KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 TRYSIL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vurdering av innspill etter siste offentlige etters yn Januar 2014 Datert

2 VURDERING AV IN NSPILL I dette dokumentet er alle innspillene som kom til 2. offentlige ettersyn oppsummert og det er laget en kommentar. I noen tilfeller er det vist til tidlige re vurderinger som er gjort i saken. En del momente r er og tatt inn for en vurdering i selve saksutredningen. Alle inns pillene vil bli lagt ut på politikernettverket og på hjemmesiden dersom noen ønsker å lese de fullstendige innspille ne og merknadene som er kommet inn. Merknader: 2013/ 20 Austri Raskiftet DA Austri Raskiftet DA mener det er hensiktsmessig å synliggjøre i kommuneplanen at det foregår en prose ss der området er tiltenkt brukt til vindkraftproduksjon. Ved å bruke hensynssone båndlegging, vil dette tydelig komme fr em i plankartet. Kommunestyret har i sak 13/70 sagt ja til vindkraftverk, og området blir derfor liggende inne i arealdelen i tråd med dette. Det er NVE som avgjør konsesjonssaken, og det er ventet et vedtak i løpet av januar/februar Arne Skybakk Hyttefelt Løvåsen Er eier av inntil grensende skogeiendom. Konsekvens er av etableringen medfører behov for å kunne legge til rette for hytter på naboeiendom, da feltet naturlig vil prege området og gi næringsmessige konsekvenser også for denne eiendom. Ber om at det tas høyde for noe etablering på naboeiendom, som grenser til feltet i vest, og mot Løvåsvegen. Innspillet er kommet inn sent i prosessen, og det er i denne planprosessen ikke aktuelt å legge inn flere tomter i dette området. Med alle de tomter og senger som allerede ligger inne i planforslaget, er det ikke rom for ytterligere utvidelser. Innspillet er av den grunn heller ikke konsekvensutredet. 22 Flendalen Sameieskog Påpeker igjen at de ønsker at eksisterende hytteomr åde Grasbekken nord tas ut og erstattes Lortkjelddalen som er et nytt område. Antall tomter i kommuneplanen vil ikke endres med en slik justering. Kan ikke se at det er verdie r eller interesser som blir negativt berørt ved endringen. Utbyggingen vil gå raskere dersom en bytter disse områdene. Dette vil gi ringvirkninger lokalt og reg ionalt. Det er ingen vesentlige nye argumenter for bytting av disse områdene. Slik en ser det, vil Lortkjelddalen kunne være med å forringe områdets verdi som rekreasjonsområde for de som allerede har hytter i Bittermarka. Et viktig moment er at en ikke ønsker at bebyggelsen fra øst bygges helt over mot vest slik at en tetter de åpne områdene igjen med bebyggelse i området. Området har av den grunn heller ikke blitt Datert

3 konsekvensutredet i denne fasen. 23 Trygve Vangen mfl. Gjelder nytt boligfelt Åsfallet som er lagt inn i planen. Har laget 3D illustrasjoner som viser hvordan en veg kan legges med tilførsel fra Gamlevegen. Innspillet viser at det med noen mindre justeringer og kan løse adkomsten for tomtene på feltet til Per Anders Fladhagen som ligger nedenfor Åsfallet. Utbygger har laget en god illustrasjon av mulig vegfremføring til nytt boligfelt, og hvordan de tenker seg utbyggingen i selve feltet. Utfordringen her som i en del andre foreslåtte boligfelt, er at det er en dyr inngangsbillett før en får bygd på de første tomtene. For dette området er det snakk om en vegfremføring på nesten 1 km før de første tomtene løses ut. Utbygger har tatt utgangspunkt i at tilførselsvegen skal gå i en forlengelse av Gamlevegen, men det går ikke uten en vesentlig oppgradering av denne vegen med fortau og breddeutvidelse. Det er trangt og lite plass til å få til en slik løsning. Adkomstveg en må enten tas videre ned med avkjørsel direkte fra fylkesvegen nord for Gjestegården(om Statens vegvesen tillater det ), eller inn langs eksisterende sti/gangveg fra Nordre Moen mot Gamlevegen. Hvis en legger til grunn kommunale kostnader forbundet til bygging av en slik veg på 1000m, inkluderte avløpsledning, vil bare dette ha en kostnad på ca 10 millioner kr med adkomstveg fra Nordre Moen og opp. Da er det ikke tatt høyde for noen kostnader til evt. fortau m.m. Ny adkomstveg vil og kunne løse ut tomtene (23 stk) på feltet til Per Anders Flathagen. Området blir liggende inne som fremtidig boligfelt, men en bør åpne for at eksisterende bygningsmasse på eiendommen kan utvikles uavhengig av fremtidig boligfelt på eiendommen eller ikke(dvs. at tunet kan oppgraderes til dagens standard). Foreløpige tegninger har og vist at en har tatt høyde for Datert

4 dette. Bergevegen er ikke beregnet for økt trafikkbelastning, og det vil derfor ikke være aktuelt å slippe opp ny utbygging langs denne uten krav til ny adkomstveg enten fra nord eller sør. 24 Statens Vegvesen 25 Carl Fredrik Lillevold Dersom Trysil kommune vedtar rekkefølgebestemmelsen «Ved utbygging av Løvåsbakken hyttefelt, skal det samtidig anlegges ny intern adkomstveg til Fageråsvegen. Den ne adkomstvegen skal etableres samtidig med legging av den offentlige avløpsledningen til feltet.» trekker SVV sin innsigelse til Løvåsbakken hyttefelt. Det er og lagt inn rekkefølgebestemmelser knyttet opp mot tiltak i vegsystemet, og begrensninger i forhold ti l utbygde senger. Dersom disse rekkefølgebestemmelsene blir vedtatt t rekker Statens vegvesen tilbake innsigelsen knyttet til trafikksystemet i og ved Innbygda. Vi ber om at byggegrensene og rammeplanen for avkjø rsler i vegnettsplanen ikke blir tatt inn i kommuneplanen som en juridisk bindende bestemmelse, men som en retningsl inje. Har ingen merknader til forslag om iskjøringsbane på Tørbergsjøen. Jeg viser til tidligere tomter på gnr.33 bnr.484 som har hvert på kartet i mange år, der har mitt område ligget som et område for tomter, det er 4 tomter, det har vært be faring der flere ganger og det har ikke vært noen innvendi nger på dette tidligere. Nå har planavdelingen i Trysil Kom mune tatt bort 2 av tomtene på grunn av myrlendt terreng? Det har i mange år blitt bygd hytter i Fageråsen på myr, uten problemer, jeg ber om at dette tas opp til ny vurde ring og legges til igjen, dette kan også gi Trysil Kommune ca. kr ,- i økte inntekter ved salg av hyttetomter. Rekkefølgebestemmelsene er tatt inn. En av disse er noe justert i forhold ilt opprinnelig forslag, dette er avklart med Statens vegvesen, se kommentarer til dok 67. Vegnettsplanen er lagt inn som en retningslinje i bestemmelsene som ønsket fra Statens vegvesen. Administrasjonen kan ikke se at det er kommet inn nye argumenter, og ønsker å beholde deler av dette området som friområde både med tanke på grøntstruktur, som mulig fremtidig skitrase, og fordi deler av området består av en del myr. En ønsker å stramme inn praksis i forhold til å legge ut nye tomteområder i områder preget av myr. Datert

5 26 Malmlaft Eiendom AS Ønsker etablering av ca. 50 småhytter / campinghytt er på Sæteråsen camping. I innspillet er området for Sæteråsen camping foreslått endret til et område med småhytter på ca m 2, som skal selges, eller seksjoneres ut. Formålet vil dermed ikke lenger være camping. I forslag til arealplan er området lagt inn som campingplass i henhold til tidligere bruk. 27 Trysilfjell Hytteeierforening(THF) v/ Sjåtil og Fornæss Innspill som fokuserer på bevaring av gode turområd er fra Skihytta mot Grønnskaret. THF er ikke mot utbygging av nye hyttefelt i området, men foreningen vil ivareta eks isterende natur og rekreasjonsområder slik at hytteeiere, tur ister, besøkende og fastboende fortsatt kan nyte urørt nat ur og friluftsliv. THF mener at det å bevare viktige kval iteter i området, også vil komme de nye hyttefeltene til god e. Registrer at området Skihytta vest ikke er justert i tråd med deres ønsker, og ber på nytt om at de nye områdene begrenses slik de viser i sitt innspill. En har på ny sett på forslagene fra hytteeierforeningen, og det er samtidig gjort nye befaringer i områdene som er lagt inn vest for skihytta. Områdene utstrekninger er justert i tråd med vurderinger gjort med bakgrunn i dette. En mener at det er meget viktig å begrense nærheten mellom nytt byggeområde, og den viktige utfartstraseen som går mot Grønnskaret, og som har blitt enda mer benyttet nå som sykkelstien over til Fageråsen er ferdig bygget, og har blitt et godt turmål for mange. Området som er lagt inn kan ikke i sin helhet løses i forhold til ski inn og ski ut med dagens heiser. Løsning for ski inn og ski for hele området må vises i prinsippskisser ved regulering. Utbygger har muntlig sagt at i første omgang vil kun de tomtene som kan løses med ski inn og ut med eksisterende heiser bli regulert og bygget ut. De nederste delene av dette arealet krever mye større tilrettelegging for ski inn og ut, og da sikkert med ny transportheis. Viktig å ha litt kontroll på de områdene med mest sten, da der er en del steinblokker i dagen i dette området. Viktig at eksisterende vegetasjon IKKE blir fjernet i området opp mot skiløypa til Grønnskaret. Feltet blir justert noe slik at det er Datert

6 trukke t 100 m fra skiløypa til Grønnskaret slik forslag til grønnstrukturplan anbefaler i mer åpne områder. Vegetasjonen her skal reguleres inn som et skjermende vegetasjonsbelte som ikke skal hogges. 29 og 61 Norske Fjellbygg AS Norske Fjellbygg mener begrunnelsen for ikke å ta m ed de nye tomtene ved hyttefeltet Panorama er usaklige, og at argumentene som gis ikke medfører riktighet. Her er historikken i saken og tatt med. Viser til sitt innspill til kommuneplanen som de me ner tilfredsstiller alle de kravene som planprogrammet la opp til. Norske Fjellbygg har etter mye dialog med kommunen kommet med forslag om ny arealbruk som inkluderer tomtene ved Panorama. Forslaget datert kunne gitt grunnlag for en minnelig løsning mellom Norske Fjellbygg og kommunen, uten rettslig tvist. Mener at forslaget oppfyller kommunens behov, samt at Norske Fjellbygg får utnyttet sine områder på en akseptabe l måte. Norske Fjellbygg har tilbudt seg å etablere en plan fri krysning under Fageråsvegen slik det tidligere er regulert. Skistar er positiv til ny undergang. Norske Fjellbygg har gjort en god jobb med dokumentasjon av myrdybder i forslag til utvidelsen av Panoramafeltet. Målingene viser myrdybder fra 0 til over 2 m, der det meste av området har myrdybder under 1,0 m. De dypeste myrområdene ligger lengst mot øst, inn mot Søgaards eiendom. Søgaard har bekreftet muntlig at de ikke lenger har noen planer om å bygge ut sine areal i dette området, og at de vil bli liggende som en grøntsone. For Fageråsen som helhet og løsningen for ski inn og ski ut for en del av områdene ville det være en god løsning å få på plass undergangen som Norske Fjellbygg har sagt de vil bygge dersom de får inn sine utbyggingsarealer. Dok 61. Viser til møte de har hatt med Jens og Øyvi nd Søgaard i desember, der det kommer frem at de ikke har noe imot at Norske Fjellbygg sine utvidelsesplaner for Panoramafeltet gjennomføres, og at Søgaard ikke ønsker å bygge ut på sitt areal (som ligger øst for dette). Som tidligere vurdert, mener en at dette området over lang tid har vært avsatt til en grøntsone med noen skiløyper, og at det fremdeles bør bære den primære bruken av området. I Fageråsen er det nå bygget ut svær store områder, og det er få åpne grøntsoner igjen. Disse bør en derfor beholde. Det er og nå slik at det nye planforslaget har medført store arealer for nye tomter i andre deler av Fageråsen, samt at en fortsatt kan bygge ut det som tidligere ble benevnt som Fjellandsbyen. En har over lengre tid forhandlet med Datert

7 Fylkesmannen for å få avklart innsigelsene deres, og en kan ikke se at det nå vil være riktig å legge inn ytterligere senger i Fageråsen med bekgrunn i dette. 30 Bjønnåsen hyttegrend Bjønnåsen Hyttegrend er uenig at økt utbygging i Bj ønnåsen er uheldig med tanke på trafikk i og rundt sentrum. Viser til at de har finansiert fortau som sikrer myke trafika nter, og at de er villige til å bidra til fortau langs Bergeveg en. Mener og de er blitt hardt belastet ved at de har bidratt me d ca. 10 millioner til fellesskapet i forbindelse med sin ut bygging. Med bygging av høydebasseng er utbyggingsavtalen straks sluttført. Utbygging i Bjønnåsen må ikke kun vurderes ut fra kapasitet i Trysilfjellet. Trysil har mange andre aktiviteter å by på, og mange kjøper tomter i Trysil av andre årsaker enn Trysilfjellet. Mener at nye hyttetomter er et meget effektivt og presist tiltak innen næringsutvikling i kommunen. Bjønnåsen er et etablert område som markedet vil ha, og som utfyller tomtetilbudet i Trysil. Når nye målgru pper som tidligere utbygginger ikke har nådd frem til. Utvidelsen det søkes om er en naturlig utvidelse som effektivt utnytter dagens infrastruktur. Med dagens utbyggingstakt, vil det snart ikke være flere tomte r igjen i dette området. Kommentarene knytter seg og til dok 50 fra Sanaker. Bjønnåsen hytteområde ble i sin tid regulert uten at området var lagt inn i kommuneplanens arealdel. Det var opprinnelig søkt om 150 tomter, men området ble redusert bl.a. på grunn av at de øverste tomtene kunne få en uheldig silhuetteffekt siden de lå tett opp til toppen av Bjønnåsen. Den gangen planen for Bjønnåsen ble utarbeidet, ble området begrenset med tomter på grunn av at tomtene ville skape silhuettvirkning sett vest og nordvestfra, og kunne bli synlige fra de store «urørte» skogsområdene øst for området, da dette ville være estetisk og visuelt uheldig. Plassering av eventuelle nye tomter må vurderes grundig i forhold til uheldige silhuettvirkninger og inntrykket av landskapsbildet. Konsekvensutredningen av området har og vist til dette som en uheldig effekt av eventuelle nye tomter i Bjønnåsen. Konklusjonen er at det ikke legges inn nye tomter i Bjønnåsen i denne omgang. Datert

8 31 Skistar Norge AS, avd. Trysil Presiserer nok en gang at deres beregninger viser at anlegget kun tåler utbygd senger. Vil gjøre nye vurderinger om 4-5 år. Svært viktig at fremtidig ut bygging gjøres i de beste områdene. Mener det kun er Skihyt ta vest(hc1517) som tilfredsstiller disse kravene. Ski inn og ski ut prinsippet er svært viktig, og med ny flyplass blir dette enda viktigere, da færre vil komme med egen bil. Ut bygging i perifere områder(løvåsbakken, Bjønnåsen mfl.) vil gi større utfordringer for trafikk, parkering, og øke behovet for skibusstilbud. Dette er svært dyrt å drive. Viktig e at de beste områdene blir godkjent og utbygd først. Skistar gjentar sine tidligere merknader, og har ikke endret synspunkt, men åpner for å gjøre nye vurderinger av kapasitet i anlegget om noen år. Når utbyggingsområdene først er lagt inn i arealplanen er det vanskelig å legge inn rekkefølgebestemmelser for utbyggingen av disse. Er områdene først lagt inn, bør det være aktuelle områder som kan bygges ut så snart utbygger ønsker dette, hvis ikke bør de ikke tas inn i planen. Se ellers tidligere kommentarer. 34 La Raskiftet leve Gir uttalelse til kommuneplanen i forhold til båndl egging for planlegging av vindkraftverk. Viser til at området for vindkraftverk i dagens are alplan har som landbruk, natur og friluftsliv med særskilte naturforvaltningsinteresser. Forslaget om å legge inn båndleggingen er lagt inn uten vesentlig konsekvensutredning i kommuneplanens arealdel. Mener fremdriftsplanen i saken har vært alt for str am, både for utredningene i arealdel, og gjort det vanskelig for lokalbefolkningen å forstå konsekvensene av tiltake t. Påpeker at kommunens holdning i vindkraftsaker er svært viktig for beslutningen som tas i NVE. Konklusjon LRL vil henstille Trysil kommunestyre om å stemme nei til forslag om å båndlegge Raskiftet til vindkraft. Viser til egen sak for høring av konsesjonssaken om vindkraftverket som planlegges på Raskiftet. Trysil kommune har uttalt seg positivt til etableringen av vindkraftverket. NVE skal vedta saken, og det er forventet at et vedtak foreligger i januar / februar (Merknaden fra LRL er meget kort oppsummert, da saken har fått en svært grundig behandling tidligere.) 35 Fageråsen Hytteområde AS Viser til Statens Vegvesen sitt krav om egen direkt eadkomst til Fageråsvegen fra Løvåsbakken. Mener dette er uh eldig, og kan ikke se behovet for dette. Regner med hoved tra fikken fra Løvåsbakken vil gå til Innbygda og Turistsenter et. Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hedmark hadde innsigelser til Løvåsbakken hytteområde. Et av kriteriene for å få lagt dette feltet inn i arealplanen, var at det skulle etableres en egen Datert

9 36 2 brev Foreslår at trafikken fra Løvåsbakken tas inn på Løvåsvegen, og at det lages en sone med nedsatt fartsgrense til 60 km/t mellom dette krysset, og avkjøringen til Fageråsen. Trysil Invest AS Brev 1. Er i dialog med øvrige gru nneiere i forhold til hensynssonen for vannforekomster/brønner. Kommer ti lbake til grundigere vurderinger i løpet av kort tid. Brev 2. Tronsportløsninger. Mener det er viktig å se på et offentlig kommunikasjonstilbud som skal løse utfordringer med trafikk mellom Trysil sentrum, alpinanlegget og nærliggende områder. Bærekraft Mener skibuss bør være en god løsning for miljøet, og være bærekraftig og et omdømmemessig styrke for Trysil som turistdestinasjon. Et godt miljøvennlig transportti lbud vil og gi turistene en god opplevelse. Sentrum er og avhen gig av å få turistene ned dit. Langrenn Langrenn er det sterkest økende skiidretten i Trysi l. Flere og flere bruker sine feriedager i Trysil på å gå på langrenn, og disse belaster ikke områdene med bilkjøring i samme grad som alpinister. Finansiering Kollektivtransport bør dekkes av offentlig bidrag fra Hedmark trafikk, Trysil kommune, Skistar som alpinanleggsei er, og hytteeierne ved en årlig avgift. I dag tar Skistar den største intern adkomstveg mellom dette feltet og adkomsten opp til Fageråsen. Rådmannen er enig i at det for hele eller enkelte strekninger helt fra innkjøringen til Mosanden og t il forbi avkjøringen til Fageråsen burde vært nedsatt fartsgrense. Dette har vært tatt opp med Statens vegvesen mange ganger, og en har så langt ikke lykkes med å få overbevise Statens vegvesen om at dette er nødvendig, hverken på hele strekningen, eller for kortere strekninger som for eksempel ved innkjøringen til sentrum. Brev 1. Det er gjort en del vurderinger av sikringssonene for vann, men utbyggerne har så langt ikke kommet med noen alternativ løsning. Hensynssonene blir derfor liggende i planen som i dag. Dette er kommentert i saksutredningen, med muligheter for å ta tak i dette senere. Brev2. Det er klart at områder som ligger slik plassert at de kan serves med en ski inn og ski ut løsning er det beste for miljøet. Nest etter dette er det gode kollektivløsninger som er viktige å få på plass. Dessverre er det ikke gjennom kommunens virkemidler (plan- og bygningsloven) ikke mulig å pålegge utbyggere å bidra til drift av et kollektivtransporttilbud. Dette må skje på frivilli g basis. Pr i dag er det derfor kun mulig for kommunen å legge inn krav om enten skivegløsninger og/eller krav til økt parkering. For en del av områdene, klarer en ikke å se at det vil være praktisk og ønskelig å legge opp til nye skiheiser øverst i Fageråsen, og da blir det nest beste å legge til rette for kollektivtransport, samt nye parkeringsløsninger som en mener det vil kunne bli Datert

10 utgiften med dette. Nye hytteområder må ta en størr e del av denne finansieringen. Kan gjøres ved privatrettslig e avtaler. Alternativt kan det pålegges å investere i parkeringsanlegg/parkeringsplasser. Parkeringsproblematikk Mener at det ikke er en optimal løsning at nye hytt eområder skal bidra til parkeringsplasser i alpinanlegget. Dette blir feil. Parkeringsplasser båndlegger areal, og det er ikke gitt hvor disse parkeringsplassene skal lokaliseres. Flere parkeringsplasser ved heisene vil sementere kjøremø nsteret mellom hytter og alpinanlegg, dette er ikke en milj ømessig og bærekraftig god løsning for Trysil.. behov for. Om det er mulig å få medfinansiering fra Hedmark trafikk er pr i dag usikkert. Pr i dag er det ikke bevilget penger i kommunens budsjett eller økonomiplan til drift at skibussløsning 37 og 62 Søgaard og Ramleth Vil legge ut tomter med størrelser på ca m 2, og forventer at områdene endres fra HB til HC-standard. Etter befaring med kommunen sendes det inn forslag til ny avgrensning for området HB1614. Det er noe utvidelse i områdets øvre del for å utny tte litt mer av høydedraget. For områdets nedre del har vi lagt inn større avstand mellom Skurufjellet og 1614 mot nord og utv idet området mot sør for å få med et attraktivt byggeomr åde er i tråd med kommunes forslag. Som nevnt i vårt innspill i brev av 16.sep ønsker vi at disse områdene får HC standard. HC har vel i dag 7 m møne høyde noe som trolig er for høyt for deler av områdene. Vi vil når reguleringsplaner utarbeides differensiere byggehøy den ut fra det vi mener tilpasses terrenget best mulig. Avgrensningen av området er justert noe, bl.a. ned mot eksisterende områder i Skurufjellet, men en har ikke tatt med det nye området lengst mot sør, og en her heller ikke tatt med de aller øverste områdene som vil komme alt for tett inn på skiløype / tursti som går helt opp mot høyfjellet. Har holdt på en avstand her på ca 100 m. En mener at dette området som ligger så vidt høyt opp mot fjellet skal ha hytter av en litt mer begrenset størrelse, dvs. at det er HB-standard det legges opp til. En åpner likevel opp for et det i den nederste delen av feltet HB1614 kan etableres noen HC-standard hytter i forhold til utbygd areal, men ikke i forhold til byggehøyder. Området er noe kupert, slik at det kan være enkelte tomter som egner seg for en sokkel, og på den måten få utnyttet terrenget bedre for økt utnyttelse av tomta. Det har og kommet frem at det ved ny utbygging Datert

11 38 Sentrumsforeningen Legger ved rapporten fra sentrumsutviklingsprosjekt et, der det er mye stoff å ta tak i i forhold til en fremti dig revisjon av sentrumsplanen, eller utarbeidelsen av en kommun edel for Innbygda. Det savnes en overordnet strategi for utvikling av Innbygda sentrum (Indre og ytre del). En del sentrale punkte r i langsiktig plan (2009) er ikke omhandlet i planfors laget. Dette gjelder for eksempel kommunens ansvar for å tilrettelegge for boligtomter i kommunesenteret. De t bør utarbeides en egen kommunedelplan (eget kartutsnitt ) for sentrum inkludert Trysil Turistsenter og Mosanden. Det savnes en handlingsplan for gjennomføring av en del angitte nye Tiltak, f.eks. bygging a P-hus. Det ble i sommer registrert dårlig vedlikehold av grøntarealer og forsøpling mange steder i sentrum. Forslag: Vedl ikehold av sentrumsarealer (sentrale grøntområder, veger/ plasser) gjennomføres av Trysil kommune med bidrag fra næringslivet etter en omforent avtale/ plan. Sentrumsforeningen ser det som særdeles viktig at følgene formulering fra langsiktig plan vedtatt i 2009 blir videreført i kommende planstrategi og i denne kommuneplanen: «Videreutvikle Mosanden i henhold til gjeldende reguleringsplan, dvs for lett industri, forretninge r for plasskrevende varer, kontorlokaliteter og verkstede r.» Et frislipp av matvare-/detaljhandel på Mosanden vil gjøre det betydelig vanskeligere å utvikle sentrumsområde Ind re sone. Vi savner en oppsummering av de viktigste konklusjo nene i vil bli stilt krav om brannvannsløsning via høydebasseng. Dette bør antagelig bygges ovenfor de øverste nye tomtene i felt HB1615. Bassenget må bygges så skånsomt som mulig, bl.a. med mulighet for å bygge det inn i terrenget. En må nøye vurdere plassering i forhold til evt. behov fo r helårs adkomst, drift og vedlikehold. I planstrategien er det vist at arbeidet med arealplanen kan medføre at det blir behov for en revisjon av sentrumsplanen. Planstrategien har ikke vist noen tid for oppstart. Når en revisjon eventuelt starter opp, vil rapporten fra sentrumsutviklingsprosjektet være en del av det som vil bli tatt med som et grunnlag når dette skjer. En eventuell revisjon bør antagelig ta for seg hele planen, da det som det oftest er spørsmål om går på mer overordnede vurderinger i forhold til parkeringskrav, krav til uteoppholdsareal, og til en viss grad byggehøyder og krav til utforming langs f.eks. Storvegen. Når det gjelder opparbeiding av boligtomter i sentrum, ligger dette inne som et uprioritert tilta k i handlingsdelen av kommuneplanen som ble vedtatt i desember Det er ikke funnet midler til dett e tiltaket i Handlingsdelen viser og noe om de fremtidige trafikktiltakene som må gjennomføres i sentrum. Det er ikke lagt inn penger til etablering av flere parkeringsplasser i sentrum. Fra administrasjonens side er det ikke ment å komme med noe forslag om endring av formålet for områdene på Mosanden. En mener det fortsatt Datert

12 et såpass omfattende og tungt dokument. er riktig å holde på gjeldende vedtak om at dagligvarehandel ikke skal legges til Mosanden. 39 Direktoratet for mineralforvaltning Ingen merknader. 40 Tore Mobæk Mosanden næringspark: Ber om at beteg nelsen industriområde for vår eiendom "Deset", Gnr.26, bnr. 85 blir fjernet. Dette er en gård/bolig fra 1800-tallet og må bevares slik den i dag fremstår. Ny veiløsning og bro: Her må det utredes i forhold til støy for eiendommer som vil få planlagt vegtrasè nærmere seg på vestsiden av elva. Det må også utredes og forebygge s i forhold til eventuell flom/flomskader. Hvis broen kommer, må det også gjøres arbeid i forhold til å forebygge i forhold til flom. Eiendommen Deset har ligget inn i flere reguleringsplaner som forretnings- / industriformål. Det er ingenting i vegen for at gården skal benyttes slik den gjør i dag. Det ser ut til at bygging av en ny bru ligger svært langt frem i tid, dersom den i det hele tatt kommer. Flomfare og støy blir to meget viktige momenter som må utredes nærmere dersom en ser at det kan bli aktuelt å vurdere en realisering av denne brua. 41 Fageråsen hytteeierforenin g Vi viser til tidligere høring og gjentar at vi ønsk er en bærekraftig og god utvikling i Fageråsen samtidig som vi er opptatt av å verne særegenhetene med området i og m ed at hytteområdet ligger helt oppe mot snaufjellet med storslagen og flott høyfjellsnatur. Grønnstrukturplan og konsekvensutredningen for Fage råsen danner et meget godt grunnlag som vi stiller oss ba k. Vi konstaterer at grunnleggende prinsipper er frave ket. Vi tenker da spesielt på prinsippet om "ski inn ski ut ", store endringer på den etablerte "grønne streken" og "sat sing" på kollektivtrafikk og parkeringshus ved høyfjellssent eret. Ski in - out Det har vært et viktig prinsipp for å slippe miljøb elastende trafikk og økt interesse for Trysil som destinasjon. Med For å bøte på at det ikke er tilstrekkelig gode løsninger for ski inn og ski ut, legges det opp til at Datert

13 planene om ny flyplass og flere internasjonale turi ster vil dette også være et poeng for disse. Kollektiv trafi kk i form av busser er ikke et godt alternativ over tid. Tilbringerheiser Et godt miljøtiltak er å bygge flere tilbringerheis er for eksisterende og planlagt bebyggelse. Dette vil mins ke biltrafikken til/fra anlegget. Spesielt viktig er det å få knyttet R og deler av M og T feltet til dette gjennom en heis fra Høyfjellssenteret og opp til toppen av R feltet. I tillegg bør det lages et skispor så høyt opp fra Familietrekket som mulig for om mulig å nå M og R feltet. Det bør være et vilkår for å kunne bygge utenfor den "grønne streken". Parkering Parkering for dagsturister foreslår vi bør foregå ved innfallsporten til anlegget. Vi foreslår at det eta bleres parkeringsmuligheter i forbindelse med heisene fra Høgegga. Å etablere et parkeringshus ved høyfjellsenter vil øke biltrafikken og miljøbelastningen for Fageråsen. Skiløyper - nye planlagte hytteområder beskriver bl ant annet hvordan skiløyper bør legges i forhold til hytter og natur. Vi stiller oss bak denne beskrivelsen og forventer at dette blir tatt hensyn til. Skiløyper - kryssing av veier Skiløyper/tilførselsl øyper som krysser vei er sikkerhetsmessig ingen god løsning. Bebyggelse Spesielt områder nær snaufjellet krever spesielle krav til bebyggelsen. Den må være så skånsom og "et med natu ren" som mulig. "Betongklosser" og mange etasjer er ikke forenlig med dette. det må lages nye p-plasser. En mulig plassering av disse kan være på dagens område for det nedlagte avløpsanlegget nederst i Fageråsen, som ikke ligger så langt fra heisen Brynbekken. Utbygging av M, R og T-feltene er ferdige for lenge siden. Det vil ikke være mulig å pålegge noen å bygge nye heiser som skal serve disse områdene med ski inn og ski ut. Parkering ved Høgegga med en ny avkjørsel vil en ikke gå inn for, og det vil heller ikke være aktuel t for Statens vegvesen å tillate en slik ny adkomst. Ny byggeområder i Fageråsen vil få et pålegg om bidrag til etablering av ny p-plasser. Dette er ikk e nødvendigvis den mest ideelle løsningen for utfordringene i Fageråsen, men med dagens lovverk kan ikke kommunen pålegge noen å drifte bussruter, da dette kun er frivillige løsninger. Da er pålegg om bidrag til p-plasser nest beste løsning slik at en ikke helt mister kontrollen med utviklingen av enheter i Fageråsen i forhold til trafikkavviklingen. For hytteområde HB1614 vil det bli stilt krav til en planfri kryssing av hovedskiløypa fra Lågfjellet og nedover i Fageråsen. Bør vi nå stille krav til flere planfrie vegkryssin ger i forhold til de nye områdene som legges inn? Opp mot snaufjellet vil det ikke bli tillatt mer enn HB-standardhytter, som har en lavere mønehøyde enn HC-standard, og tillater mindre hytter. Datert

14 Vann og kloakk Økt bebyggelse krever økt tilførsel av vann. Økt bebyggelse kan påvirke behovet for ytterligere utvidelse av renseanlegget, dette må ikke belastes eksisterende hytteeiere. Grønt områder - grønn strek Hytteeierforeningen har tidligere uttalt seg positi vt til enkelte små justeringer av den "grønne streken" under forut setning at det bygges tilbringerheiser som kan benyttes av både nye og etablerte hyttefelt. Den planlagte tilførselsløypen fra HC1610 og 1611 som passerer Fageråseveien og går inn mellom Panorama og J feltet må kommunen kreve at Fjellbygg ferdigstiller før nye byggetillatelser gis. Vi støtter rådmannens syn på at området mellom Panorama og J feltet forblir et grønt område. Nytt renseanlegg har kapasitet til å ta pe, dvs. at trinn 2 av renseanlegget må bygges ut både med bakgrunn i dagens arealplan, og i forhold til de utvidelsene som det legges opp til i denne revisjonen. Område 70-1(HB1614) Dette område ligger innenfor et vannresursområde og ligger helt oppe på tilnærmet snaufjellet. Om bebyggelse skal skje må dette begrenset til de nedre områdene. Krav til transport heis må forutsettes bygget for en eventuell utbyggi ng. Område 70-2 og 70-3 (HB1615 og HB1616) Disse områdene anser vi bør helt utgå. Her finnes ingen mulighet til en forbedring av "ski inn ski ut" tilb udet med ny heis. Område 70-5 I.h.t grønnstrukturplan er området viktig å beholde som et grønt drag da det er et av de få langstrakte myrdra gene i området. Vi støtter dette synspunktet. Gang-/sykkelvei Det er positivt at det planlegges en gang-/sykkelve i til Datert

15 Høyfjellssenteret. Er likevel negativ til at deler av denne vil berøre enkelte hyttetomter. En forbindelse ned til Brynbekken, det nye hotellet og Høyfjellssenteret vil gi økt trivsel for myke trafikanter, øke sikkerheten og gi et bedre miljø. Vi er også opptatt av å påvirke slik at Fageråsen kan utvikle seg mot også å være en helårs "aktivitets destinasj on" med økt fokus på andre aktiviteter enn bare alpint. En hytte i et område med liten biltrafikk, helårs aktiviteter, ti lgjengelighet til fjellet, naturen og skiløypene vil oppleves som attraktivt. Den nye Fjellrunden er et positivt bidrag i så hens eende. Til slutt vil vi gjerne istemme viktigheten av å få flere innbyggere til å bosette seg fast i Trysil. Det jobbes med tilflytterprosjektet. 42 Länsstyrelsen Värmland Länsstyrelsen har inga invändningar mot de föreslag na ändringarna i kommuneplanens arealdel. 43 Hedmark Fylkeskommune Det ble fremmet innsigelse til følgende 2 punkter: 1) At områdene for fritidsbebyggelse langs Osensjøe n er trukket helt ned til strandlinjen. 2) At kommuneplanen har manglene entydighet i plank art og bestemmelser. Ved 2. gangs høring er pkt. 1 etterkommet. Fylkesrå det slutter seg til de justeringer som er gjort slik at grensen ned til Osensjøen er 50 m. Fylkesrådet frafaller dermed innsigelsen pkt.1. Fylkesrådet forutsetter at entydigheten mellom kart og bestemmelser blir rettet opp før endelig vedtak om planen. Fylkesrådet frafaller dermed innsigelsen pkt.2. -Fylkesrådet mener at det ikke er grunnlag for å benytte iskjøringsbane om vinteren på Tørbergsjøen før sake n er Det er jobbet mye for å få trukket de ulike innsigelsene, og det har en lykkes med. Som det påpekes må evt. ny iskjøringsbane på Tørbergsjøen utredes ordentlig gjennom en regulering dersom den skal realiseres. Betegnelsene i tegnforklaringen vil bli lagt inn. Datert

16 tilstrekkelig utredet. Dersom støyen viser seg å ov erstige anbefalte maksimumsgrenser, bør prosjektet skrinleg ges, jfr. kommuneplanbestemmelse pkt. 2.2 m). Det forutsettes at iskjøringsbanen kommer inn under planbestemmelsens pkt. 1 om plankrav. Til plankartet bemerkes at tegnforklaringen mangler betegnelse for de ulike områdekategoriene. Dette bør tilføyes før endelig vedtak om planen. 44 Statskog Tørbergsjøen Statskog ser det som positivt at det blir lagt til rette for videre arbeider med isbane på Tørbergsjøen. Statsko g vil kun bemerke at man synes det er tatt med noe lite «landareal» i nordenden av sjøen. Det er viktig at man har litt størrelse på dette arealet da noe av arealet er myrlendt. Se bilde for anbefalt ca arealutvidelse. Videre vil vi bemerke at det virker motsigende at det er lagt skravur (hensynsområde) over sjøen. Denne bør fjernes for å unngå misforståelser. Fulufjellet Det registreres at områdene i forbindelse med Fuluf jellet Alpinsenter er tilrettelagt for videre vekst og utv ikling. Dette er helt i tråd med Statskogs syn. Flersjøen Det er beklagelig at Trysil kommune blir overkjørt av fylkesmannen i forbindelse med dette nye hyttefelte t. At det i tillegg oppfordres fra kommunens side til å ta initiativ til næringsutvikling i utkantene og da spesielt i aksen Støa- Østby er det etter Statskogs syn bemerkelsesverdig at fylkesmannen overprøver de folkevalgtes ønsker i Trysil. Statskog og de andre grunneierne som står bak forsl aget ønsker feltet inntatt i kommuneplanens arealdel. Dersom det ikke fører frem med forslaget om nytt fe lt ved Flersjøen bes det i det minste om at skravuren «hensynsområde» som er lagt over det aktuelle felte t ved Viktig poeng i at en tar med mer landareal, slik at en både har nok areal, og kan unngå å komme i konflikt med arealene for badeplassen. Det blir justert litt i kartet, samtidig som det vil være et viktig tema ved konsekvensutredning og regulering av iskjøringsbanen. Hensynssonen er justert slik at den ikke dekker selve sjøen. Flersjøen. I og med at utbyggingsområdet er fjernet er det ikke unaturlig at dette fremdeles ligger inne som et hensynsområde. Eventuelle nye vurderinger av området må gjøres i en senere arealplanrevisjon. Datert

17 Flersjøen fjernes der hvor hyttefeltet er tenkt. Dette gjør det enklere å vurdere feltet ved neste kommuneplanrullering. 45 Torsby kommun Torsby kommun har inget att erinra mot Offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel Mosanden Næringsforening Viser til tidligere innspill. Vi vil kort presisere at vårt primære mål er at det åpnes å etablere dagligvarehandel på Mosanden, og at nåværende handel i omradet legitime res av et revidert regelverk. Stiller en del spørsmål for å få fram en debatt rundt temaer som vi synes er mangelfullt utr edet av Rådmannen (noe spissformulert for å få i gang en de batt): Hvor stor handelslekkasje aksepterer egentlig våre politikere? Hvordan skal Trysil forberede seg på en sannsynligvis økt grensehandel, med nytt kjøpesenter på Langflon og påtenkt nytt kjøpesenter ved Mobergskjølen? Hvorfor er det kun Trysil sentrums indre sone som er aktuell for utviklingen av et variert handletilbud i et 10-års perspektiy? Hvorfor ble det i sin tid uttalt at Mosanden skulle gis gode rammevilkår slik at næringsområdet kunne fremstå som Trysils velkomstsportal? Hvorfor skal investeringsvilje hindres av proteksjonistisk tenkning når sentrum står ovenfor betydelig større utfordringer enn dagligvarer på Mosanden? Hvorfor skal grendene og områdene rundt sentrum, bortsett fra Trysilfjellet, akseptere enn "stemoder lig" behandling i stedet for likebehandling relatert til næringsutvikling? Hvorfor ønsker en ikke å gi de som allerede er etablert i Trysil de mulighetene de ber om for å utvikle sin bedrift? Det er liten handelslekkasje på dagligvarehandel i Trysil viser tidligere undersøkelser. Usikkert om dette har endret seg de senere årene. Økt grensehandel kan medføre mer konkurranse og lavere lønnsomhet i en del bransjer. Det er ikke sikkert dette løses ved å spre dagligvarehandel og annen detaljvarehandel over større områder. I et lenger perspektiv er det pr i dag et nedfelt m ål i samfunnsdelen at handelen skal videreutvikles ut fra det «mønsteret» en har etablert over en del tid. Rammevilkårene for utviklingen på Mosanden har ligget fast i mange år. Her er det snakk om å legge langsiktige og forutsigbare rammer for utviklingen av handel i Trysil. Er det slik at kommunen skal legge til rette for all type handel i alle områder, eller skal en fortsatt holde på en utvikling som en har ønsket skulle legge gode føringer for handelen i sentrum, og gi Mosanden sitt preg. Etablering av mye detaljhandel på Mosanden kan på sikt være negativt for utviklingen i sentrum. Det er mye handel og servicefunksjoner der, og det er ønskelig å opprettholde et godt tilbud i sentrum. Datert

18 Hvorfor er ikke verdiskapning og arbeidsplasser ver dt det samme overalt i Trysil uavhengig av geografisk plassering? DOK 66 Mener det er en handelslekkasje mot Elverum på kans kje så mye som 14 mill i forhold til Rema 1000 i i Prestmy rbakken. Nye Rema 1000 lenger vest i Elverum vil øke dette ytterligere. Ny stor butikk på Langfloen vil øke handelslekkasje n til Sverige i forhold til dagligvarer og alkohol. Anslå r grensehandelen for Tryslinger til over 10 mill. Målet med flytting av Rema 1000 vil være en omsetningsøkning fra ca 40 mill til det dobbelte. Det viktigste bidraget til økt omsetning vil være å «ta tilbake» handelslekkasje fra Elverum og Langfloen. Mener det te totalt sett vil medføre mange nye arbeidsplasser på Mosand en. Det vil bli noen endringer i handelsmulighetene i og rundt Trysil i tiden fremover. Hvor stor påvirkning f.eks. økt grensehandel fra Langfloen vil få for dagligvarehandelen i Trysil er det vanskelig å spå noe om pr i dag. Det er gjort en handelsanalyse som konkluderer med at det vil være uheldig for handelen i Trysil dersom den spres ytterligere ved at det åpnes opp for ordinær dagligvarehandel på Mosanden. Det kan være en mulighet for at det blir ønske om ytterligere nye etableringer av dagligvarehandel i forlengelsen av en eventuell etablering av Rema 1000 på Mosanden. Se for øvrig saksutredningen. Utvikling? Hvilken veg går Trysil og hvordan endrer handelen seg. Europris kan endre konsept, Langfloen kommer, og REMA1000 på Prestmyrbakken er alt etablert. Kjøpese nter i omradet Mobergskjølen-Lindvallen-Salen er diskutert. En matvarebutikk på Mosanden ikke er Trysils størst e bekymring om dagen. Og, det bør nevnes at frykten for overetablering ikke er et tema som politikerne skal ta stilling til, men avgjøres av et fungerende marked. I motsat t fall burde vi kun hatt ett hotell og to sportsbutikker. 47 Løvlund m.fl. Ønsker at det åpnes for etablerin g av 3 flere fritidsboliger i Bergulvhullet for å legge til rette for flere friti dsboliger, basert på deling av en eiendom etter et bo-oppgjør. Ser og for seg muligheten for å kunne etablere boliger ved bruksendring av fritidsboliger i området. Bergulvhullet består i dag av både hytter og et fåtall boliger. Det vil være mulig å legge inn 2-3 tomter til her uten at det vil ha vesentlig negativ innvirkning på området som helhet. Antall tomter økes derfor i henhold til innspillet. Datert

19 48 Søre Osen Grendeutvalg Søre Osen Grendeutvalg har planer om ei båthavn på sjøenden i Søre Osen. Båthavnprosjektet, som er tod elt, er nå helt i startfasen. Første del består av fjerning av noen masser innenf or brua i Vesleosen, å lage feste for flytebrygger med plass til ca 15 båter. Ønskes gjennomført våren Andre del består av molo og flytebrygger for 30 båt er, samt et bygg med bensinpumpe med kortautomat. Alternativ t må det komme kortpumpe ved butikken og enkel levering av drivstoff til båt. Det er og behov for en liten par keringsplass. Grunneierne er positive til tiltaket. Er i dialog m ed Osensjøen båtforening med tanke på forvaltning av båtplasser og drift av anlegget. Båthavna tenkes bygget i Planene om båthavn bør tas inn i arealdelen. Begge tiltak vil være positive tiltak for å øke interessen for båtliv ved Osensjøen. Det vesle prosjektet som ligger i Vesleosen er et mindre tiltak som bør kunne gjennomføres på bakgrunn av en byggesak. Den store utbyggingen er det behov for litt grundigere vurderinger av, og det må derfor lages en detaljreguleringsplan som tar for seg både omfang, mulig konsesjon fra NVE, vurderinger av reguleringen på konstruksjonene, spørsmål rundt etablering av bensinpumpe m.m. 49 Jan Huser Hyttefelt HA 4605 er på plankartet ang itt som HB-område. Dette må betraktes som en trykkfeil. Her må plankar tet rettes opp. Hyttefeltet har helt siden den første kommuneplanen vært oppgitt med 19 tomter. Det er fradelt ytterligere 9 hyttetomter innenfor området. Antall tomter innenfor hytteområdet bør således ret tes til 28 tomter. Ønsker og en egen ny tomt på sin eiendom. Dersom det er liknende forhold innenfor andre godkj ente hytteområder, så bør kommunen rette opp dette i den nye kommuneplanen. Ønsker og fradelt en egen hyttetomt på eget areal. Hyttefeltet Kvernmosetra skal bestå som HAstandard område. Det har ikke vært lett å finne årsaken til at det er et så stort misforhold mellom antall tomter innenfor hyttefeltet, og antall tilla tte enheter i arealplanen. Tomtene som ligger inne er fra 1960-tallet, og resten fra Det vil være naturlig å legge til rette for at tidligere fradelt e tomter innenfor området kan bygges ut. Det åpnes ikke for fradeling av nye fritidsboliger i området. Antall tomter økes derfor til Sanakerkompaniet v/ Kristin Sanaker Vi er fortsatt veldig overrasket og forundret over at det ikke tillates videre utbygging av Bjønnåsen Hytteområde. Vi synes det blir paradoksalt å bruke begrunnelsen for avslaget om at det blir for stor trafikk økning i Trysil! Er det ikke nettopp det vi ønsker og håper på? Mer turisttrafikk vil være positivt for hele Trysil sam funnet, det vil føre til økt sysselsetting med både bygging og drift av området. Se merknadene til innspill DOK 30. Sanaker har kommet med innspill om 35 tomter. Totalt i de to innspillene fra grunneierne i Bjønnåsen er det dermed ønske om en utbygging av opptil 51 nye tomte i forhold til dagens reguleringsplan. Datert

20 Tellingen av trafikken i Trysil ble utført på noen av de mest trafikkerte dagene i løpet av året, i påsken. Det blir uriktig å legge denne tellingen til grunn, da dette kun gjeld er noen få dager i løpet av året. Befolkningen og turistene har ikke noen vansker med å godta at det noen dager i året er kø, og vanskelig å finne parkering rett foran butikk døra. Hadde det ikke vært for økt trafikk visse dager i året, ville ikke Trysils befolkning hatt det godet tilbudet av dagligvare butikker og detaljhandel, og heller ingen jobber. Vi finner ingen saklig begrunnelse for at det gis t illatelse til utvikling av helt nytt hytteområde, en såkalt satel litt, og ikke tillatelse til utvidelse av et allerede utviklet hy tteområde hvor all infrastruktur er på plass. Det vil være me r fornuftig å utvikle allerede etablerte områder, enn å åpne ny e, når kommunen stiller så strenge krav til utbyggingsavta ler. Utbyggingsavtalen har kostet Bjønnåsen ca 9,5 milli oner kroner. Noe som også vil komme kommunen og andre grunneiere til gode når de selger boligtomter i sam me område. For å utvide hytteområdet i Bjønnåsen har også utby ggerne sagt seg villig til å være med å finansiere ny oppg radering av Bergevegen med gang og sykkelvei, fra krysset ved Bilruten og opp til krysset ved Korsbergsvegen. Dette vil gi et bidrag på ca 3 millioner kroner. Det er både uriktig og urettferdig at man først har vært med på å bidra til utvikling av infrastruktur som komme r alle sentrums innbyggere i Trysil til gode, for så å bli nektet videre utbygging når man endelig kan få igjen for noe av sine investeringer. Dette gir et uheldig signal fra kommunen, det er ik ke noe poeng å investere i Trysil, for når du kan begynne få litt avkastning på din innsats, gis det ikke videre till atelse, og all investering var forgjeves. Vi har vært i kontakt med lokale entreprenører og hyttebyggere, og vil gjøre en intensjonsavtale med disse om videre utbygging. Vi ønsker kun å benytte oss av lokale Både Sanaker og Bjønnåsen hytteområde AS har kommet med innspill om at de kan tenke seg til å bidre med f.eks ,- pr tomt til et fortau lang s Bergevegen dersom tomter legges inn i Bjønnåsen. Dette vil i så fall utgjøre et betydelig bidrag til en slik utbygging. Konklusjonen er at det ikke legges inn nye tomter i Bjønnåsen i denne omgang. Datert