Rapport Grønn Økonomi Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 2009-004. Grønn Økonomi Norge"

Transkript

1 Rapport Grønn Økonomi Norge

2 Econ-rapport nr , Prosjekt nr. 5Z ISSN: , ISBN BTE/HYF/LPH/kki, KIB, 15. januar 2009 Offentlig Grønn Økonomi Norge Utarbeidet for Tekna Econ Pöyry AS Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING STATUSBESKRIVELSE: FORELØPIG LANDRAPPORT FOR NORGE Målsetninger, politikk og virkemidler Målsetninger Virkemidler Utslipp av klimagasser Sysselsetting i grønne næringer Norges fortrinn innenfor miljøteknologi SYSSELSETTINGSEFFEKTER Definisjon av grønne jobber Sysselsettingspotensialer anslått i litteraturen Regionaløkonomiske effekter av investeringer Nærmere om de ulike studiene European Trade Union Confederation Vänsterpartiet i Sverige EUs grønnbok om energieffektivisering Kammen et al Landbrukets Utredningskontor ECON Jenkins Asplan Viak ANBEFALINGER VEDLEGG I VIRKEMIDLER VEDLEGG II OPPSUMMERING AV ANDRES FORSLAG TIL MILJØTILTAK I KRISEPAKKEN... 43

4 Sammendrag og konklusjoner Resymé Vi foreslår at tiltakspakken som Regjeringen skal legge fram i slutten av januar 2009, inkluderer satsing på energieffektivisering i bygningssektoren, fornybar energiproduksjon og oppbygging av teknisk-naturvitenskapelig kompetanse gjennom etter- og videreutdanning og FoU-tiltak. Tiltak på disse områdene er på basis av tilgjengelig kilder anslått til å kunne gi i størrelsesorden til årsverk. Når det gjelder energieffektivisering og fornybar energiproduksjon har vi uansett ambisiøse målsettinger som skal oppfylles på lengre sikt, og finanskrisen gir grunnlag for å fremskynde innsatsen. Satsing på teknisk-naturvitenskapelig kompetanse støtter opp omkring målene på de to andre områdene, og er dessuten aktiviteter som gir god avkastning, og der Norge ligger på et lavt nivå i forhold til andre land og de målene vi har satt oss. Bakgrunn og problemstilling I slutten av januar skal Regjeringen legge fram en krisepakke for å motvirke økt arbeidsledighet som følge av finanskrisen. Samtidig står vi overfor store utfordringer når det gjelder å redusere utslippene av drivhusgasser. Flere er bekymret for at tiltakene for å motvirke finanskrisen skal føre til at klimahensynet skyves til side og at tiltakene som gjennomføres gjør det vanskeligere å nå klimamålene på lang sikt. Spørsmålet er om det finnes tiltak som både bidrar til å løse de kortsiktige utfordringene knyttet til økt arbeidsledighet som følge av finanskrisen og til miljøgevinster og en bærekraftig omlegging på lengre sikt. Konklusjoner og tilrådinger Analysen konkluderer med at tiltakspakken kan innrettes på en måte som gir et grønnere Norge på kort og lang sikt. I presentasjonen av de viktigste forslagene under, har vi også gitt anslag på mulig sysselsettingsvirkning på kort sikt. Innsats for økt energieffektivisering i bygningssektoren kan minst gi mellom og arbeidsplasser Til tross for skjerpede standarder og krav, viser det seg at energieffektiviteten i nye bygg ikke er vesentlig forbedret de siste 40 år. Tilgjengelig teknologi (state-of-the-art) tas ikke i bruk Installert teknologi brukes ikke optimalt eller brukes feil Det bør opprettes et Energitilsyn som kontrollerer at kravene oppfylles Dersom målene fra planfasen oppfylles, kan energieffektiviteten bedres betraktelig, særlig i forretningsbygg (kort sikt) Nye krav fra EU om økt energieffektivitet vil kreve tiltak som gir konkrete og målbare forbedringer, dvs. et slikt tilsyn vil antagelig måtte opprettes etter hvert uansett Ekstern kontroll og krav om forbedringer kan bidra til økt fokus på energibruk i byggebransjen (alle ledd) 1

5 Tiltaket retter seg mot en sektor som forventes å bli rammet relativt hardt av nedgang i sysselsettingen Fremskynding av konsesjoner for lønnsomme planer for fornybar kraftproduksjon kan gi opp mot arbeidsplasser de nærmeste årene Fornybar kraftproduksjon gir flest arbeidsplasser i anleggsfasen Norge har ambisiøse mål om å øke produksjonen av fornybar energi Byråkratiet som gir konsesjoner til nye prosjekter, kan styrkes med et antall årsverk Det er mulig å redusere tiden det tar å få et prosjekt gjennom konsesjonsprosessen, noe som igjen kan gi grunnlag for at flere nye prosjekter kan komme i gang tidligere Ressursinnsatsen for å fremskynde og legge til rette for utprøving av pilotprosjekter for nye teknologier kan økes Manglende tilgang på risikovillig kapital (risikolån) har vært en barriere for kommersialisering av nye fornybare teknologier Kompetanseoppbygging på teknologiområdet kan gi flere arbeidsplasser, bidra til omskolering og styrking av omstillingsevnen til en grønn økonomi på lengre sikt Energieffektivisering og omlegging av energisystemet til fornybar energi krever teknisk-naturvitenskapelig kompetanse og personell Det kan relativt raskt opprettes nye studieplasser for etter- og videreutdanning av teknologer, inkludert driftspersonell tilknyttet industri og forretningsbygg Det kan opprettes flere studieplasser for utdanning av teknologer med vekt på fremtidens teknologiløsninger Det kan opprettes flere stillinger for forskning og utvikling av ny fornybar teknologi Høy teknologikompetanse er viktig for omstillingen til en grønn økonomi Felles for tiltakene vi foreslår, er at de bygger på en sterk teknologisk kompetanse. En omlegging til en økonomi med reduserte utslipp av klimagasser og økt energieffektivitet fordrer at nye teknologier tas i bruk og brukes effektivt, at de nye teknologiene forbedres og at det utvikles ny teknologi. Teknologikompetanse er helt avgjørende for at dette skal være mulig. Samtidig er Norge i dag en situasjon der vi trenger flere teknologer (realister og ingeniører) fordi mange vil gå av med pensjon de nærmeste årene. Vi har en høy andel arbeidstakere med høyere utdanning og er god på livslang læring. Vi har viktig høykompetanse på energiteknologi bl.a. i petroleumssektoren. Inntrykket er derfor at vi har et godt utgangspunkt for å bygge videre på disse kvalitetene, samtidig som vi gjennom nyrekruttering og etter- og videreutdanning kan vri teknologifokus mot miljøteknologi. De foreslåtte tiltakene bidrar derfor også til at teknologifokus endres og at det bygges ny kompetanse som gir et bedre grunnlag for å nå klimamålene på lang sikt. Det er en utfordring at det viser seg å være vanskelig å rekruttere ungdom til teknologifag, særlig innenfor energi. Innsatsen på dette området bør uten tvil styrkes. 2

6 Kriterier for de valgte tiltakene Tiltakene er valgt på bakgrunn av utfordringene knyttet til finanskrisen, dvs. med tanke på at de skal skape arbeidsplasser på relativt kort sikt. Krisetiltakene bør også være av en slik art at de er fleksible og ikke binder opp betydelige deler av næringslivet til aktiviteter som er avhengig av fortsatt støtte når økonomien kommer ut av krisen. Vi mener at de foreslåtte tiltakene oppfyller dette kriteriet: Krav til realisering av energieffektivisering i bygg vil særlig gi arbeidsplasser knyttet til omlegging og investeringer i en første periode Arbeidsplasser knyttet til tilsyn og kontroll er arbeidsplasser som uansett vil måtte opprettes etter hvert Investeringer i ny fornybar energi, f.o.f. vindkraft, gir størst sysselsetting i anleggsfasen Økt sysselsetting i konsesjonsbyråkratiet kan tilpasses behovet på lengre sikt Antall studieplasser for etter- og videreutvikling kan skaleres opp og ned relativt fleksibelt Kapital til testing og kommersialisering av ny fornybar teknologi kan også skaleres I beste fall gir satsingen grunnlag for nye lønnsomme arbeidsplasser på sikt Stipendiatstillinger har typisk en varighet på 4-5 år. Vi har også lagt vekt på at tiltakene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. For eksempel foreslår vi ikke å gi støtte til vindkraftprosjekter som etter Enovas vurdering er for dyre. Heller enn å sette i gang ulønnsomme prosjekter, bør innsatsen settes inn mot å få flere lønnsomme prosjekter gjennom konsesjonsprosessen raskere. Vi har valgt å fokusere på tiltak som oppfyller kriteriene, og samtidig bygger på teknisk-naturvitenskapelig kompetanse. Vi har for eksempel utelatt satsing på kollektivtrafikk i byene og satsing på vei og jernbane, fordi disse arbeidsplassene i mindre grad skaper miljøteknologibaserte arbeidsplasser, og dessuten allerede er varslet i tiltakspakken fra Regjeringen. Kvantifiseringen av sysselsettingstallene er svært usikker Det er ikke gjort egne beregninger og anslag for sysselsettingseffektene av de foreslåtte tiltakene. Kvantifiseringen bygger på andre kilder, og vi har heller ikke hatt anledning til å kvalitetssikre disse kildene, men det er gjort nøye rede for hvilke kilder som ligger til grunn for anslagene. For noen av tiltakene har vi ikke funnet grunnlag for en nærmere kvantifisering. Det gjelder for eksempel antall årsverk i kontroll- og tilsynsfunksjon i byggebransjen, eller hvor mange forsknings- og undervisningsårsverk en satsing på forskning og utdanning kan gi. Uansett usikkerheten i anslagene, er satsing både på energieffektivisering i bygninger og ny fornybar energiproduksjon, tiltak som kan gi grunnlag for sysselsetting over hele landet. 3

7 1 Innledning Både det norske og det internasjonale samfunnet står i dag overfor store utfordringer på to viktige områder: Det haster med å finne løsninger både på klima- og finanskrisen, men mens utfordringen knyttet til finanskrisen er å skape eller opprettholde sysselsettingen på kort sikt, er utfordringen på klimaområdet å starte på en utvikling som bringer utslippene og konsentrasjonen av drivhusgasser ned på lang sikt. Alle partiene på Stortinget (med unntak av Fremskrittspartiet) har inngått et klimaforlik, med en målsetning om at Norge skal være klimanøytralt i 2030, og fastslår at 2/3 av de kuttene som er nødvendige for å oppnå dette skal tas innenlands. Målsettingen krever en omfattende omlegging fra dagens høyutslippssamfunn til et samfunn med økt energieffektivitet, lavere energiforbruk, redusert bruk av fossile energikilder, og håndtering av resterende utslipp. Hovedhensikten med prosjektet er å foreslå tiltak som både er grønne dvs. kan bidra til at Norge beveger seg mot et lavutslippssamfunn i fremtiden og som bidrar til å skape sysselsetting på kort sikt for å motvirke konsekvensene av den økonomiske krisen. Hvordan kan vi sikre oss at de kortsiktige sysselsettingstiltakene som iverksettes ikke går på tvers av, men snarere støtter opp om, de langsiktige målene på miljøområdet? Som en del av UNEPs Global Green New Deal-initiativ, er det meningen at det skal utarbeides en Landrapport for hvert land, som beskriver landets status på energi- og miljøområdet. Dette er også nyttig som grunnlag for å komme med relevante og realistiske forslag til miljøtiltak som også kan ha sysselsettingseffekter på kort sikt. Selv om UNEPs Landrapport-konsept ikke er helt utvetydig definert ennå, har vi som del av oppdraget derfor utarbeidet et første utkast til en slik Landrapport for Norge. Oversikten dekker: Målsettinger, politikk og virkemidler på energi-, klima- og næringslivsområdet Utslipp i forskjellige sektorer / fra forskjellige kilder Sysselsetting innenfor (potensielt) grønne næringer Norges fortrinn, for eksempel på teknologikompetanse og ressursområdet Oversikten tar utgangspunkt i tidligere studier som Econ Pöyry har gjennomført, og er supplert med relevant informasjon fra andre kilder. Landrapporten presenteres i kapittel 2. Rammen for prosjektet har ikke tillatt oss å gjøre egne beregninger av sysselsettingspotensialet knyttet til ulike forslag, så her har vi vært avhengig av å basere oss på andre kilder. En oversikt over sysselsettingspotensialer som er beregnet for forskjellige typer miljøtiltak, og som anbefalingene i rapporten baserer seg på, er presentert i kapittel 3. Kapittelet inneholder også en oversikt over miljøtiltak som er foreslått fra ulike hold i forbindelse med krisepakken. Forslag til tiltak og sysselsettingsanslag presenteres i kapittel 4. 4

8 2 Statusbeskrivelse: Foreløpig landrapport for Norge I dette kapitlet gir vi en oversikt over status i Norge når det gjelder målsettinger, politikk og virkemidler på klima-, energi- og næringsområdet, over kilder til drivhusgassutslipp i Norge, over sysselsetting i (potensielt) grønne næringer, samt over Norges fortrinn på klima-, energi- og næringsområdene. For å kunne komme med relevante anbefalinger i forhold til tiltak som tar sikte mot bekjempelse av arbeidsledighet samtidig som det tar sikte mot en grønn økonomi er en slik oversikt viktig. I forbindelse med Global Green New Deal-initiativet, har UNEP ytret ønske om at det skal utarbeides landrapporter for ulike land for å følge utviklingen på energi- og miljøområdet, ikke minst når det gjelder å skape grønne jobber. Oversikten i kapitlet kan også ses som en start på en landrapport for Norge. 2.1 Målsetninger, politikk og virkemidler Målsetninger Norge har flere målsettinger på klima-, energi- og næringsområdet, og nedenfor gis en kort oversikt over noen av de viktigste av disse. Ifølge Framtiden i våre hender (Hille, 2008) kom det i 2007 tre stortingsmeldinger (eller deler av stortingsmeldinger) som gjelder den overgripende miljø- eller bærekraftpolitikken og som berører næringslivet. De tre relevante meldingene er Norges strategi for bærekraftig utvikling (lagt fram som del av Nasjonalbudsjettet for 2008, St.meld. nr ), Klimameldingen (St.meld. nr. 34, ) og meldingen om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld. nr ). Klima Kyoto-protokollen (1997) er en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser som innebærer bindende utslippsforpliktelser for industrialiserte land (Annex I- landene), og frivillig deltagelse for utviklingsland (Non-Annex I-landene). Protokollen har 182 medlemmer per mai 2008, hvorav 36 har forpliktet seg til å redusere sine utslipp totalt med minst fem prosent i perioden sammenlignet med nivået. De øvrige landene har ingen juridisk bindende forpliktelser. Norge har forpliktet seg til å begrense sine utslipp av klimagasser for perioden til 1 prosent over 1990-utslippene. Klimagassene som er inkludert i protokollen er karbondioksid (CO 2 ); metan (CH 4 ); Nitrogendioksid (N 2 O), samt HFCs, PFCs og SF 6. 1 Den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) har gjort det klart at klimaforandringene med overveiende sannsynlighet er menneskeskapte. Uten nye tiltak vil globale klimagassutslipp øke med prosent fra 2000 til 2030, og dette vil kunne få store konsekvenser for livet på jorden. Skal global oppvarming stabiliseres på + 2 C, må utslippene reduseres med prosent innen 2050 (IPCC, 2007). Dette innebærer altså at utslippene må reduseres betydelig etter 2012, og har satt klimaforandringer og utslipp 1 Kyoto Protocol: 5

9 av klimagasser enda høyere på den politiske agendaen internasjonalt og i Norge. Blant annet har EU nylig vedtatt en forlengelse av sitt kvotedirektiv som innebærer at medlemslandene skal redusere sine utslipp med 20 prosent i 2020, sammenlignet med utslippene i Dette får også betydning for Norge. Regjeringen og alle opposisjonspartier på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, inngikk i januar 2008 et klimaforlik. 2 Gjennom klimaforliket har Norge en målsetting om å overgå sine forpliktelser under Kyoto-protokollen med 10 prosent. Forliket innebærer at Norge skal kutte utslippene med en tredjedel innen 2020 og være karbonnøytrale i Karbonnøytralitet betyr at alle gjenværende norske utslipp skal motvirkes gjennom finansiering av utslippsreduksjoner i andre land. Selv om Norge kan kjøpe klimakvoter fra utlandet er målet å redusere nasjonale utslipp med to tredeler. Energi Målsettingene på energiområdet har utviklet seg over lengre tid, og omfatter flere forskjellige energipolitiske områder, herunder miljø, effektiv energibruk, forsyningssikkerhet og offentlig eierskap. Samtidig er det en overordnet politikk at energiforbruk og produksjon skal foregå innenfor miljø- og klimapolitikkens rammer. Satsing på fornybar energi og energieffektivisering har betydning for å oppnå målene som gjelder miljø, effektiv energibruk og forsyningssikkerhet. Det er Enova som er forvaltende myndighet for regjeringens mål om å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enovas virksomhet, som er finansiert av Energifondet, skal bidra til energisparing og ny miljøvennlig energi som samlet tilsvarer minimum 18 TWh innen utgangen av I 2006 varslet regjeringen økt satsing på energiomlegging og fornybar energiproduksjon, med et nytt samlet mål fra 2001 til 2016 på 30 TWh, og dette ble også stadfestet i Klimameldingen (St.meld. nr. 34, ). Det er ennå ikke fastsatt noe kvantitativt mål for fornybar energi i 2020, men Norge kommer til å bli berørt av EUs nylig vedtatte fornybardirektiv (European Commission, 2008) gjennom EØS-avtalen. Både NVE og Bellona har estimert at kravet til økt fornybar energi som følge av EUs fornybardirektiv kan innebære et behov for TWh sammenlignet med produksjonen i 2005, innen ,5 I tillegg kommer eventuelt mål om energieffektivisering. Andre overordnede mål i energipolitikken er at marked og priser skal gi riktige signaler, samtidig som kraftkrevende industri skal ha konkurransedyktige og forutsigbare rammer. I St.meld. nr. 18 ( ) påpekes det at det er et mål å sikre tilstrekkelig elektrisitet til akseptable priser i markedet. Endelig er offentlig eierskap i energisektoren et politisk mål, og dette skal sikres bl.a. ved endringer i hjemfallsreglene Avtalt i foretaksmøte i Enova 18. juni Tidligere målsetting var minimum 12 TWh innen utgangen av 2010, hvorav minimum 4 TWh økt tilgang på vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme og minimum 3 TWh økt produksjon av vindkraft. Se Teknisk Ukeblad, Se Teknisk Ukeblad, 6

10 Næringsliv Soria Moria-erklæringen sier at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn, og at Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i. Regjeringens innovasjonspolitikk skal legge grunnlaget for fremtidig verdiskaping. Ifølge Soria Moria-erklæringen skal strategiske nasjonale satsninger [ ] bygge opp under målet om å skape en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet. Videre er det, ifølge Olje- og energidepartementets hjemmeside, et mål at vi fortsatt skal ha kraftforedlende industri i Norge. Oppfyllelse av dette målet avhenger bl.a. annet av konkurransedyktige kraftpriser, gode generelle rammevilkår og langsiktighet i rammevilkårene. Av St.meld. nr 7 ( ): Et nyskapende og bærekraftig Norge, fremgår det at Regjeringen anser at en målrettet miljøpolitikk med bruk av miljøkrav og miljøavgifter er et effektivt virkemiddel for å utløse innovasjon som bidrar til å utvikle et mer bærekraftig, kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv. Ifølge Stortingsmeldingen ønsker Regjeringen å integrere miljøaspektet på en tydelig måte i allerede eksisterende virkemidler for innovasjon. Forskning og utvikling Norsk forskningspolitikk tar utgangspunkt i Forskningsmeldingen (St.meld. nr ), hvor energi og klima er utpekt som prioriterte temaområder. Dette området ble også spesielt nevnt i Klimameldingen og Klimaforliket. Soria Moria-erklæringen innholder også et mål om å øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP. Ifølge Hille (2008) var andelen i 2006 kun 1,57 prosent. Alle departementene har et sektoransvar for miljø, hvilket bl.a. innebærer ansvar for å gjennomføre forskning rettet mot å redusere miljøproblemene innenfor sin egen sektor. Målkonflikter? Ifølge en studie utført av Vista Analyse på oppdrag av Tekna i 2008 (Rasmussen og Heldal, 2008), er det en del motstrid og konflikter mellom flere av de politiske målsetningene på klima-, energi- og næringsområdet. Særlig påpekes det at særvilkår for kraftkrevende industri er i konflikt med både målsetninger på miljøområdet og målsetninger om effektiv energiutnyttelse. Dessuten kan en målsetning om økt energiproduksjon til akseptable priser være i konflikt med ønsket om utbygging av lønnsom energiproduksjon, samt med ønsket om å overholde forurenseren betaler prinsippet Virkemidler Virkemidler og tiltak innenfor klima-, energi- og næringsområdet omfatter mange forskjellige typer politikk og støtteordninger. I det følgende er noen av disse oppsummert, for en mer detaljert beskrivelse vises til vedlegg I.. Avgifter og skatter Noen av de viktige virkemidler på energi- og klimaområdet er CO 2 -avgiften og NOxavgiften, mineraloljeavgiften og elavgiften. I tillegg til avgiftene er fritak fra hele eller deler av disse avgiftene viktige. Noen av fritakene er begrunnet med at de vil ha positiv 7

11 miljøeffekt (som fritak fra elavgiften for skinnegående transport), mens andre er begrunnet ut fra næringsmessige hensyn og kan ha en negativ miljøeffekt (som fritak fra CO 2 -avgiften for en del av prosessindustrien). Markedsbaserte instrumenter Det muligvis viktigste markedsbaserte instrumentet i norsk klimapolitikk i dag, er kvotehandel for CO 2. Kvoteplikten omfatter bl.a. kraftkrevende industrier som jobber med kunstgjødsel, jern og stål, samt sement og kalk, kraft- og varmeproduksjon, og petroleumssektoren. Grønne sertifikater (hvor det kan handles med fornybar energi) var planlagt innført i 2007, men ble inntil videre forkastet, til tross for at de, ifølge Vista Analyse (2008), foretrekkes av markedsaktører, som finner flere problemer i forbindelse med Enovas støtteordninger til fornybare energiprosjekter. I 2008 ble forhandlingene med Sverige om innføring av et felles sertifikatmarked gjenopptatt. Vedtaket av EUs fornybardirektiv i desember 2008 betyr at grunnlaget for utvikling av et slikt felles marked, nå er noe klarere. Norge må imidlertid også forhandle med EU om hvilke forpliktelser Fornybardirektivet innebærer under EØS-avtalen. Støtteordninger Det finnes en rekke støtteordninger for utvikling og produksjon av miljøvennlige teknologier, primært ulike former for investeringsstøtte: Enova Støtte fra Enova til energiomlegging (ny fornybar energi og energieffektivisering) gis i form av investeringsstøtte. Støtten er inndelt i forskjellige programmer eller markedsområder, delvis basert på energikilde og delvis på hvem som mottar støtten: Industri (energibruk), Bolig, bygg og anlegg (energibruk), Kommuner, Varme (produksjon og distribusjon), Fornybar kraft (primært vind) og Ny teknologi (Introduksjon til ny teknologi dvs. demonstrasjonsprosjekter og Innovative energiløsninger, et samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge for utvikling og spredning av energiløsninger som har en høy innovasjons- eller nyhetsgrad). I 2007 forvaltet Enova 1,2 mrd kr støttemidler. Grunnet økte bevilgninger til Energifondet (som finansierer Enovas virksomhet) i 2008, er det samlede årlige beløpet økt til omtrent 2 mrd kr fra og med Norges forskningsråd Miljørelevant forskning drives først og fremst i handlingsrettete miljøforskningsprogrammer, som Norsk miljøforskning mot 2015 (MILJO2015), Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA), Fremtidens rene energisystemer (RENERGI), Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering (CLIMIT) samt i Frittstående prosjekter innen miljø- og utviklingsforskning (FRIMUF). Miljørelevante problemstillinger er også innarbeidet i forskningsprogrammer som har et annet hovedfokus. Næringsrettede programmer kombinerer forskning for innovasjon og næringsutvikling med forskning rettet mot effektivisering, ressurssparing og redusert miljøbelastning. 8

12 I 2008 ble det etablert en ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), bl.a. basert på målsettingene i klimaforliket og anbefalinger fra Energi21 om å fokusere og styrke norsk forskning og innovasjon. Ordningen har et årlig budsjett på 110 millioner kr over 8 år. Totalt 12 miljøer har søkt om å bli kvalifisert som FME, og hvilke som blir valgt offentliggjøres i februar I tillegg til programmene nevnt over, forvalter forskningsrådet noen mer generelle virkemidler som kan ha betydning for forskning og utvikling av miljøvennlige teknologier, disse er nærmere beskrevet i vedlegg I. Innovasjon Norge Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har en bredt sammensatt portefølje av virkemidler. I det alt vesentlige retter virkemidlene seg mot små og mellomstore bedrifter i distriktene dvs. tiltaksområdene, men det finnes også virkemidler som kan benyttes utenom tiltaksområdene. Innovasjon Norge tilbyr fire hovedtyper av tjenester; finansiering, kompetanse, nettverk eller profilering, innenfor flere satsingsområder. Det mest relevante satsingsområdet er miljø og energi, som er en ny sektorsatsing innenfor tema fornybar energiproduksjon, energibruk/energieffektivisering, hydrogen og brenselceller og CO 2 -fri gasskraft. Tilbudet består av nettverksbygging, markedsføring og profilering, kompetanseheving samt finansieringsmuligheter for flerbedriftsprosjekter, rekruttering av nye bedrifter og kommersialisering av ferdigforskede prosjekter De mest relevante utviklingsprosjektene innen miljøteknologi er som regel finansiert gjennom forsknings- og utviklingskontrakter (IFU-kontrakter), mens infrastrukturen fra etablering til videreutvikling finansieres med generelle virkemidler som etablererstipend, bedriftsutviklingstilskudd, risikolån, etc. EØS-reglementet for statstøtte EØS avtalen regulerer hvor mye statsstøtte som kan gis, og i prinsippet er all statstøtte som kan virke konkurransevridende forbudt. Det gis imidlertid unntak for støtte som har til hensikt å fremme miljøvennlig produksjon og forbruk. I 2008 tilpasset EFTAs overvåkningsorgan (ESA) disse reglene, basert på endringer i EU-kommisjonens retningslinjer for godkjenning av offentlig støtte til miljøformål: Økte støtteintensiteter, det vil si økt handlingsrom for å gi støtte. Nye bestemmelser om støtte til tidlig tilpasning til fremtidige standarder, støtte til miljøstudier, støtte til fjernvarme, støtte til avfallshåndtering og støtte i form av klimakvotesystemer. Det er ikke lenger mulig å gi et påslag for miljøtiltak til bedrifter i distriktene, men det kan gis bonus til små og mellomstore bedrifter, og til prosjekter som innebærer øko-innovasjon. Det mulig å gi 100 prosent støtte dersom en særskilt anbudsprosedyre følges. Det er innført en balansetest hvor de positive sidene av statsstøtten skal veies mot de negative effektene på konkurransen i EØS-området. 9

13 Store prosjekter og store støttebeløp må gjennom en særskilt og mer detaljert gjennomgang før godkjenning. Reguleringer Reguleringer er generelt et viktig virkemiddel for utvikling av miljøvennlig teknologi, og det finnes en mengde reguleringer bl.a. hjemlet i Forurensingsloven som har relevans for en omlegging mot en grønn økonomi. EU-direktiver om energieffektivisering og ny fornybar energi utgjør også en form for reguleringer som kan være viktige. Nedenfor ser vi litt nærmere på et EU-direktiv som har direkte relevans til energieffektivisering og bygningssektoren, dvs. EUs byggdirektiv (Energy Performance Buildings Directive, EPBD). De offentlige rammevilkårene i forhold til energiforbruk i bygninger er i endring, blant annet som følge av den nasjonale implementeringen av EUs byggdirektiv (EPBD). EUs byggdirektiv har til formål å forbedre energiutnyttelsen både i nybygg og ved omfattende rehabilitering av eldre bygninger. Direktivet gir et rammeverk som skal bidra til økt koordinering og harmonisering mellom medlemslandene. Den praktiske implementeringen av direktivet er i all hovedsak de enkelte lands ansvar, og resultatene vil være svært avhengig av de reguleringer og virkemidler som allerede benyttes nasjonalt. For Norge representerer de nye byggeforskriftene sterke og direkte virkemidler som påvirker valg av energiløsninger. I tillegg har både staten og mange kommuner pålagt seg selv å legge inn vannbåren varme i alle nye bygg over en viss størrelse. I Norge gjelder nye tekniske forskrifter for nybygg fra 2009 (TEK 07), hvor kravene til energibruk i nybygg er innskjerpet, i form av at energibruken skal være 25 prosent lavere enn i tidligere gjeldende forskrift. Nye kontorbygg skal maksimalt ha et energiforbruk på 165 kwh/m 2 årlig, og forretningsbygg maksimalt 235 kwh/m 2. Det vil imidlertid ta lang tid før de nye kravene slår ut i energibesparelser på nasjonalt nivå, fordi nybyggingen årlig kun utgjør 1-2 prosent av den eksisterende boligmassen. Videre har Regjeringen fremmet forslag om en energimerkeordning for alle bygg, som bl.a. skal foreligge ved salg av boliger. Ordningen skal testes ut i begynnelsen av Ifølge Enova bruker kontorbygg i dag gjennomsnittlig 239 kwh/m 2 og forretningsbygg (butikker, kjøpesentra) gjennomsnittlig 511 kwh/m 2 (Hille, 2008). Det er med andre ord tilsynelatende langt til målet i nye tekniske forskrifter. Statistikk fra Enova viser også at suksessive tilstramminger av byggeforskriftene gjennom de siste 40 åra ikke har hatt noen effekt på energibruken i tjenesteytende bygg: de nyeste bruker like mye energi som de eldste og nye kontorbygg bruker mer energi enn de eldste. Satt noe på spissen kan man si at de mest moderne kontorbyggene ofte også er det mest energikrevende byggene. Ifølge Econ (2007b) er det mange forklaringer på at energibruken i nye bygg er så høy. En er at byggene i og for seg er oppført innenfor eksisterende byggtekniske normer, men at komforthensyn, økning i interne oppvarmingslaster mv. har skapt et voksende kjølebehov og dermed økt energibehov. Andre årsaker kan være at arkitekter og planleggere har mangelfull kunnskaper og erfaring, at beregningsmodellene er utilstrekkelige, eller at det er kvalitetsbrist(er) knyttet til utførelsen av byggene. Videre kan det ikke utelukkes at høyt energibruk skyldes feilaktig bruk, eller at driftspersonellet ikke benytter alle tekniske installasjoner slik de burde. Årsakene er sannsynligvis sammensatte og varierer fra bygg til bygg. 10

14 Offentlige anskaffelser I juli 2008 fulgte Regjeringen opp en Handlingsplan for (miljøriktige) offentlige anskaffelser fra året før med et brev til alle statlige virksomheter og til kommuner og fylkeskommuner. Brevet krever at de statlige virksomhetene følger opp handlingsplanen og oppfordrer kommuner og fylkeskommuner om å gjøre det samme. Dette vil kunne legge et visst press på bedrifter med store leveranser til norsk offentlig sektor for å miljøeffektivisere sin produksjon. Kommunenes rolle Kommunene gis et tungt ansvar i klimastrategien. Gjennom redskap som Grønne energikommuner og Lokale energiutredninger oppfordres kommunene til å finne de beste lokale energiløsningene. I 2008 ble nye planregler i Plan- og Bygningsloven vedtatt, og dette gir bl.a. kommunene bedre adgang til å påvirke valg av oppvarmingsløsninger i nye byggeområder. (Frivillige) avtaler, råd og utvalg Byggenæringen har sammen med myndighetene inngått en avtale om Lavenergiprogrammet for bygg og anlegg. Programmet er et samarbeid mellom myndighetene og byggenæringen om å utvikle løsninger som kan bidra til å redusere energiforbruket i nye og eksisterende bygg. 6 Nærings- og handelsministeren og miljø- og utviklingsministeren lanserte i desember 2008 et strategisk råd for miljøteknologi. Rådet skal ifølge Miljøverndepartementet gi innspill til og følge opp en nasjonal strategi for miljøteknologi, og sikre en mer koordinert og målrettet innsats i politikkutformingen på området. Rådet består av representanter fra myndigheter, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og interesseorganisasjoner. Rådet skal gjennom ulike samarbeids- og utviklingstiltak utarbeide, og følge opp, en nasjonal strategi for utvikling, introduksjon og bruk av norsk miljøteknologi. Samlet vurdering Gjennomgangen over viser at det finnes en mengde virkemidler som kan brukes for å støtte opp om en omlegging mot en mer grønn økonomi. Hvor effektive eksisterende virkemidler er, er imidlertid et annet spørsmål. En av konklusjonene i Vista Analyse (2008) er at myndighetene står for uthulet virkemiddelbruk med uklare virkninger på klima-, energi- og næringsområdet, og svakheten i virkemidlene er en konsekvens av de målkonfliktene som er nevnt i avsnitt Ifølge Hille (2008) er det generelt de mest ressurs- og/eller miljøbelastende næringene i Norge som nyter godt av både direkte subsidier og særlige fritak eller lettelser i skatter og avgifter. Dette gjelder særlig landbruk, fiske, kraftkrevende industri, treforedling, utenriks skipsfart, og innenlands transport. Ifølge Prosus, i Lafferty og Ruud (2008), er rammebetingelsene i Norge for å satse på fornybar energi som vindkraft, biomasse og solenergi blant de dårligste i Europa. 7 Det er imidlertid vanskelig å sammenligne rammebetingelser mellom land, fordi bildet 6 7 jf. E24 nettavis Grønn krisehjelp 11

15 oftest er svært sammensatt. En gjennomgang av investeringsplaner for vann- og vindkraft i Norge våren 2008 viser imidlertid at lav støtte og regulatoriske barrierer (som for eksempel lang konsesjonstid, spesielt for vannkraft) er blant de viktigste barrierene for å realisere ny kraftproduksjon (Econ Pöyry, 2008) I en rapport i forbindelse med evaluering av energiloven (Econ, 2007a) konkluderes det også med at det har vært uheldig at de langsiktige rammebetingelsene har vært uavklarte, og at det fremdeles er utfordringer knytte til adgang til nett. Dette gjelder imidlertid særlig ny fornybar kraftproduksjon. Når det gjelder varme og energieffektivisering, er det ikke grunn til å anta at rammebetingelsene i Norge er dårligere enn i andre land. 2.2 Utslipp av klimagasser I dette avsnittet gis en kort oversikt over Norges utslipp av drivhusgasser og hvor de kommer fra. Figur 2.1 viser at de største utslippene kommer fra stasjonær forbrenning, mens utslippene fra mobil forbrenning (transport) og prosessutslipp er omtrent like store (merk at y-aksen ikke starter på null). Videre viser Figur 2.2 at det er stasjonær forbrenning i olje- og gassektoren samt industri og bergverk som er de største kildene til utslipp, mens det er vegtrafikken som er den største mobile kilden, etterfulgt av skipstrafikken. Når det gjelder prosessutslippene, er det industri og bergverk som står for størstedelen, etterfulgt av landbruket. Figur 2.1 Utslipp av klimagasser etter hovedkilde, mill. tonn Mill. tonn 20 Hovedkilder 19, , , , ,5 Stasjonær forbrenning i alt Mobil forbrenning i alt Prosessutslipp i alt Kilde: 12

16 Figur 2.2 Utslipp av klimagasser, detaljerte kilder, andel av totale utslipp for hver hovedkilde, 2006 Stasjonær forbrenning Mobil forbrenning Prosessutslipp 4 % 1 % 5 % 12 % 9 % 1 % 6 % 23 % 27 % 27 % 63 % Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Andre næringer Husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass 6 % Veitrafikk Luftfart Skip og båter, avgasser Annen mobil forbrenning 59 % 57 % Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Landbruk Luftutslipp fra avfallsdeponier Annet Kilde: I 2006 var utslippene av klimagasser fra industrien på nesten 15 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. Utslipp av metan fra avfallsdeponier lå nesten like høyt, med ca. 14 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Landbruket står for om lag 8-9 prosent av Norges klimagassutslipp, og lå i 2006 på litt over 4 millioner tonn. Utslippene fra utvinning av olje og gass stod i 2006 for ca. 13 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Fra 2006 til 2007 økte utslippene fra olje- og gassvirksomheter med nesten 11 prosent. Dette skyldtes utelukkende at oppstarten av gassbehandlingsanlegget på Melkøya i 2007 med store utslipp - drøyt 1,6 millioner tonn CO 2. De store utslippene i 2007 skyldtes for det meste tekniske problemer med produksjonen, men ved regulær drift av anlegget forventes utslippet allikevel å være om lag 1 million tonn CO 2. 8 Utslippsintensiteten i norske næringer Figur 2.3 og Figur 2.4 er tatt fra Hille (2008) og viser henholdsvis klima- og energiintensiteten i de norske næringene målt i forhold til verdien av bruttoproduktet. De sorte søylene viser utslipp i Norge, mens de grå søylene viser utslipp knyttet til eksport av olje og gass (for olje- og gassutvinningen) og eksport av kull (for industri og bergverk). Utslippstallene for transport ellers er forhøyet for å ta hensyn til utenriks luftfart utført av norske flyselskaper. Figuren viser at det er kraftintensiv industri (kjemisk industri og metallindustri) som har den høyeste utslippsintensiteten, etterfulgt av utenriks sjøfart, jordbruk og fiske, og transport ellers. Når det gjelder energiintensitet (målt i MJ pr. brutto produksjonsverdi), er det ikke overraskende kraftkrevende industri og utenriks sjøfart som skiller seg ut. De grå søylene inkluderer energiinnholdet i produksjonen i olje- og gassutvinning, bergverk og energiforsyning. Merk at CO 2 -innholdet i denne produksjonen er svært forskjellig mellom sektorene. Det meste av energiproduksjonen i norsk energiforsyning er for eksempel CO 2 -fri, mens særlig kull har et høyt CO 2 -innhold også i forhold til gass og olje

17 Figur 2.3 Norske næringers klimagassintensitet, Gram CO 2 -ekv. / krone bruttoprodukt. Kilde: Hille (2008) Tallene bak figurene er hentet fra SSB. I Figur 2.3 er nedre tall for olje- og gassutvinning beregnet på grunnlag av næringens utslipp + utslipp fra oljeleting, øvre tall er basert på karboninnhold i den norske olje- og gassproduksjonen i Nedre tall for bergverk m.v. er beregnet på samme måte, øvre tall inkluderer CO2-utslippene som antas utløst av den norske kullproduksjonen i Utslippstall for utenriks sjøfart er beregnet ut fra næringens forbruk av tungolje og mellomdestillat. Utslippstall for transport ellers er forhøyet med 1,3 mill. tonn CO2 som et anslag for utslippene til norske flyselskap i internasjonal trafikk. I Figur 2.4 svarer nedre energitall for olje- og gassutvinning svarer til vareinnsatsen i denne sektoren, øvre tall til produksjonen. Energibruk til oljeraffinering og kraftkrevende industri er lik energibruken i kraftkrevende pluss raffinerienes bruk av elektrisitet og gass. Nedre tall for bergverk svarer til energibruken i næringen; øvre tall inkluderer energiinnholdet i den norske kullproduksjonen. Nedre verdi for energiforsyning er lik vareinnsatsen i form av elektrisitet i kraftverk, kraftvarmeverk og fjernvarmeverk: øvre tall er lik produksjonen som her tilnærmet svarer til uttaket av energi fra naturen. Energibruk til post og telekommunikasjoner er regnet sammen med privat og offentlig tjenesteyting. 14

18 Figur 2.4 Norske næringers energiintensitet, MJ per krone bruttoprodukt Kilde: Hille (2008) Utslipp i byggsektoren 40 prosent av alt energi brukt i Norge går til bygninger. 9 Til gjengjeld utgjør utslippene fra fyring til boligoppvarming kun ca. 2 prosent av Norges samlede CO 2 -utslipp (2006). Utslippene av CO 2 fra boligoppvarming var i 2006 under 1 million tonn. Det skyldes naturligvis at vi har en høy andel av elektrisk oppvarming i Norge. Mobile utslipp I mange år har det vært en kraftig vekst i transportarbeidet i Norge. Mellom 1946 og 2006 har den gjennomsnittlige distansen hver innbygger i Norge reiser per dag steget fra 4 til 40 km. Den reisingen som foretas i bil har i samme periode steget fra mindre enn 1 km per dag til 30. De distansene som blir tilbakelagt med fly har økt fra gjennomsnittlig 0 km per person per dag i 1946 til 2,6 km i Bare fra 1990 til 2006 har utslippene av drivhusgasser fra transportsektoren økt med 25 prosent. Utslippene fra veitrafikken stod for det meste av denne utviklingen, og økte med 30 prosent, mens utslippene fra kystfarten økte med 27 prosent. 10 Fordelingen av utslippene fra transportsektoren vises i Figur Enovas beregninger som referert i E24 nettavis : Grønn krisehjelp. 15

19 Figur 2.5 Transportsektorens utslipp av drivhusgasser Andre mobile kilder 11 % Veitrafikk 60 % Luftfart 6 % Sjøfart 23 % Kilde: 2.3 Sysselsetting i grønne næringer De siste årene har Norge hatt en veldig lav arbeidsledighet sammenlignet med EU totalt sett og flere enkeltland det er naturlig å sammenligne med (SSB, 2009). I 2007 og 2008 har arbeidsledigheten ligget på ca 2,5 prosent, men i siste halvdel 2008 steg arbeidsledigheten og var ved utgangen av oktober 2,7 prosent. Figur 2.6 viser hvordan sysselsettingen fordeler seg på ulike næringer i 2007, mens Figur 2.7 viser hvordan sysselsettingen i noen utvalgte sektorer har utviklet seg fra 2000 til Sysselsettingen i bygge- og anleggssektoren har steget med omkring personer, fra i 2000 til personer i I sektorene utvinning og raffinering 11 har antall ansatte steget fra til omkring i samme periode. Sysselsettingen i kraftforsyningen har falt fra nærmere til Transportsektoren ansetter litt over personer, finansiell tjenesteyting nesten og forskning og utviklingsarbeid sysselsetter litt under personer. 12 Innenfor de siste tre kategoriene har det ikke vært noen særlig endring i sysselsettingen mellom 2000 og Hvor mange av disse arbeidsplassene som kan kalles grønne er vanskelig å si. Dels har vi ikke funnet noen definisjon på grønne arbeidsplasser, og dels sier næringsinndelingen i den offisielle statistikken ikke sier noe om hvor grønne de forskjellige næringene er. Når det gjelder nedgangen i sysselsettingen i forbindelse med finanskrisen, er det særlig bygge- og anleggssektoren og eksportorienterte næringer som er utsatt. Den varslede tiltakspakken er ventet å rette seg mot bygge- og anleggssektoren, energiproduksjon og tilknyttede aktiviteter, og transport. Det er også interessant å se på utvikling og status når det gjelder forskning og utvikling. 11 Utvinning av råolje og naturgass, oljeraffinering, bryting av kull og utvinning av torv. 12 Ifølge hovedresultatene fra FoU-statistikken for 2007 ble det dog gjennomført i overkant av årsverk innenfor FoU inkludert både forskere og teknisk-administrativt personale. 16

20 Figur 2.6 Sysselsatte etter næring, årsgjenomsnitt 2007, prosent. Kilde: SSB Figur 2.7 Sysselsetting i noen utvalgte næringer, Bygge- og anleggsvirksomhet Transport Utvinning og raffinering * Kraftforsyning Forskning og utviklingsarbeid Kilde: SSB, Statistikkbanken tabell 03256: Sysselsetting hovedtall (registerbasert) Det finnes heller ikke noen samlet statistikk for sysselsetting relatert til grønne næringer, men det finnes tall for enkelte industrier og sektorer som kan gi en indikasjon på denne sysselsettingen. For eksempel opplyser vindkraftindustrien at det i 2007 var til sammen i overkant av personer ansatt i bedrifter som leverer utstyr til vindkraftindustrien, en økning fra 350 personer i 2004 (dvs. en økning med

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer