En utopi på nettet? Et essay om tilgjengelighet og publiseringsverktøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En utopi på nettet? Et essay om tilgjengelighet og publiseringsverktøy"

Transkript

1 En utopi på nettet? Et essay om tilgjengelighet og publiseringsverktøy Gjennom århundrer har verdensrommet hatt rollen som det store og uendelige, det som ingen visste hva bestod av, eller hvor stort det faktisk var. Vi vet ganske mye nå, men heldigvis ikke alt. I nyere tid har vi i tillegg fått Internett. Et hav av muligheter og tjenester. Store planeter som møter deg så fort du kobler deg på, og mørke kroker som bare et lite antall mennesker har tilgang til. Åpne eller lukkede samfunn, og familier med likesinnede. Iltre diskusjoner og hevede røster om hjertesaker. Nyheter, tv, videoer og musikk fra privatpersoner og gjennom betalingstjenester. Det er stort, til tider uoversiktlig og lovløst. Det skapes av brukere, for brukere og får stadig flere brukere. På dagligtale i Norge kalles det ofte nettet. I stedet for å kode nettsteder fra bunnen, noe som er tids- og kunnskapskrevende, benytter stadig flere seg av publiseringsverktøy for å lage nettsteder. Privatpersoner så vel som større firmaer. Nettet er en stor del av hverdagen for folk rundt om i verden. Det er bank, butikk og blikkfang. Det er liv, kjærlighet og flørt. For ikke å glemme at det er tilgjengelig for alle som kan koble seg opp, i teorien. Hvem vi omfatter i begrepet alle er interessant. Ofte sier vi at alle er velkommen eller alle var der. Alle er i denne sammenhengen ofte venner eller familie. Vi har flere grupper med alle. Alle på jobben, alle som har samme hobby som deg. Alle på trikken, alle på skolen. Nå begynner gruppene å bli større og forskjeller innad i gruppen øker. Alle er ikke så like lenger, de er fra ung til gammel, stor til tynn, og de har forskjellig funksjonsevne. Alle har forskjellig oppvekst og forutsetninger. Så nå vi snakker om alle på nettet er det trolig at vi snakker om den største og mest heterogene alle som finnes. Kan vi passe på at alle kan bruke nettet eller er dette en utopisk tankegang? Tilgjengelighet og brukskvalitet eller på engelsk accessiblity and usability. Vi kommer ikke uten om en kjapp titt på begge disse begrepene. Tilgjengelighet og brukskvalitet blir ofte brukt litt om hverandre i nettverdenen. Når sant skal sies kan de flyte litt i hverandre, men ikke helt. I hovedsak kan man si at tilgjenglighet går på at nettsteder er brukbare for brukere med et større behov, blant annet mennesker med redusert funksjonsevne. Brukerkvalitet går mer

2 på hvordan et nettsted oppfattes av brukere. Hovedtrekkene er at et nettsted skal være enkelt og oversiktlig å bruke. Brukeren skal kjapt finne frem til informasjon på nettstedet. Dessuten skal stedet hjelpe brukerne slik at de ikke navigere seg ufrivillig vekk eller gjør kritiske feil. God brukerkvalitet gir fornøyde brukere som ønsker å returnere til nettstedet. Vi skal konsentrere oss om tilgjengelighet. Uansett kan det være lurt å ha i bakhodet at det som hever tilgjengelighet vil også heve brukskvaliteten og i mange tilfeller omvendt. Den fantastiske verden på nett er full av overlapping. Brukere med et større behov Mennesker med redusert funksjonsevne, fremmedspråklige og eldre har ofte andre forutsetninger for å bruke nettet. Hva ligger i denne småskjulte upersonlige gruppen mennesker med redusert funksjonsevne? Er det grønnsaker eller mennesker med skavanker, som vi av høflighet trekker sammen i denne gruppen for ikke å såre noen? Ordet funksjonshemmet er nedstemt av staten. Det er for vulgært, for personlig og forvirrende. En blind person som snakker på telefonen vil ikke være funksjonshemmet i den situasjonen. Mottakeren i andre enden kan på ingen måte vite at vedkommende hun snakker med er blind. Derfor må man se på mennesker i forhold til samfunnet rundt dem. Statens funksjon - gap modell forteller at det foreligger en funksjonshemning når det er en forskjell mellom det kravet samfunnet setter på et menneske og det et menneske faktisk klarer å yte (Helsedirektoratet 2008). Hvilke krav setter vi på brukerne på nettet? Mennesker med redusert funksjonsevne er en stor gruppe og det finnes mange forskjellige behov de setter på samfunnet for å fungere best mulig. Her gjelder det virkelig å ikke trekke alle over en kam. Disse brukerne kan være synshemmet, hørselshemmet, bevegelseshemmet, psykisk utviklingshemmede og mennesker med lærevansker. Likevel prøver vi med begrepet universell utforming å favne alle brukere i et stort jafs. Universell utforming er en tanke, et prinsipp, om at hvis et produkt, en tjeneste eller et fysisk område er utviklet riktig kan det brukes av alle. Ikke det at det finnes et riktig design, men ved å se på produktet tidlig i utviklingen skal man lage et produkt som kan brukes av flest mulig uten å måtte tilrettelegge. Likhetstankegangen er pådriveren og universell utforming ble introdusert i Norge i 1997 av rådet for funksjonshemmede (Aslaksen 1997). Regjeringen har jobbet hardt med å implementere dette prinsippet i alle deler av vårt samfunn. Ingen vil vel motsi meg når jeg påstår at denne tankegangen er utrolig viktig. Den er viktig nettopp fordi alle mennesker er like mye verdt.

3 Johann vet ikke om det er dag eller natt, han kan ikke se, ikke hører han ordentlig heller. Ikke hvis de er flere som snakker. Men han hører Mamma og han kan skjønne henne. Skjønner når hun er på besøk og forteller om søsknene hans. Han husker de, søsknene, litt i hvert fall. Han vil så gjerne fortelle Mamma at de hadde fått kald grøt i dag. Han hater kald grøt, men ordene strekker ikke til lengre. Etter ulykken er det akkurat som om ordene leker gjemsel med ham. Han kjenner de så godt men klarer ikke si de. Mamma snakker med de andre igjen. Han liker ikke de andre, de snakker for fort og bruker så mange vanskelige ord. De lukter feil. De må da forstå at vi ønsker å ta ham med hjem! Mamma sin stemme er anstrengt men bestemt. Han blir lykkelig fordi han skal hjem. Han kommer aldri hjem. Hans mor blir overbevist av samfunnet hvor stort ansvar det vil bli å ta ham med hjem. Hodet hans er ikke riktig lenger, Johann er ikke seg selv lenger. Sier de. Johann ga opp kort tid etter dette. Tankenes ensomhet spiste vekk all styrke han hadde i kroppen. Heldigvis setter vi ikke lenger bort våre svake på institusjoner for å visne hen. Vi har utviklet oss og ønsker å innlemme alle mest mulig i samfunnet. Det store alle, som innlemmer et hav av variasjon. Her kommer universell utforming inn i bildet. Samfunnet skal utarbeide løsninger som kan brukes av flest mulig, men dette er ikke alltid dekkende. I tillegg bruker vi begrepet tilgjengelighet. Produkter, tjenester og fysiske miljø skal være tilgjengelige og dette kan man forsøke å oppnå gjennom universell utforming og/eller tilrettelegging. Tilgjengelighet på nettet er som tidligere nevnt om et nettsted er tilgjengelig, brukbar for brukere som setter større krav på nettstedets utforming. Fremmedspråklige, er du fremmedspråklig så fort du befinner deg på et nettsted hvor de bruker et annet språk en ditt morsmål? I så fall er jeg daglig fremmedspråklig. Nei det må være noe mer enn det. Tenkt deg en innvandrer som skal benytte seg av nettbanken, eller finne frem på Nav sitt nettsted. Personen emigrerte til Norge for flere år siden, lært seg å snakke norsk så han klarer seg greit i hverdagen. Nettet er overfylt av multimedia om dagen, men lite av dette finnes på sider for offentlig informasjon. Her er det fortsatt tekst som gjelder. For en som har lært seg språket, men i første omgang muntlig, kan dette by på problemer. Hva kan vi gjøre for å hjelpe denne brukergruppen? Hvis det forresten finnes noen der ute som syntes det er enkelt å navigere seg frem på Nav sitt nettsted tar jeg av meg hatten for denne brukeren. Eldre er en voksende brukergruppe siden levealder er stigende på verdensbasis. Mellom 1990 og 2050 forventes befolkningen over 50 år i Norge å øke med hele 75 prosent. Til sammenligning

4 øker befolkningen under 50 år kun med 1 prosent (Statistisk sentralbyrå 2008). Men er eldre på nett da? Eldre stirrer jo bare olmt på deg hvis du snakker om Facebook eller nettbanken. Eldre har gjort seg opp en mening om dette nymoderne tullet. Eldre blir presset av banken, posten, offentlige kontorer og arbeidsgivere til å komme seg på nett. Skal du bestille en flybillett over telefonen er sjansen stor for at du må betale et telefontillegg. For ikke å snakke om det saftige gebyret du må betale for å få lov til å betale regningen din på posten. Eldre må eller vil på nett, bør vi ikke da lage plass til dem? Krav til nettsteder Brukerne på nettet er som nevnt tidligere svært forskjellige, og de har forskjellige forutsetninger og kunnskaper om bruken av nettet. For brukere med et større behov for tilgjengelighet, som mennesker med redusert funksjonsevne, eldre og fremmedspråklige, finnes det store forskjeller i hvilke krav de setter på et nettsted. Enkelte brukere benytter seg av hjelpemidler som spesielle pekeanordninger, joystick-mus eller styrestav, men er forholdsvis frie når de først har kommet seg på nettet. Enkelte brukere er derimot avhengig av at et nettsted er tilgengelig for at de skal kunne bruke det. Hvis man skal stigmatisere og sette brukere i bås kan man si noe slikt: Synshemmede brukere er avhengig av å navigere seg frem med bruk av hørsel, og/eller de forstørrer nettsiden betraktelig. De er avhengig av at nettstedet er strukturert og oversiktlig, at det er lagt inn alternativ tekst til bilder. Overskrifter og lenker må merkes riktig. Synshemmede benytter seg ofte av skjermlesere som generer en liste av alt innholdet på nettsiden. Videre kan de bruke hurtigtaster for blant annet å hoppe fra overskrift til overskrift eller til å finne skjemaer. Hvis overskriftene er merket som overskrifter da, hvis ikke vil denne informasjonen forsvinne inn i tekstmylderet. Hørselshemmede brukere trenger som regel ikke noe spesielt utstyr for å benytte seg av nettet. De kan navigere seg greit frem, men ikke alltid nyttiggjøre seg av all informasjonen som finnes. Det mange ikke tenker på er at hørselshemmedes morsmål ofte er tegnspråk, og mange sliter derfor med lese- og skrivevansker. Noe av grunnen til dette er altså at norsk skriftspråk blir deres andre språk. I tillegg vil multimedia som ikke er tekstet og lydfiler hvor det ikke er gitt et skriftlig alternativ ekskluder denne gruppen. Det arbeides med å utvikle god automatisk teksting slik at denne brukergruppen også kan få utbytte av live multimedia. Youtube anyone?

5 Så må jeg bare spørre hvorfor i all verden kan vi ikke tekste norske kinofilmer? Jeg har utmerket syn og dundrende god hørsel, men selv jeg sliter med norsk på film. For ikke å snakke om de som faktisk er hørselshemmet. Det gjør vel ingenting om noen må vente til filmen kommer på dvd, tenker nok noen. Nei, med standarden på norsk film generelt kan jo dette diskuteres, men så dyrt er det vel ikke å tekste kinofilmer? Jeg bruker forresten tekst når jeg ser filmer som Istid og Shrek også jeg, med norsk tale. Knotete språk denne norsken, dialekter og greier og greier. Bevegelseshemmede er et rikt sammensurium av brukere, i denne gruppen finner vi logisk nok alle som kan være hemmet i sin bevegelighet. Mennesker med muskel eller skjellett sykdommer, Parkinsons, skjelvinger og leddgikt. Enkelte av disse brukerne vil være avhengig av hjelp i form av ekstrautstyr for å komme seg på nett. Alternativer til tastatur og mus er grunnleggende for disse brukerne. For uten å peke og klikke kommer man ikke spesielt langt på nettet. Jeg er redd du lider av musearm frøken Johansen. Nei det er ikke farlig, ja det vil forsvinne, men ikke helt av seg selv. Jeg er redd du må lære deg å benytte hurtigtastene og holde hånden i ro. Musa er ingen sin venn, i dataverdenen. Den og bruk av datamaskin generelt har skapt mange helseproblemer. Likevel er vi glade for at vi slipper å bruke pekepinner eller joy-stick mus for å navigere oss frem. Eller at vi trenger utstyr som generer klikk ved at musepekeren holdes i ro over en lengre periode ett bestemt sted. Denne metoden benyttes ofte av de som bruker øynene for å navigere, og man er avhengig at knapper og lenker er store nok til at brukeren klarer å holde seg innenfor området. En bruker som har skjelvinger vil slite med å treffe knapper og lenker og for denne typen brukere vil rullgardinmenyer være et ekstra pek på nesen. Jasså! Du har klart å følge menyen gjennom tre nivåer, men så var du så vidt utenom. Rykk tilbake til start! Psykisk utviklingshemmede og mennesker med lese- og skrivevansker omtales ofte sammen fordi man mener at deres behov overlapper hverandre. Det finnes mange grader av psykisk utviklingshemning og mange grunner til at mennesker blir kategorisert som det. Noen et født slik og noen er utsatt for ulykker, felles trekket er at de ikke fungerer sosialt og intellektuelt på samme nivå som andre i samfunnet. De sliter ofte med forståelse, hukommelse og motorikk. Mennesker med lese- og skrivevansker omfavner blant annet dyslektikere og mennesker med ADHD. Dyslektikere sliter med bokstavoppfattelse, og ADHD diagnostiserte sliter ofte med konsentrasjon og temperament.

6 Tilgjengelige nettsteder for denne brukegruppen er oversiktlig og enkle. Lite reklame eller annet blikkfang som kan lede oppmerksomheten bort fra stedet er å foretrekke. Lenkenavn bør være enkle å forstå. Lenkenavn bør alltid være enke å forstå, men ekstra viktig er det for denne brukergruppen. Enkelte i denne brukergruppen kan ha nytte av symboler, men symboler bør ikke benyttes alene da de kan feiltolkes. I tillegg vil enkel tekst, tekst med mye luft og opplesing av teks være nyttig for denne brukergruppen. Så har vi to brukergrupper som ikke faller inn under mennesker med redusert funksjonsevne, fremmedspråklige og eldre. Fremmedspråklige har i hovedsak bruk for et ryddig og strukturert nettsted som har forstålige navn på lenker. Dessuten bør nettstedet tilby opplesing av tekst hvis det er snakk om større mengde tekst. Eldre kan ofte deles inn i to grupper. Gruppe en; de som har fulgt med i utviklingen og frivillig tatt steget inn i den elektroniske verden. Gruppe to; de som egentlig ikke ønsker eller vil men har skjønt nytten av nettet, og har bestemt seg for å prøve. Egentlig finnes det jo tre grupper da for vi har de som hardnakket nekter å nærme seg noe som ble produsert etter 1972 også, men de snakker vi ikke om her for de er jo ikke på nett. Det interessante i denne sammenhengen er nettopp hvordan eldre bruker nettet. Vi må nemlig ta vare på denne gruppen med litt motvillige mennesker som har forvillet seg inn i nettverdenen, mer eller mindre frivillig. De trenger å vite hva de driver med. De trenger å få tydeliggjort hvor de kommer fra og hva de skal klikke på for å komme videre. For ikke å snakke om hva som skjer hvis de klikker på en lenke. Her må det bygges opp tillit. Stol på oss her er du trygg må vi si. Gjennomført design, og lenker som viser hva de betyr og hvor de fører er viktig her. I tillegg er det viktig å huske at eldre ofte kan ha nedsatt syn eller hørsel, skjelvinger eller motorikkproblemer. Derfor vil mange av de overnevnte punktene som å droppe rullgardinmenyen gagne også denne brukergruppen. Tilgjengelighet, standarder og retningsliner Så hvordan skal vi tilrettelegge og tilgjengeliggjøre nettstedet vårt for å favne alle brukere? Hvis der er mulig da. Nå må vi snakke om W3C, WAI retningslinjene, WCAG og ATAG. Gresk? Kinesisk? Ikke fortvil, et kræsjkurs om tilgjengelighet på nettet er i sikte. W3C eller World Wide Web Consortium for uinnvidde er en gigant på standardarbeid innenfor nettet. Bortsett fra for amerikanerne da som tviholder på sin Section 508. Hvilket ikke er spesielt unormalt, patriotiske

7 amerikanere altså. W3C ønsker at alt på nettet skal være tilgjengelig og kunne brukes om hverandre uansett maskinutstyr eller programvare (Jacobs 2004). WAI, Web Accessibility Initiative er en arbeidsgruppe i W3C som jobber med standarder for tilgjengelighet på nett. Web Accessibility direkte oversatt blir nett tilgjengelighet, men dette begrepet er dessverre ikke innarbeidet i Norge. Så vi får snakke om tilgjengelighet, fortrinnsvis på nett. WAI develops... guidelines widely regarded as the international standard for Web accessibility support materials to help understand and implement Web accessibility resources, through international collaboration (WAI 2009) Det begynner å bli et stort antall retningslinjer å snakke om og de fatter mange forskjellige områder. Viktig i forhold til tilgjengelighet på nett, innhold på nettsteder og publiseringsverktøy er i stor grad WCAG og ATAG. Er det ikke morsomt med forkortelser? Ser vi på WCAG, Web Content Accessibility Guidelines tar de for seg hvordan selve innholdet, Content, på et nettsted skal utarbeides. I desember i fjor kom WCAG 2.0 ut og den består av fire hovedprinsipper, tolv retningslinjer og 61 suksesskriterier. Den er i grunnen ganske så komplisert, i hvert fall ved første øyekast, men i hovedsak skal man sjekke nettstedet mot suksesskriteriene for å se om det imøtekommer de kravene som settes for å være tilgjengelig. Hvilket nivå man ønsker å legge seg på, nivå A, AA eller AAA, bestemmer hvor mange suksesskriterier man må oppfylle (Caldwell, Reid & Vanderheiden 2008). Med WCAG 2.0 kan man gå inn igjennom nettstedets HTML-koder for å se om disse oppfyller suksesskriteriene. Dermed om nettstedet er tilgjengelig. Men vent litt, vi var jo så vidt innom publiseringsverktøy tidligere. Sitter man fortsatt og koder når man bruker et slikt et da? Tja, man koder vel strengt tatt ikke men det hjelper å ha kunnskap om det. Uansett hvordan man i et publiseringsverktøy vrir og vender på det, skjuler HTMLkodene for å hjelpe og betrygge brukeren av verktøyet. Er det dette, altså kodene, som finnes på nettet. Publiseringsverktøy eller Content Management System, CMS, er en programvare som forenkler publiseringen av innhold, i denne sammenhengen nettsteder. Tanken bak dette er nettopp at de som ønsker å lage nettsteder skal slippe å sitte og kode. Ekstremt enkelt fortalt;

8 brukerne lager nettstedet sitt i dette programmet, så fikser programmet resten selv. Resten vil da være blant annet HTML og CSS. Joomla! og Wordpress er eksempler på kjente og brukte publiseringsverktøy nå om dagen. Dette kan jo snu fort, det er tross alt Internett vi snakker om. Dreamweaver er det som kalles et editeringsverktøy, eller en HTML-editor om du vil. Selv om resultatet for disse tre programvarene er nettsider er fremgangsmåten noe forskjellig. Det spennende her er at hvis man ikke sitter og koder fra bunn, er det fortsatt WCAG 2.0 vi bruker? Det må vi se nærmere på, for her kommer nemlig ATAG inn i bildet. ATAG, Authoring Tool Accessibility Guidelines. Authoring tool er programvare som skal hjelpe forfattere med å publisere eller endre innhold på nett (Richards, Spellman & Treviranus 2009). Publiseringsverktøy er en type Authoring Tool. 21. mai 2009 kom siste versjon av ATAG 2.0 ut, og de er beregnet på: This specification provides guidelines for designing Web content authoring tools that are more accessible for people with disabilities. An authoring tool that conforms to these guidelines will promote accessibility by providing an accessible user interface to authors with disabilities as well as by enabling, supporting, and promoting the production of accessible Web content by all authors. (Richards, Spellman & Treviranus 2009). Tungen rett i munnen her. Er det Authoring Tool, som for eksempel publiseringsverktøyet som skal være tilgjengelige? Eller er det produktet som lages, som for eksempel et nettsted? Eller er det rett og slett begge? Dette må undersøkes, og etter nærmere lesning i dokumentet viser det seg at det gjelder begge. Vi holder oss her til å snakke om publiseringsverktøy og nettsteder, og ser litt vekk fra det overordnede begrepet Autoring Tool. Retningslinjene er tiltenkt to brukergrupper; forfatterne som skal kunne benytte seg av tilgjengelige publiseringsverktøy og sluttbrukerne av nettstedene som lages gjennom publiseringsverktøyet. Et mål er at nettstedene overholder de retningslinjene som finnes når det gjelder tilgjengelighet for mennesker med redusert funksjonsevne. Retningslinjene er dermed delt i to hoveddeler for å imøtekomme begge brukegrupper, del A for forfatterne og skaperne som skal benytte seg av publiseringsverktøyet og del B for sluttbrukerne av nettstedet. Det poengteres at ATAG 2.0 skal brukes sammen med WCAG 2.0 og hver del består av fire hovedprinsipper, retningslinjer og suksesskriterier (Richards, Spellman & Treviranus 2009). Kan vi dermed puste lettet ut å si at publiseringsverktøy imøtekommer kravene fra ATAG 2.0 og WCAG 2.0, så nettsteder laget med publiseringsverktøy er tilgjengelige? Hadde det bare vært så enkelt. For det første snakker vi om retningslinjer, ikke lover. For det andre er det

9 selskapet og utviklerne blant de forskjellige publiseringsverktøyene som bestemmer hvordan de skal forholde seg til gitte retningslinjer. La oss ta en nærmere titt på to publiseringsverktøy. Joomla! som det faget Utforming av nettsteder har fokusert på og Wordpress som på nettet ofte omtales som Joomla! sin argeste konkurrent. Joomla! vs. Wordpress, en aktuell kamp? Joomla!, som så brukervennlig har lagt til et utropstegn i navnet sitt, er som tidligere nevnt et publiseringsverktøy med åpent kildekode. Joomla! ble lansert i september 2005 og deres misjon er: [..] to provide a flexible platform for digital publishing and collaboration. (Joomla Project 2009a) Misjonen er ikke spesielt utdypende, men de går selvsagt nøyere inn på hva de mener lenger ned på siden. For oss er det mer interessant å se hva de har å si om tilgjengelighet og ikke minst hvordan Joomla! fungerer for brukere. Joomla! kan brukes i sin helhet på nettet, dette krever selvsagt et tilleggsprogram men det vil vi ikke begi oss inn på her og nå. Du logger deg inn på din Joomla! konto og det du nå ser er hva de kaller back end, og det er her magien foregår. Det er her den som lager nettstedet sitter og jobber. I stor grad kretser Joomla! seg rundt artikler, publisering av artikler. Meny, seksjoner og kategorier må utarbeides rundt artiklene. I tillegg kan man laste ned komponenter og utvidelser i form av moduler. For å lage et nettsted starter man med valg av template. Denne kan man bygge opp selv, eller låne fra noen på nettet. Det finnes et hav av muligheter på nettet, noen må kjøpes men mange ligger også der ute gratis. Et Joomla! nettsted blir generert ved at Joomla! trekker ut de aktuelle komponentene og artiklene den trenger for å vise frem en side med ønsket innehold. Sidene som vises i nettleseren vil derfor ikke finnes som rene HTML ark. Dette er bare en smakebit av hvordan Joomla! fungerer, men dessverre blir det alt vi har plass til. Tilbake til tilgjengelighet. Joomla! sin Accessibility statement er tredelt og tar for seg, front end for brukerne av nettstedene, back end for de som lager nettstedene og selve nettstedet deres, joomla.org. Her skal vi se på hva de sier om tilgengelighet for nettsteder som lages ved hjelp av Joomla!. We will provide a solution capable of delivering accessible websites that comply with WCAG 1.0 Priority 2 and Section 508 requirements by release 1.5 of Joomla. [ ]

10 Please note that while Joomla will provide the ability to deliver WCAG compliant sites, many requirements depend on the template designers or content managers. As such, Joomla sites may well not comply with WCAG, for reasons out of the control of the Core Development Team. In other words, we'll give you the tools to comply, the rest is up to you! (Joomla Project 2009b). Med andre ord så har Joomla! gjort det de kan for å tilby tilgjengelige sider, men hvis du velger å laste ned templater eller utvidelser er det opp til skaperne bak disse å passe på at de er tilgengelige. Jeg øyner et problem. Joomla! oppfordrer til å dele og låne fra andre skapere, men hva med tilgengeligheten? Hvordan vet du at denne blir overholdt? Joomla! markedsfører seg og sier at ved å bruke dem slipper du å sitte og kode, men hvordan kan du da vite at du overholder WCAG 2.0 og ATAG 2.0? Hvor god må du være for å sjekke dette? Eller er dette storm i et vannglass, kanskje er de som lager templates og utvidelser flinke til å overholde tilgjengelighet? Før vi kan sjekke dette videre må vi se på konkurrenten WordPress. WordPress er som tidligere nevnt også et publiseringsverktøy med åpent kildekode som kan lastes ned gratis på nettet. Tidligere var dette kjent som kongen av blogging, og nettsteder som brukte WordPress var ofte rene blogger. Nå har de utvidet mulighetene og man kan lage standard nettsteder som ikke nødvendigvis kretser rundt blogging. WordPress.70 ble lansert i 2003 og det har gjennomgått en rekke forandringer frem mot sisteversjon WordPress 2.7 som kom i 2008 (WordPress.org [u.å.]a). WordPress versjoner har kallenavn etter kjente jazzmusikere og 2.7 kalles Coltrane etter den kjente saksofonisten John Coltrane. Uten at jeg ser noen slående likhet. Siden forfatteren i skrivende stund ikke har benyttet seg av WordPress må hun holde seg til det som skrives om den. Her er det nærliggende å se hvordan WordPress presenterer seg selv. De operer med noen nøkkelkomponenter i tilegg til templater og plugins. Man kan jobbe med WordPress på nettet, så lenge man har et domene tilknyttet en server (WordPress.org [u.å.]b). La oss snakke om tilgjengelighet! På WordPress sitt nettsted er det tatt med en lang artikkel om tilgengelighet og hvordan dette kan oppnås. Her kommer deres viktigste tanker om tilgengelighet: Accessibility in web page design means creating a web page design where ANYONE can use it. And that means anyone. Not just the visually impaired, handicapped, or otherwise challenged. This includes people in Russia and South Africa who are using physically challenged computers hooked up to generators that only run two hours a day, trying to connect to the Internet with old browsers and dial up connections. It's about people from different countries who speak different languages and yet are trying to learn your language by reading your blog or site.

11 This also includes using cell phones and handheld computers to access your blog. Those people, including the approximately 25% of all Internet users who are physically impaired in some way, need access to web pages, and as a web page designer (or tweaker), you need to know about accessibility (WordPress.org [u.å.]c). WordPress sier altså at tilgjengelighet er viktig, og de drar den lenger enn bare å favne den mye omtalte gruppen mennesker med redusert funksjonsevne. Hvilket er bra og fornuftig, men hvor tilgjengelig er et WordPress produkt? WordPress works right out of the box to help you keep your site accessible. Unfortunately, not all WordPress Theme authors take the time and patience to maintain those accessibility standards. (WordPress.org [u.å.]c). Dette høres faretruende likt ut som det vi kunne lese på Joomla! sine sider. WordPress gir deg mulighetene til å lage tilgjengelige nettsteder, samtidig som de oppfordrer og reklamere for å hente inn komponenter utenfra. De fraskriver seg ansvar for komponenter andre har laget. Diskusjonen på nettet Joomla! vs WordPress Hvis du Googler; Joomla vs WordPress accessiblility får du nesten treff. Jo da, men det er jo ikke så mange treff kan du tenke. Faktisk så er det mer enn nok til å vise at det finnes en heftig diskusjon der ute. Jeg er derimot spent på å finne ut hvilket nivå disse diskusjonene ligger på. Er det; jeg har alltid brukt WordPress og det er super mye bedre enn Joomla! nivået, er det jo ikke noe spennende. Et av problemene med å begi seg inn i en slik diskusjon er jo at man ser andre publiseringsverktøy omtalt. Jeg måtte derfor raskt sjekke ut både ExpressionEngine, Textpattern og Drupal. Jeg har derimot forstått at også på dette området er smaken som baken og vil konsentrere meg om Joomla! og WordPress som tidligere bestemt. Uansett beviser jo dette at publiseringsverktøy er på vei til å ta over på nettet, og det er derfor viktig å vite hvem som har ansvaret for nettsteder utarbeidet gjennom et publiseringsverktøy. Etter å ha gått inn på flere av treffene og lest litt, nei jeg gikk ikke inn på en tiende del engang, sitter jeg igjen med inntrykket av at diskusjonen går på selve publiseringsverktøyet og ikke på hvor tilgjengelige nettsteder det lager. Dermed ble dette en liten distraksjon og vi får nok en gang sette snuta mot tilgjengelighet og publiseringsverktøy. Spennende nok finnes det flere diskusjoner der ute om hvilket publiseringsverktøy du bør velge. Basert på formål, egen innsats, og kunnskap innenfor nett design. Både Joomla! og WordPress omtales som enkle publiseringsverktøy å bruke, men flere mener at læringskurven er slakkere rundt Joomla! enn

12 WordPress. Ergo tar det lenger tid å sette seg inn i Joomla!, slik at man kan benytte alle mulighetene der. Tilgengelighet på nett en utopi? Hvis man gjør et kort søk på ordet utopi, leser seg opp litt, stokker ord fra leksikon og wikpedia kan man si at utopi er forestillingen om det perfekte samfunn. Det er en uoppnåelig drøm, ett fantasifoster, en lykketilstand. Et nett bare bestående av tilgjengelige nettsteder vil for alle brukere være det perfekte nettet. Et utopia, må ikke forveksles med årets landsleir for speidere som i 2009 finner sted på Åndalsnes og bærer dette stolte navnet Utopia. På en måte er vi tilbake der vi startet med det uoversiktlige, enorme og lovløse Internett. Hvem tar ansvar for nettet? På meg virker det som om denne friheten, lovløsheten kan være et hinder. Hvis man hele tiden kan fraskrive eller fraskyve seg ansvar vil nettsteder være tilgjengelige? Ser jeg utopien glippe i det fjerne, eller kanskje ikke så fjerne. Både Joomla! og Wordpress sier å ha gitt deg de redskapene du trenger for å lage tilgjengelige nettsteder. Samtidig sier de at ved å bruke et publiseringsverktøy slipper du å sitte og kode nettstedet du lager. Det er noe som skurrer her. Gjennom undervisningen i Joomla! fikk vi ikke noe informasjon om hvordan vi kunne passe på å gjøre nettstedene tilgengelige, vi snakket ikke en gang om å sjekke HTML kodene mot en HTMLvalidator. Men gjennom Joomla! sitt nettsted kommer det jo frem at det er de som lager sidene som har ansvar for at innholdet på siden er tilgengelig. Ergo oss studenter som sitter og fikler med Joomla! for første gang og stjeler det som kan stjeles på nettet. For å ta saken i egne hender kjørte jeg startsiden gjennom W3C sin HTMLvalidator på XHTML 1.0 Transitional og fikk kun en feil. Noe som i seg selv kan regnes å være bra. Dette har jo indirekte med tilgjengelighet å gjøre siden en nettside må være validert for å kunne være tilgjengelig. Problemet startet når validatoren ber meg sjekke linje 118, kolonne 352. Helt ærlig, så får jeg alltid litt panikk når det gjelder sånne ting. Hvordan finner jeg denne linjen som lager problemer? Startsiden på nettstedet vårt er jo bygget opp av flere biter. Joomla! har hentet ut menyen, søket, kalenderen og en artikkel som vises på startsiden. Hvor kan feilen ligge? Kan den i det hele tatt fikses? Hvem har kompetanse og lyst til å snike seg inn i HTML arket å redigere dette? Hva med å sjekke at siden følger WCAG 2.0 da? Det er jo heller ikke et krav, er det? Det er viktig, selvsagt er det viktig. Tidlig i teksten

13 poengterte jeg nettopp hvor viktig dette er. Retningslinjene finnes, man kan gå inn i HTMLkoden i Joomla! men hva med kunnskapen? Her går det i stå. Et sted mellom det er vel ikke påkrevd og vi har ikke kunnskapen som kreves. På dette stedet overlater vi brukerne våre til Joomla! de som har utarbeidet templaten og seg selv. De fine ordene om lik mulighet for alle er ikke glemt, nei ikke direkte glemt. Det er bare for kunnskapskrevende, for tidkrevende og ikke påkrevd. Så er vel ikke nettstedet vårt med på å fremme utopi på nettet, ikke direkte, ikke denne gangen. Eller? Vet et glimt av briljans, les flaks, slumpet jeg til å virkelig lese hva feilen skulle være. Ikke nok med det, jeg skjønte hva som manglet. Det manglet rett og slett en alternativ tekst til bildet vi bruker på startsiden vår. Alternativ tekst til bilde, alfa omega for alle synshemmede brukere hvordan kunne jeg glemme dette? Sitter jeg nå å motsier meg selv i siste avsnittet i essayet? Egentlig ikke. Denne feilen klarte jeg å rette opp, med flaks og litt kunnskap. Noen feil måtte jeg inn i kodene å rette opp og dette er nemlig saken. Publiseringsverktøy, som i utgangspunktet er tilgjengelige for brukere, med variert kunnskap. Retningslinjer og et uendelig univers av nettsteder. Noen av de som lager og distribuerer nettsteder vil alltid være flinkere enn andre. Er det ikke på tide at noen virkelig tar ansvar? Ikke bare sier at de har gjort det? En Utopia på nettet virker det som jeg kan se lenge etter, men hva med de som ikke kan se? Brukere med større behov fortjener også å kunne navigere seg uanstrengt rundt der ute.

14 Litteraturliste Aslaksen, F., Bergh, S., Bringa, O. R. & Heggem, E. K. (1997). Universell utforming: Planlegging og design for alle. Oslo: Rådet for funksjonshemmede. Lokalisert 27. januar 2009 på verdensveven: Caldwell, B., Reid, L. G. & Vanderheiden, V. (Red). (2008). Web content accessibility guidelines (WCAG) 2.0. Lokalisert 22. mai 2009 på verdensveven: Helsedirektoratet (2008). Ord og uttrykk. Oslo: Direktoratet. Lokalisert 26. februar på verdensveven: Jacobs, I. (2004) About the world wide web consortium (W3C). Lokalisert 23. januar 2009 på Verdensveven: Joomla Project (2009a). Mission, vision & values. [New York]: Open Source Matters. Lokalisert 6. mai 2009 på verdensveven: Joomla Project (2009b). Accessibility statement. [New York]: Open Source Matters. Lokalisert 6. mai 2009 på verdensveven: Richards, J., Spellman, J. & Treviranus, J. (Red). (2009). Authoring tools accessibility guidelines (ATAG) 2.0. Lokalisert 5. mai 2009 på verdensveven: Statistisk sentralbyrå (2008). Befolknigsveksten fortsetter. Statistisk sentralbyrå. Lokalisert 25. mai 2009 på verdensveven:

15 Web Accessibility initiative (2009). Web accessibility initiative (WAI). [Cambridge]: Web Accessibility initiative. Lokalisert 4. mai 2009 på verdensveven: WordPress.org ([u.å.]a). About Wordpress. Lokalisert 7. mai 2009 på verdensveven: WordPress.org ([u.å.]b). Features. Lokalisert 7. mai 2009 på verdensveven: WordPress.org ([u.å.]c). Codex: Accessibility. Lokalisert 7. mai 2009 på verdensveven:

Oblig 4 Webutvikling. Oppgave

Oblig 4 Webutvikling. Oppgave Oblig 4 Webutvikling Oppgave Lag din egen Wordpress- site der du tester ut CMS- systemet. Det å lage egne templates fra bunnen kan være noe komplisert, så det holder for dette prosjektet om dere modifiserer

Detaljer

[ Web Accessibility Initiative ]

[ Web Accessibility Initiative ] [ Web Accessibility Initiative ] [ nett for alle ] Brendan Johan Lee Department of Informatics University of Oslo, Norway brendajl@simula.no February 2, 2011 [ Nettet er for alle ] The power of the Web

Detaljer

WEBUTVIKLING OBLIG 4. Installasjon

WEBUTVIKLING OBLIG 4. Installasjon WEBUTVIKLING OBLIG 4 Installasjon 1. Jeg lastet ned MAMP gratis fra www.mamp.info og installerte på maskinen. Trykker så på Start Server og ser at det fungerer når Apache Server og MySQL Server lyser grønt.

Detaljer

Jeg lastet ned wordpress 4.0 fra wordpress.org og lastet dette opp til public_html på webområdet mitt via en ftp-klient.

Jeg lastet ned wordpress 4.0 fra wordpress.org og lastet dette opp til public_html på webområdet mitt via en ftp-klient. Det første jeg gjorde var å skaffe et.no-domene og webhotell. På webhotellets kontrollpanel måtte jeg sette opp database. Da dette tok en del tid og googling for å finne frem til, glemte jeg dessverre

Detaljer

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash.

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash. Web Accessibility Toolbar Mer om tilgjengelighet og Flash. Kirsten Ribu 16.10.2007 HiO Virker bare i Internet Explorer for Windows Alternativ: Web Developer Toolbar for Firefox har lignende funksjonalitet

Detaljer

Oblig 4 Webutvikling

Oblig 4 Webutvikling Oblig 4 Webutvikling Oppgave 1 Lag din egen Wordpresssite der du tester ut CMSsystemet. Det å lage egne templates fra bunnen kan være noe komplisert, så det holder for dette prosjektet om dere modifiserer

Detaljer

Gruppeoppgave i dag. Tilgjengelige nettsteder. Fordel roller i gruppa. Skrekkeksempler. En del ting å tenke på. Leselist Satellite fra Bojo as

Gruppeoppgave i dag. Tilgjengelige nettsteder. Fordel roller i gruppa. Skrekkeksempler. En del ting å tenke på. Leselist Satellite fra Bojo as Gruppeoppgave i dag Tilgjengelige nettsteder 23. August 2007 Kirsten Ribu Begynn å planlegge nettstedet. Hva skal det inneholde? Hvor mange sider? Hvordan skal navigeringen være? Tegn opp hvordan man lenker

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Tema Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Ooops, sorry. I puked all over your web site. h"p://www.dokimos.org/ajff/ Unnskyld meg, men hva

Detaljer

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish. Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Nettside24 Brukerveiledning Nettside24 Brukerveiledning

Nettside24 Brukerveiledning Nettside24 Brukerveiledning Nettside24 Brukerveiledning Nettside24 Brukerveiledning 1 av 14 Oversikt over brukerveiledningen. 2. Oversikt. 3. Logge inn på nettsiden. 4. Redigere innholdet på undersidene. 5. Redigere innholdet i blokkene.

Detaljer

Kom i gang. Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010

Kom i gang. Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010 Kom i gang Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010 Innholdsfortegnelse Introduksjon til Bedrift Online 4 Web-basert publiseringsverktøy 4 Hva du trenger 4

Detaljer

Dennis Myhre Oblig 4 Wordpress Dokumentering og Eksamensoppgaver

Dennis Myhre Oblig 4 Wordpress Dokumentering og Eksamensoppgaver Dennis Myhre Oblig 4 Wordpress Dokumentering og Eksamensoppgaver Først og fremst lastet jeg ned wamp på http://www.wampserver.com/en/ 64 bit. Deretter gjorde jeg dette: Det markert med rødt trykker jeg

Detaljer

BORRENYTT. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp.

BORRENYTT. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp. I denne guiden skal jeg ta for meg hvordan man kan legge til eller endre tekst, opprette nyheter og

Detaljer

Manual for PENDULUM MUSIKER WEBSIDE

Manual for PENDULUM MUSIKER WEBSIDE Manual for PENDULUM MUSIKER WEBSIDE Nordisk Design - 02/05-2011 INNHOLDSFORTEGNELSE VELKOMMEN TIL WORDPRESS s. 3 MENYFUNKSJONER s. 3-4 LEGGE TIL/ENDRE BLOGGINNLEGG s. 5-6 LEGGE TIL/ENDRE SIDER s. 7 WIDGETS/MENYER

Detaljer

Wordpress. Kurs Kristiansand Folkebibliotek

Wordpress. Kurs Kristiansand Folkebibliotek Wordpress Kurs Kristiansand Folkebibliotek Innhold Forord... 2 Bruksområde for blogger... 2 Hva er WordPress?... 2 Hvorfor Wordpress?... 2 Sett opp blogg i WordPress... 3 Populære blogge tjenester:...

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Innstallasjon og oppsett av Wordpress

Innstallasjon og oppsett av Wordpress Del 1 - Installasjon og oppsett Innstallasjon og oppsett av Wordpress Wordpress har blitt en veldig populær publiseringsplattform for websider. Uten særlige tekniske ferdigheter kan man sette opp profesjonelle

Detaljer

Seksjoner, kategorier og artikler

Seksjoner, kategorier og artikler Seksjoner, kategorier og artikler Seksjoner, kategorier og artikler En av de viktigste delene av en nettside er innholdet. Nå som vi har en blank installasjon, la oss få inn noen artikler på siden. Artikler

Detaljer

Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015)

Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015) Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015) Du skal legge inn ett arrangement i aktivitetskalenderen? Så bra! Dette er en enkel guide til hvordan du gjør det. Det ser mye ut, men det er ikke så vanskelig.

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde:

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Øverst i høyre hjørne kan du endre størrelsen på teksten og søke etter lagrede artikler. De enkelte

Detaljer

WWW.POLARPRODUKSJON.NO

WWW.POLARPRODUKSJON.NO GUIDE RSHL.NO Av Fredrik Mediå Oppgraderingen av nettstedet RSHL.NO har ført til at det kan oppstå en del spørsmål og forvirringer rundt hvordan forskjellige elementer fungerer. Denne guiden skal fungere

Detaljer

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere 1. Programmering: Hva og hvorfor? 1. Programmering: Hva og hvorfor? Du har nå valgt å lære deg å programmere. Gratulerer med et flott valg! Programmering er en allsidig og nyttig aktivitet, og det er et

Detaljer

Introduksjon til WordPress 2013

Introduksjon til WordPress 2013 Introduksjon til WordPress 2013 Opplæring i WordPress ved UiT Norges arktiske universitet 09.12.2013 Avdeling for IT Flickr: doug88888, ytwhitelight INNHOLDSFORTEGNELSE Kontakt... 1 1 Opprette en WordPress

Detaljer

Administrasjons manual

Administrasjons manual Koble til siden Koble til siden ved å taste http://localhost/ eller http://217.14.6.128/ i webleseren. (Disse adressene med IPadresse gjelder kun for der serveren står nå) Logge inn som administrator For

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere

Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere Dag Svanæs og Dagfinn Rømen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap NTNU Norge.no

Detaljer

Brukerveiledning nettsted Stjørdal kajakklubb. Tilgang til siden. Opprette bruker? Tilgang til siden... 1 Opprette bruker?... 1

Brukerveiledning nettsted Stjørdal kajakklubb. Tilgang til siden. Opprette bruker? Tilgang til siden... 1 Opprette bruker?... 1 Brukerveiledning nettsted Stjørdal kajakklubb Tilgang til siden... 1 Opprette bruker?... 1 Nyheter / artikler... 3 Lage artikkel... 3 Redigerer artikkel... 11 Slette artikkel... 12 Tilgang til siden Opprette

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag?

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? IT-FUNK 20. Sept. 2006 IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Ny designmanual og ny StudentWeb. Brukerforum 2012 Kathy Foss Haugen

Ny designmanual og ny StudentWeb. Brukerforum 2012 Kathy Foss Haugen Ny designmanual og ny StudentWeb Brukerforum 2012 Kathy Foss Haugen Felles uttrykk på nett FUN-prosjekt i Seksjon for utvikling av nasjonale informasjonssystemer (SUN) NetLife Research AS Prosjekt Designmanual

Detaljer

Brukertesting i et nøtteskall

Brukertesting i et nøtteskall Brukertesting i et nøtteskall Seniorrådgivere brukervennlighet og design Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold Steria Introduksjon av deltakerne Hvor jobber du og hvilken rolle har du? Nevn en ting du

Detaljer

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Skin: Dnnbest-Grey-Skin1024 Skin: Metro7 Custom LabOra web-portal er et web-basert publiseringsprogram for publisering av informasjon på hjemmesider.

Detaljer

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014 Bli synlig på nett Hvem er jeg? Jobbet med digitale kanaler i 12 år webredaktør i SpareBank 1 Nord-Norge rekrutteringsrådgiver ved UiT

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Brukerveiledning - Innføring i nettsteder bygget på Cornerstone-plattformen. By Jon-Yngve Skjeltorp Bakke 21.02.2009

Brukerveiledning - Innføring i nettsteder bygget på Cornerstone-plattformen. By Jon-Yngve Skjeltorp Bakke 21.02.2009 Brukerveiledning - Innføring i nettsteder bygget på Cornerstone-plattformen By Jon-Yngve Skjeltorp Bakke 21.02.2009 Om denne brukerveiledningen Velkommen til denne brukerveiledningen for nettsteder som

Detaljer

Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak.

Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Svar: Ved første øyekast har utvikleren av nestesiden plasser altfor mange div

Detaljer

BYOD. Kan man skille mellom jobb og privat?

BYOD. Kan man skille mellom jobb og privat? BYOD Kan man skille mellom jobb og privat? Bring Your Own Disaster Bring Your Own Everything Trender Landskapsbilde fra tog? Eller fra fly? TRENDER Alija 5 000 000 000 Mobiltelefoner Ved nyttår vil det

Detaljer

En smak av web Østfoldbibliotekene 2009

En smak av web Østfoldbibliotekene 2009 Ting 2: Blogging De fleste blogger man finner på internett publiseres med et bloggverktøy. Det finnes en rekke slike tjenester fra ulike tilbydere. De fleste er gratis, og reklamefinasiert, mens noen koster

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Nettredaktørskolen Vår 2015. Gang 2 21. April 2015 Nina Furu

Nettredaktørskolen Vår 2015. Gang 2 21. April 2015 Nina Furu Nettredaktørskolen Vår 2015 Gang 2 21. April 2015 Nina Furu Hva trenger du for å lage en webside? Domene Webhotell (serverplass) HTML-kode Hvordan får du til HTML-koden? Hvordan får du til HTML-koden?

Detaljer

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms Qubic cms Qubic cms publiseringsverktøy tilbyr avanserte, men lettfattelige løsninger for å publisere innhold på internett. Ved å bestå av flere forskjellige moduler, som både kan legges til og skreddersys,

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Responsiv design Skalering av siden trenger å gjøres noe med, slik at den er tilpasset de fleste skjermstørrelser.

Responsiv design Skalering av siden trenger å gjøres noe med, slik at den er tilpasset de fleste skjermstørrelser. Oppgave 1 1) Analyse av bedriften (målsetting, kundegrupper, produkter, konkurrenter, salgskanaler osv, osv. ) Oppgave 1 er gjort i samarbeide med Håvard Ramstad. Nettadressen til websiden er http://7smaarom.no/.

Detaljer

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON. Side 1

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON. Side 1 Brukerveiledning Kom i gang publiseringsverktøy versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON Side 1 Velkommen som bruker av Kameleon Introduksjon Kameleon er et publiseringsverktøy (Content Management system

Detaljer

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend»

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» 23.3.2006 Utarbeidet av: 2 Innlogging og beskrivelse av hovedelement i «backend» For å få tilgang til redigeringsmodul velges følgende

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Her er en enkel bruksanvisning på administrasjonspanelet til hjemmesiden din på QTSystems.

Her er en enkel bruksanvisning på administrasjonspanelet til hjemmesiden din på QTSystems. Her er en enkel bruksanvisning på administrasjonspanelet til hjemmesiden din på QTSystems. Redigert 10.februar 2010. For at det skal bli lettere å lese denne manualen kan du justere størrelsen på dette

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

OBLIG 1 - WEBUTVIKLING

OBLIG 1 - WEBUTVIKLING OBLIG 1 WEBUTVIKLING Oppgave 1 Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Problemer med funksjonalitet / bruk Uoversiktlig side For

Detaljer

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. NETTSIDEKURS NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Innføring i bruk av distriktsavdelingens nettside 17.-19. April 2015 Innhold Innlogging... 3 Lag ny artikkel/nyhet....

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Utgitt første gang: 27/09-07 Sist oppdatert: 23/03-09 1 Innledning Dette er den nye siden til Alta Dykkerklubb! Den er blitt laget over et system som gjør det mulig

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 +

Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 + Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 + Innlogging: Klikk deg inn på din nettside. I menyen på ditt nettsted vil det være en link til logg inn eller adm. Klikk på denne og logg inn med det brukernavnet

Detaljer

SiteGen CMS. Innføringsmanual

SiteGen CMS. Innføringsmanual SiteGen CMS Innføringsmanual Copyright Barlind Solutions AS 2008 Hva er SiteGen CMS? SiteGen CMS er et såkalt content-management-system; eller med litt andre ord et publiseringssystem. Det kan brukes til

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no Brukermanual for nettpublisering frivilligsentral.no Innholdsfortegnelse Introduksjon 3 1 - Innlogging 4 1.1 - Logge inn 4 1.1 - Logge ut 4 2 - Grensesnitt 5 2.1 - Menyfelt 5 2.2-3 - Opprette, lagre og

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 7 - revidert 29.01.2014. Gevir IT Drift AS Webside: www.gevir.no.

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 7 - revidert 29.01.2014. Gevir IT Drift AS Webside: www.gevir.no. Brukerveiledning Kom i gang publiseringsverktøy versjon 7 - revidert 29.01.2014 Gevir IT Drift AS Webside: www.gevir.no Side 1 Velkommen som bruker av Kameleon Introduksjon Kameleon er et publiseringsverktøy

Detaljer

Universell Utforming Intro til testing av webløsninger. Trondheim, mars 2015

Universell Utforming Intro til testing av webløsninger. Trondheim, mars 2015 Universell Utforming Intro til testing av webløsninger Trondheim, mars 2015 Niruban Yogalingam SOCO Trondheim Utdannelse NTNU Siv.ing datateknikk Arbeidserfaring store og små prosjekter Offentlig og privat

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no Brukermanual www.bygdekvinnelaget.no Viktige endringer Nye Bygdekvinnelaget.no er lagt opp på en måte der brukere og redaktører står for innhold, mens systemet i enda større grad en tidligere står for

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

HTML5. Skjemaer på nettsider. Skjemaer med. Informasjonsteknologi 1 og 2. Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

HTML5. Skjemaer på nettsider. Skjemaer med. Informasjonsteknologi 1 og 2. Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Skjemaer med HTML5 Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Leksjon 10 Informasjonsteknologi 1 og 2 Skjemaer på nettsider I denne leksjonen skal vi se litt nærmere på bruk av skjemaer på nettsider. Du har sett

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning PBL Barnehageweb Brukerveiledning 1 1. Innledning Gratulerer med valget av nye PBL Barnehageweb! Med PBL Barnehageweb skal det være enkelt å lage en brukervennlig, moderne og profesjonell nettside for

Detaljer

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

Brukerveiledning WordPress. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Hvordan lage en hjemmeside

Hvordan lage en hjemmeside Hvordan lage en hjemmeside En kort introduksjon til produksjon, editering og publisering av Torbjørn Meling Introduksjon Vi skal nå gå gjennom noen steg som forklarer med tekst hvordan man kan bruke Microsoft

Detaljer

Refleksjonsnotat Web.

Refleksjonsnotat Web. Refleksjonsnotat Web. www.kildebruk.host22.com Mariell Hagen Hovedoppgaven i Web Webdesign: opphavsrett og bruk av kilder Vi har hatt prosjektperiode i litt over 2 uker. Oppgaven var at vi skulle lage

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT

Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT www.nr.no Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT 12. april 2012, Norsk Regnesentral (NR) Kristin S. Fuglerud Seniorforsker leder e-inkludering Fakta om Norsk Regnesentral (NR) 2 Uavhengig

Detaljer

Hvorfor ikke bruke Word?

Hvorfor ikke bruke Word? XML-basert dokumentasjon Erfaringer med innføring av xmlbasert dokumentasjonsverktøy hos Kongsberg Seatex Sissel Kolvik Tidligere IBRUK as nå SK Teknisk Dokumentasjon sissel@kolvik.priv.no 1 Hvorfor ikke

Detaljer

Brukerhåndbok Nokia Kart

Brukerhåndbok Nokia Kart Brukerhåndbok Nokia Kart 1.0. utgave NO Nokia Kart Nokia Kart viser deg hva som er i nærheten, veileder deg frem til bestemmelsesstedet ditt. Du kan: finne byer, gater og tjenester finne veien med detaljerte

Detaljer

Brukermanual til Domenia Norges adminløsning

Brukermanual til Domenia Norges adminløsning Brukermanual til Domenia Norges adminløsning 1. Login For å logge inn på løsningen din skriver du inn domenenavnet ditt og /siteadmin (f.eks www.domenia.no/siteadmin ). Skriv inn brukernavn og passord

Detaljer

Kravspesifikasjon. Høgskolen i Oslo, våren 2011 Sted og dato: Oslo, 9. februar 2011. Gruppemedlemmer

Kravspesifikasjon. Høgskolen i Oslo, våren 2011 Sted og dato: Oslo, 9. februar 2011. Gruppemedlemmer Kravspesifikasjon Høgskolen i Oslo, våren 2011 Sted og dato: Oslo, 9. februar 2011 Gruppemedlemmer Adeel Yousaf Khan s141459 Mats Klingenberg Naustdal s148155 Nur M. Ahmed s148108 Thomas Wiborg s161335

Detaljer

Oblig 1 Webutvikling av Jon-Håkon Rabben

Oblig 1 Webutvikling av Jon-Håkon Rabben Oblig 1 Webutvikling av Jon-Håkon Rabben Oppgave 2 og 3) http://www.it-stud.hiof.no/~jhrabben/boxmodel.html Oppgave 6) http://www.it-stud.hiof.no/~jhrabben/oblig1oppg6.html Oppgave 1) Siden tar lang tid

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

www.lakselvdal.no Brukerkurs 16.februar 2012

www.lakselvdal.no Brukerkurs 16.februar 2012 Brukerkurs 16.februar 2012 Kort introduksjon til world wide web og struktur der. Forskjellige måter å lage seg en hjemmeside på. Hvordan vi i Lakselvdal gjør det. Og viktigst av alt, utdanne flere til

Detaljer

file:///c:/users/michaelp/sites/dkdm/dw6/dreamweaver6.html

file:///c:/users/michaelp/sites/dkdm/dw6/dreamweaver6.html 1 of 9 15.04.2015 14:15 Spry og behaviours Både Spry and Behaviours er basert på programmeringsspråket Javascript. Javascript kjører i nettleseren og ikke på webserver som PHP og Perl. På en lignende måte

Detaljer

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive,

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive, 1. Last ned og installer XAMPP. 2. Sjekk at alt fungerer. 3. MySQL. Vi begynner med databaseserveren, MySQL. Gå til DOS klarmelding eller ledetekst (finnes under tilbehør på startmenyen om du ikke som

Detaljer

Klargjør for dashbord i it s learning

Klargjør for dashbord i it s learning Klargjør for dashbord i it s learning Dette brevet gjelder KUN de av våre kunder som ikke allerede har aktivisert dashbordet for sin site. Kjære kunde! It s learning jobber stadig med å forbedre læringsplattformen.

Detaljer

Memoz brukerveiledning

Memoz brukerveiledning Memoz brukerveiledning http://memoz.hib.no Pålogging...1 Oversikt...2 Profilside...2 Inne i en memoz...3 Legg til ting...3 Tekstboks...3 Rediger og flytte på en boks...4 Bildeboks...5 Videoboks...7 HTML-boks...7

Detaljer

Skrive for WEB 9. juni 2016

Skrive for WEB 9. juni 2016 Skrive for WEB 9. juni 2016 Innhold Hvordan leser du på nett? Hvorfor skriver du på nett? Hvem skriver du for? Hvordan lage gode titler og ingresser Lenker Lettleste tekster Hvordan leser vi på nett? Se

Detaljer

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon.

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. Denne brukermanualen vil gi deg en innføring i hvordan man bruker

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer