UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE"

Transkript

1 Jubileum2011 UNN PINGVINEN HELSEMAGASINET UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 8 Doktorgrad tross hjernesvulst En svulst på størrelse med en golfball stoppet ikke Marit Myrvoll fra å fullføre doktorgraden. Barnevennlig på dagenheten Dragen Videooverført stomipoliklinikk Ny medisinsk dagenhet i Harstad SYKKELBOOM / SJONGLØREN / GALLERIET / HEFTIG OG SOLIDARISK

2 FORSKNING LEDER Tid for telemedisin Vi skriver mai Som hovedsak i Pingvinen løfter vi frem at UNN i samarbeid med DMS Finnsnes har igangsatt et prosjekt for å gi stomipasienter oppfølging i sitt lokalmiljø via en veletablert telemedisinsk løsning, videokonsultasjon. Dette skjer 18 år etter at Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ble etablert som en avdeling ved UNN. Den første telemedisinske aktivitet startet i Tromsø ved televerkets forskningsenhet allerede i I tiden som har gått er det fremskaffet mye kunnskap om bruk av teknologi i helsevesenet, men telemedisin og e-helse er fortsatt ikke tatt i bruk i stor skala i Norge. Den offentlige debatten om telemedisin og IKT i helsesektoren har dreid seg om effektene, eller snarere mangelen på slike, og hva som kan gjøres for å øke bruken og utnytte potensialene optimalt. Det argu menteres på den ene siden med at helsesektoren er lite endringsvillig, mens helsevesenet selv hevder at løsningene er for lite tilpasset reelle behov. Behovsargumentet veier kanskje tyngre enn de mest ivrige forkjempere for teknologiske løsninger har vært villig til å ta innover seg. Når fagmiljøene og brukere ikke har sett behovet, har implementeringen av egnete telemedisinske løsninger stått i stampe. Og når incentiver for å ta i bruk telemedisinske løsninger heller ikke eksisterer, og den sentrale styringen mangler, er det enklest å fortsette i gamle spor. Universitetssykehuset Nord-Norge har gjennom kompetansesenteret for samhandling og telemedisin et ansvar for å gå i front på dette området. Det er uttrykt både fra eiere, sentrale helsemyndigheter og andre helseforetak at man forventer det. UNN har i forslag til ny overordnede strategi, som legges frem for styrebehandling i løpet av høsten, telemedisin som en av flere grunnpilarer i fremtidssatsingen. Men det må komme til uttrykk gjennom konkret handling som stomiprosjektet er ett av flere eksempler på. Med samhandlingsreformen i sin spede begynnelse, er tiden for å forsterke samhandlingen med kommunehelsetjenesten gjennom bruk av teknologiske løsninger, ideell. Universitetssykehuset Nord-Norge har gjennom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin hatt en «gullgruve» innenfor egne rekker som vi ikke har forvaltet godt. Nå er tiden kanskje inne for å høste av frukten man har i egen hage? Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Ron Røstad Fotograf Bjørn Joachimsen kristoffer Aas ole-petter Barø Høgset Annonser: Tips: Jan Fredrik Frantzen Fra hjernes Marit Myrvoll var i full gang med doktorgraden i sosialantropologi da hun holdt på å dø av hjernesvulst i Nå har hun disputert,- og jobber som forsker. Renate Alsén Øvergård Tekst Bjørn Joachimsen Foto «Så dårlige kort har jeg aldri hatt på handa før». Det var det første Marit Myrvoll tenkte da hun fikk den tunge beskjeden. I tre dager hadde hun kastet opp før hun kom på sykehuset i Tromsø, hvor det ble konstatert at hun hadde to svulster i hjernen. Den ene målte over fire centimeter. Allerede morgenen etter innleggelsen ble hun operert. Det var livbergende kirurgi som ble utført på meg. Legen hadde det så travelt at han selv kjørte meg inn til MRrøntgen, forteller hun. Legen var Rune Hennig, overlege på nevrokirurgisk avdeling. Må du operere, spurte jeg etter at han fortalte om alle bivirkningene. Ja, svarte Hennig. Ellers ser du ikke morgendagen. Hukommelsessvikt Selv i stundens alvor hadde Myrvoll humoren i behold. Da jeg kom inn på operasjonssalen sa jeg: «Dette er det nærmeste jeg har vært en episode av MASH». Tenk de trakk ikke på smilebåndet engang, ler hun. Syv timer etterpå våknet hun opp. Hun kom seg raskt, men var svimmel og kunne ikke gå. Selv i dag har jeg problemer med balansen. Jeg kan verken sykle eller gå på ski. Finmotorikken måtte også trenes opp igjen. Da sydde hun korssting. Det var en måte å få kontakt mellom hodet og fingrene igjen. Jeg sydde og sydde. Alle jeg kjenner fikk korsstings-broderier fra meg den jula. Humor Men ennå lå det en svulst på størrelse med en cherrytomat igjen i hjernen til Myrvoll. Den måtte hun til Universitetssykehuset i Bergen for å få strålt bort. Blodårene gikk gjennom den. Hadde de rørt den ved UNN, så hadde de trukket ut ledningen av «PC-en» min, som Hennig uttrykte det. Men vet du, jeg har aldri hatt det så artig i mitt liv som den gangen. På Haukeland fikk jeg en «partycoctail» som gjorde meg høy hele dagen. Jeg skjønte ikke alvoret i det jeg gjennomgikk. Det er jo fint at de sørger for at folk har det artig når de blir hjerneoperert i våken tilstand. Jeg kan godt skjønne at helsepersonell med tilgang til medikamenter blir fristet til å ta noe, ler hun spøkefullt. Religiøsitet og tro To år før sykdommen, begynte Myrvoll på doktorgraden sin i sosialantropologi. Åtte måneders feltarbeid ble utført i Tysfjord. Der forsket hun på religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn. Det vi kaller folketro er i dag en del av en større kristen virkelighetsforståelse. Hvis man for eksempel møter et «skrømt» på veien, så kan man korse

3 PINGVINEN APRIL vulst til doktorgrad Marit Myrvoll hadde en hjernesvult på størrelse med denne golfballen. I mars i år disputerte hun likevel med doktoravhandlinga i sosialantropologi; «Bare gudsordet duger». seg som beskyttelse, forteller Myrvoll. Kristendommens gud blir i denne sammenhengen tillagt makt til å binde fenomener innen folketro. «Det eneste vi har byttet ut, er øverste guderekke», uttalte en kvinne i lokalsamfunnet. Hun brukte et bilde fra den samiske tromma for å forklare hvordan samisk tro og virkelighetsforståelse har utviklet seg etter religionsskiftet og kristendommen fikk rotfeste blant folk. Den religiøse og trosmessige virkelighet er et vidt område som berører nesten alle av livets sider. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, men virkelightesforståelsen inneholder også folkeregiøse aspekter som ikke uten videre kan oppleves og erfares i dagliglivet. Dette kan være erfaringer knyttet til død eller underjordiske. Helse er også et felt som krever mestringsevne, og bruk av tradisjonell medisin inngår i folks strategier for det gode liv. Kristendommens gud er overordnet alle forhold, synlige som usynlige, og det er ved hjelp av tro og gudsordet at mennesket mestrer livet, forteller Myrvoll. Krevende å fullføre Jeg er sta. Jeg var sykmeldt lenge etterpå, og måtte lære meg å lese på nytt. Selve lesekoden hadde jeg fremdeles, men jeg klarte ikke lese annet enn overskrifter. Men det jeg hadde forsket på var noe jeg gjerne ville ha publisert. Det var for verdifullt til å bli usagt. Du kan si at jeg har hatt mer enn en vanlig, allminnelig skrivesperre. Teksten har gitt meg mye motstand. Hukommelsessvikt og mangel på konsentrasjon er noe hun jevnlig sliter med. Det var en krevende oppgave å fullføre avhandlinga. Når du skriver om folks tro og verdier må du gjøre det på en respektfull måte. I dag arbeider hun som forsker på norsk institutt for kulturminneforskning, på nordområdeavdelingen ved Framsenteret i Tromsø. Berømmer nettverket At det har gått så bra i ettertid berømmer hun både legene og det sosiale nettverket sitt for. Hun synes det har vært en trygghet å bli jevnlig oppfulgt av kontroller ved UNN. Mange har hjulpet henne etter operasjonen. I ettertenksomhetens refleksjon vil jeg ikke påstå at jeg er blitt et bedre menneske av denne opplevelsen. Men jeg er blitt mer sosial. Jeg har opplevd en enorm støtte rundt meg. Og det er det som teller når du ligger i en sykeseng. Ikke publikasjoner eller CV-er, konkluderer Myrvoll.

4 4 PINGVINEN APRIL 2011 Stein Fredriksson, Else Bøifot, Kåre Walin Huglen, Knut Schreuder, Alma Johansen og Morten Karlsen ønsker at flest mulig av kollegene blir med på MSM. Til høyre ser vi Lena Nymark fra MSM. Lader opp til Jubileum2011 UNN Midnight Sun Marathon UNN satser hardt på å bli største og beste bedrift under årets MSM. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Som en del av jubileumsmarkeringa ønsker UNN å stimulere til massemønstring av ansatte under MSM. Vi ønsker å bidra med å legge til rette for en aktivitet som er moro. I tillegg er jo aktivitet gjennom arbeidslivet et viktig tiltak. Dette var et av de forslagene som kom opp da vi planla UNN-jubileet, og som pekte seg ut, forteller prosjektleder for UNN-jubileum, Tor Øydvin. Leir og drikkestasjon UNN tilbyr å dekke 100 kroner av deltakeravgiften, og hver deltaker får ei t-skjorte med jubileumslogoen. I sentrum skal vi ordne til en egen «leir» som skal fungere som et samlingspunkt for våre deltakere. Teltet vil være bemannet fra klokken 11 til 15, hvor det vil bli delt ut t-skjorter og litt andre ting til deltakerne. I tillegg blir det underholdning i form av ulike musikalske innslag. Vi skal også ha en drikkestasjon langs løypa, der pingviner deler ut drikke, forteller Øydvin. Nettform! Formen kan du også få hjelp til. Eller i allefall oppskriften på hvordan du kan forbedre den. I samarbeid med bedriftsidrettslaget og fysioterapeutene skal det lages et treningsopplegg på intranett som viser hvordan man kan trene seg i form. UNN ønsker også å legge til rette for ansatte fra Narvik og Harstad. Vi vil via intranett tilby rimelig overnatting i sentrum, men vi oppfordrer også UNN-ansatte i Tromsø til å innkvartere en eller flere kolleger, oppfordrer Øydvin. Fakta: Midnight Sun Marathon arrangeres 25. juni i år. Det er fem distanser du kan melde deg på: - FRONT Exploration Marathon (42 km) - Toro Halfmarathon (21 km) - Adidas Mila (10 km) - Coop Minimarathon voksne (4,2 km) - Coop Minimarathon under 16 år (4,2 km) - Labb og Line barneløp (1 km). MSM ble arrangert for første gang i 1990

5 PINGVINEN APRIL I hvert nummer framover vil Pingvinen presentere en utenlandsk UNN-medarbeider Framneslia: Hvis jeg skal gå til mitt favorittsted så må jeg gå noen timer fordi da må man opp på fjellet, men jeg liker meg godt i fjæra også. Det er en fin plass å gå tur. Internasjonalen Et langt år Ineke Karlsen kom fra Nederland til Norge som 19-åring for å jobbe her i ett år. Det var i FRANK LANDE TEKST OLE PETTER BARØ HØGSET FOTO Jeg var ferdig utdannet da jeg var 19 år gammel, og var eventyrlysten. Jeg fikk høre at det var en ledig jobb i Oslo og tenkte at det hørtes spennende ut. Planen var å jobbe ett år i Norge og så ett år i Sveits før jeg dro hjem til Nederland igjen men så langt kom jeg aldri. Jeg lærte fort at man ikke skal planlegge for langt fram i tid. Når skal du ta det året i Sveits, da? Vet du, jeg tror ikke det blir noe av det året i Sveits. Hva fikk deg til å bli i Norge? Det var jo en mann, da. Typisk. Ja, ikke sant? En nordlending, til og med. Jeg møtte ham etter bare tre måneder i Norge, men det er klart når man er 19 år så er man jo på utkikk også! Så han er fra Narvik? Nei, han er fra Lofoten. Hvorfor flyttet dere fra Oslo til Narvik i 1978? Jeg er ikke noe storbymenneske og det er ikke han heller. Han hadde ikke utdannet seg ennå, og skulle begynne på ingeniørhøgskole. Da var det bare for oss å finne et sted hvor det var både en høgskole til ham og et sykehus jeg kunne jobb på og da ble det Narvik. Det var litt tilfeldig, egentlig, men Nord-Norge var et mål. Hva liker du med Nord-Norge? Navn: Ineke Karlsen Fra: Axel i Nederland Stilling: Spesialbioingeniør ved laboratoriemedisin, Diagnostisk klinikk, UNN Narvik Tid ved UNN: 33 år Favorittsted i Narvik: Framneslia Jeg savner i hvert fall ikke trafikken! Man står mye i kø i Nederland. Naturen, og at folk er så av slappet her. I Nederland planlegger vi voldsomt, noe som er nødvendig for at samfunnet skal fungere med 16 mil lioner mennesker på et par kvadratmeter. Her er ikke folk så stresset med klokka og sånt. Hvordan var det å lære seg norsk? Jeg er rimelig verbal av meg, så det var bare å bable i vei med alle jeg møtte og så gikk det seg til. Jeg husker at jeg ble trukket 30 prosent i lønn de første tre månedene fordi jeg ikke snakket godt nok norsk. Men jeg var tydeligvis god nok til å gå vakter. Nøyaktig hvor er du fra? Et lite sted som heter Axel, helt sør-vest i landet. Det er kun tre mil fra Antwerpen i Belgia og er fysisk skilt fra resten av Nederland med ei stor elv i nord. Er det noe du savner ved Nederland? I utgangspunktet var det ikke det, men etter hvert som man blir litt eldre så er jeg blitt overrasket over hvor sterkt dette med røtter er. Jeg har aldri hjemlengsel, men når jeg kommer hjem så føler jeg likevel at «dette er meg». Det har noe med dikene å gjøre, og at jeg kan se horisonten. Her i Narvik ser man ikke horisonten, man ser fjell. Kanskje er det derfor jeg liker meg så godt på fjell topper og ytterst i Lofoten. Der kan man jo se helt til Amerika, og dét gir meg alltid en god følelse. Er det noe du ikke savner? Jeg savner i hvert fall ikke trafikken! Man står mye i kø i Nederland. Føler du deg norsk? Jeg trives utrolig godt her, men jeg blir aldri norsk. Det er rart det der. Jeg har uansett ingen planer om å bytte statsborgerskap, men barna mine har statsborgerskap i begge land. Føler de seg mest norske, eller? Begge bor i Norge, men de er veldig ulike. Sønnen min er en skikkelig lofotværing, men datteren min har alltid hatt mye mer lojalitet til den nederlandske delen i seg. Tromsø... Sykehusveien Tromsø NÅ I TROMSØ TaKontroll! Litt lei, drittlei eller mistet gnisten? Ønsker du positivt mentalt påfyll? Foredragsholder Hans Ellingsen (51) guider deg gjennom vinnerteknikker der du finner frem til din egen «gofølelse». «Bli en vinner som vil...» - i stedet for «én som bare må...» Kursinformasjon, agenda for Tromsø finner du på: Torsdag 19. mai 2011 kl og Billetter:

6 videoko 6 PINGVINEN APRIL 2011 Hovedsak Videooverført stomipoliklinikk Stomi-k

7 PINGVINEN APRIL ontroll på nferanse Katrine Vinje Kleiven har nettopp sjekket om brokket Arne Paulsen (skjermen) har fått trenger kirurgisk behandling. Hun befinner seg på UNN i Tromsø, og Paulsen på Finnsnes. Ved siden av ham sitter sykepleier Kristin Eidissen. Arne Paulsen har fått et brokk-problem i forbindelse med stomien. Nå slipper han å reise fra Finnsnes til Tromsø for konsultasjon. Renate Alsén Øvergård Tekst Bjørn Joachimsen Foto Videooverført stomipoliklinikk er et telemedisinsk prosjekt som skal ha pasienter på Finnsnes, Alta og Storslett. To sykepleiere på hvert sted har fått kursing og opplæring, slik at de skal kunne bistå pasientene der de er. I alt skal 170 pasienter delta, hvorav halvparten skal gå til vanlig undersøkelse på poliklinikken ved UNN, og den andre halvparten skal behandles i kommunen via telemedisinsk utstyr. Etterpå skal det sammenlignes om disse to gruppene er like fornøyde med behandlingen de har mottatt. Prosjektet skal i første omgang gå over to år. Hvis vi ikke har fått 170 pasienter til da, må det nok utvides, sier prosjektansvarlig stomisykepleier Katrine Vinje Kleiven. Fjernkontroll: En dag i slutten av april har Arne Paulsen tatt seg til distriktsmedisinsk senter Midt-Troms på Finnsnes. Han skal få sjekket om brokket han har fått i stomien trenger kirurgisk behandling. Tidligere ville han måtte dra helt til Tromsø for å bli undersøkt, men i dag har han kjørt kun fem kilometer fra hjemmet sitt i Finnfjordbotn. På gastrokirugisk avdeling ved UNN Tromsø sitter stomisykepleier Vinje Kleiven og ser Paulsen på en skjerm, mens Paulsen sitter på Finnsnes ved siden av sykepleier Kristin Eidissen. Kristin er hendene våre, sier Vinje Kleiven. s

8 s 8 PINGVINEN APRIL 2011 Hovedsak Det er hun som stikker fingeren i stomien og forteller oss hva hun kjenner og ser, slik at vi kan gjøre en vurdering. I praksis er dette det samme som om pasienten skulle vært her. Videooverført stomipoliklinikk For fem år siden fikk Arne Pulsen stomi. Da hadde han vært isolert i hjemmet sitt i Finnfjorbotn i ett år. Han hadde fått ulcerøs kolitt sår i tykktarmen, og var avhengig av å være i nærheten av et toalett hele tiden. Sykdommen forårsaker diaré-tilstander. Han måtte til slutt fjerne hele tykktarmen, og få utlagt tarm. Jeg fikk et nytt liv med stomien. Det ble et roligere liv. Jeg slapp å stresse med toalett-besøk, og jeg trengte ikke å holde meg hjemme hele tiden, forteller Paulsen. Det nye livet med stomi synes han er uproblematisk. Man venner seg til alt. Alt er bedre enn slik jeg hadde det før, slår han fast. Det er noen mil til Tromsø, og Paulsen er glad han slipper turen. Tar jeg båten så går hele dagen med. Nå slipper jeg unna med et par timer, toppen. Og jeg får den samme behandlingen, som om jeg skulle reist til Tromsø. At det er hjelp å få bare noen minutter unna er godt å vite. Jeg ble forbauset over hvor godt sykepleieren i Tromsø faktisk så. Mange har et belte rundt stomien i tilfelle de har lekkasjeproblemer. Det er ikke jeg plaget med og trenger derfor ikke noe belte. På stomiplaten er det to beltestropper for å feste dette beltet, og hun så faktisk at jeg hadde merker på magen etter de stroppene, og ba meg klippe de bort, forteller Paulsen etterpå. Nå skal han delta videre i prosjektet og skal til ny video-konsultasjon i juni. Jeg har bare positivt å si om denne erfaringen så langt, sier han. FAKTA: Årsaker til stomi: Kreft, hovedsaklig i endetarm eller urinblære Kroniske betennelser som chrons sykdom eller ulcerøs kolitt Misdannelser Skader, som for eksempel etter operasjoner eller ulykker Hva er stomi? En stomi erstatter eller avlaster et sykt organ, for eksempel ved å lede avføringen ut når endetarmen er fjernet eller angrepet av sykdom. Det finnes flere typer stomier. Stomien anlegges på pasientens mage. De fleste stomiopererte må bære en pose på magen der urin eller avføring samles opp. De aller fleste kan gå tilbake til sitt vanlige arbeid etter operasjonen. Det finnes rundt stomiopererte i Norge. Kilde: Sykepleier Åshild Erikstad og Katrine Vinje Kleiven jobber sammen med prosjektet Videooverført stomipoliklinikk. Her er de på stomi-lageret på gastrokirurgisk avdeling. Vil tidlig på banen Prosjektansvarlig Katrine Vinje Kleiven vil at «Videooverført stomipoliklinikk» skal resultere i hyppigere oppfølging av stomiopererte. Pasientene skal begynne et nytt liv når de har fått stomi. Får de ikke hjelp til det, så kan det gå dårlig. Vi må ta tak i problemene så tidlig som mulig, sier Vinje Kleiven. Hun har tro på at telemedisin kan føre til et bedre tilbud for stomipasientene. Vi ser at de som får nok oppfølging greier seg bedre. Så langt har vi vært for dårlige på dette området. Tre dager i måneden tar vi imot seks til syv pasienter på stomipoliklinikken. Er det høytid eller sommer, faller det bort. Får de et problem, som for eksempel lekkasje, så kan det ta måneder før de kommer inn. Da kan det ha forverret seg slik at de må legges inn. Dette kunne vi spart pasienten og oss for, mener Vinje Kleiven. Nærmeste helsesenter Nærhet til behandlingsstedet kan også bidra til å gjøre det enklere for pasientene. Flere av de som får utlagt tarm kan få lekkasjeproblemer. Det er ikke alltid disse pasientene kan ta offentlig transport. De er redde for uhell når de skal dra så langt. Det vil bli lettere for dem ved at de kan dra til nærmeste helsesenter og dermed få hjelp raskere, sier Vinje Kleiven. Hvis stomipasientene har et problem kan de da kontakte sitt helsesenter for en time. Problemene kan handle om lekkasje, sår på eller under plata som er festet rundt åpningen, smerter og innsnevret tarm. Vi har gitt mye til kommunene gjennom dette prosjektet. For at vi skal lykkes i å bringe helsetjenesten nærmest mulig pasientens bosted, må kommunene være utviklingsvillig og satse sammen med oss i spesialisthelsetjenesten. Vil ha flere stomi-sykepleiere Stomisykepleier Vinje Kleiven har tatt videreutdannning for å hjelpe stomipasientene best mulig. 60 studiepoeng ble fullført i Bergen med fordypning i stomi. Tre sykepleiere fra Tromsø deltok, men det er et ønske om at flere vil ta denne utdanningen. Vi har altfor få stomisykepleiere i Norge. Bare i fjor ble det utført 200 stomioperasjoner ved UNN. Det er et stort ansvarsområde for de få som har denne kompetansen. Og kommunene har virkelig behov for stomisykepleiere. Det kan være med på å bedre livskvaliteten til mange, sier Åshild Erikstad og Vinje Kleiven. De minner om at det starter opp et nytt kull i videreutdanning for stomi-sykepleiere i Bergen i januar Kostnadsreduksjoner Når prosjektperioden er unnagjort skal blant annet kostnadsbildet vurderes. Reisekostnader blir spart inn ved å ta i bruk telemedisin. I tillegg blir det mindre kostnader for overnatting for enkelte pasienter som bor riktig langt unna. Nord-Norge er faktisk ganske godt utrustet med telemedisinsk utstyr for å kunne utføre denne type konsultasjoner. Det totale kostnadsbildet må vi vurdere sammen med kvaliteten for pasientene, når vi har fullført prosjektet, sier Vinje Kleiven og Erikstad. Prosjektansvarlig stomisykepleier Katrine Vinje Kleiven forklarer ved hjelp av en illustrasjon hva som skjer når man får lagt ut tarmen.

9 PINGVINEN APRIL Må ha god kunnskap Lederen av den lokale stomi- og reservoarforeningen, Jostein Sandvik, er åpen for at det prøves noe nytt. Men da må opplæringen være god nok. Jostein Sandvik, leder for stomi- og reservoarforeningen NORILCO i Troms, er åpen for at det prøves noe nytt, slik som dette telemedisinprosjektet. Utviklinga må gå sin gang, og vi må prøve ut nye ting. Vi i foreningen er ikke direkte skeptiske, men forutsetninga er at alt av helsepersonell som involveres har peiling. Den som sitter sammen med pasientene ute i kommunene må ha fått god opplæring, sier Sandvik, som har tatt opp temaet i styret i Norsk Forening for Stomi- og Reservoar foreningen, NORILCO. Stomi i mange år Jeg har snakket med Arne (Paulsen journ.anm.) og han forteller at syke pleierne han møtte har gode kunnskaper, og at videokonsultasjonen var over all forventning, fortsetter han. Sandvik fikk selv stomi i I elleve år slet han med tarmsykdommen morbus chron, før han ble operert. Jeg hadde forberedt meg på å få stomi i flere år, og trodde jeg hadde masse kunnskap. Jeg var til og med leder i foreningen før jeg fikk stomi. Jeg trodde jeg visste alt, men da jeg våknet etter operasjonen en dag i september i 1988, var det noe helt annet. Men jeg ble jo frisk, forteller han. Kan korte ventetiden Ti år gikk uten problemer, så måtte han ha flere operasjoner. I dag lever han greit med stomien. Det blir jo en del av livet vårt. Alle dagene er ikke like greie, men slik er det jo uansett hvilken kronisk sykdom man har. Sandvik håper prosjektet kan avhjelpe ventetidene, slik at stomipasienter raskere får de konsultasjonene de trenger. Stomiklinikken tar imot seks til syv pasienter de tre første onsdagene i måneden. Vi er en stor gruppe pasienter, og stomiene kan medføre en del problemer. Det sier seg selv at dette ikke er nok. Hvis det viser seg at videoverføring fungerer, kan det ta unna noe av køene, tror Sandvik. Fornyet millionkontrakt Etter en midtveis evaluering har TTL fått fornyet kontrakten for fire nye år med Norges Forskningsråd. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto TTL (Tromsø Telemedicine Laboratory) får nå den andre halvdelen av de 80 millionene de ble tilkjent av Innovasjon Norge i Resultatene av de første fire årene er gjennomgått, og tilfredstiller kravene så langt. Nå får vi midlene for den siste perioden på like mange år, forteller senterleder Bjørn Engum ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Forskning og innovasjon Målet med TTL er å drive telemedisinsk forskning og innovasjon. 22 doktorgrader er planlagt i løpet av prosjektet, hvorav 18 pågår eller er avsluttet. I tillegg har det vært en rekke publikasjoner og noen post docprosjekter for å nevne noe. Senterleder Bjørn Engum kan konstatere at TTL får resten av de 80 millioner kronene fra Forskningrådet. Det neste blir å omsette resultatene i innovasjon, og tilby tjenestene til helsepersonell og pasienter. Større grad leve hjemme TTL skal utvikle og tilby telemedisinske tjenester for pasienter med kroniske lidelser, livsstilssykdommer eller nedsatt funksjonsevne. Målet er å kunne gi pasienter mulighet til i større grad å leve med sin sykdom hjemme, sier Engum. TTL eies av UNN, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetet i Tromsø og Helse Nord. Telemedisinlaboratoriet har også flere industripartnere, blant andre IBM, Telenor og DIPS. UNN er sammen med stamcellemiljøet på Rikshospitalet de eneste helseforetakene blant de 14 SFIene i Norge (Sentre for forskningsdrevet innovasjon).

10 Velkommen til VIA Travel - Helseforetakenes leverandør av reisetjenester Alt til forretningsreisen Bestill enkle reiser på vårt brukervennlige selvbookingssystem VIA Online. Her finner du alle flyselskaper og priser i markedet, inkludert bedriftens og VIAs avtalepriser. Har du en komplisert reise får du profesjonell hjelp av våre reiserådgivere. For informasjon og demo se Nøkkelen til et vellykket arrangement Vår avdeling for kurs/konferanse og gruppereiser benytter et web-basert påmeldingssystem som hjelper deg med god planlegging og effektiv gjennomføring. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud og demonstrasjon av vår løsning. Ferieopplevelser Vi er spesialister på ferie- og fritidsmarkedet og skreddersyr ferieopplegg som cruise, opplevelsesferier, weekendturer og sol & bad. Kontakt Tlf: Det er med biler som med menn. De må ha karakter, være godt utstyrt og til å stole på Kan bli din for kun 1.490, ,- pr mnd* pr. mnd* Renault Mégane Dynamique Topputstyrt med Smartpakke Forskuddsleie kun kr ,-* * Alle beløp inkl mva. Etableringsgebyr kr 3.990,- tilkommer. Nominell rente 3,35%. Leasingperiode 36 mnd eller km. Gjelder Renault Mégane Dynamique 1,5 dci 90 hk. Tilbudet er tidsbegrenset og siste kampanjedag er 30. juni. Avbildet modell kan ha avvikende farge og utstyrsnivå fra pristilbud. KAMPANJE PRIS! Ringveien Tromsø Tlf Man, tirs, ons, fre Torsdag Lørdag

11 Alle priser inkl. mva Alle priser inkl. mva SØNDAG 22. MAI KL. 19:30 Fra 49,- Servietter og kuvertløper Audrey Blue. Serviett 3-lags 33cm, 50pk 49,- Vnr Serviett Dunilin 40cm Audrey Blue, 50pk 239,- Vnr Kuvertløpet D-Cel 0,4x24m 185,- Vnr Dunis representant kurser i serviett bretting onsdag Spesialtilbud for helsepersonell og deres familier avg. (ordinær avg.) Billetter: tlf Oppgi kode helse v/ bestilling Først til mølla! Begrenset antall billetter! Hotell i Tromsø Dunis representant kurser i serviett bretting onsdag 27/4 kl Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag Norengros Markedshuset AS butikk Strandveien 106 (ved Asko/Rema) 379,- Duk Essential. 30m. Hvit Vnr Vanilje Vnr Fra 49,- Servietter og kuvertløper Audrey Blue. Serviett 3-lags 33cm, 27/4 50pk 49,- Vnr. kl Serviett Dunilin 40cm Audrey Blue, 50pk 239,- Vnr Kuvertløpet D-Cel 0,4x24m 185,- Vnr ,- Duk Essential. 30m. Hvit Vnr Vanilje Vnr tlf Åpningstider: man fre kl Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon: Norengros Markedshuset AS tlf

12 12 PINGVINEN APRIL 2011 Aktuelt Esrom Yonas er inne på Dragen for dagbehandling. Rommene er tilpasset de små, og utstyr blir tatt fram til demonstrering. Her med barnesykepleierne Tove Berg Guttormsen (t.v.) og Mariann Langgård. Populært hos Dragen Esrom Yonas er ett av barna som kommer til fast behandling ved dagenheten Dragen ved UNN Tromsø. Her er forutsigbarhet alfa og omega. Renate Alsén Øvergård Tekst Marius Fiskum Foto Forutsigbarhet, faste rammer og informasjon er nemlig noen av suksesskriteriene til denne dagenheten. Anestesifolkene, pasienter og pårørende er utelukkende fornøyde med det arbeidet som gjøres på Dragen på barneavdelingen. De er vennlige, positive og fleksible, og fortjener en positiv omtale, var meldinga Pingvinen mottok fra avdelingsoverlege ved smerteavdelingen, Just Thoner. Hyggelig å få skryt, men så er vi jo veldig fornøyd med samarbeidet med dem også, sier barnesykepleierne Mariann Langgård, og Tove Berg Guttormsen. Faste rammer De to jobber fast på dagenheten ved barneavdelingen. Her er det viktig med forutsigbarhet og at pasientene møter de samme ansiktene hver gang. Noen av pasientene kommer tilbake flere ganger. Alt fra daglig, ukentlig til månedlig. Mange behandles over år. Det hjelper at de har sett oss før, og at vi har vist de utstyret de skal bruke. God tid på forberedelser er viktig. Vi ser at det hjelper. Når barna for eksempel kommer på anestesien er de rolige og trygge, og venflonen har de allerede fått, forteller de. «Likegladmedisin» blir også brukt etter behov, men lek som avledning blir vel så mye brukt for å gjøre ungene trygge. Startet som prøveprosjekt Dragen startet opp i 2002 som et prøveprosjekt, som skulle vare i to år. Da var UNN Tromsø tidlig ute. Vi ville gjerne dra på hospitering, men det var ingen å dra til. Nå er det kommet flere slike dagenheter, og vi har for eksempel vært i Bodø og Rikshospitalet da de startet opp der, og fortalt om våre erfaringer. I tillegg til å forberede barn til behandlinger og utføre enkelte medisinske utredninger, så blir det forberedt mindre inngrep som mandeloperasjoner og operasjoner i øyne og ører. Intravenøse kurer og transfusjoner blir også gjennomført ved Dragen. Og så tar vi blodprøver fra venflonen slik at barna slipper unna med bare ett stikk, sier de to. Trangbodd De kunne gjerne tenkt seg å hatt litt bedre plass. Vi er trangbodd. Her skal vi ha plass både til pasienter, pårørende og medisinsk utstyr. Så hvis vi har et ønske, så måtte det bli utvidet plass, sier de. Skapte interesse «Bioingeniørdagen» pirret nysgjerrigheten til Jørgen Arntzen. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Man blir mer nysgjerrig på yrket når man får se hva de holder på med. Det er viktig at de viser seg fram, slik at man kanskje får lyst til å studere dette. Selv synes jeg bioingeniørene har et interessant yrke, og realfag er midt i blinken for meg, sier Arntzen, som foreløpig tenker mest på å studere medisin. Profilerer seg «Bioingeniørdagen» blir behørig markert hvert år. Tema for 2011 var «Bioingeniørenes rolle i bekjempelse av smittsomme sykdommer». I år falt selve dagen, 15. april, sammen med begynnelsen av påsken, og ble derfor framskyndet. Denne dagen bruker vi til å profilere oss selv. Bioingeniørene er kanskje ikke den mest synlige yrkesgruppen i UNN, derfor er det flott å få vise hva vi gjør og hvilken kompetanse vi har. Dette er et allsidig yrke der vi jobber tverrfaglig for å kunne gi pasientene en korrekt diagnose, sier Gunn-Inger Sørensen, bioingeniør på klinisk patologi. Stands og foredrag Både medisinsk avdeling, laboratoriemedisin, klinisk patologi, mikrobiologi og smittevern og bioingeniør-utdanningen hadde stands i foajeen. De ble flittig besøkt av andre ansatte og pasienter. Her kunne man skue bendelormer, få laget seg et DNA-smykke eller få se celleprøver der det var påvist livmorhalskreft. Det var også duket for foredrag om tema som blodsmitte, forebygging av livmorhalskreft, og malariatesting for å nevne noe. Jørgen Arntzen besøkte standene biogingeniørene hadde i foajeen på UNN Tromsø under «Bioingeniørdagen» i midten av april. Overbioingeniør Kristin Toft og bioingeniør Eli Korsmo, bioingeniør ved mikrobiologiavdelingen, viste fram både bakterier og bendelormer.

13 PINGVINEN APRIL Kan spare 15 millioner Fastlege Harald Sunde i Kirkenes har studert henvisninger til UNN av Finnmarks-pasienter. Konklusjonen er at 55 prosent av dem kunne blitt kontrollert ved sitt lokalsykehus i stedet. Frank lande tekst og foto Onsdag 4. mai var Sunde invitert til UNN Tromsø for å presentere tallene for UNN-ledelsen. Undersøkelsen var et ledd i Helse Nords «Prosjekt desentraliserte kontroller», og Sunde samarbeidet med Ann Karin Furskognes ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) og praksiskonsulent Arve Østlyngen fra Alta. Vi gikk gjennom 100 tilfeldig utvalgte journaler på Finnmarkspasienter som hadde vært på kontroll ved Helse Finnmark bruker i underkant av 160 millioner kroner i året på pasientreiser. UNN. Vi studerte dem for å vurdere hvorvidt disse pasientene hadde havnet på riktig kontrollsted da de ble sendt til UNN, eller om de burde fått kontrollen et helt annet sted, sa Sunde. Bomturer Flere av journalene viser at det er mange pasienter som henvises til UNN Tromsø uten at det er medisinsk nødvendig. Én journal fortalte historien om en eldre kvinne bosatt i Kirkenes som tre, fire ganger i løpet av ett år reiste helt til Tromsø bare for å få beskjed om at det ikke var noen behandling å tilby henne. I Vadsø var det en kvinne med KOLS som ble henvist til lungelege i Tromsø, selv om det har vært lungelege ved Kirkenes sykehus siden En 55 år gammel mann fikk operert bort en godartet kul på fingeren, og ble satt opp til kontroll ved UNN ett år senere. Han dro helt fra Kirkenes til Tromsø, fikk tatt et bilde av fingeren sin og reiste hjem igjen. Store utgifter Sunde og kollegaene gjorde en vurdering av de 100 journalene, men sendte dem også til spesialister i Finnmark for å få deres vurdering. Fem av journalene kunne ikke brukes av ulike årsaker, så vi ble sittende igjen med 95 pasienter. Vår vurdering var at 46 av dem hørte hjemme på UNN, 42 av dem burde vært hos en spesialist ved lokalsykehuset og sju hos fastlegen. Spesialistene i Finnmark mente at 38 av pasientene skulle til UNN, 54 kunne ha blitt tatt hånd om av lokalsykehuset og tre hos fastlegen. Sunde mener at Helse Finnmark påføres store utgifter ved at det gjøres så mange unødvendige kontroller ved UNN. Helse Finnmark bruker i underkant av 160 millioner kroner i året på pasientreiser. 70 millioner består av kjøp av reiser tur-retur Finnmark Tromsø. Det utgjør 13 prosent av totalbudsjettet vårt på 1, 2 milliarder. Hvis vi regner med at cirka 55 prosent av disse reisene er unødvendige, så kan man spare 15 millioner kroner i året. Harald Sunde (t.v.) mener at Helse Finnmark kan spare 15 millioner kroner i året ved å henvise færre pasienter til UNN. Elin Gullhav, klinikksjef i Barne- og ungdomsklinikken ved UNN, er enig i at flere tilreisende pasienter i UNNs køer kunne ha blitt behandlet ved sine lokalsykehus. Administrerende direktør i Helse Finnmark, Hans Petter Fundingsrud, var vert for møte ved UNN Tromsø onsdag 4. mai. En overnatting på Bardufosstun eller Bardufoss Hotell Et bad i Polarbadet Badeland med sklie, motstrøm, boblebad, tyrkisk badstue, ulike basseng, kafé, 1- og 3-meter, solarium, veggkunst og Theema s Thai Spa. Nært til overnatting og flotte ski- og turløyper. Familiepakke inntil 4 personer kun kr 1.600,- Booking: Bardufosstun tlf Bardufoss Hotell tlf Bardufosstun Bardufoss Hotell

14 14 PINGVINEN APRIL 2011 Portrettet Sjongløren Beate Klubnes er en kvinne med mange baller i lufta. FRANK LANDE TEKST OLE PETTER BARØ HØGSET FOTO Beate Klubnes har vært sykepleier på akuttmottaket ved UNN Narvik siden hun fullførte studiene i januar Det betyr at hun hadde vært ansatt der i ganske nøyaktig 20 år da meldingen om ulykka i Lavangsdalen kom inn 7. januar i år, hvor tre ansatte ved UNN Narvik mistet livet. Klubnes ble oppringt fra akuttmottaket samme ettermiddag og var én av flere som dro på jobb for å bidra. Hun bisto blant annet i å opprette pårørendemottak og organisere minnestund på sykehuset dagen etter. Vi er et lite sykehus og dét har både sine fordeler og ulemper. En av fordelene er at man har lettere for å slippe til og ta ansvar når ting skjer, sier Beate Klubnes. Klubnes er tillitsvalgt for de ansatte i akuttmottaket og hun sitter i katastrofeutvalget. Da Politidirektoratet iscenesatte en stor togulykke på Bjørnfjell i Narvik i fjor høst, fikk hun i oppgave å planlegge den delen av øvelsen som involverte Narvik sykehus. I tillegg har hun vært fagansvarlig, og delaktig i planleggingen i forkant av at legevakta flyttet inn i akuttmottaket for seks år siden. Her i Narvik har vi ikke en egen stilling satt av til katastrofearbeid, og derfor er litt av det arbeidet delegert til meg. Det er jo naturlig ettersom akuttmottaket blir helt sentralt når en katastrofe inntreffer: Vi tar imot den første meldingen, sorterer pasienter, Navn: Beate Klubnes Alder: 43 Bosted: Narvik Sivilstatus: Gift med Bjørn Einar Helland. De har to døtre (Helene på 19 år og Aurora på 15 år) og redningshunden Hubert Stilling: Sykepleier på akuttmottaket ved UNN Narvik tar dem inn, orienterer alle som skal varsles og så videre. Du var også en tur på Svalbard? Ja, det var i forbindelse med et prosjekt i Helse Nord, hvor man skulle risiko- og sårbarhetsanalysere helseberedskapen i nord. UNN har ansvar for Longyearbyen sykehus og i det store havområdet der oppe er det langt til nærmeste sykehus. Turen til Svalbard var kjempeartig, og man utfordrer jo seg selv når man er med på noe sånt. Hvordan da? Blant annet i forhold til det å tørre å si og mene ting i en sånn situasjon. Før jeg dro dit kikket jeg på deltakerlista og der var det bare overleger og klinikksjefer og meg, sier hun og ler. Men man blir jo trygg på det man holder på med etter hvert, så det gikk helt fint. Et adjektiv man ikke kommer utenom når Beate Klubnes skal beskrives, er «engasjert». Engasjementet dytter henne inn i alle mulige forpliktelser, alt fra styret til turnlaget til den ene dattera, oppmann på håndballaget til den andre og som klassekontakt eller i foreldrearbeidsutvalget på begge jentenes skoler. Kanskje begynte det da hun i tenåra møtte han som skulle bli hennes mann, og de begge ble med i Røde kors? Jeg ble medlem der da jeg var 18 år gammel. Vi var en gjeng som var veldig engasjert i hjelpekorpsarbeid. Etter hvert som vi fikk egne barn så ble det lagt litt tilsides, men man har jo Røde kors som organisasjon med seg i ryggraden. Klubnes er ikke lenger engasjert i hjelpearbeid på fjellet, men mannen Bjørn Einar Helland har trappet opp sitt engasjement og er nå med i Norske Redningshunder. Vi har en redningshund hjemme, som heter Hubert, og Bjørn Einar trener ham hver eneste dag. Hunden er godkjent for både vinter og sommer, så han har vært med på en god del leteaksjoner. Hva fikk deg til å bli med i Røde kors? Ja, nei, hva var dét da? Nå er jo det plutselig blitt veldig lenge siden. Men Foreldrene mine ville aldri drømt om at jeg skulle bli sykepleier, fordi jeg tålte ikke å se verken blod eller at noen hadde det vondt. det var sikkert at jeg traff han mannen min, og så fant jeg ut at jeg likte friluftsliv og førstehjelp. Det var i forbindelse med arbeidet i Røde kors at jeg søkte på sykepleierutdanningen. Foreldrene mine ville aldri drømt om at jeg skulle bli sykepleier, fordi jeg tålte ikke å se verken blod eller at noen hadde det vondt. Man endrer seg heldigvis, og blir påvirket av det man driver på med. Sykepleierne på akuttmottaket går i turnus, noe som i Narvik medfører mye «ubekvem» arbeidstid, som Klubnes kaller det. Dét er grunnen til at jeg har en 75 prosent stilling. I tillegg til kvelds- og nattevakter kan det fort bli litt lange helger, og hvis man da ønsker å ha et liv utenfor sykehuset, så er 75 prosent mer enn nok selv om jeg gjerne skulle hatt betalt for en fulltidsstilling! Du liker ikke å jobbe nattevakter, altså? Nei, det er pyton, og det blir verre og verre med årene, synes jeg. Men nå har jeg jo jobbet her i 20 år så jeg kan vel ikke synes det er så ille heller. Klubnes trekker stadig fram det gode arbeidsmiljøet i avdelingen, noe hun tenker mye på i sin rolle som tillitsvalgt. Det er en ganske tøff oppgave. Man skal forsøke å ivareta de ansattes interesser, men så opplever jeg også at vi må stå på barrikadene og forsvare lokalsykehuset vårt. Det blir litt som å drive distriktspolitikk, hvor man må kjempe for fødetilbud, traumemottak og at vi i det hele tatt skal få ha et sykehus med det innholdet og den kvaliteten en by bør ha. Dette er noe jeg ville vært opptatt av også om jeg jobbet utenfor helsevesenet: Vi skal ha et sykehus i Narvik som gjør at jeg tør å bo her. Akuttmottaket i Narvik fikk for seks år siden den interkommunale legevakta som nabo. Legevakta driftes av kommunale leger, mens sykepleierne er UNN-ansatte som rullerer på å ha ansvar for legevakta. Vi er i to adskilte lokaler, men vi deler venterom, skyllerom og sykepleiere. Det er en veldig pasientvennlig løsning, fordi pasientene kun trenger å forholde seg til ett sted når de blir syke. Men det blir travelt også. Akuttmottaket i Narvik mangler endel støttefunksjoner og må gjøre mye selv. Her er det de to, tre personene på vakt som ivaretar alt fra pasientbehandling, registrering, telefoner, lukefunksjoner, portørvirksomhet og så videre. Til tross for at det er hektisk, har de et veldig godt arbeidsmiljø og stabil arbeidskraft. Det sier seg vel nesten selv, når jeg har jobbet her i 20 år, sier hun og ler. Vi er veldig sosiale og møtes til fest flere ganger i året. Mange av oss har jobbet her lenge, og vi kjenner hverandre veldig godt. Klubnes synger i koret «Sangvirkelaget» og i ei vokalgruppe med seks medlemmer som kaller seg «Herr og frustrert». Alle kor trenger et godt ordspill, altså. Hva synger dere? I «Sangvirkelaget» har vi sunget alt fra amerikansk popmusikk til julesanger. Vokalgruppa er også sånn, og det er den jeg brenner mest for nå for tiden. Vi er veldig ambisiøse og øver veldig mye. Er det du som bestemmer hva dere synger i koret? I «Sangvirkelaget» slipper jeg å være med å bestemme, men i «Herr og frustrert» er vi på lik linje og synger det vi alle blir enige om. Har du foreslått noen sanger? Ja, hva var dét, da... Jo, jeg foreslo Africa av Toto, hehe. Den er jo fin. Ja, den er veldig tøff! Klubnes sjonglerer med oppgaver fordi hun fort blir engasjert i det som skjer rundt henne, både på jobb og på fritiden. Hun sier det bare er sånn hun er en kontrollfrik som ikke klarer å la være å legge seg borti alt. Er det en positiv eller negativ egenskap? Jeg lever jo godt med det, selv om jeg skjønner at andre kan bli litt overveldet. Men hvis jeg ikke klarer å bli veldig engasjert, så blir det fort kjedelig, synes jeg.

15 PINGVINEN APRIL

16 HjemmeFrA til butikken uten en eneste Dr pe Nye Auris med Hybrid Synergy Drive Fra kr ,- * Vi tror og håper at flere elbiler vil rulle på norske veier i fremtiden. På grunn av rekkevidde er det dog dessverre mange som ikke har mulighet til å velge elbil foreløpig. Her kommer det geniale og unike med Auris HSD inn. Den går på strøm så lenge det går. Deretter kombinerer den el og bensin så man får ladet opp batteriet igjen. En Auris HSD tilbakelegger ca 25% av strekningen ved å benytte den elektriske motoren. Slik blir det lavere utslipp og bensinforbruk og bedre samvittighet av. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø *Prisen inkl. frakt- lev og reg.omk kr,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil LundbL ad Media a S TROMSØ Murmansk Oulo Stockholm Riga Skal du videre? Fra Riga reiser du direkte til hele Europa og deler av Asia. Fra Stockholm flyr man direkte til de aller fleste europeiske storbyer. God reise! Mallorca Bourgas Kreta Antalya Mer informasjon på Las Palmas

17

18 18 PINGVINEN APRIL 2011 Aktuelt Nye ambulansestasjoner Tre av UNNs ambulanser i distriktet har fått nye parkeringsplasser. Frank lande tekst privat foto Både de ansatte på Storslett og på Andslimoen har hittil jobbet i midlertidige lokaler, men i april fikk de endelig fast tilholdssted. Både seksjonslederne og de ansatte er veldig fornøyde med de nye stasjonene. Andslimoen Ambulansen på ble i 2006 midlertidig plassert på sykestua i militærleiren på Bardufoss, sier Kjell A. Juul, seksjonsleder for ambulansetjenesten i Salangen, Bardu og Målselv. Med soverom som opprinnelig var brukt som kontorer av tannhelsetjenesten i Forsvaret, sier det seg selv at de lokalene ikke var godt egnet som ambulansestasjon. Våren 2010 begynte byggingen av den nye stasjonen, og 1. april i år sto bygget klart til innflytting. Den nye stasjonen er planlagt og bygd etter de kravspesifikasjonene UNN stiller til en ambulansestasjon. Det er godt å endelig få komme inn i et bygg som er tilpasset den jobben vi gjør. Blant annet tilfredsstiller de nye soverommene de samme lydkravene som hotellrom, noe som er viktig når de ansatte skal sove til forskjellige tider på døgnet. De ansatte er på jobb i ett døgn i strekk, med såkalt hvilende vakt om natta. Det er sju faste ansatte og én lærling. Vi har én ambulanse og det er vel én av de bilene i UNN HF som har flest oppdrag i løpet av et år, omtrent 600. Nordreisa: (f.v.) Thor-Ole Bersvendsen (ambulansefagarbeider), Stein Helge Aalberg (seksjonsleder) og Halvard Mikalsen (ambulansefagarbeider). Storslett Den nye stasjonen i Nordreisa ble åpnet 13. april. Stasjonen ligger sentralt til i Storslett sentrum, og har tidligere vært brukt som blant annet posthus og bussterminal, sier Stein Helge Aalberg. Han er seksjonsleder for ambulansestasjonene i Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord. Alt innvendig er revet og bygd opp på nytt i tråd med UNNs kravspesifikasjoner. I tillegg er det bygget en helt ny parkeringshall for ambulansene, med inngang fra hovedbygget. Vi har ikke hatt noe fast tilholdssted i Nordreisa før nå, så vi er veldig glad for den nye stasjonen. De ansatte er veldig fornøyde med de fysiske fasilitetene på den nye arbeidsplassen. Stasjonen har to ambulanser og ti faste ansatt i tillegg til to lærlinger. Hvordan jobber dere? Vi tildeles oppdrag fra AMK og én dag kan vi ha fire oppdrag, neste dag er det ingen. Men vi har selvsagt arbeidsoppgaver på stasjonen også. Noen spesielle utfordringer? Vi har lange avstander inn til sykehus, da. Det er tross alt 24 mil fra Nordreisa til UNN Tromsø, så avstanden er en utfordring i hele min seksjon. Men de som jobber her er jo fra Nord-Troms, så de vet jo hvor de bor og takler det greit. Toner på turne I løpet av året skal alle UNNs lokalisasjoner få en dose kultur i form av musikk og revy. Renate Alsén Øvergård Tekst Jan Fredrik Frantzen Foto I første omgang skal kulturgjengen gjennomføre fire konserter på Storslett, Storsteinnes, Silsand/Finnsnes og Tromsø. Startskuddet går 30. mai, og arrangeres i forbindelse med UNNjubileet. Forankring i landsdelen Kulturavdelingens «husband» skal blant annet spille, og det vil være en deltaker fra Pingvinrevyen, for å nevne noe. Konserten vil inneholde populære sanger, noen forankret i landsdelen, samt kjente revyviser fra UNN miljløet og andre innslag. I disse dager holder vi på å øve til den en times lange konserten, forteller prosjektleder for UNN-jubileum, Tor Øydvin, som også skal være med. Spre kultur Formålet er å vise hvordan kultur med musikk og revyinnslag kan brukes i UNN for å spre glede og entusiasme, og å bidra til samhold og trivsel. Vi har fått midler fra Kulturdepartemenetet for å spre kultur på arbeidsplassen, og bidra til et arbeidsmiljøtiltak. Vi stiller også med litt midler fra UNN-jubileet. UNNs øvrige lokalisasjoner vil bli besøkt med samme program til høsten. Jubileum2011 UNN Andslimoen: Nå har de ansatte jobbet under midlertidige løsninger siden oppstarten i 2006, så de fortjener virkelig å flytte inn i dette flotte bygget, sier seksjonsleder Kjell A. Juul. Her tryller Kjell Svendsen fra «husbandet» fram kjente toner. Under turneen har han med seg Råger Ellingsen, Tor Øydvin, Marte Lie Noer, Ingun Fossland, Siv Leirhol og Torstein Dulsrud.

19 PINGVINEN APRIL Fra venstre: Karina Fredheim, kreftsykepleier Kitty Sandvik og sykepleier Geir Helge Knudsen ved én av de tre arbeidsplassene på det nye vaktrommet. Sammenslåing ga faglig vekst Mye faglig kompetanse ble samlet på én plass, da medisinsk dagbehandling og kirurgisk dagbehandling ble slått sammen til medisinsk dagenhet i Harstad. Roy-Morten Østerbøl TEKST Kristoffer Aas FOTO Siden sammenslåingen i januar 2010 har vi blitt mindre sårbare. Flere kjenner rutinene i drifta og har inngående kunnskap om de ulike behandlingsformene. Kreftomsorg er et stort fagområde. Derfor var første kriteriet for oss å jobbe mye med faget. Jeg vil si at med sammenslåingen har det blitt lettere med intern undervisning, noe som har ført til faglig vekst for oss ansatte, forteller avdelingssykepleier Karina Fredheim. Medisinsk dagenhet har cirka 1200 konsultasjoner i året, hvorav størsteparten av pasientene får cellegiftbehandling. Andre får biologisk behandling eller for eksempel påfyll av blodprodukter. Totalt har enheten syv sykepleiere fordelt på 2,7 årsverk. Funksjonell ombygging En egen arbeidsgruppe ble satt ned for å se på den nye enhetens behov. Resultatet er blant annet fem nye rom for pasientbehandling, med plass til tre pasienter om gangen. Lokalene har blitt innbydende. Muligheten for personlige samtaler og kunne trekke seg tilbake er viktig, både for oss ansatte og pasientene. Vi har fått gode tilbakemeldinger på de endringene som er blitt gjort. Enheten har fått hjelp av interiørarkitekt til valg av farger og møblering. Samtidig har de ansatte vært med gjennom hele prosessen for å få en mer funksjonell arbeidsplass. Bedre kontor Sentralt plassert midt i enheten er et nytt vaktrom med tre arbeidsplasser. Vi har prioritert høyt de ansattes arbeidsforhold denne gang. Vi har brukt ressurser på kontorfasiliteter som skap, bord, hyller og så videre. God kontorplass gjør arkivering og oppbevaring enklere for oss, forteller Fredheim og legger til: Mange av pasientene våre må reise til Tromsø for oppfølgning, men mesteparten kan gjøres her, som blodprøver og røntgen. Men vi mangler liksom et hjørne på behandlings trekanten, nemlig en onkolog. Så hvis det er en onkolog som leser dette her og har lyst å flytte til Harstad, da må vedkommende bare ta kontakt med oss. Geir Helge Knudsen på det nye medisinrommet på medisinsk dagenhet i Harstad. Ledig stilling ved Universitetssykehuset Nord-Norge SOMMERJOBB - UTEARBEID UNN Teknisk Drift, Uteseksjonen, søker etter sommerhjelpere til våre lokaliteter i Tromsø og Harstad for sesongen Arbeidsoppgavene er knyttet til drift og vedlikehold av UNNs uteområder. Arbeidet er fysisk krevende og kan være problematisk for personer med pollenallergi. Nedre aldersgrense er 16 år/fyller 16 år i løpet av 2011 (Aldersgrense 18 år for å betjene gressklippere). Søknad må inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, adresse, tlf.nr. og ønsket arbeidsperiode/sted. Skriftlig søknad sendes: Universitetssykehuset Nord Norge HF, Teknisk Drift v/tore Renland, postboks 6060, 9038 Tromsø. Søknadsfrist er Merk konvolutten: Sommerjobb 2011.

20 BILLIG ROLLUP ROLLUP I GOD KVALITET! Send oss tekst/bilder, så lager våre kreative designere et produkt som vises! Rollup 1750,- eks. mva (80x200cm) sentralbord e-post web Fri Bruk Med Fri Bruk er det gratis å betale varer og tjenester med Visa-kortet ditt. Med Fri Bruk er det ingen gebyrer ved betaling av regninger i nettbank, telefon- og mobilbank. Les mer på Bank. Betaling. Og deg.

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tilbyr pasienthotell til

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger Astrid Buvik, overlege Avdeling for ortopedi og plastisk kirurgi, nevro-og ortopediklinikken Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Bakgrunnsinfo Norge står overfor store og komplekse utfordringer innen helsevesenet,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE Distriktsmedisinske senter DMS Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger! NORSK SYKEHUS-

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Datoer å huske på i desember: Da var enda en måned flydd - 11.12: Lysfest forbi, denne med både vinter, - 15.12: Nissefest vår og høst på en gang. Snøen - 17.12:

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

FAQ FRIVILLIGE PALMESUS 2015

FAQ FRIVILLIGE PALMESUS 2015 FAQ FRIVILLIGE PALMESUS 2015 Må jeg ha erfaring for å jobbe som frivillig? Du trenger ikke å ha noen spesiell erfaring. Du vil få opplæring. Noen av jobbene krever forkunnskaper og blant annet sertifikat,

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Trond Boye Hansen Paramedic / Ulykkesgransker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ass. Havariinspektør Statens Havarikommisjon for Transport Barn ble skadet

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer