SER MULIGHETER. PILOT AVDEKKER LØNNSOMHET s.12 3/14 VEIEN TIL SUKSESS ENDA GRØNNERE ALARMKLOKKENE RINGER KREVER INDUSTRIELL KOMPETANSE

Transkript

1 100 % 3/14 SER MULIGHETER PILOT AVDEKKER LØNNSOMHET s.12 KREVER INDUSTRIELL KOMPETANSE En god idé kan ikke overføres direkte til en industriell suksess. Det må mer enn ren akademisk kompetanse til, sier pilot ansvarlig i Herøya Industripark, Rolf Olaf Larsen. / 04 ALARMKLOKKENE RINGER NHOs økonomibarometer for 3. kvartal viser at næringslivet i Telemark sliter. Det er alarmerende, men vi skal klare å snu det sammen, skriver Nikolai Boye, regiondirektør i NHO Telemark. / 07 ENDA GRØNNERE Pilotering bidrar til vekst i kompetanseområdene som særpreger regionen vår. Vi ønsker oss flere prosjekter innen grønne bygg, energisystemer og vannbehandling, sier Anniken Fægri Damm-Larsen, direktør i Innovasjon Norge (IN) Telemark. / 16 VEIEN TIL SUKSESS Industrimagasin fra HERØYA INDUSTRIPARK for innovasjon og utvikling 100% 1

2 VI MENER INDUSTRIMAGASINET 100% er et ikke-kommersielt magasin fra Herøya Industripark AS i Porsgrunn. Her finner du meninger og standpunkt, stoff om innovasjon og pilotering til inspirasjon og nytte, og informasjon om industriparken. Utgiver: Herøya Industripark AS % INNHOLD VEKST OG UTVIKLING = SAMHANDLING Ansvarlig redaktør: Åse Himle, Herøya Industripark AS ase.himle@hydro.com Redaktør: Roy Pedersen, Metro Branding roy@metrobranding.no «Den nasjonale og internasjonale kampen om de gode ideene og etableringene er knallhard» En nyetablering kommer sjelden av seg selv, den fordrer ofte at mange jobber sammen. Samarbeidet omfatter bl.a. det offentlige støtteapparatet, virkemiddelapparatet, næringsaktørene i kommuner og fylkeskommune, bank/finans, F&U/teknologimiljøer, leverandører på ulike nivå i tillegg til en gründer med en teknologi, eller et selskap med et behov. I redaksjonen: Rolf Olaf Larsen, Tone Brekke, Siri Krohn-Fagervoll, Ole Bjørn Ulsnæs og Metro Branding Design og produksjon: Metro Branding, Forsidefoto: Fotograf Tom Riis, Trykk: Zoom Grafisk 4 } Næringsaktørene hver for seg har mye på plass, apparatet er velsmurt, bevilgningene er gjort, vi venter på henvendelsen. Men kommer den, og hvordan er samhandlingen når den kommer? 04 AKKURAT NÅ FRA IDÉ TIL INDUSTRI? Hvem «lokker» virksomheten hit til vårt fylke, vår region eller vår industripark? Den nasjonale og internasjonale kampen om de gode ideene og etableringene er knallhard. Hvordan klarer vi oss i Grenland eller Telemark i denne konkurransen? 07 PÅ PULSEN ALARMERENDE! Thor Oscar Bolstad Direktør Herøya Industripark AS Er det nok med sporadiske kampanjer og bannere, eller magasiner og ny logo? Kan vi stole på at dette holder? Neppe! Etter vår mening er det to forhold som er helt avgjørende dersom vi skal få til nyetableringer som kan bidra til vekst og utvikling: Markedsføring nasjonalt og internasjonalt av regioner og fylket som etableringssted, og et veltrimmet mottaksapparat basert på et bredt samarbeid mellom hovedaktørene En solid satsing på teknologiutvikling fra forskning, utvikling og testing til etablering av virksomheter Alle enkeltbrikkene er på plass, men bevisstheten om at vi må gjøre noe aktivt mangler. Her er det et stort behov for initiativ slik at man forener kreftene og jobber i samme retning, mot felles mål PÅ INNSIDEN KONTOR MED UTSIKT TIL VERDEN! I DYBDEN SATSER 100 MILLIONER IDÉEN KUNSTLÆR TIL BILINTERIØR MENNESKENE BAK VI ER PÅ KJEMISK SPESIALOPP- DRAG FOR INDUSTRI OG FORSKNING % 100% 03

3 AKKURAT NÅ For samfunnet er det viktig at de virkelig gode ideene får mulighet til å realiseres ROLF OLAF LARSEN ROLF OLAF LARSEN er pilotansvarlig i Herøya Industripark. Kompetanse for industrialisering finner vi ikke i akademia, men i industrien, sier Rolf Olaf Larsen. FRA IDÉ TIL INDUSTRI? Tekst: Roy Pedersen Foto: Tom Riis Det er for få gode ideer som blir industrialisert, og det er for mye som mangler, både av økonomi og kompetanse, når nye prosesser og teknologier skal ut fra «laben», sier Rolf Olaf Larsen som er pilotansvarlig i Herøya Industripark. Han skulle gjerne sett flere pilotprosjekter igangsatt i norsk industri. En pilot er et prosjekt i mindre skala der en undersøker og optimaliserer prosess og ulike typer råvarer, og legger forutsetningene for en robust framtidig industriell produksjon. En pilotering gjøres for å redusere økonomisk og teknologisk risiko slik at det som ser ut som en god idé, men som viser seg ikke å fungere godt i praksis, blir luket vekk etter pilotforsøket. De virkelig gode ideene blir pusset og finjustert før det blir startet full industriell produksjon. Krever industriell kompetanse Det er helt vanlig i industrien å gjennomføre piloter, men kunnskapen om hva som kreves og hvordan en pilot kan gjennomføres er svært varierende. For å komme videre med lovende forsknings resultater kreves en industriell kompetanse som ikke finnes i tilstrekkelig grad på universiteter og høgskoler, sier Rolf Olaf Larsen. Han er Professor II ved Universitetet i Bergen og underviser i industriell kjemi, og han registrerer at studentene i liten grad tenker industrielt. Det er viktig å vise at gode ideer og nye løsninger fra laboratorieskala har en vei å gå før de kan kommersialiseres og generere framtidige verdier for samfunnet. Det er ikke sånn at en god idé kan overføres direkte til en industriell suksess. Det må mer enn ren akademisk kompetanse til, og et godt pilotprosjekt krever industriell kompetanse og ressurser utover det vi vanligvis finner innenfor de akademiske miljøene. I tillegg til industriell infrastruktur som tilgang på hjelpestoffer (vann, strøm, gass etc), er tilgang på operatører og ingeniører som kan operere industrielle anlegg svært avgjørende for å lykkes. Derfor er det viktig med et enda bedre samspill mellom høgskoler, universiteter og industri, sier han. Lavere kostnad hvis du gjør feil I et pilotprosjekt er det en lavere kostnad dersom det gjøres feil enn i et industrielt storskala-anlegg. Samtidig har et pilotprosjekt en større kostnadsramme enn et rent laboratorieforsøk, og det krever en annen type finansiering, noe som kan by på utfordringer. PILOTARENA HERØYA EN ARENA FOR VIDEREUTVIKLING } Da Hydro i sin tid hadde «alt» på Herøya, med et forskningssenter i midten, kan du, hvis du setter det litt på spissen, si at det ble forsket før lunsj og implementert etter lunsj. Det var en styrke at forskerne kjente de industrielle utfordringene. Her ble det utviklet petrokjemiske-, gjødsel- og metallprosesser. Selv om Hydro i dag ikke er tilstede på samme måte, finnes kompetansen ennå, men i andre selskaper i Grenland. Det karakteristiske ved Grenland er at det her er kompetanse for å bemanne industrivirksomheter, gå skift og operere komplekse anlegg. Det er et tett samarbeid med høgskoler og universiteter og med industribedrifter. Det kan være lett å telle doktorgrader i en region, men den erfaringsbaserte kompetansen i industrien er minst like viktig. I Herøya Industripark er vi en åpen industripark som ønsker alle som vil velkommen. Vi kan trekke på kompetanse i industriparken og i området rundt, og vi kan bidra til å finansiere prosjektene, sammen med virkemiddelapparatet. Vi er en arena for industriell videreutvikling, sier Rolf Olaf Larsen % 100% 05

4 AKKURAT NÅ PÅ PULSEN Vi har mange fortrinn som vi må utnytte her i landet ROLF OLAF LARSEN ALARMERENDE! Det er alarmerende, men vi skal klare å snu det sammen. Jeg sikter til NHOs økonomibarometer for 3. kvartal, der det går fram at næringslivet i Telemark sliter. } Det offentlige virkemiddelapparatet må inn i enda sterkere grad enn nå, slik at private investorers risiko kan reduseres. Det finnes i dag mange forskjellige ordninger, men en del prosjekter faller utenfor disse standardprogrammene. Etter min mening bør det legges enda mer til rette fra myndighetenes side for å redusere barrieren for å etablere pilotanlegg, slik at de virkelig nyskapende ideene, med et industrielt potensial, kan bli realisert, sier Rolf Olaf. Norsk industri er konkurransedyktig Han konstaterer at norsk industri er konkurranse dyktig på mange områder, og at det derfor er viktig å legge forholdene til rette for å utvikle ny industrivirksomhet tilpasset framtidens behov. Vi kan ikke ta opp konkurransen innen masseproduksjon av forbruksvarer, til det er våre timepriser for høye. Men vi har her i landet mange fortrinn som vi må utnytte. Vi har stor tilgang på fornybar energi fra vannkraft, et politisk og sosialt stabilt samfunn, gode myndighetsrelasjoner, forutsigbare rammebetingelser og høy kompetanse. Vår industrielle tradisjon setter oss videre godt i stand til å utvikle ny industriell produksjon basert på for eksempel utnyttelse av biomasse fra skogen, eller avfall. Prosessene er jo svært ofte tuftet på kjente petrokjemiske prosesser som vi har har god kompetanse på i vår region og i Norge for øvrig, sier han. Tidligere SIVA-direktør Harald Kjelstad hygger seg med håndverksarbeid, men brenner for industriproduksjon. MANGLENDE FOKUS PÅ PILOTERING Harald Kjelstad, mangeårig SIVA-direktør, er opptatt av at de bevilgende myndigheter lenge har neglisjert industriutvikling. Tekst og foto: Kalle Seip For to år siden gikk Kjelstad av som direktør i SIVA (Selskapet for industrivekst). Fortsatt er han brennende opptatt av industriutvikling. Vi har lenge levd i en postindustriell tid. Samtidig har oljeindustrien hatt enorm vekst, oppsummerer Kjelstad. Han mener det er en feilslutning av vi kan leve bare av tjenesteyting. Industriproduksjon er en forutsetning for øvrig virksomhet. Må testes i praksis Industriutvikling forutsetter forskning. Myndighetene deler ut forskningsmidler til miljøer ved universitetene som klekker ut gode ideer. Utfordringen oppstår når de gode ideene skal gjøres om til lønnsom industriproduksjon. Ideene må testes ut i praksis i småskalaproduksjon gjennom pilotering, noe universitetene i liten grad kan gjøre alene, sier Kjelstad. Mangler insitamenter Det er dyrt å bygge småskalaanlegg, noe bare de aller største virksomhetene kan gjøre. Ved å etablere et større piloteringsanlegg som flere bedrifter kan benytte, mener Kjelstad at vi vil se flere ideer med industripotensial. Men hvis det ikke er noen insitamenter fra myndighetene, vil mulige gode industriprosjekter enten ikke bli prøvd ut, eller de havner i andre land som satser på industri. Av Nikolai Boye Regiondirektør NHO Telemark Mer enn halvparten av bedriftene i fylket vårt svarer at markeds situasjonen er dårlig, og vi havner dermed nederst i fylkesoversikten. Alle andre fylker har en overvekt av bedrifter som svarer at markedssituasjonen er god, og halvparten av fylkene mener markedssituasjonen er bedre nå enn i forrige kvartal. Men det er noen lyspunkter i Telemark. Storindustrien går heldigvis godt og likedan anleggssektoren, som har oppdrag med ny jernbanetrasé, ny E18 og nå også bygging av tunnelen Århus- Gvammen. Og flertallet av bedriftene i Telemark ser faktisk lysere på markedsutsiktene neste år. Her ligger vi på 4. plass i optimisme av samtlige fylker. Men selv om næringslivet vårt har tro på 2015, forventer de ikke økt syssel setting. Tvert i mot her ligger vi nederst igjen sammen med Vestfold, som de eneste to fylkene som forventer en nedgang i sysselsettingen. Vi i NHO ser det daglig. Bedrifter omorganiserer og trimmer arbeidsstokken, de tør ikke ligge inne med overkapasitet, og selv om de tror på økt omsetning neste år, våger de ikke å ansatte nye medarbeidere. Resultatet kan bli at flere arbeidstakere forsvinner til nabofylkene våre, og utpendlingen blir enda større enn i dag. Hvordan skal vi komme opp fra jumboplass og på nivå med fylker det er naturlig å sammenlikne seg med? Vi må skape flere arbeidsplasser, og vi må jobbe for større bredde i næringslivet. Vi har gode planer i Telemark, og viktige infrastrukturtiltak er igangsatt. Men vi er ikke like gode på samarbeid. Kommuner, fylkeskommune, næringsutviklere og virkemiddel apparat må nå samordne seg, og vi må enes om felles mål og satsings områder. ODD har klart det nå er det vi som må vise lagånd! ODD har klart det nå er det vi som må vise lagånd! % 100% 07

5 PÅ INNSIDEN HERØYA INDUSTRIPARK I Herøya Industripark er det lagt til rette for at du som leietaker skal kunne konsentrere deg om din kjernevirksomhet. Vi sørger for drift av lokalene du leier, vi har et bredt spekter av valgbare støttetjenester og vi har parkeringsplass til deg og besøkende. Kommer du hit med en forretningsidé vil KONTOR MED UTSIKT TIL VERDEN! vi også bistå deg i å få etablert virksomheten din. SKREDDERSØM Kom med ønskene og behovene dine, så skal vi skreddersy så langt det lar seg gjøre, enten du ønsker kontorlandskap eller cellekontorer, ett eller mange kontorer. Som leietaker i kontorbygget har du fri tilgang til velutstyrte møterom i ulike størrelser, auditorium med plass til 60 personer, kantine, garderobe med dusj samt resepsjonstjenester. logoen din på godt synlig plass i resepsjonen sammen med de andre leietakerne, og du blir inviter til kundetreff og fagseminarer i regi av vertskapet i parken og samarbeidspartnerne våre. VERDIFULLT FELLESSKAP Som leietaker i Herøya Industripark blir du del av et spennende og verdifullt fellesskap, som kan bidra til at du får nye samarbeidspartnere, nye kunder eller leverandører. I kontorbygget vårt er det i dag 20 leietakere, blant dem ITselskapet Evry med 140 ansatte, teknologi bedrifter som FMC Kongsberg Metering, Grenland Energy og OiW Process, og industri-inkubatoren Proventia som hjelper idéhavere og gründere. Auditorium med plass til 60 personer KORTTIDSLEIE Har du behov for en fleksibel løsning uten å binde deg til fulltidsleie, kan du leie kontor i et begrenset tidsrom eller bare faste ukedager. Konseptet er basert på «all-inclusive»-prinsippet. Det innebærer at du betaler en fast sum pr. dag, som inkluderer kontor med datalinje, renhold, tilgang til møterom, garderobe og resepsjons tjenester, samt parkering og adgangskontroll. KONTAKTER ETABLERING Thor Oscar Bolstad telefon: e-post: thor.oscar.bolstad@hydro.com Åse Himle telefon: e-post: ase.himle@hydro.com Har du planer om å etablere en filial, samle virksomheten under samme tak, trenger du prosjektkontorer eller hjelp til å utvikle en forretningsidé, da kan Herøya Industripark være stedet. PROFILERING AV BEDRIFTEN DIN Herøya Industripark AS sørger også for å profilere bedriften din på hjemmesiden vår. Her bringer vi bedriftsinformasjon og nyheter om kundene våre. Du får også Gard Madsen telefon: e-post: gard.madsen@hydro.com DEMO-/PILOTERING Rolf Olaf Larsen telefon: e-post: rolf.olaf.larsen@hydro.com HERØYA INDUSTRIPARK ET GODT STED FOR GRÜNDERE Vi er godt fornøyd med at vi valgte å etablere gründerbedriften vår i Herøya Industripark, sier Susan Heldal, daglig leder i OiW Process. OiW Process flyttet til Herøya Industripark for rundt et år siden, med fire ansatte. Bedriften utvikler teknologi for å rense de siste oljedråpene ut fra produsert vann på norsk sokkel. OiW hadde valget mellom flere typer kontorlokaler, men bestemte seg for en rimelig løsning som passet for dem. Lokalene er hensiktsmessige og greie, vi har nærhet til aktuelle samarbeidspartnere og kunder, og ikke minst er det kort vei til vertskapet når vi trenger å diskutere ulike saker, sier Heldal. I kombinasjon med kontorleie skal OiW Process nå etablere et piloterings anlegg der de skal teste ut renseteknologien sin. Piloterings anlegget skal ligge i Herøya Forskningspark, som er del av industriparken. Vi ser fram til å få opp anlegget, og setter pris på hjelpen vi får av vertskapet i industriparken, avslutter Susan Heldal. INDUSTRI-INKUBATOR PROVENTIA Jørn Roar Bamle telefon: e-post: jrb@proventia.no ANSATTE 75 bedrifter % 100% 09

6 SMÅTT & STORT YARA INVESTERER 2,25 MRD. NOK PÅ HERØYA PRODUKSJON OG TEKNOLOGISENTER I VERDENSKLASSE } Yara Porsgrunns posisjon som verdensledende på fullgjødsel er styrket og arbeidsplassene er trygget gjennom denne investeringen i store produksjonsøkninger, sier fabrikksjef Per Knudsen. En stolt fabrikksjef Per Knudsen ved et av de nye avtrekksrørene foran salpetersyrefabrikken som skal fornyes. Vedlikeholdsavtalen mellom Yara og Bilfinger ble markert med kjempekake. Fra venstre seksjonssjef i Bilfinger Porsgrunn, Gunnar Bråthen, vedlikeholdssjef for Yara Porsgrunn, Ann Balgaard Eriksen, Bilfingers kundekontakt mot Yara Norge AS, Helge Forsaa og leder for Bilfinger Industrial Services Norway, Paul Rune Aasrum. Skal samarbeide i fem nye år } Yara og Bilfinger Industrial Services Norway har nylig inngått en femårig vedlikeholdsavtale som omfatter vedlikehold av Yaras fabrikker i Porsgrunn og Glomfjord. Avtalen har et omfang på rundt 500 millioner kroner. Det er tre viktige grunner til at vi har valgt Bilfinger som vedlikeholdsleverandør. Dere er gode på HMS, dere leverer kvalitet, og i tillegg er dere ekstremt gode til å mobilisere raskt om det dukker opp problemer i våre produksjonsanlegg. Det understreket vedlikeholdssjef i Yara, Ann Balgaard Eriksen, da Yara og Bilfinger markerte den nye avtalen med Grenlands største bløtkake. Dette er den største avtalen Bilfinger har gjort i Norge på flere år. I tillegg KAPITALTØRKE FOR TIDLIGFASEBEDRIFTER } Investinor-sjef Geir Ove Kjesbu tror ikke mange skjønner hvor alvorlig kapitaltørken er. Han sier til DN at han er veldig fornøyd med oppkjøpsfondet Verdane som nå kjøper seg inn i to trønderske teknologibedrifter. Det virker som om mange tror jeg roper ulv, ulv, og at budskapet mitt om kapitaltørke for tidligfaseselskap ikke er reelt. Men reelt er det, sier sjefen for det statlige investeringsselskapet, Investinor, Geir Ove Kjesbu til avisen. Han advarte i fjor sommer om at tilgangen på kapital til tidligfase-bedrifter aldri hadde vært verre, og viste til at private aktører i de to første kvartalene hadde gjort bare en tredel ventureinvesteringer sammenliknet med tilsvarende periode i 2008, før finanskrisen slo inn. Han sier til DN at situasjonen ikke er blitt særlig lysere. I hele fjor gjorde vi to nyinvesteringer. Vi har flere bedrifter som vi ønsker å gå inn i, men hvor vi ikke får private investorer til å bli med oss. Det er også vanskelig å få andre eiere til å skyte inn mer penger i selskap vi allerede er inne i, sier Kjesbu. Kilde: hegnar.no/bors Yara og Bilfinger Industrial Services Norway sammen om en avtale til ca 500 mill til vedlikehold åpner kontrakten for modifikasjons- og prosjektjobber for Bilfinger-ansatte. Dette er en meget viktig avtale for både Porsgrunn og Glomfjord, og den sikrer mellom 200 og 300 arbeidsplasser i de neste fem årene, påpeker leder for Bilfinger Industrial Services Norway, Paul Rune Aasrum. (Les mer: heroya-industripark.no) HERØYA INDUSTRIPARK STARTER BLOGG «HIP TALKS» } «HIP TALKS» er navnet på en ny blogg som Herøya Industripark AS starter opp om noen uker. Både interne og eksterne bloggere vil bidra med innlegg. HIP TALKS blir en integrert del av industriparkens hjemmeside heroya-industripark. no, og målet er å få til mer dialog med omverden. Gjennom innlegg som forhåpentligvis oppfattes som relevante og interessante, håper vi å få kommentarer og diskusjon, sier Åse Himle, som er markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Herøya Industripark AS. Skal vi tro Åse Himle blir det lite «rosablogging» på HIP TALKS. Innleggene vil inneholde faglig stoff og synspunkter på aktuelle saker og hendelser, innenfor temaer som industri, forskning, innovasjon, entreprenørskap, utdanning, kompetanse, næringsutvikling med mer. Vi har henvendt oss til ulike samfunnsaktører og invitert dem med som bloggere. Dermed får vi bredere tematikk enn hvis vi bare poster egne innlegg, understreker hun. Hun røper at flere allerede har takket ja, blant dem den nye lederen av Vekst i Grenland, Hanne Gro Haugland, og Odd-direktør Einar Håndlykken. Yara Porsgrunn har unik kompetanse i å lage fullgjødsel og kalksalpeter med lave utslipp og høy energiutnyttelse for det internasjonale markedet. Utvidelsesprosjektet befester Yara Porsgrunn som en sentral del av Yara-konsernet, og viser at både produksjonen og teknologisenteret er av verdensklasse her på Herøya, understreker fabrikksjef Per Knudsen. Styret i Yaras International ASA godkjente investeringen 21. oktober, og prosjektet er allerede igangsatt. Det inkluderer nybygging av en salpetersyrefabrikk og innovativ bruk av ny teknologi, noe som ytterligere reduserer utslippene av klimagasser, forbedrer energieffektiviteten og reduserer avfallsmengden. I tillegg blir det utvidelser av kalksalpeterfabrikken og fullgjødsel fabrikken. Knudsen understreker at selskapet må være best på alt og drive industrien i riktig retning; med mindre energibruk og miljø påvirkning, og bedre kvalitet. På den andre siden skal bonden sitte igjen med større avlinger og god kvalitet, og ikke ha negativ innvirkning på miljøet. TRAINEE TELEMARK NY UTLYSING NÅ! } Det siste året har Trainee Telemark rekruttert seks dyktige kandidater som har fått jobb i private og offentlige virksomheter i regionen. Nå annonseres det etter nye traineer, søknadsfrist er 4. november og oppstart 1. mars Seks etablerte traineer. Fra venstre Alina Olsen, Ole Magnus Kullbek, Natalia Nikolaieva, Kamilla Lund Abrahamsen, Helene Marion Norli og Remi Holmen. (Foto: Torstein Haugland) Søknadsfrist 4. november Målet er å sikre virksomhetene høy kompetanse, styrke regionens konkurransekraft, og at flere med høy utdanning bosetter seg her. Forventningene innfridd Det første trainee-kullet startet i mars 2014 og kandidatene ble utplassert hos Evry, Herøya Industripark AS og Telemark fylkeskommune. Første del av programmet er fullført og tilbakemeldingene er udelt positive. Vi kan trygt si at forventningene er innfridd. Vi fikk en engasjert kandidat som tok tak i de oppgavene han ble tildelt. Samtidig har vi hatt et læringsutbytte selv, blant annet gjennom mentorordningen og ukentlige oppfølgingssamtaler, sier Erling Hoftun, leder av Evry Grenland. Trainee Telemark vokser Første september kom tre nye traineer om bord i karriere-skipet Trainee Telemark. De heldige kandidatene skal jobbe hos Sterner Biotek, Høgskolen i Telemark og Telemark fylkeskommune. Det er gledelig at bedriftene ser viktigheten av dette programmet, og vi håper vi skal få med enda flere, også teknologibedrifter, understreker prosjektleder i Trainee Telemark, Jan Inge Galtung. Du finner stillingsannonsen på % 100% 11

7 I DYBDEN YARA MED OFFENSIV PILOTERING SATSER 100 MILLIONER FOKUS PÅ PILOTER Offensiv pilotering er vesentlig for å kapre markedsandeler, mener gjødselprodusenten. Tekst: Roy Pedersen Foto: Tom Riis Uten pilotering hadde vi aldri vært så langt fremme som vi er nå. Igangsetting av nye prosesser eller nytt utstyr uten grundig testing kan gi store negative konsekvenser og stagnere utviklingen. Man skal tenke seg nøye om før man tester ut noe helt nytt i en stor fabrikk. Med pilotprosjektene i Yara kan vi optimalisere produksjonen og videreutvikle våre prosesser under kontrollerte former. Vi tenker for framtiden og forsøker å ligge i forkant av markedets etterspørsel. Odd-Arne Lorentsen leder én av Yaras tre forskningssentre i Yara. I Porsgrunn er det nå cirka 80 forskere av 19 ulike nasjonaliteter. Lorentsen er ansvarlig for utviklingen av nødvendige katalysatorer for produksjonen av Yaras gjødselsprodukter, samt for noe gassrensing. Dette har blant annet ført til en reduksjon av utslipp av CO 2 -ekvivalenter på opptil 90 prosent ved alle Yaras gjødselsfabrikker over hele verden. Utvider produktsortiment Det er kunden og markedets behov som er avgjørende for hvilke pilotprosjekter vi prioriterer, og ofte er kundene Yaras egne fabrikker. Samtidig ivaretar vi symbiosen mellom våre tre forskningssentre, som i tillegg til katalyse omfatter produksjons prosess og agronomisk testing av ferdige gjødselprodukter, forteller Lorentsen. Vi ser for øyeblikket store utfordringer innen miljø, både når det gjelder å sørge for minst mulige utslipp fra egne fabrikker, men ikke minst for å møte klimautfordringene som landbruket representerer. I mars i år annonserte Yara at det er investert 100 milliarder NOK for å bli ledende på miljøteknologi og luftrensing. Kompetansen på nitrogenkjemi skal løftes ut over produksjon av gjødsel. Verden står overfor store utfordringer innen matproduksjon, og forskningen vår er rettet mot best mulige vekstvilkår under ulike miljøpåvirkninger, forklarer forskningsleder Odd-Arne Lorentsen ved Yara. Yaras pilotanlegg til flere titalls millioner tester og analyserer ukjente parametere før de realiseres i gjødselproduksjonen. Testing i pilotanleggene senker risikoen ved å implementere nye elementer i eksisterende anlegg, sier Sten Bjørneboe, ansvarlig for minianlegget som sto ferdig i mars % 100% 13

8 I DYBDEN Investorer skal ha bevis Tim Geppert har vært med å utvikle Yaras siste pilot, som grunnet høy grad av sikkerhetshensyn må testes i flere måneder før prosjekter kan påbegynnes. PILOTERING HELT NØDVENDIG PER BJØRN ENGSETH Uten resultatene fra piloteringen hadde SilMags potensial aldri blitt utfordret. Nå går det mot produksjon. Tekst: Cecilie Feen Foto: Tom Riis FOKUS PÅ PILOTER Det er motiverende å være en del av et selskap som forstår verdien av å bringe forskningen ut av laboratoriet via pilotering til fullskala implementering. De drifts ansvarlige for Yaras prosjekter er faglig sterke og genuint opptatt av prosessene. De kan nesten sammenlignes med Petter Smart; nytenkende, utforskende og med en vilje til å bevise at det som er utarbeidet som ideer ved laboratoriet kan gjennomføres i praksis. Pilotanleggene fungerer som minifabrikker, og all testingen optimaliserer og sikrer prosessendringer i produksjonssystemene våre før vi implementerer det i våre fabrikker, sier Odd-Arne Lorentsen. Uvurderlig kompetanse Yara har for øyeblikket seks syv pilotprosjekter gående på Herøya. Ett av disse sto ferdig i mars 2014, og Sten Bjørneboe er driftsansvarlig for miniproduksjonsanlegget som har kostet et titalls millioner kroner. Flere ganger i uken kjører Bjørneboe i gang anlegget, som tester produksjonsprosessen av gjødsel under ulike parametere, initiert av laboratoriet. Folk som Sten er uvurderlige i piloteringen. Han har erfaring fra både Hydro og REC, i tillegg til Yara, og vet hvordan produksjonen foregår ute i fabrikk. Det er viktig når pilotering skal overføres til storskala produksjon, sier Lorentsen, og avslutter: Yaras markedspotensial er i stor grad styrende for hvilke prosjekter vi kjører. Med kompetansetilgangen vi besitter på Herøya er vi rustet til å videreutvikle for framtiden her ved pilotanleggene. Genuint opptatt av prosesser. Odd-Arne Lorentsen Gjødsel produseres i ulike farger og fasonger for at markeder med lave leseferdigheter i befolkningen skal forstå bruken av produktene. Kan bety 300 nye arbeidsplasser. Per Bjørn Engseth Det meste av pensjonisttilværelsen bruker Per Bjørn Engseth på å framlegge testresultater fra piloteringen ved Herøya, for potensielle investorer i SilMag. Siden senhøsten 2002 har SilMag jobbet for å igangsette produksjon ved Hydros nedlagte magnesiumanlegg på Herøya. Etter flere piloteringsfaser, og en iherdig jakt på kapital, tyder mye på at bedriften i løpet av første halvår 2015 kan levere magnesium og silika på verdensmarkedet. Forutsetningene for lønnsom produksjon av magnesium og silika ved Herøya er gode. Vi har kjørt to piloter på produksjonen, og begge rundene viser at vi kan levere magnesium og silika med tilnærmet null utslipp av CO 2 -gasser, sier Per Bjørn Engseth. Etter våre beregninger har vi et utgangspunkt for produksjon som både kan konkurrere på pris, og som er langt mer miljøvennlig enn tilsvarende produksjon i utlandet. To piloter Fra Hydro la ned produksjonen ved Herøya i 2002, har Engseth jobbet for å ta i bruk teknologi som på det tidspunktet var tilgjengelig, men som ikke ble prioritert utprøvd. Vi testet i første omgang i laboratorie-skala, men var avhengige av et pilotanlegg av en viss størrelse for å produsere silika som markedet kan vurdere som attraktivt. I 2005 bygde vi et lite pilotanlegg, men de første investeringsselskapene hadde ikke kapital til å løfte piloteringen ytterligere, så Hydro kom inn og vi fikk i gang et større pilotanlegg, forklarer Engseth. I Norge har vi tilgang til elektrisk kraft som både er en miljøvennlig og kostnadsgunstig faktor. I tillegg har vi store mengder av grunnstoffet olivin på Sunnmøre, som med enkelhet kan fraktes på skip til Herøya for produksjon av magnesium og silika. Infrastrukturen er en utfordring, spesielt for å frakte silika fra Herøya og ut til verdensmarkedet. Her samarbeider vi med Industriparken for best mulig løsninger. Testresultater viktig Jakten på kapital har hele tiden vært den største utfordringen for SilMag. Da Hydro trakk seg ut under finanskrisen, kom Serenity Capital inn for å hente investorer til prosjektet. Etter lang tids arbeid lykkes det nå i høst å skaffe en lånegaranti på tre milliarder fra tyske myndigheter, som dermed har opsjon på kjøp av 75 prosent av produksjonen ved SilMag. Magnesium brukes blant annet i tysk bilproduksjon for å lette vekt og dermed gi mer miljøvennlige biler, mens silika har kvaliteter som verdiøker egenskaper i gummi. I fasen med å hente inn kapital har det vært vesentlig å ha resultatene fra piloteringen å vise til. Dessverre finnes det ikke et statlig apparat i Norge som går inn med risikokapital for å gjenoppbygge industrien i Norge, men midler fra Telemark Utviklingsfond og Innovasjon Norge har vært avgjørende for leveranse av testresultater til investeringsselskapene, sier Engseth, som i dag er pensjonist og som sammen med fire fem kolleger jobber ulønnet for å få SilMag i fase 1, som betyr igangsetting av magnesiumproduksjon på Herøya. Lykkes vi med å hente inn den nødvendige kapitalen på knappe fem milliarder NOK betyr det 300 nye arbeidsplasser på Herøya, og et betydelig løft for norsk fastlandsindustri. Det er på tide at vi fokuserer på den kompetansen vi fremdeles besitter, og utnytter eksisterende produksjonsanlegg til fordel for samfunnet % 100% 15

9 I DYBDEN Innovasjon Norge ser vekstpotensial VIL HA FLERE GRØNNE PROSJEKTER FOKUS PÅ PILOTER Industrikulturen i Telemark er unik, sier Anniken Fægri Damm-Larsen, direktør Innovasjon Norge Telemark. I perioden 2010 til 2013 lå fylket på en femteplass i landet for tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg ANNIKEN FÆGRI DAMM-LARSEN Regjeringen foreslår å heve rammene for Miljøteknologiordningen, det tolker Innovasjon Norge som økt satsning på norsk industri. Tekst: Cecilie Feen Foto: Tom Riis Pilotering bidrar til vekst i kompetanseområdene som særpreger regionen vår. Det er stort mangfold i pilotene, men vi ønsker oss flere prosjekter innen grønne bygg, energisystemer og vannbehandling, sier Anniken Fægri Damm-Larsen, direktør i Innovasjon Norge (IN) Telemark. I perioden 2010 til 2013 lå fylket på en femteplass i landet for tilskudd til pilot- og demonstrasjons anlegg. Totalt ble det innvilget cirka 50 millioner NOK fra Miljøteknologi ordningen i denne perioden, så langt i år er det allerede innvilget cirka 27 millioner i Telemark. Innovasjon Norge har to landsdekkende tilskuddsordninger som industrien i Grenland og Telemark kan søke: Forsknings- og utviklingskontrakter og Miljøteknologiordningen. Lån til innovasjon For ytterligere å kommersialisere norsk miljøteknologi er det nødvendig med risiko avlastning, først og fremst i pilot- og demonstrasjons fasen, og dette er noe av intensjonen med Miljøteknologiordningen. Verdensmarkedet er i sterk vekst, og leverandørmarkedet er større for fornybar energi enn for olje og gass (kilde: Eksportkreditt). Av dette markedet har norsk leverandørindustri bare en andel på 0,2 %. Her er det store muligheter til tross for et lite hjemme markedet og begrenset tilgangen på investeringskapital. I Forsknings- og utviklingskontrakter har vår kunde funnet sin første krevende pilotkunde som kan bistå med verdifulle innspill i forhold til kravspesifikasjoner, markeder og referanser, forklarer Damm-Larsen. I tillegg til disse ordningene har IN ulike låneordninger, og spesielt innovasjonslån er det mulig å søke i forbindelse med innovasjon og inter nasjonalisering. I regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2015, er det vilje til å øke rammene til Miljøteknologiordningen med 50 millioner, vi tolker dette som et tydelig signal til industrien i Norge. Utløsende støtte I tillegg til økonomiske virkemidler bistår Innovasjon Norge med utfordrende, gode spørsmål rundt riggingen av prosjekter, der fokus rettes mot ideen, finansieringen og gjennomføringsevnen. Offentlige midler tildeles i henhold til EØS-reglene, og betingelsene tilsier at støtten skal være utløsende. Det betyr at tilskuddet fra IN skal være avgjørende for igangsettelse av prosjektet, eventuelt for hindre at det blir utsatt eller gjennomført i mindre omfang. Innovasjon Norge er involvert i spennende industrielle piloter og demonstrasjonsanlegg i Telemark, avslutter Anniken Damm-Larsen. Det som gjør regionen vår til en unik arena for pilotering er mangfoldet innen forsknings- og utviklingskompetanse, infrastruktur for industrianlegg, fagkompetanse, solide internasjonale og industrielle nettverk, for ikke å glemme industrikulturen vår. Innovasjon Norge er involvert i spennende industrielle piloter og demonstrasjonsanlegg i Telemark ANNIKEN FÆGRI DAMM-LARSEN POLLENFOND FOR GRÜNDERHJELP } Pollenfondet skal motivere gründere til å gjennomføre prosjekter. Det erstatter ikke dagens såkornfond, men kan være avgjørende for oppstart, sier Thor Oscar Bolstad, direktør i Herøya Industripark AS. Sammen med Vekst i Grenland har Industriparken tatt initiativet til Pollenfondet, som forventer oppstart ved årsskiftet. } Erfaring viser at det er liten vilje hos bankene til å satse innenfor næringsutvikling, som forbindes med høy risiko. Nå utfordrer vi bankene om å gi støtte til pollenfondet, for å sikre prosjekter som igangsettes ved hjelp av inkubatoren Proventia. } millioner kroner skal brukes på prosjekter som en kredittkomité anbefaler, og vi utarbeider i disse dager søkekriterier og retningslinjer som skal ligge til grunn for hvem som kan motta støtte, sier Bolstad. } Det er ingen forutsetning at prosjektene er lokalisert på Herøya, tvert i mot ønsker vi en generell gründervilje velkommen i hele Grenlandsområdet. Kan vi motivere til igangsettelse ved hjelp av Pollenfondet og Proventia, har vi oppnådd flere etableringer av virksomheter som i neste fase kan få støtte av såkornfond. Med disse midlene kan teknologi utvikles og tester/pilotering påbegynnes, og dette vil forhåpentligvis lede til produksjon og vekst i det lokale næringslivet. Gode rammer for pilotering: Forsknings- og utviklings kompetanse, inkludert engasjerte høgskolemiljøer og gode laboratorier. Fleksibel og skalerbar infra struktur for industrianlegg, enkel tilgang på hjelpeanlegg som elektrisitet, damp, kjølevann, instrumentluft, industri vern, kaianlegg. Bred og solid fagkompetanse innen de ulike disiplinene prosess, mekanikk, automasjon og elektro, i tillegg til prosjektledelse, prosjektering, prosjektgjennomføring, testing og oppstart av nye anlegg. Gode internasjonale, akademiske og industrielle nettverk, inkludert mulig hetene til å ha flere leverandører å spille på % 100% 17

10 IDÉEN KUNSTLÆR TIL BILINTERIØR Te ks t: Ka lle Se ip Fo to: To m Rii s IDÉ: Å utvikle en teknol ogi som kan gi Ineos tilgang til et attraktivt eu ropeisk og globalt marke d. God etterspørsel av ku nstlær til bilindustrien er dr evet av salg av nye biler i Europa, og flere store kund er viser interesse. E-PVC er et modent produkt med mang e undertyper som har ulike funksjoner. Ine os produserer flere av disse typene. Men de har manglet teknolog ien som skal til for å produsere den type E-PVC som bilindu strien bruker til å lag e sine varianter av kunstlær. Kravene til kunstlæ r eller skai i bilinteriør, er nemlig at det ikke skal gi avdamping som ka n gi belegg på bil vinduene (fogging), forklarer han som står bak ideen om å utvikle den nye teknologien, Harald Jacobsen. E-PVC, som er ba se for skai produktene, må derfo r ha lav fogging, sier han. Kundens behov Jacobsen er leder for PVC-delen av Teknologi og Produ ksjonsstøtte i Ineos. Som leder for prosje ktet har Asbjørn Holt brukt de siste ha lvannet årene til å finsikte kundenes behov og samtidig % vurdere egenskapen e ved de mange ulik e råstoffene og komb inasjonen av dem. Nå r kjemikeren har gjort sine teoretiske vurde ringer, må teoriene testes. Kontinuerlig konta kt med potensielle kunder er helt vesentl ig. Ellers risikerer vi å ende opp med et produkt med andre egenskaper enn de t kunden etterspør. Det kan blant annet være E-PVC-ens viskositet og utstrykn ingsegenskaper når den blandes med en mykgjører til en plastisol. Vårt pro dukt, som er et E-PVC-pulver, må tilp asses deres teknologi, sier Holt. Planlegger fullskala Prøving og feiling ha r ført fram. Holt og hans team har videre ført Jacobsens idé for å utvikle den rette teknologien. I Ineos sitt eget pilotanlegg er produktet framstilt og videresendt til ku nder i Europa. Produsenter av ku nstlær har prøvd vårt produkt, og tilb akemeldingene er gode, sier Holt. Det er først og fre mst tyske produ senter Ineos har ko ntakt med. Vi plan legger nå en fullskala produksjon av Ineos-basert E-PVC til kunstlær som kan bekle dashbord, inn vendige sideflater og seter i biler. Økende etterspørse l Om alt går som de t skal, er det trolig ful l produksjon neste år, sier Jacobsen. I så fall har Ineos sk affet seg nok et spennende bein å stå på. Etterspørselen i den europeiske bili ndustrien etter lav fogging E-PVC er be tydelig,og følger de n globale veksten i bilp roduksjonen som er estimert til 7% pr. år fram til I dag er det kun to tre tunge europeiske leveran dører av tilsvarende produkt i markedet. Markedet vokser, konkurransen er liten, og vi beveger oss inn i et attraktivt marked. Dette er av stor interesse for Ineos, da vi mener vi kan produsere svæ rt effektivt, sier Jacobs en. Asbjørn Holt. Harald Jaco bsen. MARKED: BILINDUSTRIEN VOKSER MED 7 PROSENT PER ÅR, NOE SOM SKAPER ET ØKENDE BEHOV FOR E-PVC SOM ER LAVFOGGING TIL PRO DUKSJON AV KUNSTLÆR. 7% ØKNING I MARKEDET MARKEDET SOM ETTERS PØR KUNSTLÆR ER ET ATTRAKTIVT MA RKED. BAKGRUNN ASBJØRN HOLT: Prosjektleder, Dr. grad fra Lunds Universitet i kjemi, tidligere arbeidet på Norner, Lunds Universitet og NTNU DET ER FÅ LEVERANDØRER AV EGNET E-PVC. HARALD JACOBSEN: Sjefingeniør, ansvarlig for PVC i Teknologi og Produksjonsstøtte, Cand. Real. fra Universitetet i Oslo i polymerkjemi, tidligere arbeidet på Statoil med polyolefiner 100% 19

11 FORSKNING &UTVIKLING BILFINGER: Styrker arbeidet med FoU-tjenester } Bilfinger styrker sitt allsidige tjenestespekter rettet mot FoU-virksomheter og pilot- og forsøksanlegg. Bedriften har nylig etablert en enhet innenfor Vedlikehold og Verkstedtjenester som skal koordinere fabrikasjon, montasje, driftsstøtte, service og vedlikehold mot slike aktiviteter. høg skoler og andre offentlige aktører, forteller Gunnar Bråthen, som leder Vedlikehold og Verkstedtjenester på Herøya. Han understreker at dette er spesielt nyttig i tidligfase, når prospekter skal bearbeides, kostnads- og lønnsomhetsvurderes og finansieres. Fra idé til demontering Bilfinger vil kunne bidra i mange faser, fra idé til konsept, videre til bygging av prototyper og pilotanlegg, gjennom føring av forsøk, vedlikehold, leveranser av servicetjenester, praktisk problem løsning, ombygging og demontering. Les mer: heroya-industripark.no/aktuelt Solceller av plast ser dagens lys } I framtiden kjøper du kanskje solceller til taket ditt i metervis på rull. En stund før har du anskaffet deg turklær med plastbelegg som lader mobilen med solenergi mens du går, skriver Svein Tønseth på Gemini.no, Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF. Slik er det fullt mulig at hverdagen vil bli, og norske forskere gjør sitt for at morgendagens solceller skal bli effektive. For ute i verden er de første plastbaserte solcellene allerede framstilt. Ifølge SINTEF-forsker Espen Sagvolden representerer de en teknologi som i første omgang kan utvide bruksområdet for solenergi og som etterhvert kanskje kan gjøre den billigere også % TEMA «KRITISKE RÅMATERIALER» FRAMTIDENS FORSKERE STO MED GLANS } Forskere fikk overraskende resultater da de ga oljespisende bakterier «kosttilskudd», skriver Gemini.no, forskningsnytt fra NTNU og SINTEF. } Har du hørt om antimon, indium, magnesium, neodym og tantal? børster, og kjemikalier. Men når det verste sølet er ryddet vekk, kan synet bedra: Under overflaten skjuler det seg som regel olje lenger nede i sedimentene. Det er her biologiske metoder, eller bioremediering, kommer inn i Vi vet at oljeutslipp har skjedd, og at bildet. Metoden kan gjøre opprydde vil skje igjen. Og vi vet at det kan få dingen enda grundigere store konsekvenser for natuog mer kostnadseffektiv, ren. Derfor har vi nå studert en PROSJEKTforklarer Roman Netzer. rekke kjemiske og biologiske VARIGHET Vi ville finne ut hva som analysemetoder for å kunne virker, og hvordan og bedømme alvorlighetsgraden ikke minst samle erfaav et oljeutslipp. Vi ønsket ringene, slik at de kan også å finne ut om såkalt biobrukes som beslutningsremediering er en god metode støtte når naturen trenger for å forbedre opprenskingen MÅNEDER denne ekstra hjelpa. etter en slik type ulykke, forklarer forsker og biolog Om prosjektet: Roman Netzer i SINTEF. Målet med prosjektet «Petrobiorem» Bioremediering er naturens har vært å finne fram til en verktøyegen «ryddemetode», hvor planter, kasse med analysemetoder, slik at nedbrytende bakterier eller enzymer man kan velge den beste metoden for brukes for å fjerne forurensing og å renske opp etter et oljeutslipp, og for gjenopprette balansen i naturen etter å kunne vite «miljøstatusen» etter oppforurensing ryddingen. Prosjektet er et strategisk Når man skal fjerne oljesøl av SINTEF-finansiert prosjekt med en en viss størrelse, for eksempel i varighet på 15 måneder. en strandsone, må man først gå Les mer: mekanisk til verks med spader og 15 Helge Forsaa i Bilfinger leder dette arbeidet, og han understreker at Bilfinger vil ha stort fokus på praktisk problemløsing og forbedringsprosjekter. Vi i Bilfinger ønsker å være en attraktiv samarbeidspartner for kunders FoU-virksomhet og pilot prosjekter. Lokalisering i Herøya Industripark gir en svært god mulighet for pilotprosjekter og FoUvirksomheter, på grunn av den unike sammensetningen av kompetanse områder og fasiliteter, sier Helge Forsaa. Enda mer attraktiv Bilfinger vil med dette bidra til at industrimiljøet i Grenland og i Herøya Industripark blir en enda mer attraktiv møteplass for gründere, med utprøving og modning av industrielle idéer. Med vår lokalisering har vi ikke bare kunderelasjoner i Herøya Industripark. Vi har også nærhet til Grenlandregionens allsidige kompetansemiljøer innen krevende industri, forskning, næringsutvikling, FJERNER OLJESØL MED «SUPERBAKTERIER» De første plastsolcellene har vært lite effektive, sammenliknet med dagens solceller av silisium. Ved SINTEF har Sagvolden grepet fatt i dette. Ved hjelp av regnemodeller som gjenspeiler materialer på atomnivå, jakter han på material-byggesteiner som kan få plastsolceller til å utnytte mer av sollyset. Les mer: Helge Forsaa er leder for Bilfingers FoU-støtte innen fabrikasjon, montasje og vedlikehold. Tantal er et grunnstoff med kjemisk symbol Ta. Tantal forekommer ikke i ren form naturlig, men bildet viser rent tantal. Dette er materialer som inngår i hverdagsprodukter vi omgir oss med, som bil, TV-skjermer, laptop, øretelefoner og mobiltelefoner. Og disse råmaterialene er det knapphet på. Elever fra 3. klasse kjemi ved Skien videregående skole valgte dette temaet under årets Forskningsdager. I oppgaven så elevene nærmere på stoffenes egenskaper og funksjon i produktet, hva de eventuelt kan erstattes med, hvor man finner råvaren og hvorfor det er knapphet på nettopp denne varen. De skulle også vurdere hvilke miljøkonsekvenser utvinningen av materialene har og hvilke samfunnsmessige og etiske betenkeligheter de så rundt dette. Resultatene ble presentert for en jury fra næringsliv og Høgskolen, og elevene sto med glans! Vinnerne ble Sara Kvasnes, Therese Røysted Solås og Gabriela Gundersen, som vurderte tantal i mobiltelefoner. Oppgaven de løste er for øvrig basert på et EU-finansiert prosjekt, «Critical Raw Materials». ÅRETS KVINNELIGE GRÜNDER I NORGE 2013 ALOCA TIL UTLANDET FOR Å SKAFFE INVESTORER SUPERBATTERIER TIL BÅT } TicketMobile-gründer og blogger Stina Birkeland (33) ble kåret til årets kvinnelige gründertalent i Norge i Nå reiser hun til Istanbul for å treffe investorer, skriver Ukeavisen Ledelse. Det er en stor utfordring å skaffe tidligfase-kapital og riktig investor i Norge. De siste årene har det vært kapitaltørke på såkornfond i Norge. Dette gjør det vanskeligere og mer utfordrende for selskaper som TicketMobile AS, sier Birkeland i en pressemelding. Det å være gründer byr på utfordringer, i Norge som i andre land, og tidligfasekapital er en knapphetsressurs, sier generalsekretær Knut T. Traaseth i Norsk Venturekapital forening (NVCA). De siste såkornfondene ble reist i , men de er nå tomme for kapital til nyinvesteringer. Det er imidlertid lys i enden av tun- } Ifølge E24 mener nå aluminiumselskapet Alcoa at de har funnet nøkkelen til lengre rekkevidde for elektriske biler og båter. Faksimile fra Alt for damene nelen, påpeker Traaseth: Stor tinget har vedtatt to nye såkornfond på til sammen en milliard kroner, som etableres i Vi har også store forventninger til at den nye regjeringen følger opp Sundvolden- erklæringen der ytterligere såkornfond spesifikt er nevnt. Les mer: I framstillingen av aluminium tilføres det store mengder elektrisitet som lagres i metallet. Når metallet reagerer med oksygen frigjøres elektrisiteten. På den måten klarer aluminiumet å komprimere store mengder energi. Dette vil løse rekkeviddeutfordringen, mener Alcoa. Batteriet er foreløpig kun på demostadiet. Alcoa har tidligere samarbeid med Phinergy og jobbet med å utvikle batterier for elbiler. For elektriske båter kreves det mer kapasitet. Det er løst med å utvikle en ny legering som har det som kreves for metaller brukt i marine fartøy. På sikt vil vi få grønnere skipsfart, mener Kai-Rune Heggland i Alcoa. I tillegg er det mulig å erstatte gamle dieselaggregater i sykehus med det nye superbatteriet, og sikre en ren og stabil reservestrøm. Les mer: e24.no/naeringsliv På sikt vil vi få grønnere skipsfart 100% 21

12 MENNESKENE BAK VI ER PÅ KJEMISK SPESIALOPPDRAG FOR INDUSTRI OG FORSKNING DETTE ER SAKEN Hvem er de, menneskene bak suksessene? Idéskaperne, gründerne som med lidenskap, entusiasme, stå-på-vilje og stor arbeidsinnsats sørger for at nye løsninger og produkter ser dagens lys? Detaljarbeidet i analytisk kjemi er vår genuine interesse. Det er drivkraften og gleden sammen med gode arbeidskolleger. Industriens «ALKYMISTER» JAKTER PÅ KJEMISK INFORMASJON: Molabteamet fv. bak Pål Torgersen, Irene Weber- Sørensen, Bjørn Brekke, Robert Gibala. Fv. foran Anne Berdal, Mona Galteland, Arne Åsheim, Guri Basma og Oscar Espeland. Molabs spesialist-team på ni kjemikere i Porsgrunn bruker «state of the art» analyseteknikker når de bidrar til å løse noen av industriens og forskningens komplekse problemstillinger. Tekst: Siri Krohn-Fagervoll Foto: Tom Riis Molab Porsgrunn jobber for de store industriselskapene, on- og offshore. Noen av de største i nærmarkedet er Yara, Statoil, Ineos, Addcon, RHI og Hydro. Vi arbeider for å finne det best mulige svaret på komplekse problemstillinger, forteller teamet som utgjør spesiallaboratoriet i en av Norges største laboratoriebedrifter, Molab AS. Stor betydning Ifølge Molab-spesialistene har alle industriprosesser utfordringer. Det kan være knyttet til råstoff, utfellinger, produktreklamasjoner, utviklingsprosjekter, miljøproblematikk og også arbeidsmiljø og inneklima. Kjemisk informasjon har stor betydning. I utvikling av en kjemisk prosess, for eksempel i piloter, er informasjonen vi kan bidra med avgjørende og grunnleggende viktig, og resultatene kan få store konsekvenser, beretter teamet som jobber i tett samarbeid og full konfidensialitet med kunder. Jakter på kjemisk informasjon Som middelalderens alkymister *) jakter de på kjemisk informasjon som skal sikre best mulig svar på spørsmålene relevant for problemstillingen. Vi bruker «state of the art»-analyseteknikker, enkeltvis eller kombinert med flere. Det betyr at vi bruker få fastlagte metoder, men mange ulike verktøy for å gjøre resultatet så komplett som mulig. Vi arbeider også med akkrediterte metoder på gitte oppgaver knyttet til blant annet utslipp til luft og vann. *) Alkymister Middelalderens alkymister er forløperen til den objektive kjemiske vitenskap. De arbeidet ut fra gjeldende forståelsesrammer og bygde på summen av tilgjengelig faktisk viten. Den siste alkymist, Paracelsus von Hohenheimer (d. 1541) var den første moderne kjemiker. (Kilde: Wikipedia). 1. Molabs ni medarbeidere i Porsgrunn tar spesialoppdrag for on- og offshore industri og FoU-prosjekter. SPESIALLABORATORIET Del av Molab as, en av Norges største industrielle laboratoriebedrifter med om lag 70 ansatte. Lokalisert i Mo i Rana, Glomfjord, Oslo og Porsgrunn. Akkreditert iht. ISO Datterselskap av SINTEF og med tungt FoU-miljø i ryggen. 2. Porsgrunnskontoret skiller seg ut med mangeartet komplementær kunnskap kombinert med avansert teknologisk utstyr. Åtte av ni har bakgrunn i FoU. «STATE OF THE ART» Plasmateknikker, ionekromatografi og røntgenteknikker er noen av de avanserte teknikkene som brukes i spesialoppdrag for industrien. 3. Siden etablering i Forskningsparken på Herøya i 2008, har avdelingen økt omsetning og vokst fra tre til ni medarbeidere. Ambisjonen er fortsatt vekst. VOKSER VIDERE % 100% 23

13 Returadresse: Postboks 1007, 3905 Porsgrunn HØSTHIMMEL PÅ HERØYA. Foto: Tom Riis %