Bærum formannskap møter velforeningene 12. juni 2013 kl. 18:00 19:00

Transkript

1 Bærum Velforbund Postboks Bekkestua Org. Nr Bærum formannskap møter velforeningene 12. juni 2013 kl. 18:00 19:00 Til stede fra Formannskapet: Lisbeth Hammer Krog H - Ordfører Torill Hodt Heggen H - Sektorutvalg eiendom og administrasjon Siw Wikan H - Sektorutvalg bistand og omsorg Morten Skauge H - Sektorutvalg frivillighet, idrett, kultur og kirke Ole Kristian Udnes H varaordfører/planutvalget Bjørn Røtnes H - Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk Susanne Kristiansen H Torbjørn Espelien Frp Ole Andreas Lilloe-Olsen V Kristine Skolt Grosås Krf Fra Administrasjonen i Bærum Kommune: Formansskapsekretær Randi Lie Rådmann Erik Kjeldstadli Kommunalsjef Arthur Wøhni Vellene i Bærum Det møtte 22 representanter for Vellene i Bærum Side 1 av 8

2 Tanum Vel Spørsmål fremsatt av Fritz Lemstad Hva gjør politikerne for å få lagt ned høyspentmastene i Bærum i forhold til miljødepartementet? Bjørn Røtnes H - Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk: Det foreligger vedtak i Bærum kommune om at alle 420V kabler skal leges som jordkabel i alle bebygde strøk. Videre er det vedtatt at Hamang trafostasjon skal legges i fjellhall. Imidlertid er det ikke lovhjemmel for å kreve at høyspentnettet skal legges i bakken. Alle nye kablestrekk vil imidlertid kunne bli krevet lagt i jordkabel. Hva gjør politikerne for å få skiskytteranlegget til Hole kommune som kommunestyre vedtaket fra 1986 fattet, og hvordan er det fulgt opp? Hva fikk hole ordfører til svar? Lisbeth Hammer Krog H - ordfører: Det har vært samtaler med Hole kommune om et sentralanlegg og det er gjensidig forståelse for at et sentralanlegg skal ligg i Hole. Bærum kommune ønsker imidlertid et mindre lokalt anlegg som utredes lagt til området rundt Vestmakra. Når kan de åpne for folkemøter, og innby til en reell demokratisk prosess, slik at alle berørte parter blir hørt? Ole Kristian Udnes H varaordfører/planutvalget: Krav til høringsprosesser er regulert i plan og bygningsloven og Bærum kommune er i samsvar med denne loven. I tillegg tilstrebes det i alle større saker å få til aktive høringer og folkemøter. Bl.a. er det i planprogrammet fremsatt krav om særmøter når det gjelder skiskytteranlegget. Bekkestua Vel Spørsmål fremsatt av Fritz Lemstad Løpende regulerings- og byggesaker i Velets område har alltid topp prioritert. Det er viktig at kommunen er påpasselig med å sende ut info til de som er registrert på distribusjonslistene. På generell basis vil vi gjerne få henlede oppmerksomheten på daglige trivselsfaktorer så som: Renhold og tilstrekkelig med søppelkasser. Trimming av vegetasjon slik at siktlinjer blir bra både for trafikanter og fotgjengere. Jevnlig tilsyn med kommunens beplantninger i bed og kasser. Vedlikehold av fortau, med feiing og rep. av hull og skader. Vi etterlyser fortsatt fortsatt utvidet sykkelparkering og merking av sykkelløypa gjennom Bekkestua. Lisbeth Hammer Krog H - ordfører: Medgir at Bærum kommune må bli enda flinkere til å følge opp disse problemstillingene. Kommunalsjef Arthur Wøhni: Generelt kan opplyses at i sentrale områder tømmes søppelkassene tre ganger daglig. Beplantede områder klippes to ganger i sesongen. Det søkes å tilrettelegge for syklister når nye reguleringsplaner vedtas. Side 2 av 8

3 Foreningen til Fornebos Vel Spørsmål fremsatt av Carine Zeiner Kollektivtrafikk - buss/båt: - Ruter vil har mer utnyttelse av eksisterende infrastruktur: Rådmannen baserer sitt anbefalte forslag hovedsaklig på at eksisterende infrastruktur skal benyttes. KOMMENTAR: Det oppleves at det er for lang tid fra beslutning til påbegynning av tiltak. På Fornebu er det besluttet at bussen skal få eget kollektivfelt, men ingenting har skjedd så langt. I tillegg ser det ut til at båtløsning drøyer urettmessig lenge. Kollektivtrafikk - bane og fortetting: KDP2 ligger til rette for bygging av totalt 6300 boliger fordelt på 2500 i fase 1 og 3800 i fase 2. Per mai 2013 er det bygget ca 1200 boliger. En ytterligere fortetting utover KDP2 skal vurderes. Gjenstående potensial blir da mellom boliger. OBOS mener Fornebu tåler 9000 boliger uten at allerede utbygget infrastruktur forringes. OBOS sier seg villig til å delta på spleiselag på bane om utnyttelsesgraden blir større. KOMMENTAR: Vi kan regne med at fortetting vil skje. Lavt anslag er høyt anslag er 7000, men worst case scenario er ennå mer - over Hvor mye utbygging vil tillates før baneløsning er på plass - holder dere løftene på 2500 boliger i fase 1? Er det trolig at Fornebu vil se antall boliger bli over 8000? Tillatelse til bygging i høyden Fornebuporten har fått tilllatelse til å bygge høyere enn opprinnelige KDP. I tillegg vil Ruter, OBOS og andre utbyggere ha mer utnyttelse av området. Rådmannen vurderer nå høyere utnyttelsesgrad av Fornebu. KOMMENTAR: Fornebuområdet har så langt blitt utviklet til at næringsområder har mye av bebyggelsen rettet mot sjøen. I tillegg skal man nå tillate bygging av blokker som går høyere enn opprinnelig KDP. Ønsker man at Fornebuområdet skal bli en by der høye blokker og næringsbygg er det man ser fra både sjøsiden og fra Oslo? Lisbeth Hammer Krog H - ordfører: Det understrekes at vedtak i slike saker foretas i Departementet og Fylkeskommunen. Bærum kommune søker å påvirke beslutningene i diss fora ved aktive innspill og i samarbeide med næringslivet. Bærum kommune har vedtatt nødvendige reguleringsplaner som tilrettelegger for sentral utbygging. Det er alt kommunen formelt sett kan gjøre i slike saker. Kollektivfelt for buss vil komme i Fylkespolitikerne har sagt ja til båtforbindelse mellom Fornebulandet og Oslo, men det er en del teknikaliteter knyttet til bl.a. isproblemer som ikke er avklart. Bærum kommune har foretatt de nødvendige reguleringer slik at alt er tirettelagt for en båthavn. I alle større utbyggingssaker må totaløkonomien vurderes slik at en kan få på plass nødvendig infrastruktur (samferdsel og kommuneøkonomi) til å møte lovpålagte krav. Side 3 av 8

4 Ole Kristian Udnes H varaordfører/planutvalget: I Fornebuporten er det gjort en helhetsvurdering av byggehøyden som er blitt økt noe sett i forhold til kommuneplanen. Det ble vurdert dit hen at dette ikke forringet området. I andre områder stås det fast ved at bebyggelsen ikke skal ha mer en 3 etasjer. På noen områder er det allikevel gitt tillatelse til 4 etasjer, men her er sokkelhøyden redusert, slik at toppen av bygningene ikke rager over annen begyggelse. Utbyggere får ikke bygge høyere enn som fastslått i kommuneplanen, men utbyggingsplenene blir vurdert fortløpende der kommuneplanen blir lagt til grunn. Blommenholm Vel Spørsmål fremsatt av Fritz Lemstad Vi vil gjerne melde inn to saker: 1. Hva blir det videre arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen og hvordan blir vellene involvert. Rådmann Erik Kjeldstadli: Kommuneplanen har fokus på barn og unge, folkehelse og utviklingskommunen. Blitt presentert på to større folkemøter. Bærum kommune har til hensikt å involvere vellene i det videre arbeidet med kommuneplanen. 2. Luftledninger. Mange boområder i Bærum skjemmes av et stort antall luftledninger. Hvordan kan kommunen bidra til å bedre dette? Rådmann Erik Kjeldstadli: Kommunen arbeider aktivt for å få luftstrukne kabler ned i bakken når det er mulig i forbindelse med større gravarbeider. Kommunen har imidlertid ikke hjemmel til å kreve at eksisterende luftstrukne kabler skal legge i bakken. Berger og Rykkinn Vel Spørsmål fremsatt av Erik Sennesvik Kommuneplanen og Rykkinn 1. Rykkinn er ferdig utbygget! Kommuneplanen dreier seg i stor grad om vekst og utbygging. I denne sammenheng savner vi en fokus på etablerte områder, der hovedoppgaven er å opprettholde gode vilkår og en god utvikling. Rykkinn har utfordringer knyttet til utarming av tjenestetilbud, svekket senterfunksjon og endring i befolkningssammensetning. Dette må håndteres dersom Rykkinn fortsatt skal være et godt boområde i Bærum. 2. Bærum kommune Eiendom Er Bærum kommune Eiendom en stat utenfor staten i forhold til politiske vedtak og samarbeidsavtalen med velforeningene? Vi nevner 2 nærliggende eksempler: Nye antenner i masten for basestasjonen ved Rykkinnhallen i strid med politisk vedtak. Nå er likevel nye antenner satt opp Side 4 av 8

5 Manglene informasjon og kommunikasjon ved utbygging av Rykkinn Nærsenter og virkning for den kommunalt eide seksjonen i bygningen. Dette skaper problemer for Rykkinn Grendehus (drives av vellet) og for biblioteket. Lisbeth Hammer Krog H - ordfører: Det er politisk vilje til å ivareta etablerte områder som Rykkin. Det vil bli lagt vekt på at alle boligområder skal ha gode vilkår for mestring og ivareta folkehelsen. Begrepet folkehelsen er introdusert for å koordinere alle aktuelle sektorer og dekke den nødvendige bredden. Rådmann Erik Kjeldstadli: Kommuneplanen vil også ivareta områder som ikke skal vokse. Torill Hodt Heggen H - Sektorutvalg eiendom og administrasjon: Påpekte viktigheten av at innbyggere og politikere trakk sammen. Hun oppfordretnvellene til å ta kontakt med politikerne hvis det var behov for avklaringer. Hun påpekte at rådmannen i høst vil fremme en sak angående bruk av kommunal grunn til mobilmaster. Skui vel Fremlage av representant for Skui vel 1) E16 Bjørm Skaret Strekningen Bjørum Avtjerna E16 har ikke fått penger i ny Nasjonal Transport Plan, bare intensjoner Det er tidligst byggestart 2022, Prosjektet har økt i kost fra 1,3 til 2,9 milliarder uten at klare miljøgevinster er oppnådd. Trasevalget er da gjort uten alle føringer og krav var fremlagt. Det betyr at løpet for å få en miljømessig bedre trase ikke er kjørt. Reguleringsplanen som fremmes inneholder for mange ikke tilstrekkelig avklarte spørsmål og svakheter bl.a. til støy, trafikksikkerhet under vanskelige værforhold vinterstid, rensing og fjerning av store mengder veisalt, mv., til at den kan vedtas nå. Det haster ikke! Hva vil politikerne gjøre for å få foretrukket fremtidsrettede trase og beste miljøløsning (F1) med tunnel istedenfor kostbar skjæring som ødelegger dalen og Avtjernaområdet pga støy og reduserer trafikksikkerhet med brattere vei i dagløsning? Ny E16 bygges for et 100 års perspektiv. Det er skuffende at innstillingen ikke legges vekt på fremtidsrettede løsninger, men ødelegger for alltid uteområder for fremtidige boliger og bebygde områder. Totalkostnadene med foretrukne løsning F1 vil være lavere, framkommelighet og trafikksikkerheten øke og nærmiljøet og en viktig elvestrekning for oppvekst av laksefisk den store vinneren. Side 5 av 8

6 Det var takket være politikernes forståelse for de samme problemstillingene som gjorde at vi fikk en fremtidsrettet løsning for nybygde E16 i Skuidalen. Saken ble utsatt da den skulle opp i formannskapet som møttes umiddelbart etter møtet med vellene. 2) Egnede steder for religiøse sentra Det stilles et prinsipielt spørsmål om tro og menighetsvirksomhet bør samles på dertil regulerte områder (dagens menighetshus /områder til multietnisk virksomhet ) Ikke som dagens praksis ved å søke bruksendringer og/eller dispensasjonssøknader på tilfeldig ervervede eiendommer i områder for handel, bolig eller industri. At det først erverves eiendom for så senere å søke om å omdisponere disse til sitt formål er feil rekkefølge i arealforvaltningen - noe som skaper uforutsigbare rammebetingelser for de som allerede bor i området. Tar vi integrering og fellesskapet på alvor bør Bærum kommune gå foran. Hva vil politikerne gjøre for å få til at slik religiøs aktivitet kan samles på felles sted/områder for derved også inspirere til sameksistens og gjensidig toleranse? Bjørn Røtnes H - Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk: En ser ikke behov for at kommunen skal tilrettelegge for dertil egnede religiøse sentra. 3) Sandviksvassdraget og Isielven I forslag til Arealstrategi er område langs Isielven ensidig avsatt til næring, bilbasert Vi ser ikke at dette er forenlig med KDP Sandvisksvassdragets mål om en utvikling på elvens premisser. Det er behørig dokumentert at vassdraget lider under urbanisert arealdisponering og derved ikke er selvreproduserende for laksefisk. Hvordan vil politikerne i arealstrategien påvirke til at Isielvens elvedalen og elveslette, i tråd med intensjoner og vedtak, kan gis en langsiktig transformasjon for å sikre et levedyktig og bærekraftig vassdrag. Ole Kristian Udnes H varaordfører/planutvalget: Det er en menigsforskjell mellom kommunen og miljøvernere. Miljøvernere mener det er behov for en 30 frisone mot Isielven. Kommunen mener det er tilstrekkelig med en 20 meter sone. Hensynet med denne sonen er å ivareta eksisterende småindustri som allerede ligger i området. Holtekilen Vel Vi har følgende saker vi ønsker å melde fra om: Side 6 av 8

7 1. Branntomten i Oksenøyveien der det brant for en stund siden og hvor Budstikka belyste en urovekkende tilstand med 38 uregistrerte beboere, masse søppel, bålbrenning av søppel og generell forslumming. Dette må kommunen ta tak i. Det ligger et snekkerverksted der som ikke har vært i drift på mange år. Hamy Sveis som leier området av Oslo kommune fikk midlertidig dispensasjon på 60 tallet. Som et resultat av forsøpling kryr det av rotter og andre skadedyr. Foreldre er redde for barn som leker i området. På tomten står det brakker og campingvogner. Det oppbevares tankbiler inne på området og det er utrolig mye skrot. 2. Hvordan tenkes politikerne at det ovennevnte området skal forvaltes når Røkke & Co setter i gang med bygging av sitt store eiendomsprosjekt? Blir det en forverring? 3. Oksenøyveien fungerer nå som skolevei for barn som går på Storøya skole og Hundsund ungdomskole. Veien mangler belysning og fortau. Noe må gjøres og det fort. 4. Branntomt ved Micheletsvei 1 hvor undergang under E-18 og ved busstopp langs E-18. Kan kommunen holde dette området fritt for søppel, beplante og sørge for skikkelig belysning? 5. Tilkobling av utplassert apparat for måling av forurensing langs E-18. Hvor mange år må vi vente? Grunnet tidsnød ble ikke spørsmålene realitetsbehandlet, men Bærum kommune lovet å komme tilbeke med et administrativt svar. Gjettum Vel Fremlagt av Bernt Lie «I takt med utbyggingen av mobiltelefonnettet for 3G og 4G - det står for henholdsvis tredje og fjerde generasjons mobilnett - har tilsynelatende mobiloperatøren Mobile Norway A/S skaffet seg viktige fortrinn gjennom avtaler som inngås mellom Kommunens eiendomsavdeling og mobiloperatøren i hvert enkelt tilfelle. Det reises flere nye 30 meter høye antennemaster i små, gjenværende grønne flekkene i tette rekkehusområder eller mer spredte villaområder. De "grønne flekkene" eies av Bærum kommune og forvaltes av Eiendomsseksjonen. Innen Gjettum Vels område har vi fått en 30 meter høy mast plassert vesentlig nærmere nabogrensen til private villaeiere i Emil Stangs vei enn opprinnelig godkjent av kommunen. Den siste uken har vi lest i Budstikka om tilsvarende innen et annet velområde i Bærum, en 30 meter høy mast - omtalt som "monstermast" - tett på adressen Nedre Toppenhaug 5. Underskriftskampanje er underveis til Kommunen. Vårt konkrete spørsmål til Ordføreren her og nå i kveld blir derfor: - Hvor lenge skal Bærum kommune tillate slike installasjoner så tett på bolighus, eller plassert på opprinnelig regulert lekeområde, når de pr monstermast bare gir Kommunen en årlig leieinntekt på ca kroner? Eventuelt oppfølgingsspørsmål: Er det korrekt å plassere slike master tett opp til nærmeste naboer og deres eiendommer i henhold til plan- og bygningsloven?» Kommunalsjef Arthur Wøhni: Det må understrekes at det er statlige føringer som tilsier at en skal tilrettelegge for utbygging av Side 7 av 8

8 mobilnettet. Det vil bli fremmet en sak om problemstillingen for politikerne om dette problemområdet. Bærum Velforbund Frits Lemstad Temaer: 1. "Nedgraving av kabler som følge av siste rettsavgjørelse." Dette ble tatt opp i møtet med administrasjonen. Vi fikk vel et svar hvor det ble redegjort for de muligheter og begrensninger som lå i denne rettsavgjørelsen. Ligger det i det å ta opp saken et ønske om politisk press ovenfor Hafslund? 2. "Støyskjerming langs jernbanen - og langs eksisterende veier". Situasjonen nå er at støyskjerming kun er aktuelt ved nye prosjekter. Med stor trafikkøkning bør kommunen kunne pålegge eier av vei/jernbane støytiltak også langs eksisterende trasseer. 3. E-18. Utilfredsstillende dokumentasjon i fremlagte planer når det gjelder boligr som må fjernes 4. Isi - hageavfall og service til vellene. Dugnadsvennlige åpningstider ut over generell åpningstid 5. "Mange store etater er ikke i takt". Samabeid mellom etater i Oslo og Bærum i forbindelse med baneløsning til og fra Forenbu. Sakene ble, grunnet tidsnød, ikke behandlet. Bærum velforbund vil ta problemstillingene opp i sine kommende møter med kommuneadministrasjonen. Sluttord Ordfører Lisbeth Hammer Krog takket for møte og uttrykte stor tilfredshet med denne typer møter og takket de tilstedeværende for fremmøtet. Side 8 av 8