ENERGI-, MILJØ- OG KLIMAPLAN Vedteken i kommunestyre 28. mai 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGI-, MILJØ- OG KLIMAPLAN 2009-2012. Vedteken i kommunestyre 28. mai 2009"

Transkript

1 Fjell kommune ENERGI-, MILJØ- OG KLIMAPLAN Vedteken i kommunestyre 28. mai 2009

2 Vedtak i kommunestyret Kommunen sin rødlisteart 2 1. Kommunestyret godkjenner kommunedelplan for Energi, miljø- og klima , med rådmannen sine endringar slik det går fram av saka. 2. Kommunestyret bed om at rådmannen, i sitt framlegg til revidert budsjett i juni, set av kr til gjennomføring av 2 tiltak i Oppstart av prosjekt Oljefri.no med kommunal vrakpantordning for å fase ut oljeomnar i Fjell (kr ) og Miljøfyrtårnsertifisering av rådhuset som eit prøveprosjekt (kr ). 3. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre ei energikartlegging av kommunale bygg for å: a. Etablere ein kommunal standard for energibruk i tråd med framtida sine klimaog energikrav b. Foreslå tiltak for bygg som ikkje klarer å oppfylle desse klima- og energikrava. 4. Kommunestyret ber rådmannen om å søkje om statleg finansiering gjennom Enova til å utarbeide ein slik energikartlegging. 5. Kommunestyret ber administrasjonen leggje til rette for ei kommunal retur\pante ordning for gamle forureinande vedomnar i bytte med miljøvenlige\ reintbrennande omnar, dette med bakgrunn i intensjonane for «Olje fri» konseptet! Kystsaltlav (Stereocaulon delisei) frå Vindenes

3 Føreord Dette er den fyrste energi, miljø- og klimaplanen som er utarbeidd på delplannivå i Fjell kommune. Planen gjeld for alle sektorar og områder i Fjell. Planen er eit verkty for å følgje opp utviklinga i kommunen med tanke på energibruk og klimagassutslepp. Planen har ein langsiktig og berekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet og synleggjer konkrete tiltak innanfor energiomlegging, energieffektivisering og klimagasskutt i aktuelle sektorar. Visjonen og målstrukturen er bygd opp etter nasjonale mål og føresetnader. Det globale perspektivet ligg som eit bakteppe for heile planarbeidet. Fjell kommune har mange roller i dette arbeidet. Som planmynde kan vi leggja føringar for ei meir berekraftig utvikling av kommunen. Som byggherre og byggeigar kan vi vere eit førebilete gjennom energiomlegging og bruk av alternative energikjelder. Vidare kan kommunen ta ei aktiv rolle som kunnskapsformidlar og samordnar av lokale initiativ. Styringsgruppa trur at kommunane i framtida vil få sentrale oppgåver for å gjennomføra globale og nasjonale mål i energi- og klimapolitikken. Dette arbeidet inneber mobilisering heilt ned på brukarnivå. Kan hende vert deler av den statlege rammeoverføringa knytt opp mot gjennomføringa i den lokale klimapolitikken. Flinke klimakommunar vert belønna, medan mindre flinke kommunar får reduserte inntekter. Difor er dette ein plan som absolutt ikkje må hamna på utsida av den lokalpolitiske dagsorden og i skrivebordsskuffene til administrasjonen. Planarbeidet har motteke kr i stønad frå Enova. Multiconsult og Gode Sirklar AS er nytta som eksterne konsulentar for utvalte fokusområder. Styringsgruppa vil særleg takka Vest Næringsråd, Gode Sirklar AS, Tide AS og Naturvernforbundet Hordaland for nyttige innspel i samband med planprosessen. Styringsgruppa, den 20. Juni Anita Heggholmen (SL) (leiar) Kvit nøkkerose (nymphaea alba) frå Morlandsvatnet 3 Styringsgruppa voner denne planen kan vera starten på eit langsiktig målstyrt kommunalt energi, miljø- klimaarbeid. Denne planen legg opp til ein visjon om at kommunen vert karbon-nøytral om 40 år. I løpet av denne tida har kommunen høve til å rullera heile 10 kortsiktige delplanar i satsingsområdet. Styringsgruppa har difor lagt opp til ei stegvis og progressiv måloppnåing fram mot Styringsgruppa fokuserer i denne planen særleg på tiltak og verkemidlar som kommunen sjølv rår over. Jan Arthur Nilssen (H) Tore Lønøy (Frp) Merethe Kjelby (KrF) Leif Håkon Arefjord (Ap)

4 Innhald 4 2 Føreord 3 Innhald 4 Samandrag 6 Innleiing 8 Energibruk 12 Klimagassutslepp 16 Miljø og avfall 18 Klimatilpasning og kommunen si rolle som arealforvaltar 19 Visjon, mål og tiltak 26 Effekten av tiltaka

5 Samandrag Drivhuseffekten 5 Global oppvarming som følgje av ein menneskeskapt drivhuseffekt er den største miljøutfordringa verda står ovanfor. Dersom ein skal løysa desse utfordringane for framtida, må det settast i verk tiltak på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. I Noreg skal kommunane spela ei sentral rolle i landet si omlegging av energibruk og reduksjon i utslepp av klimagassar. Fjell kommune ønskjer å yta sin del i dette arbeidet. Planen har eit todelt fokus. For det første ønskjer ein å bidra med meir klimavennleg energi på det globale nivået gjennom å redusere det vasskraftgenererte energiforbruket lokalt. Samstundes vil ein stimulere til utvikling og bruk av fornybare og klimavennlege energikjelder lokalt. Til saman skal ein redusere utsleppa av klimagassar i tråd med internasjonale forpliktingar. Det står difor sentralt å auke bruken av alternative energiformar og innføre realistiske klimagasskutt basert på potensialet i dei lokale verkemidlane. Planen har difor ein tiltaksprofil som er praktisk innretta og som kan settast i verk lokalt. Energiomlegging og reduksjon i framtidige klimagassutslepp, vil samstundes vere avhengig av statlege og eksterne verkemidlar og tiltak for å oppnå monalege reduksjonar. Vasskraftgenerert energi vil framleis ha ei sentral og dominerande rolle som energikjelde. Nye energikjelder gjev og utfordringar i høve til distribusjon og distribusjonssystem, mellom anna bør det vurderast om ein skal bygga ut nærvarme (fjernvarme) og/eller gassnett i kommunen. Med den store utbygginga som skjer i Fjell, og særskilt i og rundt Straume, er det eit mål å få til bygg som har lågast mogleg energiforbruk. I denne samanhengen går kommunen føre som eit godt førebilete. Lågt energiforbruk og bruk av alternative energikjelder har over fleire år vore standard i kommunale nybygg. Bygga til kommunen held ein høg miljøprofil. Fjell bustadstifting har også teke framtidsretta grep i høve til energiutfordringane. Passivhusprosjektet i Knarrvika er eit døme på dette. Denne planen følgjer opp nye statlege krav om større fokus på klimatilpassing i lokale planar. I samband med utarbeidinga av kommuneplanen, vart det gjennomført eigne ROS (risiko- og sårbarhet) analysar og temakart knytt til endringar i klima for vind og ras. Planen tilrår at kommunen vidarefører arbeidet med konsekvensutgreiingar knytt til endringar i klima og kontinuerleg vurderer behovet for justeringar av føresegnene og retningslinene i kommuneplanen. Dette arbeidet bør følgjast opp i dei årvisse rulleringane av kommuneplanen. Klimagassutsleppet var i 2006 totalt på tonn CO2 ekvivalentar. Utslepp frå transport og vegtrafikk står for over halvparten (56 %) av kommunen sitt totale klimagassutslepp. Den nest største utsleppskjelda er metangassutslepp frå avfallsdeponiet på Eide. I samband med omlegginga av regelverket for avfallsdeponi frå 2009 forventar kommunen årlege utsleppsreduksjonar på om lag tonn CO2 ekvivalentar årleg, og totalt tonn fram til Klimagasskutt i mobil forbrenning vil krevje satsing på fleire verkemidlar samstundes. Det er frekvensen av kjøring, val av motortype og drivstoff som er avgjerande for det totale klimagassutsleppet i denne sektoren. Dersom vi betrar dei kollektive løysingane, samstundes som staten legg til rettes for meir klimavennlege motorar og auka bruk av miljøvennleg drivstoff, kan det på sikt vere potensiale for klimagasskutt i vegtrafikken lokalt sjølv med folkevekst og nytt fastlandssamband. Visjonen og målstrukturen i denne planen følgjer Noreg sine forpliktingar i Kyoto protokollen og dei nasjonale føringane i Klimameldinga. Den langsiktige visjonen er difor at kommunen skal være karbonnøytral i Vidare er hovudmålet og målet for den Innkommende solstråling 343 W m -2 Solstråling passerer gjennom en klar atmosfære Netto innkommende solstråling 240 W m -2 En stor del av solstrålingen absorberes av jordoverflaten og varmer den opp En del av solstrålingen reflekteres fra bakken og atmosfæren 103 W m -2 Infrarød stråling sendes ut frå jordoverflaten Netto utgående infrarød stråling Kjelde: St. meld. Nr 21 ( ) regjeringas miljøvernpolitikk og riktes miljøtilstand 240 W m -2 En del av den infrarøde solstålingen absorberes og sendes ut igjen av drivhusgassene. Dette varmer opp bakken og troposfæren Drivhuseffekten skildrar den evna atmosfæren har til å redusere energiutstrålinga frå jorda. Drivhuseffekten er naturleg og utan den ville jorda vært eit isaude. Drivhuseffekten oppstår når ulike gassar i atmosfæren absorberer varmestråling og dermed bidrar til å varme opp atmosfæren og jordas overflate (jf. figuren over). Den naturlige drivhuseffekten skuldast vatndamp (H2 O), skyer, karbondioksid (CO2 ), metan (CH4 ), lystgass (N2 O) og ozon (O3 ) i atmosfæren. Dei siste 200 åra har menneskeleg aktivitet forsterka den naturlege drivhuseffekten. Dette har skjedd mellom anna ved å auke delen naturlige klimagassar i atmosfæren (CO2 og metan) og utstrakt utslepp av menneskeskapte klimagassar (klorfluorkarbon/ hydroklorfluorkarbon). I sum vil dette føre til global oppvarming. Det er dette som i korte trekk utgjer klimaproblemet. FNs klimapanel (IPCC) har lagt fram ein omfattande dokumentasjon på at jordas klima endrar seg vesentleg. Auken i atmosfærens CO2 -konsentrasjon betyr mest (ca. 60 prosent) Dei menneskeskapte utsleppa av CO2 skuldast først og fremst bruk av fossile brensler.

6 6 kortsiktige planperioden at utsleppa av klimagassar skal reduserast slik at ein ligg 26,7% under nivået i Årsaka til det store kuttet i planperioden, skuldast det statlege forbodet mot deponering og lagring av nedbrytbart avfall. Planen legg opp til eit brutto klimagasskutt på tonn CO2 ekvivalentar innafor denne planperioden. Kutta vert i hovudsak teken frå avfallsdeponiet på Eide som reduserte metangassutslepp ( tonn CO2 ekv) og utfasing av oljefyrte omnar i hushald, kommunale bygg og privat bedrifter (4 800 tonn CO2 ekv). I denne planperioden må ein samstundes rekne med framhald av utsleppsveksten frå transportsektoren tilsvarande den historiske veksten. I perioden har den årlege gjennomsnittlege utsleppsveksten frå transportsektoren vore tonn CO2 ekv. Dette tilseier ein utsleppsvekst i transportsektoren på tonn CO2 i løpet av planperioden, slik at potensialet for kommunen sitt netto klimagasskutt i 2012 ligg på tonn CO2 ekvivalenter. Dette er ein reduksjon på heile 26,7% av 1991 utsleppet og er ein særs god start for å nå kommunen sine langsiktige klimamål, slik desse er presentert i denne planen. I 1991 var det gjennomsnittlege klimagassutsleppet 3,94 tonn CO2 ekvivalenter pr innbyggar. I 2006 låg klimagassutsleppet pr innbyggar på 4,07 tonn CO2 ekvivalenter kun ein auke på 130 kg CO2 ekvivalenter pr innbyggar i denne perioden Purpurlyng (Erica cinerea) frå Syltøyna

7 Innleiing FN sitt klimapanel 7 Forbrenning av fossilt materiale produserer klimagassar. Klimagassen CO2 vert rekna som storsyndaren til auken i atmosfæra si drivhuseffekt. Det er denne energibruken som er hovudårsaka til dei klimautfordringane verda står framføre. Det er industrilanda som står for brorparten av energiforbruket og utslippa av klimagassane. Utviklingslanda vert tyngst råka av dei globale klimaendringane. Klimakonvensjonen FNs rammekonvensjon om klimaendring (United Nations Framework Convention on Climate Change, forkortet UNFCCC), nemnast gjerne berre som Klimakonvensjonen. Den blei underteikna ved et stort miljøtoppmøte med statsleiarar frå hele verda i Rio de Janeiro i Klimakonvensjonens hovudmålsetting er å stabilisere drivhusgassane i atmosfæren på et nivå som ikkje føre til farlige klimaendringar. Dette skal skje innan ei tidsramme som gir økosystema moglegheit til å tilpasse seg klimaendringar på naturleg vis. Tiltaka skal syta for at matvareproduksjonen ikkje vert sett i fare og gjøre det mogeleg med ei berekraftig økonomisk utvikling. Så godt som alle medlemsland i FN har i dag underskreve og godkjent Klimakonvensjonen. Konvensjonen er ein rammekonvensjon som forpliktar industrilanda til å vedta nasjonale klimastrategiar og til å gjennomføre tiltak for å avgrense utslepp. Konvensjonen omfattar ikkje bindande forpliktingar knytt til utslepp. Kyoto-protokollen Klimakonvensjonen er fylgt opp med internasjonale klimaforhandlingar og med underteikninga av Kyotoprotokollen i Her forpliktar industrilanda seg til å redusere sine samla utslepp av klimagassar med minst 5,2 prosent frå 1990 nivå innan Forpliktingane i Kyoto-protokollen er forskjellige for de iulike landa. Noreg er eit av tre land i avtalen som fekk forhandla til seg ei utsleppsramme som innebar ein auke av utsleppa (1 % ). Klimameldinga Stortingsmelding nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, skisserer den norske regjeringa sine tiltak for å tilfredsstille Kyoto-protokollen og redusere CO2- utsleppa. Klimameldinga inneheld sektorvise planer for redusert utslepp av CO2. Langsiktige mål i klimameldinga: Noreg tek på seg ei forplikting om å fram til 2020 kutte dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarande 30 % av Noregs utslepp i Noreg skal være karbonnøytralt i 2050 Vidare skal Noreg være ein pådrivar i arbeidet for ein meir ambisiøs og omfattande klimaavtale etter Kyotoperioden, med utgangspunkt i målet om at den globale temperaturauken skal haldast under 2 C samanlikna med situasjonen før industritida (gjennomsnittet dei åra før 1750). Målsettinga om karbonnøytralitet i 2050 førar til at Noreg skal redusere dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarande 100 prosent av eigne utslepp innan Utsleppa frå norsk territorium vil då være nøytralisert av reduksjonar Noreg betaler i andre land, gjennom kjøp av kvoter eller andre samsvarande mekanismar som er tilgjengelige på det tidspunktet. Dette målet seier ingenting om storleiken på norske utslipp i 2050, berre at de skal nøytraliserast uansett storleik. Klimameldinga tek og mål av seg å redusere klimagassutslappa med ti prosentpoeng utover Noreg sine Kyoto-forpliktingar FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change forkortet IPCC) er ein internasjonal institusjon oppretta av FN-organa Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i Klimapanelet si fjerde hovudrapport ble publisert i Rapporten frå Klimapanelet si arbeidsgruppe 1 er frå 2. februar 2007 og er omsatt til norsk av Statens forureiningstilsyn. Konklusjonane stadfestar i hovudsak tidligare rapportar. Hovudpunktane er: At det skjer ein oppvarming av klimasystemet er heva over tvil. Hovuddelen av den observerte auken i verdas gjennomsnittstemperatur sidan midten av 19-hundretalet skuldast svært sannsynlig den observerte auken av menneskeskapte drivhusgassar. Høgre temperaturar og stigning i havnivå vil fortsettje, uavhengig av kor mykje menneska reduserar sine utslepp. Det er mindre enn 5 % sjanse for at denne oppvarminga skuldast naturlige klimaprosessar åleine. Verdas temperatur vil stige frå om lag 1,1 til 2,9 C i dei mest optimistiske prognosane, og frå 2,4 til 6,4 C for dei mest pessimistiske prognosane for dette århundre og: Havnivået vil sannsynligvis stige mellom 18 og 59cm. Det er meir enn 90% sannsynlig med ein auke i frekvensen av hetebølgjer og kraftige regnfall. Det er meir enn 66% sannsynlig med ein auke i frekvensen og intensiteten av alvorlig tørke, tropiske syklonar og stormflo. Både tidligare og framtidige menneskelige utslepp av drivhusgassar vil fortsett bidra til oppvarming og stigning i havnivå i meir enn tusen år. Globale atmosfæriske konsentrasjonar av karbondioksid, metan og nitrogenoksid har auka markant som et resultat av menneskeleg aktivitet sidan 1750 og er no langt over før-industrielle verdiar dei siste åra.

8 8 Mandat og ambisjonar Visjonen og målstrukturen i denne planen er bygd opp etter Noreg sine forpliktingar i klimakonvensjonen, Kyotoprotokollen og dei nasjonale føringane i Klimameldinga. Mandatet til planarbeidet hadde slik følgjande hovudpunkt: Planen skal ta eit grep om energi- og klimaplanlegginga i Fjell. Planen skal visa at Fjell, både lokalt og globalt, tek energi- og klimaspørsmålet på alvor og at kommunen i så måte ynskjer å verta ein føregangskommune. Energi vert det viktigaste temaet i planen, men den skal også omhandle relaterte tema som transport, forbruk og avfallshandtering. Energi og klimaplanen skal ta utgangspunkt i nasjonale målsettingar og stønadsordningar. Energi- og klimaplanen skal definera kommunen sine mål for området. Den skal innehalde strategiar og konkrete tiltak som byggjer opp under desse målsettingane. I planen skal ein samarbeida med kompetansemiljø både i kommunen og eksternt for å sikra ein god og fagleg fundamentert plan. I tillegg skal alle innbyggjarane få moglegheit til å bli hørt. Planen skal liggja føre frå styringsgruppa si side seinast mai Fjell kommune skal være karbonnøytralt i er visjonen for planen. Vidare er hovudmålet og målet for den kortsiktige planperioden også basert på Noreg sine forpliktingar i den ratifiserte Kyoto-protokollen. Målstrukturen er delt inn i 5 hovudmålsettingar med eigne delmål og tiltak. Desse er; 1. Stasjonær energibruk 2. Transport/ mobil forbrenning 3. Avfall og prosessutslepp 4. Samarbeid med næringsliv og nabokommunane 5. Generelle miljøtiltak Planprosess Mandat og organisering av planarbeidet vart vedteke av komite for drift seinhaustes Planarbeidet har vore leia av ei tverrpolitisk styringsgruppe. Plan- og utbyggingssjefen ved samfunnsplan har leia det administrative og faglege arbeidet i planen. Styringsgruppa har valt ein open planprosess med brei deltaking frå lokale og regionale aktørar. Arbeidsforma har basert seg på fellesmøter mellom styringsgruppa og dei ulike fagmiljøa. Her har ein vidare valt å gjera dypdykk i problemstillingar og utfordringar som særleg er gjeldande for Fjell. Nokre av fagmiljøa har hatt fast møte- og talerett i styringsgruppa. Dette gjeld for representantar frå Naturvernforbundet Hordaland, Gode Sirklar, Vest Næringsråd og einskilde fagmiljø i Fjell kommune. Styringsgruppa har i løpet av planprosessen drøfta konkrete energi, miljø- og klimautfordringar med desse aktørane ; - Franzefoss AS - Tide AS - Vest Næringsråd - Solvind AS - Gode Sirklar - Naturvernforbundet Hordaland - BKK Varme - BKK energimåling AS - Gasnor - FjellVAR - Fylkesmannen - Enova - Drifts- og vedlikehaldseininga hjå Eigdeomsjefen - Miljø/Landbruk, Arealplan, Byggprosjekt hjå Plan- og utbyggingssjefen Admiralsommerfugl (Vanessa atalanta) frå aboreet på Milde

9 Energibruk ENERGIBRUKEN I VERDA 9 Forbruk Til alt arbeid er det naudsynt med energi. I takt med skipinga av moderne industrisamfunn, befolkningsvekst, auka levestandard og høgt personleg forbruk, aukar energibehovet. På verdsbasis vert 80% av denne energien i dag skapt gjennom forbrenning av fossilt materiale. Energibruk i Fjell status og utvikling Energibruken i Fjell auka frå 363 GWh i 1991 til 510 GWh i Dette er ein auke på 147 GWh. I 2005 var energibruken heile 531 GWh. Nedgangen på 21 GWh frå 2005 til 2006, skuldast i hovudsak eit mindre elektrisitetsforbruk i industri og bergverk. Energibehovet i Fjell vert i hovudsak dekt gjennom energiberarane elektrisitet og fossilt brensel. Elektrisitet er viktigaste energikjelde i stasjonær forbrenning - medan fossilt brensel er dominerande i vegtrafikken / mobil forbrenning. Totalt energibruk i Fjell ,8 132,1 200 Kjelde : SSB pr Forklaring: tala i GWh 25,5 129,7 20,1 154, ,6 28,1 205,4 310,7 277, Elektrisitet Fossilt brensel Biobrensel Elektrisitet er den sentrale energiberaren i Fjell og stod for 56 % av kommunen sitt samla energibruk (277 GWh) i Dette er ei rein og fornybar kjelde. Hovudproblematikken knytt til elektrisitet er dei store naturinngrepa ved utbygging av nye vasskraftverk. Difor er det eit nasjonalt mål at veksten i elektrisitetsforbruket vert redusert, slik at denne krafta også kan nyttast til å erstatte fossile energikjelder i andre land. Bruken av naturgass (CNG) er enno på eit lågt nivå i Fjell. Den stasjonere energiforbrenninga utgjorde i GWh (67%). Energibruken i den mobile forbrenninga var 167 GWh (33%) i same år. Oversyn over den totale energibruken i Fjell ,8% 116,7 GWh 15,5 % 79,1 GWh 1,6 % 8,2 GWh 5,5% 28,1 GWh Kjelde : SSB pr ,3 % 1,4 GWh 54,3 % 277,1 GWh Elektrisitet Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje IEA (International Energy Agency) slår i fleire rapportar fast at fossil brensel vil dominere den internasjonale energiforsyninga frem til Innan 2015 forventast etterspurnaden å auke med 25 prosent, og innan 2030 kan den ha auka med 50 prosent i høve til 2006-nivået. Meir enn 70 prosent av denne auken vil skje i utviklingsland, der auken i Kina vil representere 30 prosent [IEA, 2006b]. IEA sett opp fleire prognosebanar, men auken i fossilbasert energiproduksjon er gjennomgåande i alle framskrivingar. Prognose for verdens samlede energiforbruk Framskrivne prognosar årleg auke i snitt Kull ,80 % Olje ,30 % Gass % Kjernekraft ,70 % Vasskraft % Biomasse og bioavfall ,30 % Andre fornybare kjelder ,60 % Total ,60 % %-del Fossile kjelder Kjelde: Frå referansescenariet i IEAs World Energy Outlook 2006 [IEA, 2006b] Forklaring: Tala er i TWh. Ein terawattime tilsvarar om lag det årlege forbruket for norske husholdningar. I denne samanhengen er det interessant å merke seg at IEA trur at vasskraft (storskala) aukar sin del av forsyninga, og det same gjer andre fornybare energikjelder. På globalt nivå er mindre enn ein tredel av dei økonomisk tilgjengelige vasskraftressursane utnytta. Vasskraft og biomasse vil vere dei viktigaste fornybare energiressursane, men andre fornybare energikjelder er den sektoren med den klart raskast aukingen. Byrået peiker på at det ikkje berre er miljø- og klimahensyn som gjer at merksemda mot fornybare energikjelder bør aukast ytterligare. Også forsyningstryggleien vil betrast av en auka del fornybare energikjelder.

10 10 Stasjonær energibruk Det totale forbruket av energi i bygningar, anlegg og industri var i 2006 på 343,1 GWh fordelt på 4 hovudforbrukarar: primærnæring, hushaldningar (bustader og hytter), industri og tenesteyting. Elektrisitet er den dominerande energiberaren og stod for heile 83% av den samla forbruket i den stasjonære forbrenninga. Energibruken i bustadar står for 52% av den totale energibruken i den stasjonære forbrenninga. Energibruken i bustadar er høgare enn snittet i Hordaland og landet elles. Dette kjem av det høge talet på einebustadar i kommunen. Olje/parafin/gass vert og nytta i privat/offentleg tenesteyting og industri. Vedfyring (Biobrensel) er den nest største energiberaren i private hushald /bustadar. Gass er i liten grad nytta som energiberar i private bustadar. Offentleg tenesteyting utgjer ein prosentvis større del av energibruken i kommunen enn i det som er gjennomsnittet i Hordaland. Behova for å kjøle bygg krev vesentleg energi. Denne energibruken kjem i skuggen av varmebehova og vert ofte gløymt som faktor i energirekneskapen. Nye byg- Energiberarar i privat og offentleg tenesteyting geforskrifter skal i utgangspunktet ta omsyn til dette behovet. Særleg gjeld dette for store offentlege bygg og næringsbygg. Temperaturauke som følgje av klimaendringane gjer at offentleg mynde også må fokusere på kjølebehova i bygg med store areal. Det er eit relativt lite energibruk i industrien. Dei tre største energibrukarane har i dei siste åra vore ; Norwegian Talc AS 30,6 GWh (6%). Coast Center Base 13,6 GWh (2,7%) Franzefoss Gjenvinning 2,9 GWh (0,6%) Alternative energikjelder Det er ikkje etablert fjern/nærvarmenett i kommunen og tabellane over syner samstundes liten variasjon i bruken av alternative energikjelder. Ei berekraftig energiutvikling tilseier ei omlegging av energibruken og energiproduksjonen. Dette har eit særskilt fokus i denne planen. Mellom anna tilseier dette vurderingar som bruk av fjern/nærvarme, energifleksible løysingar, varmegjennvinning, bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabilitering og verknaden gjennom auka bruk av energistyringssystemar i dei stasjonære energikjeldene. Energiberarar I bustader i Fjell kommune 11,4 5,1 0 8,8 0,8 20,6 Elektrisitet Olje / parafin Gass Biobrensel Elektrisitet Olje / parafin Gass Biobrensel 71,9 Kjelde: BKK Forklaring: Samla forbruk 88,4GWh. Data per ,4 Kjelde: BKK Forklaring: Samla forbruk 189,6 GWh. Data per Kapsel frå Torvsåtemose (Campylopus pyriformis) frå Vindenes

11 EFFEKTIV ENERGIBRUK OG ENØK 11 Bruk av varmepumper (energifleksibel løysing) har fram til no berre vorte montert i einskildbygg. Kommunen har i planlegginga av fleire kommunale bygg vurdert varmepumper i kombinasjon med vassbåren varme. Fjern/nærvarme er eit sentralt varmesystem som kan forsyna fleire bygg med energi til varmt tappevatn og oppvarming. Energien har form som varmt vatn distribuert gjennom to røyr. Sluttbrukar må ha installert ein kundesentral med varmevekslar som overfører denne energien til eit vassbasert oppvarmingssystem. I samband med denne planprosessen, har styringsgruppa saman med politisk og administrativ leiing, hatt innleiande drøftingar med BKK Varme om etablering av eit nærvarmeanlegg på Straume. Denne planen stadfester behovet for framhald i desse drøftingane med sikte på å få etablert eit konsesjonsområde for nærvarme / alternativ energiløysing på Straume. Samstundes har kommunen gjennomført eitt møte med Gasnor AS for å drøfte gassdistribusjon i aktuelle industriområder i Fjell. Naturgass kan vere eit alternativ med gode eigenskapar, enten som toppfyring i alternative energikjelder eller som erstattar for olje og parafin. Vidare har naturgass gode eigenskapar som energiløysing i forbrenningsmotorar. Logistikk og leveranse rundt naturgass er påliteleg og prisnivået er tilfredsstillande. Enøkpotensialet i Fjell 3,2 4,9 0,4 14,3 Bustadar Rehab bustadar Offentlege bygg Private bygg I samband med planprosessen har styringsgruppa vurdert etablering av ein vindmøllepark i Fjell. Denne planen tilrår at landfaste vindmølleplanar lokalt, først vert eit tema, når staten har konkludert i konsesjonane knytt til vindmøller til havs. ENØKpotensiale Vestnorsk Enøk har rekna ut at enøkpotensialet i samla bygningsmasse i Fjell ligg på 22,8 GWh. Dette kan vere tiltak som handlar om utskifting av vindauge, etterisolering og andre tiltak i den fysiske bygningen. Private bustadar har det største energiøkonomiserande potensialet med 14,3 GWh. Private næringsbygg har eit enøkpotensiale på 4,9 GWh, medan kommunale / offentlege bygg har eit potensiale for energiøkonomiserande innsparing på 3.2 GWH. Tabellen under syner mogeleg innsparing ved montering av energistyringssystem i eksisterande installasjonar i (td SD anlegg ol.) i offentlege og private yrkes- og næringsbygg. Det er eit monaleg potensial for å redusere energibruken gjennom meir effektive styringssystem i kommunal bygningsmasse. Enøkpotensialet ved montering av styringssystemer 10,7 7 Offentlege bygg Private bygg Ubalanse i energisystemet betyr at norsk kraftforsyning produserer mindre elkraft enn det vi bruker i normalår. På grunn av variasjonar i nedbør og temperatur må Noreg dekke opp mangelen på kraft gjennom kraftutveksling med utlandet. I periodar importerer vi meir strøm enn vi eksporterer. Dette fører igjen til vekst i kraftprisane. Ubalansen dekkast opp på tre måtar, gjennom auka produksjon, meir import frå utlandet og effektiv energibruk. Effektiv energibruk er eit samleomgrep for utnytting av energi. Omgrepen nyttast i samanheng med tiltak hos sluttbrukar. Produksjon og distribusjon av energi omfattast ikkje av omgrepen, men står i sterk relasjon til effektiv energibruk. Effektiv energibruk består av strakstiltak og investeringstiltak. Strakstiltaka omfattar ei stor gruppe tiltak som er lite kostnadskrevjande. Døme på strakstiltak er opplæring, etablering av energioppfølging (EOS), holdningsskapande tiltak og tiltak som knyttes til driftstider for tekniske anlegg og kontroll med varmeanlegg, ventilasjonssystem, oppvarming, automatikk og lysanlegg i bygnader. Effektiv energibruk, eller energiøkonomisering (ENØK), er tradisjonelt nytta som synonyme omgrep med fokus på sparetiltak. Etter skipinga av ENOVA SF har omgrepen effektiv energibruk fått ei utvida tyding fordi det og omfattar tiltak som reduserer energibruken samt tiltak som kan erstatte bruk av petroleum og elvarme med nye miljøvennlige energiformer. Temaet effektiv energibruk er svært omfattande og er blitt ei viktig sak for styresmaktene gjennom reguleringar (Statens bygningstekniske etat og NVE) og støtteordningar (ENOVA SF). Effektiv energibruk er og eit stort næringsområde gjennom utvikling og leveranse av effektivt og miljøvennlig utstyr, som eksempelvis luft-til-luft varmepumper i bustader. Overslag syner at ein innanfor næringsbygg kan spare mellom 7 og 8 TWh energi årleg gjennom meir effektiv energibruk. Kjelde: BKK Kjelde: BKK

12 12 Kommunale nybygg Energieffektive bygg har over år vore ein integrert del av den kommunale investeringsprofilen. Samtlege nye kommunale utbyggingsprosjekt vert planlagt med høg bruk av alternativ energi. Samtlege nybygg vert oppført med vassboren varme som hovudvarmekjelde. Kun gass kan nyttast som fossilt energikjelde i framtidige kommunale byggprosjekt. Her følg ein opp intensjonane i den statlege energipolitikken, stadfesta i den nye tekniske forskrifta som vert gjeldande i løpet av Framskriving av det stasjonære energibehovet I perioden auka energiforbruket i gjennomsnitt med 3,6% årleg. Kommuneplanen legg opp til framhald i folke- og næringsveksten. Endringane i finansmarknaden og konjunktursvingningar vil påverke bustadbygginga i Fjell. Det er difor vanskeleg å framskrive energibehov og utviklinga i bustadbygginga i planperioden. Urbanisering av Straume, utvikling av Ågotnes som kommunedelsenter fortetting og bygging i grendene vil framleis krevje energi. Det har vore stabil vekst i energibruken i Fjell kommune. Det vert forventa vekst også i neste 10 års periode. Veksten i perioden har vore i gjennomsnitt 3.6% pr år. Det er lite som tyder på ei vesentleg endring av samansetjinga av energikjeldene i kommunen. Elektrisitet vil vere den mest sentrale energiberaren i åra som kjem. Ei av hovudutfordringane i denne planen vert å auka bruken av alternative energiformer. Det er ikkje venta at reduksjonen i biobrensel vil fortsette i den kommande tiårsperioden. Mobil energibruk I 1991 utgjorde energiforbruk til mobil forbrenning 108,5 GWh. I 2006 er den totale mobile energibruken 167,5 GWh altså ein auke på heile 59 GWh (54,4%). Det er vegtrafikken som i hovudsak står for energiforbruket i denne kategorien (89,7%). Vegtrafikken hadde ein energibruk på 142,8 GWh i 2006 mot 97,3 i 1991 en auke på 46,8%. Veksten i energibruken i mobil forbrenning frå 2005 til 2006 utgjorde heile 5,6 GWh. I same tidsrom auka veksten i ÅDT over Sotrabrua med 1000 bilar. Annen mobil energibruk nytta 17,1 GWh i Båt, motorsag, straumaggregat, m.v. er døme på slik energibruk. Framskriving av det mobile energiforbruket. Bensin- og dieselmotorteknologien har vore gjenstand for ei kontinuerlig forbetring i over 100 år. Styresmaktene sine stadig strengare utsleppskrav har medført ei forsert utvikling av bensin- og dieselmotorar. Forbrenningsmotorane vert framleis rekna å ha stort potensiale for reduksjon av problematiske avgassar. Dei seinaste krava (EURO IV) gjer ved avgasstesting om lag 99% lågare utslepp av farlege avgassar, enn ein bil levert før Det er likevel klart at ein uansett vil ha utslepp av CO² ved forbrenning av karbonhaldige energiberarar. I dag eksisterar det ei rekke alternative motorløysingar som reduserar avgassane til eit minimum eller fjernar dei heilt. Felles for dei fleste er at dei er kostbare å produsera, rekkevidda er dårlegare enn i moderne forbrenningsmotorar og/ eller at drivstoffkostnadene er høgre. Andre alternativ er: Hybrid kjøretøyteknologi som er ulike kombinasjonar av forbrenningsmotor og andre motortypar som til dømes elektriske motorar og gassmotorar. Med desse løysingane er det i dag mogleg å spare opp til prosent energi i forhold til en tilsvarande bil med berre forbrenningsmotor. Ein elbil vert driven av ein elektromotor som får strøm frå ei batteripakke. Elbilens styrke er at motoren har høg verkegrad, og at den ikkje gjev lokale avgassutslepp eller klimagassutslepp ved bruk. I tillegg er støyen vesentleg mindre enn frå ein tilsvarande bil med forbrenningsmotor. Batteri vert stadig forbetra, men det ser ut til at ein og i framtida vil vere hefta med høg vekt og avgrensa lagringskapasitet. Moderne elbilar har ein rekkevidde på 200 km med 350 kg batteri og må ladast i 6-8 timar før ein kan nytte bilen igjen (230W). Det vert forventa at hybridteknologi vil dominere personbilmarknaden i nær framtid. Mens ein personbil med konvensjonell forbrenningsmotor i 2003 bruker omkring 0,8 liter bensin/mil kjem hybridbilen frå 2007 ned i 0,43 liter bensin per mil. Utviklinga av ny motorteknologi har direkte innverknad på klimarekneskapen til Fjell kommune. Lavutsleppsutvalet har i sin referansebane for transportsektoren rekna med ei dobling av det nasjonale transportbehovet fram til 2050 men grunna utvikling i motorteknologi og omlegging til miljøvennlege drivstoffkjelder reknar dei med berre16 % auke i dei totale klimagassutslippa frå mobil forbrenning.

13 Klimagassutslepp KLIMAGASSUTSLEPP I NOREG 13 Totale utslepp Det totale klimagassutsleppet utgjorde tonn CO2 ekvivalenter i Til samanlikning var klimagassutsleppet i tonn CO2 ekv. Klimagassutslippa i Fjell kommune har i løpet av dei siste 15 åra auka med tonn CO2 ekvivalentar. Dette utgjer ein gjennomsnittleg auke på 1500 tonn CO2 ekvivalentar pr år i perioden Dette er ein auke på over 30% i løpet av denne 15 års perioden. I femårsperioden har klimagassane i Fjell kommune auka med tonn CO2 ekvivalentar. Auken frå 2005 til 2006 var 3000 tonn CO2 ekvivalentar. Klimagassutslepp etter kjelde Usleppskjeldene i Fjell kommune fordeler seg på tre hovudkategoriar Stasjonær forbrenning ( tonn CO2 ekv.) Mobil forbrenning ( tonn CO2 ekv.) Prosessutslepp ( tonn CO2 ekv.) Den største utsleppkjelda er mobil forbrenning/transport som står for 56% ( tonn CO2 ekv i 2006) av det totale klimagassutsleppet. Dette er utslepp i hovudsak frå veg- og godstrafikk. Utviklinga i klimagassutslepp Dei nest største klimagassutsleppa kjem som prosessutslepp frå industri/privat næring. Denne utgjer 32,5% ( tonn CO2 ekv i 2006)av totalen. Det er særleg metanutslepp frå deponianlegget på Eide som står for brorparten av dette klimagassutsleppet. Utslepp frå stasjonær forbrenning er den minste av dei tre utsleppskjelda i kommunen med 13% ( tonn CO2 ekv i 2006) av totalen. Energiomleggging og energieffektivisering i dei stasjonære utsleppskjeldene jmf. førre kapittel, vil difor berre i mindre grad kunne bidra til eit betre klimarekneskap for Fjell kommune. Alle monner drar, men det er særleg klimagasskutt i dei største utsleppskjeldene som må gjennomførast om kommunen vil ha ei ambisiøs klimamålsetting. Klimagassutslepp frå Mobil forbrenning / transport / vegtrafikk Utviklinga i klimagassutslepp frå mobil forbrenning / vegtrafikken har auka frå tonn CO2 ekv i 1991 til tonn CO2 ekv i Dette er ein auke på 37,7% ( tonn CO2 ekv) i perioden med ein gjennomsnittleg utsleppsvekst på tonn CO2 ekv pr år. Totale klimagassutslepp Fjell kommune Etter 2 år med nedgang gjekk klimagassutsleppa i Noreg opp med nesten 3 % i 2007 frå Det har aldri før blitt registrert høgre utslepp for Noreg som et heile. Dei samla utsleppa av klimagassar i Noreg var på 55 millionar tonn CO2 - ekvivalentar i Noko som er 1,5 millionar tonn eller 2,7% meir enn i Ein oppgang på nær 11% frå Den viktigaste årsaka til veksten i utsleppa var knytt til tekniske problem i samband med oppstarten av LNG-anlegget på Melkøya utanfor Hammarfest. Kontinuerleg vekst i utsleppa frå vegtrafikken og auka metallproduksjon bidrog og til auken. Reduksjonar i råoljeproduksjonen og implementering av ny teknologi i industrien motverka oppgangen. Industrien, olje- og gassverksemda og vegtrafikken står for 72% av dei samla utsleppa i Klimagassar er her ein samleomgrep for dei seks gassane som omfattast av Kyotoprotokollen: karbondioksid (CO2 ), metan (CH4 ), lystgass (N2 O) og dei tre fluorhaldige gasstypane HFK, PFK og svovelheksafluorid (SF6 ). CO2 utgjorde hovudutfordringa i 2007, og sto for nærmare 82% av dei samla utsleppa. Metan og lystgass sto for til saman 16 prosent målt i tonn CO2 -ekvivalentar. De fluorhaldige gassane sto for knappe 3 prosent av utsleppa i 2007 Co2-ekvivalent er ein omrekningsfaktor som gjer det muleg å samanlikne utsleppa av forskjellige gassar. Utgangspunktet for omrekningsfaktoren er drivhuseffekten ved utslepp av CO2. Ei eining CO2-ekvialentar er ei mengd klimagass som har same evne til å bidra til drivhuseffekten som CO2. For omrekning av utslepp til CO2-ekvivalentar nyttast faktorar for GWP-verdiar (Global Warming Potential) gjevne etter internasjonale standardar (IPCC 1995). Tilveksten i norske skogar absorberer per om lag 15 Mt CO2 pr. år, det vil si om lag 40% av CO2-utsleppa i Noreg. Dette opptaket er ikkje rekna med når norske utslepp skal utreknast etter reglane i Kyotoprotokollen. Utsleppa av metangass kjem i hovudsak frå avfallsfyllingar (40 prosent) og frå husdyr og husdyrgjødsel (39 prosent). Dei norske lystgassutsleppa ligg rundt 15 tusen tonn pr. år, og med ein GWP-verdi på 310, tilsvarar det 4,7 Mt CO2-ekvivalentar. Det meste er knytt til produksjon og bruk av nitrogenhaldig gjødsel, men omlegging i produksjonsmåten har medført ein viss nedgang. Utsleppa frå vegtrafikken (16 prosent) har auka etter at personbilane vart utstyrte med katalysator frå Den viktigaste kjelda for utslepp av PFK i Noreg er produksjon av aluminium. Frå 1990 til 2004 vart utslippa redusert med nesten 80 prosent. HFK vert bruka i kjøleanlegg, som brannsløkkingsmiddel og til produksjon av skumplast. Forbruket har auka ut over 1990-talet, og tilsvarte i ,24 Mt CO2-ekvivalentar. Svovelheksafluorid (SF6 ) vert brukt ved produksjon av metall, først og fremst magnesium. Kjelde : SSB. Pr Kjelde : SSB

14 14 Veksten heng saman med auken i folketalet og veksten i regionalt næringsliv. Mobile utslepp vert utrekna på bakgrunn av særleg to faktorar ; Trafikkteljingar og total mengde selde drivstoff lokalt. Auka vekst i ÅDT over Sotrabrua gjev auka klimagassutslipp. Dersom kommunen ynskjer reduksjon i mobile klimagassutslipp, må ÅDT og sal av fossilt brensel lokalt reduserast. Færre personar i privatbilar og meir lokalt sal av alternativ drivstoff som biodiesel, etanol, gass, el,mv vil redusere utsleppa frå vegtrafikken. Mobil forbrenning Utslipp etter kjelde Hovudsyndaren i vegtrafikken er privatbilismen. Veksten i bensin- og dieseldrivne bilar i Fjell er stor. Det er særleg veksten i diesel personbil som dreg tala opp her. Vidare har det og vore monaleg utslippsauke frå tunge kjøretøy i gods- og varetransport. Dette er nok ein direkte konsekvens av eit stadig ekspanderande næringsliv. Veksten i privatbilismen og tungtransport har vore framtredande dei siste 15 åra. Skip og båtar er særleg knytt til partikkelutslepp gjennom forbrenning av tungolje (NOx) i skipstrafikken. Dei kommunale verkemidla for å redusere usleppa frå denne kjelda er små og det vert arbeidd nasjonalt for å fokusere på dette. Utviklinga av utsleppa frå mobil forbrenning Utviklinga av mobile utslepp etter kjelder siste 15 år Den største veksten har vore i den private bilbruken, særleg i løpet av dei siste 5 åra. Her er auken i bruk av diesel i forbrenningsmotoren størst. Bruken av tunge kjøretøy i samband med gods- og varetransport syner og ein stor klimagassauke. Framskriving Mobile klimagassutslepp Ei framskriving av klimagassutslepp - basert på den historiske utviklinga vil i 2020 ha meir enn dobla seg i høve 1991 tala. I 1991 vart det sleppt ut tonn CO2 ekv frå mobile kjelder. Utslippet i 2020 vil vere tonn CO2 ekvivalenter. Denne utrekninga korrigerer ikkje for endring i den framtidig teknologien av motorar og drivstoffbruk. Mykje talar for at det vert ei meir klimavennleg omlegging av bilparken gjennom teknologiske nyvinningar i motor med alternative energikjelder. Lavutsleppsutvalet si referansebane for mobile utslepp føreset ei dobling av transportbehovet i Norge frå 2005 til 2050, men forventa teknologisk framgang gjer at ein berre forventer ein auke på 16% i dei mobile utsleppa i denne perioden. Fylkeskommunen reknar difor at dei mobile utsleppa i Hordaland vil følgja den nasjonale trenden prolongert av Lavutsleppsutvalet. Utviklinga av mobile utslepp etter kjelde Kjelde : SSB Forklaring: 1000 tonn CO2 ekv Lette kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc. Kjelde : SSB Forklaring: 1000 tonn CO2 ekv. Tunge kjøretøy: diesel etc. Skip og båter Annet Hestehov (Tussilago farfara) frå Bildøyna

15 15 Samanhengen mellom ÅDT og klimagassutslipp ÅDT (ÅrsDøgnTrafikk)målingane over Sotrabrua (riksveg) og fylkesvegnettet er saman med totalmengde seld drivstoff lokalt - dei faktorane som bereknar kommunen sitt klimagassutslepp frå mobile kjelder. Jo fleire bilar som passerer og desto meir fossilt brensel som vert seld lokalt jo meir klimagassutslepp kjem frå dei mobile kjeldene. Tiltak som medfører kutt i ÅDT og sal av meir klimavennleg drivstoff, vil ha positive følgjer for utsleppet totalt sett. Både statlege og kommunale tiltak må difor fokusere på redusere / stimulere desse faktorane særskilt. Difor vert gode og framtidsrettakollektivløysingar sentralt i arbeidet med nytt fastlandssamband. Drøftingane i denne planen har gått forut for slutthandsaminga av fastlandssambandet. Det har difor ikkje vore mogeleg å forskottere konkrete tiltak i høve til klimagassutselepp. Diskusjonane knytt til klimagassutfordringane og tilhøve til sotrasambandet blir avklara innafor rammene til prosjektet sotrasambandet. Utviklinga i årsdøgntrafikk over Sotrabrua Klimagassutslepp frå avfallsdeponi (Eide) og andre prosessutslepp Det er metanutslepp frå avfallsdeponiet til Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg på Eide som står for brorparten av klimagassutslippet i denne kjelda. Heile tonn av totalen på tonn CO2 ekv kjem frå avfallsdeponiet. Landbruk og anna står for eit mindre utslepp på tonn kvar. Franzefoss Gjennvinning melder om eit vesentleg betre uttak av deponigass frå og med Gassen vert no fakla. Det er bort 12 nye gassbrønnar som gjer at uttaket er mangedobla. Tabellen syner og at det ikkje er klimagassutslepp lokalt frå prosessrelatert industri og olje- og gassutvinning. Dette er ei av årsakene til at det at det samla klimagassutsleppet pr innbyggar er lågt i Fjell. Til samanlikning hadde Øygarden kommune eit utslepp frå olje- og gassutvinninga (knytt til prosessutslepp og stasjonær forbrenning) på heile tonn CO2 ekvivalentar. Om lag 154% meir enn det totale utsleppet frå Fjell kommune aleine. I Odda kommune stod industriutsleppet for heile tonn i Det er utslepp frå slike store kjelder som dreg tala opp i Norge og Hordaland og for den aktuelle heimkommunen. Ny forskrift Forbod mot deponering / lagring av nedbrytbart avfall lokalt. Med verknad frå 01. Juli 2009 vert det forbod mot deponering av nedbrytbart avfall lokalt. Dette vil gje reduserte metanutslipp frå avfallsdeponiet på Eide. Nedbrytbart avfall vert frå virkningsdato flytta ut av kommunen. Fjell kommune har fått Multiconsult til å utarbeide eit overslag på mengde redusert klimagassutslepp frå Eide på bakgrunn av ny forskrift. Metangassen er omrekna til CO2 ekvivalentar i tabellen nedanfor. Brorparten av avfallet er våtorganisk. Dette avfallet har kortast nedbrytningstid med en anslått halveringstid på 3 år. Trevirke har lengst nedbrytningstid med ei halveringstid på 23 år. Andre materiale brytast særs langsomt ned td. plast Multiconsult har utrekna at om lag tonn CO2 ekvivalentar er utgangspunktet for total mengde framtidig utslepp frå avfallsdeponiet i tida etter forbodet. Dette inneber ein reduksjon på om lag tonn CO2 ekvivalenter pr år i dei fyrste 6 åra. Reduksjonen for den 4 årige planperioden vert om lag tonn CO2 ekvivalentar. Eide avfallsdeponi - framskriving av klimagassutslepp CO² ekvivalenter Kjelde : Vegdirektoratet Bilar pr døgn Kjelde: Multiconslut

16 16 Klimagassutslepp Stasjonær forbrenning Klimagassutsleppet frå stasjonær forbrenning utgjorde 13% eller tonn CO ekvivalentar i Det har vore ein utsleppsvekst på tonn dei siste 15 åra. Den prosentvise auken har vore størst dei siste 5-6 åra. Klimagassutslepp i stasjonær forbrenning etter kjelde I Fjell er det i hovudsak 3 sluttbrukarar som bidreg med klimagassutslepp - Industri, privat/offentleg næringsverksemd og private hushald. Det er ikkje registrert utslepp frå olje- og gassutvinning og lokalt forbrenningsanlegg i stasjonære anlegg. Klimagassutsleppet frå industri og privat / offentleg næringsverksemd utgjer tonn. Dette er utslepp knytt til forbrenning av fossilt materiale knytt til særleg oppvarming av bygningsmasse. I private hushald er dette utsleppet frå olje/parafinfyrte omnar. Fjell kommune har i dag tre bygningar med drift av oljefyrte energikjelder / forbrenning av fossilt materiale. Klimagassutslepp pr innbyggar Verdsborgaren slapp i snitt ut 4.8 tonn CO2 ekvivalenter i Kvar innbyggjar i Norge sytte for eit klimagassutslepp på heile 12 tonn i Hordalandingen ligg 2 tonn under landssnittet med 10 tonn totalt. Fjellsokningen ligg til samanlikning på 4 tonn pr innbyggjar i snitt dobbelt så mykje som askøyværingen og litt over bergenseren. Øygardværingane sprenger tabellen med eit gjennomsnittleg klimagassutslepp på 52 tonn pr innbyggjar (Olje- og gassverksemda). Det same gjer innbyggjarane i Kvinnherad grunna store utslepp frå industri. I sum er utsleppet frå fjellsokningen beskjedne samanlikna med snittet for Norge og Hordaland. Tabellen viser skilnadane i lokale klimautslepp, sjølv om fleire av utfordringane mellom kommunegrensene elles kan vera like. Ei befolkningsvekst på 2% pr år gjev Fjell ei ekstra utfordring. Denne veksten krev energi og vil generera klimagassutslepp. Indirekte energiforbruk og klimagassutslepp Denne planen har fram til no drøfta det direkte energiforbruket og det direkte klimagassutsleppet som vert konsummert innanfor kommunegrensene. Samstundes tek fjellsokningen del i eit indirekte energiforbruk og eit indirekte klimagassutslepp gjennom forbruk av varer og tenester produsert utanfor kommunegrensene. Samstundes sendes det varer og tenester ut av kommunen som igjen vert nytta av andre forbrukarar. Denne planen vert ikkje korrigert for indirekte eksport og import av klimagassar og energiforbruk, men konsentrerer seg om nøkkeltala i kommunen. Dette temaet vil synleggjerast ved neste rullering av planen. Framtidig vegutbygging Utsleppa frå veg og tansportsektoren er kommunen og regionen sin største klima- og miljøutfordring - på kort og lang sikt. Difor tilrår denne planen, at nytt veg- og fastlandssamband prioriterer tiltak som reduserar behovet for privat bilbruk og stimulerer til heilskapelege kollektive løysingar. Nytt fastlandsamband Statens vegvesen region vest har utarbeidd eigne analysar i høve til utslepp av klimagassar ved val av ulike alternativ. Konklusjonane er eintydige: Kollektivalternativa utan auka vegkapasitet gir minst utslepp av klimagassar. Alle alternativ med auka kapasitet for biltrafikk, gir auka CO2-utslepp. Auken varierar mellom 10 og 57 prosent. Lange og djupe tunnelar gjev mest utslepp, mellom 40 og 60 prosent auke. Alle kombinasjonar av bru, mellom 10 og 16 prosent auke. Dersom det i tillegg vert innført bompengar eller rushtidsavgift på dagens bru, vil utsleppa bli enda mindre. Utviklinga i klimagassutslepp frå bygningar Klimagassutslepp frå bygningar 2006 Klimagassutslepp pr innbyggar 2006 Kjelde : SSB. Pr Kjelde : SSB. Pr

17 Miljø og avfall 17 Avfall Gjennom forureiningslova er kommunane pålagde å samle inn avfall i frå hushalda og hytter i kommunen. Kommunane vel sjølv korleis dette skal skje, og i Fjell kommune er denne oppgåva lagt til det kommunale selskapet FjellVAR as. FjellVAR samlar inn papir, plastemballasje, våtorganisk og restavfall hos hushalda, hytter og nokre få næringskundar i kommunen. På returpunkt i kommunen vert det samla inn glas- og metallemballasje, og anna større grovavfall vert levert til gjenbruksstasjonane på Straume og Eide. I 2007 tok FjellVAR imot og handsama totalt tonn avfall, mot i 2006, ein auke på 7%. I 2007 var tonn avfall levert til gjenvinning, medan tonn gjekk til deponi. Gjenvinningsprosenten var då 56%, og er på same nivå som i 2006, medan den var 54% i Avfallsmengdene i samfunnet aukar i takt med økonomisk vekst og velstandsauke. Det overordna målet i avfallspolitikken er likevel å auke gjenvinninga og auke bruken av avfall som ein ressurs, og samtidig minimere miljøbelastninga av utslepp i frå avfallet. Auka gjenvinning reduserer behovet for uttak av nye råvarer. Bruk av avfallsressursar i ny produksjon sparar miljøet for bruk av jomfrueleg råstoff og energi, og dette gjer lågare klimagass-utslepp. Difor er gjenvinning av avfall eit viktig klimatiltak, og det er og viktig i eit kretslaupsperspektiv. Styresmaktene har difor varsla strengare regelverk for sluttbehandling av avfall, og det vil i frå verte forbod mot deponering av alt organisk avfall. Dette vil innebere at hushaldningsavfallet i frå Fjell kommune som i dag vert levert til deponiet på Eide fyllplass, må leverast til eit anna behandlingsanlegg som er godkjent etter det nye regelverket. Eit slikt anlegg vil sannsynligvis vere eit forbrenningsanlegg med energigjenvinning. Hushaldningsavfallet vil då bli sett på som ein ressurs til anlegget, med auka gjenvinning av avfall som resultat. Myndigheitene har også med det nye regelverket eit mål om å oppretthalde god kildesortering og auke utsorteringa der det er potensiale for det. Det er difor ikkje grunn til å tru at det nye regelverket vil medføre store endringar i kildesorteringa i Fjell kommune. Det er vel heller slik at Fjell kommune, med den kildesorteringa ein har i dag, er godt rusta til dei nye rammevilkåra, og kan fortsetje å vere forkant når det gjeld gode og miljøriktige løysingar innafor avfallsfeltet. Miljøvenleg drift av Fjell kommune Fjell kommune som verksemd skal gå føre som eit godt eksempel når det gjeld satsing på miljø. Kommunen sin grøne profil skal skape ringverknader både hos innbyggjarane og næringslivet. Både offentlege verksemder og privat næringsliv har stort forbetringspotensial når det gjeld ressursbruk, energibruk og arbeidsmiljø. Miljøfyrtårn er både eit verktøy for å gjennomføre konkrete miljøforbetringar hos den enkelte verksemd og eit reiskap for rapportering og resultatoppfølging. Støy Støy blir rekna som forureining etter forureiningslova. Fylkesmannen er styresmakt når det gjeld støy. Det er anleggseigar som er ansvarleg for gjennomføring av eventuelle tiltak. Fjell kommune er anleggseigar for kommunale vegar. Problem med støy i Fjell kjem i hovudsak frå helikopter/flytrafikk, vegtrafikk og industri. Spesielt helikoptertrafikken har vore plagsam for innbyggjarane, men støyen ligg innanfor krava i h.h.t. regelverket. Kvitpestrot (pestasites albus) frå Kolltveit

18 18 Luftutslepp utanom klimagassutsleppa Utslepp til luft kjem i hovudsak frå biltrafikk, industri og brenning av hageavfall. Utslepp frå biltrafikken er omtala under mobil forbrenning. Frå industrien har Fjell kommune fått mykje klage på utslepp til luft frå asfaltverket på Knarrevik og frå industriområdet på Eide. Det som generer innbyggjarane er luktproblem frå desse områda. Frå 1. juni 2008 har Fjell ei lokal forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar. Det er no forbode å brenne hageavfall i tettbygde strok. Sidan Fjell har 2 gjenbruksstasjonar som kan ta i mot hageavfall, kan ein vurdere om ein vil innføre eit totalforbod mot brenning av hageavfall. Haldningsskapande arbeid Frå statleg hold vert det presisert at kommunane bør ha ei tydeleg rolle i høve til informasjonsverksemd - som eitt sentralt virkemiddel for å nå dei overordna måla i klimapolitikken. Eitt tiltak kan her vere å informere innbyggjarane om korleis dei kan vere med på å redusere energibruk og klimagassutslepp. Magasinet til FjellVAR kan vere ein slik kanal i tillegg til andre kommunale arena. Friluftsliv Det er mange fine område for friluftslivsaktivitet i Fjell. Noko ein bør ha fokus på framover er meir tilrettelegging av parkeringsplassar og turvegar. Turvegen Hjelteryggen- Foldnes Straume er regulert og det er avsett kr. 1,5 mill til føremålet. Eit anna prosjekt er å regulere Straumemila, slik at ein får eit samanhengande område for gåande og syklande i Straumeområdet. Nordsjøløypa går gjennom Fjell, og kommunen har no eit prosjekt med rydding og merking av denne løypa i samarbeid med grunneigarane. Biologisk mangfald Verda mister plante- og dyreartar raskare enn nokon gong. Rundt 2000 artar står i fare for å forsvinne frå norsk natur, bl.a. fordi vi øydelegg leveområda deira. Noreg har eit mål å stanse tapet av naturen sitt mangfald. Fjell må difor ta vare på område som er kartlagt og verdisett for både naturtypar og vilt. Alle kommunar i Noreg har fått sin art som ein har eit spesielt ansvar for. Fjell sin art er kystsaltlav som er registrert på Vindenes. Innanfor viltforvaltning har Fjell eit særskilt ansvar for å ivareta sjøfuglbestanden. Vassforvaltning Noreg skal innføre EU sitt vassdirektiv ved gjennomføring av vassforvaltningsforskrifta. Alle vassdrag, fjordar og kystområde skal kartleggjast og analyserast. Det skal fastsetjast miljømål og kvalitetskrav, lage tiltaksplanar og setje i verk overvaking og eventuelle tiltak. Det må utarbeidast forvaltningsplanar som tar opp utfordringar knytt til å ta vare på naturmangfaldet, forureiningsproblem, fysiske inngrep, hydrologiske endringar som følgje av endra arealbruk, konsekvensar av ekstremnedbør og flaum. Målet er å oppnå god økologisk status for alle vassdrag og fjordområde innan Rettvis og miljøvennleg handel Fjell kommune kjøpar varer og tenester for store verdiar kvar dag, og er med i eit interkommunalt innkjøpssamarbeid. Det er sentralt at denne interkommunale innkjøpspolitikken visar veg for andre regionale offentlege og private innkjøparar. Denne planen tilrår at miljø og klimaprofilen vert styrka i det framtidige innkjøpssamarbeidet. Forureina grunn Det er fleire område i Fjell med grunnforureining, jf. SFT sin grunnforureiningsdatabase. Fjell kommune har eit spesielt ansvar for oppfølging av det gamle kommunale deponiet ved Dalevågen. Deponiet er sikra og det er utarbeidd følgjande miljømål for området: Det skal gå an for menneske og dyr å opphalde seg i Dalevågen utan å verte eksponert for forureiningar. Det skal kunne gå an å fange fisk, skaldyr og skjel i Dalevågen og konsumere desse utan å verte eksponert for helseskadelege miljøgifter.

19 Klimatilpasning 19 Korleis klimaendringane konkret vil gjera seg gjeldande for Sotra og Fjell kommune er usikkert. Forsking rundt praktiske konsekvensar av klimaendringane er i startgropa og det er hol i kunnskapen her. Denne planen fokuserer på behovet for eit meir klimatilpassa lokalt planverk og behova for meir detaljerte konsekvensutgreiingar for lokale forhold. Dette arbeidet kan med fordel gjerast interkommunalt og via eit samarbeid med regionale næringslivsaktørar. Den nye plandelen i den nye plan- og bygningslova, som trer i kraft 01. Juli 2009, forsterkar kravet om risikoog sårbarhetsanalyser (ROS analyse) i arealplanlegginga. Områder med fare, risiko eller sårbarhet skal etter den nye lova avmerkast i kommuneplanen som hensynssoner. Ein global temperaturauke på 2 C kan påverke Fjell og Sotra på ulike måtar 1 ; Havnivåstigning cm høgare havnivå. Denne vert delvis nøytralisert ved at dei nordiske landa framleis hevar seg etter istida. Områder kan oppleve stormflo og ekstremflo. Maksimumsnivået for stormflo vil auke med mellom 6-19 cm ved ein havnivåauke på 25 cm fram mot Auken i stormflo vert venteleg størst i vår region. Landbruk og skogbruk Lengre vekstsesong aukar produksjonen. Mogeleg negative effektar av plantesjukdommar og tørke. Lauvskog vert produktiv over tregrensa. Flått og andre skadedyr aukar. Fiskeri Dei fleste fiskeartane veks fortare ved høgare havtemperatur. Sild og makrell aukar i dei nordlige delane av Nordsjøen og Norskehavet. Torsken kan flytta nordover, samstundes som auka temperatur kan opna for nye artar. Auka algeoppblomstring og fleire 1 CICERO Senter for klimaforskning Samanstilling av forskningsstudier om klimakonsekvenser havbakteriar gjev auka risiko for sjukdommar i oppdrettsnæringa. Sjølv små temperaturendringar kan resultere i store endringar i fiskebestand. Energi og kraftforsyning Meir nedbør gjev større vasskraftproduksjon. Varmare klima gjev redusert etterspurnad. Bygningar og konstruksjonar Ekstremver kan skade bygningar og materiell. Kommunale planar bør tilpassast lokale klimaendringar. (meir nedbør meir vind auke i temperatur). Transport Auke i talet på ulukker grunna vassplaning. Endringar i val av transportmiddel- og ruter grunna vegstenging. Turisme Kortare vintersesong, men potensiale for meir sommarturisme. Dette kan gje positive utslag for kystturisme. Ekstremhendingar Ein ventar auke i frekvensen av ekstremhendingar. Stormflonivået vil stige. Dette får konsekvenser for kystkommunene. Meir nedbør om vinteren særleg i vår region (Vest Noreg). Vinternedbøren kan auke med heile 50 %. Truleg vert det oftare nullføre på vinterstid med påfølgjande kaos og auke i ulukker. Talet på hetebølgjer aukar med 3-9 dagar. Tørke aukar risikoen for brann. Meir nedbør, auka vind og temperaturauke vil setje andre krav til kommunen som planmynde og godkjenningsinstans. Planverket og gjeldande retningsliner må i større grad klimatilpassast lokale klimaendringar og lokale forhold. Kusymre (Primula vulgaris) frå Knappskog

20 Visjon, mål og tiltak 20 VISJON : Fjell kommune er karbonnøytalt i Visjonen har eit 40 årig perspektiv og strekker seg over 10 delplanperiodar. Visjonen kan justerast i takt med måloppnåinga i dei kortsiktige (4 år) planperiodane. Visjonen er samordna med dei nasjonale langsiktige måla og Noreg sine forpliktingar i Kyotoprotokollen. Karbonnøytralitet treng ikkje innebera 0 utslepp i 2050, men at eventuelle klimagassutslepp i 2050 vert dekt inn gjennom kvotekjøp og/eller andre tilgjengelege mekanismar i klimamarknaden. Ilustrasjon av visjon og målstruktur HOVUDMÅL 2020 Fjell kommune skal i 2020 ha redusert sine klimagassutslepp med 30 % av 1991 utsleppet Hovudmålet for 2020 tilsvarar Noreg sine langsiktige ambisjonar som vist i Klimameldinga. MÅL FOR PLANPERIODEN Fjell kommune skal i 2012 ha redusert sine klimagassutslepp med 26,7% av 1991 utslippet. Dette utgjer tonn CO2 ekvivalentar. Klimagassutsleppet skal ikkje overstige 2,9 tonn CO2 ekvivalentar pr innbyggar i I den kortsiktige planperioden overoppfyller kommunen krava i høve til dei nasjonale målsettingane i Klimameldinga og forpliktingane i Kyotoprotokollen.

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima Klimagassutslepp i Time kommune Status og grunnlag for evaluering av tiltak i KDP Energi og klima 2011-2022 Rapportansvarleg Yvonne van Bentum, Time kommune 2. mai 2019 1. Innleiing problemstillingan(e)

Detaljer

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan Framlegg til arbeidsprogram 10.10.2016 1. Innleiing I planstrategi for Fjell kommune for perioden 2016-2019, blir det peika på at klimaendringane førar til

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020

Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020 Side 1 Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020 Forslag til PLANPROGRAM Side 2 INNHALD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEID OG PROSESS 3 2. RAMMER OG FØRESETNADER 4 3. FORMÅL MED PLANARBEID OG PLAN 5 4. MEDVERKNAD

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde.

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde. Framskriving av avfallsmengdene i Ålesundregionen fram mot 2030 Generelt er det vanskeleg å framskrive avfallsmengdene 15 år framover i tid. Ein oversikt over utviklinga i mengden hushaldsavfall frå 1996

Detaljer

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi. Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima og energi. INNHALDSLISTE. 1.0 BAKGRUNN...3 planprogram...3 2.0 RAMMER FOR PLANARBEIDET....3 Lovgrunnlag og overordna føringar....3 3.0 PLANOMFANG...4

Detaljer

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 28.04.2016 Arkivnummer: 2016/3679 Framskriving i Nasjonalbudsjettet 2007 - grunnlag for klimaforliket Justering av framskrivinga Framskrivinga

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE, HØYRINGSUTKAST

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE, HØYRINGSUTKAST MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: rådhuset Møtedato: 18.11.2010 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN

Detaljer

Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar

Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar sområde Haldningsskapande arbeid Leggje til rette og arbeide for auka kunnskap og endring av haldningar slik at det blir valt

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/10 Komite for finans og forvaltning 20.04.2010 Høyring - ny

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Andreas Moen Dato: SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Andreas Moen Dato: SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2016/2469-22983/2016 Sakshandsamar: Andreas Moen Dato: 22.09.2016 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 95/16 Komité for drift og forvaltning 18.10.2016 Oppstart av

Detaljer

Klimaplan for Hordaland utkast

Klimaplan for Hordaland utkast Klimaplan for Hordaland 2010 2020 utkast Gudrun Mathisen 22. oktober 2009 Føremål med klimaplanen: Føremål Planen skal gi mål og strategiar for reduksjon i utslepp av klimagassar utvikling av andre energikjelder

Detaljer

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet 1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009 Miljørapport 2008 Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 4-09 Mai 2009 Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2008 Samandrag: Statistisk sentralbyrå sin klimagasstatistikk viser at medan prosessutslepp

Detaljer

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved. BØMLO KOMMUNE vår s saksbehandlar: Njål Gimnar Slettebø Direkte telefonnr.: 53 42 3132 Vår dato: Vår referanse: 26.03.2010 2008/388-4606156/2010 Dykkar dato: Dykkar referanse: Hordaland Fylkeskommune strategi

Detaljer

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK t37 ØYGARDEN KOMMUNE TEKNISK PLAN OG FORVALTNING Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE S,2km.c^{:>vBoc6S^'Do\i.nt. W\ 2^ MÅRS 2010 1 Arkivnr. H^' Saksh. Eksp. i U.off.

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www.vista-analyse.no Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland Vindkraft og energieffektivisering Trondheim 15.03.2016 Mads Løkeland Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen

Detaljer

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 16.12.2016 SAKSHANDSAMAR: Anne Randi Skirbekk/Kristin Blehr Patterson SAKA GJELD: Miljøstyringssystemet i sjukehuset STYRESAK: 96/16 O STYREMØTE:

Detaljer

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/11270-1 Saksbehandlar: Gudrun Mathisen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.02.2014 Klimaplan for Hordaland 2014-2030. Høyringsutkast Samandrag Klimaplan

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar

Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar Klima- og miljødepartementet Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar Statssekretær Atle Hamar Nasjonal klimakonferanse, Sogndal, 25. april 2018 Parisavtalenny

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

FYLKESDELPLAN FOR KLIMA OG MILJØ

FYLKESDELPLAN FOR KLIMA OG MILJØ Høyringsfristen er sett til 31.12.08 Politisk tek ein i denne omgangen ikkje stilling til innhaldet. Fylkesutvalet har godkjent at fylkesrådmannen sitt framlegg kan sendast ut på høyring. Endeleg politisk

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 1 2 Tema i planen 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Energi 5. Forbruk og avfall 6. Bygningar 7. Arealbruk og transport 8. Næringsutvikling 9. Klimatilpassing

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS ASPLAN VIAK - VISJON Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling FORDELING AV KLIMAGASSUTSLIPP ETTER

Detaljer

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017 Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse 23-24 oktober 2017 Bakgrunn Arbeidet byggjer på tidlegare interkommunal planstrategi i SiS og ein felles ROS analyse for Sunnfjord

Detaljer

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 Samandrag Forslaget til strategi for ÅRIM baserer seg på avfallsdata frå 2015. Etter at tala for 2016 no er

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

FRAMLEGG Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram. Angelica Talley Avdelingsingeniør PLAN FOR KLIMA OG ENERGI I GISKE KOMMUNE

FRAMLEGG Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram. Angelica Talley Avdelingsingeniør PLAN FOR KLIMA OG ENERGI I GISKE KOMMUNE FRAMLEGG Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram Angelica Talley Avdelingsingeniør PLAN FOR KLIMA OG ENERGI I GISKE KOMMUNE Høyringsversjon 00.00.2019 Innholdsfortegnelse Innleiing... 2 Føremål

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Kommuneplan for Radøy delrevisjon 2018 konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Bustader spreidd Område: Areal: Heile kommunen Opp til 5 Da Eksisterande planstatus: LNF Planlagt ny arealbruk:

Detaljer

Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen

Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen Ida-Beate Mølmesdal, Sogn og Fjordane fylkeskommune Tale Halsør, Hordaland fylkeskommune Tara B. Holm, Rogaland fylkeskommune 1 Klimaarbeidet i dei tre fylkeskommunane:

Detaljer

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014)

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) Vedtatt av styret 7. juli 2011. Vedtatt av representantskapet 31. august 2011 2 Innholdsfortegnelse: 1. Strategisk utgangspunkt innleiing

Detaljer

Planstrategi for Vinje kommune Synspunkt

Planstrategi for Vinje kommune Synspunkt Sakshandsamar, direktetelefon Kristin B. Vindvad, 35 58 61 31 Vår dato 11.07.2016 Dykkar dato 13.06.2016 Vår ref. 2016/3152 Dykkar ref. Vinje kommune Vinjevegen 192 3890 VINJE Planstrategi for Vinje kommune

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Læreplan i klima- og miljøfag

Læreplan i klima- og miljøfag Læreplan i klima- og miljøfag Føremål: Kunnskap om berekraftig utvikling og innsikt i klima- og miljøspørsmål vert stadig viktigare når komande generasjonar skal velje yrke og delta aktivt i samfunnslivet.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Fylkesvaraordførar Tom-Christer Nilsen, 1.nov. 2010 1 2 Innhald Samandrag 1. Innleiing 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Samarbeid og verkemidlar

Detaljer

Avfallspolitikk og miljøeffekter

Avfallspolitikk og miljøeffekter Avfallspolitikk og miljøeffekter Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www. Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan gjenvinning bidra til å løyse og kva

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201302651-1 Arkivnr. 831 Saksh. Jacobsen, John Martin Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 21.03.2013 SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Hydrogen moglegheiter for Kvinnherad? Eit notat om status og vegen vidare for satsing på hydrogen i Kvinnherad.

Hydrogen moglegheiter for Kvinnherad? Eit notat om status og vegen vidare for satsing på hydrogen i Kvinnherad. Hydrogen moglegheiter for Kvinnherad? Eit notat om status og vegen vidare for satsing på hydrogen i Kvinnherad. Status for Hydrogen og brenselcelleteknologi i Noreg 2018 For å nå måla om kraftig reduksjon

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND 2016-2028 Vedteke: Saks nr: Dato: 04.06.2015 Innhold 1 Innleiing... 2 2 Bakgrunn for planarbeidet... 2 2.1 Krav til planlegging av tenesteområdet... 2 3 Mål

Detaljer

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 Energivegar inn i framtida Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 solenergi mengder solinnstråling årleg solinnstråling 85 W per horisontal m 2 730 kwh per horisontal m 2 730 GWh per horisontal

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Nye klimaplanar i Østfold

Nye klimaplanar i Østfold Nye klimaplanar i Østfold Samarbeid om å redusere klimagassutslipp mellom 17 kommunar, fylkesmannen og fylkeskommunen i Østfold Kva samarbeider vi om? o Areal og transport o Energi og bygg o Forbruk og

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Energi og klimaplan for Sykkylven kommune Planprogram

Energi og klimaplan for Sykkylven kommune Planprogram Energi og klimaplan for Sykkylven kommune Planprogram Høyringsutkast Høyringsfrist 07.09.2019 Innhald Varsel om oppstart og forslag til planprogram.... 3 Innleiing... 3 Status og utfordringar... 3 Organisering,

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato:

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato: Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato: 14.03.2017 Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Klimatilpasning - en ny type utfordring eller nok et krav

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer