Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb nr

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb nr Samojed på elgjakt Alt om aktivitestmerket Mental aktivisering

2 Innholdsfortegnelse Ny redaktør søkes Tillitsvalgte i Norsk Polarhundklubb Mindy på elgjakt 4 Info fra styret 6 Annonse grønlandshundtreff 7 Regler for avl og oppdrett 8 Hvem har ansvaret for at vi får gode hunder 10 Info fra aktivitetskomiteen 13 Inkalling til årsmøte 14 Inge og bestevennene 16 Info aktivitetsmerket 18 Oppsumering fra NKK sitt avlsrådkurs 20 Fra Rørosløpet 22 Isac sin kjørehund debut 25 Mental aktivisering 26 Barnesiden 29 Hundehimmelen har fått en ny stjerne Layout: Vibeke Lothe Trykkeri: Merkurtrykk AS, Oslo Forsidebilde: Aleksander Svartsunn med Olybkas Bonnie Blaire, Ch French Touch De Sanna Gourska, Ch Duran Duran og Ch Acrobatic Avatar i 4 pann Nordisk Stil. Fra Rørosløpet. Foto: Kennel Olybka 30 Da sender jeg stafettpinnen videre til en ny redaktør. Jeg skal bruke mer tid på hundene dette året og gir derfor fra meg ansvaret for Polarposten. Redaktørrollen er en av de kjekkeste vervene i klubben så her er det bare å melde interesse. Åshild kommer også til søke nye utfordringer dette året. At vi har vært to stykk til å dele ansvaret har vært helt topp. Håper det er to eller flere som har lyst å prøve seg. Åshild og jeg har satt sammen 5 blader, det har stort sett vært en fryd. Det er kjempe mange aktive medlemmer som sender inn tips, tekster og bilder, noe vi er kjempe takknemlige for. Håper dere fortsetter med det. Hvis du ønsker mer informasjon om dette send en mail til p-posten@polarhund.no, så skal jeg svare så godt jeg kan. Det nærmer seg årsmøte, håper mange medlemmer tar turen til vakre Fagernes denne helgen. Les mer om det på side 14. Vi er godt i gang med forskjellige kurs og konkurranser med hundene her i huset. Her er målet å få gull i aktivitetskonkurransen (les mer på side 18) Kjempe kult tiltak av klubben. Det er også satt opp kløvmerker og distansemerker for de som liker seg bedre på tur en på kurs og konkurranser (les side13). Husk å registrer din aktivitet og send inn til aktivite@polarhund.no. Mvh Vibeke Lothe, redaktør Innleveringsfrister: Nr : 15.mars, materiellfrist 15.februar Nr : 15.juni, materiellfrist 15.mai Nr : 15.september, materiellfrist 15.august Nr : 15.desember, materiellfrist 15.november STYRET Leder: Øyvind Aas (leder@polarhund.no) Nestleder: Tone-Lise Vilje Sekretær: Marit Ånes Styremedlem: Kristin Bjørndal Varamedlem Åshild Kolbu Varamedlem Kristina M Fremstad Kasserer: Tine Solbakk AVLSRÅD FOR GRØNLANDSHUND Leder: Gisle Uren (grraadet@polarhund.no) Medlem: Tine Solbakk POLARPOSTEN Redaktør: Vibeke Lothe (p-posten@polarhund.no) Ass. redaktør: Åshild Kolbu AKTIVITETSKOMITE Leder: Daniel Hjelseth (aktivitet@polarhund.no) VALGKOMITE HOVEDSTYRE Leder: Per Arne Berg Medlem: Marit Ånes REVISOR Revisor: Arild Breivold (revisor@polarhund.no) Vara: Frida Tove Meland STYRET AVD. MIDT-NORGE Leder: Kristina M. Framstad (midtnorge@polarhund.no) Nestleder: Solfrid Bolkan Østvik Sekretær: Hildegunn Thorsvik Økonomi: Knut Arne Østvik Styremedlem: Line Buan Vara 1: Per Arne Berg Vara 2: Christine Sandelin AVLSRÅD FOR SAMOJED Leder: Gro Moe-Gumø (saraadet@polarhund.no) Medlem: Anna Sofie Mørland Medlem: Regina Bock WEBMASTER Leder: Marius Foldøy (webmaster@polarhund.no) Avd MN: Ingvald Krogenes Avd NN: Marit Ånes VALKOMITE MIDT-NORGE Leder: Ola Andreas Stavne Medlem: Stine Marie Aune UTSTILLINGSKOMITE MIDT-NORGE Leder: Per Arne Berg Medlem: Jan Torgvær Medlem: Lise Pedersen Medlem: Christine Sandelin Baksidebilde: Eirin Lysholm Hagan 6-spann slede klasse B med grønlandshunder. Fra Rørosløpet. Foto: Rita Lysholm, For annonsering i Polarposten se info under. Trenger du hjelp til utforming av annonse eller har spørsmål, send e-post til p-posten@polarhund.no. Størrelse Pris pr. nr. Pris 2014 Format Kennelannonse 400,- 60x40mm Rubrikkannonse 125,- 42x20mm Helside 2200,- 6600,- 180x262mm, utfallende 216x303mm (3 mm utfall) Halvside 1320,- 3960,- 180x127mm, utfallende 216x149mm (3 mm utfall i bunn) kvartside 880, x127mm 2 3

3 Tekst og bilder: Kine Lübker Mindy på elgjakt Samojeden er ikke bare en kosebamse, trekkhund, turkompis eller utstillingshund. Den er så allsidig, så de kan brukes som ettersøkshund også. Møt «elghunden» Mindy! Kjeborg s Flowergirl Mindy, viste tidlig interesse for vilt. Da hun var 7 måneder rømmet hun fra matmor på tur, med nesen godt plantet ned i bakken. Vi trodde først hun ikke var tøff nok til å gå langt unna oss, men plutselig fikk hun fart på seg og ble borte fra oss en (lang) times tid. Fra hun var 2-3 år trente vi litt uregelmessig med henne, men vi skjønte fort at dette var noe hun hadde interesse og nese for. Vi kjøpte blod og hadde på ketchupflaske som vi la ut spor med. Så lot vi dette ligge og godgjøre seg litt, før vi prøvde henne i sporet. I slutten av sporet vanket det godbiter. Mindy er også så heldig at hun har bosted sammen med en elgjeger som trives godt i skogen, «matbestefar». Så han prøvde å rekke elg med henne, noe som fungerte bra. Da lå alt til rette for at vi kunne prøve oss på sporkurs. Sommeren hun hadde fylt 3 år, meldte vi henne på sporkurs, hvor de trente på blodspor og ferskspor. Her hadde de fellessamlinger hvor de trente, før de tilslutt gikk opp til prøven når hundene virket klare. Mindy bestod disse prøvene med glans, og er derfor godkjent ettersøkshund. 4 På bilde over: Skytter Geir Kvisla, «matbestefar» og «hundekær» Jan Erik Lübker og Mindy Høsten 2013 debuterte Mindy på sin første elgjakt. Det var nok et litt trangere nåløye for henne, enn om det hadde vært en grå elghund (ja, dere vet elgjegere). Hun fikk frem ei elgku som de fikk felt, og også ei ku med to kalver, men disse fikk de ikke tatt. Mindy fikk om ikke annet vist at hun fungerte. Mindy tar en etterlengtet hvil i senga, hvor hun ofte er å finne. Denne høsten, den første dagen av jakta, fikk hun prøve seg på et ettersøk. Mindy gikk ettersøk til sammen tre timer denne dagen. Søket gikk over på terrenget til et annet lag, så hun hadde fire jegere stampende bak seg, hun lot seg ikke distrahere av dette. De fikk tilslutt avlivet elgen, og det vanket mange godord til den nye hvite elghunden til laget. Det skal også nevnes at den yngste frøkna i huset, Kjeborg s Lusia Lucie, har debutert som elghund i år. Hun er veldig ivrig, og noe tamsete, men fungerer bra i skogen. Hun fikk fram en hjort under årets jakt. Jaja- det er fortsatt storvilt Matmor satser på at det blir et valpekull på Mindy til våren igjen, så får vi se om det er flere av valpene som viser interesse for kos og jakt. De to jakthundene. Mindy til venstre og Lucie til høyre. Begge hundene kommer fra Kjeborgs kennel. 5

4 Grønlands- hund treff Informasjon fra styret OBS: Det er viktig at alle oppdaterer sin e-postadresse hos NKK slik at man mottar årsmøteinnkallelsen og kan motta nyhetsbrev. 1) Retningslinjer Klubben har, siden tillitsmannskonferansen på Sanngrund, arbeidet med å få på plass retningslinjer for alle klubbens tillitsvalgte, komiteer og utvalg. Dette arbeidet er nå ferdigstilt og lagt ut på klubbens hjemmesider. Dette dokumentet vil fungere som en brukermanual for nye tillitsvalgte. 2) Vintersamling 2015 Vintersamlingen som hovedklubben skulle arrangert i januar ble avlyst på grunn av få påmeldte. Det er beklagelig, men klubben har markedsført gjennom de kanalene vi har til rådighet og må innse at vi ikke lykkes med alt vi forsøker oss på. Til senere bør klubben vurdere hvilke samlinger som skal gjennomføres, eventuelt samarbeid med andre etc. 3) Samojedsamling 2015 Årsmøteinnkallingen er på vei ut til medlemmene, annonse for utstillingen er i denne utgaven av Polarposten. I år har utstillingskomiteen valgt utenlandske dommere til våre raser. Dette mener vi er viktig, da tilgangen på dommere er begrenset og mange av de samme dommerne brukes om igjen. Det finnes raseeksperter på våre raser andre steder også, og vi som raseklubb må ta ansvar for å hente inn disse. 7) Regnskap og budsjett Regnskap og budsjett for 2014/2015 blir presentert for medlemmene i årsmøteinnkallingen som kommer på epost. Det er viktig at alle oppdaterer sin e-postadresse hos NKK slik at man mottar dette. 8) Nyhetsbrev Vibeke Lothe og Hjelseth Computers har laget et digitalt nyhetsbrev som styret vil sende ut til alle medlemmer 10 ganger i året. Her presenteres samlinger, aktiviteter og litt enklere stoff. Da blir Polarposten bedre rustet til å presentere fagartikler og generelt litt mer ressurskrevende artikler. 4) Aktivitetsmerket 9) 5) Distansemerket Der akitivtetsmerket er for gjennomføring i organiserte former, er distansemerket øremerket ren fysisk, daglig trening. Polarhunder trenger mye fysisk trim og vi ønsker å belønne de som går, sykler, kjører vogn/ slede/kickspark/kickbike etc og deler ut gull, sølv og bronsemerker! 6 6) Årsmøtet på Fagernes Stor deltakelse og påmelding på samojedsamlingen på Merket nå i mars. Det er veldig hyggelig at så mange har muligheten til å komme på samling. Styret og tillitsvalgte ønsker å ha en sterk, levende og inkluderende klubb og da er samlingene den viktigste arenaen vi har. Daniel Hjelseth, Øyvind Aas, Tone-Lise Vilje og Urd Kari Yri har sammen arbeidet for å lage aktivtetsmerker for klubbens medlemmer. Dette har blitt meget godt mottatt og er lansert på både hjemmeside, i Polarposten og på Facebook. Dette håper vi skal skape nysgjerrighet for nye aktiviteter, samt øke aktivitetsnivået på alle polarhundelskere Grønlandshundtreff April 2015 SPHK ved rasklubben for grønlandshund og NP ved avlsrådet for grønlandshund inviterer til treff på Johnsgård Turiststasjon ved Femunden. (4 mil fra Femundtunet. 9 mil fra Idre) Priser på Johnsgård Hytter bestilles direkte ved å kontakte Johnsgård Hytter pr døgn 15 m2 2 (4) senger 240,- enkel camphytte Fra årets styre stiller ikke Kristin Bjørndal og Tone-Lise Vilje til gjenvalg. Begge er ferdige med sin periode ved årsmøtet Tone-Lise Vilje skal fortsette å arbeide for klubben med kommunikasjon, organisasjon og merkevarebygging, men ønsker ikke å ha offisielle verv. 18 m2 4 senger 285,- enkel camphytte 35 m2 6 senger 555,- 2 soverom bad m/dusj wc 60 m2 6 senger 745,- 3 soverom bad m/dusj wc 10) 51 m2 6-8 senger 745,- 2 soverom bad m/dusj wc 18 m2 og 20 m2 2 senger 380,- 1 rom + bad m/wc Avlsrådene har søkt styret om å få gjennomføre en helseundersøkelse på våre raser i løpet av 2015/2016. Denne undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med NKK og Norges NMBU Veterinærhøgskolen. For at denne undersøkelsen skal gi riktige indikasjoner og tall, er det viktig at så mange som mulig deltar. Også de som ikke er medlemmer av klubben. Styret har derfor lagt ut informasjon om dette på våre grupper på Facebook, andre raseorienterte grupper og nettsider. Avlsrådene sender ut en forespørsel til alle oppdrettere også, slik at disse kan anbefale sine valpekjøpere å delta. Velkommen til en sosial og trivelig hundehelg. Program legges ut på klubbenes hjemmeside senere. Mer information: Rita Lysholm Gisle Uren Lennarth Anderson rita@wanvare.no gisle@rennfokk.no 2luba@thelia.com Foto: Gisle Uren 7

5 REGLER FOR AVL OG OPPDRETT Avlsregler gjeldende fra 1. februar 2011 Krav til oppdretter Avlsrådet kan og bør benyttes til innhenting av faktaopplysninger og til å bidra med råd til de oppdrettere som ønsker det. Oppdretteren er selv ansvarlig for å drive en forsvarlig avl og for det resultat som avlen frembringer. 1. Avl og oppdrett skal foregå i henhold til Norsk Kennel klub s (NKK) etiske grunnregler for avl og oppdrett (se under). Oppdretter må være medlem av Norsk Polarhundklubb (NP) og ha betalt medlemsavgift for inneværende år. 2. Oppdretter forplikter seg til å drive sitt oppdrett i samsvar med NP s formålsparagraf for å bevare rasen og dens egenskaper. Oppdrettere skal lojalt følge de avlsrestriksjoner som til enhver tid gjelder for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. 3. Oppdretter skal varsle paringer til avlsrådet, kullet kommer da på valpelisten. Hvis valpefødsel ikke er meldt avlsrådet innen 75 dager etter paringsdato strykes kullet fra listen. 4. Oppdretter plikter å registrere valpene i NKK s register eller et tilsvarende register godkjent av NKK innen 6 måneder etter fødselsdatoen. 5. Dersom det av helt spesielle grunner er behov for å fravike NP s regler for avl og oppdrett skal oppdretter/hannhundeier søke avlsrådet om dette i god tid før paring og vedlegge dokumentert begrunnelse. Evt. paringer må ikke foretas før det foreligger skriftlig dispensasjon fra avlsrådet. Styret er ankeinstans. Krav til avlsdyr 1. Avlsdyr skal være registrert i NKK eller i registre godkjent av NKK. 2. Individer som ikke er friske på paringstidspunkt må ikke pares. Individer som lider av, eller beviselig er bærere av alvorlige arvelige sykdommer eller defekter, skal ikke benyttes i avl Individer som benyttes i avl skal ha rasetypisk godt temperament og bruksegenskaper i henhold til rasens opprinnelse. 4. Avlsdyr skal være stilt på offisiell/godkjent utstilling minst en gang og oppnådd tilfredsstillende premiering, minimum good (tidligere 2. kval.) etter fylt 1 år. 5. Avlsdyr skal være HD-røntget og avlest med A eller B. 6. Tisper må være minimum 24 måneder og hannhunder 18 måneder på paringstidspunktet. Tisper må ikke ha fylt 6 år ved fødsel av sitt første kull. 7. En tispe kan få registret maksimalt 5 kull etter seg og paring skal ikke finne sted etter at tispen har fylt 8 år. Dette kan kun frafravikes ved tillatelse gitt av NKK. 8. For frossen sæd etter utenlandske eller avdøde hannhunder må avlskrav ved tapping være oppfylt. Rasespesifikke krav for samojed KENNEL POLAR EXPLORER Grønlandshund siden 2005 Kristian Juel Røysland kristianjuelroysland@hotmail.com Tlf: Avlsdyr skal undersøkes for arvelige øyelidelser og ha gyldig øyelysingsattest ved paringstidspunktet. Hunder med utviklingskatarakt (arvelig katarakt) skal ikke brukes i avl. Et av foreldredyrene skal ha utført gonioskopi én (1) gang uten anmerkning. For andre lidelser skal øyelysernes generelle og rasespesifikke anbefalinger følges. Linker: NKK s etiske grunnregler for avl og oppdrett og FCI breeding rules: avl_og_oppdrett/ Der ligger også linker til dispensasjonsskjema for mer enn 5 kull og tisper som er eldre enn 8 år. Liste over øyelysere på hund i Norge og øyelysernes anbefalinger ligger på denne linken: no/autorisert-oyelyser Norsk Polarhundklubb kan motta grasrotmidler fra Norsk tipping. Hvis du velger Norsk Polarhundklubb vil vi få 5% av overskuddet. 9

6 Tekst: Cecilie Strømstad, veterinær og oppdretter. Hvem har ansvaret for at vi får gode hunder? Dagens samfunn stiller nesten urimelige krav til hundene våre. De skal være søte, snille, lydige, stille, nesten ikke synes, og aldri bjeffe eller knurre. Hundene skal være vakre, de skal være friske og uten defekter. Mange hunder holder ikke mål i denne sammenhengen og mange forventningsfulle hundeeiere får noe helt annet enn de ønsket seg da de kjøpte den søte, lille valpen. Hvem har ansvaret for at du som valpekjøper får et mest mulig vellykket hundehold? Du eller oppdretterne? Det finnes mange slags oppdrettere. To hovedkategorier vi finner i Norden er de som har et vel definert avlsmål, og der alle kull på en eller annen måte er et ledd i en helhetlig plan, enten de har ett kull hvert femte år, eller flere kull årlig. Oppdretterne har et sett med kriterier for eksteriør, sunnhet og mentalitet som de arbeider etter. Den andre ytterligheten er de som bare har et kull nå og da, eller som har en serie med enkeltstående kull uten egentlig å ha verken et mål å arbeide mot, eller et sett med egne kriterier som brukes når man gjør valg av avlsdyr. To andre hovedkategorier er de seriøse og de useriøse oppdretterne. Disse kan være vanskelige å skille ved første øyekast. I mine øyne er en seriøs oppdretter en som har et sett med veldefinerte regler som de arbeider etter (enten egne eller raseklubbens) og som lever som de lærer. Man vil altså finne seriøse oppdrettere i begge de ovenfor nevnte kategorier. Seriøse oppdrettere har oversikt over de hundene de har oppdrettet, og kan og vil gi deg svar på alle spørsmål, på godt og vondt. Seriøse oppdrettere har god kontakt med sine valpekjøpere, og kan gi deg mange referanser blant dem. Ingen oppdrettere har oppdrettet bare friske, snille og eksteriørt gode hunder, hvis en oppdretter påstår det, har hun enten hatt svært få kull og kjempeflaks, eller hvis hun har mange kull vet hun i beste fall ikke om de som ikke holder mål. Den seriøse oppdretteren vet om, og er ikke redd for å fortelle om, de mindre gode hundene. Det som skiller en god oppdretter fra en mindre god, er ikke om hun har oppdrettet noen dårlige hunder eller ikke, men hva hun gjør for å unngå at det skjer igjen. Det finnes mange slags valpekjøpere også! Som oppdretter opplever jeg at valpekjøpere på mange måter kan deles inn på samme måte. Alle kategorier valpekjøpere får kjøpt hund, men hundeholdet deres vil kunne bli veldig forskjellig. Det er mange valpekjøpere som er ansvarbevisste og seriøse. De analyserer sin egen situasjon og sine ønsker og krav til en hund, og velger rase etter det. De har en konkret plan for hva hunden skal brukes til, og tar hensyn til det i sitt valg av rase og individ. De seriøse valpekjøperne finner så ut mest mulig om de/ den aktuelle rasen(e), og skaffer seg kunnskap om historien, bruksområder, sunnhet og eventuelle spesielle problemer innen rasen. Så kontakter de oppdrettere, spør og graver og vil vite mest mulig. De stiller krav til oppdretteren og til avls-materialet og vil vite alt. Så har du de litt mindre seriøse valpekjøperne, som kanskje har gjort mye av det samme forarbeidet, men enten er mindre bevisst i forhold til hvilke krav de har til hunden sin, eller hva de kan tilby den, eller hvilke krav de skal stille til oppdretteren. Disse valpekjøperne havner lett i kategorien over hvis de får kontakt med en flink og seriøs oppdretter som får dem til å gjøre forarbeidet ferdig - men kommer de i kontakt med en mindre seriøs oppdretter kan det være at de ender opp med enten feil rase, feil hund, eller feil oppdretter. Ingen oppdrettere har oppdrettet bare friske, snille og eksteriørt gode hunder Til slutt finnes de useriøse valpekjøperne. De bestemte seg i går for at de vil ha hund, har ingen plan for hva den skal brukes til eller hvordan hverdagen skal se ut, men har sett en puddel, eller groenendal eller en liten chihuahua og synes de er sååå søte! Sånn vil de ha, og helst i går. Disse valpekjøperne kan være heldige og få en flott hund og ett vellykket hundehold - men da skyldes det flaks og ikke så mye annet! Hvordan velger man rett oppdretter? Først må man finne ut hva man ønsker seg av oppdretteren, og hva man ønsker seg av hunden man skal kjøpe. Skal hunden være en ren familiehund, en utstillingshund eller skal den trenes til et bestemt formål? Skal oppdretteren bare være produsent av hunden, eller skal man bruke oppdretteren som veileder i forskjellige spørsmål? For å finne ut om de oppdretterne du har vært i kontakt med oppfyller dine krav bør du snakke mye med dem, stille spørsmål og finne ut om de har de nødvendige kunnskaper for å fylle dine ønsker. Kunnskapene som det er nødvendig at oppdretteren har, vil variere med hvilket behov du har for hjelp og veiledning. I kjøpsloven er det oppdretterens plikt å hjelpe deg med alle spørsmål du har i forbindelse med hundeholdet, det blir en slags brukerveiledning og senere en brukersupport. Skal du finne ut noe om en oppdretter, må du snakke med de som vet mest om henne - og det er hennes tidligere valpekjøpere. Snakk Foto: Kennel Olybka med flest mulig, de vil kunne gi deg en god ide om hva du kan vente deg av oppdretteren på alle områder, og om denne oppdretteren fyller de kriteriene du har satt opp. Det kan være mange som mener noe om oppdrettere, men det er alltid valpekjøperne som har førstehånds og faktisk informasjon! Er billigst eller dyrest best? Det er viktig å vite at det er forskjell på oppdrettere. Det er forskjell på hvilke kriterier de har til sine avlsdyr, og det er stor forskjell på hvordan de holder og steller sine hunder og valper. Alt dette har betydning for hvordan hundene de oppdretter utvikler seg som individer. Prisen en oppdretter tar for valpene sine betyr som regel veldig lite, og sier ikke så mye om kvaliteten på valpene. Likevel er det mange av de som skal kjøpe hund som ringer rundt og sjekker pris og kjøper der det er billigst - for det er jo samme rase - eller der det er dyrest - for der hadde foreldrene så mange titler! Husk at en valp som er svært lovende, kan vokse opp til en voksen hund som ikke svarer til forventningene! Hvis du sjekker pris, så finn samtidig ut hva du får for de pengene du betaler - hva følger med valpen av utstyr og ballast? Alle valper skal ha en helseattest som ikke er eldre enn en uke og en vaksinasjonsattest dersom valpen er vaksinert. For renrasede hunder skal også registreringen være med i prisen. Det er mange oppdrettere som leverer utstyr for flere tusen kroner sammen med valpen, mens andre leverer valpen og ikke noe mer. Noen oppdrettere stiller opp og hjelper deg med råd og praktiske ting i mange år uten å ta seg betalt for det? mens andre ikke vil snakke med deg etter at du har fått valpen i hus. Noen oppdrettere bruker hele sin våkne tid på valpene frem til levering? mens andre oppdrettere har full jobb og bruker noen få timer daglig på valpene. Noen oppdrettere bruker bare championer i avl? mens andre oppdrettere er mer opptatt av hundenes helse og temperament. Det er ikke alltid billigst er like bra, eller dyrest er best. Hvordan kan oppdretteren velge rett valpekjøper? Som oppdretter er det viktig å stille krav til valpekjøperne sine. Det er viktig at den som skal skaffe seg hund har satt seg inn i hva som kreves av en hundeeier. Hundeeieren har ansvar for at hunden får et godt liv, og ansvar for at hunden oppdras på en slik måte at den er til glede og nytte for en selv og omgivelsene. Valpen skal oppdras, den skal lære å være en del av en familie, og fungere i samfunnet uten å være til ulempe for andre. Hvor mye den enkelte hunden krever av opplæring og oppfølging er avhengig av både rase, individ og bruksområde, og det er viktig å finne rett hund til rett eier. Mange raser krever en del pelsstell, trimming og klipping, dette tar tid og koster penger. Den som skal kjøpe hund må være forberedt på å investere både tid og penger i sitt hundehold. Hvordan velger man rett hund til rett eier? Hvis man ønsker en hund som skal brukes til et bestemt formål, er det viktig å finne en oppdretter som har eller er villig til å skaffe seg kunnskaper om dette. Han eller hun har de beste forutsetningene for å kunne hjelpe deg å vurdere hvilket kull du bør velge valp fra, og hvilken valp i et kull som er best egnet til ditt formål. Hvis du som valpekjøper har store kunnskaper på dette området, må du finne en oppdretter som vil spille på lag og gi deg den informasjonen du trenger for å gjøre dine valg. Husk at en valp som er svært lovende, kan vokse opp til en voksen hund som ikke svarer til forventningene! Ingen kan spå om fremtiden, og ingen kan vite sikkert hva en valp vokser opp til å bli. Det man kan si med sikkerhet, er at det er større sjanse for å få en god utstillingshund fra to foreldre som er gode i henhold til standarden, kommer fra kull med jevn kvalitet og har produsert gode hunder i tidligere kull. Det er mindre Foto: Yulia Titovets 10 11

7 Foto: Kristin Bjørndal sjanse for å få en god utstillingshund fra to foreldre som er enslige stjerner. Dette gjelder selvfølgelig også for andre egenskaper som du ønsker fra hunden din - det er større sjanse for å få slike egenskaper hvis begge foreldre og flere søsken har disse egenskapene. For å få en hund som kan bli en god redningshund, agilityhund eller sporhund, er det slett ikke nødvendig at foreldrene har konkurrert innenfor disse grenene, men foreldrene og flere i deres familie må ha de egenskapene som gjør at de kunne gjort det hvis eieren hadde vært interessert! Hvordan finner jeg en frisk hund? Det er mye snakk om arvelige lidelser hos hunder. Mange sykdommer hos hund har en arvelig bakgrunn. Når du kjøper en valp er det aldri mulig å være helt sikker på at hunden som voksen vil være frisk og fri for defekter. Hunder er levende vesener med mange gener som selv ikke den dyktigste oppdretter kan ha full kontroll over. Det som derimot er helt sikkert, er at det er større sannsynlighet for å få en frisk hund hvis foreldrene er friske, hvis foreldrenes søsken er friske, og hvis tidligere avkom er friske. For lidelser som er dominante, er det nok at begge foreldre er fri for lidelsen. For lidelser som nedarves recessivt er det ikke alltid så lett å sikre seg fordi begge foreldrene kan bære anlegg for lidelsen uten at det synes. Dersom foreldrene har produsert avkom i tidligere kull med lidelsen, vet man at de er bærere. For lidelser som styres av flere gener må man som regel se på mange individer i foreldrenes familie for å få en oversikt. Som valpekjøper må du sette deg inn i hvilke problemer som finnes i rasen, både de som raseklubben har avlsprogram for, og de andre som finnes. Når du skal kjøpe deg en valp, bør du få dokumentasjon på hva foreldrene har produsert i tidligere kull - det kan gi deg en pekepinn på hva du kan forvente. Hvis ikke foreldrene har fått valper før, kan et blikk på foreldrenes nærmeste familie gi deg den informasjonen du trenger. Konklusjonen er rett og slett at jo friskere foreldrene og deres nærmeste slektninger er, jo større sjanse er det for at de produserer friske avkom! Husk at du bør se alle dokumentasjoner på begge foreldres mental- og helsetester! Om rykter og bakvaskelser og medaljens bakside. I hundeverdenen verserer det ofte mange rykter, noen har en rot i virkeligheten, noen har ikke det. Det er vel slik at ordtaket?ingen røyk uten ild? faktisk ikke gjelder. Noen rykter er satt ut ene og alene for å skade dem det gjelder, og dessverre er dette noe som skjer ganske ofte. Hvis du hører rare rykter, så bruk gjerne litt tid på å finne sannheten! En av mine engelske oppdrettervenner sa disse visdomsord; If they don?t hate you, you re nothing! Og det er nok mye sant i det, frekvensen av bakvaskelser og negative rykter stiger nok i takt med den enkelte oppdretters suksess - uttrykket det blåser på toppen gjelder i aller høyeste grad innen hundesporten. Mitt råd til deg er igjen: snakk med oppdretteren og ikke minst hennes valpekjøpere, så mange som mulig! Det er de som kan fortelle deg hva du kan vente deg, og som kan hjelpe deg å finne frem i jungelen av informasjon og desinformasjon! Hvem har ansvaret? Mitt svar på det innledende spørsmålet er at både du som skal kjøpe hund, og hundens oppdretter har et stort ansvar. Du som valpekjøper har ansvar for å sette deg inn i hva det vil si å være hundeeier, du må sette deg inn i hvordan hundeavlen drives i Norge, og vite hvordan du skal finne frem til en oppdretter. Du må skaffe deg kunnskap om den rasen du ønsker å kjøpe, slik at du kan stille riktige spørsmål til oppdretterne. Du må stille minimumskrav til oppdretteren du skal kjøpe hund av, og du må lære deg hvordan du skiller en god oppdretter fra en mindre god! Hvis du har kunnskap og stiller krav, vil du ha størst sjanse for å gjøre et godt valg. Den som er oppdretter har et ansvar for hundene som hun oppdretter, og et ansvar for å gjøre valg som gir størst sjanse for at hundene som blir født skal bli friske og veltilpassete individer. Dette innebærer også ansvar for å sørge for at valpekjøperen har eller skaffer seg nødvendig kunnskap om hundehold og hundeoppdragelse. Oppdretteren har også ansvar for å plassere rett hund hos rett eier slik at sjansen for et godt liv sammen er størst mulig. Tekst: Aktivitetskomiteen Bilder: Vibeke Lothe Kløvtest Kløvtestene består av tre merker (gull, sølv og bronse) som hunden kan ta, hvor merkene må tas i stigende rekkefølge. Kølvtester arrangeres av Norsk Polahundklubb eller klubbens distriktskontakter, hvor det maksimalt kan tas et merke for hvert arrangement. For deltakelse på kløvtest er det krav om at hunden er minimum 18 måneder og trent til å gå med kløv. Det er videre krav om at hunden er fri for skader og ellers er i god nok form til å kunne gjennomføre testen. Vekt på hund skal kunne bekreftes fra veterinær og ikke være eldre enn 7 dager, alternativt kan hunden veies før start av representant fra Norsk Polarhundklubb på de arrangementene det lar seg gjøre. Kløvtest bronse: Vekt på kløv: 15% av kroppsvekten på hunden. Lengte på tur: Minimum 10 kilometer (dagstur) Eksempel: 25 kilo hund må ha kløv på 3,75 kg Kløvtest sølv: Vekt på kløv: 25% av kroppsvekten på hunden. Lengte på tur: Minimum 20 kilometer (dagstur) Eksempel: 25 kilo hund må ha kløv på 6,25 kg Kløvtest gull: Vekt på kløv: 35% av kroppsvekten på hunden. Lengte på tur: Minimum 40 kilometer fordelt på to påfølgende dager Eksempel: 25 kilo hund må ha kløv på 8,75 kg Distansemerket Aktivitetsmerket er for alle typer organisert aktivitet. Distansemerket er for de daglige turer, treningsturer og det måles all fysisk akivitet vi har med hundene våre i løpet av 12 måneder, fra 1. mars Last ned RunKeeper eller liknende app som kan logge aktiviteten, send loggen inn hvert kvartal til aktivitet@polarhund.no. Kravene er som følger: GULL 360 mil, SØLV 270 mil, BRONSE 180 mil Dette kan muligens høres litt mye ut, men vi tror mange blir overrasket over hvor mange mil de faktisk er på tur i løpet av 12 mnd. Her teller nemlig alt ski, sykkel, kickbike, kickspark, bena, slede, trehjuling. Kort sagt alle gangene du tar med hunden(e), så starter du appen og er i gang! 12 13

8 Innkalling INNKALLING TIL ÅRSMØTET Styret i Norsk Polarhundklubb innkaller herved til årsmøte lørdag 2. mai 2015 kl. 18:00 på Munkekroen, Fagernes. VIKTIG: Årsmøtepapirer og fullstendig årsberetning sendes til medlemmer på e-post. Vi oppfordrer til å sjekke at man har registrert korrekt e-postadresse hos NKK. Kandidater til verv Forslag til kandidater til verv sendes leder av valgkomiteen Per Arne Berg på parne.b@gmail.com. Forslagene må være valgkomiteen i hende senest fem uker før årsmøtet avholdes. Forslag til saker Saker som ønskes behandlet av årsmøtet, sendes leder av styret Øyvind Aas på leder@polarhund.no. Sakene må være styret i hende senest fem uker før årsmøtet avholdes. Møte- og stemmerett Møte- og stemmerett har alle som har betalt kontigent for 2015 Da innmeldinger skjer direkte gjennom NKK er det ikke mulig å betale kontigenten kontakt på årsmøtedagen. årsmøte Forhåndsstemmer Forhåndsstemmer må være styret i hende innen 28. april 2015 Forhåndsstemmer sendes til Norsk Polarhundklubb ved Øyvind Aas, Stiklaveien 101, 1866 Båstad Forhåndsstemming gjelder kun for valget Forhåndsstemme må sendes i konvolutt merket med avsender for å være gyldig. For å sikre hemmelig valg, benytt en anonym konvolutt. Norsk Polarhundklubbs lovverk finner du på klubbens hjemmesider, DAGSORDEN 1. Godkjenning av innkallingen 2. Valg av ordstyrer 3. Valg av referenter 4. Godkjenning av dagsorden 5. Valg av tellekorps og to medlemmer til å undertegne protokollen 6. Årsberetninger 7. Regnskap og budsjett 8. Innkomne forslag 9. Valg 10. Avslutning Utstilling Norsk Polarhundklubb Spesialklubb for grønlandshund og samojedhund Tilsluttet Norsk Kennel Klub valpeshow Utstillingskomiteen i Norsk Polarhundklubb ønsker velkommen til UTSTILLING OG VALPESHOW Sted: Fagernes Camping, Se hjemmesiden for vegbeskrivelse, priser og annen informasjon. Dommere: Christian Leneuf, Frankrike, dømmer Siberian Husky og Samojed Klaus Strack, Tyskland, dømmer Alaskan Malamute og Grønnlands hund. Påmelding elektronisk Manuell påmelding sendes til: Berit & Øyvind Aas, Stiklaveien 101,1866 Båstad tlf eller på e-post : oe-aas3@online.no Husk å ta med gyldig vaksinasjonsattest! Påmeldingsfrist: 20.april, påmeldingen er bindende. Avgifter: Elektronisk påmelding kr. 375,- Valp kr 200,-. Oppdretter og avlsklasse er gratis. Det gis 50 % rabatt f.o.m. 3. påmeldte hund med samme eier som meldes på samtidig (gjelder ikke valp eller når innbetaling ikke er foretatt før påmeldingsfristens utløp). De som ikke er medlem av NKK, NP eller samarbeidende klubber betaler dobbel avgift. Innbetaling ved manuell påmelding skjer til kontonr og merkes med hundens reg. nr. og rase. Vi kårer BIR/BIM voksen, valp, junior, bruks og veteran i alle 4 raser, samt BIS finaler for disse klassene. I tillegg BIS oppdretter / avlsklasse Det vil bli arrangert barn og hund i forbindelse med pausen midt på dagen, påmelding skjer på stedet. Dette er gratis! Vi tar forbehold om endring av dommere og utstillingssted. Premier: Gerd Hermansens minnepokal deles ut til beste hund av NP s raser. Vandrepremie til BIR-valp og BIR Alaskan Malamute, BIR-valp Grønlandshund og BIR-bruks Samojed. I tillegg masse andre flotte premier Klaus Strack Christian Leneuf Vårens store utstilling for polarhundfolket finner sted på Fageres Camping lørdag 2. mai. Årets dommere er Christian Leneuf fra Frankrike som skal dømme samojed og siberian husky samt Klaus Strack som skal ha grønlandshund og alaska malamute. Begge to er dommere med de polare raser som sitt spesialfelt. Les mer om de på klubbens egne sider. 14 Vi inviterer alle til felles grilling på fredag ettermiddag. Det vil bli raseseminar for samojed ved dommer og oppdretter Eivind Mjærum. Ta med mat og drikke så ordner vi med stor felles grill. Vi vil også ha sosial samling etter generalforsamlingen på lørdag og håper at folk bruker denne helga til å treffe andre med felles interesser og kose seg. VEL MØTT TIL EN TRIVELIG POLARHUNDHELG PÅ FAGERNES! Foto: Vibeke Lothe 15

9 Tekst: Åshild Kolbu Bilder: Vibeke Lothe Inge og bestevennene På Norsk Polarhundklubbs samojedsamling på Merket satte Inge Bjaanes Sæter av tid til en fersk skribent for Polarposten, han forteller villig vekk om sine hunder og turer. Inge begynner å fortelle at han vokste opp med boxeren Rex. Etter at Rex var borte ville ikke foreldrene ha hund, de ville stå friere til å reise. Da de kom hjem fra ferie sommeren etter Inge var fylt 18 år satt det en liten valp på trappen å ventet. Inge ville ha hund og hadde hentet hjem en liten blandingsvalp som fikk navnet Chico. Chico sjarmerte foreldrene så masse og ble raskt en del av familien, han ble igjen hos foreldrene når Inge flyttet til Odda i Inge ble ikke uten hund lenge, han fikk hjem en belgisk fårehund, en groenendael i 1991 denne brukte han til snørekjøring og lydighet. I 1992 hentet han hjem en grå tervueren. I forbindelse med utstillinger, lydighet og aktiviteter i Hardanger hundeklubb traff Inge flere som kjørte slede, disse kjørte grønlandshunder. Inge var med dem på turer og interesserte seg mer og mer for trekkhunder og sledekjøring. I ble Inge med på NPK s julebord på Osen og der ble samojed interessen vekket. På vei hjem her fra var Inge likevel innom og hentet en ny groenendael ettersom hans første groenendael ikke ble så gammel. Det gikk ennå noen år før den første samojeden kom til Inge og høsten 1997 kjøpte han sin første slede. Med tre hunder begynte han å kjøre slede, han måtte da jobbe mer selv bak sleden enn han må i dag med sine 15 samojeder. Etter 1997 økte spannet gradvis med omplasserings hunder. Inge har et nært forhold til alle sine hunder og det synes godt når jeg er med han ned i hundegården hjemme hos han. Her er det lite støy og stress mellom hundene 16 sånn som en gjerne kan se på samlinger. Inge har 6 hundegårder nedenfor huset sitt, de er bygget på et platå i en bratt skråning og er rimelig luftige. Inge har i tillegg 2 hundegårder til valper og løpetid som ligger lenger vekk fra de andre. Nede i hoved hundegården er det 6 gårder hvor en kan åpne alle dørene og la alle hundene løpe fritt sammen. Under fòringen har alle sin faste plass og dette er eneste gangen hundene til Inge står bundet ellers så går de fritt 2 og 2 i hver gård. Inge sitt oppdrett Inge hadde sitt første samojedkull i Han hadde sitt N-kull i fjor. Inge avler alltid med tanke på å beholde noen selv, gemytt og arbeidsvilje er viktig. Det hjelper lite om du har en flott hund med mange sløyfer hvis den er treg og gretten. Inge er en av de som virkelig bruker samojedene sine, det er veldig få helger i året de ikke er på fjellet å kjører. Trening/tur Inge og hundene er ute så godt som hver eneste helg, og kjører sommer som vinter. Det er kun midt i den varmeste delen av sommeren det er lite aktivitet. I barmarksesongen har han en 45 minutters kjøretur til næreste treningsområde på Svandalflona på vei opp mot Haukeli. På vinteren i sledesesongen kjører han en time opp på Hardangervidda å da med utgangspunkt på Dyranut, her fra kan han kjøre milevis innover vidda og overnatter ofte på DNT sine hytter som f.eks Rauhellan og flere. På vidda finner Inge roen. Det er mye variert terreng og bak sleden får han oppleve hva vidda har å by på av dyreliv. Han er der for å trene hund, men han tar det alltid som en tur. Han har ofte med seg folk enten som sitter på eller som får låne hunder av han og kan få prøve selv. Inge er et menneske som gjerne viser folk sin store lidenskap. Han har flere hundekjørere i sitt nærområde som han kjører mye sammen med. Løp og utstilling Det har blitt noen hundeløp på Inge over åra, 9 diplomer fra Rørosløpet henger innrammet på rad og rekke i gangen. Første gang i 1999 stilte han til start i Rørosløpet med 2 belgiske fårehunder, 2 samojeder og en lånt grønlandshund. Han kom inn til siste plass men fikk den beste premien, nemlig et par selbuvotter. Det henger også mange rosetter fra utstillinger, men Inge prioriterer heller å bruke fritiden sin på kjøring fremfor utstilling. Han vil ut og opp på fjellet hvor han vet hva sine hunder er gode for. Inge er ikke så glad i alt jåleriet som har blitt i utstillingsverdenen og mener at det å møte opp i dress og lakksko ikke er helt han og dermed har hans interesse for utstilling død ut. Men han sier at han muligens vil dukke opp på en og annen utstilling i fremtiden, han vil da gå passende kledd for å stille en brukshund. Norsk polarhundklubb Aktivitetene som klubben arrangerer verdsetter han høyt. På høst, vinter og samojed samlinger har han vært fast inventar gjennom mange år. Også løpene klubben arrangerer. På samlingene er han som regel på plass dagen før alle andre. Mange tar naturlig nok kontakt med han da det ikke akkurat er hverdagskost å se en langkjetting med 14 samojeder og en tervueren. De blir naturlig nok fasinert og nysgjerrige, Inge slår mer enn gjerne av en hundeprat. Inge har stort sett alltid hatt en tervueren eller groenendael sammen med sine samojeder. Etter flere år uten en belgisk fårehund i flokken hentet han hjem tervueren Diablo i fjor. Inge hadde tidligere en belgisk fårehund med navn Prince med fantastiske lederhundegenskaper, så 17.mai 2013 hentet han hjem Diablo i håp om at han kunne bli den nye lederhunden i spannet. Per dags dato er Diablo litt vel pappagutt, men han er fortsatt ung og tiden vil vise om han kan lede Inge og bestevennene på mange turer til fjellet. Inge avslutter med at for han er utstilling og løp sosiale aktiviteter. Det viktigste for han er å komme seg ut og opp i fjellet med sine bestevenner, for de som ikke kjenner han så er det altså hundene hans. 17

10 Måneder: o Januar, Februar, Mars frist 1.april o April, Mai, Juni frist 1.august o Juli, August, September frist 1.november o Oktober, November, Desember frist 1.februar Konkurransen er kun åpen for medlemmer av Norsk Polarhundklubb. Hunden som er brukt på aktiviteten må være fra en av de polare rasene poeng Hundekjøring barmark 3 poeng Hundekjøring 1 mil ubegrenset tid 5 poeng Hundekjøring enspanntest godkjent 7 poeng Hundekjøring langidstansetest A, B eller C godkjent 10 poeng Hundekjøring langidstansetest D godkjent 25 poeng Gjennomført kløvtest gull 15 poeng Gjennomført kløvtest sølv 10 poeng Gjennomført kløvtest bronse 5 poeng Organisert dagstur over 2 mil 3 poeng Nasjonale/øvrige utstillinger 1 poeng Internasjonale utstillinger 2 poeng Klubbens egne utstillinger 5 poeng Deltakelse valpekurs, grunnkurs, hverdagslydighetskurs eller bronsemerkekurs 3 poeng Deltakelse andre kurs, 6-8 kurskvelder 2 poeng Deltakelse helgekurs 2 poeng Deltakelse hundesport konkurranse (alle grener/kategorier) Besøkshund (minimum 20 intervensjoner i løpet av året) Terapihund (minimum 30 intervensjoner i løpet av året) 10 poeng Godkjent redningshund 15 poeng Ingerid Øksnevad Hundekjøring langdistanse fra 301 km Ragnhild Sørensen Myhre 15 poeng Stuart Winterton Line Buan Daniel Hjelseth Hundekjøring mellomdistanse km 2 poeng 15 poeng Ved eventuelle konflikter og/eller uenigheter er det aktivitetskomiteen sin tolkning av regelverk/arrangement/resultat som legges til grunn for eventuell avgjørelse. Erling Nordås Retningslinjer Alle konkurransetyper og tester er gyldige så lenge de er arrangert i regi av en klubb/organisasjon og følger deres retningslinjer og regelverk for gjennomføring. Konkurransen følger kalenderår og avsluttet første gang Det er hver enkelt hund som sanker poeng, ikke eier. Hver eier kan derfor delta med flere hunder. For å melde inn en aktivitet du har vært med på må du sende mail til aktivitet@polarhund.no med følgende informasjon: ºº Fullt navn på hund. ºº Hvilken type aktivitet. ºº Tidspunkt for aktivitet og hvem som var arrangør. ºº Eventuelt navn på eier av hunden. ºº Eventuelle bilder og annen relevant informasjon om ønskelig. Gjeldende frister for å melde inn utførte aktiviteter i følgende Inger Røliaunet Det er det enkelte medlemmet selv som er ansvarlig for å sende inn hva de enkelte hundene deres har deltatt på. Dette kan gjøres på e-post til aktivitet@polarhund.no. Samme e-post kan også benyttes ved eventuelle spørsmål om aktivitetsmerket. 5 poeng Gisle Uren Det er lagt opp til at det skal være enklest mulig for alle å være med, og vi har derfor holdt regler og retningslinjer til det minimum. Hundekjøring sprint 1-29 km Deltakelse Åshild Kolbu For 2015 er det satt følgende poengkrav til de forskjellige merkene: Gull 50 poeng Sølv 30 poeng Bronse 15 poeng Vibeke Lothe Alle konkurransetyper og tester er gyldige i poengsamlingen til aktivitetsmerket så lenge de er arrangert i regi av en klubb/organisasjon og følger deres retningslinjer og regelverk for gjennomføring. Det gis poeng for deltakelse i henhold til poengliste. Christina Nisula Norsk Polarhundklubb vil hvert kalenderår fremover arrangere muligheten for hunder å ta Norsk Polarhundklubbs aktivitetsmerke i gull, sølv eller bronse for det aktuelle året. Aktivitetsmerket som har til formål å fremme aktivitet hos medlemmene, samt få en uoffisiell oversikt over hvilke aktiviteter medlemsmassen bedriver. I hvert nummer av Polarposten fremover vil foreløpige poeng og merke -oppnåelser presenteres i tillegg til utvalgte bilder og informasjon rundt noen av aktivitetene. Etter utgangen av året vil en endelig oversikt presenteres og oppnådde merker tildeles de aktuelle hundene. All informasjon vil også publiseres på Norsk Polarhundklubbs hjemmeside Aktivitet Kristin Bjørndal Poenggiving Norsk Polarhundklubbs aktivitetsmerke 19

11 Tekst: Avlsrådet, Gro Moe-Gumø OPPSUMMERING FRA NKK SITT AVLSRÅDSKURS Alle medlemmene i avlsrådene var på NKK sitt kurs januar Noen av oss hadde vært på tilsvarende kurs tidligere, men vi syntes det var viktig å være der alle sammen og det er alltid noe nytt på agendaen. Åpningen ble gjort av NKK sin nye adm.dir. Trine Hagen. NKK har satt opp en strategi for hvordan de skal jobbe og visjonen er: Ivareta hundens og hundeholdets beste. Hund til nytte og glede. Måten de skal jobbe på er: Engasjerende, inkluderende, kunnskapsrik, offansiv, serviceinnstilt og åpen. Det synes jeg høres ut som en god arbeidsmåte for dem som organisasjon og god for oss som raseklubb. Helgen inneholdt mange interessante temaer og jeg vil prøve å skrive litt om noen av de jeg tror er interessante for alle. Astrid Indrebø som er leder av NKKs helseavdeling begynte med å snakke om helse og å si at Vi avler ikke øyne eller hofter, vi avler hunder. Med dette mente hun at vi må ta hensyn til helheten ved avl og ikke en enkelt ting som er lett målbar. Gemytt er det viktigste uansett rase fordi alle hunder må leve i hverdagen og at hunder som er aggressive mot mennesker ALDRI skal brukes i avl. Redsel er også meget arvelig og er blitt et problem i hundeverden generelt. Dette er noe vi skal tenke på, både fordi redsel er arvelig og fordi en redd tispe i tillegg påvirker valpene sine i tiden hun har dem. Hun var overrasket over at raseklubbene og oppdretterne ikke brukte HDindexberegningene i større grad enn vi gjør og mente at klubbene burde ha krav/ønske om at kombinasjonen av to foreldredyr alltid burde være over 200. (Grønlandshund har ikke HD-indexberegning fordi det er for få registrerte dyr pr. år). Det er i alle fall noe oppdrettere bør være bevisste på og som vi som avlsråd oppfordre alle til å følge. Når det gjelder helse har NKK nå flere DNA-tester som registreres i dogweb etter ønske fra raseklubbene. Av de polare rasene er det bare Polyneuropati (PN) som registreres på alaskan malamute. Dette er så vidt vi vet en ukjent sykdom på våre raser. Dette med DNA-testing er en fin måte å kunne unngå kombinasjon av to individer som er bærere av samme sykdom. Ved DNA-testing får man et konkret svar. Man vil da kunne bruke en bærer av en sykdom mot en som er fri og unngå å få syke hunder dersom genet nedarves recessivt. De formelle kravene til prøvetaking og laboratorier er høye for å unngå feil. Gen-testing er et av fremtidens arbeidsverktøy for å unngå syke hunder. Neste tema var innavl og genetisk variasjon. NKK anbefaler ikke kull med høyere innavlsprosent enn 6,25% (søskenbarn) på enkeltkull. På rasene totalt bør ikke snittet være høyere enn 2,5% og på små raser som våre bør det være lavere, gjerne under 2%. I 2014 lå snittet på samojed på 1,87%. Det er også viktig, spesielt på små raser som våre at flest mulig individer brukes i avl og at vi ikke har bare noen store oppdrettere med like linjer som lager alle valpene. Genetisk variasjon er meget viktig for å beholde sunne raser. Matadoravl (mange valper etter et individ) er også meget usunt for en rase. Matadorgrensen på samojed i 2014 lå på 45,2 avkom siden vi hadde flere registreringer av hunder i fjoråret enn på nesten 30 år, totalt 212. (i 1986 hadde vi 239). Øystein Eikeseth hadde et innlegg hvor han snakket om sosiale medier. NKK har en folder som heter Mediehåndbok for klubber og regioner som du kan finne på hjemmesiden deres. Hovedbudskapet der er: Hunder er en naturlig og vesentlig del av vårt samfunn. De tilfører svært mye positivt, og har rettigheter som må tas på alvor. Folderen gir tips om hvordan man skal behandle media på en bra måte. Han snakket også om dette med at klubbene har egne fb-sider og at vi da også er ansvarlig for innholdet på dem. Dersom innehaver av siden ikke fjerner et innlegg som bryter begrensningene i ytringsfriheten innen rimelig tid blir innehaver juridisk ansvarlig for innholdet. Dvs at det er et skjønn med i bildet for når du skulle hatt tid til å oppdage innlegget og fjerne det. Flere klubber har derfor valgt å fjerne sine debattforum. På søndag hadde Wenche Eikeseth et interessant foredrag om sunnhet i rasestandarden og BSI (rasespesifikke dommeranvisninger). Temaet som gikk igjen mange ganger i løpet av helgen var: Det skal være sunt å være vakker. Det er ikke bra å ha en hund som ser flashy ut i ringen men har feil i konstruksjon og det er heller ikke bra å ha en brukshund som er dårlig bygd og får slitasjeskader eller ikke klarer å yte fullt på grunn av dette. Hundene som vinner på utstilling bør være de som også er bygd for arbeidet rasene opprinnelig ble brukt til. Rasestandardene har endret seg og har blitt strengere for å unngå at det avles på usunne ting. Alle hunder skal for eksempel kunne puste fritt og uanstrengt også under bevegelse og NKK kom med en klar advarsel til de som avler på kortsnuterasene om at det ikke er rasestandarden som er problemet men oppdretterne som fortsette å lage hunder som ikke får puste. Prøv selv å puste gjennom et sugerør sa Astrid Indrebø og hun mente at hvis ikke avlen endret seg ville flere raser blir forbudt fordi både mattilsynet og veterinærforeningen har begynt å rasle med sablene. Personlig synes jeg det er flott at NKK er så klare på dette punktet. BSI-dokumentet som dere kan finne på NKK sine hjemmesider går direkte inn på problemene på hver enkelt rase med ekstreme eksteriørtrekk og dommerne på utstilling skal forholde seg til dette. I gruppe 5 som våre raser hører til er det heldigvis bare Chow-chow og Pomeranien som nevnes. På side 8 i dokumentet står det for øvrig noe som gjelder alle raser for å unngå at hunder lider. Jeg oppfordrer alle til å ta en titt på dette dokumentet. Jeg vil avslutte med en setning som ble sagt som jeg syntes var fin: Formålet er å bibeholde rasene, ikke foredle eller forandre, men forbedre og tilpasse oss mer til dagens samfunn : Mvh.Gro, leder i avlsrådet for samojed 20 21

12 Rørosløpet 2015 Både samojeder og grønlandshunder gjennomførte Rørosløpet i år. To av deltakerne har vært så greie å skrive litt om løpet og om noe av arbeidet som ligger bak. Tine Solbakk startet med et 4-spann med grønlandshunder, mens Aleksander Svartsund kjørte nordisk stil med 4 samojeder. Aleksander L. Svartsund Jeg hadde mitt aller første møte med nordisk stil da jeg var på Samojedsamling på Merket på Gol vinteren Dette synes jeg var veldig moro, og fikk lyst til å prøve mer. Ikke før i januar 2015 ble neste tur med hunder, ski og slede. Det var jo veldig gøy å kjøre nordisk med en hund, og jeg lekte med tanken på å kjøre med flere. På Vikerfjelløpet kjørte jeg mitt første løp med flere hunder, da med fire hunder foran en slede. Dette gikk fint, men jeg savnet å gå på ski sammen med hundene. Før Rørosløpet trente jeg litt sammen med samojedene jeg låner fra kennel Olybka, og jeg fant fort ut at det måtte bli nordisk stil på mitt neste løp, men kanskje det holdt med to hvite? På startstreken i Vauldalen stod jeg klar med et par ski, staver, en pulk og fire trekkvillige smilende samojeder. Hundene jobbet kjempebra gjennom den 30 kilometer lange løypa, en løype som for øvrig var fantastisk morsom! Rørosløpet er et supert arrangement med dyktige arrangører. Jeg velger nordisk stil fordi jeg elsker å gå på ski, og når jeg ser at hundene koser seg, -slik man ser på samojeden når den smiler fra øre til øre, da kiler det i magen, og jeg blir utrolig motivert til å trene mer med de. Samojeden faller mitt hjerte nærmest, mye gå grunn av den lange og spennende historien om de vakre skapningene fra Sibir, men mest av alt faller jeg for den utrolige selvtilliten, det herlige gemyttet og den til tider irriterende staheten som disse hundene har. Målet til meg og hundene er aldri å vinne, men å skape gode øyeblikk, finne en mestringsfølelse og jobbe opp et godt samarbeid oss i mellom. Jeg blir så stolt når hundene gjør det bra, og jeg tror de blir litt stolt av meg som puster og peser bak pulken med ski på bena også. Med alle de gode øyeblikkene vi har lagt bak oss, ser vi frem i mot seppalaløpet i midten av mars, før vi neste år skal komme oss gjennom polardistans i Sverige, et løp på 160 km, selvfølgelig i nordisk stil. Tine Solbakk I år tenkte jeg at Rørosløpet hadde vært moro å få med seg, men jeg hadde bare to hunder som var gamle nok. Jeg spurte litt rundt og hintet litt om noen kunne ha et par hunder å avse og var så heldig å få låne to hunder av Gisle Uren og Anne Nørbech. Jeg visste at disse hundene hadde minst like bra trening som mine så dette burde gå bra. Denne sesongen har høsten vært snill, slik at vi fikk en bra høsttrening. Vi trente stort sett 3-4 ganger i uka med lengde på 4-15 km. Når snøen kom ble turene litt lengre, fra km. Det har vært en del ruskevær i vinter og en del mildvær, men har stort sett fått trent greit. Målet med løpet var å klare langdistansetest C på hundene. Den er på 2x30 km og man må klare den på 8 km/t. I disse tider med smarttelefon og diverse apper så kan man laste ned app for det meste. Jeg bruker en app som heter endomondo for å sjekke tid, lengde og fart, men finnes mange forskjellige som kan brukes. Appen indikerte at vi skulle klare dette innenfor tidsrammen, så da var det bare å melde på. I 4-spann slede stilte jeg opp med Eqqo av Rennfokk, Jinta av Rennfokk, Toorneq U av Wanvare og Suna- Sanik s Twilight Tikk. Det er ikke bare, bare å låne hunder man ikke kjenner så godt, men dette fungerte kjempebra. Satte Eqqo i front sammen med Toorneq, Jinta og Tikk bak. Veldig morsomt å se hvor godt de fungerte sammen. Fredag bar det opp til Vaudalen fjellhotell for innlosjering og registrering. Fremvisning av vaksinasjon, chip og levering av spannopplysningsskjema. Da kjente jeg at nervene var kommet godt på plass.. Sleden ble pakket med obligatorisk utstyr og gjort klar, selene sjekket og hundene matet. Sov en smule dårlig om natta, meeeget spent på hvordan det skulle gå. Vannet hundene og spiste frokost og ventet på at det skulle bli min tur å starte. De minuttene er laaaaaaaaaange... Omsider var det vår tur. Det var litt isete før startområdet hvor vi hadde null kontroll et stykke, men vi klarte å stoppe før startseilet. Løypen går i passe kupert terreng litt på snaufjellet og i skog. Det var en morsom og ganske utfordrende strekke i skogen ned mot brekken dag 1, men dag 2 hadde de fikset den. Dag 1 var det ganske hvitt oppe på fjellet som gjorde det litt vanskelig å se løypen av og til, men hundene hadde ingen problem med å finne den. Vi hadde en episode på snaufjellet hvor to spann rett foran meg kjørte feil. Jeg skjønte lite når hundene bare forsvant fremfor meg, rett ned et stup på 1,5-2 meter. Det gikk heldigvis bra (dag 2 var jeg meget obs på den plassen ja). Opp fra Brekken er det ganske bratt, man kjenner det godt i lårene for å si det sånn (og pusten). Når toppen er nådd og man er kommet seg på snaufjellet igjen er det bare å kruse ned til mål. Hundene gikk meget bra og vi hadde en bra tid i mål. Hvis vi kom til å gjøre omtrent det samme dagen etter var testen i boks. Jeg sov noe bedre natt til søndag, nå visste jeg hva jeg gikk til. Vi startet noe tidligere enn lørdag, så minuttene var ikke fullt så lange. Kom oss velberget til start denne gangen også. Det var noe dårligere vær enn dagen før, blåste og føk noe på fjellet før nedkjøringen til Brekken. På turen opp over fjellet føk det heldigvis ikke. Hundene brydde seg fint lite om været, de gikk som de gjorde dagen før. På grunn av at det hadde føket var det litt trått føre og jeg følte det gikk noe senere enn dagen før, men brukte bare 1,5 minutt lengre tid. Vi kom inn som nr 1 og klarte testen med glans, siden det var tre spann i min klasse fikk hundene trekkhundcert også. Må si jeg er meget fornøyd med helgen og hundene. Løpet anbefales på det sterkeste, morsom løype som er passe utfordrende. Et løp for alle. Vauldalen fjellhotell er en meget trivelig plass med trivelig vertskap. Maten er også meget bra, og ikke minst er det sosialt og hyggelig. Mange folk med samme interesse samles for kaffe (eller hva man måtte ønske) og prat. Kommer vi tilbake neste år? Selvfølgelig!! Og det håper jeg flere gjør

13 Tekst og bilder: Hege Evensen Hjelløkken Bolterdalen rundt og Isac sin debut som kjørehund For et drøyt år siden stod det en annonse i Svalbardposten, «samojed hannhund til salgs». Hvem lar seg ikke lokke av en slik annonse? Vi gjorde, og etter en lang prosess og mye venting fikk han, Isac, seg endelig oppover. Helt fra vi kjøpte Isac har snørekjøreløpet Bolterdalen rundt ligget som et passende mål i bakhodet. Særlig siden vi bor her vi bor, Longyearbyen, er det tungvint å delta på arrangement i regi av Polarhundklubben og egne nære alternativ må finnes. Så lørdag 28. februar var dagen her. 30 andre hundeekvipasjer var påmeldt. Det er to klasser, en hund og to hunder. Vi gjenkjente, det vi antok kunne være sterke kandidater, navn på hunder fra hundegårder som driver med turisme, altså de proffe. Vår Isac er jo en inne- og familiehund. En amatør. Noe skeptiske var vi, Isac elsker alle og kan legge seg ned i god tid og vente på hunder og folk som kommer bakfra når vi er ute på tur. Han venter for å få hilse og leke med alle, og da mener jeg alle. Dette tenkte vi kunne bli en utfordring i et løp hvor det ville være hunder både foran og bak. Men så er det noe som skjer når den rette selen kommer på. Det var så klart god stemning før start, mange som en kunne hilse på, men det så ut til at de fleste hadde fokus på at de skulle ut og løpe. Litt bjeffing, også Isac bidro litt der, men hundene holdt seg til eiere og var fokuserte. 24 Isac og matfar hadde start nummer 5, og på startlinjen var blikket rettet fremover, løpsinstinktet var tent, og på. Resten av familien var publikum og heiet på alle startende. Noe som trakk noen av hundene litt feil vei. Vi husket at vinnertiden i fjor var ca 15 min og etter 12 minutter begynte vi å speide innover Bolterdalen, kunne vi se noe? En enslig ekvipasje kommer, men det er ikke vår hund. Ikke lenge etter ser vi hele tre ekvipasjer komme etter hverandre, er Isac en av dem? Og er han i tet? Matfar har en lett gjenkjennelig skøytestil og vi så at han og Isac ligger første av de tre. Jubel! Det heies og vinkes kraftig, vi vil også bidra til en god tid. De suser over målstreken og vi alle er fornøyde med løpet. Isac virket ikke sliten og fikk endelig hilse nærmere på de hundene han hadde fightet med gjennom løpet. Isac hadde nest beste tid i sin klasse og kom på en andre plass. Premieutdelingen er samtidig med premieutdelingen for Trappers trail, søndag 12. april. Vi gleder oss til den! Han har allerede fått et fint tøymerke som vi kan sy på kløven. Dette var debuten for Isac og den ga mersmak. Uansett hva resultatet hadde vært, ville vi ha vært stolte av den gode og snille hunden vår. 25

14 Tekst og bilder: Vibeke Lothe Vi står foran en periode med mildvær, for mange av oss polarhundeiere kan dette bety mindre aktivitet. Hvert fall fysisk, men mentalt er det fortsatt mye vi kan gjøre med hundene våre for at de skal få ut all energien. En hund trenger optimalt både fysisk og mental trening, ofte er vi flinke på den fysiske biten mens den mentale biten faller bort. smak hos hunden og gir en positiv opplevelse, hunder er forskjellige og liker forskjellige ting. Alle hunder må ha mat i løpet av dagen, hvorfor gi den i en kjedelig skål når hunden er villig til å jobbe for den. Det er spesielt 5 kategorier som er vesentlige for mental aktivisering; innlæring, nesearbeid, problemløsing, lek og balanse. Disse kan utfordres på mange måter. Mental aktivisering er en viktig del av treningen for å redusere stress da hunden slapper av og roer ned når den blir mentalt sliten. Hunden kan også bli mindre ulydig når den får dekket noen av behovene sine på oppgaver den får lov til og slipper å snike seg til ulovlige ting. Husk også at hvis hunden ikke vil ha en godbit i en situasjon er ikke godbiten god nok for situasjonen. Det er kun hunden som kan bestemme hva som er belønning. Finn ut hva din hund liker best. Her følger 10 tips på enkle og rimelige mentale aktiviteter til din hund. Det er viktig at oppgavene faller i De fleste oppgavene er bare forslag, fantasien har ingen grenser. KONG ELLER MARGBEN MED FYLL 1. Fyll en kong eller et hult margben med leverpostei, vom, våtfòr eller lignende og sett i fryseren over natten. Hunden må da bruke tid på å slikke ut alt snadderet. Den trenger selvølgelig ikke fryses, men det vil ta lenger tid for hunden i frossen tilstand. GODBITSØK 4. FROSSEN UTFORDRING Mental aktivisering Fyll en boks eller form med vann og legg oppi forskjellig snaks. Gjerne noe som synker og noe som flyter slik at isklumpen har snacks over hele seg. Legger du enden av et tau oppi kan den henges opp eller fast. Blir dette for stort for hunden bruk gjerne vanlig isbit brett eller en mindre skål. Blir det for lite så bruk en bøtte eller en bolle. Denne utfordringen brukes mye i dyrehager. UTFORDRINGER PÅ TUR 5. På tur møter vi enormt mange muligheter for å utfordre hunden. Få den til å hoppe opp på en stein, balanser på et falt tre, hopp over lave hindringer. Du trenger ikke dra ut i skog og mark for å finne utfordringene, boligfeltene er stappet med ting. Lekeplasser kan være minst like morsomme for hunder som for barn. Lyktestolpe trikset er en klassiker, hvem har vel ikke opplevd at hunden går på feil side av lyktestolpen. Pass på at hunden ikke får for langt bånd, slik at den ikke er for langt unna stolpen, vent tålmodig til den finner veien tilbake, hjelp den gjerne ved å rose den hvis den gjør noe i riktig retning. Masse skryt når den kommer helt rundt. Neste gang vil det mest sannsynlig gå raskere. Obs Krever noen ganger litt tålmodighet, ikke gjør oppgaven for vanskelige. Hvis du vil ha ekstra engasjement fra hunden ta gjerne med godbiter eller deler av dagsrasjonen, gi en godbit hver gang hunden er flink. 2. Kast maten til hunden ut på en plen. Hunden har en briljant nese som den har godt av å bruke. Nesearbeid er muligens en av de mest mentalt krevende aktivitetene for hunden. VANNUTFORDRING Obs. Hvis du ikke har et matvrak til hund, begynn litt forsiktig. Kast noen få biter, å se at hunden gidder å finne alle. Kaster du ut for mange og hunden blir lei vil den neppe engasjere seg. Du kan også prøve forskjellige godbiter. 6. Godbiter eller mat kan legges oppi en liten skål (en som flyter) denne skålen legges oppi en balje eller bøtte med vann. Hunden må nå være forsiktig for ikke å velte ut godbitene samtidig som de er litt vanskeligere å få tak i. Obs Anbefales å gjøres utendørs. RIV I STYKKER 3. Mange hunder har et behov for å rive i stykker ting. Som regel til eiers store fortvilelse. Fyll ut hundens behov med noe den får lov å rive i stykker. Ta en melkekartong eller pappeske, legg oppi noe hunden liker og server. Hunden må rive i stykker emballasjen for å komme til godbitene. Du kan også krølle et papirark eller klemme igjen endene på papprøret fra toalett/tørkepapir. Her er det bare å bruke fantasien, bare pass på at det ikke inneholder giftige stoffer. Dette krever selvfølgelig noe plukking av småbiter etterpå, men bedre å plukke biter av søppel enn dyre bruksgjenstander. 26 HUSVENNLIG SØK 7. Gjem noen godbiter rundt omkring i huset eller hundegarden å få hunden til å lete etter dem. Du kan også krølle et gammelt laken, teppe eller håndkle med godbiter/fòr inni. 27

15 UTFORDRENDE GODBITER 8. Det finnes drøssevis av produkter på markedet for mental aktivisering, men de koster ofte en del penger og når hunden har forstått den er den ikke alltid like spennende lenger. En klassiker som ofte holder på engasjementet er godbitballen. Det finnes mange typer på markedet, de fleste gjør samme nytten. Stapp den full med noe hunden liker (må være små nok til at de lett detter ut av hullet) og trill den litt bortover slik at noen faller ut. Hunden vil etterhvert forstå at den må dytte på den for å få ut godbiter. Vi har fått to flotte tegninger fra Ida og Sofie som har tegnet samojedvalpen sin Kimo. De er så heldige å ha verdens beste hund. Tusen takk Ida og Sofie. Barnesiden Et annet triks er å sette en skål på hode over godbiten. En skål kan være nokså avansert å vippe av. Prøv med forskjellige skåler. HÅNDTARGET 9. Et triks som faktisk kan være ganske handy å ha i hundens repertoar er target. Hunden skal dytte i hånden din når du viser den hånden. Du finner frem noe hunden liker, eventuelt noe av dagsrasjonen. Vis hunden hånden, når hunden kommer borti hånden sier du «bra» og gir den en godbit. Gjenta til hunden forstår at det er hånden den skal dytte borti, så kan du begynne å ta hånda lenger bort, lavere, høyere for så til slutt få den til å følge etter hånda. Du kan nå enkelt flytte eller plassere hunden der du trenger den uten å dra eller dytte på den. Target er mye brukt for å trene inn mer avanserte øvelser. Target kan også være musematte(tråkke på), enden på en pinne(e.l) og post-it lapp. Det finnes masse inspirasjon med target på internett. INKALLING EXCLUSIVE 10. Å leke med hunden er en fin måte å få ut energi, men hvorfor ikke kreve noe av hunden først. Innkalling er noe mange sliter med. Det hjelper hvis hunden forbinder innkallingen din med noe veldig gøy. Ta med deg en leke du vet hunden din liker. Finn et inngjerdet område der du kan slippe hunden, eventuelt bruk langline et sted du føler deg komfortabel. Begynn gjerne med hunden i bånd. Vent til den ser på deg eller snur hode mot deg, rop «kom», ved det minste interessetegn finn frem leken og lek godt med den. Pass på at du avslutter før hunden blir lei. Sliter du med å få hunden til å slippe leken, ta med noen godbiter og gi når den slipper. Gjenta dette noen ganger og øk avstanden, legg på forstyrrelser for å avansere. Obs - Pass på at hunden viser interesse for å komme mot deg før du finner frem leken. Hvis du finner frem leken før den viser interesse lærer den kun å komme hvis du har leke. Varier hvor nærme hunden må komme før du finner frem leken

16 Hundehimmelen har fått en ny stjerne! Tekst og bilder: Stig Widar Thorstensen Egentlig skulle jeg skrive en artikkel til Polarposten om hvordan det var å være med på Rørosløpet som debutant og om alle forberedelser i forkant. I stede blir det noe ganske annet jeg velger å skrive om for det virker feil å skrive om hvor fantastisk det var etter alt som er skjedd de siste dagene. I går fikk hundehimmelen en ny stjerne! Den skinner klart og tydelig for Marco var så alt for ung. Det var en utrolig tung dag i går med tunge avgjørelser som måtte tas. Å måtte avlive en hund er noe av det verste man kan oppleve som hundeeier. Å måtte ta et valg om en kjær venn og familiemedlem skal leve eller dø. Hva er best for hunden? Hva er det forsvarlig å la han leve? Hva kan bli konsekvensen om man ikke tar noen tunge valg nå, men lar det skli over og håpe på det beste? Kan han få et godt liv hos andre uten å trenge å være bekymret for en dag å få en telefon om at han har skadet noen andre, hunder, mennesker, i verste fall barn? Det er mange ting man legger i den kurven før man kan ta ett valg. Og det er ikke sikkert, nesten garantert sier ikke hjertet det samme som fornuften. På en dag som i går må man overstyre det meste man har av følelser til fordel for hva som fornuften sier er en riktig avgjørelse for alle. Det er noe av det som gjør det så vanskelig, å måtte gjøre noe du absolutt ikke vil! Marco kom til oss når han var ca åtte måneder. Vi overtok han fra noen som oppga at de ikke lenger kunne ha han på grunn av flytting og samlivsbrudd, noe som senere viste seg å være tvilsomt siden de etter noen måneder var på jakt etter ny valp. Uansett ville vi prøve å gi Marco et godt liv hos oss som familiehund og sledehund og ble veldig fort galde i han. Han var jo en veldig fin hannhund av utseende og en helt rå trekkhund. Men vi merket jo fort at noe ikke stemte. Først tenkte vi at det var fordi han ikke var vant til oss og flokken vår. Han tisset like gjerne inne som ute, kanskje helst inne. Han var også hakket voldsom i lek med de andre hundene, men det gikk ganske bra etter forholdene syntes vi. Men etter to måneder smalt det første gangen. Det gikk så bra mellom han og de andre to at vi slapp ned garden litt og senket skuldrene. Da angrep Marco plutselig Ajko når de lekte litt sammen. Det endte med dyrlegebesøk for Ajko som fikk huden revet løs fra kjøttet oppe på hodet og trengte penicillin kur og litt omsorg. Etter det var vi litt fortvilet over situasjonen og lurte fælt på hvordan vi skulle løse dette. I lang tid kunne de ikke være i nærheten av hverandre i det heletatt uten at Marco prøvde seg, så vi holdt de adskilt til ting roet seg mellom dem.. Vi tenkte at det var leken som var blitt for voldsom og at hundene var litt usikkre på hverandre fortsatt. Etter hvert lot vi de stå sammen på terrassen, men på kjetting så de ikke kom bort til hverandre. Etter hvert satte vi de ved siden av hverandre så de nådde bort til hverandre uten å surre seg fast i hverandres kjetting, men så de kunne ha kontakt om de ønsket samtidig som de kunne trekke seg unna. Vi tenkte det var en løsning for at ikke en av de skulle føle det ble for mye og dermed angripe. Og til vår lettelse så virket det! De lekte sammen og aggresjonen så ut til å være borte! I lang tid, ca ett år har det gått bra. Vi har vært bevisste på problemet og jobbet masse for at de skal gå sammen. Og det har gått bra. Men det har vært flere tilfeller hvor Marco i det siste har vist sin aggresjon mot andre hannhunder, hvor han har oppsøkt andre hannhunder for så å starte bråk. Men han har latt seg stoppe hver gang med litt tilsnakk og bestemt føring. For noen uker siden var første gangen jeg virkelig begynte å tvile på hvordan det kom til å gå med Marco. Vi var på sledetur i Etnedal. Marco og Akuti gikk i front, men vi hadde også noen andre enn våre hunder i spannet. Det gikk veldig fint, for Marco elsket å få trekke. Så lenge han fikk trekke noe etter seg var han i sitt ess. Men når det ble stopp med et spann foran oss og vi måtte vente en stund, da tverr snur plutselig Marco og begynner å bråke med en hund i rekka bak. Jeg får løpt frem og dratt Marco unna. Når jeg har dratt Marco en meter halvannen fra den andre hunden har fortsatt Marco full tenning og biter tak i armen min. Jeg holder han fast til han får roet seg og han hører på beskjeden om at sånn oppførsel tolererer ikke jeg. Resten av sledeturen går fint, men jeg har hull i jakka, ullgenseren, ullundertøyet og armen som jeg velger bevisst å ikke se på før jeg er tilbake. Det var ikke store skaden, bare en punktering fra en hjørnetann midt på armen som blødde litt. Jeg avfeide det med at det ikke var meg han ville bite, men ikke enset meg på grunn av hans tenningsnivå i situasjonen. Etter det har vi kjørt mye slede i oppkjøringen til Rørosløpet og også hatt med andre hunder i spannet uten at det var problemer med han så lenge han fikk stå ved siden av Akuti eller Ajko. For med Ajko har han ikke bråket på nesten ett år. Men han viste tegn mot andre hunder når han ikke var spent i et spann. Han var ikke fornøyd med at Massak sto på samme oppstallings wire som han å spiste for eksempel. Sto å knurret og bjeffet hissig så han havnet i hengeren flere ganger når vi var på Røros. Men så fort selen var på gikk det bra! Men nå på onsdag skjedde det verst tenkelige. Tine skulle ta inn Marco fra terrassen der Marco og Ajko sto på hver sin lange kjetting. Når hun tar løs Marco og går mot døra følger Marco etter, før han plutselig bråsnur og går rett i strupen på Akjo. Og det taket slipper han ikke uansett hva Tine gjør, hun har også en venninne på besøk som også hjelper til, men de får han ikke til å slippe. En nabo kommer også for å hjelpe, så de står tre stykker å prøver å få Marco til å slippe taket Marco har i Ajko, men ingen ting hjelper. Ikke før naboen ringer sin samboer og han kommer å skriker at Marco skal slippe, da slipper han med en gang. Men da har det gått mellom fem og ti minutter allerede. Når jeg kommer hjem, så ser ikke Ajko så ille tilberedt ut. Litt blod er det, men ikke mye, så vi tar det litt med ro. Men Ajko viste tydelige tegn på at ikke alt var som det skulle, så jeg begynte å sjekke nærmere, det vil si å klippe bort pels for å se på skaden. Etter hvert som vi kom ned så vi så huden var det tydelig at her måtte det nok sys litt på minst ett sted om ikke to. Så da var det bare å ringe dyrlegevakta på Jessheim. Når vi kom til dyrlegen hadde det gått noen timer og Ajko var tydelig preget. Når veterinæren skulle måle pulsen, så kunne hun ikke det for hjerterytmen var for uregelmessig til at det var mulig, Ajko var i sjokk. Han får beroligende og narkose for at vi skal få lov til å se på skaden hans. Når vi begynte å få vekk mer pels var det tydelig at Ajko hadde fått hard medfart. Det var to flenger etter hjørnetennene oppe og masse punkteringer fra de på underkjeven over alt. Huden var revet løs fra kjøttet under fra midt på oppe på nakken til midt på under, så det var luftlomme under huden på hele ene siden av halsen. Dyrlegen lappet han sammen og satte han på antibiotika. Det kunne være fare for komplikasjoner på grunn av punkteringene og at det kunne bli infeksjon i hulrommet under huden. Det ser foreløpig ut som at det skal gå bra med Ajko sånn rent fysisk, men faren er enda ikke over. For ikke å snakke om de psykiske skadene han kan ha fått og problemene det kan gi. Kanskje i verste fall har vi mistet to hunder på grunn av det som skjedde. Så skal man oppe i det hele vurdere hva man skal gjøre med situasjonen. For det var nå ganske tydelig at en avgjørelse om en endring måtte tas. Min vurdering etter mange runder med meg selv og etter å snakket med andre for å ta en kontroll på hva jeg selv tenkte, var at det var best for Marco og alle andre at Marco fikk reise videre. Jeg kunne ikke beholde en hund som så fort man senker skuldrene prøver å drepe en annen hund, for det var det vi gjorde, senket skuldrene. Det hadde ikke vært noe bråk mellom Marco og Ajko på lenge og så lenge de ikke var sammen uten tilsyn gikk det bra. Helt til onsdag. Man kan selvfølgelig ha de separert i forskjellige hundegårder og Marco ville jo måtte stått der nesten konstant om man skulle vært helt sikker på at han ikke skulle skade andre hunder eller folk som eventuelt måtte komme i veien. Han kunne jo overlevd på den måten, men han hadde ikke hatt noe liv. Og vi kunne heller aldri senket skuldrene, for så fort en hund smetter ut når man åpner en dør eller det skjer en glipp. Man kunne aldri vært trygg! Det samme hadde gjeldt om vi hadde prøvd å omplassere han. Så da ble det den tunge avgjørelsen å avslutte et tross problemer ett elsket familiemedlem og kompis sitt liv. Det var det eneste rette å gjøre. Men gud hvor tungt det føles. Tungt i går når alle følelser sa at dette var noe man absolutt ikke ville og tungt i dag når savnet er så stort. Også hundene står å uler når de er ute eller går å leter etter Marco inne. Til og med Ajko som er så medtatt sitter å uler og tydelig savner noen. Det blir ikke noe lett for noen av oss i lang tid fremover, men vi merker også allerede dagen etter at noe er lettere. Det er noe som ubevisst har hengt over oss i lang tid som har lettet og skuldrene har senket seg til normalt nivå for første gang på lang tid. Så vi føler også at det var riktig tross alt. Det er store kontraster fra å for to helger siden ha fullført Rørosløpet hvor alle hundene gjennomførte trekkhundtest C med glans og den fantastiske vinteren vi har hatt med tur til Rondane og treff i Etnedal, til nå å sitte igjen med bare to hunder hvor det er usikkert om det kanskje til slutt blir enda en mindre. Det føles ikke virkelig i det heletatt. Det har også ført til at neste gang jeg kommer over en omplasseringshund, så vil jeg ikke automatisk tenke at jeg kan gi han et godt liv, at jeg ikke ukritisk tar den inn i mitt hundehold. For veldig ofte blir det pyntet på grunnen folk oppgir for hvorfor de omplasserer hunden og de har ikke nødvendigvis gjort en veldig god jobb i hundens viktigste leve måneder, der alt hunden opplever preger den i resten av dens liv. Av og til er det kanskje greit å si nei uansett hvor dårlig samvittighet man får? Det vi har opplevd det siste året har endret mye av tankegangen jeg har om hund og viktigheten av riktige valg i avl og med preging helt fra første dag. Sitter igjen ganske betenkt og med mange nye erfaringer som ikke på noen måte har vært billige. Og til slutt sitter vi igjen med et enormt savn til en ellers fantastisk hund. Hvil i fred Marco 30 31

17 Returadresse: Norsk Polarhundklubb v/ Øyvind Aas Stiklaveien 101, 1866 Båstad