Sp.kl. Freidig O-avdelings interne organ Oktober 2011 Nr årgang MEDALJE-DAMENE VÅRE I FARTA

Transkript

1 Sp.kl. Freidig O-avdelings interne organ Oktober 2011 Nr årgang MEDALJE-DAMENE VÅRE I FARTA

2 Ungdomsløp 8 NTNUI 17. september

3 Leder Som i mange andre idretter og klubber er det gutta som dominerer i o-avdelingen i Freidig. De er flest, de støyer mest(??), og fort løper de også. Jentene, både de unge og litt eldre, havner fort litt i skyggen. Slik er det ikke lenger. Vi har damer i Norgeseliten i ungdomsklassene, junior og senior og verdenseliten i veteran. I år har de løpt inn medaljer i både HL, NM og veteran-vm, og med flere andre sterke resultater bevist at topplasseringer i mesterskapene ikke er noe blaff. Gina, Frida, Karen Oline, Jorunn, Hanne og Torid: Gratulerer med mange bra resultater nå i 2011-sesongen! Men vi har jo rørt litt på oss vi andre også. I Freidig har vi både topp og bredde i alle aldersgrupper. Dette gjør oss til en stor klubb og en robust klubb. Og vi vokser: Vi har ildsjeler i sportslig utvalg som gjør et fantastisk arbeid med treninger for rekrutter, ungdommer og juniorer. Innsatsen bærer frukter. Vi regner med å få et økende antall Freidigløpere i de aldersbestemte klassene i årene som kommer. Dette er o-idrettens framtid, og styret ønsker å gjøre sitt beste for å legge forholdene til rette. Freidig markerer seg som sagt med kvalitet og kvantitet på den sportslige arena. Vi er dessuten anerkjent som en meget kompetent arrangørklubb. I august var vi vertskap for Midtnorsk mesterskap, og vi leverte varene. Takk for innsatsen til løpsleder, løypeleggere, tidtagere, kakebakere, håndlangere kort sagt alle som bidro til et vellykket MNM! Nå er sesongen slutt, men det er ingen grunn til å gå i dvale. Vi sees på vintertrening! Arild Holm Clausen Redaksjonens leder En flott o-sesong er på hell. Dere kan lese diverse referat fra deler av den i denne Sofaposten. Noen store begivenheter, som Midtnorsk Mesterskap og veteran-vm kommer først i neste nummer, sammen med referat fra de siste NM-helgene, Hu & Hei mm. Som vanlig ønsker vi at akkurat DU skal få lyst til å sende inn litt stoff til Sofaposten også, stort eller lite: til å lese eller se på eller lære av Frist for innlevering til neste nummer blir antakelig tidlig i januar. Denne gangen takker vi for bidrag fra Arild, Gina, Olle, Mats, Øyvind, Frida & Kaja og Mona S (bildet på baksiden). Sofaposten legges ut på hjemmesiden etter noen uker. Der vil bilder og kart kunne studeres i noe bedre kvalitet enn i den trykte utgaven. Hilsen Redaksjonen: Jorunn, Karen Oline og Grete

4 Framtidige store arrangement i regi av Freidig?? Arild Holm Clausen I 2010 arrangerte vi VM sammen med seks naboklubber. Den økonomiske gevinsten var ikke all verden å skryte av, men bortsett fra dét var VM tvers i gjennom vellykket. Dette var selvfølgelig et stort løft for oss og våre naboer, og vi ønsker derfor å ha noen år hvor vi ikke tar på oss store, nasjonale løp. I stedet skal vi konsentrere oss om vår vanlige portefølje, dvs. Freidigstafetten, Jaktprøven, 1-2 ungdomsløp, kanskje Sprintcup, og gjerne noen lokale mesterskap. Styret ønsker imidlertid å se noe mer langsiktig enn Freidig har i mange år hatt en strategi om at vi med noen sesongers mellomrom skal påta oss løp av nasjonalt format. Det er flere grunner til dette. Vi liker å dra på løp, og da må vi også ta vår del av arrangørbyrden. Videre er det ofte gode muligheter for et bra økonomisk overskudd i løp av en viss størrelse. Nasjonale løp er også et godt incitament for å investere i nye kart eller revidere ett av våre gamle. Og vi vil gjerne opprettholde og videreutvikle en bra arrangørkompetanse. I vår diskuterte styret strategien for kommende hovedarrangement i Freidig-regi, alternativt i samarbeid med andre klubber. Dette kan være NM, Hovedløp (HL) eller Norgescup (CCcup). Foreløpig konklusjon var at vi foretrekker å påta oss løp for ungdom eller junior. Årsaken til dette er at vi regner med å få svært mange aktive i disse aldersklassene i kommende år. Det er mer stas å arrangere for egne barn enn for konkurrentene i H40! Andre ønsker også at vi ser framover mot perioden VM var som sagt en suksess, vi er den største o-klubben nordenfjells, det er ingen hemmelighet at vi kan arrangere o-løp, og alt dette er de selvfølgelig klar over i Norsk orientering (dvs. o-forbundet). På forsommeren fikk vi konkret spørsmål om vi kunne tenke oss å arrangere Hovedløpet i Etter en tenkepause og en del interne sonderinger valgte styret å takke nei. Vi har gjort en framskrivning av medlemsmassen i de ulike aldersklassene som indikerer at 2013 er litt tidlig for oss. Vi erkjenner også at vi er veldig avhengige av noen få ildsjeler som kan gå i bresjen for et slikt løft. Et tredje aspekt er at logistikken i et juniormesterskap eller Norgescup-løp er vesentlig enklere. I VM hadde sju klubber et tett og godt samarbeid. Freidig er stor nok til at vi kan ta det meste på egen hånd. Men det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig. Vi har gode erfaringer med samarbeidet vi har hatt med Byåsen om diverse store arrangement. VM fortalte oss at andre konstellasjoner også er aktuelle. Vi har sondert litt hos våre naboer nå i Flere leker med tanken om noe stort om 3-5 år. Det er ingen tvil om at klubbene bør snakke sammen for å unngå at vi kjemper knallhardt om de samme nasjonale løpene. Det viktigste for våre ungdommer og juniorer er at de kan glede seg til store løp på hjemmebane. Hvorvidt vi, Trollelg eller noen andre er arrangør, er mindre viktig. En årlig møtearena hvor dette antageligvis kan bli et tema framover er terminlistemøtet i regi av o-kretsen. Det har også kommet signaler fra Norsk orientering om at en representant derfra kan tenke seg å ta en tur oppover for å diskutere framtidige hovedarrangement i Trøndelag. Styrets holdning er at Freidig i utgangspunktet er positiv til de initiativ som måtte dukke opp, og at vi gjerne samarbeider med andre.

5 Østersund-tur Frida Sæther og Kaja Bø Timestad Fredag 10. september var det klart for en tur med Sør-Trøndelag o-krets til Østersund. Nesten 50 unge og voksne var klare for en aktiv helg, med sosialt og moro. Vi bodde på ungdomsherberget, Frøsøpark. Da vi kom fram på fredags kvelden var det bare å finne rommene og begynne å pusse tennene. Lørdags morgen var det opp å spise frokost for så å dra å løpe o-løp. Der var det en mellomlang løype i skog med mange stier. Korte og mange strekk. Etterpå var det en tur ned til Østersund sentrum for å spise pizza, og andre ting man følte for. Deretter var det tid for en badetur i Storsjøbadet. Mange runder i sklier, stuping fra brett eller å bare slappe av i boblebadet. Så var det tilbake til ungdomsherberget for å slappe av, og forberede seg for morgendagen. Da var det klart for sju-manns stafett. Veldig korte løyper med mange poster presset inn på et A4 kart. Et lite sjokk å se alle strekkene gå på kryss og tvers, men man fant fort tekniken for å finne ut av hvor man skulle. Når det er såpass mange etapper så blir det litt lettere for at et lag får DSQ. Det ene freidiglaget kom på en imponerende 3. plass, mens det andre dessverre ble disket, men ellers flott innsats. Hilsen fra Valgkomiteen: Å drive et lag eller en forening krever at alle medlemmer tar utfordringen å ta i et tak. Sportsklubben Freidig sin o-avdeling har i årevis vært velsignet med at enkelte personer har tatt på seg sentrale verv i årevis, og i så måte tatt en stor støyt organisatorisk. De siste år er det drevet veldig bra og o-avdelingen har blitt en suksess rekrutteringsmessig og sportslig, med fantastisk oppmøte på treninger og ungdomsløp, samt medaljer i hovedløpet og junior-nm. Nye tider krever nye måter å drive organisasjoner på. Medlemmene våre er opptatt med foreldrerollen, jobb og familieliv. Samtidig har samfunnet endret seg til et høytempo - samfunn med lite tid til overs (for organisasjonsarbeide), dette er i seg selv en interessant, men er en annen debatt. I en slik tid bør alle dele på dugnadsarbeidet. Hvis o-avdelingen skal være en rekrutterende og dynamisk avdeling fortsatt, kreves det at alle tar i et tak enten ved arrangement, i trenerrollen eller i et styreverv. Å sitte i styret betyr en 4-5 styremøter i året. Man lærer andre å kjenne, får et overblikk over Sportsklubben Freidig og o-avdelingen fra innsida, og det er til og med til tider sosialt. Valgkomitéen vil herved utfordre alle medlemmer å tenke om man kunne tenke seg styreverv for ett eller flere år, gi oss et signal nå i førjulstiden. Bjørnar Lynum tlf og Øyvind Schjelderup tlf Valgkomitéen vil særlig utfordre foreldre til nye medlemmer å ta et verv da vi trenger nytt blod inn i organisasjonen!

6 Min første NM-medalje men ikke min siste.. Jorunn Kvakland Fredag den 27. mai dro 8 fra Freidig, sammen med en gjeng fra Trollelg og Byåsen til Arendal for å springe NM i sprint og Craft-cup. Vi var alle innkvartert på Hove leir. Lørdag var den store dagen, selve NM i sprint. For meg var det første gangen jeg skulle springe NM og jeg var veldig spent. Selvfølgelig hadde jeg nerver, men kjente ikke så mye til de under kvalifiseringen. Jeg sprang i heat 2, hvor jeg kom inn som nr 3 bare 17 sekunder bak Runa Fremstad. Jeg var overlykkelig over at jeg kom videre til finalen. Det var bra plasseringer i kvartfinalene i de andre klassene også. Martin Rønning sprang inn til ledelse i sitt heat, og startet derfor helt sist i Finalen i H Simen Olafsen sprang inn til 3. plass i sitt heat i H Han var like under minuttet bak vinneren i heatet. Brage Sæther endte på en 27. plass, Sindre Sæther endte på en 12. plass og Håkon Selmer kom på en 13. plass. De klarte da ikke å komme videre, da det er var 10 som går videre fra hvert heat. Det ble noen timers venting etter at kvartfinalene var ferdige og finalene skulle begynne. Men da startlistene for finalen kom, kjente jeg at jeg var egentlig ganske nervøs. På grunn av mitt bra resultat i kvalifiseringen, startet jeg som nr 16, altså jeg hadde 4 bak meg og den nærmeste var Eli Marita Forseth 1 min bak. Men med en gang jeg fikk kartet i hånden og klokka peip, forsvant all nervøsitet. Det var ikke så veldig vanskelig når man var fokusert. Jeg hadde bestemt meg for at jeg alltid skulle vite hvor jeg var, og alltid vite hvor jeg skulle. Følte jeg klarte det bra, og da jeg passerte samlingsplass på flytebryggen over Pollen klarte jeg å stenge ut alt spikeren sa. Noe som gjorde at jeg klarte å fokusere på den siste delen av løypa. Jeg hadde et tidstap på en av de siste postene bak kirken. Men det var maks 15 sekunder, og jeg tok meg fort sammen. Så da jeg kom i mål, og jeg lå på 2. visste jeg at dette kom til å bli en bra plassering. Så da det ble 3. var det bare å slippe jubelen løs. Martin som vant sitt heat, fikk ikke alt til å klaffe og sprang inn til en 17. plass. Simen som var vår tredje løper som kom til finalen hadde en bedre dag, og sprang inn til en bra 6. plass bare 1:10 bak vinner Eskil Kinneberg.

7

8 JEC Junior European Cup Jorunn Kvakland Norge bruker å sende 24 utøvere til en årlig landskamp med mange av nasjonene i Europa. I år var jeg så heldig at jeg ble tatt ut til å dra med landslaget til Østerrike for å springe med Norge på ryggen. Noe jeg gledet meg veldig til. Den første distansen var en sprint, som var dagen etter vi kom ned til Østerrike. Det var ikke så veldig krevende, det eneste krevende var de få postene som var i skog. Ellers var det bare løping. Hadde ikke noe bom, men tydeligvis var det noen som sprang fortere enn meg. Så jeg endte på en delt 6. plass med ei annen Norsk deltaker. Fredag var det klart for stafett. Og jeg sprang på 3.laget til Norge. Vi var bare 17 åringer på laget, men vi hang bra med på første etappe. Jeg hadde andre etappe, og sprang ut like bak fjerdelaget til Norge som var det beste laget etter første etappe. Det var ikke så veldig krevende, men igjen fikk jeg kjenne på at det er mange som er gode til å løpe. Tror ikke jeg tapte så veldig mye, eller så mange plasser. Jeg kom inn før fjerdelaget Lørdag var det Langdistanse, den distansen som jeg tror er den som er mest prestisje å vinne. Eller gjøre det bra da. Det var varmt, og vi hadde fått vite at det skulle være et krevende terreng. Men at det skulle være så krevende hadde jeg aldri trodd. Løypa var ikke helt langdistanse heller, det var mer som en lang mellomdistanse med mye korte strekk. Selvfølgelig hadde den noen langstrekk også. De første postene lå i et terreng som var grønt, småkupert og fult av steiner. Det var veldig vanskelig, så vanskelig at jeg nesten måtte gå for ikke å bomme. Resten av løypa var egentlig ikke så vanskelig, bare man tok seg tid til å lese kartet og ta ut de viktigste punktene man ville ha med seg underveis på strekket. De delene som ikke hadde så mye stein i bunnen, var det veldig fint å springe i. Jeg hadde ingen store bom, selvfølgelig ble det noe rusk her og der. Jeg følte jeg valgte feil veivalg på det første langstrekket, hvor jeg tapte nesten 2 min. Ellers er det bare noen svinger inn i postene. En ting jeg er veldig fornøyd med, er at jeg kjempet helt inn i mål. At selv om det ble noen veivalg som ikke ble perfekt eller noen innganger inn i postene som ble litt feil, så kjempet jeg helt til jeg hadde stemplet i mål. Det var viktig, for det ga resultater. Jeg kjempet meg inn til en 8.plass, og andre beste norske i klassen «bare» 5 min bak vinneren. Så med veldig gode resultater i alle klassene vant Norge hele Landskampen foran Danmark. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med JEC, og generelt hele sesongen.

9

10 Tur til Jervskogen med o-rekruttene Hvert år drar vi rekruttene på tur. Årets tur gikk til Jervskogen. Her skulle vi være fra lørdag til søndag å ha masse lek, moro og trening. Da vi kom pakket vi ut og dro på den første økten. Været var kjempefint med sol og blå himmel. Det var en morsom, krevende og ikke minst blaut økt for de som valgte veivalget i elva. Etterpå spiste vi lunsj. Så kom vi til det jeg tror mange av ungene likte best, nemlig gjørmebadet. Det vil si gjørmefotball i synkmyr. Etterpå måtte vi bade i elva for å få lov til å gå i dusjen. Når vi var ferdig spiste vi middag (taco). Så da mørket falt på hadde vi nattskattejakt. Da gikk vi grupper til en post hvor det lå godteri. Etterpå la vi oss til «sengs» på gulvet og sovnet fort. Søndagens økt var stafett. Når jeg sier stafett tenker du sikkert på vanlig stafett, neida, på denne stafetten starter to stykker fra samme lag samtidig. Det er tre Matias Nissen på post stykk på hvert lag. Den som kommer inn først veksler med den som er igjen ved mål. Så når den andre førsteetappen kommer i mål drar den som står ved mål ut igjen. Det vil si det skal alltid være to menn/damer ut i løypa samtidig og alle skal løpe to etapper. Etter stafetten var det lunsj, pakking og de voksne vasket hytta. Jeg hadde en kjempemorsom tur og det tror jeg alle andre hadde også. Hilsen Mats Eidsmo Ikke alle var så opptatt av hvor ballen var. Andreas jobber hardt med å dra oss opp fra gjørma

11 Hovedløpene på Fagernes og Beitostølen Sofapostens utsendte: Grete Berge Owren Siden jeg bestandig tilbringer store deler av sommeren i dalførene på Østlandet var det selvfølgelig lagt inn i årets ferieplaner å være publikum på Hovedløpet i Valdres og i neste års planer å være det samme i de søndre deler av Gudbrandsdalen! Lørdag 6. august var en varm og solfylt sommerdag i Valdres. Landets O-ungdommer skulle kjempe om heder og ære og (for noen) medaljer i skog, parker og gater på Fagernes. Freidig stilte med ni deltakere, en leder og en liten heiagjeng. Forresten så er en nok nesten like mye (Sør-)Trønder som Freidigmedlem når en er på Hovedløp. Her har alltid kretstilhørigheten stått sterkt, og de siste årene har jo ungdommen og deres ledere også innledet et mer omfattende samarbeid med våre naboer i nordfylket. Det ble mye av både heder og ære og medaljer til trønderne. Og også noen nesten-medaljer fordi noen glemte å kvittere på alle postene Karen Oline hadde bronsemedaljen nesten i lomma da hun løp rett forbi sistepost. Både Byåsen og Trollelg hadde løpere med omtrent samme skjebne, men det er selvsagt en dårlig trøst for vårt håp i D16. Byåsen IL fikk gull og bronse i D14, Freidig fikk sølv og fjerdeplass (delt med Trollelg-løper) i D15 så da var det vel greit at noen andre kretser kunne få dominere toppen i D16 ;-) Øystre Slidre IL har bare to medlemmer i o-gruppa, men arrangerte likevel et fint sprintmesterskap (..de fikk litt hjelp av Bækkelaget, og av andre avdelinger i idrettslaget..). Noen enkle løsninger kan likevel være greit med få i arrangørstaben: På bildet hjelper sjefsarrangør og altmuligmann Erik Østli vinneren av D15 opp på seierspallen. Neste år skal Erik og Øystre Slidre arrangere O- festivalen for et par-tre tusen løpere, og vi er helt sikre på at det også går bra. Der forventes det forresten over hundre Freidigløpere, og hvis du vil forberede deg bør du studere Ginas løype og veivalg på neste side. Alle Freidigløperne presterte bra i Hovedløpene, plasseringene deres kan også studeres på neste side. Neste år satser vi på en enda større tropp, da årets 13-åringer utgjør adskillig flere enn årets 16-åringer!

12 HL langdistanse, Beitostølen 2011 av Gina Mølnvik, nr. 2 i D15 En kort oppsummering av løpet mitt: Jeg var veldig fokusert før løpet, og tenkte på hvordan jeg skulle treffe postene. Selv om jeg hadde veldig lyst på medalje, prøvde jeg å skyve det unna og bare tenke på oppgavene. 1. post: Løpet startet med oppoverbakke, så jeg tok det ganske med ro fra starten av. Jeg hadde full kontroll og lå på forskudd. 2. post: Jeg ville ikke ta noen sjanser, så jeg valgte veivalget ut på myra. Inngangen til posten var rett ved to steiner, så det gikk fint. 3. post: Ut på myra og fant den rette skiløypa. Klarte å holde fokus. Inngangen til posten var ganske grei og tydelig, det hadde allerede kommet et lite tråkk ned det riktige myrsiget. 4. post: Var veldig usikker på om jeg skulle løpe over kollen eller bare satse rett på. Valgte det siste. I starten så det litt mørkt ut, men da jeg kom opp på den lille myra ble alt oversiktlig og jeg tok posten rett i. 5. post: Her var det valget mellom å løpe over eller rundt kollen, og mitt veivalg ble litt midt i mellom. Jeg fulgte planen min ganske greit, men kom litt for langt til venstre på slutten. Det var litt skuffende å miste tid der, men det viste seg ikke å være så dumt! 6. post: Nå visste jeg nemlig akkurat hvor jeg skulle løpe til 6. posten, jeg hadde jo nettopp løpt den strekningen andre vei. 7. post: Det var nok her jeg tapte gullet. Da jeg kom ned på lysløypa tok jeg en parallellfeil, og snudde etter 50 meter. I ettertid ser jeg at det var nok det beste veivalget likevel. Selv om det så veldig langt ut å løpe helt rundt, var nok det vinnerveivalget. 8. post: Fikk en litt skeiv kurs, men hentet meg inn igjen raskt. 9. post: Det var litt fristende å løpe rett på, men jeg er glad for at jeg tok det sikre veivalget rundt. 10. post: Passeringen gikk bra, og heldigvis hørte jeg ikke at speakeren fortalte jeg leda. Sprang bare videre med fokus på løypa, ikke plassering. 11. post: Jeg hadde forberedt meg på en veldig krevende sisterunde. Så selv om jeg var sliten både i hodet og i beina, hadde jeg fullt fokus. 12. post: Denne posten ser veldig lett ut, men det var så tett at det tok litt tid å komme seg til posten. Bomma ikke noe særlig da. Så tenkte jeg bare at jeg måtte komme meg i mål så fort som mulig, så jeg løp alt jeg hadde de siste postene. Selv om Nina Birkeland kom inn og slo meg med ½ minutt, er jeg veldig fornøyd med dette løpet. Det er veldig artig at alt funker når det gjelder, etter alle de timene med trening som jeg har lagt ned. Freidig-resultater: Sprint Langdistanse Nils Ola Kvam H14 22 (av 74) 33 (av 64) Øystein Krogstie H15 53 (av 99) 53 (av 91) Rein Helle Mårdalen H15 19 (av 99) 19 (av 91) Cecil Lonnee H16 61 (av 86) 62 (av 80) Nils Einar Brandtzæg H16 76 (av 86) 75 (av 80) Gina Mølnvik D15 4 (av 71) 2 (av 66) Frida Sæther D15 2 (av 71) 10 (av 66) Kaja Bø Timestad D15 34 (av 71) syk Karen Oline Kolstad D16 disk 5 (av 62)

13

14 O-landsleiren ei super uke! Karen Oline Kolstad Etter premieseremoni fra hovedløpene var det klart for åpning av o-landsleiren. Vi skjønte fort at dette ikke ville bli ei rolig uke, men ei uke hvor det skulle skje mye moro! O- landsleiren 2011 hadde nå startet! Etter åpningen bars det i vei opp slalåmbakken, hvor det var klart for get together party for de som fortsatt hadde krefter igjen i beina etter løpene. Morgenen etter var det ikke tid til å sove lenge, klokka var det klart for gjennomløping av løypene fra langdistansen. På ettermiddagen var det også prolog i knockout sprinten. I Knockout sprinten gikk de 30 beste i hver klasse videre til finaler senere i uka. Noe som førte med seg ekstra spenning. Tirsdagen var det fjelltur. Vi var satt sammen i grupper på tvers av alder og kjønn. Vi skulle innom noen poster, det var en bokstav på hver post, og så skulle vi sette sammen bokstavene til ett løsningsord. Gruppa mi brukte fem timer, og vi rakk å bli godt kjent med de andre på gruppa på den tiden! Selv om de fleste var slitne etter fjellturen var det en gjeng fit for fight som gikk mot den blauteste myra på Beitostølen etter fjellturen. Det var klart for myrfotball/ rugby. Kjempeartig etter min mening, og tror de fleste andre som var med også syntes det! Kino-O-Sjakk var første økta på onsdag. Det var lagt mange forskjellige løyper, og det var poster overalt i skogen. Senere på dagen var det også kvart-, semi-, finaler og superfinale i knockout sprinten. Korte løyper, stor fart, spenning og mye moro, både for de som så på og de som hadde gått videre! Det var også klart for ukas andre disko på kvelden, noe som også er veldig moro. Torsdag var dagen for hjemreise, men før det var det klart for kretsstafett. Kostymer ble tatt på, og så gikk startskuddet. Den dagen var det engler, russ, mange ulike dyrearter, syklister, superhelter og o-kart ute i skogen. Etter stafetten var det hjemreise. Busser med slitne, men fornøyde ungdommer dro hjem. Som vi hadde hatt en anelse om fra starten, var det ikke ei rolig uke. Det var mye som skjedde: Vi ble kjent med mange mye mennesker, hadde det supermoro, ble veldig slitne, og jeg hadde i alle fall ei fantastisk morsom samling! Til neste år blir jeg 17 år, og er dessverre blir for gammel til å være med. Til dere som blir 14, 15 eller 16 år neste år: BLI MED PÅ O-LANDSLEIREN, som da arrangeres på skeikampen (ikke så langt fra lillehammer)! Jeg har i alle fall ikke angret ett sekund på at jeg har vært med på o- landsleiren de tre årene jeg hadde sjansen! Karen Oline, Ingeborg (Byåsen) og Frida klare for kretsstafett

15 P STPLUKK Nye verdensborgere: Sverre August Heggeset så dagens lys i slutten av juni. Og annet sosietetsnytt: Janne og Olle giftet seg i august. Gratulasjoner til alle! Er det noen som følger med på Norsk Orienterings nettsider I midten av september hadde de en sak om neste års O-festival. Erik Østli, som er leder av hovedkomitéen, uttalte: - Freidig hadde 50 deltakere under O-festivalen i år, og nå har de allerede booket 120 overnattingsplasser til O- festivalen neste år. Om alle klubber dobler deltakelsen blir de bra, fortsetter han med glimt i øyet. Javisst, O-festivalen blir neste års fellestur. Vi satser stort. I fjor var vi ca 100 personer på Raufoss, og neste år blir vi enda flere! O-festivalen arrangeres i lekkert terreng på Beitostølen juni. Påmelding til overnatting og buss er på lufta utpå høsten. O-festivalen er ikke eneste ut-på-tur i Etter mange års pause er tida endelig inne for et nytt Midt-norsk mesterskap i Møre og Romsdal. Det drar seg sikkert mot 15 år siden sist MNM var på de kanter. Vi har booket sengeplasser på en sentralt beliggende campingplass i Molde. Påmelding osv. kommer! Skal man få med seg informasjon om fellesturer, overnatting osv., er det en stor fordel at minst én person i alle husstander er på maillista o-folk@freidig.idrett.no. Dette gjelder ikke bare familiene hvor de voksne er aktive løpere, men også samtlige rekrutter, eller kort oppsummert: Alle husstander som mottar SOFA-posten. Bruken av denne lista er disiplinert, og det er minimalt med søppelpost. De som ønsker å melde seg på lista kan sende en e-post til påmelder Helge Rustad eller leder Arild Holm Clausen. Årsfesten har dessverre hatt litt variabel (les: avtagende) oppslutning de senere årene, og soga kuliminerte med en avlyst fest sist vinter pga. lav påmelding. Styret har derfor avgjort at årsfesten legges på is inntil videre i hvertfall i sitt tradisjonelle format. Vi får se om noen pønsker ut nye konsept. De siste årene har vi for øvrig sett at fellesturene tjener en utmerket sosial funksjon. Det er over og ut for Fjellseterlørdagene også. Sist vinter var interessen minimal, og to av tre planlagte ski- og akebakkelørdager ble avlyst. Styret mistenker at antallet barn i akebakke-alder er vesentlig lavere enn for et par-tre år siden. Fjellseterlørdagene har derfor gått litt ut på dato, men de kan selvfølgelig tas opp igjen. Freidigsvømmingen i Husebybadet er populær, så den fortsetter vi med. Veteranmesterskapet gikk av stabelen på Hovden i høst. Det var tre individuelle løp og tre Freidigdeltakere. Vi gratulerer Katharina med to imponerende seire! Som vanlig har vi tilbudt Skolesprint til en av skolene i vårt område. Denne gangen var det Nyborg skoles tre øverste trinn som løp o-løp i Dyrborgskogen en dag midt i september. Sommerferie-o-løp er populært. Vi registrerer Freidigdeltakelse i de fleste variantene her innenlands, og også i Sverige, Østerrike, Sveits Kroatia, Ungarn, Frankrike m.fl. Arild gir en rapport fra Sveits i dette nummeret av Sofaposten. Hvem melder seg til å dele o- sommer-opplevelser med oss i neste nummer? Onsdagstreningene har hatt stort oppmøte gjennom hele våren og høsten. Yngste gruppe (8-12 år) hadde avslutning med trening og sosialt samvær inne på BSK-hytta etterpå 28. september, mens år og junior hadde det samme uka etter, 5. oktober. O-boka 2011 kan kjøps gjennom Gunnar Østerbø (tlf ). Anbefales!

16 Min största bom Av och med Olle Malmring MIN ST RSTE B M Tack för den äran Bjørnar Lynum. Ja, för jag ser det som en ära att sälla mig till raden av tidigare bommarskribenter. Det var riktigt underbart att, med giltig grund, kunna sitta en hel kväll och bläddra bland alla kartor och minnas tillbaka till de tider då terrängen tillät att man bara tog ut kompasskurs och sprang rakt mot kontrollerna. När jag sökte igenom kartorna, fann jag att jag måste ha tränat en del då jag var yngre. Det var förutom vanlig orientering också kurvbildsorientering, korridororientering, kontrollplockning och linjeorientering. Jag räknade ut att jag tillbringat 7 dygn, 28 minuter och 45 sekunder av mitt liv med att bomma på kontroller. Till slut sållades fyra bommar fram ur högen. En där jag som tolvåaring missat så grovt på andra kontrollen att jag tydligen fann det för gott att bryta. På kartan stod att läsa: Brutit, dåligt, faan, helvete! En var från Eskilstuna 3-dagars i somras. Då fastnade jag i tio minuter på ett höjdparti som måste vara enäggstvilling med det parti jag trodde, och borde, befunnit mig på. De två som återstod, minns jag så väl, trots att det är relativt lång tid sedan de skedde. De bommarna får därför vara med bägge två. Stressfaktor i Åkersberga En av bommarna skedde 28:e augusti 1983 och utspelade sig under budkavle-dm (kretsmästerskap) i klassen H -12 i Åkersberga norr om Stockholm. På våren hade jag och mina lagkamrater i Snättringe SK från Huddinge vunnit en stor budkavle i terrängen söder om stan, så det var med stora självförtroenden vi äntrade Åkersberga och mästerskapet. Eftersom jag på den tiden hade bra löpförmåga och banorna inte var gafflade fick jag ta mig an förstasträckan. Loppet gick lysande, spik på alla kontroller och jag växlade i tätklungan. Nu var det bara att luta sig tillbaka och låta de andra två utföra sina uppdrag. Plötsligt slog någon en klubba i huvudet på mig. FELSTÄMPLAT! Det visade sig att jag, och ett par löpare till, på väg till sjunde kontrollen stämplat vid en kontroll som satt plasserad i stigförgreningen sydväst om vår kontroll. Så här i efterhand har jag svårt att förstå att ingen av oss reagerade på att det var lite väl långt att springa till stora stigen söder om sjuan. Nästan lika illa som att bli diskad var det att se min kusin, och hans två lagkamrater i Hellas, stå på prispallen och ta emot sina bronsmedaljer. Under flera år efter detta var min faster inte sen, att vid släktmiddagar och liknande, med stolthet i rösten förkunna att hennes son (dvs min kusin) Per minsann tog brons i klassen H -12 vid budkavle-dm Är det svårt att vara ödmjuk och att glädjas åt andras framgång när man är tolv år? Gräs och grus i Tjeckoslovakien I augusti 1991 åkte jag och en kamrat till kurorten Marianske Lázne i Tjeckoslovakien för att se på orienterings-vm och springa publiktävlingar. Första dagen startade jag först i min klass. När jag stod på startlinjen tänkte jag att nu skall jag minsann visa dom här dopade kommunisterna... osv. Kroppen kändes lätt som en fjäder och jag hittade snabbt flytet i den för mig ovana terrängtypen. Ettan satt där den skulle. En obetydlig krok vid tvåan. Trean, lätt som en plätt, genom grönområdet ut på hygget och cruisa fram till stenen lika grasiöst som ett sällskapsskjukt rådjur. Men vad nu? Ingen sten att skåda! Bara midjehögt gräs. Det självsäkra rådjuret kände sig plötsligt jagat. Det sprang fram och tillbaka som en galning, var är min partner? var är jägarna?, innan det fann ro vid ett gruskorn. Budkavlen (stafettpinnen) lämnas härmed över till Gina Mølnvik.

17

18

19 Swiss Orienteering Week 2011 Arild Holm Clausen Sveits er en av de store o-nasjonene. De har hatt verdens beste herrelandslag de siste sesongene, og på damesida er Simone Niggli-Luder 17 verdensmester. Dette hadde neppe vært mulig uten et solid fundament i form av mange klubber og bredde-løpere. På samme måte som i Norge arrangeres det mange store og små løp hver sesong. I tillegg har sveitserene et stort ferieløp hvert 2. eller 3. år: Swiss Orienteering Week (SOW). Destinasjon i 2011 var skistedene Flims og Laax. Disse to små byene ligger i Graubünden, dvs. i den sørøstlige delen av Sveits. Skidestinasjoner er praktisk. Høysesong er utvilsomt om vinteren. Det vil si at det er bra med tilgjengelig sengekapasitet i sommersesongen. En annen fordel er en betydelig infrastruktur i form av stolheiser og gondolbaner. Deltagerene kan på en enkel måte transporteres høyt opp i fjellet. Flims og Laax ligger på ca 1100 moh., mens den høyestliggende etappen (E3) gikk ved foten av isbreen Vorabgletscher: Ca 2500 moh. Og det var nytt terreng (og ny arena) hver dag. Tregrensen gikk ved ca 1800 moh. Deretter var det et gressbelte, typisk gefundenes fressen for storfe, opp til ca 2300 moh. Enda høyere opp handlet det om stein og spredte snøflekker. To av etappene (E1 og E6) gikk i skogsterreng, en etappe (E4) startet i gressbeltet og endte etter hvert nede i skogen (stolheis til start!), to etapper (E2 og E5) holdt seg i gressbeltehøyde, og en dag (E3) handlet det om gråstein i ulike fasonger og størrelser. Stor variasjon, med andre ord. O-løp ved foten av Vorabgletscher i 2500 meters høyde. Steinørken!

20 Rent o-teknisk kunne det ha vært verre. Det var stort sett åpent og lettløpt, og vi slapp ravineterreng. På den annen side: I lange, slake gresskråninger må man følge godt med. Det ene holdepunktet er til forveksling likt de tre neste, og man skal være bra konsentrert for å holde rede på hvilke søkk og treklynger som fyker(??) forbi før 9. posten bak et høydepunkt. Høydepunkt var det hundrevis av, og undertegnede ble aldri 100% klok på hva som var høydepunkt og hva som var kolle og hva som ikke var noe i det hele tatt på kartet. Men alle postene kom for en dag, om enn etter litt leting. Kartutsnitt fra E4. Tynn luft? Ja, det er feitere luft på Fjellseter enn hva det er på typisk seterhøyde i Sveits, dvs. ca 2000 m. Nedover går selvfølgelig greit. Tyngdekraften endrer seg lite med høyden over havet. Oppover var et slit, men jeg er heldigvis utstyrt med krabbegir. Horisontalt føltes ganske lett. Derimot fikk jeg et par smertelige erfaringer med at jeg hadde en tendens til å tape høyde når jeg løp bortover i lettløpt terreng. I etterpåklokskapens lys er dette ganske åpenbart; det var selvsagt behagelig å løpe horisontalt når jeg i virkeligheten løp slakt nedover. Strekket til 3. post på E4, se kartsnutten ovenfor, var en skikkelig lærepenge. Jeg var såpass bevisst ut fra 2. post at jeg noterte meg at 3. lå 30 meter lavere. Og jeg la i vei. Skulle