Styreleders tale til Årsmøtet i AT Skog SA 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styreleders tale til Årsmøtet i AT Skog SA 2014"

Transkript

1 Årsmøte i AT Skog 2014 Vrådal, 8. April 2014 Styreleders tale til Årsmøtet i AT Skog SA 2014 Ordfører, representantskap, kjære alle saman! Det er veldig hyggeleg å sjå dykk alle igjen. Både kjente fjes som har vore med lenge men også mange nye som er her for fyrste gong. Eg vil på vegne av styret nytte anledninga til å ønske dykk alle hjerteleg velkommen til årets viktigaste begivenhet i AT Skog. Eg håpar vi får ein god og innhaldsrik dag, med gode debattar og verdifulle innspill! Eg skal i mi tale gjere ei oppsummering av året som har gått, vurdere situasjonen vi er inne i samt rette blikket framover. Vi skal gå nærmare inn på dei utfordringane vi har både som næring og organisasjon, samt forhåpentlegvis gi gode svar på kva vi gjer og kvifor vi gjer ei rekke ulike tiltak. Etter eit år med til dels mykje fokus på næringa og næringas mange utfordringar, er det godt å kunne sei at vi står godt gjennom utfordringar, evner å gjere omstillingar og klarer å møte dei moglegheitane vi får. Eg vil derfor før vi går vidare i årsmeldinga konstatere at AT Skog gjennom det siste året har utvikla seg sterkt, vunne viktige marknadsandelar og opprettholdt ei sterk økonomisk stilling. Dette er bra, men året bak oss var nok likevel prega mest av krise i næringa. Frå krise til kamp Når vi var samla i årsmøte i fjor var det store samtaletemaet den varsla nedlegginga av Tofte. For skogeigerane særleg vest for Oslofjorden var dette ei alvorleg utvikling. Tofte hadde eit virkesforbruk på nær 1,4 millionar kubikkmeter tømmer og nær kubikkmeter flis frå sagbruksindustrien. Begge varestraumar er viktige for vår evne til å finne lønnsam avsetning. Varselet om nedlegging skapte stor merksemd og mange negative spådomar om framtida. I tømmermarknaden slo dette ut i ein betydeleg nedgang i pris. Ønsket om å drive fram tømmer sank, og på denne tid i fjor svikta voluma omsett gjennom AT Skog betydeleg. Vi var mange som kjempa hardt for å finne løysingar på korleis ein kunne redde Tofte. Det samme må vi sei var tilfellet for storsamfunnet. Krisa i skognæringa fekk mykje merksemd både regionalt og nasjonalt. Nær sagt alle politiske parti omtala skognæringa i sine programprosessar. Nedlegging av treforedlingsbedrifter vart eit symbol på utfordringane for norsk landbasert eksportretta industri. Todelinga i norsk økonomi vart for alvor eit tema i den norske skogdebatten. Eg skal ikkje gå inn på alle sider ved Toftesaka, men vi kan eit år etter konstatere følgjande. Tofte vart lagt ned i August arbeidstakerar mista jobben sin, og skognæringa mista eit av sine viktigaste anlegg for nasjonal vidareforedling av massevirke og flis. Situasjonen som i tid falt saman med valkampen før stortingsvalet 2013 førte til ei ekstraordinær krisepakke for skognæringa i revidert nasjonalbudsjett på til saman 750 millionar kroner. 250 av desse var retta mot direkte lønnsomhetsforbedrande tiltak i næringa, som til dømes auka satsing på skogsbilvegar, infrastruktur og kaier. 1

2 Situasjonen skapte eit politisk vindauge som førte til at den sittande raud-grøne regjeringa la fram forslag om å utvikle ein heilskapleg strategi for skognæringa ettekvart omtalt som Skog 22 prosessen. Etter Stortingsvalet i 2013 vart det regjeringsskifte. Ei rekkje nye moment fekk fokus for jord- og skogbruksnæringane, men fokuset på skog vart vidareført. Vi fekk ei regjeringserklæring frå ny FrP/Høgre regjering som i stor grad imøtekjem næringas ambisjonar og behov. Ambisjonen om å etablere ein heilskapeleg og ny strategi for skognæringa vart vidareført, og Skog 22 vart vidareført med ny regjering. Fleire konkrete tiltak vart gjennomført og vi fekk mellom anna innført nye vilkår for tømmervogntog med 24 meters lengde og 60 tonn totalvekt. Alt i alt vi eg sei at skognæringas behov har fått eit vesentleg høgare fokus det siste året. Eit stort fleirtal av det politiske miljøet ser at skognæringa har eit stort potensiale til å vere ei strategisk viktig næring for Norge. Det er målsett ein ambisjon om å auke avvirkninga i Norge, og ein ønskjer å legge til rette for å oppretthalde og nyetablere nasjonal trebrukande industri. Arbeidet med Skog 22 skal sluttførast i løpet av Det er no opp til oss å konkretisere kva vi meiner er dei viktigaste tiltaka for at våre eigne og storsamfunnets ambisjonar for næringa kan nås. Eg skal ikkje gå i detalj på kva ein strategi bør innehalde, nettopp det skal sjølve arbeidet munne ut i. Det er imedan innlysande at næringas generelle lønnsemd må bli betre dersom vi skal nå målet. Skal vi oppnå det, må det gjennomførast reelle tiltak. Dersom ambisjonen om at skognæringa skal vere ei strategisk viktig næring for Norge skal nås, må både vi som næring men også styresmaktene gjere aktive valg. Eg forventar at dei råda næringa gir i forbindelse med Skog 22 blir lytta til og følgd opp. Vi må synleggjere at dei midlar og tiltak myndighetane blir bedt om å stille opp med, vil vere investering som både gir økonomisk og miljømessig gevinst. Men vi må også vere villige til å utvikle oss. Korleis kan vi som skogeigerar og skogeigarorgansiasjon legge til rette for ein meir lønnsam og konkurransedyktig næring? Kva må vi gjere i eigen skog for å gjere skogbruket lønsamt? Korleis må vi organisere måten vi driv skog på for å oppnå økonomisk lønnsemd? Slik eg ser det har vi nå ein stor moglegheit for å løfte vilkåra for eiga næring. Verden treng fornybare ressursar og Norge treng grøn, landbasert verdiskaping og arbeidsplassar. Skogen er svaret! Så vil eg advare alle mot å hoppe på nokre få enkle svar og løysingar. Ta til dømes eigedomslovverket. Den siste tida har regjeringa kome med forslag om å liberalisere reglar om prisfastsetting, konsesjonsvilkår, eigarform for skog etc. Eg trur det er positivt å sjå på dette regelverket med nye auge. Det er ofte positivt med eigarskifte, og skog bør forvaltast med ønske om best mogleg ressursutnyttelse i eit langsiktig perspektiv. Det er imedan ikkje slik at lønnsemda i skogen vil auke direkte bare vi får større skogeigedommar. Mange små eigedommar vert godt forvalta på same måte som fleire store ikkje blir det. Det kan godt vere at vi får eit meir proffesjonelt forhold til skogressursane dersom det blir enklare å omsette skog. Men minst like viktig er det likevel at dagens eigerar får gode vilkår for å gjere skogen lønnsam. Då handlar det mellom anna om god skogpleie gjennom planting, ungskogpleie og tynning. Det handlar om framtidsretta utbygging av infrastrukturen i skogen med traktor- og skogsbilvegar. Desse faktorane har stor innverknad på driftskostnader. Det 2

3 handlar vidare om å oppgradere det offentlege vegnettet der skogen står, slik at transportkostnadene kan reduserast. Vel er det viktig med motorvegar mellom dei store byane, men for skognæringa betyr tilstanden på det sekundære riksvegnettet, fylkesvegane og kommunale vegar minst like mykje. Her snakkar vi om titals kroner per kubikk. Vi treng ein god infrastruktur på bane og kai, der godstransport blir prioritert. Sist men ikkje minst må vi ha vilkår for å skape ein lønsam industri som kan konkurrere i ein open konkurranseutsett marknad. Skatte- og avgiftsvilkår, kapitaltilgang, tilrettelegging for produkt frå berekraftige ressursar og offensiv satsing på forskning og utvikling, er nokre stikkord på områder der ein treng ein offensiv politikk for å nå ambisjonen i AT Skog Utviklinga eg nettopp har omtalt frå den nasjonale arena har også stor innverknad på AT Skog må vi seie var sterkt prega av den krisa næringa opplevde, og som særleg kom til uttrykk i område vest for Oslofjorden. For det skal vi vere klar over. Når det sidan 2006 har blitt lagt ned industrikapasitet i treforedlingsindustrien tilsvarande ca 4,1 millionar m3 tømmer, har området vest for Oslo blitt særleg hardt råka. Union i Skien, Follum på Hønefoss og sist Tofte på Hurumlandet, har vore viktige for den samla massevirkeavsetninga i denne regionen. For AT Skog medførte svært dystre utsikter i tømmermarknaden våren 2013 til både betydeleg lågare tømmerprisar med påfølgande svikt i tømmervolumet. Vi fekk ein situasjon der kontraheringa av tømmerdrifter gjekk kraftig tilbake. Skogeigeranes tale var klar på dette prisnivået kan vi ikkje oppretthalde aktiviteten. Vi fekk derfor ein betydeleg volumsvikt i AT Skog som vi drog med oss gjennom heile året. For å oppretthalde aktiviteten i driftsapparatet vart enkelte entreprenørar omdirigera til andre oppdrag. Andre har dessverre sett det naudsynt å trekke inn årene. Årsvolumet i AT Skog enda på kubikkmeter, av dette vart ca drivi med AT Skog sitt driftsapparat. Vi kan vel alle vere einige om at dette er eit lågt volum, langt frå det nivået vi meiner er potensialet for eigen region. Midt i dette er det positivt å konstatere at arbeidet med auka innsats på skogkultur lykkast. I eit år med volumnedgang auka plantinga med snaut 10 % og ungskogpleia auka med over 30 %. Det er bra! Styret og administrasjonen såg likevel utviklinga som svært alvorleg når vi både tapte volum totalt sett, men også ved tapte marknadsandelar. Mykje av 2013 og særleg siste halvdel av året vart prega av ei rekkje omstillingsaktivitetar alle med eit mål for auge auka konkurransekraft og lønnsemd for skogeigar. Eg treng ikkje bruke mykje tid på å forklare denne forsamling at tømmerpris er viktig. I situasjonen etter Tofte har også avsetning vore eit vesentleg punkt. AT Skog sitt omstillingsarbeid har derfor gått på fleire frontar. Vi har lukkast med å finne nye virkesstrømmar for både sagtømmer og massevirke. Gjenopning av tømmertransport på Sørlandsbanen saman med auka eksport av tømmer frå kai gav oss raskt full avsetning sjølv etter at Tofte-volumet fall bort. God etterspørsel etter sagtømmer utanfor Norges grenser førte også til ein betydeleg oppgang i sagtømmerprisane sommar/haust Nye leveransesortiment har medført høgare sagtømmerandel. Alt i sum positivt for 3

4 tømmerverdien. Samstundes med eit offensivt arbeid i marknaden, sette vi også mål om å styrke konkurransekrafta gjennom ytterlegare kostnadsreduksjonar i eigen organisasjon. Med mål om ein % reduksjon i kostnadane er det gjennomført ei rekkje tiltak i organisasjonen for å rasjonalisere og modernisere. Per dato er dette målet nådd. Realiteten er at vi frå denne tid i fjor til no har styrka gjennomsnittleg tømmerverdi med minst 40 kroner/kubikkmeter. Nylege samanlikningar av AT Skog sine prisar og gjennomsnittsprisar i Telemark og Agderfylka viser at vi er godt konkurransedyktige. Eg vil påstå at vi har klart å snu ei utvikling som såg relativt dyster ut. No er det god aktivitet i skogen, mange ønsker å drive tømmer i skogen sin, og tilgangen på driftskapasitet har blitt ein flaskehals. Vi kan vel trygt sei at forholda snur fort. Sjølv om vi kan glede oss over auka optimisme må vi også vere klar over at denne utviklinga har sin pris. Over ein 10 års periode har vi redusert bemanninga til godt under halvparten. Det inneber at vi har mindre tid og ressursar til å bruke på aktivitetar som ikkje er direkte kopla mot tømmeromsetning. Framleis har vi eit svært godt nettverk av fagpersonar som jobbar tett mot skogeigaren, og dette skal vi halde fram med. Men vi får mindre tid til å følgje næringspolitiske saker, til å finansiere fellesinitiativ, til å drive organisasjonsarbeid etc. Saka om finansiering av skogeigarlaga er ein direkte konsekvens av arbeidet med å styrke konkurransekrafta og tømmerprisen. Eg vil også rette ein særleg takk til alle dykk i administrasjonen i denne situasjonen. Det er tøft med nedbemanning. Vi har imedan hatt eit sterkt fokus på at vi ikkje skal svekke vår posisjon ute i marknaden, både blant skogeigerar og kjøperar. Eg håpar vegen frå her går framover og oppover. Det skal ikkje vere enkelt å konkurrere med AT Skog framover, og med det kan AT Skog gi oss som skogeigerar eit godt tilbod som vi kan stole på er bra. Vi tar no for fullt i bruk nye innsalgsløysingar der ein samordner drifter og oppnår meir rasjonelle driftsopplegg. Vi har ein god infrastruktur for å kunne levere til både innanlands og utanlands industri. Men vi kan ikkje kvile. Tømmermarknaden er inne i store omveltningar med betydeleg auka konkurranse. Skal vårt samvirke vere redskapen vi ønskjer den skal vere må vi halde fram med modernisering og utvikling. Skogeiersamvirket 100 år med fokus på dei neste 100 år Nettopp dei siste års utvikling i marknaden for tømmer har også blitt ein av dei viktigaste sakene for samarbeidet mellom skogeigarsamvirka i Norge. I 2013 feira vi Norges Skogeigarforbund sitt 100-års jubileum med flotte markeringar mange stader i Norge. AT Skog markerte dagen med eit godt besøkt arrangement på Vegårshei, i godt samarbeid med Skogeigarlaget og lokale krefter. Vi fekk fram mykje positivt om næringa blant anna gjennom filmproduksjon. Etter 100 års historie kan vi sjå tilbake på skogeigarsamvirket som ein stor suksess. Men 2013 vart også eit år der ein heilt tydeleg avdekka eit betydeleg behov for å tenke gjennom korleis vi samarbeider i skognæringa og korleis vi skal legge til rette for ei god utvikling i framtida. No skal vi få meir informasjon frå Skogeigarforbundets utsending seinare i dag, men det er naturleg for meg å sei litt om saka og kvifor eg meiner det er viktig for oss skogeigerar å legge premissar for utviklinga. 4

5 Det nasjonale skogeigarsamvirkets rolle som ein del av virkesomsetninga har i prinsippet vore avvikla i 20 år. Etter bortfallet av sentrale prisforhandlingar har ein vore konkurrentar. Ikkje nødvendigvis på forholdet til den einskilde skogeigar, men ute i marknaden for salg av tømmer. Vi fortsatte likevel samarbeidet og Skogeigarforbundet har løyst mange viktige oppgåver for skogeigarsamvirket dei siste 20 åra. Hovudoppgåva er å jobbe for skogbrukets rammevilkår, men også fremme samarbeid og utvikling for skogeigarsamvirket. Skogeigarsamvirket består i dag av 8 skogeigarandelslag i Norge. Vi dekker heile landet og har eit medlemsdemokrati som fundament. Til saman skogeigarar har valt å vere ein del av samvirket, og representerer ca 70 % av hogstvolumet i Norge. Vi er familieskogbruket, der ein har hatt likebehandling etter samvirkeprinsipp uavhengig om du er stor eller liten. Ordninga inneber ein stor verdi for oss som skogeigerar. I over 100 år har denne organiseringa ført til at vi har oppnådd større marknadsmakt, evna å reise industri i fellesskap samt hatt ei sterk røst inn mot myndighetar og opinion. Det er viktig å vere klar over at skogeigarsamvirket fyrst og fremst er denne aktiviteten i andelslaga samvirkebedriftene. Marknadsmessig samarbeid utover andelslagas grenser er ikkje lov og har ikkje vore det på mange år. Skogeigarsamvirket står likevel sterkt og vil gjere det i mange år framover. Når vi no ser behov for endringar i måten vi organiserar vårt nasjonale koordinerande organ, handlar det med andre ord ikkje om skogeigarsamvirkets framtid. Etter at leveringsplikta til skogeigarsamvirket falt bort i 1997 har skogeigerar som er medlem i samvirket, og med det tar del i alle fordelane, ikkje vore pålagt å levere sitt tømmer gjennnom andelslaget. Mange år med høge finansinntekter gjorde det imedan vanskeleg å konkurrere med oss. Verdiskapinga i industrien vart ført tilbake til skogeigerane, og andre konkurrentar kunne vanskeleg bli store i marknaden. Etter 2007 har ein ikkje hatt denne finansstraumen. Samtidig har vi fått ei rekke nedleggelsar i industrien som har medført lengre transportavstandar. I denne situasjonen har AT Skog blitt blottlagt for konkurranse, og marknadsandelane har gått ned. Særleg ser vi dette i områda nær kai og industri, der enkeltaktørar kan gå inn å konkurrere med ein låg transportpris. Men vi møter også konkurrentar som ikkje har brukt ressursar på å drive organisasjon, nasjonal næringspolitisk aktivitet, investering i infrastruktur eller utvikling av ny industri. Det har blitt ei konkurranseulempe å ta eit langsiktig ansvar for næringas utvikling og rammevilkår. Som eg har omtalt tidlegare har vi svart på denne utfordringa med å styrke vår konkurransekraft. Vi har kutta kostnader og betra drifta. Mykje av dette arbeidet er positivt. Vi treng utvikling og konkurransen skjerpar oss. Vi har eit stort behov for å endre vår måte å drive skogeigarsamvirke på mot ei skogeigargruppe som i stadig mindre grad har skogbruket som ein viktig del av inntektsgrunnlaget sitt. Konkurransen har gitt oss eit positivt puff i så måte. Men konsekvensane er at vi er inne i norgesmeisterskapen i lågast mogleg margin. Vår evne til å tenke langsiktig på investeringar og fellestiltak har blitt mindre. I tillegg ser vi at konkurransen mellom andelslaga også på tømmerkjøpet har auka. Glommens aktivitet i både Østfold, Vestfold og Buskerud har skapt ein ny situasjon i marknaden. På mange måtar har vi fått ein ny marknadsorden, der lojaliteten har blitt mindre og fokus på best mogleg pris er den drivande faktoren. Utviklinga er på sett og vis uunngåeleg. I ein open og fri marknad vil ein selgar alltid søke høgast mogleg pris. Utviklinga har medført at vi mellom 5

6 anna har hatt ein kraftig vekst i eksporten av sagtømmer, med tilsvarande utfordringar for trelastindustrien i Norge. Det er i dette bildet ein må sjå forslaget om å fornye Skogeigarforbundet. I forslaget som inneber ei omdanning til SKOG Norge, er målet å styrke det næringspolitiske arbeidet ved at ein større del av næringa kraftsamlar. Vi treng betre vilkår. Vi har behov for at samfunnet faktisk forstår at eit aktivt skogbruk er ein viktig del av klimaløysinga. Vi treng kunnskap som sikrar vår rett til å forvalte eigne ressursar, ikkje stadig fleire pålegg og restriksjonar. Vi treng ei lønsam verdikjede knytt til skog som kan oppretthalde og auke verdiane i skogane våre og legge grunnlag for langsiktig skogproduksjon. Det må ikkje bli ei konkurranseulempe å jobbe for dette. Nettopp derfor opnar Skogeigarforbundet seg, inviterer med andre aktørar med like interesser, og forsøker å skape ein framtidsretta og sterk organisasjon som kan jobbe for felles rammevilkår og framtidige løysingar for heile næringa. Det er dette SKOG Norge handlar om. Å tilpasse organisasjonen til ein ny marknadsorden der konkurrentar kan samarbeide om viktige saker som heile næringa har glede av. Nokon har spurt meg om dette betyr slutten for skogeigarsamvirket og fjerning av enkeltskogeigarens verktøy. Svaret er stikk motsatt. Skogeigarsamvirket vil vere eit heilt sentralt verktøy i tida framover. Bare skogeigarsamvirket kan utvikle og legge til rette for nye samarbeidsløysingar. Eg trur også skogeigarsamvirket på ny blir sentrale i å realisere ny industri. Det har vi tradisjon for, og vi har ei eigeninteresse i å sørge for at tømmeret frå eigen skogar skal ha størst mogleg verdi. Men vi treng å snu ei utvikling som fører oss i full fart mot ei svekka næring med større restriksjonar og mindre næringsmessig betydning. Det gjer vi gjennom å samle kreftene og jobbe mot felles mål i fellesskap! Framtida er fornybar Til nå har eg snakka mykje om historie, utfordringar, maktkamp og endringsbehov. Vi er ei næring i endring og forandringar skaper ofte både usikkerhet og spørsmål. I ei årsmøtetale er det derfor svært gledeleg å sjå at mange utviklingstrekk talar i vår retning. Vi har grunn til å vere optimistiske med tanke på dei moglegheitane vi ser for skog som ei kilde til fornybare løysingar verden treng. Forrige veke la FN sitt klimapanel, IPCC, fram sin andre delrapport om klimatrusselen. Rapporten stadfester det vi lenge har sett og frykta. Det hastar med tilpasningstiltak og utsleppskutt. Fleire hundre millionar menneske vil bli heimlause. Vår helsetilstand vil bli direkte påverka. Samla matproduksjon vil gå ned. I 2100 vil det vere umogleg å gjere normale utandørsaktivitetar i enkelte delar av verden. Om kort tid kjem panalets 5. Rapport som går nærmare inn på tiltak. Skal vi bremse denne utviklinga må det kraftig lut til. Kor lenge kan vi halde fram med å auke klimagassutsleppet frå fossile energikjelder. Vil vi om 20 år få lov til å pumpe opp olje frå norsk sokkel? Mange meiner at oljealderen vil slutte lenge før det er tomt for olje, rett og slett fordi kostnadane for anna miljø blir for store. Samtidig aukar verdas befolkning. Behovet for ressursar vil auke, men behovet for desse ressursane må vere basert på fornybare råstoff. Vi har sett det ei stund, men bildet blir 6

7 tydlegare og tydlegare. Skogens rolle som råstoffprodusent basert på fotosyntesas solenergi vil bli viktigare og viktigare. Det er i dette perspektivet vi må forvalte våre skogar, legge til rette for ein rasjonell og god tømmerproduksjon men ikkje minst vere opne for nye industrielle løysingar som kan bidra til ei omstilling frå eit fossilt til eit fornybart samfunn. Det er derfor med stor glede eg konstaterar at AT Skog er ein aktiv aktør i arbeidet med utvikling og fornying. Gjennom 2013 har vi auka vår innsats i forsknings- og utviklingsarbeidet. Dels gjennom eigen aktivitet i AT Biovarme, men også som medaktør i større forsknings- og utviklingsprosjekt. Store prosjekt som Reship og Biocarb ser på moglegheitar for å bruke treet på nye måtar som direkte skal erstatte fossile råstoff. Gjennom fjernvarmeutbygging har vi bidratt til betydelig utbygging av fornybar fjernvarme. I Moelven der vi er deleigar, jobbar ein aktivt for å finne nye byggløysingar som kan auke trebruken inn i byen og opp i høgda. I Bergen bygger ein no verdas høgaste trehus. Delvis fordi det er økonomisk konkurransedyktig, men like mykje fordi treet er karbonbinding i praksis. Miljørekneskapen med trebygg er dei fleste andre byggeteknikkar overlegen. Eg er ikkje i tvil om at vi vil få ein vekst i industri som brukar treråstoffet på nye måtar. Om det er til tekstilproduksjon, komposittmaterialer, trelast, flydrivstoff, fiskefor eller anna. For oss som skogeigerar blir det likevel eit viktig spørsmål om denne utviklinga blir i form av verdiskapande industri i Norge. Dagens verdiskaping basert på tømmer representerer ca 40 milliardar i årleg verdiskaping. Blir vi ein rein råstoffeksportør utan foredling i Norge er talet kanskje 4. Utnyttar vi potensialet, aukar avvirkninga og evnar å bygge opp ein industri som kan utnytte råstoffpotensialet på ein lønsam måte kan verdiskapinga kanskje bli 80 milliardar. Eg meiner det bør vere eit mål i seg sølv at vi klarar å oppretthalde og utvikle ein nasjonal industri. På kort sikt kan vi heilt sikkert klare oss bra som eksportørar. For mange område i Norge er det like naturleg å sende tømmeret på bane til Sverige som over kai til ein norsk bedrift. For næringas betydning i Norge, og ikkje minst for å sikre vår rett til å forvalte eigne ressursar, meiner eg det er viktig at vi gjer næringa viktig som ein tung leverandør av verdiskaping nasjonen treng. Det er fullt mogleg, men då må både vi som næring ta eit ansvar, og myndighetane legge til rette slik at vi faktisk kan oppretthalde og utvikle ein lønsam konkurranseutsett industri. Vi treng ei reindustrialisering i Norge. Både som bidrag i klimakampen men også fordi landet treng verdiksaping og sysselsetting. Vi kan levere begge delar! Årsresultat driftsresultat i balanse trass volumfall 2013 vart som eg har nemnt tidlegare eit år med betydeleg volumsvikt. For ein organisasjon som lever av tømmeromsetning er dette kritisk. Det er derfor godt å kunne konstatere at ein har evna å styre verksemda på ein måte som likevel har sikra eit driftsresultat i balanse og eit samla positivt økonomisk resultat. Vi leverer eit driftsresultat 1 på pluss 4,1 million og eit samla resultat etter skatt på 15,1 million. Eigenkapitalsituasjonen er god med ein eigenkapitalandel på litt over 80 %. Vi er solide, men vi ser at vår evne til å ta store industrielle løft er begrensa. Konkurransesituasjonen krever at vi har avkastning på kapitalen. Det understreker at våre investeringar må vere lønsamme i tillegg til å ha strategisk betydning for tømmeravsetninga. Vår største enkelinvestering er i Moelven. Dette selskapet leverte positiv kontantstrøm i 2013, men får eit negativt resultat etter avskrivningar og skatt på -44,7 millionar. Dette 7

8 medførar at selskapet heller ikkje i 2013 hadde evne til å betale utbytte på eigarkapitalen. Fleire lønnsomhetsforbetrande tiltak saman med betydelig betring i marknaden gjer at utsiktene for 2014 er langt betre. Av større investeringar som er gjort i AT Skog dei siste åra er det særleg sluttføringa av forretningsplanen i AT Biovarme samt investering i kaier og terminaler som har hatt størst fokus. Dette er investeringar vi som fellesskap gjer for å betre avsetningssituasjonen samt legge til rette for ein rasjonell og lønsam infrastruktur. I ei tid der fokus på avstand til nærmaste kai er eit vesentlig konkurranseelement i tømmermarknaden, er det viktig at vi minner kvarandre på at dei tiltaka vi gjer i fellesskap må kome heile fellesskapet til gode. Skal vi evne å vere rasjonelle og sørge for å bruke ressursane optimalt, må vi styre unna lokaliseringskampar. Det krever imidlertid at vi klarer å begrense prisdifferensieringa til eit nivå som opplevast som rimeleg samstundes som vi opprettheld konkurransekrafta. Dette er ingen enkel øvelse, men heilt nødvendig for å oppretthalde krafta i samvirket. Vi er stolte av alt som har skjedd i regionen. Arbeidet mot Eydenettverket og kaia på Gismerøya. Etablering av nytt industriområde i Åmli og ferdigstilling av kaia i Eydehavn. Utvikling av tømmerterminal i Bø, bygging av flisterminal i Notodden og utvikling av kaiområdet på Herre. Utviklingsarbeid mot Herøyamiljøet. Oppfølging av ei rekke positive lokale initiativ. Lista kan faktisk lagast ganske lang, og er eit eksempel på at også AT Skog er på hogget. Administrasjon og organisasjon Vi skal høyre meir frå administrerande direktør om drifta i AT Skog og det faktiske arbeidet som gjennomførast. For meg er det viktig å gje ein klar honnør både for det arbeidet administrasjonen gjer og ikkje minst dei resultat ein har oppnådd i eit krevjande år. Eg opplever at vi er på god veg med omstilling og nyorientering. Styret har heile tida vore opptatt at vi skal ta godt vare på våre viktigaste ressursar som har direkte kontakt i tømmermarknaden. I arbeidet med omstilling og kostnadsreduksjonar har vi forsøkt å halde distriktsapparatet intakt. I framtida skal vi halde fram med dette arbeidet. Vi treng å styrke innsatsen! Eg vil også gje honnør til det flotte arbeidet som skjer i alle skogeigarlaga i AT Skog. Det er til dels stor aktivitet, men kreative innfallsvinklar og godt fagleg lagsarbeid. Eg får stadig gode innspill, spørsmål og forespørslar om aktivitetar og tiltak. Når det gjeld administrasjonen framover vil 2014 bli prega av at vi innan årets slutt skal gjennomføre leiarskifte. Per Simon har valgt å benytte seg av si avtale om pensjonering ved 62 års alder. Vi har klart å halde på han eit halvår utover 62, men ved nyttår er det slutt. Vi har på ingen måte kome til eit tidspunkt for avtakking endå, Per Simon har mykje arbeid før vi slepper taket, men eg synast det likevel er rett å takke for din store innsats i dag som er ditt siste årsmøte som administrerande direktør. Eit leiarskifte skapar både utfordringar og moglegheitar. Styret vil sette i gang prosessen med rekurettering i løpet av våren, og skal sørge for at vi opprettheld kraft, stabilitet og kontinuitet i det viktige omstillingsarbeidet vi er inne i. 8

9 Datterselskap Eg skal ikkje gå detaljert inn på datterselskapa våre, men konstaterar god utvikling i både AT Plan, AT Terminal, AT Biovarme og Faun. Dette er selskap som hevdar seg godt innanfor sine bransjer, og er med på å løyse viktige utfordringar av betydning for oss som skogeigerar. Eg vil nytte dette høvet til å takke alle som er tilknytta våre datterselskap for den jobben dei gjer og dei resultat som blir skapt. Framtidsutsikter Etter nokre år med motgang har prisbildet for tømmer løfta seg det siste halvåret. Vi opplever god etterspørsel etter tømmer og interessa for hogst er god. Som sagt tidlegare er det no driftskapasiteten som begrensar. Den norske trebrukande industrien leverer også betre resultat. Ei gunstig utvikling i valutaforholda gjennom 2013 har gitt industrien eit nødvendig løft. Utviklinga i marknaden med auka etterspørsel etter trelast virkar positivt. Norske Skog har også nytt godt av ein svakare norsk valuta. Nedgangen i etterspørsel av papir har flata ut og ein viss prisoppgang har betra utsikene noko, sjølv om situasjonen framleis er krevande. Alt i alt trur eg 2014 vil bli eit bra år for skogbruket i AT Skog. Etter ein vanskeleg start med krevande driftsforhold har vi no svært god aktivitet i skogen. Vi håpar at marknaden skal halde seg og gjerne styrke seg, sjølv om vi veit det er svingningar mellom anna knytta til låg byggeaktivitet i Norge. Dersom vi trur framtida må vere fornybar er det uansett grunn til å vere skogoptimist. Skog bør hoggast når den er mogen, og pleiast slik at vi mogleggjer lønnsam framtidig bruk. Dette er vårt ansvar som langsiktige ressursforvalterar, noko eg trur vi skal klare i fellesskap. Takk Eg vil til slutt rette ein stor takk til dykk tillitsvalte i organisasjonen for den jobben de gjer, og for innsatsen de som tillitsvalde gjer for å skape eit skogfagleg miljø lokalt. De er viktige ambasadørar og rollefigurar. Eg vil også rette ein stor takk til mine kollegaer i styret. Vi er eit godt team, med engasjement, kompetanse og humør der skogeigaren er i sentrum. Til slutt vil eg sjølvsagt også rette ein stor takk til alle tilsette i AT Skog. De gjer ein kjempejobb. Eg er imponert over korleis de handterte svært krevande utfordringar, og dei resultat som er skapt. Tusen takk for oppmerksomheten! Olav A. Veum Styreleiar, AT Skog 9

Styreleders tale til AT Skogs representantskap 2011

Styreleders tale til AT Skogs representantskap 2011 Styreleders tale til AT Skogs representantskap 2011 Gautefall 5. april 2011 Representantskap Ordførar Det er unekteleg med ei viss spenning eg står her i dag. Det er no eit år sidan eg sto på denne talarstol

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

Styreleders tale. Norges Skogeierforbund Årsmøte 2015 Clarion Gardermoen Airport Hotel - 26. mai 2015

Styreleders tale. Norges Skogeierforbund Årsmøte 2015 Clarion Gardermoen Airport Hotel - 26. mai 2015 Norges Skogeierforbund Årsmøte 2015 Clarion Gardermoen Airport Hotel - 26. mai 2015 Styreleders tale Møteleder, årsmøte, gjester gode skogvenner! Det er med stor glede eg kan ønske velkommen hit til årsmøte

Detaljer

Styreleders tale til årsmøtet i AT Skog 2013. Årsmøte. Ordførar. Kristiansand 9. april 2013

Styreleders tale til årsmøtet i AT Skog 2013. Årsmøte. Ordførar. Kristiansand 9. april 2013 Styreleders tale til årsmøtet i AT Skog 2013 Kristiansand 9. april 2013 Årsmøte Ordførar Kjære delegatar og utsendingar til representantskapet. Det er godt å sjå dykk alle til ein lang og viktig møtedag.

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Vurdering av framtidsutsikter

Vurdering av framtidsutsikter kapittel 5 Vurdering av framtidsutsikter Endring er en del av livet. Vår oppgave er å forutse den Pensjonsreformen er den største velferdsreformen i Norge siden folketrygden ble innført i 1967. 01. 01.

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014)

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) Vedtatt av styret 7. juli 2011. Vedtatt av representantskapet 31. august 2011 2 Innholdsfortegnelse: 1. Strategisk utgangspunkt innleiing

Detaljer

Engasjement og rekruttering

Engasjement og rekruttering Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015 Det vert halde ekstraordinært årsmøte i Fitjar Kraftlag SA onsdag 16. desember kl. 19.00 i Fitjar Kultur- og Idrettsbygg, kultursalen. Registrering: Fitjar Kultur- og Idrettsbygg:

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer