9.201 Trykkmodell. Eksperimenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "9.201 Trykkmodell. Eksperimenter"

Transkript

1 RST 1 9 Termofysikk Trykkmodell studere sammenhengen mellom trykk og volum for en gassmengde ved hjelp av trykksensor og datalogger finne en matematisk modell for trykket som funksjon av gassvolumet Eksperimenter Du skal studere en luftmengde som blir stengt inne i en beholder med et stempel. Utstyret og bruken av det er beskrevet nedenfor. Ved hjelp av stempelet kan du endre luftvolumet. Da vil trykket i lufta også bli endret. Du kan måle trykket ved hjelp av trykksensoren. Gjør målinger der du registrerer trykket for forskjellige volum. Tegn graf med trykket som funksjon av volumet og prøv å finne en matematisk modell p = f(v) som kan beskrive sammenhengen mellom trykket p og volumet V. Utstyrsalternativ 1 Til datalogger Sprøyte Trykksensor Til datalogger Trykksensor Sprøyte Figur 2 Gassbeholderen er en injeksjonssprøyte. Kople sprøyteåpningen til trykksensoren. Pass på at ventilen mellom sprøyte og sensor er innstilt på åpen. Vi velger nå en bestemt luft mengde ved å stille stempelet i en viss posisjon, f.eks. 20 cm 3. Vurder hvor stort slangevolumet kan være, og legg det til det avleste sprøyte-volumet. Steng ventilen slik at trykksensoren måler trykket i sprøyta. (Noen trykksensorer har ikke ventilfunksjon, jf. den nederste figuren. Da trenger du ikke tenke på ventillukking eller åpning.) Vi kan nå endre volumet av luftmengden ved å skyve stem pelet innover eller ved å dra det utover.

2 RST 1 9 Termofysikk 48 Utstyrsalternativ 2 Hvis skolen ikke har trykksensor til dataloggeren, kan dere bruke et såkalt gasslovapparat, et rør som er utstyrt med et bevegelig stempel og en trykk må ler (et manometer). kpa Figur 3 Velg en passende luftmengde i apparatet på figuren. Steng av luftmengden med ventilen. (I bruksanvisningen for utstyret finner dere opplysninger om volumet av manometeret. Studer bruksanvisningen og kompenser for dette volumet.) Vi kan endre volumet av luftmengden i sylinderen ved å skyve stempelet innover eller ved å dra det utover. Tips Diskuter i klassen før dere begynner hvordan dere kan sikre dere at temperaturen til den avstengte luftmengden ikke varierer fra måling til måling og dermed kan ha innflytelse på trykket. Undersøk om trykkmåleren viser trykk eller overtrykk. Hvis den måler overtrykk, finner du trykket ved å legge til lufttrykket. Lufttrykket finner du ved å lese av på skolens barometer. Har ikke skolen barometer, bruker du 101,3 kpa for lufttrykket (Pa = N/m 2 ).

3 RST 1 9 Termofysikk Vannkoking måle virkningsgraden ved vannkoking sammenlikne kokemetoder Eksperimenter Gjør nødvendige målinger for å kunne beregne virkningsgraden når du koker opp kaldt vann. Sammenlikn mikrobølgeovn og komfyr koking med lokk og uten lokk koking med høy og lav effekt Når du skal måle den tilførte elektriske energien, kopler du komfyren/mikrobølgeovnen til et energimeter. For å beregne den nyttbare energien som er brukt til å øke temperaturen i vannet, bruker du opplysningene på side 213 i læreboka. (Det trengs 4,2 kj energi for å øke temperaturen 1 C i 1 kg vann.) Tips Drøft den praktiske gjennomføringen av hvert forsøk på forhånd, slik at forsøksbetingelsene er så like som mulig for de to resultatene som skal sammenliknes. Øvingen kan du gjøre hjemme hvis du låner et termometer og et energimeter på skolen.

4 RST 1 9 Termofysikk Avkjøling ved fordamping studere avkjølingseffekten ved fordamping av væsker Eksperimenter Sett opp dataloggeren med en (eller to like) temperatur sensor(er). Plasser en liten bomullsbit rundt temperatursensoren(e). Start temperaturregistreringen. Drypp så et par dråper sprit på den ene bomulls dotten og et par dråper vann på den andre. Hvis du bare har én temperatursensor, kan du gjøre forsøkene etter hverandre. Lag temperatur tid grafer for begge væskene når forsøket er ferdig. Studer og beskriv temperaturkurvene. Forklar hvorfor kurvene ser ut som de gjør. Er det noen forskjell på kurvene for sprit og vann? Diskuter hva eventuelle forskjeller kan komme av. Gjenta gjerne forsøket mens en vifte blåser luft over bomullsdottene.

5 RST 1 9 Termofysikk Størkningskurver. Smeltepunkt lage størkningskurver bestemme smeltepunktet for et stoff Forhåndsoppgave a) Hvordan kan det ha seg at vi må tilføre varme til et legeme som smelter selv om temperaturen er konstant? b) Skisser en graf som viser temperaturen som funksjon av tida for et stoff som blir avkjølt fra litt over smeltepunktet til litt under smeltepunktet. Anta at mengden energi som stoffet avgir, er den samme per tidsenhet i hele avkjølingsprosessen. Framgangsmåte Du kan gjøre ett forsøk, to forsøk eller alle de tre følgende forsøkene. Forskjellige grupper kan gjøre ulike forsøk. I alle tre forsøkene skal vi finne fram til en avkjølingskurve (størkningskurve). Hvert forsøk varer i minut ter, og det kan passe å ta en måling hvert minutt eller hvert 30. sekund. Del 1 Vann Ha kuldeblandingen, som skal ha en temperatur på om lag 20 C, i glassbegeret. Sett et reagensrør med litt vann i oppi begeret, se figuren under. Sett temperatursensoren (termometeret) ned i vannet. Sensoren må ikke kommer borti glasset. Sett i gang registreringen av temperaturen og avslutt når temperaturen er godt under 0 C. Studer avkjølingskurven. Hva blir størkningstemperaturen for vann? Kommenter formen på avkjølingskurven før og etter størkningen. Utstyr glassbeger, 100 cm 3, høy modell kuldeblanding: 3 deler is og 1 del salt (masseforhold) naftalen (møllkuler) 100 g Woods metall 2 stativ og klemmer og muffer butanbrenner vekt termometre eller temperatursensorer datalogger med utstyr Til del 1 Til del 2 Til del 3

6 RST 1 9 Termofysikk 52 Del 2 Naftalen Ha en passe mengde naftalen (1 2 kuler) i reagens røret og varm opp til det smelter. Pass på at naftalenet ikke koker! Plasser så temperatursensoren (eller termo meteret) slik at den er nede i naftalenet uten å berøre glasset. Fest temperatursensoren godt. Start dataregistre ring. Følg med i forsøket og avslutt når temperaturen er et stykke under størkningstemperaturen. Se på temperatur tid grafen for naftalen og bruk den til å bestemme smeltepunktet (størkningspunktet) for naftalen. Kommenter formen på avkjølingskurven før og etter størkningen. Del 3 Woods metall Woods metall er en legering (50 % vismut, 25 % bly, 12,5 % tinn og 12,5 % kadmium) som smelter i varmt vann. Hvis du bruker datalogger, må du gjøre forsøket med to temperatursensorer. Hell cm 3 vann i begeret og slipp metallet oppi. Mens begeret står på skrå i stativet, se figuren nederst på forrige side, varmer vi opp til vannet begynner å koke og alt metallet er smeltet. Da slokker vi flammen og setter de to temperatursenso rene (eller termometrene) på plass så raskt som mulig. Pass på at den ene temperatursensoren måler tempera turen i metallet og den andre måler temperaturen i vannet. Begynn registreringen av de to temperaturene. Fortsett til temperaturene er ca. 50 C. Lag avkjølingskurver for begge temperaturene. Hvilken verdi finner du for smeltepunktet til Woods metall? Drøft avkjølingskurvene for Woods metall og for vannet. Forklar formen på kurvene i temperaturinterval let C.

7 RST 1 9 Termofysikk Stefan-Boltzmanns lov undersøke om Stefan-Boltzmanns lov gjelder for en glødelampe Forhåndsoppgave a) Strålingstettheten M for et legeme er definert som utstrålt effekt per areal. Etter Stefan Bolzmanns strålingslov er strålingstettheten proporsjonal med temperaturen i fjerde potens. Loven gjelder strengt tatt bare for et ideelt svart legeme. Skriv Stefan-Bolzmanns strålingslov og forklar hva størrelsene betyr. b) Wolframtråden i en glødelampe får tilført elektrisk energi. Glødetråden får høy temperatur og sender ut elektromagnetisk stråling. Noe av denne strålingen er synlig lys, men det meste er infrarødt lys (varmestråling). I forbindelse med stråling bruker vi symbolet L for den utstrålte effekten fra et legeme. Forklar at hvis Stefan Boltzmanns lov gjelder for gløde lampen, er den utstrålte effekten gitt ved L = konstant T 4 c) Den elektriske effekten som glødelampen blir tilført, er gitt ved P = UI Temperaturen i tråden inn stiller seg slik at den utstrålte effekten L er lik den tilførte elektriske effekten P. (Wolframtråden avgir litt energi på andre måter enn ved stråling, men ved høy temperatur dominerer strålingsenergien.) Forklar at UI = konstant T 4 d) Tenk deg at du ved hjelp av en spenningskilde sender strøm av varierende verdi gjennom glødetråden. For hver verdi av strøm og spenning måler du temperaturen til glødetråden. I et diagram plotter du punkter for verdiene av T 4 på førsteaksen og for UI på andreaksen. Hvorfor kan du regne med at punktene ligger på en rett linje gjennom origo?

8 RST 1 9 Termofysikk 54 e) Når vi skal bestemme temperaturen til glødetråden, kan vi bruke sammenhengen mellom resistansen i glødetråden og temperaturen. En god modell som er funnet eksperimentelt for sammenhengen mellom resistansen R og absolutt-temperaturen T for wolfram, er R = R 0 (at 2 + bt + c) der R 0 er resistansen ved romtemperatur. Koeffisientene har verdiene a = 9, K 2, b = 3, K 1, c = 0,215 Regn ut R/R 0 for 8 10 temperaturer i området K og tegn en graf som viser R/R 0 som funksjon av T. Denne grafen skal vi bruke i øvingen til å bestemme tem peraturen i glødetråden. Derfor er det viktig at du tegner grafen nøyaktig. Velg målestokk på aksene slik at du utnytter hele millimeterpapiret. På RSTnett finner du en ferdig graf som du kan bruke i stedet for å tegne selv. Ta med en utskrift av den når du skal gjennomføre øvingen. Framgangsmåte Mål resistansen R 0. Motstanden er liten, så du må bruke et godt ohmmeter. Eventuelt kan du bruke R = U/I ved å kople en spenning over lampen som er så lav at tråden ikke blir varm. Kople opp utstyret slik figuren viser. Mål sammenhørende verdier av spenningen U over lampen og strømmen I gjennom den. Gjør forsøket for 6 8 ulike spenninger i området 6 12 V, men pass på at du ikke bruker en spenning som er høyere enn det lampen tåler. Sett opp måleresultatene i en tabell. Regn ut effekten P = UI og før resultatet inn i tabellen. Regn ut resistansen R = U/I og R/R 0 for hvert tilfelle og før inn i tabellen. Bruk den grafen du har tegnet eller skrevet ut, til å bestemme tem peraturen T i glødetråden. Før verdier for T og for T 4 inn i tabellen. Lag et diagram der du tegner inn punkter for sammenhørende verdier av UI og T 4. Bruk diagrammet til å undersøke om Stefan Boltzmanns lov gjelder for glødetråden. Kommenter resultatene. Forklar hvorfor det er spesielt viktig å bestem me temperaturen T nøyaktig i dette forsøket. Utstyr glødelampe, 12 V (elevoptikklampe) 2 multimetre spenningskilde, 12 V likespenning ledninger millimeterpapir med kurve eller utskrift av RSTnett-fil V A

9 RST 1 9 Termofysikk Avstandsloven for stråling undersøke hvordan innstrålingstettheten varierer med avstanden til lyskilden bestemme utstrålt effekt fra en glødelampe Forhåndsoppgave Figuren viser sammenhengen mellom utstrålt effekt L fra et legeme med radius R 0 og innstrålingstettheten E i avstanden R fra strålingskilden. L = M 4πR 0 2 M R 0 1 m 2 1 m 2 R L = E 4πR 2 E a) Forklar hva størrelsen M er, og hvordan vi får sammenhengen L = 4pR 02 M. b) Forklar at når den utstrålte effekten L er konstant, får vi denne avstandsloven for innstrålingstettheten: E = c) Innstrålingstettheter gir vi som regel med enheten W/m 2, men i forbindelse med lysmålere for synlig lys brukes ofte enheten lux (lx). Sammenhengen mellom disse enhetene er lx = L 4 R 2 Per definisjon gjelder denne sammenhengen for monokromatisk lys med bølgelengden 556 nm, men nå lar vi den gjelde i forhåndsoppgaven og generelt i denne øvingen. Beregn innstrålingstettheten fra sola på en vanlig sommerdag i lux når vi måler E = 1000 W/m 2. d) Om lag 5 % av den effekten som blir tilført en glødelampe, sendes ut fra lampen som synlig lys. (Resten blir varme.) Hvor stor er innstrålingstettheten E for lyset som treffer en flate 30 cm fra glødelampen? e) Hvor stor er innstrålingstettheten på flaten når den er 60 cm fra lampen? f) Vi sier at E = W/m2 L 4 R 2 er en 1/r2 -lov. Hva mener vi med det?

10 RST 1 9 Termofysikk 56 Framgangsmåte Del 1 Sett opp utstyret slik figuren antyder. Sørg for at lyssensoren står i samme høyde som lampen og peker rett på lampen. Juster retningen til sensoren slik at den viser maksimal innstrålingstetthet for den gitte avstanden til lampen V A Lyssensor Til datalogger Mål innstrålingstettheten med avslått lampe selv om det er ganske mørkt i rommet under målingene. Du må kontrollere at lysmåleren viser null. Dersom det er litt strølys (lysforurensning), noterer du verdien slik at du etterpå kan beregne den delen av innstrålingstettheten E som kommer fra lampen, ved å trekke fra verdien for strølyset. Ta opp målinger som gir deg sammenhørende verdier for E og avstanden R mellom lysmåleren og lampen. Det kan passe å velge 6 7 avstander fra 0,30 m til 1,10 m. Gjør flere lysmålinger for hver verdi av avstanden R. Viktig: Pass på at strømmen gjennom lampen er den samme for alle lysmålingene. Kontroller amperemeteret før hver måling og juster strømmen om det trengs. Bruk måledataene til å framstille grafisk sammenhengen mellom innstrålingstettheten E fra lampen og avstanden R mellom lysmåleren og lampen. Lag både et E R-diagram og et E 1/R 2 -diagram. Kommenter sammenhengen du kommer fram til. Utstyr datalogger med lyssensor, f.eks lux, eller annet tilsvarende utstyr for lysmålinger glødelampe, f.eks. 3,7 V / 0,3 A nøyaktig amperemeter voltmeter spenningskilde, glattet, for lampen labjekk målestav stativutstyr ledninger rom som kan blendes under målingene Del 2 Bruk måledataene fra del 1 til å beregne den totale utstrålte effekten L fra glødelampen. Mål spenningen over lampen når den får den samme strømmen som i målingene i del 1. Finn hvor stor prosent den utstrålte effekten L utgjør av den samlede effekten som glødetråden får tilført. Lampefabrikker opplyser at små glødelamper som vi her bruker, stråler ut om lag 5 % av den totale effektbruken innenfor det synlige området. Du kommer antakelig fram til en noe lavere verdi. Diskuter mulige forklaringer i klassen.

11 RST 1 9 Termofysikk Planckkurver undersøke strålingen fra en glødelampe tegne planckkurver Forhåndsoppgave a) Tegn en planckkurve som tilsvarer strålingen fra et legeme med samme temperatur som sola. b) Forklar med ord den størrelsen som vises på andreaksen i diagrammet. c) Forklar hvordan planckkurven til et legeme med en noe lavere temperatur vil se ut i dette diagrammet. d) Tegn planckkurver selv. Uttrykket Planck kom fram til, er M λ = hc 2 λ 5 hc (e λkt 1) der h er planckkonstanten, c er lysfarten, k er boltzmannkonstanten, T er legemets temperatur og λ er bølgelengden. Diagrammet skal ha ΔM/Δλ, utstrålingstetthet per bølgelengdeintervall (i nanometer), på andreaksen og λ på førsteaksen. Begynn med T = 2000 K. På lommeregneren passer det da å velge området [0, ] for førsteaksen og [0, 500] for andreaksen. Lag også planckkurver for 1900 K, 2100 K og andre temperaturer du vil undersøke. Framgangsmåte Monter lampen, linsa og rettsiktprismet slik at du får et kontinuerlig fargespekter på en skjerm (f.eks. et stykke hvitt papir). Linsa skal stå 10 cm fra glødetråden i lampen; da blir lysstrålene inn i rettsiktprismet parallelle. Spenningen over lampen bør være litt lavere enn den spenningen lampen maksimalt tåler. Utstyr glødelampe på fot linse, +10 cm, på fot rettsiktprisme på fot mottaker for modulert lys eller fotoskanner labjekk millimeterlinjal voltmeter (x t-skriver) millimeterpapir ledninger V

12 RST 1 9 Termofysikk 58 Så plasserer du lysmåleren (mottakeren for modulert lys eller fotoskanneren) på labjekken slik at den lysømfintlige sensoren kommer i riktig høyde midt i spekteret. Kople lysmåleren til et voltmeter. Spenningen U som voltmeteret viser, er proporsjonal med strå lingstettheten (lyseffekten per areal), og vi skal bruke U som mål for strålingstettheten. Sensoren kan registrere synlig lys, ultrafiolett lys (UV) og infrarødt lys (IR). Flytt sensoren fram og tilbake og gjør noen prøvemålinger i hele spekteret, både i den synlige delen og i de usynlige delene (UV og IR) på begge sider av det synlige spekteret. Start målingene så langt ute i det ultrafiolette området at voltmeteret gir null utslag. Dette kan definere nullpunktet på en tenkt x akse du legger langs spekteret. Nå flytter du lysmåleren gjennom spekteret og måler U på flere steder. Marker på x aksen hvor den synlige delen av spekteret ligger. Målingene skal fortsette inn i den infrarøde delen helt til utslagene på voltmeteret blir små. Gjør ca. 20 målinger av sammenhørende verdier av avstanden x fra nullpunktet og spenningen U. Målepunktene bør være tettere rundt et eventuelt strålingsmaksimum. Sett opp resultatet av målingene i en tabell. Tegn en graf som viser U som funksjon av x. Voltmeteret kan eventuelt byttes ut med en x t-skriver. Læreren viser hvordan x t-skriveren kan dra mottakeren for modu lert lys gjennom spekteret. x t-skriveren tegner da grafen. Gjenta forsøket for to lavere spenninger på gløde lampen. Lag tabeller for x og U og tegn grafer for dis se forsøkene i det samme koordinatsystemet som ovenfor. Kommenter grafene ut fra strålingslovene.

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

5.201 Galilei på øret

5.201 Galilei på øret RST 1 5 Bevegelse 20 5.201 Galilei på øret undersøke bevegelsen til en tung sylinder ved hjelp av hørselen Eksperimenter Fure Startstrek Til dette forsøket trenger du to høvlede bordbiter som er over en

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

9.201 Jernkjerne og fluks

9.201 Jernkjerne og fluks RST 2 9 Induksjon 57 9.201 Jernkjerne og fluks studere virkningen av jernkjerne i spole finne en metode for å anslå hvor mye feltstyrken endrer seg når en jernkjerne plasseres i en spole Eksperimenter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:

Detaljer

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C. Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

4.201 Brønndyp. Eksperimenter. Tips. I denne øvingen skal du lage en modell for beregning av fallhøyde teste modellen

4.201 Brønndyp. Eksperimenter. Tips. I denne øvingen skal du lage en modell for beregning av fallhøyde teste modellen RST 2 4 Bevegelse 20 4.201 Brønndyp lage en modell for beregning av fallhøyde teste modellen Eksperimenter Når en fysiker slipper en mynt i en ønskebrønn, er det for å måle hvor dyp brønnen er. Hun måler

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN

FYSIKK-OLYMPIADEN Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 01 017 Andre runde: 7. februar 017 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 8

Løsningsforslag til ukeoppgave 8 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 øsningsforslag til ukeoppgave 8 Oppgave 13.02 T ute = 25 C = 298, 15 K T bag = 0 C = 273, 15 K A = 1, 2 m 2 = 3, 0 cm λ = 0, 012 W/( K m) Varmestrømmen inn i kjølebagen er H

Detaljer

7.201 Levende pendel. Eksperimenter. I denne øvingen skal du måle med bevegelsessensor beregne mekanisk energitap og friksjonsarbeid

7.201 Levende pendel. Eksperimenter. I denne øvingen skal du måle med bevegelsessensor beregne mekanisk energitap og friksjonsarbeid RST 1 7 Arbeid og energi 38 7.201 Levende pendel måle med bevegelsessensor beregne mekanisk energitap og friksjonsarbeid Eksperimenter Ta en bevegelsessensor og logger med i gymnastikksalen eller et sted

Detaljer

Øvelse 4. Fredrik Thomassen. Rapport: Woods metall eller faseoverganger. Naturfag

Øvelse 4. Fredrik Thomassen. Rapport: Woods metall eller faseoverganger. Naturfag Rapport: Woods metall eller faseoverganger Webmaster ( 10.09.04 17:11 ) Videregående -> Naturfag -> Grunnkurs Karakater: 6 Referanse: Ø2.7 alt. 3, Studiebok s.71. Grunnkurs Naturfag Øvelse 4 Vi finner

Detaljer

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 19/3 2018

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 19/3 2018 Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 19/3 2018 Oppgave 1 Figuren viser kreftene som virker på kassa når den ligger på lasteplanet og lastebilen akselererer fremover. Newtons 1. lov gir at N =

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2016) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Oppgave 1 a) Totalrefleksjon oppstår når lys går fra et medium med større brytningsindeks til et med mindre. Da vil brytningsvinkelen være større enn innfallsvinkelen,

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999 E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene

Detaljer

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning)

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water

Detaljer

Løsning til øving 1 for FY1004, høsten 2007

Løsning til øving 1 for FY1004, høsten 2007 Løsning til øving 1 for FY1004, østen 2007 1 Oppgave 4 fra læreboka Modern Pysis, 3 utgave: a Bruk Stefan Boltzmanns lov kalt Stefans lov i boka til å regne ut total utstrålt effekt pr areal for en tråd

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 31. mars 2011 Tid for eksamen: 15:00-17:00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

8.201 Ørsteds oppdagelse II

8.201 Ørsteds oppdagelse II RST 8 Magnetisk felt 4 8.0 Ørsteds oppdagelse II repetere de forsøkene som Ørsted gjorde med strømleder og kompassnål bruke teorien i kapittel 8 til å forklare det Ørsted observerte Eksperimenter Du skal

Detaljer

DATALOGGING I REALFAGENE.

DATALOGGING I REALFAGENE. DATALOGGING I REALFAGENE. Av Hans Foosnæs Steinkjer vg skole 1. INNLEDNING I realfagsundervisninga er moderne teknologi og IKT blitt viktige elementer. Digitale ferdigheter er i Kunnskapsløftet en av de

Detaljer

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen i lufta aldri har vært under 0 C i løpet av natta.

Detaljer

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall a) Jo større bølgelengde, jo lavere bølgetall. b) ν = 1 λ Tabell 1: Oversikt over hvor skillene går mellom ulike

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 3. oktober 3. november 017 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1001, 15/6 2018

Løsningsforslag til eksamen i FYS1001, 15/6 2018 Løsningsforslag til eksamen i FYS1001, 15/6 2018 Oppgave 1 a) Bølgen beveger seg en strekning s = 200 km på tiden t = 15 min = 0,25 t. Farten blir v = s 200 km = = 8, 0 10 2 km/t t 0, 25t b) Først faller

Detaljer

3.201 Prosjektilfart. Eksperimenter. Tips. I denne øvingen skal du bestemme farten til en geværkule

3.201 Prosjektilfart. Eksperimenter. Tips. I denne øvingen skal du bestemme farten til en geværkule RST 2 3 To bevaringslover 3 3.201 Prosjektilfart bestemme farten til en geværkule Eksperimenter Bruk luftgevær eller salonggevær. Dersom dere bruker salonggevær, må det bare være læreren som bruker geværet.

Detaljer

Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag

Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag Repetisjonsoppgaver kapittel løsningsforslag Termofysikk Oppgave 1 a) Fra brennkammeret overføres varme til fyrkjelen, i henhold til termofysikkens andre lov. Når vannet i kjelen koker, vil den varme dampen

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 09.00-12.00, 3 timer Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,

Detaljer

Kapittel 8. Varmestråling

Kapittel 8. Varmestråling Kapittel 8 Varmestråling I dette kapitlet vil det bli beskrevet hvordan energi transporteres fra et objekt til et annet via varmestråling. I figur 8.1 er det vist hvordan varmestråling fra en brann kan

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

12 Halvlederteknologi

12 Halvlederteknologi 12 Halvlederteknologi Innhold 101 Innledende klasseaktivitet 102 Størrelsen på et bildepunkt E 103 Lysdioder EF 104 Temperatursensorer EF 105 Solpanel EF 201 i undersøker et solcellepanel 202 i kalibrerer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 10. juni 2014 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall (Vi går IKKE gjennom disse på gruppetimen) Hva er sammenhengen mellom bølgelengde og bølgetall? Figur 1

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. MNF-6002 Videreutdanning i naturfag for lærere, Naturfag trinn 2. Kalkulator Rom Stoff Tid: Fysikktabeller (utskrift)

EKSAMENSOPPGAVE. MNF-6002 Videreutdanning i naturfag for lærere, Naturfag trinn 2. Kalkulator Rom Stoff Tid: Fysikktabeller (utskrift) Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: MNF-6002 Videreutdanning i naturfag for lærere, Naturfag trinn 2 Dato: Mandag 28. mai 2018 Klokkeslett: Kl. 09:00-13:00 Sted: TEO-H1

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 13. juni 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa. Oppgave 1 Vi har et legeme som kun beveger seg langs x-aksen. Finn den gjennomsnittlige akselerasjonen når farten endres fra v 1 =4,0 m/s til v = 0,10 m/s i løpet av et tidsintervall Δ t = 1,7s. a) = -0,90

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 12/6 2017

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 12/6 2017 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 2/6 207 Oppgave a) Vi kaller energien til fotoner fra overgangen fra nivå 5 til nivå 2 for E og fra nivå 2 til nivå for E 2, og de tilsvarende bølgelengdene er λ og

Detaljer

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Modul nr. 1219 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1219 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne

Detaljer

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Oppgave 1 a) Lysfarten er 3,00 10 8 m/s. å et år tilbakelegger derfor lyset 3,00 10 8 m/s 365 døgn/år 24 timer/døgn 3600 sekunder/time = 9,46 10 15

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

5.201 Modellering av bøyning

5.201 Modellering av bøyning RST 2 5 Kraft og bevegelse 26 5.201 Modellering av bøyning lage en modell for nedbøyning av plastikklinjaler teste modellen Eksperimenter Fest en lang plastikklinjal til en benk med en tvinge e.l. slik

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009 Løsningsforslag til eksamen FY000 Brukerkurs i fysikk Fredag 9. mai 009 Oppgave a) Newtons. lov, F = m a sier at kraft og akselerasjon alltid peker i samme retning. Derfor er A umulig. Alle de andre er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 8. juni 2015 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Øvelse: Varme Avkjøling Newtons avkjølingslov (lærerveiledning)

Øvelse: Varme Avkjøling Newtons avkjølingslov (lærerveiledning) Øvelse: Varme Avkjøling Newtons avkjølingslov (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Del 1 liten - middels, del 2 litt vanskelig Short English summary In this exercise we study the cooling of hot water.

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER BRUKSANVISNING Det er viktig å lese manualen før bruk. Ta vare på manualen for senere referanse. Kjære kunde, Gratulerer med ditt nye produkt. For å få fullt utbytte og sikker

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Realfagbygget Professor Catharina Davies 73593688 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE

Detaljer

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1 Oppgave 1. a. Forklar hva vi mener med størrelsene monokromatisk strålingsintensitet (også kalt radians, på engelsk: Intensity) og monokromatisk flukstetthet (også kalt irradians, på engelsk: flux density).

Detaljer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp

Detaljer

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019 Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019 Oppgave 1 Løve og sebraen starter en avstand s 0 = 50 m fra hverandre. De tar hverandre igjen når løven har løpt en avstand s l = s f og sebraen

Detaljer

Hvor stor er den kinetiske energien til molekylene i forrige oppgave?

Hvor stor er den kinetiske energien til molekylene i forrige oppgave? TFY4215 Innfring i kvantefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 1. Oppgave 1 Oppgavene 1-6 tar utgangspunkt i artikkelen "Quantum interference experiments with large molecules", av O. Nairz, M. Arndt

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 15. april 2016) Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans.

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Laboratorieøvelse 1 i FY Elektrisitet og magnetisme Vår 2007 Fysisk Institutt, NTNU. OHMS LOV og grunnopplæring i bruk av datalogging.

Laboratorieøvelse 1 i FY Elektrisitet og magnetisme Vår 2007 Fysisk Institutt, NTNU. OHMS LOV og grunnopplæring i bruk av datalogging. Laboratorieøvelse 1 i FY1003 - Elektrisitet og magnetisme Vår 007 Fysisk Institutt, NTNU OHMS LOV og grunnopplæring i bruk av datalogging. Oppgave 1, a: Gjør ett overslag over verdien til en utlevert motstand.

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN

FYSIKK-OLYMPIADEN Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 04 05 Andre runde: 5/ 05 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: klokketimer

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 6

Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 11.07 a) pv T = konstant, og siden T er konstant blir da pv også konstant. p/kpa 45 35 25 60 80 130 V/dm 3 1,8 2,2 3,0 1,4 1,0 0,6 pv/kpa*dm

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9

Løsningsforslag til øving 9 NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving 9 FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a) Etter første refleksjon blir vinklene (i forhold til positiv x-retning) henholdsvis 135 og 157, 5, og etter

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Matematikk 3MZ AA6544 / AA6546 Elever / privatister Oktober 2002

Matematikk 3MZ AA6544 / AA6546 Elever / privatister Oktober 2002 E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MZ AA6544 / AA6546 Elever / privatister Bokmål Eksempeloppgave etter læreplan godkjent juli 000 Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

De vikagste punktene i dag:

De vikagste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:

Detaljer

1 Funksjoner og grafiske løsninger

1 Funksjoner og grafiske løsninger Oppgaver Funksjoner og grafiske løsninger KATEGORI. Rette linjer Oppgave.0 Vi har gitt likningene for noen rette linjer. Fll ut tabellene og tegn de rette linjene i hvert sitt koordinatsstem. a) = 3 0

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYPIADEN 0 0 Andre runde: / 0 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: 3 klokketimer Hjelpemidler:

Detaljer

,7 km a) s = 5,0 m + 3,0 m/s t c) 7,0 m b) 0,67 m/s m/s a) 1,7 m/s 2, 0, 2,5 m/s 2 1.

,7 km a) s = 5,0 m + 3,0 m/s t c) 7,0 m b) 0,67 m/s m/s a) 1,7 m/s 2, 0, 2,5 m/s 2 1. 222 1 Bevegelse I 1.102 1) og 4) 1.103 49 1.115 1,7 km 1.116 b) 2: 1,3 m/s, 3: 1,0 m/s c) 2: s(t) = 2,0 m + 1,3 m/s t 3: s(t) = 4,0 m 1,0 m/s t 1.104 52,6 min 1.117 a) s = 5,0 m + 3,0 m/s t c) 7,0 m 1.105

Detaljer

Rev Stasjon 1. Lag solcellepanel

Rev Stasjon 1. Lag solcellepanel Rev. 3.2-28.01.19 Stasjon 1 Lag solcellepanel Elevark 1 Solcellepanel Lag et solcellepanel bestående av tre solceller a 2,5 x 7,7 cm 1. Hent ev. skjær tre solcellebiter 2,5 x 7,7 cm 2. Kutt opp koblingsbånd:

Detaljer

OHMS LOV og grunnopplæring i bruk av datalogging.

OHMS LOV og grunnopplæring i bruk av datalogging. Laboratorieøvelse 1 i FY1003 - Elektrisitet og magnetisme Vår 010 Fysisk Institutt, NTNU OHMS LOV og grunnopplæring i bruk av datalogging. Hensikten med oppgaven er å bli fortrolig med bruken av ett datalogging-

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

Funksjoner S2 Oppgaver

Funksjoner S2 Oppgaver Funksjoner S Funksjoner S Oppgaver. Derivasjon... Den deriverte til en konstant funksjon... Den deriverte til en potensfunksjon... Den deriverte til et produkt av to funksjoner... 4 Den deriverte til en

Detaljer

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005 Emnenavn: Naturfag 2 5-10, emne 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 20. mai 2016 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og telefonnr

Detaljer

Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka.

Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. 3FY lysark meny Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. 1 Fire ideer som forandret verden Et geosentrisk verdensbilde, side

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall (Vi går IKKE gjennom disse på gruppetimen) a) Hva er sammenhengen mellom bølgelengde og

Detaljer