TERTIALRAPPORT. Januar april Greater Stavanger Tertialrapport januar april

Transkript

1 TERTIALRAPPORT Januar april

2 Vi er inne i et taktskifte Fallet i oljeprisen har vært en påminnelse om regionens sårbarhet for endringer i olje- og gassnæringen. Regionen har en høy næringsmessig eksponering på dette området, og det har vært merkbart i første tertial. Signalene fra næringslivet er tydelige; vi er inne i et taktskifte. Vår region har utviklet seg sammen med oljebransjen og har levd godt av den i over 40 år. Det skal den fortsette å gjøre i lang tid framover. Men ikke bare av olje og gass. Tiden er overmoden for å etablere flere bein å bygge vår fremtid på. Nå når kapasiteten i oljebransjen ikke lenger blir fullt utnyttet og kostnadsnivået blir utfordret, skaper dette både nødvendighet for og vilje til endring. Dette er vi i Greater Stavanger opptatt av. Vi arbeider nå langs to hovedspor: Omstilling innen oljebransjen og utvikling av flere næringsmessige bein å stå på for regionen i framtiden. Aldri tidligere har regionen hatt så mye kompetanse og teknologi å bygge videre på. Vi har et svært godt utgangspunkt for omstilling med både akademisk og faglært kompetanse i verdensklasse. Kompetanse som kan utnyttes langt utenfor oljebransjen. Arbeidet med omstilling blir derfor i stor grad rettet inn mot muligheter for kunnskaps- og teknologioverføring. Vi gjennomførte i 2014 en studie med formål å identifisere teknologier innen oljebransjen med potensial som kan utnyttes til nyskaping utenfor bransjen. På bakgrunn av studien arbeider vi nå sammen med industrien for å få til nyskaping på flere områder, bl.a. innen samfunnssikkerhet og beredskap, innen IKT og innen generell teknologi. I tillegg arbeides det med å følge globale samfunnstrender som kan skape nye næringsmuligheter. Det gjelder økt urbanisering, en stadig eldre befolkning, økt behov for miljøvern og miljøvennlig teknologi, samt energiøkonomisering for å nevne noe. Her er noen smakebiter og eksempler på aktiviteter innen disse områdene i første tertial: - Oppstart av et klyngeinitiativ for avansert mekanisk industri på Jæren for å se på nye markeds- og forretningsmuligheter. - Gjennomført møte med Petroleumsnettverket i forbindelse med årskonferansen til Norsk Olje og Gass og Barentshavkonferansen, hvor viktige tema for aktivitetsnivået i industrien ble belyst. - Deltakelse sammen med Ryfylke IKS i arbeidet som pådriver for at det legges fiberkabel sammen med den nye kraftforbindelsen til Storbritannia. - Videreutvikling av Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO) er i full gang. Vår rolle er å koordinere og systematisere aktiviteter og sørge for framdrift. - Utvikling av nye satsingsområder for Délice-nettverket, som skal legges fram i rådsmøtet til høsten. De nye områdene er næringsutvikling, markedsføring og gastronomi. - Profilering av regionen og norsk sjømat i Brussel i forbindelse med verdens største sjømatmesse, Seafood Expo Global. - Oppstart av handlingsplan for strategiutarbeidelse i Storby Marin-nettverket, hvor Greater Stavanger har sekretariatsfunksjonen. - Tre søknader er i samarbeid med UiS sendt til EUs innovasjons og forskningsprogram: Horisont 2020, Norges forskningsråd og EUs ERASMUS+ Knowledge Alliance. - EU-prosjektet Triangulum, hvor Greater Stavanger inngår i partnerskapet og skal sikre kompetanseoverføring til andre aktører i Stavanger-regionen, hadde sin formelle oppstart 1. februar. - ARENA for velferdsteknologi er i gang med sitt arbeid og Greater Stavanger er representert i både styrende og operative organer. - Deltakelse på internasjonale arenaer knyttet til Det europeiske innovasjonspartnerskapet for sunn og aktiv aldring og for Smarte byer og samfunn. Dette er viktige arenaer for læring og utvikling av internasjonale nettverk til våre regionale utviklingsprosjekter. 2

3 - Nordic Edge Expo Smart cities smart homes: Engasjement i idéutvikling for etablering av et partnerskap og i planlegging av første konferanse og utstilling i september. Initiativet skal forsterke regionens posisjon som en nasjonal og internasjonal foregangsregion innen smartteknologi. - Initiativ til første møte med viktige aktører innen IKT-bransjen med tanke på å utvikle en klynge for digital teknologiutvikling. - Oppdatering av regionens næringsarealstrategi. - Planlegging av årets delegasjonsreise til OTC i Houston, med et bredt faglig program og stor deltakelse. Deltakerundersøkelsen viser godt utbytte i forhold til hensikt med deltakelsen. - Gjennomføring av regional studietur/delegasjonsreise blant annet knyttet til smart city-utvikling, utvikling av sykehus og helseteknologiske løsninger, samt lære fra nettverket Pumps & Pipes i Houston hvordan de arbeider med teknologioverføring mellom petroleum, medisin og romfart. Oppfølging av konkrete initiativ i etterkant i samarbeid med partnere fra SUS, UiS, IRIS, Lyse, Ipark og Stavanger kommune. - Deltakelse i styremøte for verdens energibyer WECP, herunder arbeid med å konkretisere WECP som samarbeidsplattform videre. - Oppmerksomhet rettet mot EUs finansieringsprogrammer gjennom Stavangerregionens Europakontor. - Mer enn 20 kontaktmøter med virksomheter innen olje- og gassnæringen for å være oppdatert på utviklingstrekk, effekter og muligheter. Det har i første tertial vært gjennomført ett møte med næringsansvarlige i partnerkommunene og fylkeskommunen. Dette er en viktig arena for samhandling og involvering knyttet til næringsutvikling. Den blir høyt prioritert av meg som direktør, og jeg ønsker å utvikle den videre for å styrke samarbeidet om næringsutvikling på tvers i partnerskapet, og for å sikre at vi er relevante i forhold til næringslivets endrete behov. Vi har i første tertial også lagt ned mye arbeid i prosessen med fornying av partnerskapsavtalene mellom Greater Stavanger og kommunene for perioden Budskapet til våre partnere er klart: Stå samlet om arbeidet med næringsutvikling. Det er spesielt viktig i det taktskiftet vi er inne i. Kristin Reitan Husebø, administrerende direktør 3

4 KOMPETANSE Næringsplanens mål er at Stavanger-regionen skal være blant Europas fremste kompetanseregioner. Omstillingsdyktig og kvalifisert arbeidskraft er en av de aller viktigste forutsetningene for å lykkes med verdiskaping og tjenesteproduksjon i den globale konkurransen. Det er en prioritert oppgave for regionen å utvikle et bredt og attraktivt utdanningstilbud, og et variert arbeids- og næringsliv som kan tiltrekke seg kvalifisert og motivert arbeidskraft. Samhandlingen mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor er en styrke i vår region som bidrar til å sikre og utvikle kompetanseregionen. Generell befolkningsvekst og forskyvning mot en befolkning med høyere gjennomsnittsalder vil påvirke en lang rekke samfunnsforhold, ikke minst de offentlige tjenestene knyttet til velferdsteknologi og smarte løsninger for offentlige tjenester. I første tertial har Greater Stavanger hatt spesielt fokus på innovasjonsmuligheter i skjæringspunktet mellom næringsliv, akademia, og offentlig sektor, særlig knyttet til omstillingssituasjonen. Greater Stavanger har jevnlig kontakt med innovasjonsmiljøer knyttet til forskningsbaserte kommersialiseringer, innovasjon, samt de nye og etablerte innovasjonsmiljøene i regionen. Videre føres det kontinuerlig dialog med ledelse og ulike sentre ved UiS, i tillegg til Universitetsfondet, om det strategiske arbeidet knyttet til kompetanse og innovasjon. Tett samarbeid med UiS Greater Stavanger samarbeider med UiS på flere fagområder. En viktig måte å støtte UiS på, er felles søknader om eksterne midler. Dette har sitt utgangspunkt i to av de strategiske grepene som er definert i Strategisk Næringsplan på kompetanseområdet: 1. Utvikle utdannings- og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet. 2. Utvikle samarbeidet mellom offentlig og privat sektor innen undervisning og opplæring. Greater Stavanger har i første tertial sendt tre søknader i samarbeid med UiS: 1. The Role of Universities in Innovation and Regional Development Prosjektsøknaden ble sendt til EUs innovasjons- og forskningsprogram Horisont 2020 og er et stort samarbeidsprosjekt mellom universitetene i The European Consortium of Innovative Universities, som UiS er del av. Søknaden ble dessverre avslått. Som den øverst rangerte søknaden etter de som fikk finansiering, er prosjektet blitt oppfordret av EU-kommisjonen til å søke på nytt neste år. Om dette blir aktuelt, må Greater Stavanger vurdere deltakelse i ny søknad. Kontaktpunkt på UiS er Innovasjonssenteret ved professor Rune Dahl Fitjar. 2. Horisont VEST Norges forskningsråd har lyst ut midler til inntil fire nasjonale nettverk som skal øke mobiliseringen til EUs innovasjons- og forskningsprogram Horisont UiS ved EU-enheten UiS/IRIS/SUS/HSH/Polytec/Mhs har sammen med en rekke samarbeidspartnere søkt og fått innvilget et nettverkssamarbeid for å mobilisere søknader til H2020 innen utvalgte klyngeområder på Vestlandet: energi, maritimt, mat og velferdsteknologi. Greater Stavanger er partner i prosjektet og sitter i styringsgruppen. Greater Stavanger er dessuten indirekte involvert gjennom The Norwegian Smart Care Cluster (ARENA), som også deltar i samarbeidet. I Greater Stavangers handlingsplan for matrelatert arbeid inngår dessuten mobilisering til H2020-søknad som ett av fire hovedmål. 4

5 I tillegg til UiS, Greater Stavanger og Norwegian Smart Care Cluster deltar Måltidets Hus, Blue Planet, IRIS, Høgskolen Stord/Haugesund, Business Region Bergen, fylkeskommunene i Rogaland og Hordaland, Europakontorene for Vestlandet og Stavangerregionen samt flere andre aktører. Det er forskningsdirektøren ved UiS som er prosjektansvarlig for dette treårig prosjektet med årlige søknader om finansiering. Nettverket blir sentralt for at Greater Stavanger skal nå målene om å bidra til å sikre økt mobilisering til Horisont 2020 spesielt innen mat, velferdsteknologi og smart-området. Hensikten med arbeidet er å posisjonere Stavanger-regionen i Europa, hente og dele kompetanse, sikre finansiering samt nettverks- og markedstilgang på den europeiske arenaen. Greater Stavanger jobber nært med Stavangerregionens Europakontor i dette prosjektet og mer generelt i arbeidet med mobilisering til H eminds Sammen med universitetene i Ålborg, Karlstad og Barcelona (Universitat de Barcelona) har Greater Stavanger og tilsvarende organisasjon i Athen søkt om midler fra EUs ERASMUS+ Knowledge Alliance-utlysning. Prosjektet har til hensikt å bygge modeller for økosystemer som sikrer god samhandling mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Greater Stavangers rolle er å bidra til å bygge et operasjonelt samarbeid mellom regionens bedrifter og UiS sin utdanning. Prosjektet er en videreutvikling av den søknaden Greater Stavanger var med og utarbeidet i 2014, men som fikk avslag. EU-kommisjonen gir tilbakemelding i juni 2015 på om det treårige prosjektet innvilges eller ikke. Triangulum Smart Cities and Communities Lighthouse Project Stavanger-regionen er en av Europas første fyrtårnsbyer gjennom Smart Cities and Communitiesprosjektet «Triangulum». Hovedfokus i prosjektet er innovative, integrerte løsninger for IKT, mobilitet og energi. Stavanger-regionen skal teste løsningene og gjenta disse i andre europeiske byer, noe som gir et stort markedspotensial for Stavanger-regionens næringsliv. Det er Stavanger, Manchester og Eindhoven som er fyrtårnsbyene i Triangulum, mens Praha, Leipzig og Sabadell er såkalte følgebyer. I tillegg til Triangulum, var det to andre prosjekter som fikk finansiering fra EUkommisjonen, nemlig Remourban og GrowSmarter. I disse prosjektene er byer som Stockholm, Barcelona, Nottingham, Vallodolid og Köln med. Triangulum startet offisielt 1. februar 2015, og er et femårig prosjekt. Lokalt ble prosjektstart markert ved at ordfører og rådmann i Stavanger kommune inviterte inn prosjektpartnerne med alle involverte, til sammen rundt 30 personer. I Stavanger-regionen består partnerskapet av Stavanger kommune (prosjektleder), Greater Stavanger, Rogaland fylkeskommune, UiS og Lyse. Lokalt er det opprettet prosjektgruppe, kommunikasjonsgruppe, regnskapsgruppe og styringsgruppe. En juristgruppe har dessuten jobbet i perioden oktober mars 2015 med ferdigstilling av avtaler mellom de 22 partnerne som deltar i prosjektet internasjonalt. Triangulum favner flere fagområder og knytter de fem organisasjonene sammen på mange nivå og områder, noe som er viktig for den overordnede Smart City-satsingen i regionen. Den overordnede målsettingen for EUs Smart City-satsing er EUs klima- og energimål, som inkluderer reduksjon av utslipp, økt energieffektivisering og økt bruk av fornybar energi. Forventningen er at dette ikke bare skal bidra til å løse en samfunnsutfordring på en kreativ måte, men samtidig bidra til innovasjon og næringsaktivitet følgelig er det krav om at akademia, næringsliv og offentlig sektor samhandler. Deltakelse i denne typen strategiske satsinger gir en miljøgevinst, men også nettverk, læring, synlighet og ikke minst næringsmuligheter. 5

6 I den omstillingsfasen Stavanger-regionen er i, har vi behov for å utvikle nye nærings- og satsingsområder for å beholde den tiltrekningskraften regionen har på arbeidstakere med høy faglig kompetanse. Greater Stavanger ser dette som et viktig moment i arbeidet med Triangulum. Greater Stavanger har i samarbeid med de andre partnerne ansvar for kommunikasjon til regionale aktører. Dette betyr at det vil legges opp til møteplasser, dialog, informasjonsspredning, og lokale studieturer for å se hva som skjer i Triangulum-prosjektet. I første tertial er det levert en kommunikasjonsplan fra hver av de tre byene. De regionale partnerne har følgende ansvarsområder i prosjektet: - Stavanger kommune vil ha prosjektledelse og fungere som koordinator for det regionale arbeidet. Faglig skal de videreutvikle systemer for energioppfølging og bidra til at bygg for offentlige formål blir smartere. Stavanger kommune vil benytte byområdene Paradis/Hillevåg som såkalte living labs for prosjektet. - Lyse skal vise hvordan fiber kan utnyttes til å realisere banebrytende løsninger for videokommunikasjon, og gjennom smart gateway-infrastruktur gi innbyggerne mulighet til flere innovative løsninger som energieffektivisering, hjemmeautomasjon og smart lading av elektriske kjøretøyer. - UiS og CIPSI-senteret skal utvikle en nettsky-løsning for å samle data og utvikle kunnskap i prosjektet, samt bidra med kunnskap om energieffektivisering med kompetanse fra CenSEsenteret. - Rogaland fylkeskommune med Kolumbus skal igangsette et prøveprosjekt med batteridrevne busser i ordinær drift. - Greater Stavanger skal sikre at kommuner, næringsliv og andre aktører i Stavanger-regionen får tilgang til kompetanse fra Triangulum. Greater Stavanger har ansvar for og samarbeider med øvrige partnere regionalt og internasjonalt om kommunikasjon, involvering, markedsføring, PR og formidling av prosjektets resultater. Innvilgelsen av prosjektet har utløst henvendelser fra en rekke bedrifter i Stavanger-regionen som jobber med løsninger for smarte byer og regioner. Det synes å være et godt grunnlag i regionen for å vurdere komplementære prosjekter og tilgrensende næringsområder innen smarte byer. Det er dessuten en markant økning av antall henvendelser fra nasjonalt og internasjonalt hold om mulige prosjektsamarbeid og presentasjoner av smartregionen Stavanger. Norwegian Smart Care Cluster ARENA-klynge for velferdsteknologi Den nasjonale klyngen for velferdsteknologi, Norwegian Smart Care Cluster, ledes av ipark. Greater Stavanger var med i utformingen av søknad og sitter nå i prosjektgruppen og styringsgruppen for The Norwegian Smart Care Cluster (NSCC). NSCC er et klyngeprosjekt med bedrifter og offentlige aktører som deltakere. Klyngen har sitt utspring i Stavanger-regionen, men er åpen for medlemmer fra hele landet og internasjonalt. Klyngen fikk Arena-status i Formålet med Arena-programmet er å stimulere til økt innovasjon og styrket konkurranseevne basert på samarbeid mellom bedrifter, offentlige utviklingsaktører og FoU- og utdanningsmiljøer. Arena er første nivå i programmet Norwegian Centres of Expertise (samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet) Klyngens formål er å bidra til innovasjon, utvikling og kommersialisering av nye løsninger innen velferdsteknologi. Visjonen er å være en betydelig aktør innen velferdsteknologiske løsninger i Europa innen Klyngens tre hovedmål er: 6

7 1. Bygge en attraktiv og anerkjent klynge innen velferdsteknologi 2. Skape konkurransekraft og verdi for bedriftene og kundene gjennom innovasjons aktiviteter 3. Utvikle kunnskap som sikrer markedsfortrinn til bedriftene i velferdsteknologi klyngen Produktene som utvikles vil rette seg både mot det private og det offentlige markedet. Utfordringen for bedriftene i klyngen er at markedet er relativt umodent, nasjonalt så vel som internasjonalt. Markedet er dessuten i endring, slik at produkter som komfyrvakt, som tidligere ble levert av hjelpemiddelsentralen, nå blir tilgjengelig for alle eldre på det private markedet. Det er nå over 40 bedrifter med i klyngen. I tillegg deltar offentlige aktører og akademia aktivt i arbeidet. Greater Stavanger har satt av inntil 20 prosent stilling i klyngen og vi fortsette å følge opp arbeidet i prosjekt- og styringsgruppen. Greater Stavanger vil ha fokus på internasjonal kontakt, bl.a. i det europeiske innovasjonspartnerskapet for sunn og aktiv aldring og EUS innovasjons- og forskningsprogram Horisont 2020, samt på relasjonen mellom næringsliv og offentlig sektor. Det europeiske innovasjonspartnerskapet for sunn og aktiv aldring Greater Stavanger ivaretar Stavanger-regionens deltakelse i The European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing (EIP AHA). Arbeidet skjer i nært samarbeid med UiS og Stavangerregionens Europakontor. Gjennom deltakelse i innovasjonspartnerskapet plasserer vi oss blant de fremste helseregionene i Europa. Innovasjonspartnerskapet fungerer dessuten som en markedsarena for næringsaktører i regionen, og flere av bedriftene er positive til deltakelse i innovasjonsplattformen. Dette er spesielt interessant for bedriftene som er tilknyttet ARENA-velferdsteknologisøknaden. Opptak og deltakelse i EIP AHA posisjonerer Stavanger-regionen for søknader i EUs program Horisont Målet med EUs innovasjonspartnerskap for aktiv og sunn aldring er å forlenge levealderen i Europa med to sunne år. Initiativet tilbyr ikke finansiering, men bringer sammen eksisterende europeiske, nasjonale (Forskningsrådet) og private finansieringsverktøy. Stavanger-regionen er tatt opp i to arbeidsgrupper i partnerskapet Integrert omsorg og Selvstendig liv. I første tertial har Greater Stavanger deltatt i ett møte i Brussel i arbeidsgruppen for integrert omsorg. I tillegg var Greater Stavanger til stede under ehealth 2014, som fant sted i Athen og hvor EIP AHA spilte en stor rolle på programsiden. Greater Stavanger har i første tertial ikke deltatt på møter, men har fulgt opp og videreformidlet informasjon til aktuelle aktører i regionen. Det europeiske innovasjonspartnerskapet for smarte byer og samfunn Greater Stavanger og Lyse ble etter søknad tatt opp i EUs European Innovation Partnership on Smart Cities and Communities (EIP SCC). Arbeidet henger nært sammen med regionens fyrtårnsstatus innen fagområdet smarte byer. Greater Stavanger ser det som viktig å delta i et forum hvor de fremste smarte byene og samfunnene i Europa møtes. Målet med EIP SCC er å samle europeiske aktører som bidrar til å gjøre byer og samfunn smartere gjennom å utvikle og ta i bruk løsninger som integrerer energi, IKT, infrastruktur og mobilitet på nye måter. Stavanger-regionen er i en fase hvor Forus endres, Lyse installerer gateways til husstander som gir nye muligheter, densiteten av elbiler øker og krever nye lademuligheter, det utvikles nye kollektivtrafikkløsninger og kommunene og utbyggere tar i bruk nye standarder for bygg. Å følge den europeiske utviklingen gjennom EIP SCC sikrer tilgang på smarte løsninger, kontakt med mulige samarbeidspartnere og status som en av Europas smarte regioner. Greater Stavanger vil koble dette arbeidet til kommunene som er i gang med sentrumsplanarbeid, og har i første tertial videreformidlet informasjon om muligheter til å delta i møteplasser og annen aktuell informasjon. 7

8 INFRASTRUKTUR Næringstransport Perspektivanalysen for Næringstransport i Sør-Rogaland er nå ferdigstilt, og vil bli presentert i andre tertial. Dette har vært et omfattende arbeid, da rapporten for første gang favner hele fylket. Det er tre parter bak dette arbeidet: Rogaland fylkeskommune, Haugaland Vekst og Greater Stavanger. Rapporten fokuserer på næringstransport på vei, til sjøs og i luften og belyser hvilke utfordringer aktørene har med terminal og infrastruktur. Det femte gang perspektivanalysen oppdateres siden første rapport ble utgitt i Denne gang er det blant annet fokus på utvikling av terminalstrukturen og hvilke effekter Rogfast ventes å kunne få blant annet for E134 som transportkorridor mellom vest og øst. Kort oppsummert er situasjonen på næringstransportsiden at veitransport øker, og at sentraliserte logistikksentre og «just in time»-leveranser er en kraftig driver. Krossmoen på E39 er det punktet hvor mest gods på vei passerer, mens Mortavika er det punktet hvor trafikken øker mest. Vi ser at logistikksentrene flytter seg fra sentrum til randsonene. Jernbanetransporten er viktig, og terminalen på Ganddal har kapasitet til å ta mer gods. Flaskehalsene som hindrer dette ligger i krysningsspor og ikke minst på Alnabruterminalen i Oslo. Når det gjelder sjøtransport, har regionen en god havnestruktur og kapasitet til å ta atskillig mer gods over kaikanten. En utfordring er at eksport/utskiping av varer minsker. Styrking av regionens flyrutetilbud Målet for Ruteutviklingsforum er å bidra til at Rogaland har et flyrutenett som er tilpasset næringslivets behov. Undersøkelser viser at gode flyforbindelser er blant faktorene som bedrifter legger stor vekt på ved valg av lokaliseringssted. Greater Stavanger leder forumet som har deltakelse fra næringsliv, organisasjoner, kommuner og Avinor. Som en følge av redusert aktivitet i oljeindustrien opplever en på landsbasis at reiseaktiviteten med fly nå går noe ned sammenliknet med i fjor. Denne utviklingen gjør seg også gjeldende ved Stavanger Lufthavn Sola, hvor antall passasjerer har gått ned med 5,6 prosent første tertial i år sammenliknet med samme periode i fjor. Til sammenlikning var nedgangen i Bergen 5,8 prosent og Trondheim 3,2 prosent, mens Oslo hadde en svak økning på 0,2 prosent. I dette bildet hører det også med at Air France nylig har offentliggjort at de har besluttet å legge ned ruten Stavanger Paris fra vinterprogrammet Bakgrunnen er svake passasjertall i vinter og få utsikter til bedring i I mars ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant de største reisemotorene i regionen om deres forventinger til utvikling i reiseaktivitet framover. Spørreundersøkelsen, som ble besvart av 120 bedrifter med et samlet reisebudsjett på ca. 1 milliard kroner, indikerer at bedriftene venter redusert reiseaktivitet i 2015 sammenliknet med I dagens situasjon har Ruteutviklingsforum et vel så sterkt fokus på å bidra til å opprettholde dagens rutetilbud som å avdekke muligheter for nye flyruter. Dette skjer ved å styrke dialogen med flyselskapene. Det er planlagt en møteserie hvor sentrale aktører i regionen skal gjennomføre møter med seks av de viktigste flyselskapene. Målet med møtene er få innsikt i hvordan flyselskapene vurderer situasjon og utvikling på rutene som de opererer, samt å få innspill på eventuelle behov eller ønsker om samarbeid som de ønsker at regionen skal respondere på. 8

9 Ruteutviklingsforum for Rogaland fortsetter samarbeidet med kommuner i Nord-Norge om opprettholdelse og styrking av flyrutetilbudet mellom Stavanger og Nord-Norge og internt i Nord- Norge. I dette prosjektet samarbeider Greater Stavanger med Hammerfest, Tromsø, Harstad, Sandnessjøen, Brønnøysund og Bodø. På bakgrunn av antall regioner som deltar og at en analyserer flytrafikk begge veier, er prosjektet er enestående i Norge. I mars ble det gjennomført en spørreundersøkelse de nevnte stedene med til sammen 457 respondenter med totalt 1,1 mrd. kr i årlige reisebudsjetter. I undersøkelsen utrykkes det et ønske blant bedriftene om bedre flyruteforbindelser mellom Harstad og Stavanger, Hammerfest og Stavanger samt Helgeland og Stavanger. 9

10 NYSKAPING Næringsplanens mål er at Stavanger-regionen skal være ledende på innovasjon og nyskaping. Regionens næringsliv har fokus på nye næringsområder som vokser fram i lys av det næringsmessige skiftet regionen før eller senere vil stå overfor. Vi vil i lang tid fortsette å ha olje og gass som hovednæring, men finans-, teknologi- og innovasjonsmiljøene ser også i andre retninger innen fornybar energi, integrerte teknologiske løsninger og samfunnsnyttige innovasjoner. Regionen har en unik mulighet til å overføre teknologi fra olje- og gassnæringen til andre områder, og besitter kompetanse og erfaring som er relevant for videreutvikling av nye næringer. Innenfor blant annet velferdsteknologi, tjenesteleveranse gjennom fiberoptikk og smartteknologi har regionen sterke kompetansemiljøer som hevder seg nasjonalt og internasjonalt. Nordic Edge Expo 2015: Smart cities smart homes Et regionalt partnerskap ledet av Stavanger Forum inviterer til en større internasjonal konferanse med utstilling september. Tema er smarte byer, og organisasjoner som Lyse, ONS, Greater Stavanger, Region Stavanger, Smedvig Eiendom, Stavangerregionens Europakontor, Prekubator og UiS står bak arrangementet. Det faglige utgangspunktet for Nordic Edge er Stavangers status som fyrtårnsby i EUs satsing på smarte byer, samt tildelingen av den nasjonale klyngen for velferdsteknologi i Konferansen vil være en sentral del av Stavanger-regionens overordnete satsing på smarte løsninger for by og region. Hensikten med Nordic Edge Expo er å forsterke regionens posisjon som en nasjonal og internasjonal foregangsregion innenfor smartteknologi, og dermed bidra til mer forskning og næringsutvikling innen området. Målet er å gjennomføre en internasjonal Smart City-konferanse i september 2015, bestående av tre kategorier møteplasser etter modell for ONS: Konferanse, expo og demosights. Responsen fra næringslivet i regionen har vært svært positiv. Samarbeidet om arrangementet er bredt forankret og gruppen partnere vokser. I tillegg jobbes det med sponsorer av arrangementet. Greater Stavanger bidrar med betydelig arbeidsinnsats i programarbeidet. Med utgangspunkt i det internasjonale nettverket Greater Stavanger har, bidrar vi til å bygge opp et godt program med fokus på byer i samhandling med næringsaktører og akademia. Byer som Barcelona, San Fransisco, Stockholm og Manchester er bekreftet i programmet. Det jobbes med å få inn den kinesiske følgebyen i Triangulum Taijin. Det ligger utallige næringsmuligheter i utviklingen av integrerte løsninger og det er stor interesse blant bedrifter i hele verden for å bidra i denne utviklingen. IBM, Siemens og Cisco er eksempler på større globale bedrifter som jobber internasjonalt med smarte løsninger. Flere byer i verden holder Smart City-konferanser og utstillinger, blant andre Barcelona som årlig tiltrekker rundt besøkende til Smart City Expo i november. Andre smartbyer som kan nevnes er London, Dublin og Stockholm. Med det unike utgangspunktet som Stavanger har som europeisk fyrtårnsby, er det hensiktsmessig å etablere Smart City-konferansen allerede i 2015 før andre norske byer gjør det. Det er lansert en nettside hvor programmet beskrives nærmere. Ivar Rusdal har takket ja til å være styreleder i Nordic Edge. Det er et mål å få påmeldte til konferansen, i tillegg til å fylle Forum torg med utstillere. Målgruppen for konferansen er både lokale, nasjonale og internasjonale interessenter. Det er ønskelig å få deltakere fra SMB-er, offentlig sektor og akademia og innbyggere, samt andre smartbyer. Målgruppen for utstillingsdelen er hovedsakelig det regionale næringslivet. 10

11 Stavanger Impact Week Greater Stavanger gjennomførte i oktober 2014 Stavanger Impact Week en uke med fokus på bærekraft og grønn vekst. Arrangementet videreføres i 2015 og i første tertial har Greater Stavanger jobbet med samarbeidspartene UiS, IBM, Lyse, DNB, Stavanger bibliotek og flere. Hensikten med arbeidet i første tertial har vært å sikre videre samarbeid, gjennomføre gode dialoger med samarbeidspartnerne om konseptet og tema for årets uke, samt sikre finansiering. Finansieringsplanen er i rute og samarbeidspartnerne samles til møte i juni for å jobbe videre med planlegging av Stavanger Impact Week Digitale næringer Det har blitt gjennomført et forprosjekt for å kartlegge næringen, dens potensial og hvilke områder det er viktig å satse på videre. I likhet med mange andre næringer i vår region, preges også IKT-næringen av petroleumssektoren. Til tross for urolige tider i regionens næringsliv, mener mange at IKT-næringen vil styrkes i omstillingsfasene vi nå er inne i. Rapporten viser videre at mens det rundt petroleumsklyngen finnes mye risikovillig kapital, er det relativt begrenset kapitaltilgang innen IKT. Ved å gjøre miljøet og mulighetene bedre kjent, er det mulig å stimulere til investeringer innen dette området. Regionen oppfattes som å ha viktige og sterke aktører i IKT-miljøet, men later til å mangle et tydelig «flaggskip». Lyse er kanskje det selskapet som kommer nærmest. Rapporten anbefalte å jobbe med følgende områder: Støtte opp om eksisterende prosjekter (som for eksempel ARENA Velferdsteknologi), nettverksaktiviteter (samle bransjen) og internasjonalisering. I tillegg er det selvsagt alltid viktig å jobbe med kompetanse. I rammene av prosjektet ble det gjennomført nettverksmøter i to potensielle samarbeidsregioner, nemlig Aalborg og San Fransisco (Silicon Valley). Dette var møter med aktører som for eksempel Business Aalborg, Innovasjon Norge og selskaper som Cisco og Google. Hensikten var å skaffe kunnskap og legge til rette for framtidig aktivitet. Greater Stavanger har tatt initiativ til og gjennomført et første møte med viktige aktører i bransjen. På møtet møtte representanter fra blant annet Lyse, Cegal, Knowit, Zoaring, ARENA Velferdsteknologi og Ipark. Aktørene er tiltenkt en rolle som referansegruppe for videre arbeid. Det jobbes nå med formalisere klyngearbeidet i det som har fått navnet Stavanger Tech Cluster. 11

12 INTERNASJONALISERING OTC Houston Årets delegasjonsreise, politikerprogram og messeprofilering i forbindelse med OTC Houston ble gjennomført etter planen. Selve gjennomføringen fant sted de første dagene av andre tertial, men da det betydelige arbeidet med forberedelsene ble utført i første tertial, rapporteres prosjektet i dette dokumentet. Målsettingen med delegasjonsreisen er å hjelpe små og mellomstore bedrifter i og rundt olje- og gassklyngen ut i verden, å gi dem nye impulser, og å tilby dem nettverksarenaer hvor de kan utvikle sine nettverk og gjøre business. Målsettingen med et tilleggsprogram for deltakere fra GS-partnerne, politikere og administrasjon, er å legge til rette for besøk hos aktører fra næringsliv og institusjoner i Houston som har spesiell relevans for Stavanger-regionen. Målsetningen med å ta sub-delegasjoner fra andre regioner i Norge inn under vår paraply, er å bygge opp under vår rolle som Norges olje- og gasshovedstad. Det har over lengre tid vært slik at delegater fra hele Norge enkeltvis har reist med oss, men de siste årene har grupperinger av disse begynt å reise organisert i fellesskap. Messeprofileringen er en del av Greater Stavanger sitt arbeid med å profilere regionen på relevante internasjonale arenaer. Målsettingen med profileringen er å bidra til at regionen blir en foretrukket bosteds-, arbeids- og besøksregion. Årets utgave av delegasjonen besto av 237 delegater. Dette er en marginal nedgang fra i fjor, og forholdene i industrien tatt i betraktning, er oppslutningen rundt reisen meget stor. Delegatene fordelte seg slik geografisk: 171 delegater fra Stavanger-regionen, 36 fra Sørlandet, 19 fra Subsea Valley, 4 fra Bodø, 3 fra Harstad og 4 fra Island. 73 % av delegatene var menn, mens 27 % var kvinner. Det betyr at kvinneandelen fortsetter å stige, om enn sakte. En grov fordeling av delegatene viser at 76 % av delegatene var fra næringslivet, 3 % var fra FoU og 21 % fra offentlig sektor. Dette er omtrent samme fordeling som i fjor. Når det gjelder deltakelsen fra offentlig sektor, er for fordelingen (i andel av totalen) slik: 8 % politikere, 7 % offentlig administrasjon og 5 % fra offentlig eide selskaper. Andelen politikere var noe høyere enn i fjor på grunn av nye representanter fra Asker, Bærum, Drammen og Island. Deltakelsen fra vår region økte ikke. Vi hadde lagt stor vekt på god planlegging i forkant av reisen og dessuten på infrastrukturen. Informasjonsstrømmer, HMS-opplegg og fysisk infrastruktur, som for eksempel busser, fungerte meget bra. Appen var ytterligere forbedret og hadde denne gangen funksjonalitet for på- og avmelding til de enkelte aktivitetene. Sammen med en oppdatert tjeneste på nett for på- og avmelding, bidro dette sterkt til å forenkle prosessen for den enkelte delegat, og bidro også til å vi kunne krympe prosenten av ikke oppmøtte. Dette ga større forutsigbarhet med tanke på infrastruktur som busser og servering. Det faglige programmet besto av frokostseminaret, som også i år ble planlagt og gjennomført i samarbeid med Business Region Bergen. I år var arrangementet dessuten støttet av Agder/NODE, NCE Subsea og Subsea Valley. Seminaret har nå endelig fått form som det norske seminaret under OTC. 12

13 Programmet inneholdt dessuten seminarer rettet mot diverse fagområder som f.eks. subsea teknologi og jus. Dette var seminarer som ble arrangert av eksterne samarbeidspartnere (Kluge, NCE Subsea, Kühne Nagel, NACC). Det ble arrangert et besøk til Galveston havn. Delegasjonen hadde i år relativt mange havnefolk, og denne turen var spesielt relevant for dem. I år ble omvisningene ute på messeområdet åpnet for alle, noe som ble tatt godt imot. Delegasjonsreisen ga også rikelig med muligheter til å bygge og utvikle nettverk, noe som delegatene oppgir som den viktigste målsettingen ved reisen. Hele 75,5 % av delegatene oppgir å ha oppnådd sin målsetting på en god eller svært god måte. Dette er nesten identisk som i fjor. 44,6 % oppgir at reisen ledet til konkrete kontrakter eller avtaler. 31,9 % av disse er med partnere lokalisert utenfor Norges grenser. Dette viser hvordan reisen har relevans for bedrifter med internasjonale ambisjoner. Delegatene fikk i gjennomsnitt 8,1 nye nasjonale og 4,6 nye internasjonale kontakter. Det er omtrent som tidligere hva gjelder norske kontakter, men en oppgang hva gjelder de internasjonale. Dette kan skyldes at bedriftene nå bruker mulighetsrommet som det svakere hjemmemarkedet gir til å satse mer på det globale markedet. Ved å være en del av en stor delegasjon, får delegatene gode muligheter for å knytte nasjonale og internasjonale kontakter. Disse mulighetene vet delegatene å benytte seg av. Etter vår oppfatning er det ønskelig at deltakerne fra offentlig sektor i størst mulig grad følger resten av delegasjonen. Dette fordi reisen er en utmerket plattform for relasjonsbygging med bedriftene. Men de offentlige delegatene har også egne behov som er viktige å imøtekomme. Vi hadde derfor også i år tilrettelagte opplegg for regionens politikere og byråkrater. Det var egne omvisninger på messen med besøk på stand til selskaper som var spesielt relevante. Videre ble det organisert møte med Pumps & Pipes, Greater Houston Partnership og byen Houston. Representantene fra Stavanger kommune deltok også i arbeidsmøter i organisasjonen Verdens energibyer WECP (World Energy Cities Partnership). Prosjektet ble gjennomført i henhold til selskapets standarder for HMS. I forkant ble ROS-analysen for reisen oppdatert og en gruppe etablert som skulle ha ansvar for HMS-spørsmål under oppholdet. I år ble det ikke rapportert noen spesielle hendelser under arrangement. Prosjektet er selvfinansierende gjennom delegasjonsavgiften. I tillegg er det finansiering i form av sponsormidler og WECP. Houston-representasjon og regional delegasjonsreise Strategisk Næringsplan vektlegger regionens sterke internasjonale engasjement for å bygge allianser med regioner og land som kan gi oss teknologiske og markedsmessige fordeler i et lengre perspektiv. Dette gjelder allerede etablerte hovedsamarbeidsregioner og nye potensielle markeder. Et viktig verktøy i internasjonaliseringsarbeidet er delegasjonsreiser, og Greater Stavanger har gjennom en årrekke lagt til rette for en regional delegasjonstur til Houston. Dette for å styrke relasjoner til forsknings- og utdannelsesinstitusjoner, framheve vår teknologiklynge og samtidig profilere Stavanger-regionen som europeisk vertsregion for energinæringen. 13

14 Formålet med delegasjonsreisene er derfor både å gi regionalt næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner samt offentlige institusjoner, muligheten til å knytte kontakt med relevante internasjonale miljø og å vedlikeholde bilaterale samarbeidsavtaler som er viktige for Stavangerregionen. I 2015 var det naturlig å utvide fokus til også å omfatte innovasjon, da med særskilt fokus på smart by og velferdsteknologisatsninger. I tillegg til Houston omfattet programmet derfor også besøk i Silicon Valley og Oakland, California. Årets delegasjonstur ble gjennomført i perioden mars. Ledelsen fra Universitetet i Stavanger, IRIS, Stavanger Universitetssykehus, LYSE, Arena for velferdsteknologi, Stavanger kommune og Greater Stavanger deltok. Samarbeidet mellom Stavanger-regionen og Houston omfatter som kjent langt mer enn olje og gass. Medisinsk samarbeid og universitets- og forskningssamarbeid er andre viktige pilarer i en relasjon som har vokst siden 1980-tallet. Over nordmenn bor i Houston, og 140 norske selskaper er representert der. De to byene Houston og Stavanger har vært vennskapsbyer siden 1980, og i 23 år har det også vært et aktivt ungdomsutvekslingsprogram. Det er naturlig å se nærmere på hva Houston som verdens energihovedstad har fokusert på når det gjelder å omstille seg til å bli en smart-by. Mange av områdene og satsninger i Houston som kildesortering, energieffektivisering i offentlig bygning og sykkelløftet er velkjente tiltak også i vår region. De områdene der Houston sannsynligvis har kommet noe lenger enn oss, er bruk av åpne data og ved bruk av verktøy som Hackaton for å involvere innbyggerne til å delta utvalgte problemstillinger knyttet til bl.a. kommunale tjenesteleveranser. Som samarbeidspartnere i blant annet Verdens energibyer (WECP) og som vertskap for selskaper i olje og energinæringen vil vår region fortsatt ha fokus på felles utfordringer med Houston. Samtidig vil det være viktig ved framtidige besøk også å lære av hverandre hva angår løsninger for overføring av teknologi i utviklingen av smartby-løsninger og utviklingen av bærekraftige bysamfunn. I Houston var et viktig fokus også å undersøke mulig samarbeid med Pumps & Pipes. Dette er et samarbeid mellom Houston Methodist Debakey Heart & Vascular Center, ExxonMobil, University of Houston og Nasa Space Center, som siden starten i 2007 har jobbet for å legge til rette for teknologiog kunnskapsoverføring mellom Houstons store industrier innenfor energi, medisin og romfart. Gjennom årlige seminarer fungerer Pumps & pipes som en plattform for å bringe sammen grupper av fagfolk som ellers ikke ville ha mulighet til å samhandle. På denne måten er det et redskap og en møteplass for å overføre kunnskap og dele utfordringer på tvers av sektorer. Målsettingen er å fremme unike tverrindustrielle samarbeid som kan løse problemer og skape nye innovasjonsteknologier på tvers av sektorene. Basert på kontaktene som er etablert i Houston vurderer nå fagmiljøene ved IRIS, SUS og UiS mulighetene for å etablere et tilsvarende Pumps & Pipes i vår region. Greater Stavanger har en koordinerende rolle, og målsettingen er at man innen utgangen av 2015 skal ha avklart i hvilken grad vi kan få til en lokal variant og oppstart i vår region i samarbeid med hovedorganisasjonen i Houston. I Houston var det i tillegg møte med Rice University med tanke på et mulig samarbeid med UiS innenfor big data og Subsea, områder der vår region har særskilt kompetanse. UiS har et svært anerkjent akademisk miljø innenfor området ved Centre for IP-based Service Innovation, mens Rice har lange tradisjoner og er internasjonalt anerkjent som ledende innen de fleste fagområder som danner grunnlaget for big data i dag. Rice har lange tradisjoner med å drive forskningssamarbeid på tvers av fagområder, noe som er et kjennemerke ved dagens beste løsninger innen big data, og har bl.a. faglig kompetanse innen signalbehandling, tungregning, matematisk modellering og simulering, statistisk dataanalyse og datasikkerhet. Med dette som utgangspunkt har Rice tatt initiativ til å få igangsatt et prosjekt kalt «NorTex Data Science Cluster», der UiS kan være en potensiell partner. 14

15 Et annet potensielt samarbeidsområde er i tilknytning til et nytt senter for undervannsteknologi som skal etableres ved Rice. Her har UiS særlig kompetanse, og det er mulig at de vil tilbys en plass i styret. Områdene følges opp bilateralt mellom universitetene. I USA besøkte delegasjonen også Oakland og Silicon Valley, California. I Oakland har Kaiser Permanente bygd nytt sykehus som i størrelse er sammenlignbart med det som skal bygges i vår region. De regnes som svært gode kvalitetsmessig og målsettingene ved besøket var å se på hva de vektla i forbindelse med planleggingen av det nye sykehuset, erfaringer fra byggeperioden og blant annet hvordan samarbeidet sykehus universitet foregikk. For deltakerne fra SuS var det av særlig relevans å høre om eventuelle organisatoriske endringer i forbindelse med nye bygninger, hva de anså som optimal størrelse på et sykehus, prinsipper for bygning, dvs. høyde eller bredde, hvilke avdelinger ligger nærmest inngang viktigst i forhold til god adkomst og også forhold omkring hvilke frihetsgrader de hadde som byggherre og hva som ble bestemt sentralt. Besøket ble oppfattet som svært relevant og nyttig, og det ble etablert kontakter som SUS kan følge opp direkte med spørsmål knyttet til erfaringer og innspill i den planleggingsprosessen de nå er i gang med. Silicon Valley, med sin innovasjonsevne, høyteknologisektor, verdenskjente universiteter og forskningssentra og en unik konsentrasjon av talent, er et naturlig sted å søke erfaringer om regional innovasjon. Innovasjon Norge i Silicon Valley informerte og la til rette for at vi skulle få treffe personer fra vår region som har lykkes som gründere og utviklere. Hos Cisco fikk delegasjonen en omvisning som demonstrerte flere nye teknologisatsninger som kan inngå i en smartby-satsing, samt en orientering om fokus og program i flere byer i Europa og ellers i verden. Begge besøkene vil bli fulgt opp bl.a. ved deltakelse fra aktørene på vår regions smartby-konferanse i september, «Nordic Edge». I Silicon Valley traff delegasjonen også Institute For The Future, en uavhengig organisasjon som i over 45 år har drevet med trendforskning. De siste årene har de hatt spesielt fokus på det de kaller «reworking health», der de har sett på sosiale og teknologiske trender. I sin presentasjon vektla de endrete oppfatningene av sykdom og aldring, der man går fra å være institusjonalisert til at velferdsteknologi blir tilgjengelig og bidrar til at den enkelte kan ha mer kontroll over sin egen helse og livssituasjon. Det var svært interessant å se hvordan hovedeksemplene var sammenfallende med vår regions satsing på velferdsteknologi både gjennom kommunale satsninger og Lyses smartly gateway-løsninger. Informasjonen var til stor inspirasjon og en bekreftelse på at vi i vår region planlegger og agerer i tråd med det som er dominerende internasjonale trender og anbefalinger. For å videreutvikle kontaktene mellom Stavanger-regionen og sentrale aktører i Houston/USA, er det i tillegg til det institusjonelle samarbeidet og de årlige delegasjonsturene inngått en avtale om en egen representant i Houston. Ordningen skal bidra til å bringe informasjon om viktige utviklingstrekk i Houston til vår region, samtidig som det skal fungere som en døråpner for partnerne og aktører i regionen som søker muligheter og kunnskap i Houston-området. Ordningen er muliggjort gjennom et samarbeid og en partnerskapsavtale som er inngått mellom UiS/IRIS, SUS, ONS og Greater Stavanger. Aktører som alle har viktige samarbeidspartnere i Houston. Partnerskapet har vanligvis to møter i året; ett i Houston og ett i Stavanger for å drøfte resultat og vurdere videre strategi og aktiviteter. Det er gjennomført ett møte i 2015 i februar. Partnerskapet Verdens energibyer WECP (World Energy Cities Partnership) Som del av målsettingen om å styrke og utvikle regionens nettverk og samarbeid med sentrale energibyer, har arbeidet i WECP vært prioritert. I første tertial er det gjennomført arbeidsmøte i Houston i mai, parallelt til OTC. 15

16 WECP ble etablert i 1995 etter initiativ fra blant annet Stavanger og Houston for å skape en nettverksorganisasjon mellom ledende energibyer i verden. Organisasjonen har nå 22 byer fra fire verdensdeler som medlemmer. Viktige målsettinger er at nettverket skal bidra til næringsutvikling i og mellom byene og legge til rette for samarbeid mellom universitets- og forskningsinstitusjoner i de ulike byene, samtidig som byene promoteres som sentra for energisektoren. Stavanger kommune er medlemsby, men kommunen har lagt forvaltningen av medlemskapet til Greater Stavanger for å sikre et regionalt perspektiv. Organisasjonen ledes av en valgt president, og støttes av et sekretariat som Houston ivaretar på permanent basis. I mai 2013 ble ordfører Christine Sagen Helgø valgt som ny president for nettverket for perioden Ny president vil bli valgt på årsmøtet 2015 som skal finne sted i Rio de Janeiro i oktober. På arbeidsmøte som fant sted i Houston, ledet ordfører Sagen Helgø styremøtet og Greater Stavanger ledet det administrative arbeidsmøtet (officers meeting) som fant sted i forkant av styremøtet. På lunsjen i forkant av arbeidsmøtet fikk Stavanger mulighet til å presentere arbeidet som pågår i vår region knyttet til smartby og smart homes. Dette var en unik eksponeringsmulighet til de øvrige 21 energibyene og sentrale inviterte aktører i Houston. Arbeidsmøtet var preget av fokus på utarbeidelse av planer og retningslinjer for videre utvikling av organisasjonen. WECP har arbeidsgrupper for samarbeid mellom byene omkring utvalgte tema som økonomisk utvikling og utdannelse/forskning. Stavanger deltar i begge disse gruppene. Hittil har det imidlertid vist seg vanskelig å få til en optimal prosess og substans i arbeidsgruppene, noe det nå jobbes aktivt med å forbedre. Vi har tatt en aktiv rolle med å støtte denne prosessen, og er nå i dialog med sekretariatet i Houston og Rio som arrangørby for årsmøtet. Vi ønsker å få lagt bedre til rette for et mer kontinuerlig arbeid om felles kunnskapsinnhenting og erfaringsoverføring mellom energibyene. Aberdeen Kontakt og samarbeid med Aberdeen er et kontinuerlig arbeid. Byene har mange fellestrekk som energihovedsteder, og begge er medlemmer av WECP. Stavanger og Aberdeen er vennskapsbyer og har et tett samarbeid på en rekke områder. I første tertial har fokus for Greater Stavanger vært rettet mot samarbeidet innenfor WECP og planlegging av aktiviteter vi skal ha i Aberdeen i september i forbindelse med Offshore Europe. Byene hadde tett dialog under arbeidsmøtet som fant sted i Houston under OTC, og dagen etterpå besøkte politisk ledelse i Aberdeen den norske standen på OTC-utstillingen. Sammen med styreleder i Greater Stavanger besøkte de utvalgte små innovative bedriftene fra Stavanger-regionen som stilte ut på Innovasjon Norge sin stand. Vertskapskontoret Greater Stavanger har siden 2009 drevet et vertskapskontor. Oppgavene har vært knyttet til å ta imot og gjennomføre program for norske og internasjonale delegasjoner bestående av myndigheter, organisasjoner og bedrifter som søker informasjon og kontakt med vår region med sikte på informasjons- og erfaringsutveksling, nettverksbygging, mulig samarbeid, etableringer osv. Målsettingen har vært å bidra til å styrke regionens attraktivitet for internasjonale bedrifter, institusjoner, arbeidstakere, studenter og forskere. 16

17 Fram til 2013 var vertskapskontoret et prosjekt med økonomisk støtte fra Rogaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, SR-Bank og Greater Stavanger. I 2014 gikk imidlertid både SR-Bank, Rogaland fylkeskommune og Innovasjon Norge ut av det økonomiske samarbeidet. Dette ble hovedsakelig begrunnet med at dette ikke lenger var et prosjekt, men ble sett på som en ordinær driftsoppgave for Greater Stavanger. I 2014 ble det lagt til rette for 18 programbesøk med til sammen 146 besøkende. Dette var en nedgang fra 2013, da det var 20 besøk med til sammen 255 besøkende. I løpet av første tertial 2015 har Vertskapskontoret ikke mottatt noen henvendelser om regionale besøk. Vi har imidlertid mottatt henvendelser om å delta på konferanser både i Polen og på Island for å dele Stavanger-regionens erfaringer med organisering av regional næringsutvikling, uten at vi har hatt anledning til å delta. Det er foreløpig for tidlig å fastslå om nedgangen i henvendelser er vedvarende. Også i 2013 var det færrest henvendelser i første tertial (kun 2 besøk, mens det var 16 i løpet av resten av året). Stavangerregionens Europakontor Stavangerregionens Europakontor (SrE) har vært drevet siden 1993 som et ledd i regionens tilstedeværelse i Europa. Dette sikrer nærhet til EUs beslutningsmekanismer og muligheter til å følge relevante politiske felt på nært hold. Kontoret i Brussel sikrer et bredt kontaktnett av både offentlige og private aktører på europeisk, nasjonalt og regionalt nivå. Kommunene som står bak Greater Stavanger utgjør størstedelen av partnerskapet bak kontoret. De andre regionale partnerne er Haugaland Vekst med kommunene Bokn, Tysvær, Utsira og Haugesund, og videre Rogaland fylkeskommune, Lyse Energi, Universitetet i Stavanger, Høgskolen Stord/Haugesund, IRIS og Stavangerregionen Havn IKS. Greater Stavanger fungerer som sekretariat for SrE og representerer således Europakontorets hjemlige kontaktpunkt. I tillegg er administrerende direktør i Greater Stavanger også daglig leder i foreningen Stavangerregionens Europakontor. Utover ansvar for økonomi og administrasjon, bistår Greater Stavanger spesielt med regional kompetanse, lokal nettverksbygging samt prosjektutvikling og oppfølging. I første tertial 2015 er det gjennomført et arbeidsgruppemøte og et styremøte. Styremøtet ble avholdt i forbindelse med studietur til Barcelona i mars. Tema for studiebesøket var innovasjon med et særlig fokus på Smart Cities og mulighetene som følger i kjølvannet av at både Barcelona og Stavanger har vunnet fyrtårnsprosjekter for EU-satsingen på smarte byer. Videre deltar både Barcelona og Stavanger i det globale matnettverket «Délice», og både Universitetet i Stavanger og Autonoma de Barcelona deltar i nettverket av innovative universiteter (ECIU). Hensikten med besøket var å hente inspirasjon og læring, i tillegg til å bygge nettverk og kontakter i en Smart Citiesfyrtårnsby som også arbeider bredt med innovasjon og næringsutvikling. Greater Stavanger bidro ved planlegging og gjennomføring av studiebesøket, hvor både SrEs arbeidsgruppe og styre deltok. I anledning den årlige sjømatmessen Seafood Expo i Brussel april arrangerte Stavangerregionens Europakontor og Storby Marin-nettverket seminaret «Blue Growth Challenges and Opportunities» i Brussel. Regionskontorene til henholdsvis Nord-Norge og Vest-Norge var også samarbeidspartnere til seminaret. Over 60 tilhørere deltok i seminaret, som hadde fokus på EUs blå vekst-strategi og konsekvenser handels- og investeringspartnerskapet (TTIP) mellom EU og USA kan få for norsk sjømatnæring. Stavangerregionens Europakontor har oppmerksomheten rettet mot samtlige av EUs finansieringsprogrammer. Likevel er Horisont 2020 særlig prioritert, grunnet relevansen programmet har for alle 17

18 partnerne bak kontoret og programmets fokus på samfunnsutfordringer. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Stavangerregionens Europakontor (SrE) har i første tertial fortsatt hatt sterkt fokus på å spre informasjon om mulighetene som programmet gir for finansiering og prosjektsamarbeid for aktører i Rogaland. Dette har blant annet resultert i at flere av partnerne i kontoret tar grep for å bedre forstå mulighetene i H2020 og for å legge til rette for deltakelse i H2020-prosjekt. Gjesdal kommune har i første tertial fattet politisk vedtak om at sentrumsutbyggingen skal ha sterkt fokus på innovasjon og bruk av nye løsninger, og at en ønsker å bruke EU-prosjekter som et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. I første tertial har SrE også bidratt i rådmannens lederteam i Stavanger kommune, hvor temaet var kommunens arbeid med Horisont Partnerne i SrE mottar relevante partnersøk i tillegg til målrettete direkte invitasjoner om prosjektdeltakelse fra SrE. Søknaden «Open Minds» om åpen innovasjon i SMBer, der HSH og IRIS deltar, ble levert i første tertial (H2020 Innosup). Lyse leverte også søknad om IKT og velferdsteknologi der de samarbeider med blant andre Esbjerg og Warszawa. SrE og Greater Stavanger har lagt til rette for et besøk fra junioreksperter i EU-kommisjonens DG Energy i første tertial til Stavanger-regionen. SrE og Greater Stavanger legger til rette for slike besøk to ganger i året, der hensikten med besøkene er å presentere energiregionen for unge framtidige ledere i Europa og å oppnå gjensidig dialog om energirelaterte spørsmål. Programmet utformes med bidragsytere fra europakontorets partnere, samt andre energirelaterte aktører i regionen. SrE følger dessuten opp et initiativ fra Utenriksdepartementet med hensyn til tidlig varsling av EØSsaker. Gjennom dette arbeidet og samarbeid med Norges delegasjon til EU, har SrE god myndighetskontakt og et bredt samarbeid med andre norske regionskontor. I forbindelse med at dagens partnerskapsperiode for Europakontoret utløper 30. juni 2016, er det i 2015 satt i gang arbeid med ny avtaleperiode. SrE og Greater Stavanger har i den forbindelse utarbeidet en brukerundersøkelse av kontoret, som sendes ut til partnerne for besvarelse før sommeren Resultatene for brukerundersøkelsen vil legge føringer for utarbeidelse av handlingsplan for kontoret for , samt utgjøre et viktig bakgrunnsmateriale for partnernes vurdering om inngåelse av ny fireårig avtaleperiode. 18

19 OFFENTLIG SEKTOR Smartkommuneprosjektet Gjennom Smartkommuneprosjektet har kommunene i Stavangerregionen kommet et langt skritt nærmere sin målsetting om å utvikle en samordnet og effektiv offentlig sektor innenfor plansak-, byggesak- og geodatafeltet. Greater Stavanger er prosjektansvarlig, og Asplan er engasjert som prosjektsekretariat. I prosjektperioden er det satt i verk en rekke prosesser og tiltak for å samordne, effektivisere og digitalisere kommunenes rutiner og arbeidsprosesser. Det er også etablert en felles digital kartportal for kommunene. Driften av prosjektet er delvis finansiert av Greater Stavanger, og delvis gjennom egenbetaling fra kommunene. Den store oppgaven i denne fasen av prosjektet har vært etablering av portal for plan- og byggesakdialog («ebyggweb»). Anskaffelsen ble for en stor del dekket av statlige tilskuddsmidler, da portalen representerer et pionerprosjekt. Plandelen av portalen er nå i all hovedsak på plass i kommunene i de tilfellene hvor full funksjonalitet ennå ikke er oppnådd, skyldes det for eksempel utdaterte arkivsystemer som uansett må skiftes ut. For byggesaksdelen arbeides det godt i flere kommuner, bl.a. Sandnes, Time og Gjesdal. Time var den første kommunen som hadde også denne delen operativ. Enkelte andre kommuner har den tekniske løsningen på plass, men er avventende til å ta den i bruk. Verktøyet innebærer at de som sender inn byggesøknader kan følge søknaden fra start til mål via nettet. På den måten kan den nettbaserte tjenesten bedre dialogen mellom søker (innbygger eller bedrift) og kommunen. Den elektroniske selvbetjeningsløsningen bidrar også til effektivisering av interne prosesser og rutiner. Arbeidet i første tertial har i hovedsak bestått i å få ebyggweb til å fungere tilfredsstillende i flest mulig kommuner. Storbysamarbeid Stavanger inngår i KS sitt næringsnettverk for storbyene, der landets seks største byer, i tillegg til Bærum, samarbeider om felles næringsstrategiske utfordringer. I samsvar med Stavangers regionale fokus på næringsarbeid, involverer Stavanger kommune Greater Stavanger i dette nettverket. Ett av prosjektene i samarbeidet er den periodiske målingen av de ulike storbyregionenes verdiskapningsevne. Greater Stavanger og Stavanger kommune har samarbeidet om sekretariatet for dette prosjektet. KS Storbyforskning ga tilskudd på kr , noe som fullfinansierte konsulentkostnadene. Etter ferdigstilling har resultatene blitt presentert i ulike politiske fora i storbyregionene. Hos oss har foraene vært Greater Stavangers rådsmøte og Stavanger formannskap. Næringsnettverket har i første tertial lagt til rette for at KS storbynettverk for ordførere, byrådsledere og rådmenn skal kunne stille seg bak arbeidet og oversende rapporten og konklusjonene til sentrale myndigheter. Dette faktagrunnlaget bør kunne være et viktig bidrag bl.a. for å begrunne behovet for en ny storbymelding fra regjeringen. Sentrumsutvikling Greater Stavanger har etablert en arena for de kommunene som er i gang med sentrumsplanarbeid. Flere kommuner skal starte opp eller har startet opp arbeidet med en sentrumsplan. I arbeidet med sentrumsutvikling vil de ulike kommunene iblant oppleve felles utfordringer og muligheter. Kommunene har derfor ønsket at Greater Stavanger etablerer en felles arena som kan fungere som 19

20 et verktøy for erfaringsdeling mellom kommunene, der felles problemstillinger løftes fram og der det sikres relevant faglig påfyll. Det har i første tertial 2015 ikke vært gjennomført møter i nettverket. Bakgrunnen er et ønske fra nettverket om deltakelse fra planavdelingen i Rogaland fylkeskommune. Grunnet kapasitetsutfordringer hos planavdelingen er møtene i nettverket satt på vent til kapasiteten er på plass. Når fylkeskommunen har kapasitet til å arbeide med nettverket, vil Greater Stavanger og planavdelingen i Rogaland fylkeskommune gå sammen om å re-etablere arenaen for nettverket. Ambisjonene bak framtidige samlinger i nettverket skal være å gi ny kunnskap til kommunen som i neste omgang kan bruke dette direkte inn i videre arbeid med sentrumsutvikling hos den respektive kommune. Møter for næringsansvarlige Målsettingen med møtene for næringsansvarlige er å skape en arena for informasjonsutveksling og kontakt mellom kommunenes næringsansvarlige, og mellom kommunenes næringsansvarlige og Greater Stavanger. Det ble gjennomført ett møte for næringsansvarlige i første tertial Regionens næringsarealstrategi oppdateres Kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger anmodet i 2013 Greater Stavanger om å gjennomføre en prosess for å oppdatere og videreutvikle «Strategi for næringsarealer» fra Arbeidet har vært gjennomført av en liten arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene Sandnes, Klepp, Stavanger og Greater Stavanger, mens en referansegruppe med representanter fra en rekke kommuner, fylkeskommunen og Forus Næringspark har fulgt arbeidet. For å forankre strategien blant kommuner og næringsliv har utkast til ny strategi vært lagt fram og drøftet i møte for kommunenes næringsansvarlige og ressursgruppen for bygg og anlegg i Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Strategien vil bli lagt fram til styrebehandling i juni Arealguiden Målsettingen med er å gi bedrifter som er på flyttefot oversikt over regionens tilbud av tomter og lokaler på en enkel måte. I er det lett å finne tomter og lokaler som tilfredsstiller aktuelle behov og ønsker som bedriften kan ha både med hensyn til type areal og med hensyn til avstand fra flyplass, tilgang til kai osv. Arealguiden for næringsarealer ble lansert i april 2011, og er nå innarbeidet som et verktøy for tilbydere og etterspørrere av næringsarealer i regionen. Business Region Bergen, Haugaland Vekst og Lister Nyskaping har kjøpt bruksrettigheter til verktøyet i sine respektive regioner. Nettsiden har om lag besøk per måned. Innhente kunnskap om bedriftenes lokaliseringspreferanser Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune samarbeider om å gjennomføre et prosjekt som har som målsetting å gi innsikt og kunnskap om bedrifters lokaliseringspreferanser. Prosjektet skal også motivere til gode lokaliseringsvalg og formidle kunnskap om planfaglig gode lokaliseringskriterier i en 20