. Utvikle felles IKT-løsninger i Kunnskapssenter Helgeland i Mo i Rana sammen med Universitet i Nordland og Høgskolen i Narvik Konkret ber styret om: - Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur innen utdanning, forskning og formidling innen april Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy innen juni Utarbeidelse av samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy innen oktober Her kan det søkes om/ brukes SAK-midler til opplæring av ansatte. - Utarbeidelse av forslag til framtidig organisering av IT-funksjonen ved HiNe innen 1. januar Forsøke å gi råd og støtte til fleksibel undervisning ved HiNe i prosjektperioden. Hovedfokus blir utvikling av GLU fra høsten Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Førstelektor Hallstein Hegerholm Prosjektgruppe: Intern prosjektgruppe ved HiNe: Førstelektor Hallstein Hegerholm (leder) 6

21 Dekan Even Næss til august erstattet av instituttleder Else Lid og utdanningsleder Anne Mette Rosø. Dekan Renee Waara til august erstattet av instituttleder Geir-Tore Klæbo Økonomi- og personalsjef Magne Elstad IT-leder Halvor Hestmark IT-bibliotekar Trude Gystad (sekretær) Samarbeidspartnere: Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik UNINETT og ECampus-programmet Eksterne konsulenter/ rådgivere Milepæl 1: Oppnevning og konstituering av intern prosjektgruppe Aktivitet/ resultat: Prosjektgruppen er oppnevnt og har konstituert seg. Dekanene gikk ut av gruppen pr. august 2012 og er erstattet av instituttledere/ utdanningsledere. Det holdes løpende møter i gruppen. Framdriften er god. Milepæl 2: Avklaring av samarbeidsrelasjoner til SAK-grupper og ecampusgruppe Aktivitet/ resultat: Rapporten Prosjektoversikt digital kompetanse ble lagt fram for styret på møte her ble fire prosjekter omtalt, ecampus Nord, SAK Nordland nettbaserte og fleksible studier, SAK Nord- Norge teknologigruppa, region 6 og RHU-arbeidsgruppe for IKT. I rapporten ble det uttalt: Samarbeidsgruppen for IKT som RHU har nedsatt vil trolig være den sentrale prosjektgruppen i arbeidet med å utvikle infrastruktur for fleksible studier. Slik sett bør føringer fra denne gruppa ha hovedprioritet for høgskolens eget arbeid. Det er etablert kontakt med de andre gruppene. ECampus-prosjektet gir føringer for arbeidet med å utvikle infrastruktur for fleksible studier mens SAK-Nordland og SAK 6-Nord-Norge fungerer støttende. Milepæl 3: Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur ved HiNe Aktivitet/ resultat: Kartleggingen er gjennomført. Rapport foreligger og ble lagt fram for styret på møte Rapporten sier bl.a.: Det er nødvendig å knytte utvikling av fleksible studier til høgskolens kvalitetssystem. En plan for styrking av IKT-infrastruktur ved HiNe bør legge grunnlag for å vurdere hvordan en samlet IT-tjeneste ved HiNe skal organiseres og ledes. Milepæl 4: Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy ved HiNe Aktivitet/ resultat: Plan foreligger. Det er kjøpt inn 2 stk. komplette videokonferanseutstyr og 2. stk. interaktive tavler. Har nå 5 stk. videokonferansesystemer og 7 interaktive tavler. PC-er og prosjekter er installert på aktuelle rom. Datamaskinpark byttes ut i henhold til plan. Ny telefonsentral er planlagt. Forbedrede 7

22 nettverksløsninger i flere bygg også. Det er særskilt behov for utstyr til det nye medieproduksjonsstudiet. HiNe har gjennom FEIDE-pålogging fått tilgang til webmøteverktøy. Milepæl 5: Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur ved Kunnskapssenter Helgeland Aktivitet: Under arbeid. Del av forberedelsene til innflytting i Campus Helgeland. Notat legges fram for styret på dette møte. Milepæl 6 og 7: Kartlegging av kompetansebehov innen IKT og utarbeidelse av opplæringsplan Aktivitet: Under arbeid. Det foreligger et utkast til samordnet plan for opplæring som legges fram som notat for styret. Det er behov for å drøfte planen nærmere internt. Planen må ha et tidsperspektiv ut over sommeren En må finne fram til organisasjonsformer og ledelse som er langsiktige og stabile. Ansvar for organisering av opplæring og bruk av IT-ressurser må avklares. Resultat: Ansatte som skal bruke videokonferanseutstyret og andre systemer fra studiestart har fått grunnleggende opplæring. Fagpersoner er frigjort for å være ressurspersoner/ veiledere. Milepæl 8: Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy ved Kunnskapssenter Helgeland Gjenstår. Milepæl 9: Utarbeidelse av forslag til framtidig organisering av IT-funksjonen ved HiNe Gjenstår Prosjektnavn: Revisjon av studieporteføljen Prosjektperiode: Januar 2012 juni 2012 Hovedmål/ mandat: Med utgangspunkt i prinsippene om samarbeid og arbeidsdeling skal en utvikle et studietilbud for HiNe som skal være bærekraftig. Nødvendige elementer i bærekraft er økonomisk robusthet (inklusive studentrekruttering), har høy kvalitet, at tilbudet understøtter helheten i virksomheten, og er et svar på samfunnets behov. Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Prorektor Margrete Norheim Prosjektgruppe: prorektor, dekaner/ instituttledere og rådgiver for kvalitet og plan 8

23 Samarbeidspartnere: andre delprosjekt under strategisk plan, studieadministrasjonen, fagansatte og utdanningsledere, ansattes fagforeninger, regionale samarbeidspartnere og kompetansesentre Milepæl 1-5: Prosjektstart, kartlegginger og drøftinger studietilbud, kompetanse og FoU-virksomhet Milepælene er gjennomført. Milepæl 6: Skisse til studieportefølje Skissen ble lagt fram for styret til juni-2012 møtet. Det er arbeidet videre med skissen etter møtet. Milepæl 7: Utkast til bærekraftig studieportefølje sendes på intern høring. Intern involvering: - Utkast sendt på intern høring den med oppfordring om seksjonsvis behandling og tilbakemelding i forhold til økonomisk bærekraft, kvalitet, samfunnets behov og støtte til helheten, samt alternativ bruk av kompetanse - Personalmøte den der utkastet ble gjennomgått og drøftet - Revidert utkast ble sendt på ny høring med tilbakemeldingsfrist Milepæl 8: Forslag til bærekraftig studieportefølje ferdigstilles. Gjennomført. Forslaget ble lagt fram for styret Styret ber ledelsen gå videre i analysearbeidet i forhold til de fire kriterier for bærekraftige studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt forpliktende SAK-samarbeid. Milepæl 9: Forslag til bærekraftig studieportefølje legges fram for styret til behandling Ny sak om bærekraftig studieportefølje legges fram for styret på november-2012 møtet. Prosjektnavn: Endring av organisasjonsstrukturen Prosjektperiode: Januar 2012 desember 2012 Hovedmål/ mandat: Utarbeide ny organisasjonsstruktur for HiNe som er tilpasset et bærekreftig studietilbud og samarbeid med andre institusjoner Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Samarbeidspartnere: Sven Erik Forfang Rektor, prorektor, dekaner, studiesjef og økonomi.-/ personalsjef Fagforeningene 9

24 Milepæl 1: Drøfte behov for endringer internt Gjennomført. Milepæl 2: Utarbeide forslag til ny avdelings-/instituttstruktur Gjennomført. Milepæl 3: Avklare spørsmålet om nestleder Gjennomført. Milepæl 4: Styrevedtak om avdelings-/ instituttstruktur Gjennomført. Overgang fra avdelinger til institutter per 1. august Milepæl 5: Utlysning av funksjoner som instituttledere og nestleder (prorektor) Gjennomført. Milepæl 6: Styrevedtak om tilsetting av instituttledere og nestleder (prorektor) Gjennomført. 3 instituttledere og prorektor tilsatt. Milepæl 7 og 8: Vurdering av andre organisatoriske endringer Prorektor trakk seg og styret har vedtatt utlysning av nestlederstilling som direktør i septembermøtet. Tilsetting av direktør planlegges i november-2012-møtet. Servicetorgteamet som ble vedtatt i juni-2012 møtet er etablert, men det trengs noe nytt utstyr og møbler og prosesser blant de ansatte før det er helt i funksjon som planlagt. Avklaring av behov for FoU-veiledning og FoU-administrasjon gjenstår. Muligens kan professor I/ II stillinger kan noe av ivareta behovet for forskningsveiledning. Prosjektnavn: Utforming av strategisk FoU-plan for HiNe Prosjektperiode: Januar 2012 juni 2012 Hovedmål/ mandat: Utarbeide en strategisk FoU-plan for perioden Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Sven Erik Forfang Prosjektgruppe: Rektor, prorektor, dekaner og utdanningsledere Samarbeidspartnere: Fagmiljøet og fagforeningene 10

25 Milepæl 1: Innhente innspill/ forslag fra fagmiljøene Gjennomført. Milepæl 2: Utarbeide skisse til overordnet FoU-strategi/ plan Gjennomført. Milepæl 3: Høring av skisse i fagmiljøet Gjennomført. Milepæl 4: Utarbeidelse av FoU-plan Gjennomført. Det bør også utarbeides en FoU-plan for hvert institutt. Milepæl 5: Ferdigstillelse av samlet dokument. Gjennomført. Det gjenstår å utarbeide en FoU-plan for hvert institutt. Milepæl 6: Styrevedtak om strategisk FoU-plan. Gjennomført. Etter styremøtet hvor FoU-plan ble vedtatt, har det vært arbeidet med nytt søknadsskjema for FoUressurs. Søknadsskjemaet med veiledning er utarbeidet av prof. Allern, prof. Jørgensen og rektor Forfang og er vedlagt som referatsak til styret. Prosjektnavn: Utarbeide EVU-plan for HiNe ( ) Prosjektperiode: Februar 2012 august 2012 Hovedmål/ mandat: Utarbeidelse av en strategisk EVU-plan for perioden Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Sven Erik Forfang Prosjektgruppe: Rektor, prorektor og dekaner Samarbeidspartnere: RKK-kontorene på Helgeland og fagmiljøet (seksjoner og institutter) Milepæl 1: Innhente innspill fra fagmiljø og regionale kompetansekontorer Gjennomført. 11

26 Milepæl 2: Utarbeide skisse til overordnet EVU-strategi og EVU-plan Gjennomført. Milepæl 3: Høring av skisse i fagmiljø og RKK-kontorer Hovedmål og EVU-strategi har vært på høring. Arbeidet med EVU-plan ble deretter integrert i prosjektet om bærekraftig studieportefølje. Milepæl 4: Drøfting av høringsresultat i ledergruppen Gjennomført for hovedmål og EVU-strategi. Milepæl 5 og 6: Ferdigstillelse av samlet dokument og styrevedtak Styret har vedtatt hovedmål og EVU-strategi. Det gjenstår å fastsette etter- og videreutdanningstilbudet. Det skjer som del av sak om bærekraftig studieportefølje. Prosjektnavn: Kvalitetssikringssystem Prosjektperiode: Oktober 2011 Juni 2012 Hovedmål/ mandat: Ferdigstilling av kvalitetssikringssystem og implementering av QualiWare Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Samarbeidspartnere: Øyvind Steinslett Ingunn Valan, Torill Risøy, Alf-Magne Jacobsen Ledergruppen, utdanningsledere, faglærere, saksbehandlere, Kvalitets- strategi- og plankonsulent og Kvalitetsutvalget ved HiNe Milepæl 1: Overordnede prosesser identifisert 4. november 2011 ble det gjennomført en Work-shop med ledelsen ved HiNe, under ledelse av vår Gjertrud Leikvoll Laukvik fra QualiSoft. Hensikten med Work-shopen var å identifisere de overordnede prosessene ved høgskolen, og kategorisere disse iht. overordnede ledelsesprosesser, kjerneprosesser og støtteprosesser. De kjerneprosessene som ble fastsatt var Utdanning og læringsmiljø, Forskning og utvikling og Samfunnskontakt og kommunikasjon. Milepæl nådd etter planen 12

27 Milepæl 2. Modellører opplært Det ble gjennomført kurs for modellører 5. og 6. desember Det deltok fire personer fra kurset, en fra Økonomi/personal, en fra Biblioteket og to fra Studieadministrasjonen. Milepæl nådd etter planen Milepæl 3: Driftsansvarlig QualiWare opplært Innføring av QualiWare er et resultat av SAK-Nordland, og opplæring av driftsansvarlig for QualiWare planlegges samkjørt med Høgskolen i Narvik og Universitet i Nordland. Kvalitetsansvarlig ved Høgskolen i Narvik er for tiden ute i permisjon. Han kommer tilbake fra permisjon medio november. Det tas sikte på et samarbeidsmøte mellom institusjonene månedsskifte novemberdesember for å konkretisere videre samarbeid, herunder opplæring av driftsansvarlig for QualiWare. Pr. i dag er manglende opplæring av driftsansvarlig ikke kritisk i forhold til oppgraderingen av høgskolens kvalitetssikringssystem. Milepæl ikke nådd etter opprinnelig plan. Ny milepælsdato settes i felles møte med HiN og UiN innen utgangen av året. Milepæl 4: Kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer revidert Kvalitetsutvalget har gjennomført flere møter med hovedfokus på kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer. I henhold til opprinnelig prosjektplanen skulle forslaget til kvalitetsdimensjoner med mål og måleindikatorer ferdigstilles i april Grunnet vakanse i stillinger, nytilsettinger i arbeidsgruppen og pågående OuP-prosjekter er arbeidet ytterligere forsinket. Status pr. dags dato er at det er utarbeidet forslag til nye definisjoner av høgskolens kvalitetsdimensjoner, en kvalitetsdimensjon forslås ut og en ny foreslås tatt inn. Det er videre utarbeidet forslag til reviderte kvalitetsmål og indikatorer innen hver kvalitetsdimensjon. Dette ble gjort våren Så snart høgskolens nye målstruktur er vedtatt vil de foreslåtte kvalitetsdimensjonene og kvalitetsmålene forsøkt samordnet med disse. Målet nå er å få reviderte kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer vedtatt i løpet av 1. kvartal 2012, slik at indikatorene kan innarbeides i vårens studieevalueringer. Milepæl er forsinket. Det tas sikte på å få ferdigstilt arbeidet i løpet av 1. kvartal Milepæl 5: Hovedprosesser og rutiner revidert og overført til QualiWare Dels av samme årsak som forsinkelsene i M4 er også arbeidet med denne milepælen forsinket. Arbeidet med å legge høgskolens prosesser inn i QualiWare er godt i gang. I første omgang gjennomgås alle delprosesser til kjerneprosessen Utdanning og læringsmiljø. Pr. dags dato gjenstår 13

28 delprosessene «Gjennomføre sluttevaluering av studium» og «Revidere studieportefølje». Dette planlegges gjennomført 27. november Når delprosessene innen denne kjerneprosessen er ferdig modellert vil arbeide med å knytte opp rutiner, sjekklister etc. til disse delprosessene prioriteres før modelleringen av delprosessene under de øvrige kjerneprosessene. Arbeidet er forsinket i forhold til opprinnelig Milepælsplan. Målet nå er å få det meste på plass i løpet av 1. kvartal Milepæl 6: Evaluerings- og rapporteringsstruktur revidert Arbeidet er ikke startet. Dette arbeidet er avhengig av M4, som er noe forsinket. Oppstart av dette arbeidet vil derfor også bli noe forsinket. Det tas sikte på at å få M4 og M6 ferdigstilt samtidig, dvs. i løpet av 1. kvartal Arbeidet er forsinket i forhold til opprinnelig Milepælsplan. Målet nå er å få det meste på plass i løpet av 1. kvartal Prosjektnavn: Rekruttering og markedsføring Prosjektperiode: Oktober 2011 august 2012 Hovedmål/ mandat: Prosjektorganisasjon: Utarbeidelse av prosjektplan for rekruttering og markedsføring for å sikre rekruttering av studenter. Prosjektleder: prorektor Margrete Norheim Prosjektgruppe: prorektor, markeds- og rekrutteringskonsulent, informasjonsog web-ansvarlig, studiesjef Samarbeidspartnere: Markedsrådet ved HiNe (markedskonsulent, dekaner, studiesjef, SiNe, Nesna kommune og studentrådet), ledergruppa, opptakskontoret, team rekruttering, utdanningsledere og faglærere. UiN og HiN og andre eksterne samarbeidspartnere Milepæl 1: Drøfting i markedsrådet Aktivitet: Gjennomført som planlagt Resultat: Det har vært vanskelig å samle alle til møtene, spesielt eksterne deltakere. 14

29 Videre arbeid: Det er satt opp møteplan for videre møter i markedsrådet, begrenset til ett møte i semesteret. Kommunen er oppfordret til å utpeke ny representant i rådet. Milepæl 2: Arbeidsmøter i prosjektgruppa Aktivitet: Gjennomført som planlagt Resultat: Arbeidsgruppa for prosjektet har gjennomført møter, både de som er satt opp i planen samt andre møter ved behov. Videre arbeid: Prosjektorganiseringa avsluttes. Studiesjef, prorektor (ev ny direktør) sammen med kommunikasjonsavdelingen fungerer videre framover som et internt samarbeidsforum for markedsføring og rekruttering. Milepæl 3: Gjennomføring og evaluering av planlagte rekrutteringstiltak for opptak 2012 Aktivitet: Gjennomført som planlagt Resultat: Det har vært økning i opptak av nye studenter høsten 2012 (7 % økning i forhold til 2011). Evalueringsrapport 2011/2012 er utarbeidet (evaluering av markedsføringstiltak, aktiviteter, mm) som et utgangspunkt for arbeidet med Helhetlig handlingsplan. Videre arbeid: Ta i bruk erfaringene for å videreutvikle i markedsføringsarbeidet for 2012/2013. Trykk og fokus på alle deler i rekrutteringsprosessen; skape oppmerksomhet og kjennskap til HiNe (annonser, plakater, aktiviteter, messer, mm), skape interesse og tillit til HiNe som seriøs utdanningsaktør (god faglige informasjon, faglig troverdig gjennom forskning, artikler, mm). Spesielt fokus på oppfølging og «pleie» av studiesøkende. En egen gruppe utarbeider en plan for dette arbeidet. Milepæl 4: Spesielle markedsføringstiltak samarbeidsavtaler/ eksterne aktører Aktivitet: Gjennomført som planlagt Resultat: Godt samarbeid med regionen om markedsføring av GLU 1-7. Utdanninga fikk økt søking høst Det var en liten nedgang i søkertall for GLU Det er inngått avtaler med flere eksterne aktører i løpet våren og høsten 2012 om videreutvikling av utdanninga (jfr. OUP Lærerutdanning). Flere regionale aktører (kommuner, RKK, mm) gir i økende grad uttrykk for at de verdsetter og ønsker velkommen et slikt samarbeid. Videre arbeid: 15

30 Fortsatt samarbeid med eksterne aktører. Milepæl 5: Web-strategi omlegging av nettsider Aktivitet: Møter i web-forum er ikke prioritert på grunn av stor arbeidsmengde. Ellers er aktiviteter gjennomført som planlagt. Resultat: Nettsiden har fått "nødhjelp". I praksis betyr dette at nettsiden er tilpasset innenfor de begrensningene nettsiden gir i dag, og ingen større omstrukturering av innhold. Det er opprettet et analyseverktøy som skal gi oss statistikk over nettsidebesøk. Nettsiden har fått et mer åpent, brukervennlig, lysere og informativt utseende. Noen designelementer i tråd med profilhåndboka (fra 2010/2011) er tatt i bruk. Det er produsert skisser for videreutvikling av nettsiden som skal brukes i videre arbeid. Videre arbeid: Det er behov for å oppgradere publiseringsløsningen fra Drupal 6 til Drupal 7. Nettsiden må tilpasses nye brukerbehov. F.eks. må nettsiden tilpasses bedre til ulike skjermstørrelser (mobil, nettbrett, pcskjerm). Fornyingen av nettsiden vil bli lagt ut på anbud til eksterne Drupal-leverandører når finansiering er på plass. Milepæl 6. Omdømmebygging og andre markedsføringstiltak Aktivitet: Planlagt aktivitet er gjennomført i noen grad. Resultat: Det har vært økt fokus på å få ut pressemeldinger om aktiviteter, konferanser og andre begivenheter i regi av høgskolen. Gode oppslag i forbindelse med Forskningsdagene Høgskoleansattes bidrag i media (faglig innspill, kronikker, mm) har vært forholdsvis beskjeden. Videre arbeid: Omdømmebygging er en møysommelig prosess der hele organisasjonen må bidra. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført sommer 2012, og som viser at nærmere 50 % av de spurte «i svært liten grad» kjenner til HiNe, viser at det gjenstår mye arbeid. Milepæl 7: Ny organisering Aktivitet: Gjennomført som planlagt Resultat: Web- og informasjonsansvarlig og rekrutterings og markedsansvarlig inngår i kommunikasjonsenhet. Videre arbeid: 16

31 Lage gode rutiner for å videreutvikle samarbeidet opp mot studenter og ansatte (studieadministrativt og faglig personale). Milepæl 8: Felles markedsføringstiltak med andre UH-institusjonene Aktivitet: Samarbeid om planlegging av profilering av Campus Helgeland i samarbeid med UiN, HiN og Kunnskapsparken Helgeland. Samarbeid gjennom partnerskapene GNIST og GLØTT i forhold til økt rekruttering til lærerutdanningene. Påbegynt regionalt samarbeid i Nordlandsløftet om økt rekruttering til viktige utdanninger i Norge. Videre arbeid: Videreføring av påbegynte samarbeid. Delta på UiNs universitets-turne ved alle videregåendeskoler i Nordland våren Milepæl 9: Helhetlig handlingsplan for rekruttering og markedsføring Aktivitet: Gjennomført som planlagt. Resultat: Handlingsplan for rekruttering og markedsføring er lagt fram i markedsrådet og på styremøtet Planlagt tidsplan for produksjon av Studiemagasinet for 2012/2013 har ikke vært mulig å følge da vedtak av studieprogram (utsatt styremøte i november) kommer for seint i forhold til frister. Videre arbeid: Rekruttering og markedsføring vil fortsatt være jobb nr. 1, men gjennom ordinær drift og ikke som et eget prosjekt. Handlingsplanen vil være et organisk dokument for å sikre rekruttering og bygge omdømme. Virksomhetsplan med budsjett utarbeides i løpet av november. Arbeidet med ny profilhåndbok for HiNe er kommet godt i gang og videreføres, likeså arbeid med ny logo (presentert for ledergruppen og på personalmøte høst 2012). 17

32 Prosjektnavn: Økonomimodell for samarbeid Prosjektperiode: Oktober 2011 juni 2012 Hovedmål/ mandat: For å realisere målene i prosjekt 1 og 2 må det utarbeides en økonomimodell for samarbeid mellom HiNe, UiN og HiN. Dette kan defineres som et nytt SAK-prosjekt. Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Magne Elstad Prosjektgruppe: - Nytilsatt administrativ koordinator for avdelingene, - En økonomimedarbeider fra øk/pers-seksjonen - Samarbeidspartnere: - Økonomiledere -/medarbeidere ved UiN og HiN - Utdanningsleder GLU - Instituttleder sykepleie Nordland fylkeskommune har innvilget kr til prosjektet. Midlene er gitt til Universitet i Nordland. Prosjektet er satt på vent i påvente av aktuelt samarbeidstiltak. Det ble ikke noe av samarbeidsprosjektet GLU-Narvik da UiN ikke hadde råd til å gjennomføre det i henhold til opprinnelig plan. Det har ingen hensikt at HiNe gjennomfører dette ensidig da prosjektet forutsetter samarbeidsprosjekter med UiN og HiN. Et framtid samarbeid om master i klinisk sykepleie kan få bruk for prosjektets tjenester. Det kan også et framtidig GLU-samarbeid. 18

33 Prosjektnavn: GLU-Estetisk Prosjektperiode: Januar august 2013 Hovedmål/mandat: Prosjektorganisasjon: Utvikle grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 med vekt på kreative og estetiske læreprosesser Styringsgruppe: dekan Britt Theodorsen (Høgskolen Stord/Haugesund), dekan Anne Solberg (Høgskolen i Telemark) og prorektor Margrete Norheim (Høgskolen i Nesna) Felles arbeidsgruppe: utdanningsledere, to/tre faglærere fra hver institusjon. Intern arbeidsgruppe HiNe: prorektor, dekan, utdanningsleder, faglærere Prosjektleder: Samarbeidspartnere: Dekan HSH. (Intern prosjektleder: prorektor) Høgskolen Stord Haugesund og Høgskolen i Telemark, Kunnskapsdepartementet Milepæl 1: Vedtak i høgskolestyret Gjennomført som planlagt Milepæl 2: Planlegging med andre institusjoner Gjennomført som planlagt Milepæl 3: Rapportere til KD Gjennomført som planlagt Milepæl 4: Utvikle modell og struktur på utdanningen Aktivitet: - Felles arbeidsseminar med HSH og HiT er gjennomført i Bergen, mai og september 2012 med deltakere fra alle institusjonene. Videre arbeid: - Det legges opp til videre samarbeid på dekan / mellomledernivå, og på faglærernivå Milepæl 5: Intern behandling Aktivitet: - Frister for intern behandling fram til godkjenning / innmelding er overholdt. Videre arbeid: 19

34 - Forslag til modell og profil legges fram i høgskolestyret Prosjektet anbefaler at estetiske fag og kreative læringsformer innarbeides i den ordinære GLU 1-7 ved HiNe (se vedlagte modell med kommentarer). Milepæl 5: Program- og emneplanutvikling Aktivitet: - Utdanningsleder har laget egen plan for arbeid i intern arbeidsgruppe for høstsemestret Informasjon om møtene er lagt ut på intern e-post for å sikre bred deltaking og involvering. - Arbeidsgruppa har drøftet modeller, arbeidsformer, organisering og profilering. - Arbeidet med utvikling av fellesemnet Didaktikk for barnetrinnet er igangsatt. Videre arbeid: - Det legges opp til videre arbeid med emneplaner og undervisningsplaner etter gjeldende frister Milepæl 6: Rekruttering og markedsføring Aktivitet: - Gjennomført markedsanalyse/spørreundersøkelse sommer 2012 blant studiesøkende i alderen år vedr. foretrukket profil på lærerutdanning: 40 % friluftsliv, utvidet klasserom, helse, 34 % praktisk og estetisk, 29 % ingen spesiell. Videre arbeid: - Det er planlagt nytt møte i styringsgruppa (HSH, HiT og HiNe) november 2012, der blant annet felles strategier for markedsføring framover vil bli drøftet. - Videre arbeid med strategi for markedsføring og profilering av utdanningen planlegges i tett samarbeid med kommunikasjonsenheten. 20

35 Vedlegg: Modell og profil GLU 1-7, 2013 År 4 ** Valg av skolefag stp (eksempelvis: K&H2, kroppsøving2, musikk2, engelsk1, engelsk2) eller Valg av 30stp skolefag + 30stp skolerelevant fag (eksempelvis drama, IKT og læring, spes.ped.) År 3 pedagogikk og elevkunnskap med drama: 30stp. **Fagvalg (fordypning): 30stp norsk2, matematikk 2, kroppsøving2, musikk2, K&H2 År 2 pedagogikk og elevkunnskap med drama: 15stp. norsk 1b: 15stp. Fagvalg: 15 stp. kroppsøving 1b, K&H1b, musikk 1b matematikk 1b: 15stp. År 1 pedagogikk og elevkunnskap med drama: 15stp. norsk 1a: 15stp. *Fellesemne: 15 stp. Didaktikk for barnetrinnet (inkl. kroppsøving1a, K&H1a, musikk1a) Matematikk 1a: 15stp. * Fellesemne 15stp 1.studieår + påbygging med 15stp i 2.studieår utgjør 30stp i det enkelte fag (enten kroppsøving, K&H eller musikk). ** Hvilke emner som tilbys avgjøres på bakgrunn av søkning (maks 4 emner). Gjennom arbeidet med å finne fram til modell og profil har følgende momenter vært viktige: Profil: Kreative læreprosesser. Gjennom en slik profilering vil GLU imøtekomme målsettinga som er formulert i oppdraget fra KD om «å utvikle en grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 med vekt på kreative og estetiske læreprosesser. Dette innebærer utvikling av fagene i utdanningen og arbeid med de praktiske og estetiske fagene som metodefag». Organisering: «Helgelandsmodellen» samkjørt med undervisning tilrettelagt for campus Nesna full tid: Det er viktig å ivareta modellen som er utviklet for GLU , dette innebærer også utvidet samarbeid med praksisfeltet. Denne organiseringa har møtt stor entusiasme i regionen, og har ført til økt rekruttering til utdanningen. Samtidig vil det være mulig å samkjøre dette med full tids undervisning på Nesna og gjennom dette nå en annen målgruppe. Modell/faglig innhold: Estetiske fag og kreative læringsformer innarbeides i den ordinære GLU 1-7. Det legges opp til at fagene som tilbys i modellen imøtekommer regionens behov for lærere med kompetanse i såkalte «kjernefag» i tillegg til å gi mulighet til fordypning innenfor praktiske og estetiske fag. Dette innebærer at HiNe ikke benytter seg av mulighet til å flytte et av de obligatoriske fagene (matematikk eller norsk) til seinere i utdanningsløpet som tidligere er innvilget fra Kunnskapsdepartementet. Videre arbeid med profilering og innhold legger blant annet vekt på: o Videreutvikle samarbeidet mellom pel-faget (pedagogikk og elevkunnskap) og dramafaget innenfor fokusområder i utdanningen, slik som klasseledelse, observasjon, vurdering, etc 21

36 o Videreutvikle tverrfaglig tema- og prosjektarbeid i forhold til kreative læreprosesser (profilsøyle) o Videreutvikle de estetiske fagene som metodefag / bidrag til læring i andre fag. o Ivareta de praktiske og estetiske fagenes kunnskapsbase og egenart som selvstendige fag innenfor utdanningen, som en forutsetning også for å lykkes som metodefag 22

37 Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/812-0 Saksbehandler: Øyvind Steinslett Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 57/ OUP-bærekraftig studieportefølje Saksopplysninger Det vises til styrets vedtak på forrige møte, sak 48/ 12, hvor styret ba ledelsen arbeide videre med analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige studier som styret har vedtatt. Nærmere redegjørelse for arbeidet framgår av utredningsdokumentet. Forslag til vedtak: Da studieporteføljen består av flere studietilbud enn hva høgskolen til en hver tid har kapasitet til å gjennomføre, må det enkelte institutt i forkant av hvert studieår fremme en sak til høgskolestyret om hvilke studieprogram de ønsker å utlyse for det aktuelle studieår. For det enkelte års studieprogram gjelder følgende: 1. Forslag til studieprogram fra instituttene må være innenfor instituttenes egne budsjettrammer. 2. Forslaget til studieprogram må være kostnadsberegnet. 3. Dersom vedtatt studieprogram likevel ikke skulle la seg gjennomføre innenfor det enkelte institutts budsjettrammer, må instituttet søke om økt budsjettramme evt. om å få trekke studietilbudet. Dette må skje før vedtak om eventuell oppstart. 4. Dersom det skal søkes om å utlyse studietilbud utover instituttenes budsjettrammer må dette fremmes som en egen sak, hvor størrelsen på nødvendig økning av budsjettrammene fremkommer. 5. Vedtak om oppstart av studietilbudene fattes av instituttleder i de tilfeller der antall kvalifiserte søkere er likt eller høyere enn antall budsjetterte studieplasser. Oppstart av studietilbud med lavere søkertall må godkjennes av høgskolestyret. Unntatt fra dette er vedtak om oppstart av høgskolens utenlandsstudier. Dette er regulert gjennom inngåtte avtaler med GoStudy.

38 Dersom et institutt ønsker å fjerne eller legge til et studieprogram til studieporteføljen må dette fremmes i en egen sak til høgskolestyret. Dersom det ikke blir oppstart av et studietilbud grunnet lave søkertall, eller at et studietilbud ikke produserer tilstrekkelig studiepoeng, tre år på rad utgår studietilbudet fra studieporteføljen. Oppdragsstudier kan tilbys selv om de ikke er en del av høgskolens studieportefølje. Studieportefølje: Studium Stp Dir. kostn. Stputtelling Resultatgrad Master i profesjonsretta naturfag ,5 % Master i musikkvitenskap (kultur/estetiske fag) ,6 % Master i pedagogikk ,6 % Grunnskolelærerutdanning ,6 % Grunnskolelærerutdanning ,4 % Barnehagelærerutdanning ,3 % Sykepleierutdanning ,6 % Bachelor IKT 180 Årsstudium IKT 60 Bachelor idrett 180 Idrett årsstudium ,5 % ,6 % Drama årsstudium ,3 % Engelsk årsstudium ,9 % Kunst og håndverk årsstudium ,9 % Matematikk årsstudium 60 Samkjørt med GLU 5-10 Naturfag årsstudium 60 Samkjørt med GLU 5-10 Samfunnsfag årsstudium ,4 % Videreutdanning rettet mot helse og sosialsektoren ,5 % og Alternerende innhold ut fra etterspørsel kapasitet i fagmiljøet. International Cultural studies ,1 % Digital medieproduksjon og sosiale medier årsstudium ,5 % Foreslås som årlig studietilbud under forutsetning av økonomisk bærekraft studieåret Kreativt musikkarbeid årsstudium ,5 % Ex.Phil/Ex.fac m/støttefag (høst og vår) 30(*2) ,7 %

39 Anglophone culture and communication (høst og vår) 30(*2) ,3 % Idrett 1, Sydney (høst og vår) 30(*2) Idrett 1, Bali (høst og vår) 30(*2) ,4 % Personlig trener, Bali (høst og vår) 30(*2) ,9 % Idrett 2 (høst og vår) 30(*2) ,2 % IKT & læring ,0 % IKT & læring ,8 % Norsk 2 30 Samkjørt med GLU 5-10 Rådgivning 1 30 Rådgivning 1, Studiesenteret.no ,0 % Rådgivning ,1 % Rådgivning 2, Studiesenteret.no ,9 % Spesialpedagogikk ,4 % Spesialpedagogikk 3 - Samspill og samspillsvansker ,0 % Spesialpedagogikk 3 - Språk, lese- og skrivevansker ,3 % Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk ,6 % Pedagogisk ledelse i barnehagen ,0 % Barnehagepedagogikk ,1 % Musikk for de minste ,7 % Flerkulturell forståelse 1og ,2 % Kroppsøving, Friluftsliv og Dans ,6 % Matematikk 3 NY påbygning ,1 % Musikk og identitet på nordkalotten ,5 % Mentor 1 og ,1 % RLE påbygning (høst og vår) ,2 % Studieporteføljens finansieringsgrad ,0 % Utgåtte studieprogram Pedagogisk entreprenørskap Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn Matematikk 3 nåværende Musikkteknologi og studioarbeid Karibisk musikk og kultur

40

41 OUP-Studieportefølje Innhold 1 Innledning Metode og datagrunnlag Bakteppe Oppsummering Eksterne forhold Interne forhold Strategiske føringer for høgskolens studieportefølje Gjennomgang av nåværende studieportefølje Førskole-/barnehagelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning IKT-utdanning (Informatikk/informasjonssystemer/-teknologi) Sykepleierutdanning Studietilbud innen Drama Studietilbud innen Engelsk Studietilbud innen Idrett Studietilbud innen IKT Studietilbud innen Kunst og håndverk Studietilbud innen Matematikk Studietilbud innen Musikk Studietilbud innen Naturfag Studietilbud innen Norsk Studietilbud innen Pedagogikk Studietilbud innen Religion og filosofi Studietilbud innen Samfunnsfag Studietilbud innen Sykepleie Engelskspråklige studietilbud Forslag til vedtak: Studieportefølje: Vedlegg Side 1 av 70

42 1 Innledning I møte vedtok høgskolestyret i sak 44/11 å etablere et omstillings- og utviklingsprosjekt over tre år, med seks delprosjekter. Som en del av delprosjekt «Revisjon av strategisk plan» skulle det utarbeides et smalere studietilbud der det skulle tas som forutsetning at tilbudene skal være økonomisk bæredyktige. I høgskolestyremøte 27. april 2012 ble mandatet endret til: «Med utgangspunkt i prinsippene om samarbeid og arbeidsdeling skal en utvikle et studietilbud for HiNe som skal være bærekraftig. Nødvendige elementer i bærekraft er økonomisk robusthet (inklusive studentrekruttering), har høy kvalitet, at tilbudet understøtter helheten i virksomheten, og er et svar på samfunnets behov.» Høgskolens studieportefølje er også tidligere blitt grundig analysert. I 2008 oppnevnte Kunnskapsdepartementet en rådgivende gruppe for utvikling av fagporteføljen ved Høgskolen i Nesna (Bjelle-utvalget). Målet for utvalget var: «å finne frem til en sammensetning av studietilbud som kan være bærekraftig innenfor gjeldende økonomiske rammer, samtidig som høyskolen ivaretar sin regionale rolle som høyskole for Helgeland». Bjelle-utvalget leverte sin anbefaling 31. oktober 2008, se vedlegg. Høgskolen i Nesna har langt på vei imøtekommet de fleste anbefalingene fra Bjelle-utvalget når det gjelder nedlegging av studietilbud. Dette har bidratt til at høgskolens økonomiske bærekraft er blitt betydelig forbedret. Dette gjenspeiles best ved å se på høgskolens økning i samlede avsatte budsjettmidler de siste årene. I 2009 kunne høgskolen avsette ,-. Året kunne høgskolen avsette det dobbelte, kr ,-. Avsetningen ble igjen fordoblet i 2011 til kr ,-. Prognosen for avsetninger i 2012 er på ,-, dvs. ca 10 % av bevilgningen kra Kunnskapsdepartementet. Høgskolens økonomiske situasjon er mao. betydelig endret siden studieporteføljen sist ble gjennomgått. Fokuset i denne utredningen vil være å se på om studieporteføljen kan omstilles ytterligere i forhold til å bli mer helhetlig, samtidig som den svarer på samfunnets behov på en kvalitativt og økonomisk forsvarlig måte. Dette i tråd med vedtaket i høgskolestyret 27. april Denne saken, sak 48/12 Bærekraftig studieportefølje, ble behandlet av høgskolestyret 5. september 2012 med følgende vedtak: «Styret tar analysen i sak 48/ 12 til etterretning. Styret ber ledelsen ved Høgskolen i Nesna gå videre i analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt et forpliktende SAK-samarbeid. Ekstern hjelp kan brukes i arbeidet.» I det videre utredningsarbeidet er følgende fortolkning av styrets vedtak lagt til grunn: 1. Eksisterende analyse av studieporteføljen skal utvides slik at en vurdering av alle fire kriteriene for bærekraft kommer tydelig frem. 2. Studentgrunnlaget, dvs. økonomisk bærekraft, skal være det overordnede kriterium for vurdering av bærekraft. 3. Dersom et studietilbud vurderes til å ikke være bærekraftig, skal det foreslås en alternativ bruk av fagpersonalet eller et forpliktende SAK-samarbeid. 4. Det er gitt klarsignal om at det kan engasjeres ekstern bistand ved behov. Side 2 av 70

43 2 Metode og datagrunnlag Ved vurdering av høgskolens studieportefølje er det ikke sett på enkeltemner som inngår i større enheter. Studieenheter under 30-studiepoeng vil derfor, med få unntak, ikke bli vurdert. I analysen av studietilbudenes robusthet er følgende lagt til grunn: Økonomisk robusthet I vurderingene av økonomisk robusthet er det sett på studieprogrammenes studiepoengsproduksjon og medgått ressursbruk for perioden høsten 2007 til våren Med bakgrunn i dette er det beregnet en finansieringsgrad, definert som forholdet mellom den økonomiske uttellingen studiepoengsproduksjonen gir og ressursbruken i form av direkte lønn. Andre direkte kostnader er tatt med der dette er relevant gjelder spesielt tilknytningsavgifter, praksis- og reisekostnader. Finansieringsgraden forteller dermed hvor stor andel av de direkte utgiftene til studiet som dekkes inn gjennom studiepoengsproduksjonen. For å finne en grenseverdi å vurdere finansieringsgraden opp mot er det sett på forholdet mellom basis- og resultatbasert bevilgning for avdelingene de tre siste budsjettårene. Vi ser da at den resultatbaserte andelen gjennom produserte studiepoeng utgjør ca. 47 % av den totale tildelingen, men basisbevilgningen utgjør 53 %. For kommende studieår vil 10 % av ressursene i fagmiljøene gå til administrative oppgaver og 25 % til FoU. Trekker vi dette fra basisbevilgningen får vi at 18 % - poeng av basisbevilgningen til instituttene, sammen med inntektene fra studiepoengsproduksjonen, utgjør instituttenes økonomiske ramme for å dekke kostnader ved studietilbudene. Grense- Bevilgn. Kostnader verdier Stp.prod 47 % Studier 65 % 72,30 % Basisbevildn. 53 % FoU 25 % 10 Adm. 10 % 27,70 % Dvs. at 72,3 % av studieporteføljens studiekostnader må dekkes inn av studiepoengsproduksjonen, mens basisbevilgningen dekker inntil 27,7 %. 72,3 % er i utredningen benyttet som en grenseverdi for finansieringsgraden. Studietilbud som har en finansieringsgrad over 72,3 % er vurdert som økonomisk bærekraftig, mens studietilbud under denne verdien vurderes til å ikke være økonomisk bærekraftige. Kvalitet Med kvalitet er det i utredningen sett på formell kompetanse, vitenskapelig publisering og formidling i fagmiljøene som tilbyr studietilbudene. Side 3 av 70

44 Understøtter helheten Med å understøtte helheten er det i utredningen sett på om studietilbudene støtter opp om strategiske satsinger i strategisk plan og om studietilbudene inngår i flerårige studieprogram. Svar på samfunnets behov I forhold til utdanning er det primært to behov i samfunnet. Det ene er arbeidslivets behov for utdannet arbeidskraft, det andre er utdanningssøkernes individuelle behov for utdanning. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom disse behovene. Som regional utdanningsinstitusjon er det likevel viktig å imøtekomme begge disse behovene. Høgskolen i Nesna har ingen fastsatte resultatmål fra Kunnskapsdepartementet i forhold til enkeltutdanninger, men finansieres delvis ut fra produserte studiepoeng uavhengig av hvilke studieprogram som står for produksjonen. Derfor vil utdanningssøkernes behov for utdanning være det viktigste samfunnsbehovet som studieporteføljen må imøtekomme. Side 4 av 70

45 Eksterne forhold Interne forhold: Høgskolen i Nesna 3 Bakteppe Før de ulike studietilbudene gjennomgås er det foretatt en gjennomgang av eksterne og interne forhold som vil kunne ha betydning for høgskolens studieportefølje. Gjennomgangen er ment som et bakteppe for vurderingen av studieporteføljen. 3.1 Oppsummering Positive forhold Styrker Gratistilbud som andre har som betalingsstudier. Godt samarbeid med kompetansemeklere innenfor offentlig sektor. Tilbyr studier som er viktig for samfunnsbygging på Helgeland. Positiv utvikling i høgskolens økonomi. God inntakskvalitet. Godt karakternivå blant studentene. Lav strykprosent. Negative forhold Svakheter Få engelskspråklige studietilbud. Publisering noe under gjennomsnittet. Svært lav publisering hos noen fagmiljø. Formell kompetanse under gjennomsnittet. Flere små fagmiljøer Lav søkning til de flerårige studiene Få ordinære fulltids campusstudenter Muligheter Søkningen til høgere utdanning fortsetter å øke. Økende marked for engelskspråklige studietilbud. Internasjonalt utdanningssamarbeid og fellesgrader. Fortsatt stort behov i fremtiden for kandidater fra får flerårige studietilbud; GLU, BLU, IKT og Sykepleierutdanning. Kvalifiseringsstudier til GLU. Ikke-campus-baserte studietilbud. Eksternfinansierte studietilbud. Trusler Økt konkurranse fra utdanningsinstitusjoner som tilbyr de samme utdanningene som HiNe. Endring i finansieringsordningen med hensyn til studietilbud i utlandet. For store avsetninger kan føre til overføring av studieplasser til andre institusjoner. Lavere søkning til Nord-Norge. 3.2 Eksterne forhold Tilstandsrapporten for høgere utdanning 2012 I Tilstandsrapporten for høgere utdanning 2012 står følgende: Søkningen til høyere utdanning fortsetter å øke. Tendensen fra de siste årene fortsetter med høy søkning til lærestedene i de største byene og svak søkning særlig til institusjonene i Nord-Norge. Side 5 av 70

46 Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større del av studentene, nærmere 11 prosent i Andelen er lav innenfor lærerutdanning. Antall innreisende utvekslingsstudenter som tar deler av sin utdanning i Norge har økt i perioden fra ca til nesten I 2011 utgjør sektorens inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert aktivitet mill. kroner eller 5,6 prosent av samlede driftsinntekter. Utviklingen viser en svak nedgang i andelen totale driftsinntekter i perioden , etter en økning fra 2008 til For å legge til rette for livslang læring må høyere utdanning gjøres tilgjengelig utover de ordinære, campusbaserte grunnutdanningene. Det er stor variasjon mellom institusjonene når det gjelder forholdet mellom ekstern- og internfinansierte studenter på fleksible studietilbud. Mens Høgskolen i Vestfold tar studieavgift for tilbud innen fitness og personlig trening, velger Høgskolen i Nesna å gi lignende tilbud innenfor egen budsjettramme. Antallet og andelen eksternt finansierte studenter ved de statlige høyere utdanningsinstitusjonene har gått ned de siste årene. I 2011 var det eksternt finansierte studenter, i UH-sektorens arbeid med å styrke bidrags- og oppdragsinntekter er nært knyttet til institusjonenes strategier for å utvikle samfunnsrollen, og fra 2012 er inntekter fra bidrag og oppdrag (BOA) fastsatt som nasjonalt styringsparameter. Siden 2009 har BOA-inntekter gått noe ned, både absolutt og som andel av totale driftsinntekter. I 2011 utgjør BOA-inntektene 5,6 prosent av totale driftsinntekter, herav 65 prosent bidrags- og 35 prosent oppdragsinntekter. Beregninger viser at Norge kommer til å ha for få lærere i framtiden til å dekke behovet. Selv om det er noe flere søkere til GLU 1 7 i absolutte tall i både 2010 og 2011, er det flere søkere per studieplass til GLU Dette bekreftes av en rapport om reformen som viser at GLU 5 10 hadde høyere andel kvalifiserte primærsøkere (68 prosent) enn GLU 1-7 (54 prosent). Videre skriver følgegruppen for lærerutdanningsreformen følgende i rapport nr : Sett i lys av framtidig mangel på lærere er søkningen til lærerutdanningene en nasjonal utfordring. Størst er bekymringen for søkningen i Nord-Norge og til GLU Samarbeid Arbeidsdeling - Konsentrasjon Høgskolen har deltatt i en rekke SAK-utredninger. I disse utredningene er det fremkommet noen potensielle samarbeidsstudier (master i klinisk sykepleie, RLE og IKT). Det er derimot ikke fremkommet noen områder hvor det er blitt enighet mellom institusjonene om arbeidsdeling og konsentrasjon av studietilbud Nordland og Helgeland «Indeks Nordland 1» følger utviklingen i landsdelen og skriver følgende i rapporten for 2012, som kan ha betydning for Høgskolen i Nesnas studieportefølje: Etter en lang periode med betydelig fall i folketallet, er det svært gledelig at folketallet fra 2009 har økt. Der er nå innbyggere i Nordland. Helgeland har en befolkningsnedgang på 2,4 % siste 10 år til innbyggere. Nordlands befolkning blir eldre. Skjevheten forsterkes av at så mange unge har forlatt fylket. Selv om det er en oppgang i 2011 for unge voksne, er befolkningen i denne perioden redusert med 9520 i aldersgruppen under 40 år, mens det er flere som er over 40 år. Utviklingen bærer bud om noe som allerede er merkbart, tiltakende mangel på arbeidskraft. 1 Følgende institusjoner står bak Indeks Nordland: Kunnskapsparken Bodø, NHO-Nordland, Innovasjon Norge, Nordlandsbanken ASA og Nordland fylkeskommune. Side 6 av 70

47 Petroleumsnæringen er raskt fremvoksende i Nordland. Lokale aktører makter bare å utnytte en brøkdel av mulighetene. En langt sterkere satsning må til i Nordlandssamfunnet har for liten forskningsaktivitet. Større satsning på FOU sektoren gjennom rekruttering av personell som har interesse for FoU arbeid sammen med næringslivet, større satsning på utdanning, forskning i ingeniørfagene, er tiltak med stor betydning for fremtidig utvikling. Også bedriftene trenger økt kompetanse i FoU aktivitet, og økt samarbeid og programsatsinger mellom bedrifter og forskningsinstitusjonene er et viktig satsningsområde. Satsing på systematisk jobbskaping innenfor ingeniør og økonomifagene er avgjørende for at vi skal bli flere i Nordland. Et godt tjenestetilbud i lokalsamfunnet er en viktig trivselsfaktor når en skal tiltrekke seg nye innbyggere. Høgskolen i Nesna ligger midt i en region med lav formell kompetanse. I følge professor Kåre Heggen 2 ved Høgskolen i Oslo og Akershus er det «klare indikasjoner på at et relativt desentralisert høgskolemønster i Norge er svært viktig for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i ulike deler av landet» Heggem skriver videre: «I Norge er det behov for kompetansearbeidskraft utenom de sentrale delene av landet, for eksempel langs kysten. For at dette skal være attraktive steder å etablere seg for personer med høyere utdanning, må de også ha tilgang på gode velferdsarbeidere; lærere, sykepleiere, sosialarbeidere og førskolelærere.» «Det ser altså ut til å være enklere å hente tilbake studenter til et sentralt bymessig område enn et mer spredtbygd område..» Dette er med på å bekrefte at Høgskolen i Nesna har vært, og er, en svært viktig institusjon med hensyn til å skaffe Helgelandsregionen IT-medarbeidere, sykepleier og lærere for skole og barnehage, samt å tilby disse videreutdanning Utvikling i nettbaserte, fleksible studietilbud Vi ser en stadig økende etterspørsel og tilbud hva angår nettbaserte studietilbud i UHsektoren. Institusjonstype Private høyskoler Private vitenskapelige høyskoler Statlige høyskoler Universiteter Sum Kilde: DBH Det er forventning i samfunnet om at omfanget av denne type studietilbud skal øke ytterligere i fremtiden. Dette finner vi igjen i utredningen til Nordlandsutvalget 3 som skriver: «For å sikre kompetanseheving i Nordland må desentraliserte tilbud være en sentral del av løsningen på hvordan høyere utdanning organiseres i fylket. Spesielt vil Nordland ha behov for fleksible tilbud som treffer den voksne delen av befolkningen, som er lite mobil.» 2 Forskning.no (http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/320803) pdf Side 7 av 70

48 For Helgeland er dette positivt i den forstand at regionen har fått økt tilgang til studier som kan følges/gjennomføres fra regionen. For Høgskolen i Nesna vil denne utviklingen føre til økt konkurranse i «våre egen» region Helgeland. Høgskolen har for eksempel i flere år «mistet» studenter på Norsk 2 til Høgskolen i Voldas nettbaserte Norsk 2. For å kompensere for dette må også HiNe regne med en økning i antall fleksible/nettbaserte studietilbud i fremtiden. 3.3 Interne forhold Økonomisk utvikling Inntekter Progn Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Tilskudd og overføringer fra andre Salgs- og leieinntekter SUM Avsetninger Progn Avsetninger Netto endring i kontantbeholdningen - i % av inntektene, m/sammenligning mot utvalgte høgskoler (Kilde: DBH) Høgskolen i Nesna -1,0 % 2,0 % 4,5 % Høgskolen i Volda 1,7 % -3,1 % -1,3 % Side 8 av 70

49 Høgskolen i Harstad 1,8 % -0,2 % -0,7 % Høgskolen i Narvik 3,2 % 6,9 % -8,4 % Høgskolen i Finnmark 2,4 % -4,0 % -2,1 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % -8,0 % -10,0 % Nesna Volda Harstad Narvik Finnmark Studenter og studiepoengsutvikling m.m. Studiepoengsproduksjon Finansieringskategori V-10 H-10 V-11 H-11 V-12 C 4 1,7 3,9 3,5 3,8 D 5,5 7 37,3 18,3 53,5 E 257,9 94,6 274,4 142,7 235,9 F ,1 224,7 84,9 205,0 Sum 452,4 185,4 540,3 249,4 498,2 Karakterpoeng blant nye studenter HiNe Snitt SH ,0 38, ,0 38, ,8 38, ,0 39,1 Strykprosent HiNe Snitt SH ,4 8, ,0 8, ,0 7, ,1 7,8 Andel eksamenskarakterer A + B HiNe Snitt SH ,5 39,7 4 Snitt SH: Gjennomsnitt blant statlige høgskoler Side 9 av 70

50 Professor 2 Professor Dosent Dosent 2 1. Amanuensis 1. Lektor Høgskolelektor Høgskolelærer Stipendiat ,2 39, ,4 39, , Ansatte HiNe 2010 HiNe 2011 HiNe 2012 Høgskolesektoren 2011 Administrative stillinger 30 27,1 % 25,7 25,0 % 31,3 27,6 % 2246,7 27,9 % Andre 40 0,5 % Drifts- og vedlikehold 7,8 7,0 % 6,8 6,6 % 7,4 6,5 % 285,7 3,5 % Støtte til U, F og F 4 3,6 % 4 3,9 % 4 3,5 % 490,6 6,1 % Undervisnings, forskning og formidling 68,9 62,2 % 66,4 64,5 % 70,6 62,3 % 4997,7 62,0 % 110,7 100 % 102,9 100 % 113,3 100 % 8060,7 100 % Kompetanseprofil, høst 2012 Pedagogikk 0, Religion og filosofi 3 Musikk Sykepleie 1 5,5 1 1 Informatikk Naturfag 0, Idrett 1 5 Matematikk 3 Norsk Kunst og håndverk 2 Samfunnsfag Engelsk 1 3 Drama Andel førstestillingskompetente årsverk HiNe Snitt SH , ,8 43, ,7 43, ,6 41, ,4 39 Andel professor- og dosentårsverk HiNe Snitt SH ,8 2 Snitt SH: Gjennomsnitt blant statlige høgskoler Side 10 av 70

51 Drama Norsk Samfunnsfag Naturfag Pedagogikk Musikk Informatikk Idrett K&H Sykepleie RF Matematikk Engelsk ,7 9, ,5 8, , ,8 7 Studenter (heltidsekv.) pr. faglige årsverk HiNe Snitt SH ,7 16, ,1 16, ,2 16, , Faglig produksjon Publikasjonspoeng pr. faglig årsverk HiNe Snitt SH ,2 0, ,3 0, ,2 0, ,2 0,2 Publikasjonspoeng pr. førstestillingsårsverk HiNe Snitt SH ,5 0, ,8 0, ,7 0, ,7 0,7 Vitenskapelig publisering og formidling pr. fagmiljø Vitenskapelig publisering (poeng) Totalt i perioden 9,5 5,6 9,1 4,53 16,6 1,7 2,7 2,1 4, ,33 2,1 %-andel i perioden 15,9 9,4 15,3 7,6 27,8 2,8 4,5 3,5 7,4 0,0 1,7 0,6 3,5 Formidling, antall publikasjoner (unntatt vitenskapelig produksjon) Anmeldelse Del av bok/rapport Fagbok/lærebok Konferanseinnlegg/foredrag Kronikk Side 11 av 70

52 Kunstnerisk produksjon Leder 1 Leserinnlegg Mediebidrag Populærvit. artikkel/ fagartikkel Produkt Rapport/kompendium Strategiske føringer for høgskolens studieportefølje I Strategisk plan står det følgende under høgskolens virksomhetsidé: Utdannings- og forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen følgende områder: - Barnehage - Skole - Helse - Kultur - IKT Under Hovedområde 1 Utdanning og læringsmiljø, strategiske satsinger står det videre at: - HiNe skal tilby utdanninger innenfor arbeidsområdene barnehage, skole, helse, kultur og IKT, - HiNe skal utvikle ny lærerutdanning for grunnskolen (1-7 og 5-10) som ivaretar regionens behov og avklare samarbeid og arbeidsdeling med de øvrige lærerutdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. - HiNe skal videreutvikle sine to masterutdanninger (profesjonsrettet naturfag og musikk), og utvikle en tredje master innenfor pedagogikk. 23. februar 2012 vedtok Høgskolestyret i sak 8/12 en avdelingsstruktur ved HiNe som understøtter høgskolens satsninger ved å opprette egne institutt for sykepleierutdanning, informatikkutdanning og for lærerutdanning. Kulturfagene ble plassert i Institutt for lærerutdanning. Side 12 av 70

53 Fremtid Nåtid 5 Gjennomgang av nåværende studieportefølje I denne delen av saksdokumentet gjennomgås først de flerårige studieprogrammene ved høgskolen mht. til kriteriene for bærekraft. Deretter gjennomgås de øvrige studietilbudene fordelt på de fagmiljøene som tilbyr dem. Alle høgskolens fagmiljø inngår i ett eller flere obligatoriske emner i høgskolens flerårige studieprogram. Pr. i dag, med nåværende strategiske plan, er det derfor nødvendig for høgskolen å opprettholde alle sine fagmiljø. En eventuell reduksjon i antall fagmiljø vil være avhengig av en omforent arbeidsdeling (SAK) med andre utdanningsinstitusjoner. Det er nedsatt egne prosjektgrupper for SAK både på fylkes og landsdelsnivå. En reduksjon i antall fagmiljø vil derfor ikke bli drøftet her. 5.1 Førskole-/barnehagelærerutdanning Oppsummering Positive forhold Styrker Relativt god søkning Stort behov for barnehagelærere God NOKUT evaluering God oppfølging av studentene Gode tilbakemeldinger fra studentene i utdanningen Økonomisk bærekraftig Muligheter Etterspørsel etter desentraliserte tilbud Økt fleksiblisering Ekstern søkning til fordypning Negative forhold Svakheter Vanskelig å rekruttere heltidsstudenter Få med førstekompetanse og ingen med toppkompetanse Lite forskning Trusler Manglende førstekompetanse Økonomisk robusthet Studentopptak Førskolelærerutdanning, Heltid 3 år Førskolelærerutdanning, Deltid 4 år Totalt Side 13 av 70

54 Barnehagelærerutdanning: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng Antall studenter (budsjettert) Lønns- og praksiskostnader Resultatbasert uttelling Finansieringsgrad 109 % 105 % 97 % 102 % 103 % Finansieringsgrad: studenter - 20 % 102 % 94 % 82 % 71 % 86 % Finansieringsgrad: studenter - 40 % 86 % 78 % 67 % 69 % 75 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 68 % 60 % 51 % 52 % 58 % Utdanningen har god og jevn søkning. Et positivt trekk er at andelen menn har økt ved siste opptak Kvalitet Kompetanse høst komp Lektor Andel undervisning 25,2 % 74,8 % Karakterer Prosentfordeling A B C D E F Ant. eksamener ,4 29,7 35,7 18,4 3,2 7, ,5 29,9 34,6 18,9 3,0 4,1 338 Karakternivået for grunnskolelærerstudentene er relativt høyt. Studentene opplever studiet som helhetlig integrert, og at læringsmiljøet er godt. I følge studieevalueringene er studentene i stor grad fornøyde med utdanningen de har tatt ved HiNe, og flertallet mener at forventningene til studiet er innfridd. Faglærere får god tilbakemelding på engasjement, god veiledning og undervisning. Det er utviklet gode rutiner for samarbeid med praksisfeltet. Evalueringer viser også at studentene opplever god medvirkning i egen studiesituasjonen. Det gjennomføres årlige møter med styrere og rektorer der praksisadministrasjonen og utdanningslederne deltar. Dialogen er god og det gis positive tilbakemeldinger på innhold og organisering av praksis. Det er opprettet styrings- og prosjektgruppe i forbindelse med utvikling av innhold og planer i ny Barnehagelærerutdanning der praksisfeltet er representert Svar på samfunnets behov Det er et stort behov for flere kvalifiserte barnehagelærere. Det er mange pedagogiske ledere og styrere på dispensasjon i Nordland fylke. Nordland er et av de 5 innsatsfylkene utpekt av Udir/KD for rekruttering til barnehagelærerutdanning på grunn av stort behov. Barnetallet i Norge øker og barnehageutbyggingen vil med stor sannsynlighet fortsette, og det vil være behov for å utdanne flere barnehagelærere i framtida Side 14 av 70

55 Fremtid Nåtid Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, studiet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Forslag Barnehagelærerutdanning blir en del av høgskolens fremtidige studieportefølje. 5.2 Grunnskolelærerutdanning Oppsummering Positive forhold Styrker Inntakskvaliteten har økt Økende søkning til studiet Utvida samarbeid med praksisfeltet som bidrar til styrking av studentenes profesjonsforståelse Helgelandsmodellen, fagutvikling og bruk av nye læringsformer/ virtuelle læringsfellesskap Høy kompetanse og innovasjonsvilje/evne hos tilsatte God studentoppfølging og god lærings/undervisningskvalitet Lokalt forsknings- og utviklingsarbeid som kan bidra til bedre læring/kvalitetsutvikling i grunnskolen Muligheter Nasjonal rekruttering Økt interesse for lærerutdanning, økt omdømme Økt SAK-samarbeid Behov for kvalifiserte lærere i distriktene Nasjonalt renommé på kvalitet og forankring i praksisfeltet Enda tydeligere profil på metodikk/didaktikk for barnetrinnet Negative forhold Svakheter Bruk av nettundervisning er sårbart teknisk og krever kompetanse av både sender og mottaker (studiesentra/kommuner) Geografiske avstander vanskeliggjør samarbeidet med praksisfeltet og koordinering Ressurskrevende organisatorisk, personellmessig og det koster litt mer Trusler Vansker med å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere Vanskelig kommuneøkonomi kan bety kutt og færre lærerstillinger i byene Side 15 av 70

56 5.2.2 Økonomisk robusthet Studentopptak Grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn GLU 1-7 Kreative læringsprosesser: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng Antall studenter Lønns- og praksiskostnader Resultatbasert uttelling Finansieringsgrad 103 % 79 % 53 % 31 % 66 % Finansieringsgrad: studenter - 20 % 103 % 77 % 53 % 30 % 65 % Finansieringsgrad: studenter - 40 % 85 % 61 % 41 % 24 % 52 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 62 % 44 % 29 % 17 % 37 % Budsjetteringen og finansieringsgraden ovenfor gjelder den nye profilen for GLU 1-7 Kreative læringsprosesser. Ny profil krever en økning i studenttallet på 14 % for å oppnå samme finansieringsgrad som dagens profil. Nåværende GLU 1-7 gir en finansieringsgrad på 71,3 % med samme antall studenter. Årsaken til merkostnadene er knyttet til større fagbredde i den nye profilen. Grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) Helgelandsmodellen er et region- og nettbasert studium som tilbys i samarbeid med studiesentra og kommuner på Helgeland og i Lofoten. Modellen er en nysatsing som har gitt økt søkning, noe som er svært positivt da det har vært vanskelig å rekruttere til GLU 1-7. Modellen innebærer økte kostnader bl.a. fordi det er et tettere samarbeid med praksisskolene, samt at det brukes mye ressurser på opplæring av tilsatte. Opplæring er knyttet til oppstart og førstegangsgjennomføring og vil avta etterhvert. Når disse utgiftene går ned vil finansieringsgraden øke. Det er ønskelig å utvide antall regioner som deltar i modellen, f.eks. i Nord-Trøndelag. Antall partnere vil da øke og vi kan rekruttere enda bedre og bredere. Vi ser for oss økt søkning neste studieår. Økt antall studenter vil øke finansieringsgraden. SAK-samarbeid om modellen er interessant. Universitetet i Nordland, Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ønsker mer informasjon om vår modell Kvalitet Kompetanse høst 2012 Prof/dos 1. komp Lektor Andel undervisning 8,5 % 29,3 % 62,1 % Karakterer Side 16 av 70

57 Prosentfordeling A B C D E F Ant. eksamener ,3 23,1 37,2 17,9 7,7 3, ,6 41,7 33,3 13,9 5, Svar på samfunnets behov Det er viktig å rekruttere til grunnskolelærerutdanningen da det pr i dag og sannsynligvis i framtida vil være behov for flere kvalifiserte lærere i distriktene (f.eks. har Lurøy problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere) Alternativ bruk av fagkompetanse, evt. SAK-samarbeid Ved et opptak på 25 studenter vil dette studiet ikke være selvstendig økonomisk bærekraftig. Dersom høgskolen gjennom denne modellen klarer å rekruttere 30 studenter vil studietilbudet imidlertid være økonomisk bærekraftig. Med «Helgelandsmodellen» oppnådde høgskolen er stor økning i søkertallene. Etter at studiet kom i gang har vi fått positive tilbakemeldinger fra både regionen og studentene på studiemodellen. Dersom vi nå også har lyktes med å utvikle en interessant faglig profil på studiet vil det være gode muligheter for at studiet får det nødvendige studentgrunnlaget. Det anbefales derfor å prøve studietilbudet med ny profil før alternativ bruk av fagkompetansen vurderes Forslag Grunnskolelærerutdanning 1-7 blir en del av høgskolens fremtidige studieportefølje. Side 17 av 70

58 Fremtid Nåtid 5.3 Grunnskolelærerutdanning Oppsummering Positive forhold Negative forhold Styrker Motiverte og unge studenter i utdanningen Økonomisk bærekraftig Høy kompetanse Profil som gjør utdanningen attraktiv og interessant i arbeid med fagene Muligheter Nasjonal rekruttering Økt interesse for lærerutdanning, bedre omdømme Behov for lærere i distriktene Økt SAK-samarbeid Økt samarbeid med regionen 5-årig lærerutdanning (master) Utdanningsskolemelding og profilarbeid Svakheter Nedadgående søkning, årets opptak er på grensen Hvis profilen blir for smal kan den virke mot sin hensikt Trusler Vanskelig kommuneøkonomi kan bety kutt og færre lærerstillinger i byene Vansker med å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere Økonomisk robusthet Studentopptak Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn GLU 5-10: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng Antall studenter Lønns- og praksiskostnader Resultatbasert uttelling Finansieringsgrad 105 % 102 % 132 % 117 % 113 % Side 18 av 70

59 Finansieringsgrad: studenter - 20 % 100 % 96 % 130 % 121 % 111 % Finansieringsgrad: studenter - 40 % 93 % 90 % 128 % 127 % 108 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 85 % 83 % 125 % 132 % 105 % Kvalitet Kompetanse høst 2012 Prof/dos 1. komp Lektor HS.lærer Andel undervisning 5,2 % 33,9 % 58,9 % 1,9 % Karakterer Prosentfordeling A B C D E F Ant. eksamener ,1 31,4 29,8 13,2 5,8 5, ,3 30,5 28,6 20,0 5,7 1, Svar på samfunnets behov Ungdomsskolemeldingen påpeker at skolen i liten grad vektlegger bruk av varierte arbeidsformer på ungdomstrinnet. Ved HiNe er det et satsingsområde i forhold til det å ta i bruk det utvida læringsrommet. HiNe har inngått samarbeidsavtaler i forhold til GLU 5-10 med Polarsirkelen friluftsråd, Norges jeger- og fiskerforbund, og arbeider for samarbeid med den norske turistforeningen. Det innebærer at utdanningen vektlegger opplevelse, helse og friluftsliv i opplæringen. Forebyggende helsearbeid er et lovpålagt arbeid i skoler og kommuner fra Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, studiet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Forslag Grunnskolelærerutdanning 5-10 blir en del av høgskolens fremtidige studieportefølje. Side 19 av 70

60 Fremtid Nåtid 5.4 IKT-utdanning (Informatikk/informasjonssystemer/-teknologi) Oppsummering Positive forhold Styrker Faglig godt forankret studium. Kun en aktør i tillegg til HiN i Nord-Norge på området. God og stabil søkning til IKT & læring Muligheter Utvikling av samlingsbaserte Bachelorstudier over nett. Utvikling av en spesialisert Bachelor i Informatikk (helse eller mobile applikasjoner) Samarbeid med andre institusjoner om felles Master innenfor IT Service management Samarbeid om studietilbud med andre institusjoner i Campus Helgeland Videreutvikle IKT og læring ut mot andre profesjoner og etablere et masterstudium. Negative forhold Svakheter Svak søkning til års- og bachelorstudiene. Lav vitenskapelig produksjon Trusler Fortsatt svak rekruttering av studenter Økonomisk robusthet Studentopptak Bachelor Inf/IKT, Heltid 3 år Årsstudium Inf/IKT Informatikk Bachelor m/årsstudium: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng ,5 187,5 Antall studenter (budsjettert) Lønnskostnader Resultatbasert uttelling Finansieringsgrad 220 % 114 % 94 % 147 % Finansieringsgrad: studenter - 20 % 187 % 80 % 64 % 109 % Finansieringsgrad: studenter - 40 % 150 % 64 % 52 % 87 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 108 % 46 % 37 % 63 % Side 20 av 70

61 Videreutdanning Periodesum STPuttelling Dir.kostn. Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Resultatgrad IKT og læring E 89, ,0 % IKT og læring E 60, ,8 % Bachelorutdanningen i Informatikk er kjernevirksomheten til Institutt for IKT. Studiet har de siste årene hatt lav søking, og studieåret ble det ikke tatt opp studenter på 1. året. For studieåret ble det på nytt tatt opp studenter på utdanningen, men selv om 20 ble tilbudt plass er det bare 14 studenter på 1. studieåret. Det er satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen, bl.a. gjennom å tilby årskurset som et samlingsbasert studium på 4 andre steder på Helgeland i tillegg til 4 steder via studiesenteret.no. Dette håper vi skal øke rekrutteringen til 1. året, samt å skape et bredere grunnlag for 2. og 3. studieår. Høgskolen tilbyr i dag to videreutdanningstilbud innen informatikk, IKT og læring 1 og IKT og læring 2. IKT og læring har hatt stor suksess som en påbygging til en pedagogisk grunnutdanning. Dette kan vurderes videreutviklet slik at høgskolen på sikt kan tilby en master innenfor dette området. En stipendiatstilling bør i så fall knyttes opp mot dette arbeidet. Fagseksjonen ser også muligheten til å videreutvikle dette til en IKT og Helse variant, som en påbygging på en helsefaglig utdanning. De to siste årene er det blitt utlyst årsstudium innenfor digitale medier, Design og bruk av digitale medier og Digital medieproduksjon og sosiale medier. Det har til nå ikke vært grunnlag for oppstart av studietilbudet. Dette skyldes delvis manglende kapasitet og intern kompetanse. Høsten 2013 flytter høgskolen inn i et nytt bygg sammen med øvrige utdanningstilbydere i Rana. For å styrke høgskolens tilstedeværelse på «nye campus Rana» foreslås det at Digital medieproduksjon og sosiale medier blir en del av høgskolens fremtidige studieprogram. Dette under forutsetning av at studietilbudet utlyses og at det er søkermessig grunnlag for oppstart høsten Dersom det heller ikke skulle være grunnlag for oppstart høsten 2013 foreslås det at studietilbudet utgår av høgskolens studieportefølje. Det gjøres oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for informatikk. Ut over disse studietilbudene tilbys en del enkeltemner både fra disse studietilbudene og fra bachelorstudiet som selvstendige enheter Kvalitet Karakterer bachelor og årsstudium Prosentfordeling A B C D E F Ant. eksamener ,8 17,6 47,1 17,6 5,9 0, ,0 13,4 25,6 11,0 9,1 11,6 134 Side 21 av 70

62 Stillingsnivå bachelor og årsstudium Lektor Andel undervisning 100 % Fagmiljøets kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 3 Høgskolelærer 1 Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 0,68 Totalt i perioden 2,70 Andel av periode-total 4,5 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 20 Kronikk 5 Populærvit. artikkel/fagartikkel 2 Rapport 1 Fagbok/lærebok 1 Del av bok/rapport 5 Produkt 6 Leserinnlegg 1 Fagmiljøet har lav vitenskapelig publisering Støtte til helheten Bachelor og årsstudiet innen IKT er selve basisen for Institutt for IKT og er høgskolens satsning i Mo i Rana. Studietilbudene innenfor IKT og læring har i flere år vært et populært valgemne siste studieår i allmennlærerutdanningen Svar på samfunnets behov Det har vært og er en del usikkerhet knyttet til årsstudiet og bachelorstudiet. Søkertallene indikerer ikke at det er et stort behov for tilbudet, sett fra studiesøkers side. Dette er imidlertid en tendens man har sett nasjonalt de siste 5 årene, og som har resultert i at flere høgskoler og universitet har redusert eller lagt ned tilbud på IKT siden. Sist ute er UiN som høsten 2012 avviklet tilbudet innenfor IKT og økonomi i Bodø. Resultatet av denne nedbyggingen av kapasiteten er at det i Nord Norge pr i dag kun er tilbud om Bachelor og Master innenfor dette faget på HiNe og på UiTø. Behovet for IKT-kompetanse både i næringslivet og i offentlig sektor er stort, og det er økende 5. Det er nok å nevne de utfordringene vi står overfor både innenfor Helsesektoren og i offentlig sektor for øvrig. I privat sektor er en av hovedutfordringene lav kompetanse på driftssiden i små og mellomstore bedrifter. Tilbudene ved HiNe vil bidra til å bygge kompetanse på begge disse områdene. 5 Computerworld (http://www.idg.no/computerworld/dnd/article ece) Side 22 av 70

63 Det er ting som tyder på at studentene nå er på vei tilbake til IKT-studiene 6, og søkingen til disse studiene nasjonalt sett viser en stigende tendens. For HiNe er det viktig at vi har greid å bevare studietilbudet gjennom en turbulent tid for IKT utdanningene, og at vi nå greier å utvikle tilbudene framover i tråd med de kravene som stilles. Selv om søkertallene til bachelor og årsstudiet de siste årene ikke indikerer et stort behov for tilbudet sett fra studiesøkernes side, ser det ut til at de ferdige kandidatene ikke har problemer med å få seg relevant jobb etter endt utdanning. Ut fra søkertallene til IKT og læring 1 og 2 ser det ut til å være et stort behov for dette studietilbudet. På Helgeland er det stor aktivitet i forhold til landbaserte og subsea-operasjoner med utgangspunkt i kompetansemiljøet innenfor modifikasjon og vedlikehold av tekniske installasjoner. Det samme gjelder innenfor mineralkartlegging og det er ikke usannsynlig at det på disse områdene kan være mulige samarbeidsprosjekter mellom HiN og HiNe Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, studietilbudet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret). Instituttleder har likevel meldt inn at det er mulig å tenke seg at det kan utvikles kombinasjonsutdanninger rettet mot olje/offshore næringen på Helgeland, eller tilbud rettet mot geologi/bergverksdrift, der personell fra Instituttet kan bidra. Dette er imidlertid ikke et naturlig område for HiNe å engasjere seg i med de strategiske føringene som ligger på Instituttet i dag Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Bachelor innen IKT 2. Årsstudium innen IKT 3. IKT og læring 1 4. IKT og læring 2 5. Årsstudium i Digital medieproduksjon og sosiale medier. Dette under forutsetning tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere høsten Det gjøres oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for informatikk. 6 Computerworld (http://www.idg.no/computerworld/article ece) Side 23 av 70

64 Fremtid Nåtid 5.5 Sykepleierutdanning Oppsummering Positive forhold Styrker Godt renommé på utdanningene Godt regionalt forankret Økende rekruttering Nært samarbeid med praksisfeltet Felles praksisråd med UiN, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Nært samarbeid med Utviklingssentrene i Nordland for sykehjem og hjemmetjenester Godt samarbeid m/uin om videreutdanning Muligheter Fortsatt stort behov for sykepleierutdanning i fremtiden. Stort behov og interesse for videreutdanninger i Helse og sosialsektoren. Tverrfaglig samarbeid med Informatikk vedrørende videreutdanning i IKT og helse. Negative forhold Svakheter For lav andel med førstekompetanse Lav vitenskapelig publisering Noe lavere karakternivå enn landsgjennomsnittet for utdanningen Kun en person knyttet til videreutdanningstilbudene. Trusler Kan miste retten til å drive utdanningen dersom kompetansekravet ikke innfris. Sårbart i forhold til kompetanse og kapasitet til å tilby videreutdanning Økonomisk robusthet Studentopptak Sykepleierutdanning, Deltid 4 år Bachelor sykepleie: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng Antall studenter (Budsjettert) Lønns- og praksiskostnader Resultatbasert uttelling Finansieringsgrad 183 % 154 % 147 % 116 % 149 % Finansieringsgrad: studenter - 20 % 155 % 135 % 133 % 98 % 129 % Side 24 av 70

65 Finansieringsgrad: studenter - 40 % 124 % 108 % 105 % 78 % 103 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 88 % 77 % 75 % 56 % 73 % Videreutdanning Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum Dir.kostn. STPuttelling Resultatgrad Organisasjon og ledelse 60 2 F 25, ,5 % Det er god søkning til sykepleierutdanning, og vi opplever et økende antall studenter fra andre områder av landet enn Helgelandsregionen. Fagseksjonen har årlig tilbydd ett videreutdanningstilbud. Foruten Organisasjon og ledelse som ble tilbydd studieårene og , ble studiet Videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk tilbydd høsten Studiet går over to år, og det er nå 23 aktive studenter på studiet. Høsten 2012 ble det tatt opp 13 studenter. Tidligere år er videreutdanningstilbudene Veiledning for sykepleiere og Aldring og omsorg gjennomført Kvalitet Karakterer bachelorstudiet Prosentfordeling A B C D E F Ant. eksamener ,0 11,9 27,7 23,8 17,8 13, ,0 16,5 28,0 22,6 14,0 15,9 164 Stillingsnivå bachelor Prof/dos Lektor HS.lærer Andel undervisning 1,0 % 85,6 % 13,4 % Fagmiljøets kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 Høgskolelektor 5,5 Høgskolelærer 1 Stipendiat 1 Vitenskapelig publisering Fagseksjonen har ingen vitenskapelig publisering i løpet av de siste fire årene. Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 6 Kronikk 1 Rapport 2 Fagmiljøet har ingen vitenskapelig produksjon, og har forholdsvis lite annen formidling i perioden. Side 25 av 70

66 Krav om andel førstekompetanse på bachelorstudiet dekkes ved innleie av eksterne forelesere. Det arbeides systematisk med kompetanseløft av fagpersonell. Arbeidet er intensivert høsten 2012, og NOKUT- kravet om andel førstekompetanse forventes innfridd i løpet av neste studieår. Krav til studentoppmøte, arbeidsinnsats mellom samlingene og grunnlag for studieprogresjon er strammet inn og tydeliggjort. Sykepleiepraksisen ved Cross Road Children s Home i Matatiele, Sør Afrika oppleves verdifull og viktig både for den enkelte student og utdanningen forøvrig Støtte til helheten Bachelor i sykepleie er basisen for Institutt for sykepleier og er høgskolens satsning i Sandnessjøen. Fagseksjonens videreutdanningstilbud er de eneste videreutdanningene høgskolen tilbyr til helse- og sosialsektoren, og dermed også de eneste videreutdanningstilbudene høgskolen har i forhold til våre uteksaminerte sykepleiere Svar på samfunnets behov Det vil være et stort behov for helsefaglig arbeidskraft også i tiden fremover, og dermed også for sykepleierutdanningen og de videreutdanningene høgskolen tilbyr helse- og sosialsektoren. Sykepleierutdanningen bidrar aktivt innen fagutvikling i praksisfeltet og er en vesentlig aktør i gjennomføringen av prosjekter i regi av Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland Den formelle dialogen med de store praksisområdene skjer gjennom felles praksisråd mellom oss, UiN-Helgeland, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten både i Mosjøen og Sandnessjøen. Slike rådsmøter avholdes flere ganger årlig. Sykepleieutdanningen har møtt i alle samarbeidsmøter med Helse Nord, og vi har en aktiv og åpen dialog med Utviklingssentrene i Nordland for sykehjem og hjemmetjenester Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, studiet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Bachelor i sykepleie 2. Videreutdanningstilbud rettet mot helse- og sosialsektoren Alternerende innhold ut fra antatt etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet. Side 26 av 70

67 Fremtid Nåtid 5.6 Studietilbud innen Drama Oppsummering av Dramastudiene Positive forhold Styrker Høy faglig kompetanse Inngår i mange tverrfaglige sammenhenger og bidrar til nyutvikling. Deltar i nasjonale og internasjonale nettverk Internasjonal publisering SAK-samarbeid med UiT Muligheter Tettere samarbeid med etablerte drama/teatermiljø, f.eks. Nordland teater, og andre fagmiljø. Kan inngå i engelskspråklig tilbud Økende behov for kompetanse innen kommunikasjon, samspill og samhandling Kompetansen kan brukes i en mastergrad i pedagogikk Videre utvikling av SAKsamarbeidet med UiT Negative forhold Svakheter Liten fagseksjon Liten etterspørsel etter årsstudiet - svak rekruttering Det er pr. i dag ingen obligatoriske selvstendige dramaemner i de flerårige utdanningene. Trusler Fortsatt svak rekruttering Studietilbud og økonomisk robusthet Periodesum Studium Antall Kate- 60-stp STPuttelling Dir.kostn. grad Resultat- STP ganger gori enheter Drama og spesialpedagogiske metoder 30 1 E 7, ,0 % Drama årsstudium 60 4 E 39, ,3 % Drama 3 Anvendt drama 30 1 E 3, ,4 % Pedagogisk entreprenørskap 30 2 F 6, ,4 % Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn 30 1 F 2, ,7 % I tillegg til disse studietilbudene startet HiNe opp Drama 3 våren 2011, i samarbeid med UiT. Dramaseksjonen ledet dette samarbeidet, og Drama 3 inngår i Bachelor i drama og teater ved UiT. Studiet gikk over tre semester. 6 studenter avsluttet studiet. Dette gir en finansieringsgrad på 37 %. Årsaken til det lave studenttallet kan være at det ble dyrt for studentene å reise fra Tromsø til Nesna. Ved en eventuell videreføring av dette samarbeidet kan en del forelesninger gjøres nettbasert (gjennom eksempelvis Kamtasia). Side 27 av 70

68 Drama og spesialpedagogiske metoder er kun gjennomført studieåret , da med en positiv finansieringsgrad på 85 %. Studiet var et tverrfaglig studium med pedagogikkseksjonen. Studieprogrammet har ikke blitt tilbydd etter studieåret 2007, og ansees derfor som utgått. Det eneste årlige studietilbudet innen drama har vært årsstudiet. Årsstudiet består av 4 emner som kan tas som selvstendige enheter. Øvrige studietilbud har primært vært videreutdanningstilbud rettet inn mot skole og kultursektoren, og har blitt tilbydd mer sporadisk. Søkningen til årsstudiet og videreutdanningene kunne jevnt over vært noe høyere. Studieåret kom årsstudiet ikke i gang grunnet lav søkning. Det var da ca. 11 søkere inklusivt søkerne på enkeltemnene. For inneværende studieår vedtok høgskolestyret oppstart av studiet med bakgrunn i tilsvarende søkertall. Pr. dato er to av fire emner i studieprogrammet startet opp, med henholdsvis 4 og 9 aktive studenter. Dette gir en finansieringsgrad på kun 37 % Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Professor 1 Dosent (Innehar for tiden en stipendiatstilling) 1 Høgskolelektor 2 (1 i permisjon) Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 2,38 Totalt i perioden 9,50 Andel av periode-total 15,9 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 22 Kronikk 3 Populærvit. artikkel/fagartikkel 8 Rapport 3 Kunstnerisk produksjon 7 Produkt 1 Det er et lite, men aktivt, fagmiljø ved HiNe, som har et forholdsvis høyt kompetansenivå. Selv om fagmiljøet ved HiNe er lite, har seksjonen utstrakt samarbeid med andre institusjoner. På den måten er de likevel en del av et større fagmiljø. Fagseksjonen står for 15,9 % av høgskolens samlede vitenskapelige publisering de siste fire årene. Det er kun pedagogikkseksjonen som har publisert mer i denne perioden Støtte til helheten Utover årsstudiet inngår drama i følgende utdanninger v/hine: Flerkulturell forståelse, Sykepleierutdanningen, Grunnskolelærerutdanningen, Førskoleutdanning/BLU, Spesialpedagogikk og Kreativt musikkarbeid Operaverksted. I forhold til planleggingen av ny studiemodell for GLU 1-7 planlegges drama som et eget valgemne det 4. året. Side 28 av 70

69 5.6.5 Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til dramastudiene de siste årene ser det ikke ut til å være et stort behov for dramastudier sett fra studiesøkernes side. Det er for øvrig en økende interesse for bruk av drama i kommunikasjonstrening, for eksempel for helseansatte, og bruk av drama i integrering, jf studiet i Flerkulturell forståelse og prosjekter i samarbeid med Asylmottaket i Sandnessjøen. Sistnevnte er støttet av fylket og Sanitetsforeningen. Helgelandssykehuset har ønske om å trene sine ansatte i bruk av drama som del av kommunikasjon, og vil i første omgang trene ett sykehus i dette. Dramafaglig kompetanse etterspørres også innenfor studietilbud innen kommunikasjon, samspill og samhandling, eksempelvis i sykepleierstudiet Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Alternativ bruk Seksjonen har bidratt sterkt i engelskspråklige studietilbud tidligere, og dette kan utvikles videre. Bidra i en eventuell lektorutdanning (8-13) i estetiske fag (drama som skolefag i videregående). Kompetansen i Dramaseksjonen kan brukes i mastergraden i pedagogikk, og er i en eventuell fremtidig GLU-mastergrad. SAK-samarbeid Videreutvikle samarbeidet med UiT om å tilby Drama Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Drama årsstudium Følgende studietilbud utgår fra høgskolens studietilbud: 1. Drama og spesialpedagogiske metoder 2. Pedagogisk entreprenørskap 3. Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn Side 29 av 70

70 Fremtid Nåtid 5.7 Studietilbud innen Engelsk Oppsummering av engelskstudiene Positive forhold Styrker Stabil søkning Stort behov for videreutdanning innen engelsk (RKK) Muligheter Studietilbud rettet mot olje/offshore-virksomheten. Negative forhold Svakheter Liten fagseksjon Lav vitenskapelig produksjon Trusler Ingen åpenbare Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter STPuttelling Periodesum Resultat- Dir.kostn. grad Engelsk årsstudium 60 5 F 89, ,9 % Anglophone culture and communication 30 2 F 18, ,3 % Engelsk årsstudium samkjøres i stor grad med engelsk i Grunnskolelærerutdanningen 5-10 (GLU 5-10). Denne samkjøringen bidrar til å sikre både videreutdanningen i engelsk og engelsk som studieretning i GLU Årsstudiet i engelsk er høgskolens eneste engelskspråklige studietilbud, og dermed det eneste studietilbudet vi kan tilby utenlandske søkere. Inneværende studieår har vi fire spanjoler som tar studiet. Høsten 2011 startet HiNe opp et nytt studietilbud på 30 studiepoeng over ett semester i Sydney, Anglophone culture and communication. Studietilbudet tilbys ved International College of Management i Sydney, med lokale lærekrefter til å undervise. Sensur foretas av høgskolens ansatte. Ut over dette har fagseksjonen i flere år solgt videreutdanningstilbud til regionen, spesielt Forretningsengelsk Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 (1 i permisjon) Høgskolelektor 3 (0,5 i permisjon) Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 0,53 Totalt i perioden 2,10 Andel av periode-total 3,5 % Side 30 av 70

71 Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 7 Rapport 1 Fagmiljøet har hatt liten FoU-aktivitet og lav vitenskapelig publisering, men kompetansen er økende. En tar doktorgrad i Støtte til helheten Engelsk inngår som fordypningsemne i begge grunnskolelærerstudiene Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til årsstudiet m/enkeltemner de siste årene ser det ut til å være et behov for engelskstudiet, både som valgemne og som videreutdanning. Studietilbudet i forretningsengelsk er solgt ut i flere år. Dette tyder på at det er behov i det regionale næringslivet for økt engelskkunnskaper. En undersøkelse bland de 42 medlemsbedriftene i Olje- og gassnettverk Helgeland viser samme behovet Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Engelsk årsstudium 2. Anglophone culture and communication Side 31 av 70

72 Fremtid Nåtid 5.8 Studietilbud innen Idrett Oppsummering av idrettsstudiene Positive forhold Styrker God inntjening Godt markedsføringsapparat i samarbeid med GoStudy Deltar aktivt med fremlegg på konferanser Fagmiljøet besitter nasjonalt verdsatt kompetanse Muligheter Videreutvikle bachelormodellen slik at utenlandsstudentene kan gå inn i studiet uavhengig av hvilket semester de tar i utlandet. Økt fokus i skolen på aktivitet og helse kan etter hvert gi økt etterspørsel etter Kroppsøving Ny folkehelselov helsefremmende skole. Negative forhold Svakheter Det er kun høststudentene i Bali og Sydney som kan gå rett inn i bachelorstudiet. Trusler Endring i finansiseringsordningen med hensyn til studietilbud i utlandet. Andre institusjoner utarbeider studiemodeller som våre utenlandsstudenter kan gå rett inn i etter endt utenlandsopphold Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Personlig trener 30 2 E 60, ,9 Idrett 1 (Bali og Sydney) 30 4 E 120, ,4 % Idrett E 30, ,2 % Kroppsøving 30 5 E 37, ,3 % Friluftsliv (1 og 2) 30 4 E ,8 % Dans E 7, ,4 % Prestasjonsutvikling 30 2 E 4, ,2 % De fleste studietilbudene til fagseksjonen har en forsvarlig finansieringsgrad. Høsten 2011 startet HiNe opp et nytt studietilbud, Personlig trener, på 30 studiepoeng over ett semester. Studietilbudet gjennomføres på Bali i Indonesia. Første semester viser en studiepoengsproduksjon på 27,5 60-studiepoengsenheter. Med samme kostnadsbilde som Idrett 1 på Bali får Personlig trener en finansieringsgrad på ca. 180 %. Side 32 av 70

73 For studieåret ble det utlyst Bachelor og årsstudium i idrett med studiested Nesna. Med bakgrunn i innkomne søknader på disse studietilbudene ble det vedtatt oppstart av studiene. Ved studiestart viste det seg at de fleste studentene hadde valgt å starte studiet i Bali. Det var dermed kun 3 studenter som møtte til studiestart ved høgskolen. Disse studentene ble derfor overført til Bali nå i høst. Årsaken til det lave oppmøtet i forhold til søkertallene ligger trolig i at det er stor fleksibilitet mht. hvordan studentene kan starte på bachelorstudiet, og uklarhet mht. hvor og hvordan søkningen til de ulike variantene skulle foregå. Se vedlegg for budsjettert finansieringsgrad. Idrett 2 ble første gang tilbydd våren 2011, så høst 2011 og deretter vår Studiet ble ikke tilbydd høsten Det er pr personer som har søkt opptak til studiet våren 2013, i tillegg til 13 studenter på årsstudiet og 1 på bachelor, dvs. 43 personer som ønsker å ta Idrett 2 til våren. Søkertall for Idrett 1 Sydney, Idrett 1 Bali og PT1 Bali våren 2013 antyder mellom potensielle søkere til Idrett 2 høsten Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1. amanuensis 1 Høgskolelektor 5 Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 0,53 Totalt i perioden 2,10 Andel av periode-total 3,5 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 20 Populærvit. artikkel/fagartikkel 1 Rapport 3 Del av bok/rapport 2 Fagmiljøet har lav vitenskapelig publisering i perioden. Høsten 2011 ble Stig Leirdal ansatt ved seksjonen. Leirdals vitenskapelige arbeid for den aktuelle perioden er dermed ikke kreditert Høgskolen i Nesna. Leirdal disputerte høsten 2012 til doktorgrad i helsevitenskap. Leirdal har fjorten internasjonale publikasjoner, 7 som førsteforfatter og 7 som medforfatter. Han har også godkjent til publisering et bokkapittel i internasjonal fagbok i helse og er medredaktør i «Journal of science in cycling» samt fagfelle-vurderer i «European Journal of applied physiology». Han har mange års arbeidserfaring fra Olympiatoppen Norge og har blitt kontaktet av Olympiatoppen Nord-Norge med tanke på engasjement. Et søk på Leirdal i «Cristin» viser rundt 100 treff og en mulig søknad om professorkompetanse synes innen rekkevidde. Kompetansen er økende, og det er derfor all grunn til å anta at den vitenskapelige produksjonen i fagmiljøet ved høgskolen vil øke i årene fremover. Mye av utviklingsressursene de siste årene har gått med til å utvikle flere nye studietilbud (ny Idrett 1, Idrett 2, Personlig trener 1, Personlig trener 2, samt en bachelorgrad med Idrett 3 og 4). Side 33 av 70

74 5.8.4 Støtte til helheten I Strategisk plan står det følgende under høgskolens virksomhetside at utdannings- og forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen blant annet helse og kultur. Bachelor i idrett er relevant i forhold til begge disse faktorene. Kulturbegrepet kan defineres ulikt og i et utvidet begrep inngår idrettskultur. BA-idrett gir kompetanse i å planlegge, lede og evaluere idrettsaktivitet. Det kan derfor hevdes at bachelorstudiet i idrett vil kunne påvirke idrettskulturen positivt. I forhold til Grunnskolelærerutdanningen tilbyr fagseksjonen Kroppsøving, Friluftsliv og Dans som valgemner. Emnene er ikke blitt tilbydd hvert år, men er tilpasset og rettet inn mot grunnskolen. Noe av bakgrunnen for opprettelsen Idrett 1 og PT 1 i utlandet er å rekruttere videre til resten av årsstudiet, samt til bachelorstudiet på Nesna. Siste del av årsstudiet og 2. studieår av bachelorstudiet er ordinært fulltidsstudium ved høgskolen. Studietilbudene i idrett bidrar dermed til flere fulltids campusstudenter ved høgskolen. Høgskolens idrettsfaglige studietilbud synes i stor grad å støtte opp om helheten ved Høgskolen i Nesna Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til Idrett og Personlig trener ser det ut til å være et behov for disse studietilbudene, sett fra studiesøkernes side. Fagseksjonens studietilbud har et klart innhold rettet mot fysisk aktivitet og tilrettelegging for dette. Den har også innhold rettet mot kosthold og ernæring. Fysisk aktivitet og kosthold regnes i dag som viktige elementer i helse-aspektet Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Bachelor i idrett 2. Årsstudium i idrett 3. Idrett 1 i Sydney og Bali (høst og vår) 4. Personlig trener på Bali (høst og vår) 5. Idrett 2 på Nesna (vår og høst) 6. Kroppsøving 7. Friluftsliv 8. Dans Annet: 1. Videreutvikle bachelormodellen slik at utenlandsstudentene kan gå inn i studiet uavhengig av hvilket semester de tar i utlandet. 2. En videreføring av fagseksjonens øvrige studietilbud, slik som Prestasjonsutvikling og Natur- og friluftsguide, forutsettes at disse bakes inn i andre studieprogram (bachelor idrett, internasjonalt semester etc.) Side 34 av 70

75 Fremtid Nåtid 5.9 Studietilbud innen IKT Oppsummering av IKT-studiene Positive forhold Styrker God og stabil søkning til IKT & læring Negative forhold Svakheter Lav vitenskapelig produksjon Muligheter Videreutvikle IKT og læring ut mot andre profesjoner og etablere et masterstudium. Trusler Ingen åpenbare svakheter Studietilbud og økonomisk robusthet Periodesum STPuttelling Dir.kostn. Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Resultatgrad IKT og læring E 89, ,0 % IKT og læring E 60, ,8 % Høgskolen tilbyr i dag to videreutdanningstilbud innen informatikk, IKT og læring 1 og IKT og læring 2. IKT og læring har hatt stor suksess som en påbygging til en pedagogisk grunnutdanning. Dette kan vurderes videreutviklet slik at høgskolen på sikt kan tilby en master innenfor dette området. En stipendiatstilling bør i så fall knyttes opp mot dette arbeidet. Fagseksjonen ser også muligheten til å videreutvikle dette til en IKT og Helse variant, som en påbygging på en helsefaglig utdanning. De to siste årene er det blitt utlyst årsstudium innenfor digitale medier, Design og bruk av digitale medier og Digital medieproduksjon og sosiale medier. Det har til nå ikke vært grunnlag for oppstart av studietilbudet. Dette skyldes delvis manglende kapasitet og intern kompetanse. Høsten 2013 flytter høgskolen inn i et nytt bygg sammen med øvrige utdanningstilbydere i Rana. For å styrke høgskolens tilstedeværelse på «nye campus Rana» foreslås det at Digital medieproduksjon og sosiale medier blir en del av høgskolens fremtidige studieprogram. Dette under forutsetning av at studietilbudet utlyses og at det er søkermessig grunnlag for oppstart høsten Dersom det heller ikke skulle være grunnlag for oppstart høsten 2013 foreslås det at studietilbudet utgår av høgskolens studieportefølje. Det gjøres oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for informatikk. Ut over disse studietilbudene tilbys en del enkeltemner både fra disse studietilbudene og fra bachelorstudiet som selvstendige enheter. Side 35 av 70

76 5.9.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 3 Høgskolelærer 1 Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 0,68 Totalt i perioden 2,70 Andel av periode-total 4,5 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 20 Kronikk 5 Populærvit. artikkel/fagartikkel 2 Rapport 1 Fagbok/lærebok 1 Del av bok/rapport 5 Produkt 6 Leserinnlegg 1 Fagmiljøet har lav vitenskapelig publisering Støtte til helheten Studietilbudene innenfor IKT og læring har i flere år vært et populært valgemne siste studieår i allmennlærerutdanningen Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til IKT og læring 1 og 2 ser det ut til å være et stort behov for dette studietilbudet. På Helgeland er det stor aktivitet i forhold til landbaserte og subsea-operasjoner med utgangspunkt i kompetansemiljøet innenfor modifikasjon og vedlikehold av tekniske installasjoner. Det samme gjelder innenfor mineralkartlegging og det er ikke usannsynlig at det på disse områdene kan være mulige samarbeidsprosjekter mellom HiN og HiNe Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 6. IKT og læring 1 7. IKT og læring 2 8. Årsstudium i Digital medieproduksjon og sosiale medier. Dette under forutsetning tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere høsten Det gjøres oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for informatikk. Side 36 av 70

77 Fremtid Nåtid 5.10 Studietilbud innen Kunst og håndverk Oppsummering av kunst og håndverkstudiene Positive forhold Negative forhold Styrker Jevn rekruttering til studiet Relativt god FoU-produksjon Fleksibelt fagtilbud Deltar i internasjonale og nasjonale nettverk Muligheter Design og formgivning kan inngå i mange tverrfaglige studietilbud. Svakheter Liten fagseksjon Dårlige lokaler Trusler Det fysiske arbeidsmiljøet tilfredsstiller ikke kravene Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Kunst og håndverk årsstudium 60 5 E 79, ,9 % De siste årene har fagseksjonen kun tilbydd årsstudium i Kunst og Håndverk. Studietilbudet rekrutterer forholdsvis jevnt, både til hele årstudiet og også til enkeltemnene i studiet Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1. amanuensis 1 (permisjon) Høgskolelektor 2,3 Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 1,10 Totalt i perioden 4,40 Andel av periode-total 7,4 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 27 Populærvit. artikkel/fagartikkel 1 Rapport 1 Kunstnerisk produksjon 1 Mediebidrag 2 Produkt 2 Side 37 av 70

78 Det er et lite fagmiljø. I forhold til antall ansatte er det imidlertid kun tre fagmiljø ved HiNe som har mer vitenskapelig publisering de siste fire årene Støtte til helheten Kunst og håndverk inngår som valgemne i begge grunnskolelærerutdanningene. I tillegg inngår fagmiljøet tverrfaglige emner i førskolelærerutdanningen og i den nye barnehagelærerutdanningen Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til årsstudiet m/enkeltemnene de siste årene ser det ut til å være et behov for studietilbud innen kunst og håndverk, både som valgemne og som videreutdanning. Årsenheten har over flere år rekruttert studenter til videre masterstudier innen formgiving, kunst og håndverk ved andre studiesteder Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Årsstudium i Kunst og håndverk Side 38 av 70

79 Fremtid Nåtid 5.11 Studietilbud innen Matematikk Oppsummering av matematikkstudiene Positive forhold Styrker God formell kompetanse Alle har erfaring med å undervise på engelsk Internasjonal erfaring. Muligheter Økt vitenskapelig publisering Engelskspråklige studietilbud Satsningsområde i skolen Bidra til internasjonalisering Negative forhold Svakheter Liten fagseksjon Lav vitenskapelig publisering Stor utskifting av personale Trusler Få som velger full fordypning i matematikk i videregående skole Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Matematikk E 27, ,5 % Matematikk E 18, ,7 % Matematikk 2 og 3 har vært valgemner i allmennlærerutdanningen, og samtidig blitt tilbydd som videreutdanning. Studieenhetene ligger på samme faglige nivå, og bygger begge på Matematikk 1. I forhold til grunnskolelærerutdanningen vil det kun være rom for et studietilbud som påbygning til Matematikk 1. I GLU 5-10 åpnes det for at studentene skal kunne ta 90 studiepoengs fordypning i ett skolefag. Ettersom det er en satsning på realfag i skolen bør det vurderes å utarbeide en ny matematikk 3 som bygger på fullført 60 studiepoeng i matematikk Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.amanuensis 3 Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 0,08 Totalt i perioden 0,33 Andel av periode-total 0,6 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 4 Rapport 2 Del av bok/rapport 2 Side 39 av 70

80 Det har vært svært lav vitenskapelig publisering siste fire år. Det har imidlertid vært en stor utbytting av ansatte i fagseksjonen de siste to årene, slik at fagseksjonen høsten 2012 har to nytilsatte 1. amanuenser, samt en 1.amanuensis som ble tilsatt høsten Dette gir et godt grunnlag for en bedret vitenskapelig publisering i årene som kommer Støtte til helheten Matematikk inngår som fordypningsemner i grunnskolelærerutdanningen. I tillegg tilbyr de emner i førskolelærerutdanning og inngår også i den nye barnehagelærerutdanningen Svar på samfunnets behov Det er for tiden en satsning på realfag i skolen. Dette gjenspeiles i søkertallene til studietilbudene som både valgemne og videreutdanning Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Selv om den samlede finansieringsgraden for Matematikk 2 i perioden er under grensen for å være økonomisk bærekraftig, er det ikke vurdert alternativ bruk av kompetansen. Dette ettersom matematikk er et sentralt fag i grunnskolelærerutdanningen og undervisningen i Matematikk 2 er samkjørt med undervisningen i GLU Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Årsstudium i matematikk Samkjørt undervisning med GLU Matematikk 3 NY Med faglig fordypning ut over Matematikk 2 Følgende studietilbud utgår fra høgskolens studietilbud: 1. Matematikk 3 Dagens variant på samme nivå som Matematikk 2 Side 40 av 70

81 Fremtid Nåtid 5.12 Studietilbud innen Musikk Oppsummering av musikkstudiene Positive forhold Negative forhold Styrker Høy formell kompetanse Profilering Høy kunstnerisk produksjon God søkning til masterstudiet Egen forskning brukes i pensum Muligheter Innrette mastergraden slik at den kan rekruttere fra våre egne utdanninger. Innrette årsstudiet mot nye målgrupper, og tilby det i en mer fleksibel organisering. Nordområdesatsingen Samarbeid med andre institusjoner Svakheter Lav vitenskapelig publisering Trusler Lite robust i tilfelle nedgang i søkertallene Lav etterspørsel etter musikkutdanning Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Musikk, kultur, kontekst (GoStudy) 10 4 F 157, ,8 % Musikk og identitet på nordkalotten 15 3 E 7, ,5 % Kreativt musikkarbeid 60 5 E 36, ,2 % Musikkteknologi og studioarbeid 15 5 E 7, ,9 % Master i musikkvitenskap D 50, ,6 % Årsstudium i Kreativt musikkarbeid, Musikkteknologi og studioarbeid og Master i musikkvitenskap har vært faste studietilbud fra fagseksjonen de siste årene. Studietilbudene har alle en finansieringsgrad under grensen mht. å være økonomisk bærekraftig. Kreativt musikkarbeid er bare så vidt under grensen med en finansieringsgrad på 71,2 %. I tidligere eksterne utredninger fremkommer det at en økonomisk bærekraftig studieportefølje ikke betyr at hvert enkelt studietilbud må være økonomisk forsvarlig, men at den samlede studieporteføljen må være økonomisk bærekraftig. Studietilbud som ikke i seg selv er økonomisk bærekraftige kan forsvares videreført dersom strategiske forhold tilsier dette. Med utgangspunkt i høy kompetanse og det forhold at Master i musikkvitenskap er forankret i strategisk plan vil en videreføring av studietilbudene kunne forsvares. I forhold til årsstudiet i kreativt musikkarbeid og master i musikkvitenskap er det spesielt to forhold som kompliserer vurderingen av disse studietilbudene. Side 41 av 70

82 1. Høgskolen har høy faglig kompetanse i et nasjonalt perspektiv innen musikkvitenskap rettet mot nord-områdene, men masterstudiet er ikke økonomisk bærekraftig slik det er i dag, og støtter i liten grad opp om høgskolens øvrige studieportefølje. 2. Høgskolen har ikke noe eget bachelorstudium som bidrar til rekruttering til masterstudiet. Største studieenhet under masterstudiet er årsstudium i Kreativt musikkarbeid. Dette studiet har i dag et annet fokus enn masterstudiet, og er i stor grad rettet inn mot skolen. Musikk og identitet på nordkalotten er et nett- og podkastbasert studium for ansatte i skoleverket, kulturskoler, kultursektoren og andre som ønsker en innføring og/ eller videreutdanning i musikk med utgangspunkt i nåtidige og tradisjonelle uttrykk på nordkalotten. Studietilbudet har så langt vist seg å være økonomisk bærekraftig. For studieåret ble det utlyst et nytt videreutdanningstilbud rettet mot barnehagene, Musikk for de minste. Studietilbudet kunne også velges som fordypning for førskolelærerstudentene, og kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn som Rammeplan for førskolelærerutdanningen legger opp til. Studietilbudet kom ikke i gang grunnet lave søkertall. HiNe har få studietilbud til denne målgruppen. Det foreslås derfor at studietilbudet blir en del av høgskolens studieportefølje, under forutsetning av tilstrekkelig studentgrunnlag høsten Høsten 2012 startet HiNe opp et nytt studietilbud, Karibisk musikk og kultur, på 30 studiepoeng over ett semester. Studietilbudet gjennomføres i Havanna, Cuba. Studiet ble vedtatt med kun 11 påmeldte, hvorav 8 som hadde søkt opptak. Begrunnelsen for dette var at det var lagt ned mye ressurser for å få på plass dette studietilbudet, og at en ut fra erfaringene med etableringen av studietilbud i Sydney hadde grunn til å anta økt rekruttering påfølgende semester. Pr. i dag er det kun 6 studenter som følger studiet på Cuba. Det ser også ut til at den økningen fra 1. til 2. semester vi erfarte i Sydney ikke slår til på Cuba. Det er i dag kun 6 påmeldte til våren Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Professor 3 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 2 Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 0,43 Totalt i perioden 1,70 Andel av periode-total 2,8 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 20 Kronikk 2 Populærvit. artikkel/fagartikkel 1 Anmeldelse 1 Kunstnerisk produksjon 19 Mediebidrag 2 Produkt 3 Leserinnlegg 2 Fagmiljøet har lav vitenskapelig produksjon, men stor kunstnerisk produksjon i perioden. Side 42 av 70

83 En av de ansatte har i perioden deltatt på et doktorgradsprogram ved NTNU, og har kun jobbet i 25 % stilling ved HiNe. En av professorene hadde 50 % permisjon studieåret For tiden har fagmiljøet fått godkjent seks vitenskapelige artikler, som ventes publisert rundt årsskifte. Den vitenskapelige produksjonen ved derfor med stor sannsynlighet økes i årene som kommer Støtte til helheten Det jobbes nå for en ny profil på Grunnskolelærerutdanningen 1-7. I denne profilen er musikk planlagt som et av tre valgemner. Musikk inngår også i tverrfaglig emne i førskolelærerutdanningen. Kreativt musikkarbeid inngår som et valgemne i Grunnskolelærerutdanningen I tillegg kan studiet tas som et selvstendig studium. Musikkteknologi og studioarbeid er ikke økonomisk bærekraftig, og inngår ikke i andre studieprogrammer. Studietilbudet kan således vanskelig forsvares. En sterkere Nordområdesatsing har vært etterlyst, både internt og på nasjonalt nivå. Mastergraden i musikkvitenskap er det eneste studietilbudet ved høgskolen som støtter opp om Nordområdesatsingen. Høgskolen i Nesna er den eneste utdanningsinstitusjonen med et musikkfaglig tilbud med fokus på nordområdene Svar på samfunnets behov Kultur er et viktig element i arbeidet for økt bosetting i regionen og i distriktene. Videre satsing på olje/gass og annen industri på Helgeland skaper flere nye arbeidsplasser, vil innebære krav om at regionsentrene har kulturtilbud. Flere regionsentra har eller planlegger å bygge kulturhus. Kultur- og musikkskole er et lovfestet tilbud i kommunene. Det er også forslag om å lovfeste et tilbud i musikk- og kulturskolen, for elever i skolefritidsordning Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Seksjonen har bidratt i engelskspråklige studietilbud tidligere, og dette kan utvikles videre. Mastergraden i musikkvitenskap kan legges om til en master i kulturteori/estetiske fag. En master i kulturstudier vil kunne rekruttere fra våre egne utdanninger ved valg av fordypning i estetiske fag/kulturfag. Master i kulturstudier vil passe bedre inn i HiNes profil og kunne rekruttere bedre og bredere. Fokus på nordområdene vil kunne opprettholdes. En master i kulturstudier vil være tverrfaglig og andre seksjoner ved HiNe vil også kunne bidra, f.eks. drama og samfunnsfag som har høy kompetanse, samt RLE som har relevant kompetanse. Det inngås en samarbeidsavtale med Nasjonalbiblioteket om bl.a. tilgang til kilder, undervisning i kilde/metode, rekruttering, samt informasjon/omdømme (et møte er allerede avholdt). Et slikt samarbeid vil øke utdanningens regionale forankring og legitimitet. Studieplan legges om ved å gjøre masteroppgaven kortere (reduksjon fra 60 til 45 studiepoeng) og det legge inn et ekstra undervisningsemne (valgfritt) på 15 studiepoeng som erstatning. I tillegg vurderes mer styrte masterprosjekter for hver enkelt student, både når det gjelder tematikk, problemstillinger, metodikk og forskningsdesign. En slik omlegging vil lette gjennomføringen og gjøre gjennomstrømningen bedre. Side 43 av 70

84 Omlegging av masteren i musikkvitenskap i retning kulturteori/estetikk vil kunne medføre ny søknad om akkreditering, evt. at en går inn i et SAK-samarbeid med UiN og UiT om godkjenning, og evt. undervisning. Et SAK-samarbeid vil også kunne bidra til et bedre og bredere rekrutteringsgrunnlag. Mastersamarbeidet med Høgskolen i Nord-Trøndelag er nå avsluttet. Vi har nå presentert et konkret forslag til avtale om master i musikkvitenskap i samarbeid med UiN med oppstart høsten UiN har vært positiv til samarbeidet, men har ikke respondert formelt. Økt aktivitet innenfor BOA (undervisning, FoU, komponering, kunstnerisk virksomhet, utredning, prosjekt) er også en alternativ bruk av kompetanse. Omlegging av master til kulturfag vil kunne øke muligheten for denne type virksomhet Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Årsstudium i Kreativt musikkarbeid 2. Master i musikkvitenskap Omarbeides til en master i kulturteori/estetiske fag 3. Musikk for de minste 4. Musikk og identitet på nordkalotten 5. Under forutsetning av tilstrekkelig studentgrunnlag våren Dersom Karibisk musikk og kultur ikke får tilstrekkelig antall studenter våren 2013 til å være økonomisk bærekraftig foreslås det at studietilbudet utgår fra høgskolens studieportefølje. Følgende studietilbud utgår fra høgskolens studietilbud: 1. Karibisk musikk og kultur 2. Musikkteknologi og studioarbeid En eventuell videreføring av studietilbudet forutsettes en integrering med et revidert årsstudium i kreativt musikkarbeid og/eller et revidert mastergradsstudium. Side 44 av 70

85 Fremtid Nåtid 5.13 Studietilbud innen Naturfag Oppsummering av naturfagsstudiene Positive forhold Styrker God søkning til masterstudiet Høy kompetanse innen naturfagdidaktikk Tradisjon for felles FoU-prosjekter i seksjonen. Muligheter Realfag er et satsningsområde i skolen. Kan tilpasses evt. ny 5-årig lærerutdanning. Negative forhold Svakheter Synkende vitenskapelig publisering Trusler Fare for ikke videreføring av master grunnet manglende toppkompetanse Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter STPuttelling Naturfag årsstudium 60 5 E 60, Master i profesjonsretta naturfag C 45, Periodesum Finansierings- Dir.kostn. grad ,5 % ,5 % Finansieringsgraden for masterstudiet er under grensen mht. å defineres som økonomisk bærekraftig. Mastergraden er profesjonsrettet, og bygger faglig på årsstudiet i naturfag. Årsstudiet i naturfag er så langt en populær fagfordypning i Grunnskolelærerutdanningen Det vil derfor være grunn til å anta at høgskolen vil få økt rekruttering til masterstudiet etter hvert som grunnskolelærerstudentene går over i sitt siste studieår Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Dosent Under tilsetting Dosent 2 0,2 1.lektor 1 1.amanuensis 4 Høgskolelektor 3 Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 1,13 Totalt i perioden 4,53 Andel av periode-total 7,6 % Side 45 av 70

86 Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 29 Kronikk 1 Populærvit. artikkel/fagartikkel 12 Fagbok/lærebok 1 Mediebidrag 2 Del av bok/rapport 1 Lederartikkel 1 Fagmiljøet er det 5. mest produktive mht. vitenskapelig publisering pr. tilsatt, og står for vel 7,6 % av høgskolens samlede produksjon Støtte til helheten Naturfag 1 og 2 (emnene i årsstudiet) inngår som fordypningsemner i grunnskolelærerutdanningen. I tillegg tilbyr de emner i førskolelærerutdanning og inngår også i den nye barnehagelærerutdanningen. Fra grunnskolelærerutdanningen 5-10 kan en gå videre til masterstudiet i 4. studieår Svar på samfunnets behov Det er for tiden en satsning på realfag i skolen. Det vil således være et behov for studietilbud, både som fordypning i grunnskolelærerutdanningen og som videreutdanningstilbud Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Mastergraden i profesjonsretta naturfag har ikke tilstrekkelig studentgrunnlag for å være økonomisk bærekraftig, og det skal derfor iht. mandatet fra styret foreslås alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid. Under forutsetning av at det blir tilsatt toppkompetanse i fagmiljøet vurderes mastergraden som bærekraftig når en ser alle kriteriene for bærekraft under ett. Det foreslås derfor ikke å bruke fagkompetansen til noe helt annet. Det bør heller vurderes om mastergraden kan tilpasset til en større målgruppe, eksempelvis inngå i en integrert lektorutdanning 8-13 og en eventuell fremtidig 5- årig lærerutdanning Vurdering og forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Årsstudium i naturfag 2. Master i profesjonsretta naturfag Side 46 av 70

87 Fremtid Nåtid 5.14 Studietilbud innen Norsk Oppsummering av norskstudiene Positive forhold Styrker God kontakt med praksisfeltet Gode utviklingsprosjekt i samarbeid med praksisfeltet Muligheter Nettbasering/fleksibilisering Sentralt fag for skole og barnehage Negative forhold Svakheter Liten fagseksjon Lav vitenskapelig publisering blant de fast tilsatte Få som velger videreutdanning i norsk Trusler Økt konkurranse på nett Flere velger matematikk fremfor norsk i GLU Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum STPuttelling Dir.kostn Finansieringsgrad Norsk F 22, ,2 % Norsk 2 er et videreutdanningstilbud, som også er tilbydd som valgemne i lærerutdanningen. Norsk 2 som videreutdanning er ikke i seg selv økonomisk bærekraftig. En videreføring av studietilbudet forutsetter derfor at undervisningen for videreutdanningsstudentene kan samkjøres med Norsk 2 for grunnskolelærerutdanningen, noe som gjøres inneværende studieår. Uten slik samkjøring vil det være vanskelig å forsvare studietilbudene økonomisk Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 Høgskolelektor 2 Stipendiat 1 Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 1,40 Totalt i perioden 5,60 Andel av periode-total 9,4 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 32 Kronikk 11 Populærvit. artikkel/fagartikkel 6 Rapport 4 Side 47 av 70

88 Anmeldelse 29 Kunstnerisk produksjon 1 Fagbok/lærebok 3 Mediebidrag 4 Del av bok/rapport 2 Norsk er et lite fagmiljø ved høgskolen, men står for i overkant av 9 % av den totale vitenskapelige publiseringen. All vitenskapelige publiseringen er imidlertid foretatt av en tidligere ansatt dosent i fagseksjonen. Nåværende fagmiljø har ingen vitenskapelig produksjon siste fire år Støtte til helheten Fagseksjonens studietilbud inngår som sentrale emner i begge grunnskolelærerstudiene. I tillegg tilbyr de emner i førskolelærerutdanningen og inngår også i den nye barnehagelærerutdanningen Svar på samfunnets behov Norsk er et sentralt fag i arbeidsliv og utdanning. Men ut fra søkertallene Norsk 2 de siste årene ser det ut til å være et begrenset behov for norsk som videreutdanning på Helgeland. Høgskolen har imidlertid over flere år hatt allmennlærerstudenter som har tatt nettbasert norsk ved Høgskolen i Volda, istedenfor å ta dette som et valgemne ved HiNe. Det er derfor grunn til å tro at høgskolen også har mistet videreutdanningsstudenter til Volda Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Norsk 2 er i seg selv ikke økonomisk bærekraftig. Fagkompetansen kan likevel ikke frigjøres fra studiet til å ta andre oppgaver ettersom undervisningen er samkjørt med GLU Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Norsk 2 Samkjørt undervisning med GLU Side 48 av 70

89 Fremtid Nåtid 5.15 Studietilbud innen Pedagogikk Oppsummering av pedagogikkstudiene Positive forhold Styrker God og stabil rekruttering Stor fagseksjon Høy kompetanse og publisering God på utvikling av fleksible studier som svarer på behov (rådgivning, mentor..) Muligheter God etterspørsel etter pedagogiske tilbud Igangsetting av master Bedre utnyttelse av statlige virkemidler Større fokus på felles FoUprosjekter og vitenskapelig publisering. Negative forhold Svakheter Samspill mellom utdanning og forskning kunne vært bedre innenfor profesjonsutdanning. Manglende helhetlig koordinering av videreutdanningene. Trusler Vanskelig å rekruttere personer med 1. kompetanse eller høyere Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Ant. ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum STPuttelling Dir.kostn. Finansieringsgrad Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk 30 5 F ,6 % Rådgivning 1 (Sos.ped.2 m/rådgivning) 30 2 F ,0 % Spesialpedagogikk F ,4 % Spes.ped. 3 - Samspill og samspillsvansker 30 5 F 46, ,4 % Spes.ped. 3 - Språk, lese- og skrivevansker 30 5 F ,3 % Pedagogisk ledelse i barnehagen 30 3 F 28, ,0 % Mentor 15 3 E 9, ,1 % Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk og Rådgivning 1 (tidligere Sosialpedagogikk 2 m/rådgivning) er tilbydd både på campus og desentralisert via Studiesenteret.no. Finansieringsgraden i tabellen ovenfor gjelder samlet for campus og for den desentraliserte varianten. Det kan nevnes at grunnet avgift til Studiesenteret.no på kr ,- pr student, så er finansieringsgraden noe lavere for de desentraliserte studietilbudene. De desentraliserte studietilbudene rekrutterer imidlertid videre til videre studier på Nesna. For inneværende studieår tilbys Rådgivning 1 som en del av videreutdanningsreformen Kompetanse for kvalitet, hvor søknads- og opptaksprosess har gått via den enkeltes rektor og videre til Utdanningsdirektoratet. Dette er et oppdrag over 3 år fra Utdanningsdirektoratet, og Side 49 av 70

90 vil således ikke vurderes i forhold til studieporteføljen. Men, høgskolen har hatt kontakt med en god del interesserte søkere til studiet, som av ulike årsaker ikke har blitt prioritert av lokale rektorer og dermed ikke av Utdanningsdirektoratet. Med bakgrunn i dette, og tidligere søkertall, er det grunn til å anta at det vil være grunnlag for å tilby Rådgivning 1 som et ordinært studium parallelt med tilbudet gjennom Kompetanse for kvalitet. Rådgivning 2 tilbys både på campus og via Studiesenteret.no, med henholdsvis 15 og 41 studenter. Dette gir en finansieringsgrad på 87,1 % for campusklassen og 132,9 % for Studiesenterklassen. Rådgivning 1 tilbys ikke som ordinært studium i år, og har kun 8 studenter som tar studiet gjennom Kompetanse for kvalitet. Det er derfor grunn til å tro at det ikke er tilstrekkelig søkergrunnlag for Rådgivning 2 kommende studieår. For Spesialpedagogikk 2 og begge varianter av Spesialpedagogikk 3 har høgskolen hatt god og jevn søkning til over flere år. Rekrutteringen til Pedagogisk ledelse i barnehagen kunne godt vært bedre. Dette er imidlertid det mest populære fordypningsemnet for førskolelærerstudentene. Høgskolen har de siste årene tilbydd Mentorutdanning (30 stp), som har som mål å utdanne veiledere/mentorer for nyutdannede i grunnskole, videregående skole og barnehage. Tidligere har høgskolen tilbydd Pedagogisk veiledning 1 (10 stp), som har som mål å videreutvikle veiledernes kvalifikasjoner og kompetanse i veiledning av studenter i praksis. Studietilbudet har en finansieringsgrad så vidt under grensen for å kategoriseres som økonomisk bærekraftig Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Professor 2 0,2 Dosent 2 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 11,3 (hvorav 2 utd.ledere) Stipendiat 1 Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 4,15 Totalt i perioden 16,60 Andel av periode-total 27,8 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 62 Kronikk 10 Populærvit. artikkel/fagartikkel 1 Rapport 9 Mediebidrag 6 Del av bok/rapport 2 Leserinnlegg 2 Pedagogikkseksjonen er den største fagseksjonen ved høgskolen og står for ca. 22 % av den totale vitenskapelige publisering. Det er imidlertid 5 andre fagseksjoner som har større vitenskapelig publisering pr. tilsatt. Side 50 av 70

91 Støtte til helheten Foruten å være et helt sentralt fag i lærerutdanningene tilbyr fagseksjonen en rekke videreutdanningstilbud, som også er populære fagvalg i lærerutdanningene Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene de siste årene er det tydelig at det er behov for de studietilbudene fagseksjonen tilbyr, og det er lite som tyder på at behovet og etterspørselen etter studietilbudene vil avta Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Mentorstudiet består av Mentor 1 og Mentor 2, hver på 15 studiepoeng. Mentorstudiet har i den aktuelle perioden ikke hatt tilstrekkelig studentgrunnlag for å være økonomisk bærekraftig, og det skal derfor iht. mandatet fra styret foreslås alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid. Sett i lys av høgskolens flerårige studieprogram, med stor grad av studentpraksis, bør høgskolen tilby videreutdanningstilbud innen pedagogisk veiledning. Ut fra søkertall og målgruppe vil det trolig ikke være grunnlag for begge studietilbudet hvert år Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Master i pedagogikk 2. Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk campus og studiesenter 3. Rådgivning 1 campus og studiesenter 4. Rådgivning 2 campus og studiesenter 5. Spesialpedagogikk 2 6. Spesialpedagogikk 3- Samspill og samspillsvansker 7. Spesialpedagogikk 3- Språk, lese- og skrivevansker 8. Pedagogisk ledelse i barnehagen 9. Mentor Mentor 2 Side 51 av 70

92 Fremtid Nåtid 5.16 Studietilbud innen Religion og filosofi Oppsummering av religion og filosofi studiene Positive forhold Styrker Tilbyr etterspurte studietilbud Tilbyr fleksible studier. God inntjening Muligheter Nettbaserte studietilbud Økt publisering og formidling Negative forhold Svakheter Liten fagseksjon Lav vitenskapelig publisering Trusler Sårbart fagmiljø Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Ant. ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum STPuttelling Dir.kostn. Finansieringsgrad Ex.phil, ex.fac. (GoStudy) F 398, ,3 % Påbygning RLE 10 6 F 8, ,2 % Flerkulturell forståelse 30 2 F 14, ,2 % Flerkulturell forståelse 1 tilbys inneværende år, med god søkning, både på campus og desentralisert via Studiesenteret.no. Det er også utarbeidet Flerkulturell forståelse 2. Dette studietilbudet bygger ikke på Flerkulturell forståelse 1, og kan tas uavhengig av dette. Påbygning RLE dekker et behov for allmennlærer som ønsker å utvide sin kompetanse innen RLE utover de 20 studiepoengene de har i sin grunnutdanning. Studiet er et selvstudium og utløser få ressurser fra fagseksjonen, og gir en forsvarlig finansieringsgrad. Ex.phil, ex.fac via GoStudy har vært et populært studium gjennom flere år, og gir en veldig god økonomisk uttelling for høgskolen. I tillegg til disse studietilbudene inngår fagseksjonen i førskolelærerutdanningen og vil også ha en plass i den nye barnehagelærerutdanningen. Alle studietilbudene har en forsvarlig finansieringsgrad. Det er under planlegging et SAK-samarbeid med UiN, UiT og HiF der institusjonene ved å trekke på hverandres ressurser kan tilby RLE 1 og 2 for GLU med færre studenter enn hva som vanligvis er nødvendig for å oppnå forsvarlig økonomisk bærekraft. Det er gjennom dette samarbeidet etablert en storseksjon i RLE på tvers av Nord-Norgeinstitusjonene. Side 52 av 70

93 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Høgskolelektor 3 (Hvorav en i permisjon) Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 0,25 Totalt i perioden 1,00 Andel av periode-total 1,7 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 7 Kronikk 1 Fagbok/lærebok 15 Produkt 2 Akademisk publisering har vært fagmiljøets svake punkt, men dette er i endring. To av de ansatte har jobbet med et forskningsprosjekt om høgtidsmarkeringer i barnehage, og har akkurat fått antatt én artikkel i FoU i praksis-rapporten og jobber med minst én artikkel til med utgangspunkt i dette materialet. En av de ansatte er også med i en stor forskningsgruppe innenfor RLE, under ledelse av Professor Kåre Fuglseth ved UiN og med medlemmer fra HiF, UiT, UiN, HiNe, HiST og HiNT. Denne forskningsgruppen holder nå på med et stort forskningsprosjekt. Her er det foretatt feltarbeid og intervjuer ved tolv skoler og det er gjennomført en surveyundersøkelse ved alle skolene med mellomtrinn i hele Nord-Norge og Trøndelag. Dette materialet vil resultere i flere publikasjoner. En av seksjonens ansatte har takket ja til et doktorgradsstipend og har søkt permisjon i perioden. Det er derfor grunn til å tro at seksjonens kompetanse og antall publiseringer vil øke i årene som kommer Støtte til helheten Seksjon for religion og filosofi er allerede inne i PEL-faget på GLU og vil med RLE 1 og 2 være tungt inne i lærerutdanningen. Sammen med rollen i førskolelærerutdanningen bidrar altså seksjon for religion og filosofi tungt til HiNes kjernevirksomhet Svar på samfunnets behov Også Helgelandssamfunnet er i ferd med å bli stadig et mer flerkulturelt samfunn, behovet for studietilbud innen flerkulturell forståelse og for lærere med RLE-kompetanse vil derfor antas å være stort i årene som kommer Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Side 53 av 70

94 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Påbygning RLE 2. Ex.phil/ex.fac m/støttefag Utland i samarbeid med GoStudy 3. Flerkulturell forståelse 1 4. Flerkulturell forståelse 2 5. RLE 1 og RLE 2 SAK-prosjekt Side 54 av 70

95 Fremtid Nåtid 5.17 Studietilbud innen Samfunnsfag Oppsummering av Samfunnsfagsstudiene Positive forhold Styrker Høy kompetanse Høy vitenskapelig publisering Internasjonalt samarbeid Muligheter Et fag som kan inngå i mange studieprogrammer UiN har kuttet Samfunnsfag i lærerutdanningen. Fleksibilisering/nettbaseringen Oppdragsvirksomhet Negative forhold Svakheter Liten og sårbar fagseksjon Trusler Ingen åpenbare Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Ant. ganger Kategori 60-stp enheter STPuttelling Periodesum Dir.kostn. Finansieringsgrad Samfunnsfag F 35, ,0 % Samfunnsfag F 28, ,3 % Høgskolen har en ganske jevn årlig søkning til Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2. Søkningen kunne gjerne vært noe høyere. Finansieringsgraden kan imidlertid forsvares Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 2 (Hvorav en instituttleder) Vitenskapelig publisering Gj.snitt pr. år 2,28 Totalt i perioden 9,10 Andel av periode-total 15,3 % Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 23 Kronikk 1 Populærvit. artikkel/fagartikkel 2 Rapport 6 Anmeldelse 1 Mediebidrag 1 Del av bok/rapport 1 Produkt 1 Side 55 av 70

96 Fagmiljøet bidrar positivt til høgskolens vitenskapelige publisering, med totalt 15,1 % av høgskolens publisering de siste fire årene, og er det nest mest produktive fagmiljøet med hensyn til publiseringspoeng pr. tilsatt. Selv om fagmiljøet er lite har de utstrakt forskningssamarbeid med eksterne fagmiljø: Norge: Helgeland museum, Sitji Jarnge, Institutt for Skog og landbruk, Arran og Sametinget. Sverge: Skogsstyrelsen, Länsstyrelsen, Skogsmuseumet Lycksele, Västerbotten museum og Sveriges lantbruksuniversitet. Polen: Nicolaus Copernicus University og University of Zielona Góra Støtte til helheten Samfunnsfag 1 og 2 tilbys som valgemne 4. studieår i Grunnskolelærerutdanningen I tillegg inngår samfunnsfag i førskole-/barnehagelærerutdanningen Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til samfunnsfagsstudiene ser det ut til å være et behov for studietilbudene, både som valgemne og som videreutdanning. Høgskolen i Nesna er nå alene om å tilby samfunnsfag i lærerutdanningen i Nordland, etter at Universitetet i Nordland har vedtatt å kutte tilbudet. Det er derfor grunn til å tro at HiNe vil kunne få økt rekruttering til studietilbudet i årene som kommer Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Vurdering og forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: Annet: 1. Samfunnsfag årsstudium 1. Utvikle nettbaserte studietilbud. Side 56 av 70

97 Fremtid Nåtid 5.18 Studietilbud innen Sykepleie Oppsummering av sykepleiestudiene Positive forhold Styrker Godt renommé på utdanningen Godt regionalt forankret Godt samarbeid m/uin om videreutdanning Negative forhold Svakheter Lav vitenskapelig publisering Kun en person knyttet til videreutdanningstilbudene. Muligheter Stort behov og interesse for videreutdanninger i Helse og sosialsektoren. Tverrfaglig samarbeid med Informatikk vedrørende videreutdanning i IKT og helse. Trusler Sårbart i forhold til kompetanse og kapasitet til å tilby videreutdanning Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Kategori 60-stp enheter STPuttelling Periodesum Dir.kostn. Finansieringsgrad Organisasjon og ledelse 60 F 25, ,5 % Seksjon for sykepleie har årlig tilbydd ett videreutdanningstilbud. Foruten Organisasjon og ledelse som ble tilbydd studieårene og ble studiet Videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk tilbydd høsten Studiet går over to år, og det er nå 23 aktive studenter på studiet. Høsten 2012 ble det tatt opp 13 studenter. Tidligere år er videreutdanningstilbudene Veiledning for sykepleiere og Aldring og omsorg gjennomført. For at høgskolen skal bidra til å dekke behovet for videreutdanningen for sykepleiere på Helgeland bør høgskolen ha alternerende videreutdanningstilbud for helse og omsorgssektoren Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 Høgskolelektor 5,5 Høgskolelærer 1 Stipendiat 1 Side 57 av 70

98 Vitenskapelig publisering Fagseksjonen har ingen vitenskapelig publisering i løpet av de siste fire årene. Annen formidling Konferanseinnlegg/foredrag 6 Kronikk 1 Rapport 2 Fagmiljøet har ingen vitenskapelig produksjon, og har forholdsvis lite annen formidling i perioden Støtte til helheten Fagseksjonens videreutdanningstilbud er de eneste høgskolen til byr til helse- og sosialsektoren, og dermed også de eneste videreutdanningstilbudene høgskolen har i forhold til våre uteksaminerte sykepleiere Svar på samfunnets behov Stort behov for helsefaglig arbeidskraft i tiden fremover, og videreutdanninger i helse- og sosialsektoren Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 3. Videreutdanningstilbud rettet mot helse- og sosialsektoren Alternerende innhold ut fra antatt etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet. Side 58 av 70

99 Fremtid Nåtid 5.19 Engelskspråklige studietilbud Oppsummering av tverrfaglige studietilbud Positive forhold Styrker God kompetanse i flere fagmiljø Flere fagmiljø ønsker å tilby emner på engelsk Negative forhold Svakheter Langt/dyrt å reise til Helgeland Få ordinære fulltidsstudenter gir et lite/svakt studentmiljø på campus Muligheter «Eksotiske omgivelser» Utnytte potensialet knyttet til de studiestedene høgskolen tilbyr studier i utlandet. Mange henvendelser fra potensielle søkere. Flere fulltidsstudenter på campus. Gratis utdanningstilbud, skolepenger innføres i flere land. Trusler Vanskelig å identifisere målgruppene Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Kategori 60-stp enheter STPuttelling Periodesum Dir.kostn. Finansieringsgrad Multicultural performance 30 E 15, ,,9 % Høgskolen har tidligere tilbydd studiet Multicultural performance. Studietilbudet hadde engelsk som arbeidsspråk og rekrutterte studenter fra flere land. Etter et dårlig opptak studieåret har høgskolen ikke tilbydd engelskspråklige studietilbud, foruten Engelsk årsstudium. Da studiet Multicultural performance ble gjennomført var dette en berikelse for studentmiljøet på Nesna. De siste par årene har imidlertid høgskolens internasjonale koordinator fått flere henvendelser om engelskspråklige studietilbud, og helst studietilbud på minst ett års varighet. En mulig årsak til denne interessen kan vær økt arbeidsledighet og innføring av skolepenger i store deler av Europa. Tiden kan derfor være inne for å utvikle og utlyse et nytt engelskspråklig studietilbud, hvor vi utnytter for eksempel vår høye kompetanse innen praktiske og estetiske fag, og/eller høgskolens eksotiske beliggenhet på Helgeland. Det er under utarbeidelse et engelskspråklig studium, International Cultural studies, på 60 studiepoeng. Side 59 av 70

100 Høgskolen har i dag studier ved International College of Management i Sydney, studier i Indonesia, Mexico, Cuba og Brasil. Kanskje burde høgskolen søke formelt samarbeid med utdanningsinstitusjoner på disse stedene? Støtte til helheten Engelskspråklige studietilbud vil bidra til økt «internasjonalisering» på campus. Et slikt studietilbud vil ikke være samlingsbasert, og dermed bidra til flere ordinære campusstudenter Svar på samfunnets behov Det er en forventing fra Kunnskapsdepartementet om at utdanningsinstitusjonene skal tilby internasjonale studier. Samtidig ser vi et gradvis større internasjonalt arbeidsmarked, og dermed et økt behov for «internasjonal kompetanse» Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Høgskolen har pr. i dag ingen engelskspråklige studietilbud utenom engelskstudiene. Alternativ bruk av fagkompetansen er derfor ikke aktuelt å vurdere Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. International Cultural Studies Under forutsetning av tilstrekkelig studenttall for å bære studiet økonomisk. Side 60 av 70

101 6 Forslag til vedtak: Studieporteføljen består av flere studietilbud enn hva høgskolen til en hver tid har kapasitet til å gjennomføre. Det enkelte institutt må i forkant av hvert studieår fremme en sak til høgskolestyret om hvilke studieprogram de ønsker å utlyse for det aktuelle studieår. For det enkelte års studieprogram gjelder følgende: 1. Forslag til studieprogram fra instituttene må være innenfor instituttenes egne budsjettrammer. 2. Forslaget til studieprogram må være kostnadsberegnet. 3. Dersom vedtatt studieprogram likevel ikke skulle la seg gjennomføre innenfor det enkelte institutts budsjettrammer, må instituttet søke om økt budsjettramme evt. om å få trekke studietilbudet. Dette må skje før vedtak om eventuell oppstart. 4. Dersom det skal søkes om å utlyse studietilbud utover instituttenes budsjettrammer må dette fremmes som en egen sak, hvor størrelsen på nødvendig økning av budsjettrammene fremkommer. 5. Vedtak om oppstart av studietilbudene fattes av instituttleder i de tilfeller der antall kvalifiserte søkere er likt eller høyere enn antall budsjetterte studieplasser. Oppstart av studietilbud med lavere søkertall må godkjennes av høgskolestyret. Unntatt fra dette er vedtak om oppstart av høgskolens utenlandsstudier. Dette er regulert gjennom inngåtte avtaler med GoStudy. Dersom et institutt ønsker å fjerne eller legge til et studieprogram til studieporteføljen må dette fremmes i en egen sak til høgskolestyret. Dersom det ikke blir oppstart av et studietilbud grunnet lave søkertall, eller at et studietilbud ikke produserer tilstrekkelig studiepoeng, tre år på rad utgår studietilbudet fra studieporteføljen. Oppdragsstudier kan tilbys selv om de ikke er en del av høgskolens studieportefølje. 6.1 Studieportefølje: Studium Stp Dir. kostn. Stputtelling Resultatgrad Master i profesjonsretta naturfag ,5 % Master i musikkvitenskap (kultur/estetiske fag) ,6 % Master i pedagogikk ,6 % Grunnskolelærerutdanning ,6 % Grunnskolelærerutdanning ,4 % Barnehagelærerutdanning ,3 % Sykepleierutdanning ,6 % Bachelor IKT 180 Årsstudium IKT ,5 % Side 61 av 70

102 Bachelor idrett 180 Idrett årsstudium ,6 % Drama årsstudium ,3 % Engelsk årsstudium ,9 % Kunst og håndverk årsstudium ,9 % Matematikk årsstudium 60 Samkjørt med GLU 5-10 Naturfag årsstudium 60 Samkjørt med GLU 5-10 Samfunnsfag årsstudium ,4 % Videreutdanning rettet mot helse og sosialsektoren ,5 % Alternerende innhold ut fra etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet. International Cultural studies ,1 % Digital medieproduksjon og sosiale medier årsstudium ,5 % Foreslås som årlig studietilbud under forutsetning av økonomisk bærekraft studieåret Kreativt musikkarbeid årsstudium ,5 % Ex.Phil/Ex.fac m/støttefag (høst og vår) 30(*2) ,7 % Anglophone culture and communication (høst og vår) 30(*2) ,3 % Idrett 1, Sydney (høst og vår) 30(*2) Idrett 1, Bali (høst og vår) 30(*2) ,4 % Personlig trener, Bali (høst og vår) 30(*2) ,9 % Idrett 2 (høst og vår) 30(*2) ,2 % IKT & læring ,0 % IKT & læring ,8 % Norsk 2 30 Samkjørt med GLU 5-10 Rådgivning 1 30 Rådgivning 1, Studiesenteret.no ,0 % Rådgivning ,1 % Rådgivning 2, Studiesenteret.no ,9 % Spesialpedagogikk ,4 % Spesialpedagogikk 3 - Samspill og samspillsvansker ,0 % Spesialpedagogikk 3 - Språk, lese- og skrivevansker ,3 % Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk ,6 % Pedagogisk ledelse i barnehagen ,0 % Side 62 av 70

103 Barnehagepedagogikk ,1 % Musikk for de minste ,7 % Flerkulturell forståelse 1og ,2 % Kroppsøving, Friluftsliv og Dans ,6 % Matematikk 3 NY påbygning ,1 % Musikk og identitet på nordkalotten ,5 % Mentor 1 og ,1 % RLE påbygning (høst og vår) ,2 % Studieporteføljens finansieringsgrad ,0 % Utgåtte studieprogram Pedagogisk entreprenørskap Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn Matematikk 3 - nåværende Musikkteknologi og studioarbeid Karibisk musikk og kultur Side 63 av 70

104 7 Vedlegg Netto endring i kontantbeholdningen, m/sammenligning mot utvalgte høgskoler (Kilde: DBH) Nesna Volda Harstad Narvik Finnmark Nesna Volda Harstad Narvik Finnmark Avsetninger ikke spesifiserte formål og fri virksomhetskapital (Kilde: DBH) - i kroner Nesna Volda Harstad Narvik Finnmark Side 64 av 70

105 Nesna Volda Harstad Narvik Finnmark Avsetninger ikke spesifiserte formål og fri virksomhetskapital (Kilde: DBH) - i % av totale inntekter Nesna 0,5 % 1,2 % 5,5 % Volda 2,8 % 1,7 % 1,9 % Harstad 10,2 % 5,3 % 4,8 % Narvik -2,0 % 1,1 % -3,4 % Finnmark 5,0 % 9,2 % 7,4 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % Nesna Volda Harstad Narvik Finnmark Side 65 av 70

106 Drama Norsk Samfunnsfag Naturfag Pedagogikk Musikk Informatikk Idrett K&H Sykepleie RL Matematikk Engelsk Formidling (vitenskapelig publisering er ikke tatt med) ÅR Kategori 2011 Anmeldelse Anmeldelse Anmeldelse Anmeldelse Del av bok/rapport Del av bok/rapport Del av bok/rapport Del av bok/rapport Fagbok/lærebok Fagbok/lærebok Fagbok/lærebok Fagbok/lærebok Konferanseinnlegg/foredrag Konferanseinnlegg/foredrag Konferanseinnlegg/foredrag Konferanseinnlegg/foredrag Kronikk Kronikk Kronikk Kronikk Kunstnerisk produksjon Kunstnerisk produksjon Kunstnerisk produksjon Kunstnerisk produksjon Leder Leserinnlegg Leserinnlegg 2009 Leserinnlegg 2008 Leserinnlegg Mediebidrag Mediebidrag Mediebidrag Mediebidrag Populærvit. artikkel/fagartikkel Populærvit. artikkel/fagartikkel Populærvit. artikkel/fagartikkel Side 66 av 70

107 2008 Populærvit. artikkel/fagartikkel Produkt Produkt Produkt Rapport Rapport Rapport/kompendium Rapport/kompendium Side 67 av 70

108 Anbefaling fra rådgivende gruppe for utvikling av fagporteføljen ved Høgskolen i Nesna (Bjelle-utvalget) Arbeidsgruppen forutsetter i sin anbefaling at høyskolen får på plass et resultatbasert ressursfordelingssystem. Arbeidsgruppen anbefaler: Profilendring. Høyskolen endrer profil, til å bli tydelig rettet mot lærer- og førskolelærerutdanningene og sykepleierutdanning. I tillegg bør høyskolen utvikle videre profilen med fleksible studieordninger (samlingsbasert) og en mer praksisnær studiemodell innenfor lærerutdanningen. Hvis lærerutdanningen endres, med spesialiseringer mot 1. til 7. trinn og mot 5. til 10. trinn, bør høyskolen i første omgang konsentrere seg om 1. til 7 trinn. Høyskolen bør utvikle og søke forsøk med praksisorientert lærer- og førskolelærerutdanninger, med samlinger på Nesna. Førskolelærerutdanning med vekt på natur og friluftsliv og førskolelærerutdanning med vekt på estetiske fag legges ned. PELU legges ned. Bachelortilbudet i spesialpedagogikk effektiviseres og reduseres fra 120 stp. til 90 stp. Omfanget av valgfrie tilbud innenfor lærerutdanningene må reduseres og tilpasses krav om økonomisk bærekraft. Sykepleierutdanningen ved Sandnessjøen videreutvikles. Høyskolen tilføres nye studieplasser slik at årlig opptak kan økes til 40 studenter. I tillegg tilføres høyskolen kompetansehevingsmidler for å gjøre utdanningen bærekraftig. Bachelortilbudene i drama, idrett, informatikk og musikkvitenskap legges ned. Tilbudet tilpasses behovene i lærerutdanningene. Bachelor i informasjonssystemer videreføres forutsatt tilstrekkelig rekruttering og finansiering. Tilbudet om ingeniørutdanning på Mo legges ned. Ettårig forkurs for ingeniør opprettholdes under forutsetning av finansiering frå KD eller eksterne aktører. Høyskolen får tilført omstillingsmidler til arbeidet med endring av profil og fagportefølje. Husleiemidlene til Mo i Rana fristilles fra det konkrete lokaliseringsprosjektet i Rana, slik at høyskolen kan benytte midlene til å dekke husleiekostnader andre steder på Helgeland der dette måtte støtte opp under andre mer bærekraftige studier. Masternivå. Høyskolen endrer sine mastergradstilbud i tråd med endret profil. Master i musikkvitenskap og master i profesjonsrettet naturfag opprettholdes kun hvis det er rom for dét etter at høyskolen har endret profil. Arbeidet med utvikling av master i pedagogikk videreføres. Etter- og videreutdanning. Tilbudene skal være økonomisk bærekraftige. Alle EVU-tilbud må tilbys som følge av at de enten: utnytter de lærerressursene som er tilgjengelige etter endret profil (overgangsperiode), eller Side 68 av 70

109 Høyskolen utvikler en EVU-plan, som tydeliggjør overfor eksterne samarbeidspartnere hva som kan forventes på området. Perifere tilbud. Høyskolens legitimitet er knyttet til aktivitet i Helgelandsregionen. Ut over det må HiNe ha samme muligheter som andre UH-institusjoner til å drive aktivitet der de finner det faglig forsvarlig og økonomisk bærekraftig. Side 69 av 70

110 BA idrett: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng Antall studenter Lønns- og praksiskostnader Resultatbasert uttelling Finansieringsgrad 124 % 179 % 166 % 163 % Finansieringsgrad: studenter - 20 % 104 % 179 % 138 % 148 % Finansieringsgrad: studenter - 40 % 81 % 179 % 108 % 133 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 57 % 179 % 75 % 117 % Side 70 av 70

111 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/602-0 Saksbehandler: Alf-Magne Jacobsen Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 58/ Studieprogrammet HiNesna Saksopplysninger Forslag til studieprogram for studieåret er utarbeidet av instituttlederne. Arbeidet er koordinert av studiesjef. Forslaget viser hvilke studier instituttlederne ønsker å lyse ut. I tillegg vil det bli lyst ut opptak til enkeltemner i studier hvor fagplanen åpner for ekstra søkning på enkeltemner. Forslaget er bygd opp tabellarisk. Forklaringene til tabellen er skrevet inn i underkant av tabellen. Studietilbudene er planlagt innenfor instituttenes egne budsjettrammer og er ment å utgjøre høgskolens studieportefølje for studieåret Dersom studieprogrammet vedtas og det likevel ikke lar seg gjennomføre innenfor det enkelte institutts budsjettramme, må instituttet søke om økt budsjettramme, eller om å få trekke studietilbudet innen vedtak om eventuell oppstart. Vedtak om oppstart av studietilbudene gjøres av instituttleder i de tilfeller der antall kvalifiserte søkere er likt eller høyere enn antall budsjetterte studieplasser. Dersom antall kvalifiserte søkere er lavere enn budsjetterte studieplasser, fattes vedtak om oppstart av høgskolestyret. Unntatt fra denne praksis er oppstart av utenlandsstudiene, som er regulert av inngåtte avtaler med GoStudy. Oppdragsstudier kan tilbys i tillegg til det vedtatte studieprogram. Instituttledernes saksutredning er gjengitt som første vedlegg. Forslag til studieprogram med måltall (antall studenter) og resultatgrad (lønnsomhet) er gjengitt som andre vedlegg. Resultatgraden er noe forskjellig fra sak om bærekreftig studieportefølje da kalkylen er basert på budsjetterte studieplasser (og ikke på faktiske/ historiske tall slik det er gjort i sak om bærekraftig studieportefølje).

112 Forslag til vedtak: Forslag til studieprogram for studieåret godkjennes med den synspunkter og endringsforslag som framkom på møtet.

113 STUDIEPROGRAM Institutt for lærerutdanning Hanne Davidsen, leder Institutt for lærerutdanning Forslaget til studieprogram for er så langt det er mulig planlagt innenfor de rammebetingelser som fins for inneværende år. Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) Helgelandsmodellen er et region- og nettbasert studium som vi tilbyr i samarbeid med studiesentra og kommuner på Helgeland og i Lofoten. Modellen er nysatsing som har gitt økt søkning noe som er svært positivt da det har vært vanskelig å rekruttere til GLU 1-7. Modellen innebærer økte kostnader fordi det er et tettere samarbeid med praksisskolene. Andre utgifter er knyttet til oppstart, slik som kursing i IKT verktøy og infrastruktur, og vil avta etterhvert. Det er utarbeidet forslag til ny studiemodell og profil for utdanningen. Vi søker å utvide antall samarbeidspartnere og regioner i utdanningen, bl.a. i Nord-Trøndelag, og ser for oss økt søkning i Grunnskolelærerutdanning 5-10 (GLU 5-10) er en samlingsbasert heltidsutdanning. Undervisningen i fag (engelsk, norsk, matematikk, naturfag og engelsk) samkjøres med videreutdanning for lærere, noe som gjør studiet mer robust og bærekraftig. Det planlegges for en klasse med 20 GLU 5-10 studenter - det samme som inneværende år men på grunn av samkjøring med videreutdanning, er klassene større, ca 30 studenter. SAK-samarbeid med Universitetet i Nordland (region 6) om grunnskolelærerutdanning er ikke avklart, men ulike modeller diskuteres. Det er et samarbeid i Nordland om rekruttering bl.a. gjennom felles satsingen i fylket, Nordlandsløftet. SAK-samarbeid om valgfaget RLE er planlagt fra høsten 2013, hvor vi skal inn med en 5 prosent stilling, jf. samarbeidsavtale. For begge GLU utdanningene se OUP Studieportefølje, OUP Lærerutdanning og OUP GLU estetisk. Barnehagelærerutdanning Førskolelærerutdanning legges om til barnehagelærerutdanning (BLU) fra høsten Utdanningen er fortsatt 3-årig. Den største endringen er omlegging fra faglig pedagogiske studier til 6 integrerte kunnskapsområder. Det foreslås å lyse ut en deltids- og samlingsbasert studiemodell over 4 år. Heltids BLU foreslåes ikke lyst ut kommende året på bakgrunn av lave søkertall de siste årene (det ble ikke igangsatt heltidsutdanning i 2009, 2011, eller i 2012). Det er et stort behov for barnehagelærere i region, i fylket og nasjonalt. Opptakskapstallet kan økes. Det kan bli aktuelt å vurdere opptak av en klasse et annet sted i tillegg til en klasse på Nesna (slik vi har hatt tidligere og nå med en klass i Lofoten) senere.

114 Økt grad av IKT verktøy for kommunikasjon med studenter vil bli tatt i bruk fra 2013, noe som gir oss verdifull erfaring med virtuelle fellesskap med tanke på fleksibilisering av utdanningen el deler av utdanningen. Pedagogiske studier Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk, 30 studiepoeng, foreslåes lyst ut både på campus og på nett (samarbeid med Studiesenteret.no). Studiet har blitt tilbudt tidligere, og har god rekruttering. Rådgivning 1 og Rådgivning 2 foreslås lyst ut både på Nesna og via Studiesenter.no., dvs. Rådgivning 2 lyses ut kun via Studiesenter.no. Studiene har god søkning. Rådgivning 2 lyses også ut i regi av Kompetanse for kvalitet (KFK) finansiert av Utdanningsdirektoratet, og vil være en egen klasse. Mentor 1 og mentor 2 lyses ut. Studiene er viktig for å gi mentorer som har ansvar i forbindelse med veiledning av nyutdanna grunnskolelærere og førskolelærere et tilbud, og for å kvalifisere lærere i barnehage og skole til å være praksislærere for studenter. Det er svært få praksislærere på Helgeland som har minst 15 studiepoeng veiledningspedagogikk og som er kravet. Behovet for veiledningspedagogikk/mentorutdanning er stort. Bachelor i idrett Bachelor i idrett vil bidra til heltids campus studenter og sikre et flerårig løp. Studiet kvalifiserer til videre studiet på masternivå. I kombinasjon med PPU vil studiet også kvalifisere til faglærer i kroppsøving i skoleverket. Velger studenten en faglig retning innenfor bachelorgraden mot friluftsliv og natur- og friluftsguide vil utdanningen også kunne imøtekomme regionale og nasjonale behov for kompetanse innenfor reiseliv og naturturisme. Bruk av utenlandsstudier er strategisk for å få studentene til Nesna etter utenlandsopphold. Idrett 1 på Nesna vil ivareta lokale studenter som er aktive i idrettslag på Helgeland og vil kunne gå videre til Idrett 2 sammen med studenter som rekrutterer fra Bali og Sydney. Det er mulig å ta BA-grad i Idrett ved en rekke institusjoner i Norge i dag, men med kombinasjon av studier i eksotiske strøk i utlandet sammen med studier der vi tar i bruk det unike her på Helgeland, vil kunne skille oss ut som noe særegent. Flerkulturell forståelse 1 og 2 Flerkulturell forståelse 1, 30stp er foreslått på Bali der infrastruktur er utviklet. Flerkulturell forståelse 2 på Nesna, vil være en fortsettelse av studium på Bali våren Flerkulturell forståelse er et område vi har utviklet primært for mottaksarbeidere og kommunale tjenester.

115 Produksjon scene og sal årsstudium Studietilbudet innenfor drama/teater endret navn forrige år til produksjon for sal og scene, og er rettet mot kulturarbeidere i kulturskole, amatørteater, teaterarbeidere, reiseliv, museumssektor, førskolelærere og videreutdanning for lærere. Med nytt valgfag i ungdomsskolen vil det være behov for kompetanse i sceneproduksjon. Dramaseksjonen ved HiNe har meget god kompetanse på feltet, både gjennom egen forskning og nærhet til arbeid i skole og kulturskole. Samfunnsfag årsstudium I Nordland er det behov for Samfunnsfag 1 siden UiN har sagt at de ikke tilbyr samfunnsfag i GLU lenger. For å dekke Nordland er det derfor behov for et nettbasert tilbud, men det er ikke mulig å få realisert dette neste studieår. Master i musikkvitenskap Vi har i to år samarbeidet med Høgskolen i Nord Trøndelag om mastergrad i musikkvitenskap. Neste studieår er det foreslått et samarbeid med Universitetet i Nordland (UiN). Dette er ikke formelt avklart. Master i musikkvitenskap foreslås utlyst høsten Det inngås et samarbeid med UiN om gjennomføring. Det er i OUP Studieportefølje foreslått en omlegging til master i kulturteori/estetiske fag, se denne. Utlysning av en slik master vil ikke være aktuelt før tidligst høsten Master i profesjonsretta naturfag Vil bli videreført som heltidsstudium, med mulig for tilpassing til deltid. Fag/emner ambulerer fra år til år. Toppstilling er lyst ut og kommisjon er nedsatt. Vi regner med å ha stillingen på plass ved studieårets start. Studietilbud på engelsk International Culture Studies (ICS), 60 studiepoeng, er et nytt engelskspråklig studium primært for utenlandske studenter - men også for norske - som tilfredsstiller kravet til studiekompetanse (ikke engelskspråklige søkere må bestå engelsk språktest). Studiet er på fulltid over 2 semestre på campus Nesna. Studiet er tverrfaglig og vil gi studentene innsikt i norsk språk og kultur, kulturelle prosesser i et samtids- og historisk perspektiv,

116 multikulturalisme, globalisering, didaktikk og skolefag. Innhold/emner: Introduction to Norwegian Language and Culture (foreign students) 15 stp, Critical Perspectives on Culture 15 stp, Multicultural Didactics (Pre-school and teacher-training students) 15 stp, Elective Subject 15 stp, Mathematical Thinking og Mathematical Heritage and History 15 stp. Vurdering: Økonomisk bærekraft: avhenger av antall studenter, men det planlegges med en gruppe på Flere seksjoner vil bidra med mindre deler, hovedansvaret vil ligge på musikk, evt. også religion og filosofi. Kvalitet: Studiet er på Ba-gradsnivå hvor vi både har kompetanse (førstekompetanse og toppkompetanse) og forskning. Vi har også gitt tilsvarende tilbud på engelsk tidligere (Multicultural Performance), 30 stp. Mathematical Thinking og Mathematical Heritage and History er to helt nye kurs som kan gå inn I ICS som valgemne. Det er flere tilsatte med internasjonal erfaring på matematikkseksjonen. Svar på samfunnets behov: HiNe får mange spørsmål om tilbud på engelsk fra utenlandske studenter. Pr dags dato er det kun tilbud om engelsk for utenlandske studenter. KD har utfordret oss på å gå tilbud på engelsk og flere heltidsstudenter. Støtte til helheten: ICS består av fag og emner som vi har på norsk bl.a. i flerkulturell forståelse og grunnskolelærerutdanning. Utdanning til både kultur og skole er to satsingsområder i strategisk plan.

117 STUDIEPROGRAM INSTITUTT FOR INFORMATIKK Geir-Tore Klæbo Instituttleder IFI Ressurser og studieprogrammet Forslaget til studieprogram for er så langt det er mulig planlagt innenfor de ressursmessige rammebetingelser som er kjent. Vi foreslår at det opprettes et nytt nettstøttet årskurs i informasjonssystemer i samarbeid med Studiesenter.no. Dette er finansiert med 50% eksterne midler og 50% innenfor ramma. I tillegg foreslår vi nytt opptak på Digital medieproduksjon og sosial medier. Dette vil også ha en 50 % ekstern finansiering og 50% innenfor ramma. Instituttet har i utgangspunktet ikke ledige fagressurser til å kunne håndtere disse nye tilbudene fullt ut, og må derfor rekruttere 2-3 personer i løpet av våren Bachelor i Informasjonssystemer Denne er foreslått inn i det faste årlige studietilbudet. Søkingen har de siste årene vært lav, og det ble ikke tatt opp nye studenter i Vi vil derfor i ha studenter kun på 1. og 2. året. Dette vil vi håndtere innenfor de personalressursene som i dag er tilknyttet instituttet, men fra studieåret vil vi ha studenter på alle tre årene og da må det sannsynligvis inn flere fagressurser her. Rekrutteringsgrunnlaget til 2. året i vil være større fordi vi da får effekten av det nettstøttede årskurset som starter i høsten Årskurs i Informasjonssystemer Årskurset tilsvarer 1. året på Bachelor i Informasjonssystemer. Vi foreslår å kjøre dette både som en Campusbasert variant og som en nettstøttet variant. Den nettstøttede varianten vil være basert på samlinger over videokonferanse på inntil 8 steder, og jobbing over nett mellom samlingene. I rekrutteringen av studenter samarbeidet vi både med de fylkeskommunale studieverkstedene i Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen, i tillegg til Studiesentret.no. Årskurset vil med denne modellen øke rekrutteringsgrunnlaget for opptaket til 2. studieår i Bachelor i Informatikk, og vil på den måten støtte opp om dette studiet. De to årskursvariantene er ulike i struktur, og det nettstøttede årskurset vil måtte ha eget personell tilknyttet. IKT og læring 1 og 2 Det er foreslått at disse to utdanningene går inn i det faste årlige studietilbudet. Studiene har hatt mange søkere de siste årene og har vørt en ubetinget suksess. Vi har imidlertid hatt et

118 stort frafall av studenter underveis, og den sannsynlige årsaken til dette er at kursene er rent nettbaserte. Vi har to ressurser som dekker 50 % av fagene og leier inn timelærer i 50 %. Vi kommer til å se nærmere på denne fordelingen i med sikte på å redusere timelærerbruken. Digital medieproduksjon og Sosiale medier Vi foreslår at det dette studiet lyses ut på nytt for studieåret Dette er et tilbud som har vært prøvd startet både i 2011 og i På opptaket i 2012 ble det besluttet å ta opp studenter kun på enkeltemner. Rekrutteringen var imidlertid såpass lav at det ikke ble igangsatt for studieåret Det er sannsynligvis mange årsaker til at dette studiet foreløpig ikke er blitt noen suksess, men vi tror at mye av dette dreier seg om markedsføring. Målgruppen for studiet er elever i v.g. skole som går media og kommunikasjonslinje, og markedsføringen mot disse elevene har ikke vært tilstrekkelig målrettet. Vi mener det er et grunnlag for dette studiet, i og med at det eneste tilbudet som finnes i dag for denne målgruppen er Journalistutdanningen på UiN, hvis de ønsker å studere videre i Nord-Norge. Gjennom en målrettet markedsføring mot denne målgruppen tror vi det vil være et grunnlag for oppstart av studiet i Dette arbeidet vil vi igangsette like over nyttår.

119 Studieprogram Institutt for sykepleie Else Lid - instituttleder, IFS For studieåret 2013/ 2014 foreslår eg utlysing av bachelor sjukepleie og eit nytt opptak til vidareutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk. Søkingsgrunnlaget for opptaket 2012 vil eg karakterisere som svært godt og godt, og det forventast at det er grunnlag for eit godt opptak også neste studieår. Høgskulen i Nesna, institutt for sjukepleie er eit av få høgskuletilbod innan tematikken seksualitet og seksuelle overgrep. Mediebiletet syner oss at vaksne krenkar barn og andre vaksne i større grad enn vi ønskjer å ta innover oss. Samfunnet er i opning for å ta krenkingar i nære relasjonar på djupaste alvor. Vårt høgskule er ein av få med eit fleirfagleg høgskulestudie innan slike problemområde. Førstelektor Per Kristian Roghell er også den einaste i vårt kollegie som kan leie dette utdanningstilbodet. Gjennom eit tredje opptak nyttar vi kompetanse i kollegiet best mogleg. Det kan kan gi oss grunnlag for å evaluere studietilbodet, og rom for å styrke instituttet sitt tilbod knytt til andre vidareutdanningar. SAK-prosessen i Nordland har resultert i utarbeiding av ein Klinisk master i sjukepleie organisert som eit deltids og desentralisert studie med nettstøtte og bruk av videorom. UiN vil stå som «eigar» av studiet, men HiNe, institutt for sjukepleie Sandnessjøen er ein av fleire samlingsstadar med rettleiar og samlingsstøtte. Det er tenkt at vi forskutterer fagleg rettleiing og husrom. Usikkert om vi skal lyse dette ut lokalt. Pr.dato er det uavklart korleis kompensasjonsavtalen blir med UiN.

120 Varighet Studieplasser Økonomi Forslag til studieprogram - oppsett Studium Studieprogram Stp Start Slutt Budsj. Res.grad Grunnskolelærerutdanning H13 V ,00% S Grunnskolelærerutdanning H13 V ,00% S Barnehagelærerutdanning 180 H13 V ,00% S Bachelor i idrett 180 H13 V ,00% S Idrett års Nesna 60 H13 V ,00% S Idrett års Bali/Nesna 60 H13 V14 S Idrett års Sydney/Nesna 60 H13 V14 S Idrett 1 30 H 13 H13 L Idrett 2 30 V14 V14 L Årsstudium Engelsk 60 H13 V ,00% S Språk og kultur i USA 7,5 S13 H ,00% L Kulturstudier i USA 7,5 S13 H ,00% L Årsstudium kunst og håndverk 60 H13 V ,00% S Årsstudium produksjon for sal og scene 60 H13 V ,00% S Årsstudium kreativt musikkarbeid 60 H13 V ,00% S Årsstudium samfunnsfag 60 H13 V ,00% S Samfunnsfag 1 30 H13 V14 L Samfunnsfag 2 30 H13 V14 L Naturfag årsstudium 60 H13 V ,00% S Naturfag 1 30 H13 V14 L Naturfag 2 30 H13 V14 L Bachelor - Informasjonssystemer 180 H13 V ,00 % S Årskurs - Informasjonssystemer - Campus Mo 60 H13 V ,00 % S Årskurs - Informasjonssystemer - Nettsamlinger 60 H13 V14 20 S Digital medieproduksjon og sosiale medier 60 H13 V ,00 % S Bachelor sjukepleie 180 H13 V ,00 % S Master i profesjonsretta naturfag 120 H13 V ,00% L Master i musikkvitenskap 120 H13 V ,00% L Årsstudium matematikk 60 H13 V ,00 % L Matematikk 1 30 H13 V14 L Matematikk 2 30 H13 V14 L Årsstudium norsk 60 H13 V ,00 % L Norsk 1 30 H13 V14 L

121 Norsk 2 30 H13 V14 L Kroppsøving 1 30 H13 V ,00% L Friluftsliv 1 30 H13 V ,00% L Musikk og identitet Nordkalotten 15 V14 V ,00% L Musikk for de minste 30 H13 H ,00% L Flerkulturell forståelse 1 30 H13 V ,00% L Flerkulturell forståelse 1, Studiesenteret.no 30 H13 V ,00% L Flerkulturell forståelse 2 30 H13 V ,00% L RLE påbygging 10 H13 V ,00% L Pedagogisk ledelse i barnehagen 30 H13 V ,00% L Pedagogisk ledelse i barnehagen, Lofoten 30 H13 V ,00% L Spesialpedagogikk 2 30 H13 V ,00% L Spesialpedagogikk 3 30 H13 V ,00% L Grunnstudium i pedagogikk 30 H13 V ,00% L Grunnstudium i pedagogikk, studiesenteret.no 30 H13 V ,00% L Mentor 1 15 H13 H13 125,00% L Mentor 2 15 V14 V ,00% L Rådgivning 1 30 H13 V ,00% L Rådgivning 1, Studiesenteret.no 30 H13 V ,00% L Rådgivning 2, Studiesenteret.no 30 H13 V ,00% L International Culture Studies 60 H13 V ,00% L IKT og læring 1 30 H13 V ,00 % L IKT og læring 2 30 H13 V ,00 % L Vidareutdanning reta inn mot seksualitet, L seksuelle overgrep og misbruk 60 H13 V ,00 % L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Bali 30 H13 H ,00% L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Bali 30 V14 V ,00% L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Brasil 30 H13 H ,00% L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Brasil 30 V14 V ,00% L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Mexico 30 H13 H ,00% L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Mexico 30 V14 V ,00% L Ex.phil/ex.fac og spansk, Mexico 30 H13 H ,00% L Ex.phil/ex.fac og spansk, Mexico 30 V14 V ,00% L Ex.phil/ex.fac og Intro.int. communication, Sydney 30 H13 H ,00% L Ex.phil/ex.fac og Intro.int. communication, Sydney 30 V14 V ,00% L Flerkulturell forståelse, Bali 30 V14 V ,00% L Anglophone Culture and Communication, Sydney 30 H13 H ,00% L Anglophone Culture and Communication, Sydney 30 V14 V ,00% L Personlig Trener, Bali 30 H13 H ,00% L Personlig Trener, Bali 30 V14 V ,00% L Idrett 1, Bali 30 H13 H ,00% L Idrett 1, Bali 30 V14 V ,00% L

122 Idrett 1, Sydney 30 H13 H ,00% L Idrett 1, Sydney 30 V14 V ,00% L Vinteridrett, Sveits 30 V14 V ,00% L Enkeltemner Utlyses i studier hvor fagplan åpner for ekstern søkning på enkeltemner L Forklaringer: Varighet, Start Varighet, Slutt Antall studenter, Budsj Økonomi, Res.grad Startsemester Sluttsemester Antall budsjetterte studieplasser, Dette skal være det studenttallet som ligger til grunn for kostnadsberegningen. Dette tallet meldes også inn til SO for de studiene som utlyses der. Resultatgrad som fremkommer i regnearket for kalkulering av studier. Tallet gjenspeiler studiets direkte kostnader dividert på studiepoengsproduksjon, basert på antall budsjetterte studieplasser. SO-LOK S= Utlyses gjennom Samordna opptak L= Utlyses gjennom Lokalt opptak

123 Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2011/33-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 59/ Målstruktur for Høgskolen i Nesna Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har fastsatt sektormål for universiteter og høgskoler og noen felles styringsparametre. Departementet har bredt institusjonene selv om å fastsette egne virksomhetsmål og styringsparametre tilpasset egenart og størrelse. I etatsstyringsmøtet 2012 ble høgskolen oppfordret til å spisse virksomhetsmålene slik at de i større grad uttrykker institusjonens faglige profil, utarbeide flere styringsparametre for bl.a. å måle kvalitet i utdanningen. Vedlagt følger forslag til ny målstruktur for Høgskolen i Nesna. Arbeidet er utført av ledergruppa gjennom workshop og behandling på ledermøter. Arbeidet er kommunisert internt og lagt fram for fagforeningene. Virksomhetsmålene for FoU er tatt rett ut av FoU-planen som allerede er vedtatt av styret. Den nye målstrukturen skal første gang brukes i Rapport og planer som skal leveres Kunnskapsdepartementet den 15. mars (etter styrebehandling som er oppsatt til den 7. mars, men som kan bli endret etter ønske fra styreleder til den 11. mars). Da det skal utformes resultatmål, kritiske suksessfaktorer og tiltak knyttet til hvert virksomhetsmål, er det nødvendig at styret vedtar målstrukturen på dette møte. Hvis ikke, må det holdes et ekstraordinært styremøte om målstrukturen. Styret vil hvert år ha anledning til å revidere målstrukturen. Det innebærer at vi kan se på arbeidet med målstrukturen som en prosess hvor vi stadig er i utvikling med å tilpasse målstrukturen til institusjonens rolle, plass og situasjon. Dette er ikke minst viktig nå som vi er inne i et 3-årig omstillings- og utviklingsprosjekt. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til ny målstruktur med de endringer som framkom på møtet.

124

125 Forslag ny målstruktur Høgskolen i Nesna Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.1: Høgskolen i Nesna skal tilby høgre utdanning (grunnutdanning og videreutdanning) av høy kvalitet som er relevant og bærekraftig og som er i tråd med Helgelandssamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Kvalitative styringsparametre: Eksterne sensorrapporter om kvaliteten i studietilbudene Medvirkning fra samfunnsaktører i utvikling og gjennomføring av studietilbud Kvantitative styringsparametre: Antall studenter opptatt til GLU/ FU/ SU og IS Primærsøker per utlyst studieplass Antall registrerte studenter totalt Utvikling i studiepoengproduksjonen totalt Studenter som er i relevant arbeid etter endt studium Kompetansebehov i regionen innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT Virksomhetsmål 1.2: Høgskolen i Nesna skal tilby et læringsmiljø hvor studentene lykkes, får gode karakterer og har en god gjennomstrømming. Kvalitativt styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (KD)

126 Kvantitative styringsparametre: Andel studenter med karakteren A og B Gjennomføring på normert tid (KD) Virksomhetsmål 1.3: Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet. Kvantitative syringsparametre: Antall internasjonale samarbeidsavtaler/ utvekslingsavtaler Antall studietilbud/ emner på engelsk Antall studier i utlandet Antall inn- og utreisende studenter Antall utreisende ansatte Sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Virksomhetsmål 2.1: Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studietilbudet. Kvalitative styringsparametre: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart (KD) Samspill mellom forskning og utdanning (KD) Resultatet av høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid skal gjenspeile seg i pensumlitteraturen Kvantitative styringsparametre:

127 Hvert institutt skal ha minst et større FoU-prosjekt innenfor høgskolens satsingsområder Andel FoU-ressurs til prosjekter innen satsingsområdene i FoU-planen Høgskolen i Nesna skal ha minst 1 søknad til Norges Forskningsråd eller det regionale forskningsfondet hvert år Virksomhetsmål 2.2: Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskaplige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Kvantitative styringsparametre: Antall publikasjonspoeng Antall publikasjonspoeng per UF-stilling Virksomhetsmål 2.3: Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid. Kvantitative styringsparametre: Kunstnerisk produksjon (verk, framføringer og utstillinger) Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonalt og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.1: Høgskolen i Nesna skal være en aktiv samarbeidspartner for utvikling av tjenestetilbudet på Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir. Kvalitativt styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning (KD)

128 Kvantitativt styringsparameter: Andel inntekter fra BOA utenom EU og NFR (KD) Virksomhetsmål 3.2: Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av resultatene av eget forskningsog utviklingsarbeid. Kvantitative styringsparametre: Antall arrangementer/ deltakere under Forskningsdagene Antall mediebidrag Antall registreringer per UF-årsverk Virksomhetsmål 3.3: Høgskolen i Nesna skal tilby en geografisk distribuert utdanning med fleksible utdanningsformer til områder med spredt bosetting. Kvalitativt styringsparameter: Fleksibel utdanning (KD) Samarbeidspartnere på og utenom Helgeland Kvantitative styringsparametre: Andel nettstøttede studietilbud Andel studenter på nettstøttede studier Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.

129 Virksomhetsmål 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en fleksibel organisasjon som sikrer en effektiv forvaltning av ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning. Kvalitativt styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging (KD) Kvalitet på bygningsmassen Kvantitative styringsparametre: Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent Driftsutgifter per publikasjonspoeng Likviditetsgrad (omløpsmidler/ kortsiktig gjeld) Avregninger (gjennomføring av budsjett i regnskapsåret) Forholdet mellom antall tilsatte i UF-stillinger og antall tilsatte i administrative stillinger Antall kvadratmeter per student per studiested Virksomhetsmål 4.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Kvalitativt styringsparameter: Robuste fagmiljøer (KD) Kvantitative styringsparametre: Andel første- og toppstillinger av totalt antall UF-stillinger Andel kvinner totalt Andel kvinner etter stillingskategori Andel midlertidig ansatte Andel ansatte i administrasjonen med bachelorgrad

130 Virksomhetsmål 4.3: Høgskolen i Nesna skal ha en tydelig ledelse som bidrar til omstilling og nyskaping og som fremmer en bedriftskultur som er preget av samarbeid, respekt for beslutninger og akademisk frihet. Kvantitativt styringsparameter: Trivsel i organisasjonen (MTM-undersøkelse) Utvikling av sykefravær Revidert SEFO

131 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/600-0 Saksbehandler: Margrete Norheim Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 60/ Kvalitetsrapport Saksopplysninger Vedlagt følger kvalitetsrapport for siste studieår. Rapporten har vært behandlet i kvalitetsutvalget den 12. november Rapporten ble godkjent med en merknad om at samarbeid med praksisfeltet burde kommenteres under grunnskolelærerutdanning. Dette er fulgt opp. Rapporten er skalert ned i forhold til tidligere rapporter. En har konsentrert seg om å kommentere tiltak og måloppfyllelse for samt å definere mål og tiltak for kvalitetsforbedring for Rapporten viser at det fortsatt er behov for målrettet satsing på kvalitetsforbedring ved HiNe. Kompetansen blant de ansatte må heves. Forskningsarbeidet må organiseres bedre og gi bedre resultater. En bærekraftig studieportefølje må sikres. Nettsidene må forbedres. Det elektroniske kvalitetssystemet må ferdigstilles. Når det gjelder selve utdanningene, er mye bra. Gjennomstrømningen er god, det er lite stryk og resultatene i form av karakterer er gode. Det er gode tilbakemeldinger fra praksisfeltet. Forslag til vedtak: Kvalitetsrapporten tar til orientering med de synspunkter som framkom på møtet.

132 - Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2011/2012

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Mo i Rana Dato: 05.09.2012 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Tor Helge Allern Kristine

Detaljer

Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dato: Tidspunkt: Følgende faste medlemmer møtte Følgende medlemmer hadde meldt forfall

Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dato: Tidspunkt: Følgende faste medlemmer møtte Følgende medlemmer hadde meldt forfall Møteprotokoll Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: Thon hotels, Brønnøysund Dato: 24.04. 25.04. 2013 Tidspunkt: 24.04. kl. 13 til 25.04. kl. 12 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Hanne Reistad

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Audun Risøy

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Audun Risøy Møteprotokoll Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: Nesna Dato: 05.06.2013 Tidspunkt: 09:30 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Tor Helge Allern Hallstein

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Campus Helgeland, Mo i Rana Dato: 12.09.2013 Tidspunkt: 09:30 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Hallstein

Detaljer

Høgskolestyret. Møteprotokoll. Styre/råd/utvalg: Møtested: Fru Haugans hotell, Mosjøen Dato: 24.10.2014 Tidspunkt: 10:00 14:30

Høgskolestyret. Møteprotokoll. Styre/råd/utvalg: Møtested: Fru Haugans hotell, Mosjøen Dato: 24.10.2014 Tidspunkt: 10:00 14:30 Møteprotokoll Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: Fru Haugans hotell, Mosjøen Dato: 24.10.2014 Tidspunkt: 10:00 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Tor

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Magnar Solbakk Alf-Magne Jacobsen

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Magnar Solbakk Alf-Magne Jacobsen Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Fru Haugans hotell, Mosjøen Dato: 27.04.2012 Tidspunkt: 09:00 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Tor-Helge Allern

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Tor-Helge Allern Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: IFS Sandnessjøen Dato: 29.04.2014 Tidspunkt: 09:30 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Tor-Helge

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Barbro Fossland MEDL

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Barbro Fossland MEDL Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Rica Nidelven hotel, Trondheim Dato: 22.11. 23.11.2012 Tidspunkt: Fra kl. 13:00 den 22.11 til kl. 11:30 den 23.11 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret 15.11.2014-31.12.2015

MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret 15.11.2014-31.12.2015 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret 15.11.2014-31.12.2015 Dato: 16.02.2015 kl. 10:00 13.30 Sted: Campus Helgeland, rom C-205 Mo i Rana Arkivsak: 14/01634 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører:

Detaljer

Avsluttende oppsummering fra Prosjektet for utvikling av digital kompetanse.

Avsluttende oppsummering fra Prosjektet for utvikling av digital kompetanse. Avsluttende oppsummering fra Prosjektet for utvikling av digital kompetanse. Denne oppsummeringen bygger på tidligere arbeid i prosjektgruppa samt avsluttende møte 8/1-2013 om Organisering av IT-tjenester

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Barbro Fossland

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Barbro Fossland Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: IFS, Sandnessjøen Dato: 31.10.2013 Tidspunkt: 09:30 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Tor Helge Allern

Detaljer

Bjørn Audun Risøy, Hanne Maren Reistad og Kristian Sivertsen. 17/15 15/00135-9 Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2

Bjørn Audun Risøy, Hanne Maren Reistad og Kristian Sivertsen. 17/15 15/00135-9 Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2 MØTEPROTOKOLL Styret for Høgskolen i Nesna Dato: 20.05.2015 kl. 10:00 13:30 Sted: Rom D-210 Høgskolen i Nesna Arkivsak: 14/01634 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Aslaug

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Tor Helge Allern Alf Magne Jacobsen Kristine Toft Rosland Hallstein Hegerholm

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Tor Helge Allern Alf Magne Jacobsen Kristine Toft Rosland Hallstein Hegerholm Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Lovund rorbuhotell Dato: 15.06.2012 Tidspunkt: 14.06. kl. 19:30 21:00 og 15.06. kl. 09:00-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Svein-Halvard Jørgensen for Tor-Helge Allern. Innkalling og dagsorden - høgskolestyrets møte 16. mars 2015

Svein-Halvard Jørgensen for Tor-Helge Allern. Innkalling og dagsorden - høgskolestyrets møte 16. mars 2015 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret 15.11.2014-31.12.2015 Dato: 16.03.2015 kl. 10:30 15:00 Sted: D-210 Høgskolen i Nesna, Nesna Arkivsak: 14/01634 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører:

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder MØTEBOK Off. versjon HØGSKOLESTYRET Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012 Styremedlemmer til stede: Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Paul Birger Torgnes Bodil Børset Inge Myrvoll

Detaljer

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Lillesand, Hotel Norge Dato: 24-25.05.2011 Tidspunkt: 09:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Elise Seip Tønnessen Nestleder

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

STYREMØTE 15. oktober 2013. kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN

STYREMØTE 15. oktober 2013. kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra STYREMØTE 15. oktober 2013 kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne

Detaljer

Forfall: Navn Funksjon Representerer Gisle Pettersen MEDL TEK Arne Hjalmar Hansen NESTL EKS Johanne Alteren MEDL FAG Kristoffer Grorud MEDL STU

Forfall: Navn Funksjon Representerer Gisle Pettersen MEDL TEK Arne Hjalmar Hansen NESTL EKS Johanne Alteren MEDL FAG Kristoffer Grorud MEDL STU MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 4/2014 Møtested: Stokmarknes, Universitetet i Nordland, Campus Vesterålen Dato: 01.10.2014 Tidspunkt: 13:30-16:30 Til stede: Rita

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret. Møtebok. Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 2007/1 19.10.07

Høgskolen i Telemark Styret. Møtebok. Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 2007/1 19.10.07 Møtebok Saksbehandler: Direkte innvalg: E-post: Journalnummer: Dato: Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 2007/1 19.10.07 Møtenummer : 6/2007 Møtedag/-dato : Møtetid : Kl. 10.00 15.00 Møtested/-rom

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Styret Møte nr: 2/2012 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 09: Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Styret Møte nr: 2/2012 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 09: Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 2/2012 Møtested: Styrerommet Dato: 22.02.2012 Tidspunkt: 09:00 14.30 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30.

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 Etablering av (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 HiBV Ringerike VI skal. HiBV Bakkenteigen HiBV Drammen HiBV Kongsberg Etablering av (HiBV) fra 010114 Kortversjonen av Sikker

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Anne Løvland Kristin Dale

Detaljer

Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna den 14. og 15. juni 2012.

Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna den 14. og 15. juni 2012. Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Lovund rorbuhotell Dato: 14.06-15.06.2012 Tidspunkt: 14.06 kl. 19:30-20.30 og 15.06 kl. 09:00-12:00 Det innkalles herved til møte i Styret for

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 12.12.2011 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Geir Øivind Kløkstad Rolf Bjarne Larsen Christine Bowitz Gulvik Bjørn Jan Monstad (observatør)

Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Geir Øivind Kløkstad Rolf Bjarne Larsen Christine Bowitz Gulvik Bjørn Jan Monstad (observatør) MØTEPROTOKOLL Universitetets studieutvalg Dato: 20.03.2015 kl. 9:00-12:00 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Protokoll fra møtet 26.-27.2.2009

Protokoll fra møtet 26.-27.2.2009 Protokoll fra møtet 26.-27.2.2009 Til stede 26.2. 2009: Hanne Alvsing, Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Eldar Kjendlie, Lise Iversen Kulbrandstad, Kari Kvigne, Sevat Lappegard, Vigdis Stensby, Torstein

Detaljer

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 10/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 10:30 15.40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein (fra kl 11.20) Paul Birger Torgnes (til kl 14.30) Inge Myrvoll

Detaljer

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Opprettet 28.10.2011 JorunnP Sist oppdatert 18.4.2012 JorunnP OVERSIKT OVER STYRESAKER (S-SAKER) SAKER) VED Høgskolen i Telemark 2011-2012 Møtenummer: 1/2011 Møtedag/-dato:

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL FRA STYREMØTE. Dato: 28. februar 2005. Varighet: kl. 12.00 16.00. Varamedlemmer: Helge Ramsdal.

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL FRA STYREMØTE. Dato: 28. februar 2005. Varighet: kl. 12.00 16.00. Varamedlemmer: Helge Ramsdal. HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL FRA STYREMØTE Dato: 28. februar 2005 Varighet: kl. 12.00 16.00 Sted: Avd. for helse og sosialfag, Kråkerøy, Fredrikstad Medlemmer: Knut Aarvak, Eva Skærbæk, Jon T. Pihlstrøm,

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 Sted: Norgesuniversitetets lokaler i Pilestredet, Oslo Tid: Fra kl 11 til 17 onsdag 21. april Til stede: Jan Olav Fretland (leder) (kom kl. 1230) Dagny Blom Torstein

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2008

PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2008 PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2008 Tid: Torsdag 25. september 2008 kl. 12.00 18.00 Fredag 26. September 2008 kl. 09.00 11.30 Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom Ørneredet Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen,

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 3/2012 Styremøte 6. mars. Til stede:

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 3/2012 Styremøte 6. mars. Til stede: MØTEBOK HØGSKOLESTYRET Møte 3/2012 Styremøte 6. mars Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei

Detaljer

STYREMØTE 27. mai 2014 på Styrerommet, HiN

STYREMØTE 27. mai 2014 på Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra STYREMØTE 27. mai 2014 på Styrerommet, HiN Møtets varighet. 11.30-15.00 Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Arlene Hall Ragnhild Johanne

Detaljer

Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. september 2012 kl. 09.00 til kl. 14.00.

Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. september 2012 kl. 09.00 til kl. 14.00. Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: HOK-bygget, Mo i Rana, Midtre gate 4 Dato: 05.09.2012 Tidspunkt: Kl. 09-14 Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 05/14 Møtested: Nye møterommet, Universitetet i Nordland Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 09:00-13:00

Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 05/14 Møtested: Nye møterommet, Universitetet i Nordland Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 09:00-13:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 05/14 Møtested: Nye møterommet, Universitetet i Nordland Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 09:00-13:00 Til stede: Rita Lekang Leder EKS

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Innkallingen ble godkjent uten merknader.

Innkallingen ble godkjent uten merknader. PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 3/2005 Tid: 14. juni 2005 kl. 09.00-16.00 Sted: Høgskolen i Lillehammer Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen, ansatt, styrets leder Gro Iren Kvanli Dæhlin, ansatt, styrets nestleder

Detaljer

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Møterom Dønnamannen Møtedato: 10.04.2012 Tid: kl 08.00 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Styret: Faglig tilsatte: Dag K. Bjerketvedt, rektor (leder) Knut Duesund, prorektor Anne H. Glenna Frode Lieungh

Styret: Faglig tilsatte: Dag K. Bjerketvedt, rektor (leder) Knut Duesund, prorektor Anne H. Glenna Frode Lieungh Møtebok Saksbehandler: Direkte innvalg: E-post: Journalnummer: Dato: Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 04/00001 21.01.04 Møtenummer : 1/2004 Ekstraordinært styremøte Møtedag/-dato : Møtetid : Kl.

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 Sted: Pilestredet 46, Oslo Tid: Fra kl 10.00 til kl 12.30 Til stede: Jan Olav Fretland (leder) Inger-Ann Hansen (nestleder) Julie Feilberg Dagny Blom Torstein Rekkedal

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for helse- og sosialfag PROTOKOLL FRA AVDELINGSSTYRET

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for helse- og sosialfag PROTOKOLL FRA AVDELINGSSTYRET HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for helse- og sosialfag PROTOKOLL FRA AVDELINGSSTYRET Dato: 09.10.2007 Varighet: 12.00 14.30 Sted: Møterom A-120 Medlemmer: Kristin Myhre, Liv Berit Fagerli, Sigurd Roger Nilsen,

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Høgskolen i Telemark REFERATSAKER KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Høgskolen i Telemark REFERATSAKER KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Høgskolen i Telemark Møtedato: 26.02.09 Saksnummer: Saksbehandler: Anita Dale REFERATSAKER KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 21/01 "Statsbudsjettet for 2009 kap. 275 Tildelingsbrev for Høgskolen i Telemark." Brev

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Cecilie Boberg Medlem STA. Inger Johanne Rydland Cecilie Boberg STA

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Cecilie Boberg Medlem STA. Inger Johanne Rydland Cecilie Boberg STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.06.2012 Tidspunkt: 09:15-11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Felles møte med arbeidsgruppen i sak 1 og 2. Tilstede - fra styringsgruppen Vidar Thue-Hansen(leder) UMB, Arvid Siqveland HiBu, Duy-Tho Do HVE, student Henning Østeby

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET MØTEBOK HØGSKOLESTYRET Møte 5/2007 7. september 2007 Til stede: Håkon With Andersen Åge Danielsen Ellen Øseth Sidsel Kruuse-Meyer Elisabeth Romàn Bjørn Reidar Sørensen Annette Meidell Per Johan Nicklasson

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: C4041, Grimstad Dato: 14.03.2012 Tidspunkt: 09:15-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

PROTOKOLL LUs FAKULTETSSTYRE Torsdag 20. oktober 2011 kl. 12.00 16.40 (16.00) Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet

PROTOKOLL LUs FAKULTETSSTYRE Torsdag 20. oktober 2011 kl. 12.00 16.40 (16.00) Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet PROTOKOLL LUs FAKULTETSSTYRE Torsdag 20. oktober 2011 kl. 12.00 16.40 (16.00) Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet Til stede: Eksterne Loveleen Rihel Brenna Rolf Aslaksrud Kristiansen Repr. for UF-personalet

Detaljer

MØTEBOK Fellesstyret 28-08-13

MØTEBOK Fellesstyret 28-08-13 MØTEBOK Fellesstyret 28-08-13 MØTEBOK 1 Møtedato: Onsdag 28. august 2013 Dokumentdato: 09.09.13 Saksbehandler: seniorrådgiver Fred E. Nilsson Saksnummer: HiBu 12/1740 og HiVe 2012/996 MØTE I FELLESSTYRET

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Drammen - Norges beste barnehage

Drammen - Norges beste barnehage Drammen - Norges beste barnehage Prosjektbeskrivelse 2013 Barnehagene i Drammen Forankring av prosjektet Bakgrunn 2012 -Bystyret Vedtatt opprettet i forbindelse med økonomiplanen 2012-15 Mars 2013 - Bystyret

Detaljer

REFERAT HØGSKOLESTYRET MHS

REFERAT HØGSKOLESTYRET MHS MØTE: Høgskolestyret DATO: Fredag 13. september 2013 TID: 12.00 16.00 DELTAKERE: Inge Særheim (nestleder), Svein Ragnvald Tjora, Karen Margrethe Mestad, Christoffer Inge Hovda, Marianne Skjortnes, Hans

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30 Til stede: Navn Funksjon Representerer Grete Lysfjord Leder Rektoratet Bodil Svendsgård

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Høgskolestyret Møtested: B101, Høgskolen i Molde Dato: 16.02.2011 Tid: 09:45 14:00

Møteprotokoll. Utvalg: Høgskolestyret Møtested: B101, Høgskolen i Molde Dato: 16.02.2011 Tid: 09:45 14:00 Møteprotokoll Utvalg: Høgskolestyret Møtested: B101, Høgskolen i Molde Dato: 16.02.2011 Tid: 09:45 14:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Anna-Mette Fuglseth Morten Svindland Martine

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: 15.10.2013 Tid: 15:00 18:30

Møteprotokoll. Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: 15.10.2013 Tid: 15:00 18:30 Møteprotokoll Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: 15.10.2013 Tid: 15:00 18:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Gammelsæter Kjetil Haugen

Detaljer

Utvalg: Levanger Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Nesset ungd.skole Dato: 12.11.2012 Tid: 13:00 15:00

Utvalg: Levanger Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Nesset ungd.skole Dato: 12.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Møteinnkalling Utvalg: Levanger Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Nesset ungd.skole Dato: 12.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær hilde.skavdahl@innherred-samkommune.nosom sørger for

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

STYREMØTE 12. februar 2014 kl.09:00 14.30. på Styrerommet, HiN

STYREMØTE 12. februar 2014 kl.09:00 14.30. på Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra STYREMØTE 12. februar 2014 kl.09:00 14.30 på Styrerommet, HiN Deltakere: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20 Tilstede: Asbjørn Bjørnset Grete Lysfjord Per Manne Birgitte Levy (ref. UHR) Forfall: Svein Gladsø Kirsti Margrethe Mortensen Trine Oftedal 13.03.2013 Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse,

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Evaluering av førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark - rapport. Status pr. 31.01.13

Høgskolen i Telemark. Evaluering av førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark - rapport. Status pr. 31.01.13 Høgskolen i Telemark Evaluering av førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark - rapport Status pr. 31.01.13 2 NOKUT evaluering og oppfølging av førskolelærerutdanningen Det vises til Evaluering

Detaljer

Det kalles herved inn til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. juni kl. 09:30 på rom G- 1030 (drama seminarrom).

Det kalles herved inn til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. juni kl. 09:30 på rom G- 1030 (drama seminarrom). Møteinnkalling Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: Høgskolen i Nesna, rom G-1030, Nesna Dato: 05.06.2013 Tidspunkt: 09:30 15:00 Det kalles herved inn til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag

Detaljer

STYREMØTE 3. desember 2013 kl.08:30 14.30. på Styrerommet, HiN

STYREMØTE 3. desember 2013 kl.08:30 14.30. på Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra Til stede: Styremedlemmer STYREMØTE 3. desember 2013 kl.08:30 14.30 på Styrerommet, HiN Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL STYREMØTE. Dato: 27. september 2007. Hans Petter Wille, Karin Herft og Lene Merete Osvik. Forfall:

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL STYREMØTE. Dato: 27. september 2007. Hans Petter Wille, Karin Herft og Lene Merete Osvik. Forfall: HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL FRA STYREMØTE Dato: 27. september 2007 Sted: Styrerommet A2 229 på Remmen i Halden Kl. 08:30 11:30 Medlemmer: Elin Nesje Vestli, Hans Blom, Vigdis Abrahamsen Grøndahl, Terje

Detaljer

Studieoppstart av Grunnskolelærerutdanning 5-10 høsten 2015 Velkommen!

Studieoppstart av Grunnskolelærerutdanning 5-10 høsten 2015 Velkommen! Studieoppstart av Grunnskolelærerutdanning 5-10 høsten 2015 Velkommen! Studiet er en profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning i samarbeid med praksisfeltet. Ved Høgskolen i Nesna vil aktivitet,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 30.11.06 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2006/462 UTLYSING AV ÅREMÅLSSTILLINGER SOM DEKAN, INSTITUTTLEDER, INSTITUTTNESTLEDER OG STUDIELEDERE

Detaljer

Saker som skal behandles på fellesstyrets møte 30. januar 2013 Sak Kommentar Forslag til fremdrift og vedtak

Saker som skal behandles på fellesstyrets møte 30. januar 2013 Sak Kommentar Forslag til fremdrift og vedtak 1 FS-12/13 Fellesstyrets arbeidsplan 2013 Fellesstyrets arbeidsplan viser hvilke vedtak fellesstyret må fatte på vegne av de to institusjonene i 2013 for at NMBU skal fungere som universitet fra 1. januar

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Andrea Myhrbraaten Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Andrea Myhrbraaten Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.02.2013 Tidspunkt: 09:15-12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer