ENDRINGSRAPPORT. SKI STASJON Endringer etter offentlig ettersyn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENDRINGSRAPPORT. SKI STASJON Endringer etter offentlig ettersyn"

Transkript

1 ENDRINGSRAPPORT SKI STASJON Endringer etter offentlig ettersyn 01B Forslag til detaljreguleringsplan etter offentlig ettersyn ATG KDS KS 00B Endringer etter offentlig ettersyn til kommentering av ATG KDS KS JBV Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. Av Kontr. av Godkj. av Østfoldbanen, V L (Oslo S) Ski - Ski stasjon Forslag til detaljreguleringsplan Endringsrapport Ant. sider 55 Produsent MULTICONSULT AS Prosjekt: Oslo - Ski Parsell: 90 Ski stasjon Erstatning for Erstattet av Dokument nr. UOS-90-A Dokument nr. Rev. 01B Rev.

2 2

3 Innhold Innhold Innledning Planutvalgets vedtak ved utleggelse til offentlig ettersyn Sammendrag av høringsuttalelser - Offentlig ettersyn Oversikt over innkomne uttalelser til offentlig ettersyn dato Sammendrag av høringsuttalelsene med forslagsstillers kommentarer Innkomne uttalelser til offentlig ettersyn Nærmere redegjørelse for viktige punkter i planforslaget Forholdet til Stortingets føringer /høyhastighet Forholdet til Østre linje Stenging av Jernbaneveien Detaljering reisetorg, avklaring av bussløsning Nordbyveien Endringer i bestemmelsene etter offentlig ettersyn Endringer i plankartet Endringer i planavgrensning Kirkeveien, Rutheim og Næssgården Teknisk bygg vest Reisetorg øst Endrede feltnavn Tilleggsutredninger iht. Plan- og byggesaksutvalgets vedtak Tilrettelegging av fremtidige gangbroer Bredde og utforming av undergang Omformerhallen Forholdet til innsigelser Referanser

4 1 Innledning Reguleringsplan for Ski stasjon ble førstegangsbehandlet i Ski kommune og lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 24 høringsuttalelser. Statens vegvesen, Jernbaneverket og 6 kommuner i Østfold, samt Østfold fylkeskommune, fremmet innsigelser til planen. Perioden etter offentlig ettersyn er brukt til å diskutere, forhandle og avklare innsigelsene med innsigelsesorganene, samt å justere elementer i planen iht. til innspill fra høringsparter, kommunen og samferdselsaktører. Innsigelser fra Østfold fylkeskommune og østfoldkommunene er på innsendingstidspunktet fortsatt uavklart. I etterkant har det vist seg nødvendig å regulere en større del av Nordbyveien 2-6. Det ble derfor lagt ut et planforslag til offentlig ettersyn for Nordbyveien 2-6 i perioden Det kom inn fem høringsuttalelser. Dette tilleggsområdet er innlemmet i planforslaget for Ski stasjon som nå legges frem til sluttbehandling. Vedtaket i Plan- og byggesaksutvalget i Ski kommune den hadde fem tilleggspunkter. Dette dokumentet gir forslagsstillers utredning på de aktuelle punktene. Det er avklart med kommunens administrasjon at revidert plankart, illustrasjonsplan og planbestemmelser ved innsendelse skal følges av en endringsrapport som inneholder følgende: Oversikt over høringsuttalelser med forslagsstillers kommentar. Orientering om endringer i planforslaget siden offentlig ettersyn Utredning av de punktene Plan- og byggesaksutvalget har pekt på Dette dokumentet utgjør endringsrapporten. 4

5 2 Planutvalgets vedtak ved utleggelse til offentlig ettersyn Vedtaket i Plan og byggesaksutvalget i Ski kommune lød: «Med henvisning til plan og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Ski stasjon datert med tilhørende reguleringsbestemmelser ut til offentlig ettersyn. Før sluttbehandling av reguleringsplanen må arealbruken i delområde KP F/K/T2 mer detaljert angis, med klarere skille mellom byggeområder og ulike trafikkformål. I tillegg til Jernbaneverkets forslag til bestemmelser legges et alternativt forslag til reguleringsbestemmelser datert Ski kommune ut offentlig ettersyn, med mulighet for at dette eller en kombinasjon av alternativene kan vedtas ved sluttbehandling av planforslaget. Det alternative forslaget innebærer ny 3.10, endret 14.2, ny 15.2 og ny Vedtak av reguleringsforslaget vil medføre endring av følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Holen, vedtatt Reguleringsplan for områdene ved Holtevegen og Bråtenvegen, vedtatt Reguleringsplan for Vestvegen og innfartsparkering for Ski stasjon nordre og søndre del, vedtatt Reguleringsplan for et område ved Waldemarhøy, vedtatt Reguleringsplan for Ski stasjon, vedtatt Reguleringsplan for Kvartal 3 og del av kvartal 1, vedtatt Reguleringsplan for Kvartal 4, Ski sentrum, vedtatt Reguleringsplan for boligområde Monsrud, vedtatt Ski kommune har som målsetting at områder som i foreliggende reguleringsforslag blir disponert til overflateparkering og andre formål som på sikt ikke er påkrevd for jernbanedrift og andre kollektivtrafikktiltak, senere skal reguleres for byutvikling med høy utnytting av arealene. Innfartsparkering integreres da i annen bebyggelse eller lokaliseres annet sted. Antall innfartsparkeringsplasser skal da fastlegges av Jernbaneverket og Ski kommune, basert på en omforent regional strategi for innfartsparkering ved urbane kollektivknutepunkt. 1. Ved bygging av nye Ski stasjon bes Jernbaneverket legge til rette for framtidige gangbroer ev. også tilrettelagt for sykling ved nåværende bussterminal og lengre syd mellom Åsveien Næringsområde og området ved Politihus/Tinghus. Dette kan mellom annet skje ved forberedende fundamentering mellom sporene for å forenkle senere brobygging. Ved sluttbehandling av reguleringsforslaget må det gjøres rede for hvordan dette blir ivaretatt ved videre bygging av Ski stasjon. 2. Ved videre vegplanlegging bør det også etableres gangfelt vest for Nordbyveien bro, i forlengelse av g/s-veg vest for sporene. 3. Bredde og utforming av undergangen utredes videre før sluttbehandling av reguleringsforslaget. Undergangen skal være funksjonell og trygg for alle trafikanter, og ha en utforming som kompenserer for at dagens bro med atkomst til plattform blir borte. Bredden på undergangen må være på minimum 8 meter. Dimensjonen og utformingen av undergangen, samt overgangen til og utformingen av reisetorgene bør belyses ved egne utredninger, gjerne i form av parallelloppdrag eller en annen form for arkitektkonkurranse. For å sikre objektivitet bør slike 5

6 utredninger gjennomføres i samarbeide mellom Jernbaneverket, Ski kommune og øvrige samferdselsaktører. 4. Utvalget ser på muligheten for at framtidig byutvikling på vestsiden kan tilsi bedre tilrettelegging for buss på vestsiden. Slike muligheter forutsettes belyst når deler av jernbaneområdene i vest reguleres som byggeområder. 5. Plan og byggesaksutvalget ønsker at muligheten for å bevare omformerhallen utredes nærmere.» 3 Sammendrag av høringsuttalelser - Offentlig ettersyn 3.1 Oversikt over innkomne uttalelser til offentlig ettersyn dato Følgende høringsuttalelser er kommet inn til offentlig ettersyn i perioden : Myndigheter Uttalelse fra Datert 1. Jernbaneverket Statens vegvesen, avdeling Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune, innstilling til fylkesutvalgets behandling Østfold fylkeskommune innstilling til fylkesutvalgets behandling Ruter Eidsberg kommune Askim kommune Spydeberg kommune Trøgstad kommune Marker kommune Skiptvedt kommune, inst. til politisk behandling Næringsliv og Organisasjoner Uttalelse fra Datert 13. Rom Eiendom Thon Ski AS Follo Næringsråd Indre Østfold regionråd TenkGrønnBane Lokal agenda 21 forumet i Ski Rutheim AS Adv. Horgen og Horgen Colliers Sameiet Torvang, Næssgården

7 Private Uttalelse fra Datert 23. Berit Grimsrud Sammendrag av høringsuttalelsene med forslagsstillers kommentarer Her gis et sammendrag av hovedpunktene i uttalelsene, med forslagsstillers kommentar Myndigheter Jernbaneverket (JBV) Planforslaget er lagt ut i to alternativer. JBV har innsigelse til Ski kommunes forslag til ny 3.10, endret 14.2, ny 15.2 og Disse bestemmelsene krever samlet utomhusplan for de aktuelle delområder og at denne skal være godkjent av Ski kommune før det gis igangsettingstillatelse. Innsigelsen begrunnes med at kommunen ikke har lovhjemmel etter plan- og bygningsloven 12-7 nr. 1 til å fastsette bestemmelser som medfører godkjennelse av kommunen før igangsettelse. Jernbaneverket trenger forutsigbarhet i forhold til gjennomføring av reguleringsplanen. Jernbaneverket gir sin tilslutning til etablering av gateterminal for buss etter alternativ 2A. Jernbaneverket ønsker ikke at det skal arbeides videre med løsningen den enveiskjørte løsningen som vist i figur 35 i planbeskrivelsen. Jernbaneverket ber om endelige bestemmelser suppleres med bestemmelse om at det kan oppføres servicebygg med kontorarbeidsplasser med tilhørende parkering i delområde KB. I tillegg må det gis mulighet for etablering av på- og avstigningsramper, samt drosjeholdeplasser. Forslagsstillers kommentarer Det planforslaget som fremmes her, er sammenfallende med Jernbaneverkets innsendte planforslag til 1. gangs behandling. Dette planforslagets bestemmelser omfatter ikke bestemmelse som JBV hadde innsigelse til ved offentlig ettersyn. Gateterminal er lagt inn iht. til alternativ 2A i Silingsnotatet, hvor bussterminal ligger på østsiden ved reisetorget. Gateterminalen er beskrevet i kap Slik bestemmelse er tatt inn i planforslaget. Statens vegvesen Avvikling av buss og gode holdeplassløsninger i sentrum er avgjørende, samt tilgjengelighet for gående og syklende til/fra knutepunktet. Utforming av stasjonsområdet med gode overganger mellom de ulike reisemidlene er svært viktig i den sammenheng. Planen avsetter nok areal til utforming av fremtidig vegsystem og bussterminal. Delområde KP F/K/T2 må ha et klarere skille mellom byggeområder og ulike trafikkformål i planen. Kommunens vedtak om at det redegjøres for hvordan det kan legges til rette for fremtidige gangbroer støttes. Undergangen bør få en utforming som sikrer tilstrekkelig dimensjon, attraktivitet og oversiktlighet. Det bør vurderes å legge til rette for flere sykkelparkeringsplasser. Nordbyveien bro bør bygges slik at trafikken til enhver tid kan avvikles, også ved vedlikehold. Brokonstruksjonen må dimensjoneres for trafikk i full bredde (19,7 m). Det må stilles krav i reguleringsbestemmelsene til bredde og høyde på Nordbyveien bro. Det må også tas inn et krav om at byggeplan for alle veitiltak inkludert bussterminal skal godkjennes av Statens vegvesen før bygging igangsettes. SVV ber om at sykkelfelt langs Nordbyveien Tiltakshavers kommentarer Alle Statens vegvesens innspill er i hovedsak ivaretatt i planforslaget. Undergangen er utredet med bredde på 8,10 og 12 m og alle alternativ tilfredsstiller krav til attraktivitet, oversiktlighet og trygghet. Det anses at antallet sykkelparkeringsplasser er tilstrekkelig i planforslaget. Det er avsatt tilstrekkelig areal i planforslaget til at det kan bygges flere plasser dersom behovet oppstår. Når det gjelder fremtidig gangbro, se kap. 7.1 Bredden på broen er i tråd med Statens vegvesens anvisninger. I 7

8 forlenges fram til rundkjøringen ved Vestveien. Statens vegvesen forventer at detaljplan er godkjent før sluttbehandling av reguleringsplanen. Statens vegvesen har innsigelse til planen dersom kravene ikke imøtekommes. uttalelsen står det at broen skal ha en full bredde på 19,7 m. Dette beror på en misforståelse. Etter korrespondanse med SVV er en enige om at riktig bredde skal være 16,0 m. Broen er prosjektert uten tverrstag slik at det er ingen høydebegrensninger for Nordbyveien. Bestemmelse om byggeplan er tatt inn. Videreføring av sykkelfelt i Nordbyveien er imøtekommet. Alle krav er imøtekommet, og planen anses dermed ikke å være beheftet med innsigelse fra Statens vegvesen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen synes det er uheldig å benytte knutepunktsnære områder til flateparkering, og forventer på sikt en arealintensiv bruk og at overflateparkering erstattes med underjordisk parkering eller parkering i bygg. Fylkesmannen ber om at støygrensene til anleggsstøy tas inn i reguleringsbestemmelsene. Bestemmelsene bør sikre rutiner for god informasjon til naboene. Tiltakshavers kommentarer Utnytting av områdene som nå reguleres til flateparkering vil ses på i forbindelse med områderegulering for Ski sentrum. T-1442 skal legges til grunn ved behandling av støy. Grenseverdier gjøres veiledende som avtalt med Ski kommune. Informasjonsrutiner fastsettes ikke gjennom reguleringsbestemmelser. Akershus fylkeskommune Fylkesutvalget behandlet forslag til reguleringsplan for Ski stasjon i møte og gjorde følgende vedtak: 1. Akershus fylkeskommune er opptatt av at Ski skal bli et velfungerende kollektivknutepunkt. Utforming av stasjonsområdet med gode overganger mellom de ulike reisemidlene (tog, buss, gående, syklende, bil) er svært viktig i den sammenheng. Fylkesutvalget mener det er satt av nok areal for videre planlegging av buss- og veiløsninger, og at planforslaget dermed fremstår robust nok for videre planlegging av området. Akershus fylkeskommune er innstilt på å samarbeide med de andre involverte aktørene for å utarbeide mer detaljerte løsninger for buss, Nordbyveien bro og gang og sykkelveier frem mot 2. gangs vedtak av reguleringsplanen i Ski kommune. 2. Fylkeskommunen er veieier av fylkesveiene og skal ivareta fremkommelighet og sikker trafikkavvikling, spesielt for gående, syklende og kollektive transportmidler. Fylkesutvalget forutsetter at følgende krav blir tatt inn i reguleringsbestemmelsene før 2. gangs vedtak av reguleringsplanen i Ski kommune: Krav til bredde, høyde, mv. etter veinormalene for Nordbyveien bro. Krav om at byggeplan for alle veitiltak inkludert bussterminal, skal godkjennes av Statens vegvesen før bygging igangsettes. 3. Fylkesutvalget ber om at regulert bredde på Nordbyveien/Kirkeveien settes til 24 meter og brokonstruksjonen dimensjoneres for trafikk i full bredde 19,7 meter, samt at Tiltakshavers kommentarer Mer detaljerte løsninger er utarbeidet, jfr. kap Det er tatt inn en bestemmelse om krav til bredde og høyde for Nordbyveien bro, det samme gjelder rekkefølgebestemmelse om krav om godkjenning av byggeplan Statens vegvesen før byggingen igangsettes. Innfartsparkeringsarealene vil bli utviklet i henhold til områdereguleringen for Ski sentrum på et senere tidspunkt. Det er krav i bestemmelsene om at 50 % sykkelparkeringsplassene skal være under tak. Sykkelparkeringsplasser vil være plassert nær undergang. I uttalelsen står det at broen skal ha en full bredde på 19,7 m. Dette beror på en misforståelse. Etter 8

9 kotehøydene ved Næss og Rutheimgårdene ikke blir høyere enn det som er vist på illustrasjon UOS (ca. 1 meter heving av Nordbyveien/Kirkeveien). 4. Fylkesutvalget ser at område PI kan reguleres til overflateparkering nå, men forutsetter at området får høy bymessig utnyttelse og at innfartsparkeringen flyttes i parkeringskjellere eller parkeringshus i fremtiden. 5. Fylkesutvalget mener det bør legges inn flere tyverisikre sykkelparkeringsplasser under tak. Disse bør ligge nært adkomst til plattformene, helst rett ved eller i fotgjengerundergangen. korrespondanse med SVV er en enige om at riktig bredde er 16,0 m. Fylkesutvalget mener det bør innarbeides fundamentering av en gang- og sykkelbro sør i planområdet for å sikre tilfredsstillende krysningsmuligheter for myke trafikanter. En gang- og sykkelbro i dette området kan også fungere som en ekstra adkomst til togplattformene. Det er ikke mulig å komme ned fra gangbro til alle plattformer, og derfor ikke aktuelt. Når det gjelder fremtidig gangbro, se kap. 7.1 Østfold fylkeskommune Østfold fylkesutvalg vedtok på møte : Reguleringsplanen for Ski stasjon må ikke vanskeliggjøre en hensiktsmessig planfri påkobling mellom Østre linje og Follobanen. Planen må også ta høyde for fremtidig høyhastighetstog. Videre behandling av reguleringsplan for Ski stasjon bør avvente utfall i forhandlinger og eventuelle meklinger rundt Forslag til reguleringsplan for Follobanen. I motsatt fall fremmer Østfold fylkeskommune innsigelse til Reguleringsplan for Ski stasjon. Tiltakshavers kommentarer Forholdet til Østre linje er kommentert i kap Ruter Ruter er enig med JBV i at det er hensiktsmessig med en robust reguleringsplan på dette stadiet i planleggingen. Ski er et av Osloregionens viktigste knutepunkter, og med planlagt dobbeltspor direkte inn til Oslo S, vil kollektivknutepunktet styrkes ytterligere. Det legges, bl.a. pga begrenset gatestruktur, opp til mer mating til tog med buss som prinsipp i kollektivplanleggingen. Busser opplever fremkommelighetsproblemer inn mot Ski stasjon, og med økt frekvens vil dette forsterkes. Bussene må sikres forutsigbare kjøretider til stasjonene. Dette kan bare gjøres gjennom separate busstraseer. Slike grep må tas nå. Deler av Jernbanegata bør sikres til kollektivgate. Tiltak på fv. 152 fra Vestveien til Jernbaneveien bør gjennomføres. Lengden på kollektivfelt inn til og på denne strekningen må vurderes nærmere. Nordbyveien bro er en flaskehals, og må rives. Ny bro må bygges opp med mulighet til kollektivfelt i begge retninger. Reguleringsplanens løsning, med gateterminal i Jernbanegata, kombinert med dimensjonert reguleringskapasitet ved eksisterende bussterminal, vil legge forholdene til rette for en god avvikling for bussterminalen. Kapasiteten er bygd på Ruters anbefalinger. Ruter ønsker, basert på AKTs anbefalinger, en sagtannsløsning for Tiltakshavers kommentarer Ruters kommentarer er ivaretatt på samtlige punkter unntatt innspillet med gateterminal med sagtannsløsning og bredde på undergang. Jernbanegata blir kollektivgate. En har i koordineringsmøtene for veg i møter kommet fram til en enighet om at gateterminal med rettløsning er den beste løsningen på Ski, se kap En undergang på 8 m vil være 9

10 gateterminalen. Ruter tror 8 m er knapt ifht. de uttalte målsetninger for undergangen. Innfartsparkeringsarealene bør benyttes til byutvikling. Behovet for innfartsparkering i Ski bør være begrenset, da så å si alle i nærområdet har tilgang til et kollektivt reisealternativ til stasjonen. funksjonell, trygg og oppfyller ellers målsetninger for undergangen. Etter dialog med Ski kommune har JBV besluttet å fremme reguleringsplanen der undergangen har en bredde på 10 m. Innfartsparkeringsarealene vil bli utviklet iht. områderegulering for Ski sentrum på et senere tidspunkt. Eidsberg kommune Eidsberg kommune har ikke fått varsel om oppstart av regulering eller reguleringsplan til offentlig ettersyn til uttalelse. Kommunen mener pbls. 5-1 og 5-2 ikke er oppfylt, og betrakter dette som saksbehandlingsfeil. I reguleringsforslaget er det ikke vist planfri påkobling mellom Østre linje og Follobanen. Den mulige overgangen inne på Ski stasjon hvor man krysser motgående trafikk er kapasitetshindrende, og ikke akseptabelt i et moderne jernbanenett. Eidsberg kommune forutsetter at reguleringsplanforslaget endres eller utvides slik at en planfri kobling mellom Østre linje og Follobanen etableres. I motsatt fall fremmer Eidsberg kommune innsigelse til planen. Det forutsettes at det tas høyde for at fremtidige høyhastighetstog kan stoppe på Ski stasjon. Tiltakshavers kommentarer Jernbaneverket beklager at Østfold Fylkeskommune og østfoldkommunene ikke har blitt invitert til å medvirke ved utarbeidelsen av reguleringsplanene for Follobanen og Ski stasjon eller fått planene til høring. Se kommentar i kap Askim kommune Varsel om oppstart reguleringsplan skulle vært sendt Askim kommune ved oppstart. I reguleringsforslaget er det ikke vist planfri påkobling mellom Østre linje og Follobanen. Den mulige overgangen inne på Ski stasjon hvor man krysser motgående trafikk er kapasitetshindrende, og ikke akseptabelt i et moderne jernbanenett. Askim kommune forutsetter at reguleringsplanforslaget endres eller utvides slik at en planfri kobling mellom Østre linje og Follobanen etableres. I motsatt fall fremmer Askim kommune innsigelse til planen. Det forutsettes at det tas høyde for at fremtidige høyhastighetstog kan stoppe på Ski stasjon. Tiltakshavers kommentarer Se kommentar til Eidsberg kommune ang. varsling. Se kommentar i kap. 4.2 angående Østre linje. Spydeberg kommune Varsel skulle vært tilsendt Spydeberg ved oppstart av reguleringen, slik at det ville gis en reell mulighet til å påvirke reguleringsarbeidet. I reguleringsforslaget er det ikke vist planfri påkobling mellom Østre linje og Follobanen. Den mulige overgangen inne på Ski stasjon hvor man krysser motgående trafikk er kapasitetshindrende, og ikke akseptabelt i et moderne jernbanenett. Spydeberg kommune forutsetter at reguleringsplanforslaget endres eller utvides slik at en planfri kobling mellom Østre linje og Follobanen etableres. I motsatt fall fremmer Spydeberg kommune innsigelse til planen. Det forutsettes at det tas høyde for at fremtidige høyhastighetstog kan stoppe på Ski stasjon. Tiltakshavers kommentarer Se kommentar til Eidsberg kommune ang. varsling. Se kommentar i kap. 4.2 angående Østre linje. Trøgstad kommune Tiltakshavers kommentarer 10

11 Trøgstad kommune har ikke fått varsel om oppstart av regulering eller reguleringsplan til offentlig ettersyn til uttalelse. Kommunen mener pbls. 5-1 og 5-2 ikke er oppfylt, og betrakter dette som saksbehandlingsfeil. I reguleringsforslaget er det ikke vist planfri påkobling mellom Østre linje og Follobanen. Den mulige overgangen inne på Ski stasjon hvor man krysser motgående trafikk er kapasitetshindrende, og ikke akseptabelt i et moderne jernbanenett. Trøgstad kommune forutsetter at reguleringsplanforslaget endres eller utvides slik at en planfri kobling mellom Østre linje og Follobanen etableres. I motsatt fall fremmer Trøgstad kommune innsigelse til planen. Se kommentar til Eidsberg kommune ang. varsling. Se kommentar i kap. 4.2 angående Østre linje. Marker kommune Marker kommune har ikke fått varsel om oppstart av regulering eller reguleringsplan til offentlig ettersyn til uttalelse. Kommunen mener pbls. 5-1 og 5-2 ikke er oppfylt, og betrakter dette som saksbehandlingsfeil. I reguleringsforslaget er det ikke vist planfri påkobling mellom Østre linje og Follobanen. Den mulige overgangen inne på Ski stasjon hvor man krysser motgående trafikk er kapasitetshindrende, og ikke akseptabelt i et moderne jernbanenett. Marker kommune forutsetter at reguleringsplanforslaget endres eller utvides slik at en planfri kobling mellom Østre linje og Follobanen etableres. I motsatt fall fremmer Marker kommune innsigelse til planen. Det forutsettes at det tas høyde for at fremtidige høyhastighetstog kan stoppe på Ski stasjon. Tiltakshavers kommentarer Se kommentar til Eidsberg kommune ang. varsling. Se kommentar i kap. 4.2 angående Østre linje. Skiptvedt kommune Formannskapet vedtok høringsuttalelse med følgende budskap: Skiptvet kommune har ikke fått varsel om oppstart av regulering eller reguleringsplan til offentlig ettersyn til uttalelse. Kommunen mener pbls. 5-1 og 5-2 ikke er oppfylt, og betrakter dette som saksbehandlingsfeil. I reguleringsforslaget er det ikke vist planfri påkobling mellom Østre linje og Follobanen. Den mulige overgangen inne på Ski stasjon hvor man krysser motgående trafikk er kapasitetshindrende, og ikke akseptabelt i et moderne jernbanenett. Skiptvet kommune forutsetter at reguleringsplanforslaget endres eller utvides slik at en planfri kobling mellom Østre linje og Follobanen etableres. I motsatt fall fremmer Skiptvet kommune innsigelse til planen. Det forutsettes at det tas høyde for at fremtidige høyhastighetstog kan stoppe på Ski stasjon. Tiltakshavers kommentarer Se kommentar til Eidsberg kommune ang. varsling. Se kommentar i kap. 4.2 angående Østre linje. Næringsliv og organisasjoner Rom Eiendom Rom Eiendom ønsker muligheten til å kunne reise et bygg på (deler av) parken nord-øst for jernbanesporene. Dette ut fra et ønske om knutepunktsutvikling: Liv og virksomhet som kan understøtte togtransporten. NSB anbefalte allerede for et år siden sterkt å innregulere en ny avgrening av Østre linje, syd for Ski, i detaljplanleggingen av Ski knutepunkt. Dagens innføring gir både redusert kapasitet og mindre fleksibilitet. Når det gjelder den planlagte personundergangen deler Rom Tiltakshavers kommentarer Ski kommune ønsker beholdt byparken. Den er et viktig grønt element i byen, og den vil bli oppgradert når gangbro over jernbanen rives. I overgangen parken/ reisetorget legges det til rette for et servicebygg. Ang. østre linje, se kap

12 Eiendom rådmannens fokus på at den må ha en bredde og utforming som gjør den funksjonell og gir en opplevelse av trygghet og trivsel. Etter vår oppfatning tilsier det en bredde på minimum 12 meter. Dette er også ut fra erfaring med andre sterkt trafikkerte stasjoner med personunderganger. Ang. bredde på undergang, se kap. 7.2 Thon Ski AS Thon Ski AS eier eiendommene tilknyttet Ski storsenter. Eiendommene grenser til og ligger også delvis innenfor planområdet. Thons eiendom blir berørt i ulik grad avhengig av valg av løsning for reisetorg/bussterminal. I det minst ønskelige alternativet blir uteområdet tilknyttet hotellet redusert slik at alle «drop-off» plasser forsvinner samtidig som det blir umulig for busser å stoppe utenfor hotellinngangen. Thon Ski AS motsetter seg dette sterkt. Det må legges opp til videre dialog om planforslaget. Tiltakshavers kommentarer Det har vært gjennomført flere møter med Thon. På siste møte ble det gitt uttrykk for at rettløsningen er den beste for byen og den som tar minst areal av forplassen til Thon hotell. Det er dette som nå er forutsatt. Det vil bli samarbeidet videre rundt løsning/detaljutforming foran inngangen til hotellet innenfor reguleringsplanens rammer. Hotellet har oppstillingsplass for buss langs Torgveien, slik at dette behovet er ivaretatt. Follo næringsråd Follo næringsråd foreslår at overflateparkering på vestsiden av stasjonen utvikles til næringsarealer med parkering under marknivå i takt med markedets etterspørsel. Næringsrådet ser det som uheldig at overgang utgår. Det foreslås at det fundamenteres for fremtidig overgang over Ski stasjon. Næringsrådet foreslår videre at bussterminal tas ut av dette planforslaget og inn i veg- og gateplan for Ski sentrum. Utredninger og konsekvensanalyser for omregulering av Jernbaneveien til kollektivgate etterspørres. Konsekvensene for næringsvirksomheter i Ski tettsted av stengning av Jernbanegata bør utredes. Det foreslås at Jernbaneveien og en ev. omregulering av denne blir tatt ut av planforslaget og inn i vegog gateplan for Ski tettsted. Tiltakshavers kommentarer Området på vestsiden av stasjonen vil utvikles nærmere gjennom den pågående områdereguleringen for Ski sentrum. Flere parter, som Ski kommune, Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen har uttrykt ønske om at reguleringsplanen skal gjelde kollektivknutepunktet, ikke kun jernbanearealene. Jernbaneveien er derfor inkludert i planforslaget. Forhold rundt kollektivprioritering av Jernbaneveien er beskrevet i kap Indre Østfold regionråd Det er bred enighet i Follo og Indre Østfold/Østfold at Follobanen/Ski stasjon skal sikre en planfri påkobling mellom Østre linje og den nye Follobanen. Slik reguleringsplanen er lagt opp er dette ikke løst. Reguleringsplanen bør legges opp slik at den blir første byggetrinn i fremtidige høyhastighetsforbindelser mot Europa. Utvikling av en toplans stasjon vil være helt avgjørende for den regionale utviklingen i Follo og Østfold. Planforslaget bør ikke vedtas uten en slik løsning. Dette vil være i strid med overordnede nasjonale og regionale føringer. Regionrådet reagerer på at Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold ikke er gitt anledning til medvirkning underveis, da dette er en svært viktig sak for Østfold. Dette betraktes som en saksbehandlingsfeil. Tidligere dokumenters utsagn om kryssingsmuligheter for Østre linje nord for stasjonen er Tiltakshavers kommentarer Forholdet til Stortingets føringer og høyhastighetstog er kommentert i kap Forholdet til østre linje er omtalt i kap

13 ikke fulgt opp. Disse viste reisetidsreduksjoner. JBV har uttrykt at en påkobling nord for Ski stasjon ikke ville gi noen god trafikkflyt, og viser til at behovet for en avgreining vil oppstå først senere. JBV skal se på muligheten til en avgreining sør for Ski stasjon. Indre Østfold regionråd peker på at det ikke er iverksatt eller bestemt at det skal utredes en kobling sør for Ski stasjon. Overgangsmuligheten som er skissert innebærer kryssing i plan, i konflikt med annen trafikk. Dette skaper en flaskehals, og er uakseptabelt. Regionrådet forventer at reguleringsplanen viser en hensiktsmessig og velfungerende planfri påkobling mellom Østfoldbanen og Follobanen som legger opp til at alle tog fra Østre linje benytter Follobanen til og fra Oslo med mulighet for av- og påstigning på Ski stasjon. Stortingets transportkomite siteres, denne har gitt føringer om at nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski skal planlegges som et ledd i en helhetlig strategi for å unngå flaskehalser og oppnå et best mulig trasevalg tilpasset hastigheter på minst 250 km/t. Reguleringsplanen bryter etter næringsrådets mening med Stortingets føringer uten å utrede forholdet til disse. Flere etater og organisasjoner har bidratt til delfinansiering av en utredning fra Norsk Bane/Deutsche Bahn, denne har anbefalt en alternativ løsning for organisering av Ski stasjon med 10 spor og to spor i plan i fjell under bakken. Det ønskes en begrunnelse fra JBV for hvorfor de argumenter som taler for en slik alternativ løsning ikke er tatt hensyn til. Regionrådet ber om at JBV redegjør for hvordan planforslaget forholder seg til Stortingets mål og overordnede føringer, samt vurderer i hvilken grad de forslag som skisseres i utredningen til Norsk Bane/Deutsche Bahn kan være å foretrekke ut fra tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige hensyn. TenkGrønnBane2025 (TGB) Etter TGBs mening må det utarbeides en ny og samlet plan for Follobanen/Europabanen og Ski stasjon, ev. med delplaner, som både sikrer Stortingets forutsetninger, med effektive og miljømessig bærekraftige og fremtidsrettede løsninger. Alle pågående planprosesser bør stoppes. Klare mål og føringer fra Stortinget legges til grunn for de utredninger og planer som faginstansene legger som grunnlag for gjennomføring. Hvis de skal fravikes, må det forventes at saklige og faglig begrunnede forslag sendes tilbake til Stortinget for ny behandling og vedtak. En fremtidig ny bane Oslo-Stockholm via Ski stasjon er etter vår mening et viktig bidrag til en ønsket regionforstørring, næringsutvikling og mulighet for et effektivt transportsystem. Planforslagets løsning for Ski stasjon vil gi et dårligere tilbud for Østre linje enn i dag, og umuliggjøre en fremtidig tilfredsstillende løsning. Deutsche Bahns løsning vil kunne tilfredsstille flere av de målene Stortinget har satt. Det anbefales at Samferdselsdepartementet etablerer en faglig og bredt fundert prosjektorganisasjon med et nytt mandat for en helhetlig plan for Follobanen og ny Ski stasjon. Nye spor må bygges i nye traseer og som flerbruksbaner for både lokal-, regional-, langdistanse-, intercity- og godstog og med et stort antall stasjoner, på steder med tett bosetting, for et alternerende stoppmønster for å fange opp underveis reisende/trafikk. I det videre arbeid bør det legges stor vekt på at ny jernbane må bli ryggraden i et multimodalt Tiltakshavers kommentarer Forholdet til Stortingets føringer og høyhastighetstog er kommentert i kap Forholdet til østre linje er omtalt i kap

14 og miljømessig bærekraftig system for transport. Lokal agenda 21 forumet i Ski Det er positivt at det etableres et reisetorg på østsiden. Man håper at det ikke blir konflikter for gående og syklende på vestsiden. Det foreslås å tallfeste antall p-plasser for elbiler. Bredde og utforming for undergang er viktig. Det må være stor nok kapasitet. Det bør være to alternative adkomster, en med slak gangvei og en med trapper. LA21-forumet mener at det er satt av for mange termineringsplasser for buss. P-plasser for reservebusser må kunne legges til næringsområder. Et stort antall P-plasser er fjernet i forhold til dagens situasjon. En vekst i antall reisende må også ta høyde for økt bilbruk til stasjonen. Man er opptatt av at det på sikt må etableres en tilbringertjeneste i rushtidene for boligområder som ligger mer enn 800 m fra stasjonen. Det bør tilrettelegges for et antall innendørs p- plasser for sykkel med overvåking. Tiltakshavers kommentarer Vise til kap7.2 om undergang. Antall plasser for buss på bussterminal er basert på kapasitetsvurderinger fra kollektivselskapene. Slik busselskapene planlegger fremtidig rutetilbud, vil de fleste ha tilgang til buss med tilbringertjeneste mot stasjonen i fremtiden. Det er lagt inn krav om 50 % sykkelparkeringsplasser under tak, men ikke innendørs. Antall p-plasser for e biler er ikke tallfestet, men det åpnes for at det kan reserveres plasser for både elbiler og motorsykler. Detaljplanen er inne i en optimaliseringsfase hvor en også ser på antall termineringsplasser utenfor Ski Storsenter. Det er foreslått å redusere antall plasser ved Storsenteret, og tilrettelegge for «buss for tog» oppstillingsplasser på vestsiden langs gang- og sykkelvei. Rutheim AS Innkjøringsløsningen som ligger i forslag til reguleringsplan er ikke praktisk gjennomførbar. Den må løses med to innkjøringer, en til parkeringsplass foran Jernbaneveien 4, og en til bakgård til Jernbaneveien 2 og 4. Det foreslås å flytte Jernbaneveien i området fra krysset og ned til Jernbanestasjonen nærmere jernbanesporet, dette vil være en fordel for samtlige næringseiendommer som befinner seg lags østsiden av Jernbaneveien. Rutheim AS ønsker å konsulteres når beplantning skal skje. I dagens regulering og forslag til regulering ligger gang- og sykkelvei inntil fasade på Jernbaneveien 4. Dette er det ønskelig å beholde. Vegvesenets forslag om å legge fortau på veiskulder mellom dagens parkering og vei, er derfor et forslag som ikke bør etterkommes. Rutheim vil fremme krav om erstatning som følge av at første etasje i Jernbaneveien 2 gjennom hevingen av krysset får karakter av å være en kjelleretasje og derved markant lavere verdi som utleieobjekt. Det samme forhold gjelder tap av parkeringsplasser. Omregulering av Jernbaneveien til ren bussgate vil ha store konsekvenser for handel og egenart til stedet. Det etterspørres en ordentlig konsekvensanalyse for dette. Tiltakshavers kommentarer Etter flere arbeidsmøter med Rutheim AS har en kommet fram til at det tilrettelegges for to innkjøringer, en til p-kjeller og en til p-plass. For å løse høydeforskjellene ved innkjøring til p- kjeller må det tilrettelegges for en brattere stigning ned til p-kjeller, samt reguleres inn fortau på østsiden av Jernbaneveien. Den nye løsningen blir med fall på 1:7 ned mot garasjen og et flatt område ved fortauet og ut mot Jernbaneveien. For at en skal komme opp stigningen også vinterstid må en se på tiltak som varmekabler. Justering av Jernbaneveien har blitt vurdert, men vegtekniske hensyn ved tilpasning til kryss og bro, samt ønsket om å begrense inngrepene i stasjonsparken og reisetorget tilsier at traseen blir liggende som ved offentlig ettersyn. For å løse høydeforskjeller ved innkjøring til parkeringskjeller sør for Rutheimbygget reguleres det inn et fortau på østsiden av Jernbaneveien 14

15 for å tilfredsstille krav til universell utforming. Dette var også et krav fra Statens vegvesen. Fortauet er regulert inn med en bredde på 3 m som alle andre fortau i planen. Denne bredden er nødvendig for å kunne opprettholde god framkommelighet i perioder med snø. Gang- og sykkelvegen som ligger i gjeldende regulering mellom Jernbaneveien og PP2 er på rundt 2 m. Når fortauet reguleres med en bredde på 3 meter flyttes grensen mot parkeringsplassen PP2 med 1 meter østover. I etterkant av offentlig ettersyn har vi sett på arealet for å snu inne på parkeringsplassen, og har sett at dette ikke var løst innenfor planen som var ute til offentlig ettersyn. For at en skal ha tilstrekkelig areal inne på parkeringsplassen er 11 11,5 m en god bredde (5 m til parkering og 6-6,5 m til rygging og utkjøring). Vi har løst dette ved at arealet som var foreslått til annet vegareal mellom parkeringsplassen og fortauet langs Jernbaneveien 4 inkluderes i parkeringsplassen i tillegg til rundt 2 m av areal regulert til gang- og sykkelvei foran bygget i Jernbaneveien. Gangarealet foran Jernbaneveien 4 har etter denne justeringen en varierende bredde på rundt 2,4-5,0 m. Dette er en reduksjon i forhold til dagens fortauareal langs bygget. Grunneierne har vært konsultert med hensyn til dette, og tilbakemeldingen er at enhver reduksjon i fortausarealet foran bygget ses på som svært negativt. Det er tatt inn en rekkefølgebestemmelse angående Jernbaneveien som ren bussgate, for at konsekvenser av en slik endring kan belyses i områderegulering for Ski sentrum. Horgen og Horgen AS, for Birkelunden Invest (BI) Nordbyveien 2-6 består av kvm, fordelt på fire etasjer inkludert parkeringsetasje. Eiendommen er i sin helhet leid ut til Skeidar Ski AS, Elkjøp Ski AS og Handelsbanken. Alle leietakerne har langsiktige leiekontrakter med alminnelig ekspropriasjonsrettslig Tiltakshavers kommentarer Vi viser til kommentar i kap

16 vern, og driver aktiv forretningsdrift i sine respektive lokaler. Leietakerne er ikke underrettet om planarbeidet. Dersom reguleringsplanforslaget blir vedtatt, må alle leietakerne avvikle sine virksomheter i bygget. Ca. 100 arbeidsplasser vil gå tapt, og eierne av de tre virksomhetene vil lide økonomiske tap, som må erstattes. Det er vanskelig å finne realistiske reetableringssalternativer i Ski sentrum, og bedriftene kan måtte tvinges ut av Ski kommune. Skeidar har vært en hjørnesteinsbedrift i Ski kommune i snart 100 år. BI mener det ikke vil være mulig å gjennomføre den foreslåtte reguleringsplanen for Nordbyveien 2-6 uten samtykke og aktiv medvirkning fra BIs side. En reguleringsplan kan ikke pålegge BI handleplikt av privatrettslig karakter. I 7 og 8 legges det opp til dette, og det hevdes at reguleringsbestemmelsen er ugyldig. Det er ikke enighet mellom JBV og BI i forståelsen av innholdet og rekkevidden av den alminnelige tilpasningsplikten i ekspropriasjonsretten. Tilpasningsplikten kan imidlertid ikke anføres som grunnlag for å pålegge BI aktiv handleplikt i forbindelse med gjennomføring av riving av en vesentlig del av BIs bestående bygningsmasse. BI mener at tvangsgjennomføring av de inngrep som reguleringsplanen forutsetter mangler hjemmel i norsk lov, og at reguleringsplanen blir uten gjennomføringskraft når det gjelder BIs eiendom. Plan- og byggesaksutvalgets vedtak om å utrede muligheten for å bevare omformerhallen legger forhandlingene med JBV om kommersiell utvikling av JBVs eiendom sør for Skeidarbygget. BI vil kreve at hele eiendommen Nordbyveien 2-6 innløses og at BI ytes full erstatning for det tap BI dermed blir påført. Det påpekes en misforståelse i plandokumentasjon når det gjelder avgrensning av planområdet. Det anmodes om å endre planområdet slik at hele BIs eiendom blir omfattet av reguleringsplanen. For den delen av eiendommen Nordbyveien2-6 som ikke vil medgå til jernbaneformål ber BI om at gjeldende regulering opprettholdes. BI forutsetter at JBV vil ekspropriere hele eiendommen og yte full erstatning for dette. BI er fortsatt villig til å delta i en dialog med JBV og Ski kommune om saken. JBV henvender seg til Birkelunden Invest som er grunneier, og som videre må informere sine leietakere. Misforståelsen dreier seg om at de to kartene det vises til viser hhv. varslet område, og reguleringsområde ved offentlig ettersyn. Nordbyveien 2-6 var med i varsel om oppstart av regulering, men ikke til offentlig ettersyn i juni. Som BI vet har området senere blitt tilleggsregulert med offentlig ettersyn i fra Eiendommen inngår i planen til sluttbehandling. Colliers Colliers representerer selskapet Stasjonskvartalet KS, som eier næringsbygget på Jernbaneveien 5-7, seksjonsnummer 2, omtalt som UNI-bygget i forslaget til reguleringsplan. Reguleringsforslaget innebærer riving av deler av bygget. Den delen av bygget som skal rives eies av Rom Eiendom (underetasje og 1. etasje) og Stasjonskvartalet KS (2. og 3. etasje). Riving av 2. og 3. etasje vil berøre flere leietakere som ikke er tilknyttet JBV eller stasjonen, bl.a. Sweco, som har signert en lang og stor leieavtale i bygget. Det protesteres mot den del av planforslaget som innebærer riving av bygget, og man ber om at planforslaget omarbeides slik at det ikke er nødvendig å rive. Riving vil påføre eier og leietakere store økonomiske tap. Det bør utredes om kun underetasje og 1. etasje kan rives, slik at undergangen kommer opp i en åpen underetasje, slik at bygget blir et naturlig tak for gående og del av stasjonsarealet. Tiltakshavers kommentarer Det er utarbeidet et notat som vurderer muligheten for å bevare stasjonsbygningen (1). Som notatet viser er det mulig å bevare stasjonsbygget, men det er svært komplisert og vanskelig, med store usikkerheter i forhold til både tid og kostnader. Følgende representerer de største utfordringene: Nivåforskjeller, graving i skråning under bygg og i kjeller i område med kvikkleire, drenering av grunnvann, sammenkobling mellom eksisterende og nye konstruksjoner, mulighet for setningsskader. 16

17 Forslagsstiller anbefaler derfor ikke at bygget blir stående. Sameiet Torvang Med gang- og sykkelvei så tett inntil fasadene vil varelevering til butikkene og flyttebil for leieboere ikke ha den tilgjengeligheten de har i dag. Blir denne tilgangen redusert eller borte vil det føre til store ulemper og redusert verdi for eiendommen. Trafikken kommer nærmere gården. Dette vil medføre problemer med lufting, og dette vil kreve store investeringer. Lokalet til Adecco har i dag rampe for rullestolbrukere. De andre lokalene har per i dag ikke det, men dette vil bli aktuelt i fremtiden. Hvordan løser vi dette i forhold til gangvei/sykkelvei? Tiltakshavers kommentarer Kirkeveien har fått justert geometri, noe som gir bedre linjeføring og plass inn mot Næssgården. Dette medfører at deler av det grønne parkdraget opprettholdes på nordsiden av Kirkeveien, men ikke på sørsiden. Løsningen gir noe bedre plass med tanke på bredde mellom Næssgården og Kirkeveien og bedre mulighet for høydetilpasninger. Universell atkomst til bygget kan løses ved at fortauet heves slik at en får en trinnfri atkomst. Se også kap Private Berit Grimsrud, Lyngåsen Grimsrud er opptatt av at sikkerheten må ivaretas på en god måte i undergangen og rundt Ski stasjon. Grimsrud er også opptatt av hvordan sykling i undergaten skal foregå. Det heter at sykling skal kunne skje «på fotgjengernes premisser». Hva betyr det i praksis? Hva med forholdet mellom f.eks. orienteringshemmede og syklende? Tiltakshavers kommentarer JBV og Ski kommune er opptatt av sikkerheten i undergangen. Viktige prinsipper for undergangen er at den skal være oversiktlig, lys, trygg og ha høy materialkvalitet som fører til at undergangen blir et hyggelig sted å bevege seg gjennom, se kap Sykling i undergang skal skje på «fotgjengernes premisser». Det betyr at syklist må sykle tilsvarende som på et fortau, altså underordne og tilpasse farten etter de gående. Det vil ikke bli merket opp noe eget sykkelfelt, da det er uforenelig med trapp- og rampeoppganger til plattformene, samt det ofte innbyr til at de syklende øker farten og holder mer på sin rett. Undergangen vil bli merket for orienteringshemmede, og de syklende må være spesielt oppmerksomme på ledelinjene. 17

18 3.3 Innkomne uttalelser til offentlig ettersyn Horgen og Horgen AS, for Birkelunden invest AS 1. Bakgrunn Det konstateres at JBV nå erkjenner at hele eiendommen Nordbyveien 2-6 må trekkes inn reguleringsområdet for Ski stasjon. Dette vil kunne gi hjemmel til å ekspropriere hele eiendommen, slik BI tidligere har krev, jfr. Birkelunden Invests brev til Ski kommune datert Av planbeskrivelsen og forslaget til reguleringsbestemmelser fremgår imidlertid at JBV ikke har til hensikt å ekspropriere hele eiendommen. JBV legger derimot opp til en delekspropriasjon av eiendommen og riving av ca m2 av eksisterende bygningsmasse, herunder tiltredelse av hele eiendommen i en byggeperiode anslått til 8 måneder, hvor JBV akter å gjennomføre alle inngrep og tiltak som er nødvendig på BIs bygning for å gjennomføre riving, samt sikring av resten av BIs bygning under og etter riving. Det konstateres at JBV erkjenner at det kreves lovhjemmel for å kunne beslutte, og om nødvendig, tvangsgjennomføre de overnevnte tiltak på Nordbyveien 2-6. JBV har imidlertid ikke angitt hvilke lovbestemmelser som gir hjemmel til å foreta så dramatiske inngrep i den private rettsfære som JBV her legger opp til. Det hadde således vært nærliggende å forvente at JBV hadde påvist en helt klar lovhjemmel for de tvangsinngrep som JBV planlegger p gjennomføre på Nordbyveien 2-6. I praksis synes det som om JBV legger opp til å formulere reguleringsbestemmelser som beskriver de tiltak JBV vil gjennomføre på eiendommen, JBV gir imidlertid ingen informasjon om hvilken konkret lovbestemmelse som JBV mener gir grunnlag for å fastsette reguleringsbestemmelser med slikt innhold som nå foreslås, jfr. her særlig reguleringsbestemmelser 27 midlertidig anleggsområde. Tiltakshavers kommentarer Birkelunden Invests innspill er kommentert i kap Hjemmelsgrunnlaget for de foreslåtte reguleringsbestemmelsene Helt overordnet anføres fra denne side at det hører til forvaltningsrettens grunnprinsipper at inngrep i borgernes rettsfære krever hjemmel til formell lov. Dette innebærer for det første at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å gripe inn overfor borgerne med direkte påbud og forbud i enkelttilfeller. Forvaltningen kan heler ikke gripe inn overfor borgerne med fysisk tvang eller andre faktiske inngrep uten hjemmel i lov. Og når det, som i denne saken, dreier seg om meget vesentlig inngrep i borgernes rettsfære, kreves det at lovhjemmelen for inngrep må være helt klar. Det vil da ikke være som for utvidende fortolkning, analogier el. lign.,- det må følge direkte av loven at de aktuelle inngrep kan gjennomføres. Som nevnt synes JBV å mene at det gjennom formulering av reguleringsbestemmelser kan gis hjemmel for dyptgripende inngrep i borgernes rettsfære. BI er ikke enig i dette. Plan- og bygningsloven har i kap. 12 bestemmelser om reguleringsplaner. Reguleringsplanens formål er å regulere bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser, jfr. Pbl Denne formålsangivelsen setter også grenser for hva som kan inntas i reguleringsbestemmelsen. Rettsvirkningen av en vedtatt reguleringsplan er at den fastsetter den fremtidige arealbruken innenfor reguleringsområdet, og planen er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak innenfor samme område, jfr. Pbl Den nærmere angivelse av hva som, innenfor overnevnte lovformål, kan inntas i reguleringsbestemmelser framgår av Pbl Den nærmere angivelse av hva som, innenfor overnevnte lovformål, kan inntas i reguleringsbestemmelser fremgår av Pbl Denne lovbestemmelsen inneholder en uttømmende oppregning av hva det kan gis reguleringsbestemmelser om. Utgangspunktet er at det bare kan gis reguleringsbestemmelser som regulerer arealbruk og tiltak innenfor reguleringsområdet. Reguleringsbestemmelsen må dessuten innholdsmessig ligge innenfor det som kan reguleres med hjemmel i Pbl. Det vil herunder bare kunne gis reguleringsbestemmelser om nye tiltak, og ikke for allerede gjennomførte tiltak. Det kan 18

19 mao. Ikke gis reguleringsbestemmelser med virkning for Skeidarbygget, som er oppført og godkjent med bakgrunn i gjeldende reguleringsplan fra Det ligger for øvrig generelt sett utenfor Pbls rammer å reguleres privatrettslige og privatøkonomiske forhold. Det konstateres imidlertid at JBV ikke tar hensyn til dette grunnprinsipp ved sin formulering av reguleringsbestemmelsene til den nye reguleringsplanen. Det vises i denne forbindelse spesielt til Reguleringsbestemmelsene Den konkrete og uttømmende oppregning av hva det kan gis reguleringsbestemmelser om iht. Pbl. 12-7, kan ikke sees å omfatte de dyptgripende inngrep som JBV ønsker å gjennomføre på Nordbyveien 2-6. Ingen av underpunktene i Pbl nr gir hjemmel for å utforme reguleringsbestemmelser slik JBV foreslår. Det finnes riktignok en bestemmelse i Pbl som kan gi hjemmel for å gi reguleringsbestemmelser om driftstiltak og skjøtselstiltak på privat grunn innenfor reguleringsområdet. Det vises her til Pbl nr. 9, som er en ny bestemmelse i forhold til 1985-loven. Denne bestemmelsen åpner for at det offentlige gjennom reguleringsbestemmelser kan gis rett til å iverksette visse typer fysiske til tak på privat eiendom, noe som eller går ut over de alminnelige rettsvirkninger av en reguleringsplan iht. Pbl Den nevnte bestemmelsen i Pbl nr. 9 gjelder imidlertid bare innenfor arealformålene i Pbl nr. 3 (grøntstruktur) nr. 5 (Landbruk-, natur- og fritid) nr. 6 (bruk og vern av sjø og vassdrag). Det er videre i Ot.prp.nr. 32 ( ) på side 234 klart presisert at aktuelle drift- og skjøtselstiltak er begrenset til tiltak som står i klar sammenheng med å opprettholde hensikten med det aktuelle arealformålet og de hensyn som ligger bak dette. Som eksempler på aktuelle tiltak nevner proposisjonen vegetasjonspleie i friområder og parker, og ivaretakelse av kantvegetasjon og breddene langs vassdrag. Det følger av en antitetisk tolkning av Pbl nr. 9 at driftstiltak og skjøtselstiltak innenfor andre arealformål, herunder bebyggelse og anlegg (Pbl nr. 1) og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl nr. 2) ikke kan fastlegges gjennom formulering av reguleringsbestemmelser. Det er for øvrig sikkert rett at det for den type tiltak på privat grunn som det her er sakk om, og som faller utenfor rammen av Pbl nr. 9 ikke kan gjennomføres uten at det offentlige først har sikret seg den nødvendige eierrådigheten over eiendommen gjennom ekspropriasjon eller avtale med den private grunneier. 3. Rekkevidden av Pbl ledd. Det fremgår på s. 5 i planbeskrivelsen av hjemmelen for utarbeidelsen av JBVs planforslag er Pbl ledd. BI vil hevde at denne bestemmelsen ikke gir hjemmel for å utarbeide reguleringsplan for den delen av Nordbyveien 2-6 som ikke medgår til jernbaneformål. Pbl ledd gir kun hjemmel til å regulere til «større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur», og er ikke anvendelig som hjemmel for å fremme forslag om regulering av arealer til forretninger og kontorer utenfor det området som medgår til jernbaneformål. Det kan på denne bakgrunn ikke sees at Ski kommune har anledning til å behandler saken slik den nå er fremmet, idet JBV har gått utenfor det handlingsrommet som gis i Pbl ledd. 4. Anvendelse av TEK 10 Det fremgår på s. 9 i planbeskrivelsen av JBV forutsetter av TEK 10 ikke kommer til anvendelig på de tiltak som JBV ønsker å gjennomføre i Nordbyveien 2-6. BI kan ikke se at det er grunnlag for en slik forutsetning. Forskriften (TEK 10) trådte i kraft den og unntaksreglene etter overgangsbestemmelsene er ikke lenger aktuelle. Det kan heller ikke sees at de tiltak som ønskes gjennomført omfattes av noen unntaksbestemmelser i forskriften. Tiltakene er av en slik art at de klart inngår i TEK 10s anvendelsesområde. Det kan heller ikke sees at det er grunnlag for å gi dispensasjon fra forskriften, eller at det 19

20 regelverket som gjaldt da Skeidarbygget ble oppført fortsatt skal legges til grunn, slik JBV forutsetter. Under enhver omstendighet kan det ikke fattes et reguleringsvedtak med en slik forutsetning som JBV legger til opp til. Ski kommune kan ikke binde sin forvaltningsmyndighet i en fremtidig byggesak på Nordbyveien 2-6 gjennom betingelser eller forutsetninger for selve reguleringsvedtaket, slik JBV synes å legge til grunn. De tiltak som JBV ønsker å tvangsgjennomføre på Nordbyveien 2-6 må selvsagt være gjenstand for vennlig byggesaksbehandling med søknad om rammetillatelse og andre tillatelser, og normal saksbehandling av bygningsetaten etter at eller relevante dokumenter er fremlagt for kommunen. Det tilføyes at den byggesaken JBV legger opp til på Nordbyveien 2-6 kan bli meget interessant sett fra ståsted. Dette både med hensyn til søknader om myndighetsgodkjennelser og myndighetenes påfølgende saksbehandling, samt ved prosjekteringen og utførelsen av de tiltak som JBV mener er nødvendig å gjennomføre på Bis eiendom i strid med Bis eget ønske. 5. Riving av deler av bygget på Nordbyveien 2-6. Det fremgår på s. 9 i planbeskrivelsen at det eksisterende bygget på Nordbyveien 2-6 må trives i en bredde på ca. 13 m i nordøst og 18 m i sørøst. Samlet rivingsvolumet blir da ca. 500 m2 i hver etasje og totalt ca m2. Rivingsproblematikken ble også behandlet i JBVs første reguleringsplanforslag, og i planbeskrivelsen av fremgår det på s. 51 at Skeidarbygget må kortes av med m. Det tilføyes videre i denne planbeskrivelsen av Multiconsult har utarbeidet en egen rapport som konkluderer med at en ombygging av Skeidarbygget med dette utgangspunktet er gjennomførbart. Av dette fremgår for det første at rivingsvolumet neste er fordoblet i det nye reguleringsplanforslaget uten at dette er nærmere begrunnet av JBV. Dette er i seg selv ganske oppsiktsvekkende, og krever en troverdig forklaring. Det må herunder også redegjøres for om det må forventes nye justeringer av rivingsvolumet senere i prosessen, eller om rivingsvolumet nå er endelig fastlagt. Den omstendighet at det hos JBV har hersket så stor usikkerhet om rivingsvolumet svekker dessuten tilliten til kvaliteten på hele JBVs rive og byggeprosjekt på Nordbyveien 2-6. Videre skal det påpekes at den rapporten fra Multiconsult som JBV henviser til gjelder riving av ca. halvparten av det bygningsvolum som det nå er aktuelt å rive. Det må da spørres om relevansen til den nevnte Multiconsult-rapporten i dagens situasjon. Det kan ikke sees å være vist til noen ny konsulentrapport knyttet til det nye rivingsvolumet. Det synes følgelig høyst uklart om en ny rapport vil komme til sammen konklusjon som den gamle rapporten. Det påpekes således at det hefter en vesentlig mangel ved det fremlagte forslaget når det ikke er redegjort nærmere for konsekvensene av at rivingsvolumet er fordoblet i forhold til det første reguleringsforslaget. 6. Om utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Nordbyveien 2-6. Det framgår på s. 10 i planbeskrivelsen av JBVs reguleringsplanforslag tar sikte på å fastsette arealformål og reguleringsbestemmelser for den delen av Nordbyveien 2-6 som ligger utenfor stasjonsområdet. Idet det da er snakk om andre arealformål enn samferdselsanlegg, er det som tidligere nevnt BIs syn at det ligger utenfor JBVs kompetanse å fremme reguleringsforlagt til slike formål, jfr. den begrensning som ligger i Pbl lledd. Det første reguleringsforslaget av , hvor arealet utenfor selve stasjonsområdet ikke var medtatt, synes å bekrefte at også JBV er klar over dette. En eventuell detaljreguleringsplan for denne del av Nordbyveien 2-6 må følgelig utarbeides og fremmes av Ski kommune selv i samsvar med bestemmelsen i Pbl. Og de vedtak og føringer Ski kommune har fastsatt for detaljreguleringsplaner i dette området. Det vises i denne forbindelse til at Nordbyveien 2-6 ligger innenfor «Ski sentrumsområder» i Kommuneplanen av Av Kommuneplanbestemmelse 2.3.ledd framgår videre at det for bl.a. Ski 20

21 sentrumsområde skal foreligge områderegulering før det kan fremmes forslag til detaljregulering. Om i Kommuneplanbestemmelse 2. 1.ledd fremgår det at det i områder som er avsatt til bebyggelse og anlegg ikke kan foretas tiltak før reguleringsplanen for området er vedtatt. Videre følger det på s i Kommuneplanen at det ved igangsettingen av planarbeidet først skal utarbeides et planprogram iht. Pbl Målsettingen for planarbeidet skal beskrives nærmere i planprogrammet, og kommunen skal legge til rette for aktiv medvirkning fra de som bor i området eller driver næring der. Av Kommuneplanbestemmelsene 18.1, som gjelder Ski sentrumsområdet fremgår bl.a. at: Områdene skal gis høy utnytting, men ivareta hensyn til landskapsbilde, miljø, kulturminner og naturforhold. I del av sentrum kan gjeldende høydebestemmelser som tilrettelegger for bygging i inntil 6 etasjer videreføres, mens andre områder vurderes for større byggehøyde, forutsatt riktig beliggenhet og funksjoner som forsvarer virkningen som landemerke. På bakgrunn av foranstående fremstilling vil BI for det første hevde at heller ikke Ski kommune på det nåværende tidspunkt har anledning il selv å fremlegge et detaljreguleringsplanforslag med slikt innhold som JBV ønsker for denne delene av Nordbyveien 2-6. Også Ski kommune må være bundet av sine egne vedtak og føringer når det gjelder planarbeidet for dette området. Det gjelder ingen unntak i forhold til den spesielle reguleringsplanen som skal gjelde for Follobanen, når man, som her, bevisst går utover de områder og de reguleringsformål som er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av Follobanen som sådan, slik situasjonen er i denne saken. Det påpekes videre at heller ikke JBV anfører at utvidelsen av reguleringsområdet og arealformålet, samt innføringen av reguleringsbestemmelser 27.5 i det nye detaljreguleringsforslaget skyldes Follobanens eget behov. Slik BI ser det synes derimot hovedhensynet bak JBVs nye planforslag å være begrunnet i en antagelse om at JBV vil komme gunstigere ut rent økonomisk ved det foreslåtte arrangementet sammenlignet med det som ville bli resultatet ved en ekspropriasjon av hele eiendommen. Ski kommune anmodes etter dette om heller ikke selv å iverksette detaljreguleringsplanarbeid på den aktuelle delen av Nordbyveien 2-6 på det grunnlag som nå foreligger. 7. Om innholdet i en detaljreguleringsplan for Nordbyveien 2-6. Dersom Ski kommune velger å etterkomme JBs ønsker, er det Bis oppfatning at en detaljreguleringsplan for den aktuelle delen av Nordbyveien 2-6 under enhver omstendighet må ta hensyn til de føringene som Ski kommune har gitt i Kommuneplanen av Det vises i denne forbindelse til at JBV for sin del har funnet det vanskelig å forskuttere hvilke føringer som vil kommune til å gjelde for en detaljregulering av den aktuelle del av Nordbyveien 2-6. Dette fremgår på s. 10 i planbeskrivelsen av Den omstendighet at JBV ikke har funnet noen føringer for detaljreguleringen av Nordbyveien 2-6 kan tyde på at JBV ikke har satt seg tilstrekkelig inn i de Kommuneplanbestemmelsene som det er henvist til overfor, noe som i såfall er ganske oppsiktsvekkende i den foreliggende situasjon, som tross alt er etablert av JBV selv. I mangel av føringer fra Ski kommune har JBV selv valgt å foreslå en videreføring av bestemmelsene i den gamle reguleringsplanen av , som bl.a. vil innebære en langt lavere utnyttelse, og en vesentlig lavere byggehøyde, enn det JBV foreslår således at utnyttelsesgraden settes til 75% BRA og at bebyggelsen bare kan oppføres i inntil 2 etasjer + 2 etasjer under bakkenivå i Nordbyveien, 21

22 jfr. planbeskrivelsen av s.11. Med dette som bakteppe er det Bis klare oppfatning av Ski kommune må se helt bort fra JBVs forslag og innspill ved en eventuell detaljregulering av den aktuelle delen av Nordbyveien 2-6. Når det gjelder arealformål vil BI for sin del be om at det i tillegg til forretninger og kontorer også medtas boligbebyggelse og offentlig- og privat tjenesteyting. Med hensyn til utnyttelsesgrad og byggehøyde vil BI be om at det legges opp til de maksimalnivåer som skal gjelde for Ski sentrum ifølge Kommuneplanen. Nordbyveien 2-6 forsvarer etter Bis oppfatning en posisjon som landemerke i Ski sentrum, og det må derfor være grunnlag for større byggehøyde enn 6 etasjer over terrengnivå i Nordbyveien 2-6 med bakgrunn i Kommuneplanbestemmelsen i BI ønsker for øvrig et tett samarbeid med Ski kommune dersom kommunen velger å gjennomføre en detaljreguleringsplan for Nordbyveien 2-6 nå. BI krever på denne bakgrunn at der forslag til reguleringsbestemmelser som er fremsatt av JBV på s. 11 i planbeskrivelsen forkastet (reguleringsbestemmelser 7), og at det utformes nye reguleringsbestemmelser i samråd med BI. 8. Konsekvenser av nye reguleringsplan for Nordbyveien 2-6 Det fremgår på s. 16 i planbeskrivelsen av JBV har foretatt en vurdering av om det nye reguleringsplanforslaget for Nordbyveien 2-6 ender konsekvensene avdet opprinnelige planforslaget, slik det er beskrevet i planbeskrivelsen av JBV fremholder at det hittil bare er foretatt en vurdering i forhold til Ski kommunes målsetninger for Ski kollektivknutepunkt. Og det er JBVs vurdering at den nye reguleringsplanen for Nordbyveien 2-6 ikke endrer konsekvensene av planforslaget i forhold til det nevnte formål, nemlig Ski kollektivknutepunkt. Av JBVs fremstilling synes å fremgå at det ift. Fremleggelsen av det nye reguleringsplanforslaget for Nordbyveien 2-6 ikke er blitt særskilt vurdert eller utredet relevante hensyn knyttet til den foreslåtte utvidelsen av reguleringsområdet, nye arealformål og foreslåtte reguleringsbestemmelser knyttet til dette. BI vil derfor hevde at det for det første må vurderes om den nye reguleringsplanen utløser krav om ny Konsekvensutredning iht. Pbl ledd. Likeså må det vurderes om det må innhentes andre relevante utredninger så som risiko og sårbarhetsanalyse, trafikkanalyse, støyanalyse m.v. i forkant av en detaljreguleringsprosess for Nordbyveien 2-6. Det forutsettes at innhenting av slike nødvendige utredninger vil være et normalt element ifm. Det videre planarbeidet for Ski sentrumsområde, og det er derfor naturlig å forvente at det ikke vedtas noen detaljreguleringsplan innenfor Ski sentrumsområde før alle relevante utredninger er foretatt og konsekvensene er blitt vurdert. Det skal for øvrig tilføyes at det for Bi oppfattes som meget spesielt og påfallende at det nå forsøkes gjennomført et detaljreguleringsvedtak i Ski sentrumsområde uten athelt normale rutiner og utredningskrav m.v. synes å bli ivaretatt. 9. Forsinkelse av Follobanen. Det fremgår av planbeskrivelsen s. 16 at JBV varsler at det vil kunne bli forsinkelser i Folloprosjektet dersom den nye reguleringsplanen ikke blir vedtatt samtidig med det første reguleringsplanforslaget av Dette begrunnes med at JBVs første reguleringsplanforslag ikke gir hjemmel for tilgang til Skeidarbygget i anleggsfasen, og at JBV derved ikke får mulighet til tvangstiltredelse av Bis eiendom, og tvangsgjennomføring av de tiltak JBV ønsker å foreta på denne eiendom. BI er forundret over at denne problemstillingen blir reist av JBV i det problemet i realiteten er skapt av JBV selv. Som tidligere nevnt er det for det første Bis syn at heller ikke den nye reguleringsplanen vil gi nødvendig lovhjemmel til slike betydelige inngrep i BIS rettsfære som JBV legger opp til. Dette spørsmål, vil om nødvendig, først være avklart etter at det foreligger endelig, rettskraftig som om reguleringsplanens gyldighet. Videre hadde JBVs problem enkelt vært unngått dersom JBV 22

23 hadde valgt å følge vanlig praksis iht. norsk rett, nemlig først å erverve eierrådigheten over Nordbyveien 2-6, enten ved forhandlinger med Bi, eller ved ekspropriasjon. BI har herunder hele tiden vært innstilt på og felta i forhandlinger med JBV om dette, og forhandlinger har også faktisk pågått kontinuerlig fra høsten 2011 og frem til den da JBV valgte ensidig å bryte forhandlingene. Det skal for ordens skyld tilføyes at den begrunnelse JBV skriftlig ga for å bryte forhandlingene med BI var at det var fattet et vedtak i plan- og byggesakskomiteen i Ski kommune hvor det ble besluttet at det skulle utredes om omformerhallen på JBVs nabotomt syd for Nordbyveien 2-6 kunne bevares. Etter den har det ikke vært kontakt mellom JBV og BI, og JBV har istedenfor forhandlinger valgt en ren konfrontasjonslinje overfor BI. BI vil følgelig hevde at JBV alene har seg selv å takke dersom JBVs egen opptreden i denne saken innebærer en forsinkelse i Follobaneprosjektet. BI kan for øvrig på ingen måte sees å ha noe ansvar for fremdriften av Follobaneprosjektet. 10. Dialogen mellom JBV og BI På bakgrunn av ovennevnte anførsler kommer JBVs egen framstilling om dialog mellom partene i et underlig lys. Det vises her til planbeskrivelsen s. 17 hvor JBV hevder at JBV vil være i tett dialog med grunneier angående anleggsgjennomføring, samt erstatning for de ulemper dette vil påføre grunneier. Som nevnte overfor har det siden den ikke være noen som helt dialog mellom BI og JBV. Og JBV vet utmerket vel at de temaer for dialog som JBV nå ønsker å trekke opp er helt uaktuelle for BI å diskutere. JBV har bevisst lagt seg på en ren konfrontasjonskurs mot BI og BI blir da tvunget til å forsvare seg innenfor de rammer som gis av norsk rett. 11. Forholdet til leietakerne i Nordbyveien 2-6 Det fremgår på s. 19 i planbeskrivelsen at de tre leietakerne i bygget (Skeidar, Elkjøp og Handelsbanken) må avvikle sin virksomhet i bygget i en periode som er vurdert til maks. 8 måneder. JBV forutsetter at leietakerne deretter flytter tilbake og fortsetter sin virksomhet i de gjenstående lokaler, dvs. etter at ca m2 bygningsmasse er revet, og det fortsatt i en lang periode framover i tid vil være omfattende anleggsvirksomhet så å si rundt og inntil hele gjenstående bygning med de driftsulemper dette nødvendigvis vil medføre. BI vil hevde at det opplegget som JBV er skisserer er helt urealistisk og virkelighetsfjernt. Bi finner likevel ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmål nå, idet det forutsettes at leietakerne i fortsettelsen selv vil ivareta sine interesser direkte overfor JBV og Ski kommune. 12. Avslutning BI er sært lei for den situasjon som er oppstått som følge av JBVs håndtering av denne saken. BI har hele tiden vært innstilt på dialog om mulig minnelige løsninger som alle involverte parter kunne være tjent med. I de ca. 9 månedene som gikk frem til den da forhandlinger pågikk hadde BI det inntrykk av at også JBV hadde et reelt ønske om å finne frem til akseptable løsninger for alle parter. Slik situasjonen ser ut i dag, og ikke minst sett på bakgrunn av den begrunnelsen JBV anførte for å bryte forhandlingene, synes det dessverre som om JBV aldri har hatt noen reel forhandlingsvilje. For BI virker det nå som om Ski kommunes vedtak å utrede bevaring av omformerhallen a JBV et kjærkomment påskudd for å bryte forhandlingene med BI og samtidig legge skylden for dette over på kommunen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tiltakshavers kommentarer 23

24 Har ingen kommentarer til endringene i reguleringsplanen. Statens vegvesen Viser til oversendelse datert Tosidig sykkelbane og fortau langs Nordbyveien 2-6 fram til kryss med vestveien er tatt med i planforslaget i samsvar med våre merknader. Har ingen merknader til de endringene gjort i planbestemmelsenes 7 og 27. Viser til fylkesutvalgets vedtak i møte pkt. 2 hvor det forutsettes av det i bestemmelsene tas inn. - Krav til bredde, høyde mv. etter veinormalene for Nordbyveien bro - Krav om at byggeplan for alle veitiltak inkl. bussterminal skal godkjennes av SVV før byggingen igangsettes. Tiltakshavers kommentarer Kravet er imøtekommet og kommentert under pkt Jernbaneverket, Plan og forvaltning Øst Har ingen merknader. Tiltakshavers kommentarer Akershus fylkeskommune Arkeologiske registreringer av planområdet er gjennomført. Fylkesrådmannen anser det endelige forslaget til reguleringsplan datert for ikke å komme i konflikt med kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredete kulturminner. I forbindelse med registreringen ble det påvist to automatisk fredete kulturminner, ID på gbnr 134/147 og Id på gbnr 133/5, bestående av til sammen fem bosetningsspor fra jernalderen. Funnene ble frigitt og undersøkt i forbindelse med registreringen. Dispensasjonsvedtaket ble fattet av Akershus fylkeskommune, som har delegert dispensasjonsmyndighet i slike saker. Vedtaket blir ettersendt straks rapporten fra undersøkelsen er ferdigstilt. Fylkesmannen ber om at de som skal utføre arbeidet i marka gjøres særlig oppmerksom på at det kan være ukjente fornminner i området iht. Kulturminneloven 8, 2.ledd. Det vises for øvrig til uttalelse til varsel der det redegjøres for behovet for sikring av gravhaugene i anleggsfasen. Før oppstart av arbeidet nær disse gravhaugene og deres sikringssoner bes tiltakshaver om å ta kontakt med Akershus fylkeskommune, slik at det i samarbeid blir satt opp markering/gjerder som sikrer kulturminnene. Tiltakshavers kommentarer Det er utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram (MOP) i 2010 for Ski stasjon. Dette skal revideres i samråd med Ski kommune før byggestart. Miljøoppfølgingsprogrammet vil også ta for seg kulturminner og sikring av disse. Viser til tidligere uttalelser, og kan ikke se at forslaget konsekvenser, og forutsetter at endringen ikke får følger for kulturmiljøet med funkisgårdene på andre siden av Nordbyveien bro. Ber om at følgende tar inn i reguleringsbestemmelsene: Krav til bredde, høyde, mv. etter veinormalene for Nordbyveien bro. Krav om at byggeplan for alle veitiltak inkludert bussterminal, skal godkjennes av Statens vegvesen før byggingen igangsettes. Kravet er imøtekommet. 24

25 25

26 4 Nærmere redegjørelse for viktige punkter i planforslaget 4.1 Forholdet til Stortingets føringer /høyhastighet Flere av høringsinstansene har henvist til Stortingets føringer for Follobanen, herunder Transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling avlevert Jernbaneverket er av den oppfatning at Reguleringsplan for Ski stasjon og Reguleringsplan for Follobanen er utformet i tråd med Stortingets føringer. Stortingets vedtatte konsept er lagt til grunn for regulering av Follobanen. Trasevalg er avklart i egen prosess i forbindelse med konsekvensutredning. Jernbaneverket har gjennomført plan- og utredningsarbeidet med Follobanen i henhold til vedtatt planprogram og godkjent konsekvensutredning. Jernbaneverket har under hele planprosessen forholdt seg til føringer gitt av Samferdselsdepartementet som overordnet myndighet. Follobanen er planlagt for å løse en mangeårig og kritisk flaskehals for persontrafikk på Østlandet. Prosjektet vil tredoble kapasiteten mellom Oslo og Ski, og vil også gi økt kapasitet for å kunne frakte mer gods på skinner. Follobanen er i tillegg en forutsetning for å kunne bygge ut Intercitystrekningen gjennom Østfold. Ny sporplan for Ski stasjon er utformet for å gi størst mulig kapasitet på jernbanenettet, og en totalt sett mest mulig effektiv togtrafikkavvvikling møtte 57 ordførere fra østlandskommuner opp på Stortinget for å påpeke behovet for en raskest mulig utbygging av Intercitytriangelet. Jernbaneverket bestreber seg på å gjennomføre en raskest mulig planprosess for å bidra til realiseringen av dette. Stans i planarbeidet, eller omprosjektering nå vil gi en forsinkelse i realiseringen av Follobanen. Ved regulering av Follobanen legges det til rette for en videreføring av en eventuell fremtidig høyhastighetsbane mot Sverige. Det er i reguleringsplanen for Follobanen vist en mulig avgrening for en høyhastighetstrasé nord for Ski stasjon. Denne avgreningen har vært utgangspunktet for en linje med dimensjonerende hastighet inntil 330 km/t som går i tunnel utenom Ski, direkte til Sarpsborg og videre mot Sverige. Eventuelt er det mulig også å grene av i retning mot Stockholm. Høyhastighetsutredningen for mulige linjer i Korridor Øst, som ble gjennomført i 2011, viste også en linje med utgangspunkt i Ski stasjon der dimensjonerende hastighet sørover var 250 km/t. Denne linjen samsvarer med ett av alternativene i KVU-Intercity-utredningen. Likeledes ble det utredet en linje med dimensjonerende hastighet på 250 km/t mot Stockholm med avgrening like sør for Ski stasjon. Det er planlagt en egen utredning (KVU) som skal se på dette i sammenheng med innføringen av Østre linje. Videre planlegging av høyhastighetsbaner ligger utenfor Follobanens mandat. Jernbaneverket har imidlertid som intensjon å vurdere problemstillingen knyttet til en fremtidig høyhastighetslinje gjennom Ski i tilknytning til en utredning for hvordan Østre linjes tilknytning til Vestre linje sør for Ski stasjon skal utformes. 4.2 Forholdet til Østre linje Østfold fylkeskommune og flere Østfoldkommuner har kommentert forholdet til Østre linje i sin høringsuttalelse, se kap Det er også fremmet innsigelse til planforslaget fra Østfold fylkeskommune og seks østfoldkommuner. I det følgende kommenteres forholdet til Østre linje. 26

27 Det er riktig at Jernbaneverket har endret på sporplanen nord for Ski stasjon etter fastsetting av planprogrammet for Follobanen fra å inneholde planskilte kryssinger for Østfoldbanen linje inn på Follobanen, til å ha kryssinger i plan. Endringen av sporplanen henger nøye sammen med sporplanen ved Ski stasjon. Den valgte sporplanen vurderes som mer framtidsrettet og vil være tilstrekkelig kapasitetssterk på kort og mellomlang sikt etter at Follobanen er åpnet til at tog til /fra Østre linje kan bruke Follobanen. Jernbaneverket mener således at den valgte sporplanen gir mulighet for en fleksibel avvikling av trafikken fra Østre linje, godstrafikken på Follobanen og trafikken på Østfoldbanen/Follobanen for øvrig nordover fra Ski stasjon. Jernbaneverket forutsetter imidlertid at det på lengre sikt bygges en planskilt tilkobling mellom Østre linje og Vestre linje sør for Ski stasjon for på denne måten å løse opp i den flaskehalsen som dagens Østre linjes innføring til Ski stasjon representerer. Bygging av en planskilt kobling mellom Østfoldbanen og Follobanen nord for Ski stasjon ville blitt vanskelig arealmessig, kostbart og bortkastet når en legger opp til å få koblet Østre linje inn på Vestre linje sør for Ski stasjon på et senere tidspunkt. En ny innføring av Østre linje til Ski stasjon vil uansett være nødvendig for å få en kapasitetssterk sammenkopling av Østre linje til jernbanenettet på Ski for øvrig, og når en slik ny innføring er på plass, vil det ikke være behov for krysningsområdet nord for Ski som tidligere var planlagt. Realisering av Follobanen vil uansett måtte være første trinn i en utbygging for å fi Østre linje et kapasitetssterkt tilbud på lang sikt. Ny innføring av Østre linje til Ski stasjon vil innebære at Østre linje legger helt om på strekningen mellom Ski og Kråkstad stasjon. Et slikt tiltak vil kreve egen konsekvensutredning, og det har derfor ikke vært anledning til å inkludere dette i Follobane-prosjektet uten at prosjektet samtidig ville blitt tatt ut. Det understrekes fra Jernbaneverkets side at det ikke har vært intensjonen å holde tilbake informasjon om den nye løsningen i arbeidet med reguleringsplanen idet man mente at den nye løsningen vil gi en tilstrekkelig effektiv trafikkavvikling til/fra Østre linje. Det er de to østre sporene ved Ski stasjon og dagens innføring av Østre linje til disse som vil bli den kapasitetsmessige flaskehalsen i trafikksystemet etter at Follobanen inkludert Ski stasjon er bygget. Årsaken er at lokaltrafikken mellom Oslo og Ski vil komme inn på disse sporene og således måtte konkurrere om sportilgangen ved den østre plattformen med trafikken til/fra Østre linje. En bedring av kapasiteten her kan i realiteten bare oppnås ved å knytte Østre linje til Vestre linje sør for Ski stasjon. Fra Jernbaneverkets side er det satt av midler til en utredning for å se på ny innføring av Østre linje. Denne planlegges startet opp i Jernbaneverket har hatt flere møter med de berørte parter i saken. 4.3 Stenging av Jernbaneveien Flere høringsinstanser har i uttalelser til offentlig ettersyn etterlyst vurderinger av trafikale konsekvenser og konsekvenser for handelen som følge av stenging av Jernbanegata for privatbiler. For å imøtekomme bekymringer vedrørende mulig stenging og trafikale konsekvenser har en tatt inn en rekkefølgebestemmelse som åpner for en mer etappevis utbygging og gjennomføring av kollektivprioritering av Jernbaneveien. I tråd med anbefalinger fra Ski kommune og samferdselsaktørene, har Reguleringsplan for Ski stasjon blitt utformet i tråd med føringer fra Veg- og gateplanprosjektet. Veg- og gateplanprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Ski kommune og Akershus fylkeskommune/statens vegvesen/ruter m.fl. 27

28 Veg- og gateplanprosjektet har gitt anbefalinger om gatestruktur, trafikkmønster og flyt,samt kollektivterminalens plassering og løsning. Fagrapporten «Veg- og gateplan Ski» (2) anbefaler strategier og løsninger for veg- og gatenettet i Ski på kort og lang sikt. Planen skal behandles av Ski kommunestyre i løpet av høsten. Når den er vedtatt skal den brukes som grunnlag for videre planarbeider i Ski tettsted, og som grunnlag for langsiktige regionale samferdselsprioriteringer. Veg- og gateplanen anbefaler følgende: Utvikling av sentrum som «fotgjengerbyen»: Her skal all ferdsel skje på de gåendes premisser. Dette innebærer attraktiv gateutforming, korte gangavstander, trygge krysningspunkter, god tilgang til kollektivknutepunktet og lav hastighet for bilene. Utvikling av det nære omlandet rundt sentrum som «sykkelbyen»: Her skal det være et trygt og tydelig sykkelvegnett, med egne traseer adskilt fra biltrafikk. De gående skal ha attraktive gangforbindelser i sammenhengende nettverk, og det skal være lett å orientere seg inn mot sentrum. Tilrettelegging for kollektivtrafikk: Bussen skal sikres uforstyrret fremkommelighet i og inn mot sentrum, med tydelige traseer og holdeplassutforming. Det skal være gode og effektive overganger mellom buss og tog ved Ski stasjon. Det etableres gateterminal for buss i Jernbaneveien. Det utformes en hovedgatestruktur som tydeliggjør og rammer inn sentrum. Innenfor disse hovedgatene etableres bygater, med tilgjengelighet for bil på gående, syklende og bussens premisser. Jernbaneveien er foreslått som ren bussgate, men med kjøring til eiendommene. Planforslaget er utformet i tråd med føringer fra Veg- og gateplanprosjektet. Her legges det opp til at Jernbaneveien prioriteres for kollektivtrafikk framfor privatbiltrafikk. Etablering av gateterminal i Jernbaneveien forutsetter også at Jernbaneveien blir prioritert for kollektivtrafikk. Dette medfører at Jernbaneveien blir stengt for all annen trafikk med unntak av kjøring til eiendommene. Denne omleggingen har noen konsekvenser for trafikken og sentrum som handels- og oppholdssted Trafikk Det er Veg- og gateplanprosjektet som utfører trafikkutredninger og konsekvensvurderinger av sine forslag. Forslagsstiller benytter kun kunnskap som er fremskaffet i regi av Veg- og gateplanprosjektet. Det er utført trafikkberegninger for fremtidscenarier frem til 2025 av Statens vegvesen. Ved stenging av gjennomkjøring i Jernbaneveien viser trafikkanalysene at trafikken fordeler seg på Vestveien og Sanderveien. Det blir dessuten vesentlig større trafikk på Åsveien og vegsystemet i sør. Stenging av Jernbaneveien mellom Nordbyveien og Jernbanesvingen får små konsekvenser for krysset med Nordbyveien, mens det er vegsystemet sør for Østre Linje, Skorhaugkrysset, som kan få de største problemene med trafikkavviklingen i ettermiddagsrushet. Det må gjennomføres tiltak på andre veger utenfor planområdet. Statens vegvesen vurderer trafikktekniske tiltak her, og tilgjengelighet til sentrum i nord må vurderes. Statens vegvesen jobber sammen med fylkeskommunen om prioritering av tiltak og utbyggingsrekkefølge. 28

29 4.3.2 Handel Etableringen av gateterminal vil føre til mindre biltrafikk i Jernbaneveien. Dette gjør det mer attraktivt å være fotgjenger eller syklist i Jernbaneveien, og området får også mindre trafikkstøy enn i dag. Med etablering av reisetorget får en kort vei mellom tog og buss. Jernbaneveien får et løft med tanke på utforming og funksjon, reisetorget og området rundt vil oppleves som et nytt og mer attraktivt sted. Et mer attraktivt sentrum vil bidra til økt handel. Reguleringsplan for Ski stasjon bygger opp om Ski kommunes intensjon om å flytte tyngdepunktet i sentrum nordover, ved å etablere reisetorg, gangforbindelse og gateterminal for buss lenger nord. Å flytte tyngdepunktet i Ski sentrum nordover vil tjene handelsbedriftene i sentrum rundt gågata. I dette er reguleringsforslaget et viktig bidrag. Reguleringsplan for Ski stasjon er et viktig ledd i en regional knutepunktutvikling innen areal- og transportplanlegging. Ski kommune planlegger å vokse med et stort antall nye innbyggere når Follobanen er etablert. Bygging av Ski stasjon og Follobanen er nødvendig virkemiddel for at den planlagte befolkningsveksten skal kunne skje. Slik sett er reguleringsplanen for Ski stasjon med på å muliggjøre en omfattende vekst i handelens næringsgrunnlag i Ski. 4.4 Detaljering reisetorg, avklaring av bussløsning Vedtaket fra 1. gangsbehandlingen 19. juni lød som følger: «Før sluttbehandling av reguleringsplanen må arealbruken i delområde KP F/K/T2 mer detaljert angis, med klarere skille mellom byggeområder og ulike trafikkformål». I forbindelse med denne prosessen har det vært ønskelig å avklare hvilken bussløsning som skal legges til grunn da dette har mye å si for arealbruken på reisetorget. I forbindelse med offentlig ettersyn ble det sett på tre ulike løsninger: Enveiskjørt bussterminal med oppstilling langs jernbanen. Innkjøring vil være fra Jernbanesvingen, og utkjøring til Jernbaneveien sør for stasjonsparken. Alternativet med enveiskjørt terminal gir mulighet for biltrafikk i Jernbaneveien. To alternativer for gateterminaler i Jernbaneveien: en rettløsning og en sagtannsløsning. Gateterminal i Jernbaneveien forutsetter omregulering av Jernbaneveien til kollektivgate og forutsetter hel/delvis stenging av Jernbaneveien for å kunne få tilstrekkelig kapasitet for bussen. Kjøring til eiendommer tillates. For begge alternativ vil Jernbaneveien være stengt for innkjøring til Torgveien, det åpnes kun opp for varelevering. Atkomst til plassen foran hotellet vil bli via Torgveien. Det er behov for en oppstillingsplass hvor bussene kan stå i påvente av rutetid osv. Gateterminal vil ikke være tilstrekkelig for kollektivselskapene. Det legges derfor opp til 5 oppstillingsplasser for busser sør for dagens busstasjon. I løpet av høsten har det vært jevnlige koordineringsmøter med Akershus Kollektivterminaler (AKT), Ruter, Statens vegvesen og Ski kommune hvor en har arbeidet med å komme fram til endelig løsning Enveiskjørt terminal Den enveiskjørte løsningen ble forkastet fordi den tar mye areal fra reisetorget, samt at reisetorget blir liggende som en øy med busstrafikk rundt. Reisetorget blir mindre robust og vanskeligere å orientere seg 29

30 på. Løsningen gir dårligere sikkerhet for gående/syklende på grunn av flere krysninger av vei trafikkert av buss. Løsningen gir dårlig plass til gang- og sykkelveg langs jernbanen opp til stasjonsparken og undergangen blir lengre. Arbeidet med å beslutte rettløsning kontra sagtannsløsning har vært mer utfordrende da de begge er gateterminaler med sine fordeler og ulemper: Gateterminal med sagtannsoppstilling Gir bedre sikkerhet og tilpasning til universell utforming fordi dagens busser har dører foran, på midten og bak, og er avhengig av å komme inn til kantstein i hele bussens lengde. Gir en dårligere bymessig tilpasning med skrå kantsteinslinjer. Gir større totalbredde enn rettløsning, tar mer areal øst for Jernbaneveien Gateterminal med rettoppstilling Gir en bedre bymessig tilpasning med rette kantsteinslinjer. I forhold til estetikk og byutforming er rettløsning den beste løsningen. Medfører dårligere universell utforming og dårligere sikkerhet for passasjerer på plattform fordi bussene må lukeparkere og har større vanskeligheter med å få bakhjulet inntil kantsteinen. Alternativt kreves det større lengde på de enkelte oppstillingsplassene. Gir mindre totalbredde enn sagtannsløsning, tar mindre areal øst for Jernbaneveien. Gateterminal har den beste bymessige utformingen, og rettoppstilling er den beste av de to alternativene. Ski kommune mener at rettløsning er mest ønskelig med tanke på den bymessige tilpasningen. Busselskapene som skal drifte anlegget har i utgangspunktet vært innstilt på en sagtannsløsning. Dette begrunnes med at det er bedre med tanke på trafikksikkerhet og universell tilpasning. Partene har nå, bl.a. etter møter med Handikapforbundet, konkludert med at rettløsning for gateterminalen bør anbefales, og legges til grunn i den videre planlegging. 30

31 Figur 1 Gateterminal med rettoppstilling. Rettløsningen legger opp til 8 holdeplasser for buss, 4 i hver retning. En plass i hver kjøreretning er dimensjonert for leddbuss (plankart: Felt KA4). Det vil bli tilrettelagt for oppstillingsplasser ved Ski storsenter hvor bussene kan terminere, og stå i påvente av avgangstid (Plankart: Felt KA2). I situasjoner hvor det blir nødvendig med buss for tog legges det opp til tre slike plasser på vestsiden langs sporområdet Detaljering av reisetorget I tråd med planvedtaket er reisetorget blitt avsatt som et eget felt KP. Gateterminalen i Jernbaneveien har fått arealformålet kollektiv anlegg, KA3. Uni-bygget og Se-bra-bygget har blitt avsatt som byggeformål forretning/kontor/tjenesteyting, F/K/T1-2. Lengst i sør har Jernbaneveien fått arealformålet veg V5, samt at Torggata har fått veiformål V6. Arealene på østsiden av gateterminalen er avsatt til gangog sykkelvei GS4 og GS5. Bestemmelse for KA3 krever gjennomgående gang- og sykkelvei langs jernbanesporet, og har krav til utforming og materialbruk på reisetorget. 31

32 Figur 2: Utsnitt av plankart til offentlig ettersyn Figur 3: Utsnitt av plankart til sluttbehandling 4.5 Nordbyveien 2-6 Birkelunden Investeringsselskap (BI) har sendt inn høringsuttalelse til offentlig ettersyn i perioden , samt til nytt offentlig ettersyn i oktober. Svaret som her gis er i første rekke til den siste uttalelsen. Brevet som ble sendt inn til nytt offentlig ettersyn omtaler for en vesentlig del forhold som ikke gjelder reguleringsplanforslaget, men de økonomiske konsekvenser av inngrepet reguleringsplanen fører med seg, alternativ regulering av eiendommen og grunneiers holdning til tiltaket og JBV, herunder klare signaler om rettslige skritt dersom planen vedtas. Ski kommune skal behandle reguleringsplanforslaget på grunnlag av plan- og bygningslovens regler og kan ikke legge vekt på de deler av brevet som gjelder andre forhold. Disse forholdene er ikke relevante i reguleringsplanprosessen, men er trukket inn for å påvirke kommunens vedtak. JBV har derfor valgt ikke å kommentere brevet fortløpende, men med bakgrunn i at saken gjelder behandlingen av et reguleringsplanforslag. 32

33 4.5.1 Bakgrunnen for reguleringen av Nordbyveien 2-6 Det er nødvendig å erverve deler av eiendommen Nordbyveien 2-6 for å kunne bygge ut Follobanen med Ski stasjon i samsvar med overordnede planer for jernbaneutbygging fastlagt i Nasjonal transportplan. JBVs oppgave er å gjennomføre jernbaneutbygging. Det betyr at JBV bare skal regulere arealer som berøres av jernbaneutbygging, og heller ikke har hjemmel til å erverve mer enn det som er nødvendig for å gjennomføre utbyggingen. Det påligger også JBV å planlegge og gjennomføre utbygging på en så kostnadseffektiv måte som mulig, både av hensyn til JBVs egen ressursforvaltning og ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. I den foreliggende sak innebærer dette følgende: JBV må regulere og erverve de arealer og rettigheter som er nødvendig fra Nordbyveien 2-6 for å gjennomføre utbyggingen av Follobanen med Ski stasjon. Det er ikke nødvendig å erverve hele eiendommen med bebyggelse. Den vesentlige del av bygningsmassen vil kunne bli stående. JBV vil verken erverve eller rive bygningsmasse som har en betydelig økonomisk verdi etter inngrepet. Det er ikke JBVs oppgave å regulere Ski sentrum. I den utstrekning midlertidige erverv som er lagt inn i reguleringsplanen for Ski stasjon berører gjeldende reguleringsplaner til andre formål, har JBV utelukkende videreført reguleringen. Dersom kommunen på grunnlag av krav fra grunneier regulerer eiendommen slik at bygningsmassen forutsettes revet, er det i tilfelle ikke forårsaket av JBV s tiltak. JBV vil derfor ikke iverksette riving som en del av sin gjennomføring av reguleringsplanen, og JBV vil ikke i noe tilfelle anse seg ansvarlig for de økonomiske konsekvenser av vedtaket. De må i så fall bæres av grunneier eller kommunen Hjemmel for regulering og ekspropriasjon Reguleringen til jernbaneformål Kommunen er planmyndighet innenfor sine grenser. Etter plan- og bygningsloven (pbl) 6-4 kan staten utarbeide og vedta reguleringsplan når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det. Utbyggingen av Follobanen er prosjekt som faller inn under bestemmelsen. Staten har i denne saken på vanlig måte valgt å la kommunen gjennomføre planprosessen, men har i samråd med kommunen forberedt planen, jf pbl 3-7, som en mellomløsning. Det er ikke tvilsomt at anlegget av ny Follobane med Ski stasjon faller inn under bestemmelsen, og at staten ved JBV har hjemmel til å forberede reguleringsplanen, som legges frem for Ski kommune for vedtak. Innvendingene i pkt 3 i advokat Horgens brev er således åpenbart grunnløse. Hjemmelen for regulering fremgår av den grunnleggende bestemmelsen pbl 12-1, som gir hjemmel for å angi hva arealer skal brukes til. Bestemmelsene i pbl gir hjemmel for å regulere arealer til jernbaneformål, jf pbl 12-5 nr. 2. Det kan fastsettes nærmere bestemmelser om bruken av arealene innenfor arealformålene etter pbl 12-7 nr I den foreliggende reguleringsplan gir nr 1 og 2 hjemmel for de bestemmelser som er foreslått. Det er tale om bestemmelser som angir utforming og bruk av arealer, bygninger og anlegg, jf nr 1, og vilkår for 33

34 bruk av arealer, bygninger og anlegg, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet, jf nr 2. JBV stiller seg på denne bakgrunn uforstående til innvendingene mot hjemmelen for regulering som fremkommer i pkt 1 og 2. Det bemerkes at regulering som gir hjemmel for inngrep i og riving av bygninger, samt permanent og midlertidig beslagleggelse av grunn utgjør ordinære og nødvendige deler av reguleringsplaner for større samferdselstiltak. Forholdet til den underliggende reguleringsplan av 1998 Under reguleringen til midlertidig jernbaneformål ligger det eksisterende, permanente arealbruksformålet, som er forretning/kontor. JBV har verken kompetanse til eller som oppgave å regulere annet enn det som inngår i jernbaneanlegget. Det er gjort klart også fra kommunens side i denne saken ved at Skeidars eiendom inngår i området for midlertid forbud mot byggetiltak, i påvente av en samlet regulering av Ski sentrum, og at det er gjort et særlig unntak for utbyggingen av Ski stasjon. På bakgrunn av at pbl av 1985 er opphevet og JBV må ha en reguleringsplan som er gyldig og bindende for å kunne gjennomføre tiltaket, er hele eiendommen regulert med hjemmel i pbl av Det har ført til at man ved videreføringen av den underliggende reguleringsplan for tomten har måttet oversette bestemmelsene om utnyttelse til de tilsvarende begreper i gjeldende lov. Noen realitetsendring er derfor verken foretatt eller tilsiktet. Ønsker grunneier eller Ski kommune en annen regulering enn den som følger av reguleringsplanen for tomten av 1998, faller dette utenfor JBVs kompetanse og mandat. Det innebærer at JBV heller ikke godtar å bære eventuelle økonomiske konsekvenser av en endret regulering. JBV finner det derfor ikke påkrevd å kommentere pkt 6, 7 og 8 i advokat Horgens brev. Ekspropriasjon og ekspropriasjonserstatning JBV har hjemmel for å vedta ekspropriasjon i oreigningsloven 2 nr 17 med delegasjonsbestemmelser. Vedtak om ekspropriasjon vil i denne saken bli fattet for å gjennomføre reguleringsplanen for Ski stasjon, med mindre JBV og de berørte parter kommer til en minnelig ordning. JBV har etter oreigningsloven 2 annet ledd ikke hjemmel til å ekspropriere mer enn det som er nødvendig for å gjennomføre ekspropriasjonstiltaket. Siden JBV ikke trenger arealet som den vesentligste delen av bygningen beslaglegger og bygningen kan bli stående med en betydelig verdi, verken kan eller vil JBV erverve hele eiendommen. JBV vil være forpliktet til å betale erstatning etter ekspropriasjonsrettslige regler for erstatningsberettiget økonomisk tap som følge av de permanente og midlertidige inngrepene i eiendommen. I mangel av minnelig avtale, fastsettes erstatningen ved rettslig skjønn i tingretten på JBVs bekostning. Det gjelder både overfor eier av eiendommen og leietakerne som måtte finnes i bygget når det tiltres. Også dette er en ordinær, lovhjemlet fremgangsmåte for å gjennomføre reguleringsplaner og erstatningsoppgjør for samferdselstiltak og andre tiltak. På denne bakgrunn finner JBV heller ikke grunn til å gå inn på de deler av advokat Horgens brev som omtaler de ekspropriasjonsrettslige sider av saken. Vi finner likevel grunn til å bemerke at følgene av riving av hele bygningen, som grunneier synes å gå inn for, vil være langt mer inngripende overfor leietakerne. 34

35 4.5.3 Anvendelse av TEK 10 JBV gjør gjeldende at TEK 10 ikke kommer til anvendelse i saken, og har tatt inn dette som en forutsetning for planen i planbeskrivelsen. Det vises for så vidt til beskrivelsen side 9. Det bemerkes for øvrig at det ikke er tale om en form for tiltak som TEK 10 er ment å komme til anvendelse på. Det dreier seg om et tiltak som skjer som ledd i en ekspropriasjon, der JBV som ekspropriant ikke har hjemmel til å gjøre større inngrep enn det som er nødvendig for å gjennomføre ekspropriasjonstiltaket. På den annen side er grunneier bundet av tilpasningsplikten, som forplikter ham til å opptre på en slik måte at erstatningen ikke blir større enn nødvendig. Å bruke ekspropriasjonsinngrepet som grunnlag for å oppgradere Nordbyveien nr 2-6 i henhold til TEK 10, går langt ut over disse rammene Riving av deler av Nordbyveien nr 2-6 Bakgrunnen for endringene i planene for riving av deler av bygningen er at JBV gjennom sin konsulent Multiconsult har foretatt en ny gjennomgåelse av tiltaket med sikte på ytterligere kvalitetssikring og detaljprosjektering. JBV vil ha behov for å komme inn på eiendommen med maskiner og utstyr for å gjennomføre sikring av bygget, riving og bygging av ny vegg. JBV må ha rett til å benytte eksisterende avkjørsel for transport av maskiner /utstyr, samt rett til å kunne benytte utomhus arealer i perioder for lagring av materialer og maskiner i tilknytning til disse arbeidene. Ved gjennomføring av ny avstiving av bygget er behov for å ha mulighet for tilgang i hele bygget Forsinkelse av Follobanen og forhandlingene med BI Det vises til pkt 9 og 10 i brevet fra advokat Horgen. Det er korrekt at JBV har endret reguleringsplanen for å sikre nødvendig grunn og rettigheter for å kunne bygge Follobanen med Ski stasjon i samsvar med en fremdriftsplan som etterlever overordnede vedtak. Det vises til gjennomgåelsen ovenfor når det gjelder lovgrunnlaget for JBVs planforslag. JBV finner for sin del ikke grunn til å gå nærmere inn på forhandlingene som har vært ført med BI, men konstaterer at man dessverre ikke har kommet frem til en løsning som gir JBV tilgang til grunnen som foreslås regulert til jernbaneformål. Spørsmålet om tilgang til grunn og erstatning er for øvrig en side av saken som ikke er relevant for Ski kommunes behandling av reguleringsplanen. Denne må vedtas uavhengig av privatrettslige forhold for at Follobanen skal kunne bygges i samsvar med vedtatte offentlige planer. Vi bemerker likevel avslutningsvis at JBV oppfatter det slik at grunneier målsetting er at JBV eksproprierer hele eiendommen og betaler erstatning på dette grunnlag. Det er uklart om grunneier ser for seg at JBV beholder hele eiendommen eller om BI skal overta den delen som ikke skal brukes permanent til jernbaneformål, etter at anlegget er ferdig. Bakgrunnen for spørsmålet er at grunneier er svært opptatt av fremtidig regulering av denne del av eiendommen, noe som ikke er interessant dersom JBV blir eier. Som det fremgår ovenfor, faller erverv av hele eiendommen utenfor hva JBV har hjemmel til og ser som sin oppgave. JBV anser derfor ikke problemstillingen som relevant. 35

36 Figur 4: Nordbyveien Endringer i bestemmelsene etter offentlig ettersyn Som følge av høringsinnspill og prosess om planløsninger etter offentlig ettersyn er noen planbestemmelser endret i det planforslaget som nå legges frem til sluttbehandling. Her beskrives de endringer som er gjort etter offentlig ettersyn av reguleringsforslaget i perioden og begrenset offentlig ettersyn i perioden Endringene som har blitt gjort i forbindelse med at Nordbyveien 2-6 er inkludert omtales ikke dette dokumentet. Små endringer, som mindre justering i ordlyd, er ikke omtalt. Fellesbestemmelser Det er tatt inn nye støybestemmelser etter ønske fra JBV og Ski kommune som ønsker at støybestemmelsene for Follobanen og Ski stasjon skal være like. Bestemmelsene gjelder også for Det er tatt en ny bestemmelse som gir rettsvirkning til illustrasjonsplanen for reisetorgene. Delområde KA1 og KA3 (reisetorg vest og øst) skal anlegges i samsvar med illustrasjonsplan datert Plassbelegging og andre elementer skal ha materialbruk med høy kvalitet. Som belegning bør naturstein nyttes. Det skal utarbeides et designprogram som skal legges til grunn for gjennomføring av tiltakene. I designprogrammet skal også bruk av beplanting fastlegges. Byggegrense Som følge av at byggegrensen i TKJ er endret for å kunne utnytte arealet inn mot reisetorget har en tatt inn en ny bestemmelse om at der byggegrensen sammenfaller med formålsgrense er bygging til formålsgrense tillatt. 36

37 Ny rekkefølgebestemmelse I bestemmelse 4.2 er det tatt inn en ny rekkefølgebestemmelse etter ønske fra Statens vegvesen om at byggeplan for alle vegtiltak inkludert bussterminal skal godkjennes av Statens vegvesen før bygging igangsettes. Detaljering av byggeområder på reisetorget I forbindelse med at planen detaljeres ut skilles byggene ut fra reisetorget. Bestemmelser i 7 gir føringer for felt F/K/T1-2. Feltene utgjøres av UNI-bygget og Se-bra-bygget på reisetorg øst. Utnyttingsgraden er satt til %BYA= 100 %, som i gjeldende plan. For øvrig er alle andre krav videreført fra gjeldende reguleringsplan. Jernbaneveien I planforslag til offentlig ettersyn var det gitt mulighet for stengning av Jernbaneveien. For å imøtekomme bekymringer vedrørende mulig stenging og trafikale konsekvenser i sentrum har en tatt inn en rekkefølgebestemmelse 4.3 som åpner for en mer etappevis utbygging og gjennomføring av kollektivprioritering. Del av Jernbaneveien reguleres som gateterminal for buss, med føringer om at Jernbaneveien fra Nordbyveien til Jernbanesvingen skal være kollektivgate hvor annen trafikk begrenses til nødvendig kjøring til eiendommene. Begrensninger i biltrafikken iverksettes ikke før det er gjennomført andre tiltak ved vegnettet i Ski sentrum, som sikrer tilgjengelighet og framkommelighet i sentrumsområdet som helhet i tråd med føringene i veg og gateplanen. Hvilke tiltak som er påkrevd avklares ved områdeplan Ski sentrum. Kjøreveier Det er tatt inn bestemmelse i punkt 11.6 om bredde på Nordbyveien, samt høyde på bro over spor. Dette er krav fra Statens vegvesen. Det er tatt inn bestemmelse (11.8) om at det er tillatt med varelevering og bussparkering for Thon hotell, gbnr. 134/16 gjennom gaten V6, Torgveien. Gang- og sykkelveier Det er tatt inn noen nye gang- og sykkelveier som følge av justeringer i plankartet, se bl.a. kap Gang- og sykkelvei vest for gateterminalen, GS4 og GS5, har fått en bestemmelse som sikrer at venteskur kan oppføres innenfor feltet. Bussterminal I bestemmelse 17.1 for bussterminal KA2 er det tatt inn mulighet for oppføring av personalbygg for buss- og taxiselskapene. Reisetorg øst Innenfor reisetorg øst, KA3 har vi lagt til at det tillates etablert serviceanlegg med kontorplasser. GS2 skal sikres videreført langs jernbanen opp til stasjonsparken P og fortau FT2. 37

38 Gateterminalen, KA4 Siden planforslaget er detaljert ut i forhold til offentlig ettersyn, er reisetorget delt i flere arealformål, som har hver sine bestemmelser. KA4 skal benyttes til gateterminal for buss med tilhørende venteareal, venteskur, fotgjengerareal og fotgjengerfelt. Jernbaneformål, JB2 Etter dialog med Ski kommune har JBV kommet fram til at reguleringsplanen fremmes med en bredde på 10 m. Til offentlig ettersyn lå undergangen med en bredde på 8 m. Tekniske bygninger og konstruksjoner jernbane, TKJ Innenfor felt TKJ har en endret antall parkeringsplasser som tillates fra 4 til 8. Dette med tanke på parkering for kontorplassene som er tenkt lagt inn i servicebygget innenfor felt KP på østsiden. Pendler/innfartsparkering, PI Det settes av tre bussoppstillingsplasser færre på østsiden innenfor felt KA2. Disse er planlagt som «buss for tog plasser», og flyttes over til felt PI på vestsiden. For å sikre en god forbindelse mellom GS1 og fortauet FT8 langs Vestveien er det lagt inn en ny bestemmelse om dette. For å sikre at gående får et eget fortau på innfartsparkeringsplassen er det en bestemmelse om at det skal opparbeides et markert gangareal. For parkeringsplasser for funksjonshemmede har en endret fra minimum til inntil 5% av plassene. Dette etter veiledning fra Handikapforbundet som av erfaring har sett at det blir for mange HC-plasser på store parkeringsområder. Stasjonsparken For å sikre forbindelsen mellom Jernbaneveien og GS2 for gående og syklende legges det inn en bestemmelse om at det tillates opparbeidet en forbindelse gjennom stasjonsparken. Midlertidig anleggsområde I 28.1 er det lagt inn en ny tekst for midlertidig anleggsområde og hvordan praksisen er etter at arbeidet er sluttført. 38

39 6 Endringer i plankartet I dette kapitlet har vi beskrevet endringer som er foretatt i plankartet etter offentlig ettersyn av reguleringsforslaget i perioden og begrenset offentlig ettersyn i perioden Små endringer, som justering av avkjørelespiler eller lignende, er ikke omtalt. 6.1 Endringer i planavgrensning Plangrensen har blitt justert i nord for å tilpasse seg plangrensen mot Follobanen dagsonen. Figur 5 Ny planavgrensning i nord mot Follobanen dagsonen. Plan til offentlig ettersyn til venstre, til sluttbehandling til høyre. Ved forplassen til Thon hotell reguleres det inn gang- og sykkelfelt hvor det tillates venteareal og oppsetting av venteskur. Figur 6 Endringer ved forplass Thon hotell før og etter offentlig ettersyn. Plan til offentlig ettersyn til venstre, til sluttbehandling til høyre. 39

40 6.2 Kirkeveien, Rutheim og Næssgården Det er gjort endringer i plankartet for Kirkeveien, ved Rutheimgården og ved Næssgården. Kirkeveien har i fått justert geometri. Dette gir en bedre linjeføring og mer areal mot Næssgården. Dette fører til at det grønne parkdraget kan opprettholdes på nordsiden, men ikke på sørsiden av Kirkeveien. Kirkeveien som «parkgate» videreføres. Figur 7 Kirkeveien i planforslag til offentlig ettersyn til venstre, til sluttbehandling i midten. Til høyre illustrasjonsplan. For å løse høydeforskjeller ved innkjøring til parkeringskjeller sør for Rutheimbygget reguleres det inn et fortau på østsiden av Jernbaneveien for å tilfredsstille krav til universell utforming, se figur 8 under. Dette var også et krav fra Statens vegvesen. Fortauet er regulert inn med en bredde på 3 m som alle andre fortau i planen. Denne bredden er nødvendig for å kunne opprettholde god framkommelighet i perioder med snø. Dette medfører at en må ta en 1 m fra parkeringsplassen foran Jernbaneveien 4, som igjen medfører at gangarealet foran bygget blir tilsvarende redusert. Justering av Jernbaneveien har blitt vurdert, men vegtekniske hensyn ved tilpasning til kryss og bro, samt ønsket om å begrense inngrepene i stasjonsparken og reisetorget tilsier at traseen blir liggende som ved offentlig ettersyn. I etterkant av offentlig ettersyn har vi sett på arealet for å snu inne på parkeringsplassen, og har sett at dette ikke var løst innenfor planen som var ute til offentlig ettersyn. For at en skal ha tilstrekkelig areal inne på parkeringsplassen er 11 11,5 m en god bredde (5 m til parkering og 6-6,5 m til rygging og utkjøring). Vi har løst dette ved at arealet som var foreslått til annet vegareal mellom parkeringsplassen og fortauet langs Jernbaneveien 4 inkluderes i parkeringsplassen i tillegg til rundt 2 m av areal regulert til gang- og sykkelvei foran bygget i Jernbaneveien. Gangarealet foran Jernbaneveien 4 har etter denne justeringen en varierende bredde på rundt 2,4-5,0 m. Dette er en reduksjon i forhold til dagens fortauareal langs bygget. 40

41 Figur 8 Jernbaneveien med og uten fortau. Plan til offentlig ettersyn til venstre, til sluttbehandling i midten. 6.3 Teknisk bygg vest Felt TKJ har blitt endret ved at feltet strekker seg lengre sør mot felt KA1 (til offentlig ettersyn felt KA). Felt KA er da blitt mindre, felt TKJ større. Byggegrense innenfor feltet i sør er endret til å sammenfalle med feltgrensen. Bakgrunnen for dette er at en i forbindelse med optimalisering av detaljplanen ser på muligheten for å plassere nytt teknisk bygg vest (TBV) noe lengre sør. Flytting av TBV vil medføre at gang- og sykkelvei GS3 vil ha en sammenhengende stigning på maks. 5 % for å tilfredsstille krav til universell utforming. Figur 9 Feltgrensen for TKJ er trukket lengre sør, rød strek illustrerer endringen. Plan til offentlig ettersyn til venstre, til sluttbehandling til høyre. 41

42 6.4 Reisetorg øst KP/F/K/T2 er detaljert ut i henhold til vedtak etter 1. gangsbehandling av planforslaget i Plan- og byggesaksutvalget Den sørligste delen av Jernbaneveien er regulert som veiformål, gateterminalen som kollektivanlegg, KA3 og bygningene er regulert til kontor/forretning/tjenesteyting, K/F/T1-2 som i gjeldende plan. Se også kap Endrede feltnavn Formål Tidligere feltnavn Nytt feltnavn Kollektivanlegg, bussterminal KB KA2 Kollektivknutepunkt forretning/kontor/tjenesteyting KP F/K/T/2 KA3, KA4, F/K/T1-2 Kollektivanlegg, stasjonsområde i vest KA KA1 Gang- og sykkelveg GS5 GS10 Fortau FT7 FTP 42

43 7 Tilleggsutredninger iht. Plan- og byggesaksutvalgets vedtak Plan- og byggesaksutvalgets vedtak fra juni 2012 inneholdt fem punkter. Tre av disse punktene krever videre utredning. Punkt 2, som er sitert under, krever ikke utredning og reguleres ikke. «Ved videre vegplanlegging bør det også etableres gangfelt vest for Nordbyveien bro, i forlengelse av g/s-veg vest for sporene.» Punkt 4 i vedtaket, sitert under, krever heller ikke utredning, men er mer å anse som et signal fra Planog byggesaksutvalget i forhold til fremtidig utvikling. «Utvalget ser på muligheten for at framtidig byutvikling på vestsiden kan tilsi bedre tilrettelegging for buss på vestsiden. Slike muligheter forutsettes belyst når deler av jernbaneområdene i vest reguleres som byggeområder.» De tre øvrige punkter i vedtaket krever utredning. Dette er: Tilrettelegging av fremtidige gangbroer Bredde og utforming av undergang Bevaring av omformerhallen 7.1 Tilrettelegging av fremtidige gangbroer Plan- og byggesaksutvalgets vedtak lød: «Ved bygging av nye Ski stasjon bes Jernbaneverket legge til rette for framtidige gangbroer ev. også tilrettelagt for sykling ved nåværende bussterminal og lengre syd mellom Åsveien Næringsområde og området ved Politihus/Tinghus. Dette kan mellom annet skje ved forberedende fundamentering mellom sporene for å forenkle senere brobygging. Ved sluttbehandling av reguleringsforslaget må det gjøres rede for hvordan dette blir ivaretatt ved videre bygging av Ski stasjon.» Det vil i fremtiden kunne bli behov for en overgang over jernbanesporene i sør. Forslagsstiller har følgende kommentar til Plan- og byggesaksutvalgets vedtak: Nøyaktig hvor en søndre overgang bør ligge er det ikke mulig å konkludere med nå. Vestsiden av sporene er i reguleringsforslag for Ski stasjon avsatt til parkeringsplasser. Områdereguleringsplan for Ski sentrum, som Ski kommune nå arbeider med, vil regulere en høyere utnytting i området vest for sporene. Det vil sannsynligvis bli oppført bygninger vest for sporet som vil gi føringer for hvor en bro/overgang bør plasseres. Det er også en mulighet for at en gangbro bør gå inn i eksisterende bygg, og ikke kun være en enkeltstående konstruksjon. I figur 10 er det f.eks. skissert en løsning som viser en gangbro som ender i tilknytning til bygget til Ski storsenter. Før kommunens planlegging av arealene vest for stasjonsområdet er gjennomført er det altså umulig å vite med tilstrekkelig nøyaktighet hvor en overgang mest hensiktsmessig bør plasseres. Plassering av slik overgang nå vil også redusere frihetsgradene for utforming av vestsiden av sporområdene senere. 43

44 Forslagsstiller mener det er mer hensiktsmessig å utforme en tredje overgang i tilknytning til utviklingen av området vest for jernbanesporet. Dersom en bro eller fundamentene til en bro skulle bygges nå måtte det først være utarbeidet et forprosjekt for å fastlegge broens layout, herunder materiale, bredde og spennvidde. Det måtte videre vært gjennomført planlegging som viste tilpasning til gang- og sykkelvei-systemet i omgivelsene, og som viste hvordan ramper med universell tilgjengelighet kunne føres. Vi har likevel vurdert muligheten for å innpasse en gangbro, se figur 10. N Figur 10: Soner der fundament for mulige fremtidige gangbroer kan plasseres Når gangbro skal innpasses, antas det at det bør være et midtfundament i tillegg til fundament i hver ende. Figur 10 viser hvilke begrensninger som gjelder. Skraverte arealer viser hvilke områder det er mulig å sette ned ekstra fundamenter uten å komme i konflikt med prosjekterte løsninger eller med siktkrav. Området er delt i 3 soner. I sone 1 lengst nord bør midtfundament eventuelt bygges som en forlengelse av prosjekterte søyler for plattformtak for plattform 2. Det bør da bygges samtidig med plattformer. Her skal byggearbeidet utføres fra sommeren 2015 og prosjekteringen må derfor være ferdig senest sommeren Dersom kommunen har klart for seg hvor gangbroen skal stå, og har gjort ferdig prosjekteringen innen denne tid, kan fundamentering gjennomføres samtidig med byggingen av plattformene. 44

45 Dersom det skal etableres gangbroer i sone 2 og 3 i sør bør midtfundamentet bygges sommeren 2016, samtidig med bygging av omkringliggende innretninger, og prosjekteringen må være ferdig senest sommeren I sone 3 gjelder dessuten at det må antas et ekstra fundament fordi broa blir lang. Det er enklest og billigst å bygge fundamenter for en gangbro samtidig med utbygging av Ski stasjon. Det foreligger imidlertid ingen konkrete planer for en slik bro nå. Jernbaneverket har ikke behov for en slik bro i forhold til utbyggingstiltaket Ski stasjon. Beboere og arbeidstakere på begge sider av jernbanelinjen vil få god tilgjengelighet til stasjonen via undergangen. Dette er imidlertid et rent byutviklingstiltak som faller utenfor JBVs mandat for bygging av nye Ski stasjon. Jernbaneverket stiller seg ikke avvisende til en fremtidig gangbro i sør, men denne må komme som en del av en helhetlig utbygging, og tilpasses den bebyggelse som kommer på vestsiden, som følge av kommunens områdeplanlegging. Dersom fundamenter for gangbro bygges ut etter at utbyggingstiltaket Ski stasjon er ferdig, blir dette vesentlig dyrere. Ved fundamentering må det planlegges togstans (brudd) på nærliggende spor, dette må planlegges i lang tid i forveien med tanke på togdriften. Likevel vil det være fullt mulig å bygge fundamenter og gangbro på et senere tidspunkt. Figur 10 viser tre ulike soner. I sone 1 vil det ikke være mulig å bygge midtfundament senere. I sone 2 og 3 er det plass til dette. Heller ikke ved en eventuell fremtidig gangbro vil det være aktuelt å legge opp til nedgang fra gangbro til plattform på grunn av sikkerhetskrav. 7.2 Bredde og utforming av undergang Plan- og byggesaksutvalgets vedtak lød: «Bredde og utforming av undergangen utredes videre før sluttbehandling av reguleringsforslaget. Undergangen skal være funksjonell og trygg for alle trafikanter, og ha en utforming som kompenserer for at dagens bro med atkomst til plattform blir borte. Bredden på undergangen må være på minimum 8 meter. Dimensjonen og utformingen av undergangen, samt overgangen til og utformingen av reisetorgene bør belyses ved egne utredninger, gjerne i form av parallelloppdrag eller en annen form for arkitektkonkurranse. For å sikre objektivitet bør slike utredninger gjennomføres i samarbeid mellom Jernbaneverket, Ski kommune og øvrige samferdselsaktører.» Oppfølging Forslagsstiller har fulgt opp dette punktet ved å utarbeide rapport som ser på utforming og bredde for undergang (3) og videre uttegning av illustrasjonsplan for reisetorg. Reisetorgets utforming er avhengig av hvilken bussløsning som ble valgt for gateterminal. Det er nylig avklart at det blir rettløsning for bussoppstilling i gateterminal, se kap Det er et ønske fra alle kommunene i området, og fra nasjonalt nivå, at Follobanen realiseres så raskt som mulig. Gjennomføring av parallelloppdrag tar lang tid, og vil utsette planvedtak og gjennomføring. Forslagsstiller har tegnet ut forslag til utforming av reisetorget i samarbeid med kommunen og samferdselsaktørene. Vi mener den uttegnede løsning er god, og at det ville være lite å vinne på et parallelloppdrag. Detaljutformingen av reisetorget vil skje på neste trinn i prosessen, i forbindelse med byggesaksbehandlingen, og vil skje gjennom videre samarbeid med kommunen og samferdselsaktørene. 45

46 I det følgende gis et sammendrag av de konklusjoner som fremkommer av vurderingene rundt utforming av undergang og reisetorg Utredning Multiconsult AS (3) har vurdert ulike alternative bredder på undergang, og tegnet ut illustrasjoner som viser mulig utforming av denne. 4 alternativer er belyst: Detaljplanens løsning med 8 m utforming, med saltak-snitt En alternativ utforming på 8 m, med buet snitt Buet snitt med bredde 10 m Buet snitt med bredde 12 m Utredningen viser at alle utredede alternativer vil tilfredsstiller krav til sikkerhet, lesbarhet, kapasitet, god romopplevelse, høy materialkvalitet og god fremkommelighet. Etter dialog med Ski kommune har Jernbaneverket besluttet at en bredde på 10 m legges til grunn i videre planlegging. Kapasitetsvurderingene konkluderer med at 8 m bredde er tilstrekkelig for at det kan foregå en rask nok evakuering av fullt tog. Til sammenlikning er undergangene på Lillestrøm stasjon og Sandvika stasjon 7,4 m brede. Reguleringsbestemmelse 15.2 sier at undergangen skal ha en innvendig bredde på minimum 10 m, og laveste frihøyde 2,6 m. Figur 11: Tverrsnitt i dagens detaljplan Figur 12: Anbefalt tverrsnitt ved 10 eller 12 m bredde, her illustrert med 10 m bredde og 3,1 m høyde Undergangens utforming Undergangens totale lengde er ca. 80 meter. Den blir brutt opp av 3 tverrhaller(oppgang mot de ulike plattformer) med ca. 9 meters bredde slik at lengden på hver undergangsdel, mellom tverrhallene, er ca. 13 meter. Når man beveger seg gjennom undergangen vil man oppleve en veksling mellom "tunnel" rommet mellom tverrhallene og selve tverrhallene. Tverrhallene er høye og vide (9 m brede), de strekker seg ut mot trapper og ramper. Mellomrommet er et fast og sluttet rom. Figur 13 og figur 14 viser den løsning som per i dag ligger inne i detaljplan. 46

47 Figur 13: Perspektiv mot øst Figur 14: Perspektiv av tverrhall med rampe og heis Alternativet med 8 m bredde og buet tak er vist i vedleggsnotat (3). Undergangen er utformet med et buet tverrsnitt med høyde 3,1 meter og bredde 8 meter. Det er gjort vurderinger og utarbeidet illustrasjoner av løsninger med 8, 10 og 12 meters bredde på undergangen. Når bredden øker vil rommets proporsjoner oppleves både videre, flatere og mindre retningsbestemt. Når den arkitektoniske kvaliteten skal bedømmes legges det ofte vekt på forholdet mellom ulike romlige kvaliteter. Her vil dette gjelde forholdet mellom det høye og vide i tverrhallene og det faste og sluttede i mellomrommene. Ut fra en slik vurdering vil en 8 m bredde på undergangen gi en god opplevelse. Når bredden øker til 10 m bør undergangen utformes med et buet tverrsnitt. Figur 15: Perspektiv mot øst, 10 m bredde 47

48 Figur 16: Perspektiv mot øst, 12 m bredde Kapasiteten er vurdert og funnet tilstrekkelig for bredder på 8, 10 og 12 m. Dette er vurdert gjennom strømningsanalyse (4). Rapport (3) har flere illustrasjoner av de ulike bredder Oppgang til reisetorg Bredden på undergangen har konsekvenser for reisetorget. Undergangen er optimalt plassert i forhold til jernbanetekniske installasjoner og ankomstpunkt til byen. Undergangen kan ikke forskyves. Utvidelse fra 8 m til 10 eller 12 m må tas med lik utvidelse på hver side av undergangen. Når bredden øker, vil avstand mellom hhv. UNI-bygget og trappeoppgang, og servicebygg og ramper, reduseres. Dette pga. av krav til stigning og universell tilgjengelighet. Dette har betydning for tilgjengelighet og kapasitet. Jo bredere undergang (8 m), jo smalere gangpassasjer oppe på reisetorget. En «undergate» på større bredder enn 12 m ville sterkt redusert fremkommeligheten på de nevnte gangpassasjer på reisetorget. Figur 17: Figuren viser forskyvning av anlegg oppe på reisetorget ved en utvidelse av undergangen fra8 m til 10 m. Røde linjer viser utvidelsen og forskyvningen av vannspeil, ramper og trapper i forhold til underliggende utforming som viser utforming når undergangen er på 8 m bredde. Vi ser at avstand mellom servicebygg og ramper blir liten, og at kapasiteten mot gs-vei langs sporet dermed reduseres. 48

49 7.2.5 Utforming av reisetorg Kap. 4.4 redegjør for de ulike alternativer som har vært utredet for bussløsning på gateterminalen, og den prosess som har vært gjennomført. Utformingen av reisetorget er avhengig av bussløsningen, og dialogen med kommunen og samferdselsaktørene har i hovedsak dreid seg om denne. Kommunen og samferdselsaktørene har nå blitt enige om at man ønsker er rettløsning for gateterminalen. Illustrasjon av reisetorget er tegnet ut basert på dette. Figur 18: Illustrasjon som viser utforming av reisetorget. 7.3 Omformerhallen Plan- og byggesaksutvalgets vedtak lød: «Plan og byggesaksutvalget ønsker at muligheten for å bevare omformerhallen utredes nærmere.» Forslagsstiller har fulgt dette opp. Det er utarbeidet rapport nr. UOS-90-A-20139, Bevaring av Omformerhallen (4), om temaet. Det er også tidligere utarbeidet et notat som redegjør for status på bygningsmassen og mulige bruksområder (5). Disse notatene er i hovedsak tekniske notater som vurderer tekniske muligheter og gjennomføring, men også fordeler og ulemper ved de ulike alternativene som er skissert. I det følgende gis et sammendrag av rapportene, samt Jernbaneverkets anbefaling. Følgende alternativer er drøftet i notat (4): 1. Bevaring og rehabilitering av omformerhallen, benytte denne som teknisk bygg vest (TBV) 2. Bevaring og rehabilitering av omformerhallen til andre formål. 3. Riving av omformerhallen (løsning fra gjeldende detaljplan) Det tas forbehold om at løsningene kun er skissemessig vurdert, og at disse ikke er detaljert til byggeplannivå. 49

Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/ Ås kommune HTM-sak 3/15 R-296 Detaljreguleringsplan for Moerveien 10 Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/01780-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.11.2015 Rådmannens

Detaljer

Representant Benedikte Nilsen (H) stilte spørsmål om hun var inhabil i saken pga. tidligere sak vedr. Ole Otterslad.

Representant Benedikte Nilsen (H) stilte spørsmål om hun var inhabil i saken pga. tidligere sak vedr. Ole Otterslad. Saksprotokoll - Kommuneplanutvalget 13.04.2016 Behandling: Befaring foretatt. Representant Benedikte Nilsen (H) stilte spørsmål om hun var inhabil i saken pga. tidligere sak vedr. Ole Otterslad. Kommuneplanutvalget

Detaljer

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak SENTRALADMINISTRASJONEN Sørum kommune Postboks 113 1921 SØRUMSAND Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Julie Aaraas 08.02.2012 2011/15042-16/12365/2012 EMNE L12 Telefon 22055669 Deres

Detaljer

Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen

Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Saknr. 14/5097-1 Saksbehandler: Anders Paulsen Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet viser

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for miljø og teknikk. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for miljø og teknikk. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møtedato: 08.01.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 15:00-17:00 Møteinnkalling for Hovedutvalg for miljø og teknikk Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel

Detaljer

Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn

Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/08881-12 Saksbehandler Ole Ringsby Førland Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk

Detaljer

Ved kommunestyrets behandling av reguleringsplanen vedtok kommunestyret følgende rekkefølgekrav:

Ved kommunestyrets behandling av reguleringsplanen vedtok kommunestyret følgende rekkefølgekrav: Regionalt Planforum Ski, 15.03.2019 Notat: Rekkefølgebestemmelser Linås 1. Bakgrunn Ski kommunestyre vedtok 13.02.2019 detaljreguleringsplan for Linås, gnr. 121 bnr. 3 m/flere. Reguleringsplanen er utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 5452/14 Arkivsaksnr.: 13/

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 5452/14 Arkivsaksnr.: 13/ Saksframlegg Ark.: L12 201305 Lnr.: 5452/14 Arkivsaksnr.: 13/1027-17 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING FV. 255 GS STATOIL FORSET - FORSET SENTRUM - 2. GANGS BEHANDLING. Vedlegg: 1.

Detaljer

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNR 131/15 Lnr.: 7159/18 Arkivsaksnr.: 18/ MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR "BYPARKEN" I FOLLEBU - VEDTAK

Saksframlegg. Ark.: GNR 131/15 Lnr.: 7159/18 Arkivsaksnr.: 18/ MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR BYPARKEN I FOLLEBU - VEDTAK Saksframlegg Ark.: GNR 131/15 Lnr.: 7159/18 Arkivsaksnr.: 18/127-10 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR "BYPARKEN" I FOLLEBU - VEDTAK Vedlegg: 1. Plankart, datert

Detaljer

Saksframlegg. Detaljregulering for eiendommen Kopang gbnr 53/70 m.fl. i Vammaveien, PlanID

Saksframlegg. Detaljregulering for eiendommen Kopang gbnr 53/70 m.fl. i Vammaveien, PlanID Saksframlegg Detaljregulering for eiendommen Kopang gbnr 53/70 m.fl. i Vammaveien, PlanID-20160002 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID May Britt Gåseby GBNR - 53/70, FA - L12 16/2771 Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

Øvrige høringsuttalelser er oppsummert og kommentert av Jernbaneverket i eget notat datert og oversendt

Øvrige høringsuttalelser er oppsummert og kommentert av Jernbaneverket i eget notat datert og oversendt Notat InterCity Nykirke-Barkåker Kommunedelplan med konsekvensutredning Oppsummering av høringsuttalelse fra Statens vegvesen med er Til: Re, Horten og Tønsberg kommuner Fra: Jernbaneverket Telefonnr.:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen

Detaljer

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling Arkivsak-dok. 15/06848-70 Saksbehandler Svein M. Agnalt Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 29.11.2017 Bystyret 2015-2019 14.12.2017 Detaljreguleringsplan for kvartal

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR BJERKVIK, NÆRINGSOMRÅDET ENRUM - BRATTDALEN

KOMMUNEDELPLAN FOR BJERKVIK, NÆRINGSOMRÅDET ENRUM - BRATTDALEN KOMMUNEDELPLAN FOR BJERKVIK, NÆRINGSOMRÅDET ENRUM - BRATTDALEN FORENKLET PLANBESKRIVELSE Dato: 07.april 2015 Enkel planbeskrivelse er utarbeidet i forbindelse 2. gangs offentlig ettersyn av kommunedelplan

Detaljer

PLAN FV 562 FROMREIDE KJERRGARDEN- GANG- OG SYKKELVEG, VEGUTBEDRING- BEHANDLING FØR OFFENTLIG UTLEGGELSE OG HØRING.

PLAN FV 562 FROMREIDE KJERRGARDEN- GANG- OG SYKKELVEG, VEGUTBEDRING- BEHANDLING FØR OFFENTLIG UTLEGGELSE OG HØRING. PLAN 273 - FV 562 FROMREIDE KJERRGARDEN- GANG- OG SYKKELVEG, VEGUTBEDRING- BEHANDLING FØR OFFENTLIG UTLEGGELSE OG HØRING. Sakstittel: Plan 273 - Fv. 562 Fromreide - Kjerrgarden - Gang- og sykkelveg, vegutbedring

Detaljer

Saksopplysninger Gjeldende reguleringsplan Områderegulering for Mastemyr næringspark, , vedtatt med bestemmelser.

Saksopplysninger Gjeldende reguleringsplan Områderegulering for Mastemyr næringspark, , vedtatt med bestemmelser. SAMFUNNSUTVIKLING 0217-2009006. Endring og oppheving av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven 12-14 SAKSUTREDNING Saksopplysninger Gjeldende reguleringsplan Områderegulering for Mastemyr næringspark,

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/709 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kjartan Askim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Fastsettelse av

Detaljer

Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen

Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anders Stenshorne Saksmappe: 2012/7790-12746/2015 Arkiv: 026 Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 12/2926-21 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION OG FUGLSETHMYRA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 000000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 226/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /17 Kommunestyret /17. Arkivsak ID 16/1955 Saksbehandler Eva-Mari Rahkola

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /17 Kommunestyret /17. Arkivsak ID 16/1955 Saksbehandler Eva-Mari Rahkola Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget 16.05.2017 026/17 Kommunestyret 23.05.2017 021/17 Arkivsak ID 16/1955 Saksbehandler Eva-Mari Rahkola Offentlig reguleringsplan Buksnes Skole - 2.gangsbehandling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG MELLOM HAUERSETER OG NORDKISA - 1. GANGS BEHANDLING

DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG MELLOM HAUERSETER OG NORDKISA - 1. GANGS BEHANDLING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 172/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.08.2015 DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG MELLOM HAUERSETER OG NORDKISA - 1. GANGS

Detaljer

Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid gangs behandling / sluttvedtak

Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid gangs behandling / sluttvedtak ArkivsakID 15/3406 Sakspapir Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum 62433127 Arealplan Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid 2015009-2. gangs behandling / sluttvedtak Utvalg Saksnummer Møtedato

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/04149-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk 2015-2019 28.10.2015 52/15 Planprogram for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: L12 l12 Lnr.: 10491/18 Arkivsaksnr.: 17/ DETALJREGULERING ADKOMST TIL SKEIKAMPEN SKIARENA- SLUTTBEHANDLING

Saksframlegg. Ark.: L12 l12 Lnr.: 10491/18 Arkivsaksnr.: 17/ DETALJREGULERING ADKOMST TIL SKEIKAMPEN SKIARENA- SLUTTBEHANDLING Saksframlegg Ark.: L12 l12 Lnr.: 10491/18 Arkivsaksnr.: 17/543-23 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING ADKOMST TIL SKEIKAMPEN SKIARENA- SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart datert, 24.05.2018,

Detaljer

DETALJREGULERING AV RANDABERG SENTRUM DELFELT S2-2. GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG VEDTAK, PLANID

DETALJREGULERING AV RANDABERG SENTRUM DELFELT S2-2. GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG VEDTAK, PLANID Saksframlegg Arkivsak: 14/2615-36 Sakstittel: Saken skal behandles av: Kommuneplanutvalget Kommunestyret DETALJREGULERING AV RANDABERG SENTRUM DELFELT S2-2. GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG

Detaljer

Ski kommune - uttalelse til offentlig ettersyn for områdereguleringsplan Ski sentrum - Innsigelse

Ski kommune - uttalelse til offentlig ettersyn for områdereguleringsplan Ski sentrum - Innsigelse Ski kommune Postboks 3010 1402 SKI Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 Hamar postmottak@jbv.no Sentralbord: 05280 Org. Nr.: 971 033 533 MVA Henvendelse til: Stig Hagelid Fjeldstad Dato: 16.03.2015 Tlf.:

Detaljer

PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen

PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 13/3787 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ATKOMST TIL SØRBY GNR.127, BNR 121, SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ivar Holt Arkiv: 611 L13

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Fjuk, gnr. 170 bnr. 213

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Fjuk, gnr. 170 bnr. 213 Arkivsak: 2016/1400-38 Arkiv: L12 Administrativ enhet: Plan SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 06.11.2018 Formannskapet 13.11.2018 Kommunestyret 20.11.2018 Sluttbehandling

Detaljer

Vedlegg til: Arkivsaksnr.: 10/2780-43 Arkiv: REG 315-1

Vedlegg til: Arkivsaksnr.: 10/2780-43 Arkiv: REG 315-1 OPPSUMMERING AV INNSPILL OG KOMMENTARER TIL REGULERINGSPLAN 0605_358 HØNENGATA 18-20 VED 2. GANGS BEHANDLING, 25.09.2012 Vedlegg til: Arkivsaksnr.: 10/2780-43 Arkiv: REG 315-1 Denne planen ble varslet

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/07876-56 Saksbehandler Eivor Bjørnarsdotter Bø Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE SAKSPROTOKOLL MED SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/17 Formannskapet /17 Kommunestyret

GJERDRUM KOMMUNE SAKSPROTOKOLL MED SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/17 Formannskapet /17 Kommunestyret GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 7037/2017-L12 20.06.2017 Saksbehandler: Anne Lise Koller SAKSPROTOKOLL MED SAKSFRAMLEGG Detaljregulering for Brådalsgutua 14 - sluttbehandling Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for midlertidig rundkjøring - Linnegrøvan / Hølleveien - GB 201/16

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for midlertidig rundkjøring - Linnegrøvan / Hølleveien - GB 201/16 Søgne kommune Arkiv: 201/16 Saksmappe: 2015/2253-39324/2015 Saksbehandler: Terje Axelsen Dato: 23.11.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for midlertidig rundkjøring - Linnegrøvan / Hølleveien - GB

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/ Kommunestyret 2013/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/ Kommunestyret 2013/ Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L12 2012/1651-37 15.04.2013 Inger Helene Kjerkreit Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø

Detaljer

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 57/18 Planutvalget 21.09.2018 56/18 Kommunestyret 27.09.2018 Ark.: L12 l12 Lnr.: 12254/18 Arkivsaksnr.: 17/543-27 Saksbehandler:

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

VURDERING AV UTTALELSER VED VARSEL OM UTVIDELS AV PLANGRENSE. PlanID: 0605_428. Detaljregulering for Nedre Klekkenhagen

VURDERING AV UTTALELSER VED VARSEL OM UTVIDELS AV PLANGRENSE. PlanID: 0605_428. Detaljregulering for Nedre Klekkenhagen Mal sist revidert 10.12.2018 VURDERING AV UTTALELSER VED VARSEL OM UTVIDELS AV PLANGRENSE PlanID: 0605_428 Detaljregulering for Nedre Klekkenhagen Liste over uttalelser Nr Navn Dato 1 Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor a/s Hålogaland Kraft AS FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planbeskrivelse Reguleringsplan for Art Gym Siden 0 hålogaland plankontor

Detaljer

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt 13.05.2019 Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1138/14 125/1 DETALJPLAN LANGLAND NEDRE - GRUSUTTAK / DEPONI

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1138/14 125/1 DETALJPLAN LANGLAND NEDRE - GRUSUTTAK / DEPONI Samlet saksfremstilling Arkivsak 1138/14 125/1 DETALJPLAN LANGLAND NEDRE - GRUSUTTAK / DEPONI Saksansvarlig Ove Mogård Formannskapet 08.05.2018 PS 53/18 Kommunestyret 15.05.2018 PS 29/18 Innstilling Behandling

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Det var 11 representanter tilstede under behandling av saken.

Det var 11 representanter tilstede under behandling av saken. Formannskapets behandling i møte 19.06.2018 sak 48/18: Ole Rolstad (H) stilte spørsmål ved egen habilitet som bror av grunneier direkte berørt av kommunedelplan E6. Ole Rolstad ble vurdert som inhabil

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Østfoldkorn - utvidelse avd. Sandesund - utlegging til offentlig ettersyn

Detaljreguleringsplan for Østfoldkorn - utvidelse avd. Sandesund - utlegging til offentlig ettersyn MULTICONSULT NORGE AS AVD FREDRIKSTAD Postboks 1424 1602 FREDRIKSTAD Melding om administrativt vedtak. Att: Kjersti Lie Deres ref.: Vår ref.: Dato: 17/07011-34 10.07.2018 Detaljreguleringsplan for Østfoldkorn

Detaljer

NOTAT - ENDRINGER I PLANFORSLAG ETTER OFFENTLIG ETTERSYN

NOTAT - ENDRINGER I PLANFORSLAG ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Oppdragsgiver: TT Eiendomsutvikling AS Oppdrag: 513761 Endring og utvidelse av reg.plan Hatlestad-Valle 3.188.00.00 Del: Dato: 2012-02-21 Skrevet av: Karianne Eriksen/Torhild Wiklund Kvalitetskontroll:

Detaljer

Mindre endring av reguleringsplan for Åsebråten - Smedbakken arealplanid Sentrum Forslagsstiller: Kniplefjellet Eiendom AS

Mindre endring av reguleringsplan for Åsebråten - Smedbakken arealplanid Sentrum Forslagsstiller: Kniplefjellet Eiendom AS Saksnr.: 2014/24424 Dokumentnr.: 60 Løpenr.: 60586/2017 Klassering: ÅSEBRÅTEN Saksbehandler: Adrian Stjern Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 24.05.2017 49/17 Mindre endring av reguleringsplan

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p190e05 14/ Dato: REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B / TINGHUSKVARTALET - KLAGE

Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p190e05 14/ Dato: REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B / TINGHUSKVARTALET - KLAGE Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p190e05 14/5742-54 Dato: 03.03.2016 REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B / TINGHUSKVARTALET - KLAGE Vedlegg: 1. Reguleringsplan for kvartal

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Oppstart av detaljreguleringsplan

Oppstart av detaljreguleringsplan Oppstart av detaljreguleringsplan fylkesveg152 Kirkeveien og fylkesveg 152 Langhusveien Åpent informasjonsmøte torsdag 1. februar 2018 Rådhusteateret Hvem er vi? Akershus fylkeskommune Thomas Tvedt, direktør

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen.

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen. NB! Dette dokumentet er kun en analyse fra ekstern konsulent som skisserer forskjellige løsninger for buss og båtopplagg på Øra. Kommunen har i dette området ikke vurdert eller tatt stilling til løsning.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/1474 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR BERGENHUSOMRÅDET - GODKJENNING Saksbehandler: Espen Glosli Arkiv: 143 L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/15 Formannskapet 14.01.2015 64/15

Detaljer

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon Områdereguleringsplan for Ås sentralområde sendes på høring med to alternative plankart. Alternativt plankart er identisk med hovedalternativet,

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Sveinung W. Syversen Arkiv: PLAN 2016p048e02 17/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Sveinung W. Syversen Arkiv: PLAN 2016p048e02 17/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Sveinung W. Syversen Arkiv: PLAN 2016p048e02 17/554-13 Dato: 04.10.17 DETALJREGULERING FOR KRINGSJÅVEGEN 188 MED DEL AV KRINGSJÅVEGEN SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /16 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/02406-7 Saksbehandler Svein M. Agnalt Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 26.10.2016 8/16 Detaljreguleringsplan for Haftor Jonssons gate

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PLANR 46/107 Arkivsaks nr.: 14/1661

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PLANR 46/107 Arkivsaks nr.: 14/1661 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PLANR 46/107 Arkivsaks nr.: 14/1661 Privat detaljregulering Bilsentret Finnsnes - merknadsbehandling - gnr. 46 bnr. 107, 33 mfl.... Sett inn saksutredningen

Detaljer

VURDERING AV UTTALELSER VED BEGRENSET HØRING AV PLANFORSLAG PlanID: 0605_431. Områderegulering Hønefoss

VURDERING AV UTTALELSER VED BEGRENSET HØRING AV PLANFORSLAG PlanID: 0605_431. Områderegulering Hønefoss August 2019 Liste over uttalelser VURDERING AV UTTALELSER VED BEGRENSET HØRING AV PLANFORSLAG PlanID: 0605_431 Områderegulering Hønefoss Nr Navn Dato 1 Statens vegvesen 29.5.19 2 Bane NOR 16.6.19 3 Miljørett

Detaljer

Regionmøte Follo 26. april Nils Karbø

Regionmøte Follo 26. april Nils Karbø Regionmøte Follo 26. april 2019 Nils Karbø Nye fartsgrensekriterier og systematisk gjennomgang av fartsgrenser Dekkelegging 2019 Planer Follo 2019 Trygging av skoleveger Trygging av skoleveger Revisjon

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 18/1 Saksmappe: :2009/278-20 Saksbehandler: :STL Dato: 04.04.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/11 Plan- og Bygningsrådet 12.05.2011

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 058/17 Plan- og teknikkutvalget /17 Kommunestyret

Saksnummer Utvalg Møtedato 058/17 Plan- og teknikkutvalget /17 Kommunestyret Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 03.05.2017 Vår ref: 16/1843-51 - 17/16418 Arkivkode: FA - L12, GBNR - 09/0185, GBNR - 09/0190, GBNR - 09/0197, GBNR - 09/0130, GBNR - 09/0024, GBNR - 09/0192,

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Thode Skog og Espen Glosli Arkiv: 143 L12 Arkivsaksnr.: 13/1474

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Thode Skog og Espen Glosli Arkiv: 143 L12 Arkivsaksnr.: 13/1474 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog og Espen Glosli Arkiv: 143 L12 Arkivsaksnr.: 13/1474 Saksnr.: Utvalg Formannskap Kommunestyre Møtedato OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR BERGENHUSOMRÅDET GODKJENNING

Detaljer

Rødnes-Langestrand - Sluttbehandling for detaljregulering nr. T

Rødnes-Langestrand - Sluttbehandling for detaljregulering nr. T JournalpostID: 18/1039 Arkiv: PLANID-T2016004, PLANNAVN-Rødnes- Langestrand, GBNR- 208/275, FA-L13 Saksbehandler: Elise Westgaard Telefon: Kommuneutvikling Rødnes-Langestrand - Sluttbehandling for detaljregulering

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR TØMMERVEIEN BOLIG OG NÆRBUTIKK

DELEGASJONSVEDTAK - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR TØMMERVEIEN BOLIG OG NÆRBUTIKK Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Roald Johansen as Postboks 2248 9508 ALTA Deres ref: Vår ref Arkvkode Sak/Saksb Dato 657/13 PLNID 20100011 12/4629-8/NADO ALTA, 24.01.2013 DELEGASJONSVEDTAK

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: L12 Saksmappe: :2006/510-67 Saksbehandler: :JHO Dato: 02.03.2012 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/12 Plan- og Bygningsrådet 16.03.2012 29/12

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/01296-46 Saksbehandler Maria Skåren Detaljreguleringsplan for Grålumveien 40 A - utlegging til offentlig ettersyn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk

Detaljer

2.GANGSBEHANDLING AV OMREGULERING AV DEL AV GRASMYR GBNR 26/100, 26/102 M.FL.

2.GANGSBEHANDLING AV OMREGULERING AV DEL AV GRASMYR GBNR 26/100, 26/102 M.FL. Bamble kommune SAKSUTSKRIFT 2.GANGSBEHANDLING AV OMREGULERING AV DEL AV GRASMYR GBNR 26/100, 26/102 M.FL. Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg 01.06.2016 43/16 2 Kommunestyret 16.06.2016 69/16 Teknisk

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Det varsles at det kan igangsettes forhandlinger om utbyggingsavtale (jr. PBL 17-4.)

Det varsles at det kan igangsettes forhandlinger om utbyggingsavtale (jr. PBL 17-4.) Sarpsborg, 11.6.19 Mottaker Adr/pb Postnr/poststed Hei, Det igangsettes nå et arbeid med en reguleringsplan i ditt nærområde. Grunneiere og naboer varsles med dette om at igangsettingen av detaljregulering

Detaljer

Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentarer

Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentarer Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentarer Innhold Generelt... 1 Direktoratet for mineralforvaltning, 14.08.2018, (jnr. 16/04074-x)... 1 Fylkesmannen i Østfold, 27.08.2018

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 23.05.2013 Sak: 74/13 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/53632 VEDTAK: Bystyret

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

Detaljregulering Sofus Jørgensens veg 5, plan nr

Detaljregulering Sofus Jørgensens veg 5, plan nr Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201218 Saksmappe: 2012/2974-0 Saksbehandler: Arne Strømme Dato: 14.08.2013 Saksframlegg Detaljregulering Sofus Jørgensens veg 5, plan nr 201218 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1358-38 Arkiv: 0203 R0901 Dato: 12.06.2013 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Hanne Karin Tollan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 19/13 Fast

Detaljer

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV NESBYEN SENTRUM - 1. GANGS BEHANDLING

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV NESBYEN SENTRUM - 1. GANGS BEHANDLING Arkivsak-dok. 16/00221-1 Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Teknisk utvalg 01200904 - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV NESBYEN SENTRUM - 1. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Teknisk utvalg

Detaljer

Endring av reguleringsplan for: Granittlia - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

Endring av reguleringsplan for: Granittlia - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8) NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 11670/2016 Arkivnr.: 20160001/L13 Saksnr.: 2016/386 Utvalgssak Endring av reguleringsplan for: Granittlia - politisk behandling

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet

Saksnr. Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 15/858 RAMMSMOEN-KVARTALET - 1. GANGSBEHANDLING Saksnr. Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet 10.03.2016 Vedlegg 1. Planbeskrivelse, plan-id R85b, datert

Detaljer

Sammendrag og kommentarer til innspill varsel om oppstart av planarbeid

Sammendrag og kommentarer til innspill varsel om oppstart av planarbeid Sammendrag og er til innspill varsel om oppstart av planarbeid 1. Innledning I dette dokumentet gis en gjennomgang av de innkomne merknadene ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet for «Fylkesveg

Detaljer

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLANID 353 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLANID 353 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLANID 353 Arkivsaksnr.: 14/5552-47 Dato: 06.04.2016 GNR/BNR 111/307 M.FL. BRANDENGEN SKOLE OG FLERBRUKSHALL - DETALJREGULERING, SLUTTBEHANDLING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune Det ble varslet oppstart av planarbeidet 21. februar 2011. Det kom inn fem innspill, som er oppsummert

Detaljer

Byutvikling i knutepunkt

Byutvikling i knutepunkt Byutvikling i knutepunkt InterCity-prosjektet Karin H. Coon, fagansvarlig arkitektur og knutepunkt «Byer i nettverk og regionforstørring» - Oslo 13.11.2018 Presentasjon Om InterCity-prosjektet InterCity-prosjektets

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/16 10.02.2016 Kommunestyret 13/16 18.02.2016

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/16 10.02.2016 Kommunestyret 13/16 18.02.2016 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 1-244 A Arkivsaksnr: 2014/7448-30 Saksbehandler: Gry Holm Kvernrød Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/16 10.02.2016 Kommunestyret 13/16 18.02.2016 1-244A Detaljplan

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Møtebok Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15 Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA &&&

Detaljer

Saksnummer Møtedato Klima-, økologi- og samferdselsutvalget 042/ Teknisk utvalg 047/

Saksnummer Møtedato Klima-, økologi- og samferdselsutvalget 042/ Teknisk utvalg 047/ Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: GBNR - 113/298, GBNR - 113/331 16/3167/3 Anne Kamstrup Hovind Regulering Utvalg Saksnummer Møtedato Klima-, økologi- og samferdselsutvalget 042/16 11.05.2016 Teknisk

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Parsell 1 strekker seg fra Felleskjøpet og fram til kryss Bossekopveien/Strandveien, en strekning på ca. 550 meter.

SAKSFREMLEGG. Parsell 1 strekker seg fra Felleskjøpet og fram til kryss Bossekopveien/Strandveien, en strekning på ca. 550 meter. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/2288-16 Arkiv: PLNID 20140003 Saksbehandler: Håvard Alexander Hagen Sakstittel: VEDTAK DETALJREGULERING AV GANG OG SYKKELVEG LANGS STRANDVEIEN, BOSSEKOPVEIEN OG KIRKEBAKKEN

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 271/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 26.11.2012 115/12 Kommunestyret 03.12.2012 SLUTTBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FOR QUALITY

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12

Hurum kommune Arkiv: L12 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2016/3084 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 25.03.2019 A-sak. Fastsetting av planprogram - Forslag til reguleringsplan Hurum Pukkverk - Hurum Pukk AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-67 Dato: 28.09.2015 KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INTERCITYSTREKNINGEN AV VESTFOLDBANEN;

Detaljer

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse... Oppdragsgiver: Strømsbusletta 9 AS Oppdrag: 706128 Strømsbusletta 9 Dato: 2014-05-12 Skrevet av: Johan Nyland Kvalitetskontroll: Per Christensen STRØMSBUSLETTA 9 - PLANLAGT UTBYGGING INNHOLD 1 Beliggenhet...

Detaljer