Innhald Framsidebilete: Prosjektgruppa for TrivselsBygda i 2009.

Transkript

1 Innhald Frå leiaren - Bygdekvinnelaget en moderne møteplass... 3 Kapittel I Historikk og fakta... 4 Kort historikk og fakta... 4 Formålsparagrafen... 4 Kapittel II Organisasjonen NBK, representantar og tillitsvalde... 5 Årsmøtet...5 Styret...5 Arbeidsutvalet...5 Styret for Bygdekvinnenes Hjelpefond...5 Sentrale utval...6 Fylkeslag...6 Lokallag...6 Kapittel III Æresmedlemmar...7 Medlemmar som har Norges Bygdekvinnelags æresteikn i gull...7 Norges Bygdekvinnelags æresteikn delt i Kapittel IV Aktivitetar i Hovudkontoret/Sekretariatet... 8 Hovudkontoret er servicekontor for heile Norges Bygdekvinnelag... 8 Prosjektleiarar, kurshaldarar og sekretærar... 8 Bygdekvinnelaget må vidareutviklast... 8 Hovudarbeidsoppgåver i Tilsette i sekretariatet... 8 Arbeidet i styret, arbeidsutvalet og faste utval... 8 Arbeidet i styret... 8 Arbeidsutvalet i Representasjon... 8 Faste utval... 9 Mat- og miljøutvalet... 9 Kultur- og bygdepolitisk utval... 9 Organisasjonsutvalet... 9 Internasjonalt utval... 9 Kvinnepolitisk utval... 9 Bygdekvinnenes hjelpefond... 9 Organisasjonsutvikling...11 Strategiprosess...11 Verving...11 Inntektsbringande arbeid...11 Samarbeidet med Norges Bondelag...12 Samarbeidet med Gjensidige...12 Samarbeidet med Landkreditt...12 Synleggjering...12 Bygdekvinnelaget i media...12 Medlemsbladet Bygdekvinner...13 Nettsidene Internasjonalt engasjement...13 Kapittel V Prosjekt, kampanjar, innspel m.m. i Trivselsbygda...15 Mat og miljø...15 Framsidebilete: Prosjektgruppa for TrivselsBygda i Frå v.: Marit Olave Riis-Johansen, prosjektleiar; Cicilie Skjennum, 4H; Torild Bjørken Skjørholm, Norges Bygdekvinnelag og Hanna Kåsin Vangen, Norges Bygdeungdomslag. 1

2 Genteknologi og genmodifiserte organismar (GMO)...15 Mat...16 Matrett 2009 egen matsikkerhet og solidaritet...16 Miljø...16 Kultur- og bygdepolitikk...17 Jordbrukasoppgjere...17 Beredskap...17 Stortingsvalet...17 Inspirasjonsseminar For hode, kropp og hjerte...18 Kurs...18 Internasjonalt seminar...19 Naturfiberåret...19 NBKs Kvinnestipend...19 Arbeidsarven Glimt frå eit kvinneliv...19 Markering av dagar...21 Uttaler, brev, pressemeldingar m.m Lesarinnlegg, ytringar, taler m.m Kapittel VI Fylkesoversikt...23 Østfold...23 Akershus...24 Hedmark...25 Oppland...25 Buskerud...26 Vestfold...27 Telemark...27 Aust-Agder...28 Vest-Agder...29 Rogaland...29 Hordaland...30 Sogn og Fjordane...30 Møre og Romsdal...31 Sør-Trøndelag...32 Nord-Trøndelag...32 Nordland...33 Troms...34 Finnmark...34 Kapittel VII Lokallaga...35 Møte...35 Arrangement/møte/foredrag...35 Informasjon/Media/Kommunikasjon...35 Studieringar og kurs...35 Pengegåver Andre tiltak...35 Kapittel VIII Samarbeidsorganisasjonar...36 Organisasjonar som Norges Bygdekvinnelag har formell tilknyting til og/eller samarbeider med...36 Norges Bondelag...36 Norges Bygdeungdomslag...36 Bygdefolkets Studieforbund...36 Kvinners Frivillige Beredskap...37 Grønn Hverdag...37 Norske 4H...37 Folk og Forsvar Fairtrade Norge...38 Samarbeidsgruppa for kvinner i landruket...38 Landbrukets HMS-tjeneste Jenter i Skogbruket...38 Norsk Landbrukssamvirke...39 Utviklingsfondet...39 Kvinneutvalget i Nei til EU...39 FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål...39 ACWW - Associated Country Women of the World...39 Kapittel IX Rekneskap...40 Kapittel X Norges Bygdekvinnelags fylkeskontorer

3 Bygdekvinnelaget en moderne møteplass FOTO: B. GRIMSTAD Av og til må en bare hoppe: Du kommer ikke over avgrunnen i to korte hopp! Jeg er ydmyk når det gjelder min rolle som leder av en organisasjon med røtter tilbake til Norges Bygdekvinnelag har en stolt fortid! Med ønske om en framtid, og med ambisjoner for organisasjonen videre må det satses! Kvinnekraften i Bygdekvinnelaget utløser initiativ og handling både lokalt, sentralt og globalt. Og gjennom et nasjonalt sterkt apparat oppnår vi resultat vi ikke kunne oppnådd som lokallag eller enkeltpersoner. En av gledene ved å være leder i Bygde - kvinnelaget er å reise rundt og besøke ulike deler av landet, møte ulike dialekter, ulike kulturer og ikke minst engasjerte bygdekvinner! 18 fylkeslag, 500 lokallag og medlemmer er en positiv kraft og en maktfaktor. Vi har medlemmer fra den minste bygd til statsråder på Stortinget. Bygdekvinnelaget har en utfordring med økonomi. Etter hard jobbing, der alle ledd er utfordret ble det et overskudd på kroner i MEN: Utfordingen med å sikre og stabilisere en trygg økonomi for Bygde kvinnelaget er fortsatt ikke løst. Organisa sjonen har latt være å investere, det er kuttet og spart. For meg blir spørsmålet: Vil vi ha et Bygdekvinnelag i framtiden? Jeg vil at Bygdekvinnelaget skal oppnå gode resultater, skape gode møteplasser, få til viktig aktivitet, være med å trygge levende distrikter. Det kan vi få til, ved å satse og ved å tro på fremtiden. Men skal vi lykkes må det også en sunn økonomi til for å skape gode resultater. Det var nesten ti år siden sist og på tide med en strategiprosess. Alle medlemmene fikk delta på ulikt vis i en interessant prosess. Ny visjon er foreslått: Bygde kvinne laget en moderne møteplass. Jeg er allerede blitt veldig glad i den. Bygdekvinnelaget skaper møteplasser på tvers av alder, kjønn, yrker og etnisitet der folk fortsatt treffes fysisk og gjør noe sammen. Trivsels Bygdseminaret på Værnes i mai 2009 ble møteplass og en opptur. Andre ting jeg vil løfte fram: Nettverk for GMO-fri mat og fôr startet opp, deltagelse på Grüne Woche, på Matrett 2009 og inspirasjonsseminaret til København. Fylkesledersamlingen var viktig. Fylkeslederne gjør en kjempejobb. Jeg vil takke alle tillits - valgte for konkret innsats! Takk til hvert enkeltmedlem som jobber for at det fortsatt er både godt og mulig å bo i distrikts-norge. Erfaring og langsiktig tenkning er viktig, men nye ideer og kreative krumsprang er nødvendig for å kom me videre! Finn oppgaver dere trives med, få flere med på laget. Ingenting er umulig. Derfor takker jeg for 2009 med en oppfordring om å satse: La oss rett og slett hoppe i det! 3

4 Kapittel I Kort historikk og fakta Norges Bygdekvinnelag (NBK) vart stifta som sjølvstendig, ideell og frivillig kvinneorganisasjon 15. november Organisasjonen vart skilt ut frå Norges Bondelag med føremål om å få kvinnene meir med i arbeidet for bygdefolket. NBK overtok som sentral overbygging over dei 450 lokale bondekvinnelaga som då kom til, det fyrste allereie i 1917, og over fylkeslaga som var i gang i dei fleste fylka. På årsmøtet i 2002 vart det vedteke at namnet skulle endrast til Norges Bygdekvinnelag. Norges Bygdekvinnelag er ein organisasjon bygd på frivillig og personleg medlemsskap og medlemskontingent gjennom lokallag, fylkeslag og sentralledd. Organi - sasjonen er landsdekkjande og har lokallag i alle fylke, no også i Oslo! Det er vedtektsfesta samarbeid med Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag. Organisasjonen sitt hovudkontor ligg i Oslo, og det er fire tilsette i 3.6 stillingar. Norges Bygdekvinnelag sin logo er eit kornband, namnet og initialane som er omslutta av ein oval. NBK er medlem av m.a. den verdsomspennande kvinneorganisasjonen Associated Country Women of the World (ACWW) og den norske paraplyorganisasjonen FOKUS (Kvinner og utviklingsspørsmål). Formålsparagrafen Norges Bygdekvinnelags formålsparagraf: Lagets føremål er å samle alle kvinner som føler tilknyting til primærnæringane og bygdemiljøet. Norges Bygdekvinnelag er ein partipolitisk nøytral organisasjon som skal arbeide til det beste for bygdefolket sine økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og byggje på nasjonal og kristen grunn. For å nå målet, slik formålsparagrafen utrykkjer det, vil Norges Bygdekvinnelag ha dette som hovudoppgåver og arbeidsformer: - arbeide for kvinnene sine sosiale og økonomiske rettar - styrkje kvinnene sine moglegheiter til å ha innverknad på samfunnet - sikre natur og livsgrunnlag for framtidige generasjonar - gje barn og unge gode oppvekstvilkår - styrkje familien - utvikle og verne kultur og miljø - auke samhaldet mellom kvinner nasjonalt og internasjonalt - arbeide for å styrkje primærnæringane Visjonen for arbeidsplanperioden er Aktive kvinner for levande bygder. Temaet for arbeidsplanperioden er Kvinner og verdiskaping. Satsingsområda er kultur, mat, miljø, organisasjonsutvikling og kommunikasjon. 4 Besøksadresse: Schweigaardsgt. 34 F, oppgang 2, 4. etasje Postadresse: Postboks Grønland, 0135 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: postnbk@bygdekvinnelaget.no Hjemmeside: K A P I T T E L I

5 Kapittel II Organisasjonen NBK, representanter og tillitsvalgte Årsmøtet Årsmøtet er det høgste organet som tek avgjerder i Norges Bygdekvinnelag. Årsmøtet er samansett ut frå 6 i vedtektene for Norges Bygdekvinnelag. Årsmøtet sine oppgåver er heimla i 7. Årsmøtet er sett saman av styret i NBK og representantar frå fylkesstyra. Fylkes - styra er representert ved leiar, samt ein representant per påbyrja 1000 medlem. Dei sistnemnde blir valt blant fylkesstyremedlemmane. I tillegg deltek to representantar frå Norges Bondelag og to representantar frå Norges Bygdeungdomslag. Styret: Leiar: Kathrine Kleveland, Vestfold Nestleiar: Siss Ågedal, Vest-Agder Styremedlemmar: Siri Bruem, Nord-Trøndelag Målfrid Hjeltnes, Hordaland Solveig Linge Stakkestad, Møre og Romsdal Kirsten Inga Kamrud, Oppland Jorunn Karine Olsen, Troms Vararepresentantar: 1. vara: Margunn Nedrebø, Rogaland 2. vara: Heidi Skagnæs, Buskerud 3. vara: Marthe Lindseth, Akershus Norges Bondelags representant: Svein Guldal, Buskerud Vara: Solveig Skogs, tilsett i Norges Bondelag Norges Bygdeungdomslags representant: Inger Johanne Sveen, Oppland Vara: Kristin Samskott, Telemark Arbeidsutvalet: Leiar: Kathrine Kleveland, Vestfold Nestleiar: Siss Ågedal, Vest-Agder Siri Bruem, Nord-Trøndelag Vararep.: Solveig Linge Stakkestad, Møre og Romsdal Styret for Bygdekvinnenes Hjelpefond Arbeidsutvalet i NBK. Frå v.: Margunn Nedrebø (1.vara), Inger Johanne Sveen, Norges Bygdeungdomslag, Solveig Skogs (vara, Norges Bondelag), Jorunn Olsen, Målfrid Hjeltnes, Solveig Linge Stakkestad, Siri Bruem, Siss Ågedal (nestleiar) og Kathrine Kleveland (leiar). K A P I T T E L 2 5

6 Sentrale utval Det er fem utval i Bygdekvinnelaget. Kvinnepolitisk utval: Leiar: Kirsten Inga Kamrud, Oppland Ann-Britt Nilsen, Troms Astrid Skovseth Fossum, Akershus Hanne Strøm, Buskerud Vararepresentant: Kari Anne Brekke, Sogn og Fjordane Kultur- og bygdepolitisk utval Leiar: Siri Bruem, Nord-Trøndelag Tonje Aas, Oppland, Inger Amb, Hedmark Tove B. B. Hoppestad, Telemark Vararepresentant: Liv Spilde, Hordaland Mat- og miljøutvalet Leiar: Solveig Linge Stakkestad, Møre og Romsdal Torunn Solberg, Vestfold Elisabeth Birkeland, Ve4st-Agder Sigrid Klefsås, Nord-Trøndelag Vararepresentant: Sissel Åkre, Aust-Agder Organisasjonsutval Leiar: Siss Ågedal, Vest-Agder Heidi Skagnæs, Buskerud Monica Flatabø, Akershus Solveig Homstvedt, Østfold Vararepresentant: Jorunn Sande Karlsen, Troms Ansvarleg for opplærings- og studiearbeid Leiar: Målfrid Hjeltnes, Hordaland Hanne-Marit Amb, Hedmark Turid Kristine Simundseth, Sør-Trøndelag Arnhild Evjen Anthi, Finnmark Fylkeslag NBK har 18 fylkeslag. Lokallag Medlemstalet per var fordelt på 512 lokallag. I samsvar med vedtektene skal det veljast leiar og styre i alle lokallag. Internasjonalt utval Leiar: Jorunn Olsen, Troms Gerd Louise Molvig, Østfold Gunhild Haugum, Oppland Marianne Almli, Nordland Elize Maria Gudem, Vestfold Vararepresentant: Thorhild Kylland, Aust-Agder 6 K A P I T T E L 2

7 Kapittel III Æresmedlemmar Æresteikn kan gjevast til medlemmer som har gjort seg særleg fortent til det ved framifrå arbeid i organisasjonen, ved tiltak og initiativ som er til særleg gagn for heile organisasjonen, for bygdene eller for bygdekvinnene spesielt. Eit æresmedlem i hovudorganisasjonen får æresteikn i gull med diplom. Eit æresmedlem i eit fylkeslag får æresteikn i sølv med diplom. Eit æresmedlem i eit lokallag får diplom. Medlemmar som har Norges Bygdekvinnelags æresteikn i gull 1980: Astrid Dirdal Hegrestad, Rogaland 1982: Anne Marie Nordland, Nord-Trøndelag Ambjørg Sælthun, Sogn og Fjordane 1986: Anne Vik, Troms 1989: Kari Haugen, Akershus 1990: Hanna-Marie Hillestad, Vestfold 1992: Anne-Lise Mellbye, Hedmark 1996: Turid Jødahl, Akershus 2000: Liv Skogset Værdal, Nord-Trøndelag Dessuten hadde fylgjande æresteikn i gull: Aagot Raanaas, Østfold Inger Nesse, Akershus Borghild Nordlid, Akershus Bertha Sundby, Akershus Marit Holm, Akershus Olufine Riseng, Hedmark Anne Sandok-Glærum, Hedmark Signe Ilseng, Hedmark Ingeborg Aschim, Oppland Inga Krogh-Hanssen, Buskerud Alfhild Oppen, Buskerud Borghild Naper, Vestfold Guri Aanestad, Rogaland Anna Bjørgum, Hordaland Marta Hægland, Hordaland Signe Brueneck, Hordaland Solveig Øye, Hordaland Ingebjørg L. Ølnes, Sogn og Fjordane Emilie Brevik, Møre og Romsdal Marta Linge, Møre og Romsdal Johanna Lerheim, Møre og Romsdal Oleiv Hustad, Møre og Romsdal Olga Gimse, Sør-Trøndelag Kjellaug Ronglan, Nord-Trøndelag Hjørdis Nordmo, Troms Norges Bygdekvinnelags æresteikn delt ut i 2009 Diplom - æresmedlem i lokallaget: Østfold: Martha Vallestrand, Onsøy Bygdekvinnelag Akershus: Kari Evjebråten, Nannestad Bygdekvinnelag Hedmark: Anne Lise Mangerud, Stange Bygdekvinnelag Oppland: Inger Johanne Holte, Kolbu Bygdekvinnelag Aust- Agder: Birgit Tveiten, Valle Bygdekvinnelag Anne-Lise Harstad, Valle Bygdekvinnelag May-Lis Flateland, Valle Bygdekvinnelag Ingebjørg Vegestog Homme, Valle Bygdekvinnelag Petra Homme, Valle Bygdekvinnelag Liv Mollestad, Birkenes Bygdekvinnelag Tora Valle Ottersland, Moland Bygdekvinnelag Vest-Agder: Margit Kittelstad, Åseral Bygdekvinnelag Rogaland: Oddbjørg Skeie, Karmøy Bygdekvinnelag Kari Grønningen, Karmøy Bygdekvinnelag Møre og Romsdal: Svanhild Lindset, Tresfjord Bygdekvinnelag K A P I T T E L 3 7

8 Kapittel IV Aktivitetar i 2009 Hovudkontoret/Sekretariatet Hovudkontoret er servicekontor for heile Norges Bygdekvinnelag Sekretariatet held til i Schweigaardsgate 34 i Oslo og er førstelinetenesten for Bygdekvinnelaget. Kontoret står til teneste for heile organisasjonen og vert derfor dagleg kontakta av fleire av våre enkeltmedlemmar, 500 lokallag, 18 fylkeslag, media, samarbeidspartar, styre og utval. Medlemmar og lokallag tek kontakt med spørsmål om heimesidene, vedtektsspørsmål, lister, ut- og innmeldingar, medlemsrapportar, kjøp av varer fra butikken, verving, NBKs kurs og arrangement etc.. Media og samarbeidspartar interesserar seg for NBKs meiningar og saker. Prosjektleiarar, kurshaldarar og sekretærar Ei viktig oppgåve for kontoret er å søkje om midlar og gjennomføre prosjekt. I 2009 gjennomførde NBK fleire statleg finansierte prosjekt. TrivselsBygda, Ganefart og Norwegian-Foodprints er eksternt finansierte prosjekt som vert drive frå NBKs kontor. Dei tilsette i sekretariatet vert bruka som foredragshaldarar på ulike kurs. I 2009 vart det gjennomførd heimesidekurs, organisasjonskurs og motivasjonskurs i fleire av NBKs lokal- og fylkeslag med dei tilsette som foredragshaldarar. Sekretariatet er sekretærar for NBKs styre, AU, Nettverk for GMO-fri mat og fôr, valkomiteen, utvala etc. Sekretærane har derfor ei viktig rolle i utgreiing av Bygdekvinnelagets saker, både politiske- og organisatoriske saker. Bygdekvinnelaget må vidareutviklast I 2009 er det lagt ned mykje arbeid i vidareutvikling av Bygdekvinnelagets produkt. Vidareutvikling er avgjerende for organisasjonen, og arbeidet skjer kontinuerleg. Gjennom heile året er det arbeidd med å gjere Bygde - kvinner, heimesidene, informasjonsmateriellet og butikken betre. Hovudarbeidsoppgåver i 2009 Sekretariatet har delteke aktivt i arbeidet for å etablere ei ny økonomisk plattform og har vore med på få etablert ein god strategi for NBK fram til Strategien og den økonomiske plattforma dannar grunnlaget for NBKs økonomiske fridom og posisjon for framtida. Å lukkas med dette arbeidet er heilt avgjerande for NBK. 8 Tilsette i sekretariatet Kontoret har hatt 3.6 stillingar gjennom heile Dette er ein stillingsreduksjon på 0.4 stilling på 2 år. Denne bemanninga dekkjer berre dei primære service- og sekretæroppgåvene for Bygdekvinnelaget. Spesialiserte tenester som rekneskapsføring, it-drift, utvikling av heimesidene, sentralbord etc. vert kjøpt eksternt. For å gjennomføre eksternt finansierte prosjekt som TrivselsBygda, kjøper NBK tenester ute. Arbeidet i styret, arbeidsutvalet og faste utval Arbeidet i styret Styret i Norges Bygdekvinnelag har gjennomført 7 styremøte, behandla 29 saker, personalsaker og B-saker. I tillegg har styret deltatt aktivt på møte i lokallaga, i fylkeslaga, politiske fora og hos våre samarbeidspartar. For styret i Norges Bygdekvinnelag har den økonomiske situasjonen vore den viktigaste og mest omfattande saken ein har behandla i denne perioden. Arbeidet for å få på plass ei ny inntektsplattform har hatt høgaste prioritet. I tillegg er det sett i verk mange både kortsiktige og langsiktige økonomiske tiltak for NBK. Ein annen viktig sak for styret har vore å få på plass ein god strategi for åra 2010 til Det er gjennomført ein breid prosess som har ført frem til eit strategiforslag som vert lagt fram for årsmøtet i Styret er derfor svært glad for at NBK fekk eit overskot i Dette resultatet kom m.a. etter intenst arbeid med annonsesalg, gjennom giroar, økonomisk dugnad og gjennom reklamebilag lagt ved Bygdekvinner, samt sponsoravtaler med Bondelaget, Landkreditt og Gjensidige. Arbeidsutvalet i NBK 2009 Arbeidsutvalet har gjennomført 8 møte og hatt 15 saker til behandling i tillegg til P-saker og Bygdekvinnenes Hjelpefond. I 2009 har arbeidsutvalet bruka mykje tid på å førebu saker for styremøta. Dette er saker som økonomi og strategi. Representasjon Styremedlemmane og tilsette representerar i mange samanhengar for å målbere Bygdekvinnelaget sine synspunkt og for å bidra til samfunnsutviklinga. Dette er eit K A P I T T E L 4

9 Dei tilsette i Bygdekvinnelaget. Frå v.: Organisasjonskonsulent Ellen Klynderud, organisasjonskonsulent Ingrid Grene Henriksen, organisasjonskonsulent Marie Aaslie og generalsekretær Annie Bjørnarheim. viktig arbeid, men det krev innsats både av dei som representerar og av organisasjonen. Etter vedtektene er Bygdekvinnelaget representert i styra Bondelaget og Bygdeungdomslaget sentralt, regionalt og lokalt. Internasjonalt har Bygdekvinnelaget i fleire år vore representert i landbrukskomitéen og deretter i FN-komitéen i Associated Country Women of the World (ACWW). Organisasjonen er også representert i styret og/eller utval i Bygdefolkets Studieforbund, Grønn Hverdag, Kvinners Frivillige Beredskap og FOKUS (Forum for kvinner og utvikling), i representantskapet i Tun Media, Folk og Forsvar, Frivillighet Norge, Handelskampanjen, Nettverk for GMO-fri mat og fôr, valkomité i Landbruksmuseet, Selskapet for Norges Vel og i Kvinnegruppa i Nei til EU. I tillegg kjem representasjon på seminar og konferansar. Organisasjonsutvalet Det har ikkje vore halde nokon faste møte i utvalet sidan strategiarbeidet har vore ein hovudsak i organisasjonen dette året. Denne saka har vore behandla i arbeidsutvalet og styret Internasjonalt utval Det har vore halde to telefonmøte og utvalet har behandla 12 saker. Av større saker kan nemnast førebuingar til kurset Jeg vet. Vet andre?, forslag til sak til verdskonferansen i ACWW og søknad om informasjonsmidlar frå NORAD for Kvinnepolitisk utval Utvalet bidrog ved utarbeiding av forslag til resolusjonen Kvinneperspektiv i fredsarbeidet det nyttar! som vart lagt fram for Representantskapet i FOKUS. Faste utval Mat- og miljøutvalet Det har vore halde eit telefonmøte, og utvalet har behandla 10 saker. Av saker kan nemnast samarbeid med Norsk havreforening, om NBKs haldning til aksjonane Earth hour og 100-års målene, matvareberedskap og dyrevelferd. Kultur- bygdepolitisk utval Det har vore halde eit møte i NBK sitt sekretariat der innspel til jordbruksoppgjeret vart behandla. Bygdekvinnenes hjelpefond Fondet vart stifta i 1931 med namnet Kvinnenes Ny - brots fond, og prinsesse Astrid fru Ferner var verje for fondet. Fondet har som formål å hjelpe jordbrukarar og/eller medlemmar av Norges Bygdekvinnelag som grunna sjukdom, personlege kriser, uhell eller ulykker har fått økonomiske og /eller andre vanskar. Midlane i fondet er i hovudsak pengegåver frå lokallaga. Styret for fondet har hatt seks møte i 2009 og behandla 9 saker. Det var 6 søknadar om tilskot, og alle fekk midlar frå fondet. I alt vart det gjeve kr ,-. Det var K A P I T T E L 4 9

10 En brukskonto skal brukes! Derfor koster det ingenting å bruke vår. kr 0, kr 0, kr 0, ved varekjøp i Norge og utlandet ved uttak av kontanter i Norge og utlandet ved overføringer og betalinger i nettbanken Åpne brukskonto direkte på Landkredittbank.no eller ring K A P I T T E L 4

11 laget er kvinnefellesskapet som arbeider for bygdene sine økonomiske, kulturelle og sosiale interesser. Bygdekvinnelagets saker er aktuelle og derfor også moderne. Vi engasjerar oss i kvinner sine rettar og moglegheiter, utvikling, kvinnehelse og solidaritet med kvinner i andre land. Det samme gjeld matkultur og miljø. Dette er saker som vedkjem kvinner kvar dag. Vi treng mat kvar dag og vi vert påverka av dei miljøutfordringane som heile verda står ovanfor. Bygdekvinnelaget er moderne fordi vi arbeider med det nyaste. I mange tilfelle kan det moderne vere det som også var moderne for mange år sidan. Verving Brynhild Lervang (til h.) fekk vervepremien på vegne av Rendalen Bygdekvinnelag og fortalde korleis ho gjer det når ho vervar. Leiar Kathrine Kleveland til venstre. støtte i samband med brann i bolighus, sjukdom, samlivsbrot og dødsfall. Styret har vidare arbeidd med å få på plass den juridiske hjelpetelefonen som NBKs årsmøte i 2008 vedtok å opprette. I samband med opprettinga vart det sendt ut informasjon om hjelpetelefonen til alle lokallaga i veke 36. Dette er eit lågterskeltilbod til medlemmane i NBK, og nokre personar har teke kontakt. Organisasjonsutvikling Strategiprosess Bygdekvinnelaget - ein moderne møteplass På årsmøtet i Skien i 2008 vart det vedteke at Norges Bygdekvinnelag skulle gjennomføre ein strategiprosess for å samle heile organisasjonen om felles mål for perioden 2010 til Strategiprosessen vart sett i gang hausten 2008 og avslutta i juni I strategiarbeidet deltok medlemmar, lokallag, fylkeslag og det nasjonale nivået. Bygdekvinnelaget - ein moderne møteplass vart slag - ordet i strategiforslaget. Slagordet vart vald fordi Bygdekvinnelaget er nettverket der kvinner på tvers av alder, etnisitet og yrke møtast. Sjølv om strategien er ny, er formålsparagrafen den same som før. Bygde kvinne - Med vervebrosjyra Vi vil! Bli med oss i Bygde kvinne - laget, som eitt av verktøya vart det verva 820 nye medlemmar i Norges Bygdekvinnelag. Vervepremien på 5000 kroner til beste lag gjekk til Rendalen Bygde - kvinnelag i Hedmark som fekk ei auke på 200 %. Det vart skrive om og oppmuntra til verving i kvart nummer av Bygdekvinner og på nettsidene. Det vart gjeve premiar til dei som verva. Inntektsbringande arbeid At NBK har hatt og har stram økonomi er ikkje ukjend for tillitsvalde som har delteke på nasjonalt plan. NBKs økonomiske situasjon har vorte gradvis forverra og var kome til eit punkt der ein måtte ta viktige grep. For styret og sekretariatet i Norges Bygdekvinnelag har derfor den økonomiske situasjonen vore utfordrande og mykje arbeid er lagt ned for å få ei ny inntektsplattform på plass. I arbeidet med ny finansiering vert det arbeidd etter fire hovedstrategiar; 1. Å skaffe ekstern finansiering av prosjekt Det er i perioden gjennomført møte med landbruket for å få driftsstøtte til NBKs arbeid. Organisasjonane ein har hatt møte med er positive til NBKs arbeid, men har ikkje sett seg råd til i støtte NBK i Dei har ikkje avvist K A P I T T E L 4 11

12 at dei vil støtte oss i framtida. Møta bidrog til at eit par av organisasjonane har gitt Bygdekvinnelaget annonser i Bygdekvinner i I tillegg er det gjennomført møte med bl,a. Land - bruks- og matdepartementet (LMD) for å få auka driftsstøtta til NBK. LMD vil for tida ikkje auke driftstilskotet til NBK. Dersom NBK skal få auka finansiering frå departementet, må ein søkje støtte til prosjekt og få søknadane innvilga. Som eit døme kan nemnast at TrivselsBygda i 2009 fekk støtte frå Kommunal- og Regionaldepartementet. I 2009 er det gjort eit omfattande arbeid for å styrkje annonsesalet, få nye sponsorar og at ein aukar salet av reklamebilag lagt ved Bygdekvinner. Lokallaga vart også utfordra til å delta i den økonomiske dugnaden. Ca 100 lag (20%) gav kvar kr til NBK. 2. Å auke medlemstalet - Verving Lågare medlemstal og dermed reduserte inntekter frå medlemskontingent er ein medverkande årsak til NBKs økonomiske utfordringar. I 1979 var Bygdekvinnelaget på sitt største med medlemmar. No er medlemstalet på Når organisasjonen mistar 1000 medlemmar, vert inntektene redusert med kr Det er avgjerande for NBK at medlemstalet vert stabilisert og evt. aukar. Det er derfor gjennomført verveaksjonar for å rekruttere nye medlemmar. Trass i fokus på verving, gjekk medlemstalet ned. 3. Kostnadsdekking I 2009 vedtok NBK å ta betalt for nokre av tenestene som vert utført for medlemmane, organisasjonen, lokal- og fylkeslag. Tanken bak dette vedtaket er enkel. Dersom brukaren av tenesten betaler litt, vil NBK få dekka nokre av dei kostnadane vi har med å opprette heimesider, gjennomføre kurs, reiser etc. Med ei slik ordning vil ein få betre økonomi til å ta tak i andre viktige oppgåver for organisasjonen. Ein har derfor bede om at lokallaga dekkjer ein liten del av dei reelle kostnadane når det gjeld heimesidene, heimesidekurs, reiser, besøk og honorar for foredrag/møte ein er med på etc. 4. Økonomisk dugnad NBK valde i 2009 å invitere medlemmane til å bidra økonomisk gjennom giroar og andre økonomiske tiltak. Mange valde å gje eit bidrag til Bygdekvinnelaget. Samarbeidet med Norges Bondelag NBK har i mange år motteke kr frå Norges Bondelag til Bygdekvinnelagets arbeid. NBK og NB har gjensidig representasjon i styra og arbeider saman for gode bygder. Samarbeidet med Gjensidige Gjensidige har utvikla Trygg Familie for Norges 12 Bygdekvinnelag. Trygg Familie er eit kurs som går over to kurskveldar og har som mål å hjelpe deltakarane med å kvalitetssikre huset/heimen og førebyggje barneulykker, brann og andre ulykker. Norges Bygdekvinnelag har hatt samarbeidsavtale med Gjensidige sidan Samarbeidet skal gje Bygdekvinnelaget betre høve til å nå dei måla organisasjonen har i arbeidet for bygdene sine økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Gjensidige får høve til å profilere sine forsikrings-, spare- og finanstenester til Bygdekvinnelagets medlemmer. Gjensidige er kvart år med på mange av Norges Bygdekvinnelags arrangement. I 2009 var Gjensidige til stades på NBKs inspirasjonsseminar til København. Gjensidige marknadsførte kurstilboda sine og innførte omgrepet Kvinneflaska. Samarbeidet med Landkreditt Norges Bygdekvinnelag og Landkreditt Bank har hatt en samarbeidsavtale sidan Landkreditt er landbrukets bank med internett som hovudkanal for kommunikasjon og kundekontakt. Banken har gode nettbankløysingar, bank- og kredittkort med konkurransedyktige vilkår, gode innskotsvilkår og fondsspareprodukt tilpassa langsiktig sparing. Spesielt viktig for landbruket er pantelån, gardskreditt og driftskreditt til vilkår som er leiande i konkurransen med andre bankar. Gjennom avtala mellom NBK og banken, får Landkreditt Bank høve til å profilere bankens produktog finanstenester for medlemmane i Norges Bygde - kvinnelag. Samarbeidet skal gje Bygdekvinnel aget betre sjansar til å nå dei måla som NBK har som interesseorganisasjon for kvinner og norske bygder. Synleggjering I 2009 prioriterte styret arbeidet med å synleggjere Bygdekvinnelaget. For at NBK skal bli meir synlege og få til medlemsverving, har ein satsa på vidareutvikling av heimesidene, på å utarbeide godt informasjonsmateriell og delta aktivt i media. Styret meiner at auka synleggjering har ført til større gjennomslag for Bygdekvinnelaget sine saker. Bygdekvinnelaget i media Synleggjering er svært viktig for ein organisasjon. I Norges Bygdekvinnelag har det vore arbeidd aktivt for å få løfte fram synspunkt og viktige saker. Som ein del av dette arbeidet vart kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten invitert til eit styremøte der han mellom anna lærte styret Ti bud for en god debattant. Leiar i Bygdekvinnelaget Kathrine Kleveland vart kåra til Årets Bygdeprofil i avisa Nationen i Det gav god omtale av Bygdekvinnelaget og resulterte heilt konkret i to radioinnslag på P2 om Norske verdier og om bygda. Naturfiberåret gav fleire innslag på Nitimen. Bygdekvinnelaget har vore aktiv i debattspalter, m.a. i Aftenposten med Facebook trendy tidstyv. Dette vart K A P I T T E L 4

13 også tema for debatt i NRK Østafjells. Den internasjonale Kvinnedagen 8. mars vart markert med fleire avisinnlegg. Både fylkesleiarar og styremedlemmar er aktive i lokal- og regionalaviser. Elles har Bygdekvinnelaget skrive i Målungdommens studentmagasin og Nyt Norges magasin. Kathrine Kleveland skriv fast som Dagens gjest i Nationen. Medlemsbladet Bygdekvinner Det vert sagt at medlemsbladet er den viktigaste informasjonskanalen i organisasjonen fordi det når ut til alle medlemmane, fylkes- og lokallaga. I 2009 vart det gjeve ut fire nummer med tema TrivselsBygda, Verdiskaping, Samfunnsaktør og Kvinneliv. I tillegg til artiklar om temaet for det aktuelle bladet, er det faste spalter, som t.d. helsing frå leiaren, Optimisten, nytt frå styret, kommentarar frå generalsekretæren, Liv i laga, Vi gratulerer! og Ord til ettertanke. Opplaget var på I samband med planlegging av bladet i 2010 vart medlemmane/lesarane invitert til å kome med synspunkt og ynskje. Bygdekvinner. Alle fylkeslaga har nettsider, og ca. 160 lokallag var registrert med eigne nettsider ved utgangen av Nokre fylkeslag arrangerte kurs, og Bygde - kvinnelaget sentralt stilte med kurshaldar. Elles vart det gjeve rettleiing og hjelp på telefon og e-post. I løpet av 2009 heldt ein fram med nødvendig omlegging/ - oppgradering Internasjonalt engasjement Internasjonalt engasjement har alltid vore ein del av arbeidet i Norges Bygdekvinnelag. Temaet vert teke opp på kurs og møte, i skriv til lokallaga, på nettsidene og i medlemsbladet Bygdekvinner. Etter at prosjekta i Senegal vart avslutta ved utgangen av 2008, vart det i 2009 i samarbeid med Norges Vel arbeidd med å finne fram til eit nytt prosjekt med m.a. fokus på kvinneperspektivet og med høve til å arrangere medlemsreiser. Det siste har vist seg å vere svært viktig for å forankre eit prosjekt i organisasjonen. Nettsidene - Norges Bygdekvinnelag har hatt nettsider sidan våren Internett er eit viktig kommunikasjonsverktøy, og nytta av å ha nettsider og bruke internett vart teke opp på møte og kurs, i skriv til lokallaga og i medlemsbladet K A P I T T E L 4 13

14

15 Kapittel V Prosjekt, kampanjar, innspel m.m. i 2009 TrivselsBygda TrivselsBygda er eit samarbeidsprosjekt mellom Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag og 4H Norge. Målet med prosjektet er at organisasjonane skal bli flinkare til å skape og ivareta trivelege, aktive og levande bygder. Prosjektet er finansiert av Kommunalog regionaldepartementet og av Husbanken. Marit Olave Riis-Johansen har vore prosjektleiar. Toril Bjørken Skjørholm og Kathrine Kleveland har representert Bygdekvinnelaget i prosjektgruppa, og generalsekretær Annie Bjørnarheim i styringsgruppa. I 2009 var det stort fokus på å spreie kunnskap om bygdeutvikling. Dette har vore gjort gjennom innlegg i Bygdekvinner, på i møte og særleg gjennom konferansen Med trivsel som redskap som samla over 60 bygdeentusiastar. I desember var det møte for tilsette og tillitsvalde på landsplan i dei tre organisasjonane. Det var foredrag om tilflytting og diskusjon om i kva retning prosjektet skal gå vidare. Fylkes- og lokallaga har blitt inspirert til å arbeide med temaet trivsel på forskjellige måtar, og det er gjeve tilbod om besøk av representantar frå prosjektet. Leiar Kathrine Kleveland vart kåra til årets bygdeprofil av Nationen, og ho nytta ofte høvet til å snakke og skrive om trivsel. Mat og miljø Genteknologi og genmodifiserte organismar (GMO). I meldingsåret har NBK vore aktivt med i eit samarbeid mellom ei rekkje miljø-, solidaritets- og bygdeorganisasjonar i kampen mot genmodifiserte organismar i mat og fôr. Etter kvart såg ein at det var nødvendig å formalisere arbeidet. Norges Bygdekvinnelag tok på seg oppgåva å Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Foran frå venstre Aina Bartmann frå Norsk Landbrukssamvirke, Teshome Hunduma frå Utviklings - fondet, Annie Bjørnarheim frå Bygdekvinnelaget og Jon Magne Holten fra OIKOS. Bak frå venstre Kathrine Kleveland, Bygde - kvinnelaget, Anders Huus frå Norges Bondelag, Toril Wiksland frå Akershus Bondelag og Ellen Klynderud frå Bygdekvinnelaget. K A P I T T E L 5 15

16 koordinere samarbeidet og gjere saka kjent ut i samfunnet. Utviklingsfondet tok det faglege ansvaret for å utarbeide uttaler. Det vart skrive eit forslag til ei felles plattform for samarbeidet med namnet Nettverk for GMOfri mat og fôr. I alt 14 organisasjonar slutta seg etter kvart til nettverket som byggjer på fylgjande plattform: Formål: Nettverket skal bidra til å opprettholde en restriktiv praksis overfor GMO i Norge i en situasjon hvor lovgivning og næring er under press, og gjennom informasjon og andre tiltak bidra til å spre denne førevar-baserte tilnærmingen til GMO. Organisering: De undertegnede organisasjoner utgjør Nettverk for GMO-fri mat og fôr Organisasjonene har sluttet seg til en felles plattform som danner grunnlaget for samarbeidet. Arbeidet koordineres for tiden av Norges Bygdekvinnelag i samarbeid med Utviklings - fondet. Fordi organisasjonene er svært ulike i organisering og virksomhet kan det variere hvilke enkeltsaker organisasjonene vil engasjere seg i. Det forventes aktiv tilslutning fra den enkelte organisasjon i saker som nettverket arbeider med. Det tas sikte på halvårlige nettverksmøter der organisasjonene orienterer hverandre gjensidig om GMO- arbeidet og planlegger videre samarbeid. Ved behov vil nettverket innkalle til møter på kort varsel eller behandle saker elektronisk. Nettverket informerer hverandre via felles e-postliste når interessante ting dukker opp. Nettverket vil arbeide for å skaffe midler til en deltidslønnet koordinator. Nettverket har gjennom heile 2009 gjeve uttaler til søknadar om godkjenning av ulike typar genmodifisert mat som mais, soya og sukkerbetar. Nettverket meiner at dagens GMO er usikre, uønska og unødvendige og ein krev derfor at norske styresmakter innfører eit tiårig moratorium for GMO i mat, fôr og open åker. Ein søknad om godkjenning av import og dyrking av to typar maislinjer til mat og fôr, T25 og NK603 er til behandling i Miljøverndepartementet. Etter at Direkto - ratet for naturforvaltning tilrådde import men ikke dyrking, har dette blitt ei utfordrande sak for Regjeringa. Nettverket og einskildorganisasjonar har teke kontakt fleire gongar om denne saka i Ein be om at Miljø - verndepartementet legg føre-var-prinsippet til grunn og avviser søknadane om import av desse maislinene. Før stortingsvalet utfordra Bygdekvinnelaget dei politiske partia på Stortinget om deira haldning til bruk av GMO i mat og fôr. Seks av partia svara, og alle uttrykte at dei ynskte varsemd i høve til GMO, men det var forskjellar. Høgre såg GMO-mat som ei mogleg løysing for auka matproduksjon i verda. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ynskte ei innskjerping av Noregs allereie strenge lovverk på dette området. Kristelig Folkeparti og Rødt ynskte også forbod mot GMO. Arbeiderpartiet ynskjte å halde seg innanfor eksisterande regelverk, men tek ikkje aktiv stilling til eit vidare forbod. Det er også skrive kronikkar i Nationen om GMO. Leiar Kathrine Kleveland skreiv 9. juli Sunn skepsis til GMO. Det vart peika på retten til demokratrisk kontroll over maten, og ynskje om rein trygg norsk mat utan GMO. Kathrine Kleveland hadde ein kronikk i Nationen 23. oktober der ho uttrykte bekymring over nyheten om at 154 tonn geninfiserte linfrø var importert til Noreg. Mat Stem på norsk mat var tittelen på en eit innlegg som Kathrine Kleveland hadde i Aftenposten 14. juli der ho trakk fram fleire måtar vi kunne velje den norske maten på. Meerly Streep ved grytene var tittelen på ein kronikk i Nationen 24. september. Ho sette fokus på kokebøker i regi av bygdekvinnelaga, gode råvarer og innsatsen norske TV-kokkar gjer for matkunnskap. Som førebuing til Ganefart 2010 vart det arrangert eit kurs i samband med inspirasjonsminaret oktober. Kurset hadde tittelen: Mat- trender, forbrukermakt og Ganefart. Kurset hadde over 100 deltakarar. Vidare skreiv Kathrine Kleveland ein kronikk i Nationen 27. november med tittelen Forbrukermakt virker spør! Vakne, medvetne og kunnskapsrike forbrukarar er viktigare enn nokon gong. Spør etter varene du saknar bruk makta di, var bodskapen. Matrett 2009 egen matsikkerhet og solidaritet. Det var ein kampanje som hadde som utgangspunkt at alle land må ha rett til å støtte og verne matproduksjonen til sitt eige folk. Kampanjen hadde også sterkt fokus på solidaritet med fattige bønder i utviklingsland. Kampanjen retta seg både mot styresmaktene og folk flest. NBK støtta og deltok i Matrett 2009 som vart støtta av i alt 11 organisasjonar. Torsdag 19. mars arrangerte bonde-, miljø- og utviklingsorganisasjonane som stod bak Matrett2009 seminaret "Finanskrise, klimakrise, matkrise - hva nå?" Det var eit løysningsorientert seminar som også omhandla handelspolitikk. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og Bygdekvinnelagets Kathrine Kleveland var to av innleiarane. Miljø Gjennom deltaking i Grønn Hverdag er NBK ein aktiv pådrivar i ulike aksjonar som kan bidra til eit meir berekraftig forbruk. Ein oppfordra medlemmane gjennom medlemsbladet, heimesidene og utsendingar til å delta aktivt ved markering av Earth Hour 28. mars ein time for klimaet eit symbol på at verda står saman mot global oppvarming. Vidare støtta ein kampanjen 100-års målene som hadde som mål å skape ein landsomfattande debatt om grunnleggjande spørsmål om miljø og vekst i samband med Stortingsvalet Leiar Kathrine Kleveland skreiv en kronikk i Nationen 6. august om gjenbruk og panting med tittelen Det føles så bra. Ho sa mellom anna: I år er det 10 år siden vi fikk panteordning for drikkevarebokser. Nordmenn er verdensmestere i panting, 91% av boksene returneres. Når gjenvinning av aluminium krever 95% mindre energi enn å lage ny aluminium, gir panting super 16 K A P I T T E L 5

17 miljøgevinst. Utfordringen er å plukke de siste prosentene, for her kastes dessverre mye rett i søpla, ifølge Norsk Resirkulering. Vi ønsker gjenbruk og mindre kasting, samtidig krever økonomien vår økt forbruk. Det må jo være noe feil et sted? Nå kaster nordmenn faktisk mindre, det er en begynnelse. Jeg er også glad for at vi har høyere grad av kildesortering av søpla vår, i stadig større deler av landet. Mange av oss sorterer ut plast, og blir overrasket over hvor mye plastavfallet utgjør. Det skal to liter olje til for å lage en kilo plast. Ved å resirkulere plast spares mye olje, også en viktig miljøgevinst. Kultur og bygdepolitikk Jordbruksoppgjeret Mange av medlemmane i Norges Bygdekvinnelag er bønder og/eller bur på gard. Derfor engasjerar NBK seg i det årlege jordbruksoppgjeret, og landbruket er ei viktig næring for bygda. NBK er ikkje ein forhandlingspart og innspelet går derfor gjennom samarbeidsorganisasjonen Norges Bondelag. I 2009 la NBK vekt på fylgjande område: 1. Flere kvinner i landbruket: Velferdsordninger tilpasset kvinners liv er avgjørende for om kvinner velger å gå inn i landbruket eksempelvis gode avløserordninger. At mulighetene for utdanning og kompetanseoppbygging er til stede i hele livsløpet er en annen viktig forutsetning. Det må fortsatt arbeides aktivt for å unngå at kvinner blir usynliggjort som eiere f. eks i samdrifter. NBK er nå i ferd med å videreutvikle Bygdekvinnenes Hjelpefond (som i alle år bidratt til økonomisk hjelp for kvinner og deres familier ved ulykker og personlige katastrofer) til å omfatte en telefontjeneste med juridisk førstehjelp for bygdekvinner, bl.a. innenfor temaet eierskap og samliv. NBK ønsker å samarbeide med avtalepartene om dette tiltaket slik at det kan utvikles til et viktig redskap for kvinner i bygde-norge. NBK ber derfor Bondelaget ta opp saken slik at det blir satt av midler til dette formålet i jordbruksavtalen. Dette tiltaket vil kunne avdekke på hvilke nye områder det kan være behov for oppmerksomhet og innsats for å øke kvinneandelen innenfor landbruket og nye næringer i tilknytning til landbruket. 2. Matvaresikkerhet NBK ønsker at det settes av midler i jordbruksavtalen som kan nyttes til aktiv produsent - og forbrukerinformasjon. Vi foreslår dette gjennomført i et perspektiv benevnt Forbruker og produsent på lag for miljø og kvalitet. For å oppnå økt matvaresikkerhet er videre økt fokus på jordvern og gjeninnføring av beredskapslager for korn viktig. 3. Rekruttering Den viktigste forutsetningen for å sikre rekruttering er at det er levende bygdesamfunn og et godt landbruks - miljø i nærområdet. Økt satsing på entreprenørskap og nærings- og bygdeutvikling er viktig for å skape levende KFBs Beredskapspris vart for fyrste gong delt ut i Prisen gjekk til Anne-Lise Mellbye (til v.), tidlegare leiar i Norges Bygdekvinnelag, for stor innsats og engasjement på mange plan og gjennom mange år for å betre beredskapen i samfunnet. Styreleiar i Kvinners Frivillige Beredskap, Anne- Lise Johnsen, overrekte prisen. bygdesamfunn, og dermed for rekrutteringen til landbruket. På dette område vil Norges Bygdekvinnelag mobilisere kvinner til å delta! Beredskap: Som ein av medlemsorganisasjonane i Kvinners Frivillige Bredskap (KFB), engasjerer NBK seg i ulike beredskapspolitiske spørsmål. Dette året har ein sett fokus på strømnettet. Gjennom ei uttale til styresmaktene seier KFB blant anna at ein ser med uro på manglande vedlikehald og fornying av strømnettet som er avdekka av dei som har tilsyn med dette. I eit høgteknologisk og sårbart samfunn kan ein ustabil leveringssituasjon få alvorlege konsekvensar for liv, helse og materielle verdiar. Med bakgrunn i at energibransjen gjennom mange år har hatt rekordhøg inntening og stort utbytte til eigarane, meiner KFB at ein større del av overskotet må brukast til oppgradering og vedlikehald enn kva som er tilfelle er i dag. Stortingsvalet I samband med valet oppfordra NBK fylkes- og lokallaga til å initiere møte med politikarane, skrive lesarinnlegg og vere aktive i sosiale media på saker som er viktige for eiga distrikt. I tilegg ynskte NBK at laga skulle setje spesielt fokus på desse tre områda: 1. Grunnleggjande verdiar, 2. Mat og 3. TrivselsBygda. I eit notat til fylkeslaga sa NBK blant anna: 1. Hva har de politiske partiene satt som overordnede mål for 2000-tallet? Hva slags vekst ønsker partiene å bidra til framover? Hvilke verdier skal legges til grunn for samfunnsutviklingen? Sett i et internasjonalt perspektiv er det kvinner i sør som vil lide mest ved en klima- og finanskriser/utfordringer. Hvilke holdninger partiene har til bistand i regi av kvinneorganisasjoner framover, kan K A P I T T E L 5 17

18 være en sak å løfte fram. 2. Matpolitikk er vårt kjerneområde. Ren mat, trygg mat, lokalprodusert mat er tema som medlemmene er opptatt av. Det er problemstillinger som NBK til enhver tid har vært med på å synliggjøre. Dette året har vi tatt på oss å koordinere kampen mot bruk av GMO i mat og fôr. Og 3. Bolyst og levende bygder er ikke bare avhengig av arbeidsplasser, men også av gode møteplasser og kulturtilbud. Bygdekvinne - laget tror på utvikling der folk sitter igjen med litt mitt, eierforhold til utvikling av egne bosteder. Det kreves økonomisk støtte fra staten/fylkes kommunene for å gjennomføre dette. TrivselsBygda er st slikt prosjekt som trenger støtte. I samband med valet vart det lagt ut fleire saker på heimesidene, I tillegg til GMO-saken var det om kvinners situasjon i verden og da særlig livet for medsystre i Sør av Ingrid Grene Henriksen. Ellen Klynderud skrev om levende bygder. Ho hevda at auka satsing på kvinnearbeidsplassar og trivsel er helt avgjerande i denne samanhengen. Inspirasjonsseminar For hode, kropp og hjerte Til saman 215 bygdekvinner var med på inspirasjonsseminaret For hode, kropp og hjerte på MS "Pearl of Scandinavia t/r Oslo/København oktober. Inspira sjonsseminaret viste at Bygdekvinnelaget lever opp til slagordet Bygdekvinnelaget ein moderne møteplass. På seminaret var det fleire samlingar for å styrkje fellesskapet og informere om aktuelle saker. Deltakarane kunne velje mellom åtte kurstilbod: Livet er ikke for amatører med prest og familierådgiver Per Frick Høydal; Kvinneliv blikk på kvinners liv i nasjonalt og globalt perspektiv med Siri Bruem og Ingrid Grene Henriksen; Pilates med Ragnhild Godal Tunheim; Miljø hverdagsvalg å leve med med Tone Granaas frå Grønn Hverdag; Med god smak, godt hjerte og en klar hjerne med Stine Wohl Sem, seniorrådgjevar for matpolitiske saker i Landbruks- og matdepartementet; Mat og etablering med Jane Johansen, ganefartvinnar i 2006; Twitter og andre muligheter på nettet med Inger Johanne Sveen og Antikviteter med Ellen Ørnes, kjent frå blant annet TV-serien Antikviteter og snurrepiperier. Kurs 1. Jeg vet. Vet andre? Det vart arrangera kurs med tittelen Jeg vet. Vet andre? med ca. 20 deltakarar. Kurset var finansiert av Norad. Det overordna målet var å dyktiggjere deltakarane som pådrivarar i arbeidet med å skape eit betre liv for kvinner nasjonalt og globalt. Ein del av kurset var opplæring i kommunikasjonsteknikkar, og det vart informert m.a. om nord-/sørperspektivet, artikkel- /studieheftet Kvinne - roller i nord-/sørperspektivet, styresmaktenes sitt arbeid og handlingsplanar knytt til kvinner, bistand, miljø, likestilling og kvinner sine rettar og internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget. 2. Kvinneliv blikk på kvinners liv i nasjonalt og globalt perspektiv. Siri Bruem og Ingrid Grene Henriksen heldt kurs med denne tittelen på inspirasjonsseminaret hausten Målet var å inspirere til innsats for å betre kvinners liv og gje deltakarane kunnskapar og auka medvet om eigne evner og moglegheiter til å bidra til å skape ei betre verd. Til saman deltok ca. 60 personar. Bygdekvinnelaget fekk informasjonsstøtte frå FOKUS til dette kurset. Glade damer på inspirasjonsseminar! 18 K A P I T T E L 5

19 Internasjonalt seminar Seminaret vart arrangert av Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) med ca. 15 deltakarar frå Bygde - kvinnelag. Foredragshaldarar frå Uganda, Kenya, Albania og Noreg tok m.a. for seg tema som Likestilling, utvikling og kultur; Kvinneorganisering i jordbruket i Uganda; Kvinner i politikken; Hvordan få ungdom med i beslutningsprosessen og Norges oppfølging av Hand lings plan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Deltakarane på kurset Jeg vet. Vet andre? og internasjonalt seminaret gav tilbakemelding om at dei hadde fått kunnskapar og inspirasjon til å formidle bodskap om at det framleis må gjerast ein stor innsats for å betre livet for jenter og kvinner. Naturfiberåret 2009 var FNs internasjonalt år for naturfiber. Natur - fiberåret skulle gjøre forbrukarane oppmerksomme på naturfiber, og auke etterspurnaden etter naturfiber. Bruk av naturfiber gjev også positiv miljøgevinst. Bygdekvinnelag landet rundt sette fokus på naturfiber på mange ulike vis, med alt frå brenneslekjolar, vising av gamle teknikkar til nye moderne designkjolar. Bygde - kvinnelaget markerte Naturfiberåret via bladet Bygde - kvinner, på heimesidene og ved fleire innslag på Nitimen. Telemark Bkl, Vest-Agder Bkl og Aust-Agder Bkl hadde naturfiber som tema for eit felles regionmøte. Naturfiberåret sette fokus på alt frå gamle teknikkar og handbåren kunnskap til nyaste strikkemote. Fleire lokallag arrangerte strikkekafear og flotte utstillingar. Karianne Eriksen (til h.) fekk overrekt kvinnestipendet av styreleiar Kathrine Kleveland. Det er viktig å skape gode sosiale møteplasser. Jeg skal i min oppgave jobbe med offentlige kulturelle rom som vil inkludere grupper i motsetning til kommersielle rom slik som handelssenter, sa Karianne Eriksen m.a. da ho fekk stipendet. Oversikt over bidraga ligg på Alle bidragsytarane har fått takkebrev og vil få også få Conny Dal sitt hefte tilsendt. Styret vedtok å utlyse ein ny konkurranse i 2010 der ein ynskjer å få inn tekster frå kvinner som har flytta til Noreg. NBKs Kvinnestipend Formålet med Bygdekvinnelaget sitt kvinnestipend er å auke interessa for bygdene si framtid i eit samfunnsmessig og globalt perspektiv og å auke kunnskapen om og forståinga for dei grunnleggjande verdiar og kvalitetar bygdene står for. Stipendet er på kr ,-. Karianne Eriksen frå Bergen fekk stipendet i 2009 til arbeidet med diplomoppgåva om bygdeutvikling i Hol kommune i Buskerud. Ho skulle m.a. setje fokus på korleis bygda, bygdekulturen og bygdefellesskapet på Geilo vert teke vare på samstundes som turisme og turistkultur er ein stor del av identiteten på staden. Som ein del av diplomoppgåva ville ho styrkje relasjonen til landskapet sidan den spreidde utbygginga av hytter har ført til stort press på naturen og større område må forserast for å oppleve natur. Ho skulle også analysere data og kome med forslag til aktivitetar som kan styrkje Geilo som oppvekststad, bustad og arbeidsplass i tillegg til turiststad. Arbeidsarven - Glimt frå eit kvinneliv I 2007 lyste Bygdekvinnelaget i samarbeid med Arbeidsarven ut ein konkurranse der ein ynskte å få inn tekster om kvinner sine arbeidsliv. Det kom inn 32 bidrag. Livet består av vfleest esthverdager: Hverdager fylt yltm medspennende d oppgaver, kjedelige eting, skuffelser, gleder, solskinnn og gråvær. Damene.no hjelper deg å finne frem til ting og tang innen nen temaer som angår deg; jobb, opplevelser, kropp og helse, kultur rogbalanse balanse. Ha en god og fargerik hverdag på damene.no! e.no! K A P I T T E L 5 19

20 20 K A P I T T E L 5