ÅRSMELDING Vi får Telemark til å gro

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2011. Vi får Telemark til å gro"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2011 Vi får Telemark til å gro

2 Står du framfor viktige valg for fremtiden? TINE Strategi og Veivalg Bonden som bedriftsleder må planlegge og lede virksomheten på lang sikt. Strategiprosesser dreier seg om å gjennomføre veivalg. Riktig retning vil sikre lønnsomhet på kort og lang sikt! Sertifiserte rådgivere kan bistå med å Utforme mål Kartlegge muligheter Utvikle alternativer Vurdere og motivere til valg Støtte i gjennomføring Tar du ikke valg selv, vil omgivelsene gjøre det for deg! Kontakt TINE Rådgiver eller les mer på medlem.tine.no Årsmelding 2011 gjensidige.no ØKT TRYGGHET OG GODE RABATTER Norges Bondelag og Gjensidige samarbeider om trygghet for familie og g rd. Som medlem tilbys du gode rabatter og fordeler hos oss. A20046 T4M Kontakt oss p 03100, se gjensidige.no eller kom innom v rt kontor.

3 Minneord Lars Jonas Gjærum Det var med stort vemod vi mottok beskjeden om at tidlegare leiar i Telemark Bondelag, Lars J. Gjærum, døydde 13. juni 65 år gammal, etter lengre tids sjukdom. Lars og kona Signy dreiv garden Erikstad i Mælum i Skien inntil dei for nokre år sidan overdrog eigedomen til neste generasjon og flytte til Skien sentrum. Lars J. Gjærum var leiar i Telemark Bondelag frå 1982 til Lars var analytisk og hadde Lars J. Gjærum. Foto: AT Skog stor arbeidskapasitet. Han evna å setje seg raskt inn i og kome til kjernen i dei saker og problemstillingar som låg på bordet. Lars J. Gjærum var ein mann som blei lytta til i dei forum og forsamlingar han deltok. Etter at Lars J. Gjærum slutta som leiar i Telemark Bondelag, var han i mange år tilsett i Telemark Tømmersalgslag, seinare AT Skog BA. Telemark Bondelag hadde eit godt samarbeid med Lars i den perioden han var tilsett i skogeigarsamvirket; i ein periode var han leiar av Bygdefolkets Studieforbund i Telemark og for eit felles utmarksprosjekt. Lars var opptatt av å styrkje og utvikle samarbeidet mellom organisasjonane i landbruket til beste for medlemmane og såg verdien av å jobbe saman om felles saker. Spesielt ivra han for at bondelaget og skogeigarsamvirket skulle trekkje saman i utmarkssaker og samordne sine ressursar til beste for den enkelte bonde på dette feltet. Det var alltid hyggeleg når Lars kom innom bondelagskontoret eller på møte i bondelaget, vi minnast ein god samarbeidspartnar. Nå går tankane våre til Signy som har mista ein kjær ektemann og til sønene med familie. Vi lyser fred over minnet etter Lars Jonas Gjærum. BONDESANGEN All kultur er dyrken - først og fremst av jord, der er moderstyrken, først bak plogen gror samfunnslivet frem, bygd og by og hjem, første bonden var hele landets far. Sterk som havets bølge, Norges Bondestand, sine fedre følge, tro mot Gud og land. Bølg til tegn derpå blad og aks og strå, bølg fra støl til strand om vårt fedreland. 2 3

4 Innhald... Side Årsmøtet Æresmedlem... 7 Tillitsvalde i fylkeslaget... 7 Representasjon... 9 Fylkeskontoret Styret sitt arbeid Saker til høyring Samfunnskontakt Organisasjonsarbeid Prosjekt Meldingar Rekneskap Medlemsoversikt Leiarar og kasserar i lokallaga Rekneskapskontor /-lag Årsmøtet 2011 Telemark Bondelag hadde årsmøte på Bø Hotell, Bø 18. og 19. mars Møtet starta fredag kveld med ope temamøte: Ansvar for eigen kvardag og for andre sin. Foredrag ved Håvard Altern, skribent, samlivspedagog og kårkall. Møtet var i samarbeid med Landbrukets HMS-teneste. Ordinært årsmøte laurdag. Møteleiar, Tone Edland, ønskte vel møtt til årsmøtet. Det møtte 21 representantar frå 17 lokallag. I tillegg til styret møtte det representantar frå Telemark Bygdekvinnelag og styret i Norges Bondelag og Telemark Bondelag, i alt 29 representantar. Frå Norges Bondelag møtte styremedlem Einar Frogner frå Hedmark. Innkalling og sakliste blei samrøystes godkjent. Håkon Mæland, Bø og Kim Erik Ellingsen, Gjerpen blei valt til å skrive under protokollen. Årsmelding og rekneskap blei samrøystes godkjent. Årsmøtet gjorde også vedtak om godtgjering til tillitsvalde i fylkeslaget. Fylkesleiar Kjell A. Sølverød heldt tale til årsmøtet og var innom følgjande tema: Ny landbruksmelding, dei ulike produksjonane i telemarkslandbruket, rovdyrsituasjonen, jordbruksforhandlingane 2010, korn/kraftfôr, Landbrukets HMS teneste, rekruttering. Einar Frogner, styremedlem i Norges Bondelag, innleidde til debatt om ny stortingsmelding for landbruket, situasjonen føre jordbruksforhandlingane og andre aktuelle saker i for Norges Bondelag. To unge politikarar, Christian Tynning Bjørnø (fylkesordførarkandidat Ap) og Svein Tore Løkslid (ordførarkandidat Ap i Hjartdal) var til stades på årsmøtet under posten ny stortingsmelding om landbruk. I tilknyting til Sølverød og Frogner sine foredrag, årsmelding og rekneskap blei mange aktuelle saker tatt opp. Årsmøtet vedtok arbeidsplan for : Hovudstrategi for Telemark Bondelag: Skaffe yrkesutøvarane i landbruket likeverdig inntekt og fritid jamført med andre grupper Utvikle lønsam næringsverksemd basert på gardens samla ressursar Vere haldningsskapande i opinionen, i allianse med andre der det høver Utvikle eigen organisasjon Dette vil vi oppnå ved å prioritere følgjande arbeidsoppgåver: Kontakt fylkeslag - lokallag Årlege arrangement Barn og ungdom. Utdanning og kompetanse 4 5

5 Politisk arbeid Landbruksbasert næringsutvikling Areal- og grunneigarsaker Rovviltforvaltning Årsmøtet vedtok følgjande fråsegner: A) Visjon for landbruket i Telemark Om 20 år er vi én million flere nordmenn. Skal vi holde tritt med befolkningsveksten og helst bli mer sjølforsynt enn i dag, må vi øke matproduksjonen kraftig. Dagens produksjon i Norge utgjør bare halvparten av vårt forbruk. Resten importerer vi. Jordbruket i Telemark står for: 16 prosent av fruktproduksjonen og 7 prosent av bærproduksjonen i Norge Og vi leverer: 0,9 prosent av melka, 1,4 prosent av storfekjøttet, 2,9 prosent av sauekjøttet, 1,8 prosent av svinekjøttet, 3,1 prosent av eggproduksjonen. Telemark har 2,4 % av kornarealet i landet. Kilde: Styringsplan for landbruk og bygdeutvikling i Telemark Det er godt grunnlag for å produsere mer mat i Telemark, og bøndene i fylket ønsker å øke sin del av den samla norske jordbruksproduksjonen. Vi har samtidig et sterkt ønske om å holde kulturlandskapet i hevd og utvikle bygdene til glede for alle som bor her og de som besøker oss. Skal visjonen bli virkelighet, er det avgjørende at: Lønnsomheten i jordbruket blir bedre. Bondeinntekta må opp på nivå med andre yrkesgrupper Vi utvikler nye produkt og tjenestetilbud fra landbruket Areala blir brukt til produksjon og beitebruk, og at vi har et sterkt jordvern Kompetansen øker i alle ledd i landbruket. B) Kulturminneloven er moden for revisjon Kulturminneloven kom på plass for at vi i Norge skal ta godt vare på vår kulturhistorie, og det er naturligvis et nasjonalt ansvar. Det er særdeles viktig å dokumentere vår historie, men det er også viktig at kostnadene med dette blir et nasjonalt ansvar, og ikke en belastning for grunneier og landbruksnæring. Vi ser ofte at næringsutvikling og kulturminnevern kolliderer. Kulturminnevernet må ikke bli et byråkratisk og praktisk hinder for næringsutøvelse, sjøl om en skal ivareta fortida på en god måte. Æresmedlem Olav K. Jørgedal vart utnemnd til æresmedlem i Han fekk Kongens fortenestemedalje i sølv i Tillitsvalde i fylkeslaget Styret: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan, leiar Tone Edland, 3895 Edland, nestleiar Olav S. Nordbø, 3690 Hjartdal Jon Midtbø, 3800 Bø Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss Anne Birgit Sollid, 3848 Morgedal, Telemark Bygdekvinnelag (Telemark Bygdeungdomslag har ikkje hatt aktivitet i 2011) Vararepresentantar: Lars Vassend, 3914 Porsgrunn Eivind Klevar, 3812 Akkerhaugen Ingebjørg Håvardsrud, 3650 Tinn Austbygd Arbeidsutval: Kjell A. Sølverød Tone Edland Amund Johnsrud Styret for Telemark Bondelag; frå venstre: Olav S. Nordbø, Ann Kristin Teksle, Lars Vassend, Tone Edland, Jon Midtbø og Kjell A. Sølverød. 6 7

6 Utsendingar til årsmøtet i Norges Bondelag: Tone Edland, 3895 Edland Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss Jon Midtbø, 3800 Bø Vararepresentantar: 1. Olav S. Nordbø, 3690 Hjartdal 2. Lars Vassend, 3914 Porsgrunn 3. Eivind Klevar, 3812 Akkerhaugen Aksjonsutval: Styret fungerer som aksjonsutval og kan om nødvendig utvide utvalet med 2 medlemmer. Møteleiar for årsmøtet i 2012: Nestleiar i styret. Grøntutval: Morten Rogn, 3960 Stathelle, leiar Per Arne Hoppestad, 3721 Skien Kjetil Nyhus, 3810 Gvarv Jorid Vale, 3810 Gvarv Auver Minnesjord, 3714 Skien Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss Vararepresentantar: Harald Myrene, 3800 Bø Roar Meen, 3711 Skien Korn- og frøutval: Lars H. Roe, 3812 Akkerhaugen, leiar Terje Lien, 3739 Skien Christian Ramberg jr, 3800 Bø Dagfinn Sem-Jacobsen, 3677 Notodden Jon Midtbø, 3800 Bø Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Telemark Frøalslag, Felleskjøpet Agri og prosjekt Økolorn vert inviterte til å stille med kvar sin representant i utvalet. Valnemnd: Åge Vrålstad, 3750 Drangedal vararep. Claus Bergsland, 3960 Stathelle Erik Hesby Håtveit, 3848 Morgedal vararep. Kirsti Sandland, 3891 Høydalsmo Ester Ryen Traen, 3656 Atrå vararep. Lars S. Tveitan, 3683 Notodden Anne Grethe Evju, 3810 Gvarv vararep. Per J. Obrestad, 3930 Ulefoss Øyvinn Lund, 3721 Skien vararep. Tormod Høiseth, 3748 Siljan Representasjon Telemark Landbruksselskap, styret: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Dyrsku n Arrangement, styret: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Fylkesmannen i Telemark, Kontaktutval: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Amund Johnsrud, 3800 Bø Kontaktutval for rovviltsaker i Telemark Tone Edland, 3895 Edland/Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss Landbrukets HMS-teneste, Regiongruppe Telemark: Jon Midtbø, 3800 Bø, leiar Per Ballestad, 3716 Skien Ove Kringlegarden, 3895 Edland Amund Johnsrud, 3800 Bø Gjensidige. Samarbeidsforum, Vestfold, Buskerud, Telemark, Agder: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Tone Edland, 3895 Edland Amund Johnsrud, 3800 Bø Gjensidige, Region Syd, Eigarutvalet: Bergit Li, 3800 Bø Distriktsrådet for HV-03 (felles for Telemark og Buskerud): Per G. Spiten, 3614 Kongsberg vararep.: Lars Vassend, 3914 Porsgrunn Innovasjon Norge. Regionstyre for Telemark: Tove B. B. Hoppestad, 3721 Skien Ressursgruppe for Søve vidaregåande skule Amund Johnsrud, 3800 Bø Styret for stipendiefondet: Leiaren i Telemark Bondelag, leiaren i Telemark Bygdeungdomslag og ein representant frå AT Skog. 8 9

7 Samarbeidet med samvirkeorganisasjonane. Samarbeidsrådet Aust, forum for organisasjonsansvarlege: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Amund Johnsrud, 3800 Bø Norges Bondelag - representantskapet: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Simon Helge Dahl, 3715 Skien (rep. for Gartnerhallen) Norges Bondelag styret: Synne Vahl Rogn, 3960 Stathelle Norges Bondelag fagutval for Inn på tunet: Vetle Øverland, 3739 Skien Prosjekt Ny næring under gamle tak, Sauherad, Bø og Notodden. Styringsgruppe: Astrid Staurheim, 3800 Bø (rep. for Telemark Bondelag) Prosjekt mjølk i Telemark. Styringsgruppe: Kjell A. Sølverød og Amund Johnsrud Kartlegging av naturbasert reiseliv og utmarksnæring i Telemark. Prosjekt AT Skog / Faun Naturforvaltning, styringsgruppe: Kjell A. Sølverød, Amund Johnsrud (vara) Prosjekt Nytt areal til frukt, styringsgruppe: Amund Johnsrud, 3800 Bø Fylkeskontoret Telemark Bondelag har kontor på Brenna og leiger lokale av Sauherad kommune. Bondelaget er samlokalisert med Midt-Telemark landbrukskontor og Norsk Landbruksrådgiving Østafjells. Post- og besøksadresse: Landbrukets hus, Bøvegen 271, 3810 Gvarv Telefon: E-post til Telemark Bondelag: Telemark Bondelag sine heimesider: Felles portal for Landbrukets hus: Kontoret er Norges Bondelag sitt sekretariat i Telemark. Kontoret utfører sekretærarbeid for Telemark Bondelag og Telemark Bygdekvinnelag. Kontoret er til teneste for lokallag og medlemmer så langt det er mogleg. Amund Johnsrud er organisasjonssjef og dagleg leiar av kontoret. Bergit Li er førstekonsulent. Norsk Landbruksrådgiving Østafjells utfører ein del sekretærarbeid for grøntutvalet. Telemark Bondelag har avtale om rettshjelp med følgjande advokatar: Advokat Nils Juel Postboks 14, 3831 Ulefoss tlf , e-post: Advokatene Skjelbred, Schelver, Husaas og Klausen v/advokat Lars Skjelbred Postboks 339, Sentrum, 3701 Skien tlf , e-post: Advokat Torkel Moen Møterett for høgsterett Postboks 3059 Handelstorget, 3707 Skien Tlf , e-post: 10 11

8 Styret sitt arbeid Det er i 2011 halde 9 styremøte og handsama 54 saker. Dei viktigaste sakene er: Saker til høyring 1. Jordbruksforhandlingane 2011 Fråsegna er behandla av styret i Telemark Bondelag på møte 10. mars. Vi har mottatt fråsegner frå 11 av lokallaga og frå dei to fagutvala våre, for korn og frø og for grønt. Fylkesstyret hadde drøftingsmøte med representantar for dei fleste andre landbruksorganisasjonane i fylket den 8. februar. Bondelag inviterte samvirkeorganisasjonane og faglag i telemarkslandbruket til møte med fylkesstyret for å drøfts spørsmål og saker framfor årets jordbruksforhandlingar. Følgjande uttale er sendt Norges Bondelag: 1. Oppsummering over dei mest prioriterte tiltaka Styret i Telemark Bondelag sluttar seg til lokallagas prioriteringar for budsjettoverføringane, slik desse er summert opp i kap. 3, første avsnitt. For å utdjupe kravet peikar fylkesstyret i tillegg på følgjande som mest sentrale element ved årets forhandlingar: 1. Inntekts- og investeringsverkemidlar 2. Tollvern (for å sikre avsetning og prisuttak) 3. Beitetilskot Vidare meiner vi at årets oppgjer må: Gi lik prosentvis inntektsutvikling som for andre grupper, samt ei nivåheving som tilseier at inntektsveksten også blir kronemessig som for andre grupper. Innehalde eit låglønstillegg for landbruket, jf. Regjeringas plattform som seier at den vil vidareutvikle inntekts- og velferdsnivået i landbruket. Ta høgde for auka kostnader Det vert ei hovudoppgåve i årets jordbruksoppgjer å sikre bondens kompensasjon for den kostnadsveksten som kjem. Det er kome svært alvorlege signal om at kostnadene akselererer på viktige driftsmidlar i landbruket, som gjødsel og energi. I tillegg ser renteutviklinga til å snu, slik at kapitalkostnadene vil auke i tida framover Sidan ein ikkje forhandlar om kostnadssida i jordbruksoppgjeret, men bare må ta den til etterretning, er det samtidig avgjerande viktig å korrigere for kostnadsbildet i etterkant også, og fylle på med midlar slik at inntektene held unna for kostnadene. Omlegging av statistikkgrunnlaget. Talgrunnlag og inndeling for jordbruksoppgjeret I brev til Statsminister Jens Stoltenberg den 9. mars 2010, skreiv Norges Bondelag m.a.: Vi er i dag inne i en kritisk situasjon i forhold til å fornye driftsapparatet i husdyrproduksjon i deler av Vestlandet, Agder, Telemark og deler av Nord-Norge. I tillegg går arealbruken i disse områdene ned. Vi vil leggje til at Telemark og Agder er blant dei fylka med aller lågast næringsinntekt frå landbruket. Kjelde: SSB. Næringsinntekt frå jordbruk for brukarar, etter fylke Dette talgrunnlaget er kome meir fram i lyset dei siste åra, men vi opplever at i grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingane er utviklinga for produksjon og inntekt i Agder og Telemark framleis godt gjømt i eit talmateriale som omfattar større delar av landet enn dei tre fylka. For å kunne målrette og effektivisere verkemiddelbruken i jordbruksavtalen betre overfor Agder og Telemark, bed vi om at ein for framtida finn fram og gjer meir bruk av felles regionvise tal for dei tre fylka, framfor å leggje Telemark inn i ein stor Austlandskategori, og Agder til Rogaland. Dette er spesielt viktig for statistikk som måler utviklinga av volum i dei enkelte produksjonar og for inntektsutviklinga i dei same produksjonane samla, og på referansebruksnivå. 2. Pris Det er viktig at ein stor del av inntektene i landbruket blir tatt ut gjennom priser på landbruksprodukta. Prisauken må minimum dekke den årlege kostnadsauken, slik at budsjettmidlane kan brukast til å oppnå politiske bestemte prioriteringar og mål for landbruket. I Norges spesielle situasjon, med høgt kostnadsnivå, er to element avgjerande for prisuttaket: Norge må halde på, og styrkje importvernet. Avgjerande her er å nytte ut handlingsrommet i WTOs Uruguay-avtale til å kunne veksle mellom krone- og prosenttoll. I Innst. S. nr. 43 ( ) om Stortingets behandling av resultatet av Uruguay-runden i Gatt, er det slått fast at Norge til ei kvar tid skal bruke den mest gunstige av disse tollsatsane, for å sikre landbrukets tollvern. Vi må halde på, og styrke ei effektiv marknadsregulering. Mål- og marknadsprisar, prisforhold Generelt viser vi til innspel frå marknadsregulatorane og oppdaterte prognosar for marknadsbalanse. Som eit tillegg til tilrådingane frå marknadsregulator bed vi avtalepartane ta omsyn til prisforholdet i marknaden mellom lyse og mørke kjøtslag, slik at konkurransekrafta til dei sistnemnte ikkje vert ytterlegare svekka. Som ein følgje av dette meiner vi ein bør vere varsam med å auke prisen på lam

9 3. Budsjettoverføringar Innspela vi får, spesielt frå lokallaga, er klare på prioriteringane når det gjeld generelle budsjettoverføringar, dei er slik: 1. Arealtilskot, husdyrtilskot, beitestilskot, med direkte inntektsverknad 2. Investeringsverkemidlar 3. Midlar til velferdstiltak Beitetilskotet spesielt: I tillegg til å gi direkte inntektsverknad, fører beitetilskotet til aktiv bruk av innmarks- og utmarksbeite. Blant tilleggsgoda norske bønder leverer til samfunnet, er vedlikehald av kulturlandskapet og å hindre gjengroing. Beitande dyr i inn- og utmark er det som sel norsk landbruk aller best. Vi gjentar derfor forslaget vi hadde saman med Aust-Agder og Vest-Agder i Her presiserer vi at utprøvinga av ordningane på prosjektbasis i fylka våre bør danne grunnlag for å gjere dei varige og landsdekkjande etter prosjektperioden: Forsøksordning beitetilskudd i Agder og Telemark: Beitetilskuddene på innmark og i utmark økes med henholdsvis kr. 200 for storfe og kr. 75 for småfe. Økt beiting er avgjørende for ivaretakelse av kulturlandskapet. Samtidig er økt beiting et viktig tiltak i klimapolitikken. Et 5-årig forsøk vil gi verdifull kunnskap om denne typen tilskudds effekt på kulturlandskap og klima, og i hvilken grad tilskuddet medfører endring av antall dyr på beite. Det er særleg viktig å få fleire storfe ut på beite. Kostnaden for prosjektet er nødvendigvis usikker, og vil avhenge av tilslag og interesse blant produsentane. Fraktordningar Utjamning av fraktkostnader er avgjerande for å kunne ha eit landbruk over heile landet, uavhengig av avstanden mellom bonden og mottaksanlegget. Vi må unngå at anleggstrukturen styrar strukturen i primærproduksjonen. Å halde ein lønsam desentralisert produksjon handlar også om risikospreiing ved avlingsskade, sjukdomsutbrot o.l. Det nye systemet for fraktordninga for slakt må ytterlegare styrkast Frakttilskot for korn og kraftfôr må styrkast, med størst vekt på stadfrakttilskotet Prisnedskriving, korn til kraftfôr Tilskotet til prisnedskriving bør vidareførast på same nivå som i dag. Dette tilskotet er eit verkemiddel som skal utlikne kraftfôrkostnadene mellom grasog kornområda i Norge, og sikre at fôrkorn blir levert til godkjente mottak framfor å bli brukt i heimemaling. Denne varestraumen er viktig å halde på for å unngå sentralisering av dei kraftfôrkrevjande produksjonane til kornområda, og press for meir import av kraftfôr. Fleire driftstilskot pr. bruk Det er innført to driftstilskot for føretak med kumjølkproduksjon og ammekyr i spesialisert kjøtfeproduksjon. Modellen med driftstilskot til fleire produksjonar pr. bruk bør utvidast til andre kombinasjonar, også, slik som sau/ammekyr. Det vil styrkje dei bruka som har eit mangesidig driftsopplegg. Ei utviding med fleire driftstilskot pr. gardsbruk kan kombinerast med å innføre eit samla tak for kva ein kan få av driftstilskot. Arealtilskot, grovfôr Arealtilskotet til grovfôr bør aukast, og ein bør løfte avgrensinga av det første intervallet opp til 300 dekar. Det kan bidra til å styrkje økonomien noko for dei som satsar innan dei beitebrukande kjøtproduksjonane, samt for mjølkeprodusentane. Ei differensiering over/under 300 dekar vil etter vår vurdering ivareta ein tilfredsstillande strukturprofil. Auken i tilskot må kome som friske budsjettmidlar, og ikkje som resultat av ei omfordeling. Arealtilskot, korn Vi meiner at differensieringa av arealtilskotet over/under 800 dekar bør halde fram. Differensieringa i satsane for arealtilskot bør også vere på same nivå som i dag. 4. Skatt/avgift/avskrivingar Avgifter Avgiftsnivået i norsk landbruk må reduserast monaleg Det vil på ein direkte måte styrkje økonomien på alle gardsbruk, og har også ein positiv fordelingsmessig effekt til fordel for mindre og mellomstore bruk. Avgifter som kan reduserast eller fjernast: Miljøavgift på sprøyteveske Miljøavgift på diesel Dokumentavgift, ved generasjonsskifte. Denne avgifta bør delast i ein næringsdel og ein privatdel. Alternativt må inntektene staten har frå avgiftene i landbruket bli tilbakeført til næringa. Desse inntektene bør brukast til FoU i landbruksnæringa. Gode føremål er forskings- og forsøksverksemd i Norsk landbruksrådgiving og utvikling av biodrivstoff frå landbruket

10 Kostnader ved ubygging av strømnett pga utbygging av driftsbygningar i landbruket bør vere netteigars ansvar. Avskrivingssatsar Auke avskrivingssatsen for bygningar i landbruket frå 4 til 8 %, dvs. overføring til ei i anna saldogruppe. Næringsinntekt - landbruk Definisjonen av kva som er inntekt frå landbruksnæring må bli utvida til å omfatte tilleggsnæringar. I dag må inntekt t.d. frå IPT-verksemd resultatbereknast separat. Reglane må endrast slik at dette kan slåast saman. Det vil m.a. gi betre moglegheit til å nytte jordbruksfrådraget, også på bruk med lita inntekt frå tradisjonelt jordbruk. Jordbruksfrådraget Ein bør utvide grunnlaget for jordbruksfrådraget ved å definere inn inntekt frå tilleggsnæringar som grunnlag for jordbruksinntekt, til dømes frå utmarksnæring. Tilleggsnæringane det er snakk om, må ha utgangspunkt i gardens ressursar, slik at ein får ei avgrensing mot generell næringsverksemd. Utvida landbruksbegrep Det vil bety mykje å få endra begrepet tradisjonelt landbruk til også å omfatte utmarksnæringar som jakt, fiske, landbruksbasert turisme m.v. Det vil utløyse ny verksemd som i dag vert hindra av avgrensingar i lovar og regelverk, slik som i Planog bygningslova, verneforskrifter o.l. 5. Næringsutvikling og kapitaltilgang Investeringspakke, små og mellomstore bruk Vi bed om at det vert utforma ei særskilt investeringspakke der målgruppa er etter måten små og mellomstore bruk, men som ofte har eit variert ressursgrunnlag, m.a. utmarksressursar. Det må til konkrete tiltak raskt for at desse bruka ikkje skal forsvinne som sjølvstendige brukseiningar. Vi ser det som naturleg at eit krav om ei eiga investeringspakke i 2011 tar utgangspunkt i Jordbrukets kravdokument 2010, kap 6.1: For å stimulere til sysselsetting i distriktene, hindre fraflytting og at jordbruksarealer i distriktene går ut av drift foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg at det utarbeides en ekstraordinær tiltakspakke for investeringer i mindre driftsbygninger for grovfôr-basert husdyrhold. Tiltakspakka forutsettes finansiert utenfor inntektsramma, og går over fire år ( ). Forhandlingsutvalget ber om at det avsettes 100 millioner kroner årlig til dette formålet. Tiltakene må tilpasses driftsstørrelser som sikrer en god utnyttelse av grovfôrarealene og legger til rette for beiting. ( ) Kravet vart avvist av Staten ut frå ei grunngjeving om at føresetnaden for finansieringa gjer at tiltaket ligg utanfor Jordbruksforhandlingane sitt mandat, Norges Bondelag må sikre at det vert grunnlag for reelle forhandlingar om etablering av tiltaket nå. Behovet for ei målretta investeringspakke har bare blitt ennå meir tydeleg i tida etter siste jordbruksoppgjer. Dei mange små og mellomstore bruka er dessutan svært viktige for å oppretthalde og vidare auke matproduksjonen. Driftsplanlegging Får å få gjennomslag i forhandlingane for kravet om ei investeringspakke, foreslår vi at det kan knytast opp mot ei utvikling av driftsplanar som ser på det samla ressursgrunnlaget på eigedomen. Dette er tiltak som er kjente frå før, som Bygdekompasset og Fram Agro. Det må dessutan bli betre og meir systematisk kontakt mellom dei som driv driftsplanlegging og saksbehandlarane, slik at ein får godt grunnlag for saksbehandlinga av søknadene i kommunane og Innovasjon Norge. Vurdere avgrensinga Grensa for bruk som skal omfattast av pakka kan vurderast meir i detalj før ein konkluderer. I 2010 var forslaget mynta på investeringar i mjølkefjøs og driftsbygningar for ammekyr på inntil 25 kyrplassar, og sau på inntil 100 plasser. Ein bør spesielt sjå på forholdet mellom tak på høvesvis kyr og sau på nytt, med tanke på å heve grensa for vinterfôra sau til dømes til 150. Det må vidare avklarast kor ein set grensene for eventuelle kombinasjonar av dei aktuelle produksjonane på eit bruk. Det same gjeld kor maksimum tilskotssats bør ligge. Auka tilskotsprosent og beløpsgrense i den generelle BU-ordninga Under føresetnad av den samla BU-potten vert større, kan ein auke av tilskotsprosenten og beløpsgrensa. Ein større tilskotsprosent er ein fordel, spesielt for investeringar som skjer pga. krav til dyrehelse og arbeidsmiljø/hygienekrav. Dette er investeringar som i liten grad bidrar til betre lønsemd eller høgare inntekt i seg sjølv, og dei er jamt over tyngre å bere for små og mellomstore bruk enn for bruk med stor produksjon. Slike investeringskrav er ein vesentleg årsak til at mange bønder sluttar, spesielt innanfor husdyrproduksjonane. Grensa for investeringstilskot pr. bruk bør hevast frå dagens nivå på kr , og rentestøtteordninga bør få større rammer. Fondsordning med skattefordel Det bør etablerast ei investeringsfondsordning med skattefordel og renter. Fondet bør følgje garden og ikkje brukaren, m.a. for å lette investeringar. Det må verte lovleg å leggje inntekter frå gardens samla ressursar inn i fondet. Det kan vurderast om fondsordninga bør rette seg spesielt mot investeringar som gir 16 17

11 ein miljøfordel i gardens produksjon, ikkje minst grøfting. Fondsmidlane kan med fordel knytast opp mot investeringar som skal aktiviserast. Det er eit stort økonomisk løft å investere i nybygg. Ein del av dei som må investere i anlegg nå, har eksisterande anlegg som det gjenstår vesentlege beløp å nedskrive, til dømes innan egg/fjørfe. For at ikkje det økonomiske løftet ved ei ny investering skal bli for stort, kan det verte nødvendig med ei ekstraordinær nedskriving av desse gamle anlegga. Ein må forenkle regelverket for å søkje lån i Innovasjon Norge. Kompliserte reglar og skjema gjer at mange lar vere å søkje. Andre poster under Landbrukets utviklingsfond (LUF) Kompetanse Posten på 20 mill. kr til kompetanseheving, etter- og vidareutdanning, rekruttering og likestilling bør vidareførast på om lag same nivå som i dag. Norges Bondelag bør vidare sjå nærare på korleis ein kan samarbeide om kompetansearbeidet internt mellom landbruksorganisasjonane og med Fylkeskommunen. sidan den har fått meir ansvar for vaksenopplæringa, som eit resultat av forvaltningsreforma. Det er viktig at det nasjonale prosjektet for å styrke rekrutteringa til landbruksutdanninga på alle nivå, som startar nå vert høgt prioritert av prosjekteigarane. Rådgiving/forsking Norsk landbruksrådgiving bør få auka sitt tilskot over jordbruksavtala. Kvaliteten på deira rådgiving får direkte konsekvensar for bondens lønsemd og utviklingsarbeid. Kompetansen hos, og rådgivinga til Norsk landbruksrådgiving er samtidig ein viktig faktor for å få til næringsutvikling på gardsbruka. Vi meiner dei bør få meir midlar til slikt utviklingsarbeid, framfor å la prosjekt og tiltak bli gjennomførte i offentleg regi. Når det gjeld finansiering av FoU i landbruket viser vi vidare til forslaget vårt i kap. 4, første avsnitt, om øyremerking av miljøavgifter. 6. Miljø og økologisk landbruk Økologisk produksjon Styrking av økonomien må først og fremst skje gjennom ein meirpris for produkta. Økologisk produksjon må kanaliserast til område der dei agronomiske føresetnadene ligg godt til rette for det, ein bør unngå at økologisk produksjon skjer i marginale område. Ein bør stimulere til meir økologisk kornproduksjon. Pr i dag er det ein flaskehals at det manglar økologisk frø og såkorn innanfor fleire sortar. Reglane i Norge for krav til økologisk, er for strenge og firkanta. Dette er ein flaskehals som hindrar volumvekst i den norske økologiske produksjonen. Ein må arbeide for ei oppmjuking av reglane. Regionalt miljøprogram (RMP) Tilskota til miljøtiltak over RMP bør aukast og med det todelte føremåle som det har nå: Tiltak som reduserer miljøbelastning i jordbruket, og støtte til skjøtsel av kulturlandskap. Grøfting Manglande grøfting og vedlikehald over mange år har ført til eit forfall. Utan ei satsing vil ein misse fagkunnskap hos dei som skal gjere jobben, og det vil ikkje bli investert i nødvendig utstyr. Dagens ordning der Innovasjon Norge kan tilby lån med rentestøtte til grøfting har ingen funksjon og er ikkje tatt i bruk i mange fylke, heller ikkje i Telemark. Det trengst ei landsomfattande tilskotsordning målretta mot grøfting. Grøfting og andre tiltak for å betre jordkvaliteten er i tillegg blant dei beste og mest effektive klimatiltaka vi kan gjennomføre i jordbruket. Vi viser til det som er skrive under avsnitt 5 Investeringar, om å etablere ei fondsordning med skattefordel, slik at brukaren kan setje av midlar mellom anna til investeringar/vedlikehald i grøfteanlegg. Energi - energiproduksjon Bondelaget bør motivere til samarbeid ved å arbeide for gode løysingar med økonomisk lønsemd innanfor grøn kraft. Eit verkemiddel er å få på plass ordningar med investeringsstøtte. Varmeproduksjon basert på fornybar energi må også bli omfatta av ordninga med grøne sertifikat. Rammevilkåra for småkraft må gjennomgåast og styrkast, og Norges Bondelag må arbeide for å sikre grunneigarars rett til eigne fallrettar. Det bør leggast til rette for meir satsing på biogassanlegg basert på husdyrgjødsel, i eit samarbeid mellom landbruket og biogassindustrien. Denne satsinga må også integrere ei utnytting av den såkalla bioresten frå gassproduksjonen, til gjødsel. Vi bed om at ein forserer arbeidet med å utvikle og kommersialisere produksjon av andregenerasjons biodrivstoff. Det bør stimulerast økonomisk til tiltak som aukar andelen biobrensel som energiberar til veksthusproduksjonane. 7. Velferdsordningar Vi merkar oss rapporten frå SLF om delutbetaling av avløysartilskot. Men det er framleis eit stort ønske blant medlemmane våre at det vert mogleg å finne løysing for raskare utbetaling. Vi ønskjer difor at det vert etablert ei ekstra utbetaling av tilskot til ferie/fritid

12 Lønnsnivået for innleidd hjelp følgjer lønnsnivået elles i samfunnet og for å sikre bonden ferie og fritid må dette bli kompensert: Avløysartilskotet pr. dyr og pr. bruk må følgje kostnadsutviklinga, og bør aukast til kr ,- Kravet om arbeidsgivar/arbeidstakarforhold bør ikkje fjernast. Vilkår for sjukefråver må vere på line med andre grupper og bli tilpassa regelverket i folketrygda. For å ta att tapt kostnadsutvikling bør tilskot pr. dag under sjukdom aukast til kr ,- Tilskot til avløysing ved sjukdom bør ikkje bli avkorta for inntekt utanom bruket. Rett til eigenmelding ved kortvarig sjukdom. Rett til å vere heime med sjuke barn. Det må kunne bli gitt tilskot til sjukeavløysing til to personar samtidig, når begge har arbeid på garden. Avløysarlaga har ansvaret for landbruksvikarordninga. Skal ordninga sikre tilgang på tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft må finansieringa sikrast. Dei reelle kostnadene som avløysarordninga har for å administrere ordninga må bli dekka fullt ut Overskot/underskot må sjåast på over fleire år. I dag dekkjer avløysarlaga evt. underskot, mens eventuelt overskot blir trekt inn. Avkorting av produksjonstilskot ved alder. Tidlegpensjon Det bør vere halvt tilskot frå 67 år og full avkorting frå 70 år. Midlane som vert sparte inn skal brukast til å styrkje tidlegpensjonsordninga. 8. Korn- og kraftfôr Nytt grunntilskot Økonomien i kornproduksjonen bør styrkast ved å innføre eit nytt grunntilskot. Det er ei ordning som sikrar kornprodusentanes økonomi, utan at det går utover økonomien til husdyrprodusentane. Eit grunntilskot kan også målrettast mot den aktive kornprodusenten, og vil i mindre grad presse jordleigeprisane enn det ein auke i arealtilskota vil gjere. Det er positivt at eit slikt tilskot blir lagt til kornprisen, samtidig som det ikkje aukar kostnadene på kraftfôret. Kvalitetsbetaling Målprisane bør vidareførast på dagens nivå, men ein bør endre prisforholdet til fordel for bygg/kveite og proteinvekstar av god kvalitet, samanlikna med havre. Det trengst meir av desse sortane som råstoff til fôr. Lagringsgodtgjering Lagring er viktig for å sikre ein langsiktig god kvalitet på kornråvarene. Her er det behov for eit løft. Dette er i hovudsak eit spørsmål som vert avgjort i forhandlingar med dei ulike kornmottakarane, men vi nemnar det her for å få fokus på spørsmålet. Investeringstilskot Det bør opnast for å kunne gi investeringstilskot til kornlager, tørkeanlegg. Avvikling av lokale kornmottak aktualiserer dette behovet. 9. Mjølk (ku og geit) Det er rom for auka målpris på mjølk. Innføring av prosenttoll på drikkemjølk gjorde dette mogleg i fjor. Men så lenge bare ein tredjedel av mjølka vert brukt til drikkemjølk må ein prioritere å få overgang til prosenttoll for ost og bearbeidde mjølkeprodukt, også. Driftstilskot Det er nødvendig å gi mjølkeproduksjonen i sårbare område som Telemark og Agder-fylka eit økonomisk løft. Det må til for å sikre at ein framleis kan snakke om å ha ein produksjon over heile landet. Det er tidlegare gitt eit ekstra driftstilskot til mjølkeprodusentar i indre Oslofjordområdet, samt at Finnmark har eigne ordningar innanfor kvotesystemet. Avtalepartane bør vurdere å målrette tiltak mot mjølkeproduksjonen i Agder og Telemark nå, til dømes ved eit ekstra driftstilskot Kvoteordninga Vi viser til vår høyringsfråsegn frå januar da framlegget frå LMD var sendt ut til fylkeslaga på høyring. Frå den nemner vi her: Det er avgjerande at omsetningsregionane for mjølk ikkje vert større eller færre enn i dag. Det vil forsterke den geografisk konsentrasjonen av mjølkeproduksjonen, noko som er svært uheldig og stå i motsetnad til målet om å sikre mjølkeproduksjon over heile landet. Dagens omsetningssystem sender kostnadene til dei som skal halde fram med produksjon mens dei som sluttar får økonomisk gevinst. Er etterspurnaden stor fører privat omsetning til meir prispress. Vi meiner difor ein framover bør fase ut den private børsen og ha ei rein statleg ordning. Vi er for å avvikle antalsavgrensingane for samdrifter under 400 tonn (kyr) / 200 tonn (geit). Men ser det som rett å halde på avstandskravet på 17 km, mellom anna ut frå eit klimaperspektiv. Samdrifter må kunne halde fram å søkje separat på arealtilskot samt søkje om eige tilskot til husdyrproduksjon dersom den ikkje er ein del av samdrifta. Det er veldig positivt med nyetablering, men det bør skje på ein annan måte enn ved privat oppkjøp av mjølkekvotar. Ein bør i staden utvide ordninga med ny

13 etablering slik at fleire kan realisere planane sine. Vilkåra for nyetablering bør likevel utformast slik at dei ikkje forsterkar tendensane til geografisk sentralisering av produksjonen. I tilegg meiner vi at det må vere ei maksimumstid for å kunne leige ut kvotar. Geit Det er nødvendig å stoppe nedgangen i talet på bruk med geitmjølkproduksjon. Ein ser no at ein har vanskar med å halde oppe miljøet innan kjerneområda for geit, utan at nye kjem inn i næringa. Derfor må vi no tenkje langsiktig, Geit 2020 Kumjølkprodusentar innan kjerneområda får omgjere opp til liter til geitekvote med forholdstal 1: 1. For overskytande volum bør forholdstalet vere 1:2. Dagens ordning med nyetablering gir gode resultat og må halde fram. Ved kjøp og sal av geitmjølk-kvotar og nyetablering, bør partane sjå på soneinndelinga på nytt, så ein sikrar at Tine-anlegg som behandlar geitemjølk får nok råstoff og held oppe eit fagmiljø. Ein må gjeninnføre tilskot til påsettkje (under 12 mnd.) dette skal gjelde ved nyetableringar, samt ved utvidingar på over 50 prosent i eksisterande besetningar. 10. Kjøt og egg Storfe Ammekyr-/storfeprodusentane ligg lågt i årsverksinntekt, ein auke bør skje ved ein kombinasjon av auke i marknadspris og i produksjonstilskotet og distriktstilskot for kjøt. Driftstilskot for spesialisert storfekjøtproduksjon Husdyrtilskotet for storfe bør aukast i alle intervall for mjølkekyr, ammekyr og storfe. Auken bør vere lik i intervallet 1 25 og kyr. Beiteareal Maksimalt innmarksareal som ein kan få tilskot for pr. ku bør aukast frå 7 dekar til 9 dekar. Dette vil vere å styrkje det beitebrukande storfehaldet si rolle i landskapspleien. Omrekningsfaktoren for beiteareal i forhold til fulldyrka bør aukast frå 0,6, slik det er i dag, til 0,7. Dette siste for å stimulere til auka bruk av gamal beitemark. Sau Vi bed om at ein hever distriktstilskota i område med seint slaktemogen sau. for å kompensere for manglande høve til prisuttak. For Sør-Norge vil det seie sone 3. 1 Produksjonstilskotet for sau bør ha slike intervall: 1 75 og der satsen for første intervall ligg på nivå med dagens intervall 1-50 Nye tillegg som blir forhandla fram i år, bør bli lagt på begge dei to intervalla opp til 150. Ein må gjeninnføre tilskot til påsettlam (under 12 mnd.) Dette skal gjelde ved nyetableringar, samt ved utvidingar på over 50 prosent i eksisterande besetningar. Kraftfôrkrevjande produksjonar Gris Økonomien i svineproduksjonen må styrkast gjennom styrking av målprisen og ei auka satsing på strukturgrisen. Det bør skje ved å heve produksjonstilskotet for avlsgris for intervallet 1 35 purker, samt tilskotet for dei første 1400 slaktegrisane. For Telemark sin del er det nå fare for at fleire svineprodusentar kan kome til å leggje ned produksjonen. Når dette skjer utanom generasjonsskiftet viser det kor usikker økonomien og rammevilkåra vert oppfatta blant dei som skal investere i drift for framtida. Telemark bør få til ei satsing på nye produsentar, og som for dei grovfôrkrevjande produksjonane er situasjonen hos oss samanliknbar med Agder-fylka. Få svineprodusentar (om lag 30) gjer produksjonsmiljøet sårbart. Samtidig er den landsdekkjande grisen viktig for den politiske legitimiteten i næringa. Vi foreslår difor eit distriktstilskot pr. kg. kjøt i Telemark tilsvarande tilskotet i Agder. Vi er uroa for at regelverket for konsesjonspliktig husdyrhald blir freista omgått og underminert av enkeltaktørar. Styresmaktene må prioritere å følgje opp saker der det skjer regelbrot, eller der det er tydeleg at intensjonane i Lov om ervervsmessig husdyrhald ikkje blir respektert. Ein må unngå ei vidare heving av konsesjonsgrensene. Egg/fjørfe Det er framleis stor differanse mellom målpris og utsalspris i butikk, slik at detaljleddet bereknar seg stor avanse. Vi meiner produsenten må få ein større del av den oppnådde prisen i marknaden og at målprisen på egg kan bli heva ved årets forhandlingar. Overgangen til frittgåande høns vil påverke produksjonsmengda ein periode. Nortura må ta nødvendige grep for å handtere dette. 1 Sone 3, distriktstilskudd sau: Tinn, Vinje og Tokke kommune. Av Hjartdal kommune: Tuddal sokn. Av Seljord kommune: Åmotsdal sokn og Svartdal tom. bruka som sokner til Natadalsvegen. Åsangårdene. Av Kviteseid kommune: Brunkeberg sokn og bruket Hovdekleiv. Av Fyresdal kommune: Kleivgrend, Åslandsgrend og Birtedalen. Resten av Telemark er i sone

14 Innfrakttilskot på egg er heilt sentralt for å greie å oppretthalde eggproduksjon som ei distriktsnæring, og bør difor styrkast som eit økonomisk verkemiddel og må aukast. Tilskotet har ikkje vore endra dei seinare åra, samtidig som vi har sett ein vesentleg auke i transportkostnadane. Det set distriktsproduksjonen av egg under press. Det trengst eit innfrakttilskot på fjørfe til slakt tilsvarande innfrakttilskotet på egg. 11. Grønsaker, frukt og potet I høve til den generelle prisutviklinga kan målprisane aukast i storleik 3-10 prosent, avhengig av korleis ein nådde målpris i fjor. Det bør vere størst auke på dei produksjonar der målprisen vart nådd i AK-tilskot/DK-tilskot Det trengst ein auke her på alle vekstar, spesielt for potet. Ein auke må også gjelde for økologiske produkt. Vi foreslår at intervalla for AK-tilskot framleis vert delte som nå, men at den øvre avgrensinga for frukt og bær kan aukast noko, til dømes til 60 dekar. Vi meiner at DK-sonene markerer ein god distriktsprofil og at satsane bør aukast. Ei heving av kvantumsgrensa frå 50 til 60 tonn for frukt og frå 38 til 45 tonn for bær vil vere eit positivt signal for produsentar som ikkje har fleire produksjonar i kombinasjon, og vil stimulere til auka produksjon. Erstatningsordning ved avlingsskade I erstatningsordningane bør potet likestillast med frukt og bær når det gjeld erstatning for tapt avling. Verdien, og ikkje kg/dekar må leggast til grunn når erstatninga skal reknast ut. Kvalitetskrava er stramma mykje inn i potetproduksjonen dei siste åra. Ordninga med erstatning av skade pga. rognebærmøll bør oppretthaldast fram til ein har fått nye midlar som beviseleg har god effekt. Distrikts- og kvalitetstilskot på frukt/bær som vert omsett lokalt Dei som leverer produkt til leigepressing, for så å ta dei tilbake for sal frå eigen gard, bør kunne få DK-tilskot på line med produsentar som sel bæra til ordinære, godkjente omsetningsledd. 12. Anna Pelsdyr Pelsdyr er ei viktig næring i enkelte distrikt, til dømes Nissedal i Telemark. Det er viktig at næringa framleis vert definert som ei målgruppe innanfor det landbrukspolitiske verkemiddelsystemet. Næringa må kunne søkje investeringsstøtte frå Innovasjon Norge på line med anna landbruksproduksjon, og få avløysartilskot. Tilskot til pelsdyrfôr/fôrlag må vidareførast. Det er viktig for utjamning av transportkostnader. Birøkt Telemark er eit etter måten stort fylke innanfor birøkt, men med ei viss todeling av produsentmiljøet. Av ca kuber er omtrent halvparten innanfor næringsretta birøkt. Det er ønskeleg at ei utbygging skjer ved at dei eksisterande produsentane aukar kubetalet. Det er behov for ein auke i satsane for produksjonstilskot pr kube/år, og øvre grense for tilskot kan flyttast til 300 kuber. Hest Vaksne hestar har falle utanom ordninga med produksjonstilskot. Nå omfattar det bare hestar under 3 år. Det vil ikkje skape problem i høve til ridesenter å ta dei inn att, sidan slike senter fell utanom definisjonen av landbruksføretak. Hjort Hjort bør få husdyrtilskot som utegangarsau, (i dag 180,-/dyr) GMO Norges Bondelag må arbeide systematisk for å sikre at vi har eit svært strengt regelverk i Norge for å unngå innblanding av GMO i mat, fôr og såfrø. Det er ei stor utfordring å hindre innblanding av genmodifiserte fôrstoff i kraftfôret i Norge. Det må tilseie at vi legg mykje vekt på å sikre innanlandsk og kontrollerbar produksjon som grunnlag for norsk kraftfôr og norsk mat. Landbrukets HMS-teneste I den satsinga som nå skjer for å betre arbeidsmiljøet i landbruket og redusere ulykkesnivået, er det nødvendig å ruste opp Landbrukets HMS-teneste som rådgivar for bonden i slike saker. 2. Avlingsskade Styret hadde besøk av Trond Ballestad frå FMLA på styremøtet 29. september. Ballestad orienterte om den oversikta Fylkesmannen hadde på det tidspunktet når det galdt skade på avlingane. Han kom også inn på rutinar for søknader om avlingsskade. Problemstillingane vart tatt vidare opp på møtet som FMLA v hadde med SLF og dei kommunale landbrukskontora den 5. oktober. TB deltok på det møtet. I møtet med Ballestad kom styret m.a. inn på følgjande: 24 25

15 Ikkje optimal ordning, dekkjer ikkje kostnader, er i røynda eit sikringsnett. Får att innsatsfaktorane og knapt nok det. Burde vore ei ordning med fondsavsetningar i jordbruket for å jamne ut mellom år. Toppavgrensinga på utbetaling på kr ,- er nå for låg for mange bønder. Har ikkje følgt med utviklinga i omfang og økonomi i næringa Prisuttak og kvaliteten i produksjonane bør teljast med i utrekning av erstatning, også for andre kulturar enn frukt/bær (og honning). I utgangspunktet er det krav om innhausting av avlinga, men det kan fråvikast i år. Uansett er det mengde som tel. Ballestad la vekt på at det har vore eit vanskeleg år gjennom heile vekstsesongen i Telemark. Noko lokale variasjonar men hovudbildet fortel om store skader mange stader. FMLA legg vekt på fortløpande saksbehandling, og oppmodar kommunane om dette for å ta unna søknadene. For produsentane er det svært viktig at dei gir beskjed til kommunen sin når fare for avlingssvikt oppstår. Når det gjeld landbrukskontorets kontrollrutinar legg ein opp til å gjere det i form av stikkprøver, i storleik 10 prosent av det totale søknadsomfanget. Ein må kunne greie seg med det, sidan det i år er udiskutabelt at det er klima som er årsak til skadane. Derfor mindre kontrollbehov enn i vanlege år. Frist for å søkje er 31. oktober. Ein oppmoder til elektronisk innlevering av søknader, det effektiviserer saksbehandlinga, men mulig med hjelp frå kommunen til dette slik elektronisk innlegging. Portalen Altinn skal brukast til dette. FMLA poengterer overfor kommunane at det er viktig å setje av nok administrative ressursar til dette arbeidet. Det er ein viss fare for kø i saksbehandlinga. Samla erstatningsbeløp. FMLA har gjort eit estimat på ca, 10 mill kr. Det er basert på m.a. erfaringar frå da var det mykje eple og grønt. Nå meir korn og ein del på potet. Siste dagars betring av veret kan redusere noko på innhaustingsproblem. Også problem med grovfôret mange stader. Spesielt for høy. Om ein får høyet inn i tørka vil tørkekostnadene verte (for) store i eit år som i år. Det er ikkje den samla, totale produksjon på garden som er grunnlag for å rekne ut erstatning, men den enkelte produksjonskategori. Høvesvis korn/frø, frukt og bær, grovfôr. Døme: Korn m/snittavling på 400 kg. siste 5 år. Ved ei avling på 200 kg. i år får ein dekka det tapet ein har utover 200 kg, men avgrensa opp til 300 kg. Om tidsfristar for å spreie møkk: Er 1. nov med nedmolding. FMLA reknar med at kommunane er fleksible på dette i år. Den enkelte må søkje landbrukskontoret om dispensasjon frå regelverket. Kan verte eit problem der ein ikkje får vekk avlinga frå jordet. Kan kome i konflikt med andre reglar t.d. om redusert jordbearbeiding. Nødvendig å finne løysingar på dette. 3. Ny forskrift om kvoteordninga for mjølk Følgjande skriv er sendt Norges Bondelag: Saka er behandla av styret i Telemark Bondelag på møte 21. januar. Lokallaga er orientert om saka og gitt høve til å kome med innspel før styremøtet. Kvoteordninga og jordbruksavtala Vi er samde med Norges Bondelag i at endringane i kvoteordninga må skje i forhandlingar mellom jordbruksavtalepartane. Sidan saka er så omfattande og prinsipiell meiner vi den også må førebuast i ei partssamansett arbeidsgruppe, før forhandlingane, slik ein normalt gjer med mange viktige tema som sidan skal behandlast i jordbruksoppgjeret. Det betyr at formell avgjerd i saka må utsetjast til jordbruksoppgjeret Om Norges Bondelag ikkje får gjennomslag for ein slik saksgang, meiner vi det vil vere ein klar fordel å få avklart saka før dei ordinære forhandlingane i år. Dette for å unngå at ei slik viktig prinsippsak bind opp Bondelaget og tvingar forhandlingsutvalet til å godta ei økonomisk ramme som er lågare enn den elles kunne ha blitt. Når det gjeld måla for endringsforslaget, meiner styret i Telemark Bondelag at det er nødvendig å skape ein stabilitet omkring kvoteordninga og styrkje toprisordninga. Det tilseier at enkelte endringar bør skje, og vi kjem tilbake til det nedanfor. Generelt må politikken på området leggje opp til forsvarleg økonomi på vanlege bruk og halde fast på strukturinnretninga. Det er avgjerande at drifta blir planlagd ut frå ønskje hos brukaren og tilhøva på garden. Telemark Bondelag er også opptatt av at tilhøva vert lagt til rette for auka beitebruk og husdyrgjødsling av arealet. Omsetningsregionane må ikkje bli større eller færre enn i dag Om vi slår saman fleire fylke til éin region vil det forsterke den geografiske konsentrasjonen av mjølkeproduksjonen, noko som er svært uheldig og vil stå i motsetning til dei politiske måla om mjølkeproduksjon over heile landet. Ei slik utvikling vil også svekke næringssvake område ytterlegare. Målet med omsetnad av mjølkekvotar Innføringa av omsettelege mjølkekvoter har ført til at ei viss omfordeling av produksjonskapasitet innanfor ein lukka og stabil marknad, resultatet er færre og større mjølkeproduksjonsbruk. Den utviklinga ser ut til å ha blitt forsterka ved at ein sidan 2004 har opna for ein viss del privat sal av kvotar. Det er ein kritikk mot heile omsetnadssystemet at kostnadene vert påført dei som skal halde fram med produksjon, mens dei som sluttar får ein økonomisk gevinst. I område med stor etterspurnad har den private omsetninga ført til eit ytterlegare prispress. For framtida meiner vi det er best å satse på ei rein statleg, regionvis omsetningsordning, og at den private børsen bør fasast ut

16 Av dei foreslåtte endringane er vi i mot at nokon kan vere både utleigar og leigetakar av kvote samtidig. Dette vil opne for spekulasjon. Vi trur heller ikkje det er særlege fordelar for utviklinga i næringa at det vert opna for å leige ut eller selje delar av kvota. Den fleksibiliteten det gir må vegast opp mot mangel på oversikt og auka kontrollbehov. Vi ser det samtidig som lite framtidsretta å få ein del mjølkebruk som over ein periode vert monaleg reduserte i produksjonsvolum. Til dei enkelte endringsforslaga Tilsvarar nummereringa i brevet frå Norges Bondelag (ref 10/ ) 1. Vi støttar framlegget om å avvikle antalsavgrensingane for samdrifter under 400 tonn (kyr) / 200 tonn (geit). Men meiner det er rett å oppretthalde avstandskravet på 17 km. Sett i eit klimaperspektiv bør ein unngå den auka transportbruken som ei oppheving av avstandskravet kan føre med seg. Dagens regelverk bør halde fram for samdrifter mellom 400 og 750 tonn (kyr). 2. Vi meiner at samdrifter må kunne halde fram å søkje separat på arealtilskot, samt søkje om eige tilskot til husdyrproduksjon dersom den ikkje er ein del av samdrifta, og da spesielt ved andre dyreslag som svin og sau. Om departementets forslag skulle bli gjennomført, må innslagspunktet for nytt regelverk settast ein god del lågare enn forslaget på 400 tonn 3. Vi er imot at kvoteleige blir eit rent privatrettsleg forhold. Det er nettopp innført krav om 10 års leigetid på areal, og kravet om 5 års leigetid for kvote gir ein stabilitet og tryggheit for dei som leiger. Vi er også negative til at ein skal kunne leige kvote for å leige vidare. Det vil til saman gi årlege forhandlingsrundar mellom produsentane og føre til stor usikkerheit for dei som har investert. Tanken bak forslaget er kanskje at dette vil gi eit enklare system å administrere. Vi trur ikkje det, fordi da må SLF til ei kvar tid ha oversikt over kven som sit på produksjonsrettane. Dessutan vil hyppige endringar på bruk som både leiger og leiger ut kvote føre til større administrasjon og kontrollbehov. 4. Vi er i utgangspunktet negative til at dei 42 mill. liter med sovande kyrmjølkkvote og 1,3 mill sovande geitmjølkkvote skal kunne omsettast utan aktivisering på eige bruk. Dei som har desse kvotene var klar over regelverket da dei slutta å produsere mjølk. Det året denne kvoten blir gjort omsetteleg, og tatt i bruk, vil det ha negativ innverknad på forholdstalet til alle mjølkeprodusentane (antyda høvesvis 2,5 (kyr) og 6 prosent (geit)). Men vi ser at dagens ordning i enkelte tilfeller får rare utslag i form av produksjon på veldig få dyr for å vekke ei sovande kvote. Dersom disse blir gjort omsettelege, er det difor best å gjere det i eit år det er trong for meir mjølk, slik at forholdstalet ikkje går under 100 for dei eksisterande produsentane. a. Vi er negative til at ein skal kunne selje delar av kvoten. Jf. det som er skrive innleiingsvis. Men det bør framleis vere mogleg å leige ut delar av kvoten. b. Vi synes det er svært positivt med nyetablering i mjølkeproduksjonen. Men vi meiner det bør skje på annan måte enn ved privat oppkjøp av mjølkekvotar. Ein bør i staden utvide ordninga med nyetablering slik at fleire av dei som kan tenkje seg å starte opp, kan realisere planane sine. Vilkåra for nyetablering bør likevel utformast slik at dei ikkje forsterkar tendensane til geografisk sentralisering av produksjonen. Vi meiner derfor at for å kjøpe eller leige kvote, må ein ha kvote frå før. Staten kan heller velje å bruke ein del av den statlege oppkjøpte kvoten til nyetablering i kvar region, der det blir vurdert kven som skal kunne starte (unge, ressursgrunnlag på garden, bygningsmasse, kompetanse m.m.) c. Det er positivt om avgrensinga på maksimalt 30 prosent kjøp av statlege kvoter vert oppheva, Denne grensa har gjort det meir vanskeleg for små produsentar å auke, samanlikna med store. Ein kan i staden vurdere eit eventuelt tak på kjøpsmengde. d. Forslaget om fordeling av statlege kvoter er positivt og bra slik vi ser det. 6. Vi meiner det er rett å halde på minimumskvotene. Spesielt om dei andre forslaga i det framlagte endringsforslaget skulle gå igjennom. Det er også viktig for effektiviteten i inntransporten av mjølk. Av same grunn vil vi poengtere at ein må halde på avgrensa produksjonsregionar for geitmjølk slik vi har det i dag. Større eller mindre bruk? Samla sett gir endringsforslaget inntrykk av at ein ønskjer ei liberalisering av kvoteordninga som vil føre til større og færre bruk. Samtidig vert det gjort endringar som kan føre til fleire av de helt minste bruka. Vi trur det er negativt med ei slik todeling, og bed om at Norges Bondelag arbeider for å få inn justeringar i framlegget i tråd med våre tilrådingar. 4. Handlingsprogram for BU-midlar 2012 Følgjande skriv er sendt Fylkesmannen i Telemark: Styret i Telemark Bondelag drøfta handlingsprogrammet på møte 1. november, og vi sender med dette over eit førebels innspel der vi peiker på følgjande som prioritere område for tildeling av BU-midlar: Mjølk Sau Frukt, inkl. bær Rekrutteringstiltak Kompetanseutvikling, Næring basert på meir og betre utnytting av gardens samla ressursar TB meiner vidare ein bør halde på formuleringane i programmet som seier at investeringsprosjekt som ikkje fell inn under satsingsområda kan vurderast for BU-mid

17 lar, dersom satsinga viser god lønsemd og er viktig for driftseininga eller regionen. Generelt meiner vi at utbyggingar må skje på grunnlag av det tilgjengelege ressursgrunnlaget for driftseininga, og at ein bør leggje vekt på å styrkje eksisterande klynger av produksjonsmiljø i fylket. Når det gjeld punktet om kompetanseutvikling er vi opptatt av at det må omfatte rådgiving/kunnskapsoppbygging hos brukarar som planlegg større utbyggingar. Dvs. at desse tileignar seg kompetanse undervegs som er viktig for å styre sitt eige utbyggingsprosjekt. Det kan gi den enkelte eit betre grunnlag for å ta dei nødvendige beslutningar omkring investeringar og driftsløysingar i utbyggingsperioden. Denne kompetanseutviklinga bør skje i eit samarbeid med det etablerte fag- og rådgivingsmiljøet i landbruket. Det vart også orientert om arbeidet med handlingsprogrammet på leiarmøtet i Morgedal november. 5. Handlingsplan for økologisk produksjon og forbruk i Telemark Følgjande skriv er sendt Fylkesmannen i Telemark: Styret i Telemark Bondelag har behandla utkastet til handlingsplan på sitt møte 29. september. Statistikkdelen i planen viser en stagnasjon og tilbakegang siden 2007 i omfanget av den økologiske husdyrproduksjonen i fylket. Vi stiller spørsmål bed om de oppsatte måla for utvikling her er for ambisiøse i perioden fram til Det gjelder spesielt for sau og storfe. Det bør vurderes å sette et noe lavere måltall for disse produksjonene. Her handler det primært om å snu en tilbakegang. Utover dette har Telemark Bondelag disse kommentarene til planforslaget: Inneværende handlingsplan for økologisk landbruk i Telemark (for perioden ) peker på at de naturgitte vilkåra har mye å si for utvikling av den økologiske produksjonen, De vilkåra er avgjørende for å lykkes med ei varig omlegging fra konvensjonell til økologisk produksjon, og for å sikre kvaliteten i produkta (kap ) I planen er det samtidig lagt opp til at en må satse på å videreutvikle sterke produksjonsmiljø i fylket (kap og 3.1.2) Telemark Bondelag mener dette er forhold som bør vektlegges enda sterkere i den nye handlingsplanen, og en må gjennom den stimulere til at økologisk produksjon blir kanalisert til områder der de agronomiske forutsetningene ligger godt til rette for det, og unngå at økologisk produksjon skjer i marginale områder. Det er avgjørende for å lykkes at man i størst mulig grad forsøker å utnytte de mulighetene som er gitt fra naturens side, og er varsom med å tøye grensene som naturen gir for landbruksproduksjon på det enkelte sted og det enkelte gårdsbruk. I økologisk landbruk må man ta hensyn til naturgitte vilkår i enda sterkere grad enn i landbruket ellers. I Telemark eksisterer det i dag et miljø innen produksjon av frø og såkorn. En bør prioritere å utvikle dette videre til også å omfatte produksjon av økologisk såvare. Her er det et marked siden det pr. i dag er for lite økologisk frø og såkorn innenfor de fleste sorter til å dekke etterspørselen. Vi mener videre at frukt og bær peker seg ut som satsingsområde for økologisk drift, siden produksjonsmiljø og kompetansenivå tradisjonelt sett er sterkt og godt innen disse produksjonene, kombinert med de gode dyrkingsforholda vi har for dette i Telemark. Generelt mener vi det bør gis økonomisk støtte til grøfting av jordbruksareal nå. Dette er ikke minst viktig på økologisk areal der krav til jordkvalitet m. m. er enda høgere enn i konvensjonell drift. Telemark Bondelag er positiv til å stille som samarbeidspartner på møter og informasjonstiltak om økologsk produksjon, spesielt på de tema vi har omtalt i denne uttalelsen. 6. Fornyingsutvalet i Norges Bondelag Norges Bondelag på hugget Følgjande skriv er sendt Norges Bondelag: Lokale bondelag har hatt moglegheit til å gje uttale om rapport frå Fornyingsutvalet, Norges Bondelag - på hugget. 6 av 22 lokallag i Telemark har gitt tilbakemelding (elektronisk til Norges Bondelag). Ei kort oppsummering av uttalene frå lokallaga: Framskunde lokallagsårsmøta om hausten gjennomførast innan 15. oktober: To lokallag går inn for tidlegare årsmøte, fire lokallag ønskjer å behalde dagens ordning. (På leiarmøtet i TB H-2010 kom det fram motargument mot at lokallagsårsmøta skulle gjennomførast tidlegare på hausten). Viktige tema på leiarmøte: Landbrukspolitikk og kommunikasjon/politikarkontakt får høgast skår Viktige saker for lokallaga å arbeide med: Arealsaker Lokallaga ønskjer moglegheit til å sende sms og e-post til medlemmer. Forslag om at arbeidsoppgåvene til lokallaga blir dela inn i: Oppgåver som må gjerast bør gjerast kan gjerast. Lokallaga kan på denne måten velje kor mange saker/ tiltak dei har kapasitet og er aktuelle for lokallaget til å engasjere seg i. Dette kan bidra til å dempe forventningspress og redsel for ikkje å strekke til som tillitsvalt i lokallaga. Fornyingsutvalet foreslår at bondelaget arbeider vidare med forslaget om å gå over til landsstyremodellen. Ved evt overgang til landsstyremodell bør ikkje representasjon frå samvirket reduserast. Eit godt samarbeid og samordning mellom bondela

18 get og samvirkeorganisasjonane er viktig og krevjande for landbruket framover. Eit alternativ til landsstyremodellen er å gjere representantskapet til eit organ som gjer fleire vedtak. Med landsstyremodellen kan fylkesleiarane kome i klemme når dei både skal representere sitt eige fylke (dei som har valt fylkesleiaren) samt ha eit ansvar for landbrukspolitikk/saker i heile landet. Oppsummering: Styret går mot at lokale årsmøte skal gjennomførast innan 15. oktober. Men skjerpe inn at laga held møte innan nåverande frist, 15. november. Leiarmøta i fylka må haldast etter at lokallagsårsmøta er gjennomført, viktig å få med nye tillitsvalde. Arbeidsoppgåvene til lokallaga blir dela inn i: må gjerast bør gjerast kan gjerast. Nettløysingar og andre tiltak som gjer lokallagsarbeidet meir effektivt og mindre ressurskrevjande bør arbeidast vidare med. Styret er skeptisk til ein landsstyremodell, og meiner det er gode grunnar til å oppretthalde representantskapsmodellen. Vurdere om representantskapet kan gjere vedtak i fleire saker. Representasjon frå samvirket i ulike styrande organ i bondelaget må sikrast. Eit enklare og spissare prinsipprogram Det nye styret i Norges Bondelag bør starte arbeidet med eit styremøte i juni, dvs forholdsvis kort tid etter at årsmøtet i NB ha vore. Sak kom opp til ein ny høyringsrunde i fylka, etter at fornyingutvalet i Norges Bondelag hadde bearbeidd innspela til den første rapporten. TB uttalte da følgjande: Telemark Bondelag er samd med Fornyingsutvalet om å halde på dagens modell for styrande organ i NB. Fylkesleiar si rolle og tilhøvet til samvirket taler for dette. Årsmøtet TB er samd i at innhaldet i NBs årsmøte treng ei fornying og vitalisering, der føremålet er å styrkje møtet si rolle som politisk verkstad for organisasjonen. Det krev meir tilrettelegging av møtet frå sentralleddet si side, og det ligg til fylkeslaga eit ansvar for å nytte dei moglegheitene som vert gitt for dette. Uttaler frå årsmøtet må førebuast meir og betre enn i dag, og fleire i organisasjonen bør trekkjast inn i det arbeidet. Tema og diskusjonspunkt bør bli gjort kjent for årsmøtedeltakarane når fylkesdelegasjonane førebur seg. Vi er samde i at ein bør bruke meir tid på årsmøtet framfor på representantskapsmøtet i forkant. Representantskapet Det er viktig at samvirkeorganisasjonane stiller både med sine valde leiarar som medlemmar av representantskapet, og dei administrerande direktørane som observatørar. Sistnemnte har i liten grad vore på møta dei siste åra. Dette bør skjerpast inn fordi det er viktig at direktørane hører på og kan ta del i debatten på representantskapet. Skal representantskapet og årsmøtet i Norges Bondelag ta mål av seg til å vere landbrukets viktigaste møteplass, må dei med makt og innflytelse samlast der. Vi meiner representantskapet har sin viktigaste funksjon mellom årsmøta, slik at møtet framfor årsmøtet kan tonast ned, slik det er forslag om. Vi er samde i forslaget om at representantskapet kan innstille for årsmøtet i færre saker enn i dag. Styret Samansetjinga kan vere i hovudsak som i dag. Men i tilegg til marknadsregulatorane Tine, Nortura og Norske Felleskjøp, bør Norges Skogeigarforbund ha ein fast plass. Arbeidet med grunneigar- og areal- og plansaker vil bli meir viktig for landbruksorganisasjonane i tida framover. Det tilseier at ein kan ha fordel av meir samordning og felles ressursbruk på dette området, mellom jord- og skogbruket. Ein styreplass for Skogeigarforbundet hos Norges Bondelag vil vere eit signal om at organisasjonane prioriterer dette. Ein plass for NSF i NB sitt styre vil dessutan vere med å styrkje forbundet som eit koordinerande ledd i skogsamvirket, i møte med sine skogeigarandelslag 7. Regional plan for nyskaping og næringsutvikling Følgjande skriv er sendt Telemark Fylkeskommune: Telemark Bondelag har deltatt i dialogprosessen som TFK har hatt i vinter, og til planen viser vi også til de innspilla vi har kommet med på de møta som blei arrangert. Når det gjelder det framlagte planforslaget vil vi her peke på følgende (nummereringa nedenfor følger inndelinga i planforslaget): Kapittel 2 Situasjon og utviklingslinjer 2.3 Utfordringer og oppgaver Fjerde kulepunkt i dette kapitlet står slik: Landbruket trenger fornyelse. Generasjonsskiftene i landbruket reduserer gardsdriften i fylket. Vi er i ferd med å tape kulturlandskapet fordi det gror igjen. Det er også en trussel mot Telemark som et attraktivt reisemål. I tillegg til det som er skrevet her om tap av kulturlandskap, mener vi det bør omtales som ei utfordring at landbruket i fylket har tapt markedsandeler innenfor flere av jordbruksproduksjonene. Det er tilfellet blant anna innenfor mjølkeproduksjonen og en del av kjøttproduksjonene, slik som sau. Vi mener det må være et mål at Telemark tar tilbake noe av det produksjonsvolumet en har mista, og helst øker sin del av den samla jordbruksbaserte matproduksjonen i Norge. Årsmøtet i Telemark Bondelag uttalte seg om dette, og vi legger ved denne uttalelsen her. Vi ser det som viktig at 32 33

19 den regionale planen vektlegger viktigheten av jordbruket som ei vareproduserende næring, som grunnlag for produksjon av fellesgoder, slik som kulturlandskap. Kapittel 3 Strategisk program 3.2 Satsingsområde Regional kunnskapskultur En av de foreslåtte langsiktige hovedoppgavene er: Utvikle fagsenter for stedlige ressurser i Telemark. Det er svært positivt at dette forslaget er kommet med i planen. Vi trur det er behov og etterspørsel etter et slikt kompetansetilbud nå, Og det er en fordel om initiativet for et slikt fagsenter blir samordna med arbeidet for å få etablert et fagskoletilbud innen landbruk i Telemark. Dette siste forslaget er aktuelt, blant anna fordi avtalepartene i jordbruket og utdanningsmyndighetene nå åpner for etablering av slike tilbud i ulike deler av landet. Her er det viktig at Telemark kommer på banen som aktuelt vertskap for et fagskoletilbud i landbruket. Siden saken kan bli aktualisert i nær framtid, foreslår vi at arbeidet for et fagskoletilbud i landbruket lagt til Telemark, blir tatt inn som et eget strategisk fokus i den foreliggende planen. I avsnitt nyttes begrepet småskala i flere sammenhenger. Vi mener en heller bør bruke uttrykket lokal, lokalproduksjon, det beskriver etter vårt syn bedre det vi snakker om her. Eventuelt kan en bruke begrepet mat og naturbasert næring, for å identifisere hva slags type næring og produksjon det er tale om Langsiktig hovedoppgave: Samordne og spisse virkemiddelapparatet Ett av de strategiske hovedfokus i dette avsnittet er: Styrke samarbeidet mellom førstelinjetjenesten, næringshager, inkubatorer og bedriftsnettverk. Et sterkt og godt fungerende samarbeid mellom disse aktørene er svært viktig og vil styrke servicen og kompetansetilbudet ut mot næringslivet i kommunene, landbruket inkludert. Vi ber om at både landbruksforvaltninga i kommunene og den private rådgivningstjenesta i landbruket får bli deltakere i dette nettverket på linje med de andre aktørene som er nevnt. Det er verdifullt for næringsutøverne i landbruket at det er god kontakt og utveksling av kompetanse mellom landbrukskontora/landbruksrådgiverne og den generelle rådgivningstjenesta for næringslivet, for eksempel næringsselskapa. Vi trur det øvrige næringslivet også vil ha nytte av å få mer kunnskap om landbruket i fylket vårt. Et styrka samarbeid mellom de ulike aktørene innenfor bedrifts- og næringsretta rådgivning er etter vår oppfatning mer effektivt og virkningsfullt enn å bruke særlig med ressurser på å opprette den mobile rådgivingsenheten det er forslag om. Følgjande skriv er sendt Telemark fylkeskommune: Saka blei behandla på styremøte i Telemark Bondelag 23. august og styret gjorde følgjande vedtak: Telemark Bondelag meiner ein bør prioritere følgjande langsiktige hovudoppgåver og konkrete tiltak knytt til regional plan for nyskaping/næringsutvikling: 3 Skape eit utdanningssenter for stadeigne ressursar. b Bidra til å skape eit moderne fagsenter på Søve vgs. og samordne dette med dei andre kompetansemiljøa i fylket. Tiltak: Etablere eit fagskuletilbod på Søve som ein del av det planlagde fagsenteret. Samarbeide med organisasjonane i landbruket om dette, og kontakte aktørar i andre næringar som har erfaring med å starte opp og drive fagskuletilbod for sin sektor. 8 Samordne og spisse verkemiddelapparatet b Styrke og definere samarbeidet mellom førstelinetenesta, næringshagar, inkubatorar og bedriftsnettverk. Tiltak: Invitere landbruksorganisasjonane og lokale landbrukskontor med i dette samarbeidet. 8. Planprogram for vassregion Vest-Viken Følgjande skriv er sendt Buskerud fylkeskommune, felles uttale frå Buskerud, Vestfold og Telemark Bondelag: Fylkesbondelagene i Vest-Viken viser til forslag til planprogram for vannregion Vest-Viken som er på høring, og gir med dette en samlet høringsuttalelse der vi både søker å besvare de konkrete problemstillinger som gjelder planprogrammet og benytter anledningen til å belyse noen generelle problemstillinger vi ser i forbindelse med vannforvaltningen, og som vi derfor mener bør vektlegges i det videre arbeid med regionale forvaltningsplaner, tiltaksprogrammer og eventuelle områdeplaner. Vann er en viktig ressurs for grunneiere og landbruket Bondelagene i regionen vil fremheve grunneiernes sentrale rolle i vannforvaltningen. Grunneierne eier grunnen der grunnvannet og vassdragene renner. Grunneierne eier videre fallrettigheter, rett til vannuttak til jordvanning og drikkevann, fiskerett og jaktrett knyttet til grunneiendommen. Landbrukseiendommene bidrar til avrenning av jordpartikler og næringsstoffer til vassdrag, og enkelte steder er dette en miljøutfordring. Fylkesbondelagene vil understreker at landbruket er avhengig av rent vann og velfungerende økosystemer og vil arbeide aktivt for å redusere sitt bidrag til avrenning av jordpartikler og næringsstoffer til vassdragene

20 Medbestemmelse Landbruket/bondelaget ønsker å delta aktivt i arbeidet med ny vannforvaltning. Når landbruket står for en vesentlig del av utfordringen i mange vassdrag er det naturlig for oss å involvere oss i arbeidet. Vi ser dette som nødvendig av flere årsaker. Vi kan bidra til at tiltakene utformes på en slik måte at ulempene for berørte bønder reduseres, men også at tiltakene får en større legitimitet i næringa. Bøndene er ikke kun en del av problemet, men like mye en del av løsningen. Erfaringen i fra de prosjektene vi har deltatt i så langt tilsier at jo bedre kommunikasjonen er, jo mer vellykket blir tiltaket. Mål og tiltak må balanseres med andre mål som landbruket skal oppfylle, som for eksempel sunn, trygg mat og kulturlandskap i hele landet. Det er så langt vanskelig å få oversikt over hvilke fora som skal avgjøre hva. Utydelige mandater og til dels manglende mandat til de ulike foraene bidrar til usikkerhet knyttet til ansvarsforhold m.m. Vi konstaterer videre at det legges stor vekt på enkelthøringer underveis. Vi støtter dette, men understreker at vannorganisasjonen bør opprette flere arenaer/kanaler hvor det er mulig å komme med signaler også før forslagene kommer til høring. Vi foreslår høringsmøter, uformelle møter, bruk av media, mer aktiv bruk av vannportalen.no. Det er også viktig at direkte berørte parter/bønder/interesser blir kontaktet i forhold til tiltak som berører dem direkte. Gjennom godt fungerende landbrukskontorer rundt om i kommunene vil man kunne komme i god og nær dialog med bøndene direkte. Vannregionmyndigheten som har som oppgave å koordinere arbeidet må være svært bevisst på at muligheten for medvirkning, deltakelse og informasjon blir like tilgjengelig for interesserte i samtlige fylker i regionen. Organisering; kontaktpersoner og nettverk Vi etterlyser tydelige mandat til hva som er ansvars- og rolledelingen mellom selve vannregionutvalget, vannregionutvalgets arbeidsutvalg, referansegruppa og vannområdeutvalgene. Det er fortsatt utydelig i forhold til hvem som skal gjøre ulike vedtak, hvilken myndighet og påvirkning referansegruppa har o.s.v. Spørsmål som reiser seg er: I dag er flere tiltak i vannområdene hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd via RMP. Hvordan skal dette være i framtida? Hva kan de (nye) ulike nivåene vedta av nye tiltak (økonomiske og juridiske)? Midler til RMP går av inntektsrammen til bøndene og framforhandles over jordbruksavtalen. Ved dissens; hvem har siste ordet i forhold til dette. Er det vannregionens styre, næringsorganisasjonene i samarbeid med Fylkesmannens Landbruksavdeling, SLF eller partene i jordbruksoppgjøret regionalt? Vi imøteser at dette blir tydeliggjort i den videre prosessen. For vår del vil vi understreke at vi ber om å få minimum 1 plass i referansegruppa til vannregionutvalget. Det ideelle hadde vært å få flere representanter da saksfeltet er så bredt at det ikke er mulig for en representant å kunne representere landbruket for hele denne regionen på en skikkelig måte. I forslaget står: For å sikre lokal medvirkning vil vannområdene invitere interessenter, brukerinteresser og allmenheten til lokale referansegrupper tilknyttet de enkelte vannområder. Vi mener å ha god erfaring med at involvering og samarbeidet med landbruket blir best der vi har direkte representasjon i vannområdeutvalget. Avhengig av utfordringene i de enkelte vannområde kan det i tillegg være aktuelt med representant fra landbruket i referansegrupper i tillegg. Det blir i høringen ønsket innspill til følgende: Er det tydelig hvordan arbeidet med vannforvaltningen skal gjennomføres? Nei og vi håper at det brukes tid på en del av de forhold vi peker på slik at muligheten for medbestemmelse, avklarte ansvarsforhold blir tydeliggjort før man går videre i arbeidet. Dekker planprogrammet de temaene som bør behandles i forvaltningsplanen? I utgangspunktet er svaret ja. Vi vil allikevel understreke betydningen av kunnskapsbasert forvaltning. Uten tilstrekkelig kunnskap blir det vanskelig å velge/ prioritere mellom ulike tiltak med ulik effekt innenfor definerte budsjetter. Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og innhente informasjon? Nei, som vi har pekt på er det fortsatt utydelig og noe utilnærmelig. Er det andre metoder for involvering/medvirkning som kan benyttes? Vi vil her understreke viktigheten av at grunneierne kommer tidligst mulig med i arbeidet. Åpne møter om både prosess og innhold så tidlig som mulig og i god tid før sakene bearbeides og sendes på høring er viktig. Er høringspartenes interesser og behov tilstrekkelig representert og ivaretatt i arbeidet? Så lenge det er mye uklart om hvilke organer som skal ha hvilke mandater og hvem som skal ha myndighet til å fatte hvilke beslutninger er det vanskelig å besvare et slikt spørsmål. Vi vil vise til en del av de problemstillinger vi drøfter videre i dette høringssvaret. Landbruket arbeider aktivt for å bedre vannkvaliteten Landbruket har allerede gjennomført omfattende tiltak for å redusere erosjon og avrenningen av næringsstoffer til vassdragene. Arbeidet med opprydding av punktutslipp fra landbruket startet allerede med Mjøsaksjonen på 1970-tallet. Deretter kom tiltak mot avrenning av silopressaft, tiltak mot utsig fra gjødselkjellere og tiltak mot avløp fra halmlutingsanlegg. Gjennom 1980-tallet ble det iverksatt et omfattende arbeid for å få slutt på avrenning fra punktutslipp i landbruket. Utslipp av 36 37

Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 10. mars 2010

Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 10. mars 2010 Telemark Bondelag Protokoll Utarbeida av Arkiv: 022 Bergit Li Til Kopi til Styret m. 1. vara 2. vara, 3. vara Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 10. mars 2010 Tid: Onsdag 10. mars 2010, kl 10.00

Detaljer

ÅRSMELDING 2012. Vi får Telemark til å gro

ÅRSMELDING 2012. Vi får Telemark til å gro ÅRSMELDING 2012 Vi får Telemark til å gro gjensidige.no/landbruk benytt deg av dine medlemsfordeler Årsmelding 2012 A20782/09.11/Foto: Sverre Jarild Vi kjenner bondens hverdag og følger nøye med i utviklingen

Detaljer

Årsmøte Telemark Bondelag 2010

Årsmøte Telemark Bondelag 2010 Telemark Bondelag Program Utarbeida av Arkiv: 023 Bergit Li Til Kopi til Styret, årsmøteutsendingar Årsmøte Telemark Bondelag 2010 Stad: Bø Hotell, 3800 Bø Stad: Fredag 12. og laurdag 13. mars 2010 Fredag

Detaljer

ÅRSMELDING 2010 Vi får Telemark til å gro

ÅRSMELDING 2010 Vi får Telemark til å gro ÅRSMELDING 2010 Vi får Telemark til å gro - langsiktighet, sikkerhet og best økonomi Enten du er storfeprodusent med 2 års produksjonssyklus eller kyllingprodusent med 30 dagers oppforingstid, så ligger

Detaljer

Årsmelding 2008. Årsmøtet 2008

Årsmelding 2008. Årsmøtet 2008 Årsmelding 2008 1 Innhald Side Årsmøtet 2008...4 Æresmedlem...6 Tillitsvalde i fylkeslaget...6 Representasjon...8 Fylkeskontoret...10 Styret sitt arbeid... 11 Saker til høyring... 11 Samfunnskontakt...44

Detaljer

Innhald BONDESANGEN. Side

Innhald BONDESANGEN. Side Årsmelding 2009 Innhald Side BONDESANGEN All kultur er dyrken - først og fremst av jord, der er moderstyrken, først bak plogen gror samfunnslivet frem, bygd og by og hjem, første bonden var hele landets

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

IPT Telemark. Årsmelding 2011. Arbeidsutval. Valnemnd

IPT Telemark. Årsmelding 2011. Arbeidsutval. Valnemnd 1 av 6 IPT Telemark Årsmelding 2011 Nettverket IPT Telemark vart etablert i 2004 som resultat og oppfølging av prosjektet Grøn omsorg - grønt samarbeid i Telemark. I løpet av ein treårsperiode skulle det

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 frå Telemark Bondelag

Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 frå Telemark Bondelag Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 frå Telemark Bondelag Innhald 1. Oppsummering av dei mest prioriterte tiltaka 2. Bakgrunn og føresetnader for høyringsfråsegna 3. Pris 4. Budsjettoverføringar 5.

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Inn på tunet Telemark

Inn på tunet Telemark 1 av 6 Inn på tunet Telemark Årsmelding 2012 Nettverket IPT Telemark vart etablert i 2004 som resultat og oppfølging av prosjektet Grøn omsorg - grønt samarbeid i Telemark. Eit permanent tilbydarnettverk

Detaljer

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Til stades: Halvar Espeseth Eva Høydal Lars Nesse Mirjam Friberg Lene Engvik Rasch Ragnhild Sæle (kasserar) Sak 16/11 Referat

Detaljer

Styret godkjenner innkalling og saksliste. Vedtak: Styret godkjenner protokoll frå styremøtet 24.02.2009.

Styret godkjenner innkalling og saksliste. Vedtak: Styret godkjenner protokoll frå styremøtet 24.02.2009. Telemark Bondelag Protokoll Vår dato Revisjon Vår referanse 2009-03-15 2009/00035/007 Utarbeidet av Arkiv: 022 Bergit Li / Amund Johnsrud Til Kopi til Styret m. 1. vara Protokoll styremøte Telemark Bondelag

Detaljer

Kommunesamlingar 2015

Kommunesamlingar 2015 Kommunesamlingar 2015 Lindås 02.06.2015 Etne 03.06.2015 Karsten Valland, Innovasjon Norge Mål for landbruket i Hordaland Auka produksjonen av mat med 1 % i året Auka mjølkeprod. med 1-1,5 mill liter årleg

Detaljer

Hvem gjør hva og Årshjulet i Telemark Bondelag

Hvem gjør hva og Årshjulet i Telemark Bondelag Hvem gjør hva og Årshjulet i Telemark Bondelag Pr februar 2011 Vi får Norge til å gro! Fylkesstyret 2010-2011 Kjell A Sølverød, leder Tone Edland, nestleder Synne Vahl Rogn Olav S. Nordbø Jon Midtbø Borghild

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Telefon. Som medlemmer møtte: Kjell A. Sølverød (leiar), Ann Kristin Teksle, Morten Rogn, Lars Vassend, Mathias Kleppen.

Telefon. Som medlemmer møtte: Kjell A. Sølverød (leiar), Ann Kristin Teksle, Morten Rogn, Lars Vassend, Mathias Kleppen. 1 av 8 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 08.04.2013 Vår dato: 08.04.2013 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Telefon Sak 12/01672 Som medlemmer møtte: Kjell A. Sølverød

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

ÅRSMELDING 2013. Vi får Telemark til å gro

ÅRSMELDING 2013. Vi får Telemark til å gro ÅRSMELDING 2013 Vi får Telemark til å gro ! Ring oss på 03100, eller snakk med din forsikrings - rådgiver Det skal ikke skje ulykker på min gård! Årsmelding 2013 Skadeforebyggende tiltak er viktig! Fortsatt

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Rundskriv 14/1-3 Kommunen Fylkesmannen Kontaktperson: Vår dato: 04.02.2014 Vår referanse: 14/1-3 Rundskriv erstatter: Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Hovudutbetaling

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Agnar Hegrenes Ola Flaten Klaus Mittenzwei NILF Seminar 19.03.2015 Moment for presentasjonen Enkelte utviklingstrekk

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

1. Innleiing. Protokoll frå årsmøte 2009 i IPT Telemark. Tysdag 8. desember, kl. 19.30, på Lie-Hvalen gård i Solum.

1. Innleiing. Protokoll frå årsmøte 2009 i IPT Telemark. Tysdag 8. desember, kl. 19.30, på Lie-Hvalen gård i Solum. IPT Telemark Protokoll Utarbeidd av Arkiv: 353 Amund Johnsrud Til Kopi til IPT Telemark Protokoll frå årsmøte 2009 i IPT Telemark Tid/stad: Tysdag 8. desember, kl. 19.30, på Lie-Hvalen gård i Solum. 1.

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS...grisbonden er den som kan flagge høgast etter 2011... Skattbar

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Jordbruksforhandlingane 2012 - Fråsegn frå Sogn og Fjordane

Jordbruksforhandlingane 2012 - Fråsegn frå Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Bondelag Utarbeidet av Merete Støfring Til Arild Bustnes, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Jordbruksforhandlingane 2012 - Fråsegn frå Sogn og Fjordane Det nærmar seg jordbruksforhandlingar.

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

Årsmelding 2007 Årsmøtet 2007 Ja til fylke nei til stor-region

Årsmelding 2007 Årsmøtet 2007 Ja til fylke nei til stor-region Årsmelding 2007 Innhald Side Årsmøtet 2007...4 Æresmedlem...7 Tillitsvalde i fylkeslaget...9 Representasjon...12 Fylkeskontoret...12 Styret sitt arbeid...13 Saker til høyring...13 Prosjekt...36 Organisasjonsarbeid...40

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

ÅRSMELDING 2014 Vi får Telemark til å gro

ÅRSMELDING 2014 Vi får Telemark til å gro ÅRSMELDING 2014 Vi får Telemark til å gro 1 ! Ring oss på 03100, eller snakk med din forsikringsrådgiver. Få svar på alle spørsmål du har om forsikring! Gjennom medlemskap får du betydelige fordeler samtidig

Detaljer

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nr 3/2010 DESEMBER INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Havbruk Turid Lande Solheim, Marine Harvest Bygg Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Industri Svein Arne Eidsvik, Eidsvik Skipsbyggeri Tor Bringedal, Sør Norge Aluminium Landbruk Lars

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Frå Fylkesårsmøte i Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Til Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget

Frå Fylkesårsmøte i Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Til Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Prioriter samferdsle i distrikta no! Samferdsle er ein føresetnad for busetnad og verdiskaping. I Sogn og Fjordane

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Møtedato 11.02.2015 Vår dato: 13.02.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon

Møtedato 11.02.2015 Vår dato: 13.02.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon 1 av 6 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 11.02.2015 Vår dato: 13.02.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 14/01284 Som medlemmer

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen Styremøte 9. og 10. februar i Bergen 1/05 Godkjenning av referat frå sist styremøte. Godkjend utan merknader 2/05 Sakliste til årsmøte 2004. Sakslista vart gjennomgått! Det må informerast om middag på

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak 201210523-1 Arkivnr. 015 Saksh. Jordet, Håkon Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Nasjonalt pilotprosjekt

Nasjonalt pilotprosjekt Prosjektbeskriving Nasjonalt pilotprosjekt Kostnadseffektive og lågtekniske bygningsløysingar for økologisk mjølkeproduksjon 2007 2010 1. Bakgrunn Mjølkeproduksjon er berebjelken i landbruket i store delar

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Styremøte 8-9. februar i Bergen

Styremøte 8-9. februar i Bergen Styremøte 8-9. februar i Bergen 01/06 Godkjenning av referat frå sist styremøte. Ingen merknad 02/06 liste til årsmøtet 2005. Årsmøte startar 31.03 kl. 13:00 og skal vera avslutta til lunsj 01.04. Det

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta

Detaljer

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkeseldrerådet i Hordaland Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 MØTELEIAR Sigmund Olsnes DESSE

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Stategiar og satsingar på landbruksområdet Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Tema Rollane til Innovasjon Norge Ambisjonsnivå, styring og prioriteringar Landbrukstenester 2014 Policy

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

REFERAT. Sak 52/09 Rekneskap pr. november 2009 Frode orienterte om rekneskapsrapporten pr. 30.11.09 som vart lagt fram for styret.

REFERAT. Sak 52/09 Rekneskap pr. november 2009 Frode orienterte om rekneskapsrapporten pr. 30.11.09 som vart lagt fram for styret. frå styremøte i Moss, 2. og 3. desember 2009 REFERAT Desse møtte: Astrid Westberg, Jørn Haugli Lunde, Ellen Svarstad, Jorulf Refsnes og Finn Hoff. Ingrid hadde meldt forfall. Frå administrasjonen møtte

Detaljer

Referat. Godkjenning av protokoll frå førre styremøte. Vedtak Protokoll frå førre styremøte er godkjent

Referat. Godkjenning av protokoll frå førre styremøte. Vedtak Protokoll frå førre styremøte er godkjent Referat -- Frå styremøte 4-5. februar, Scandic Hell Hotel - Værnes Til stades: Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Finn Egil Adolfsen, Aud Fossøy og Ivar Aae. Frå adm: Frode Alfarnes, Tor Skeie

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

Møtedato 30.06.2015 Vår dato: 01.07.2015 Møtetid 9:30 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon

Møtedato 30.06.2015 Vår dato: 01.07.2015 Møtetid 9:30 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon 1 av 6 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 30.06.2015 Vår dato: 01.07.2015 Møtetid 9:30 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 14/01284 Som medlemmer

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

6/10. Fylkesmennene Kommunane. For kommunen: Fylkesmannen. Williksen. Jan-Endre. dep.no 29.01.2010 201000001 6. Utbetaling

6/10. Fylkesmennene Kommunane. For kommunen: Fylkesmannen. Williksen. Jan-Endre. dep.no 29.01.2010 201000001 6. Utbetaling Rundskriv 6/10 Kontaktperson: Vår dato: Vår referanse: Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmennene Kommunane For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Sverre Saxebøl (24131199), Cathrine

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

-- Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Finn Egil Adolfsen, Aud Fossøy, Ivar Aae, Marianne Hagen Lie og Ola Mjølhus.

-- Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Finn Egil Adolfsen, Aud Fossøy, Ivar Aae, Marianne Hagen Lie og Ola Mjølhus. Referat Frå Styremøte 26. og 27. mai, Quality Airport Hotel Gardermoen - Gardermoen -- Til stades: Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Finn Egil Adolfsen, Aud Fossøy, Ivar Aae, Marianne Hagen

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer