Trykk: GCS as Opplag: Oslo, januar 2000 ISBN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trykk: GCS as Opplag: 1000. Oslo, januar 2000 ISBN 82-12-01364-2"

Transkript

1 6WRUWRJVLNNHUW" 6PnWWRJJRGW" +YRUVNDONYLQQHU L1RUJHI GH" 5DSSRUWIUD 1DVMRQDOIDJNRQIHUDQVH RPI GVHOVRPVRUJHQ 'LSORPDW+RWHO%RG ²QRYHPEHU 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG 6WDWHQVKHOVHWLOV\Q

2 &RS\ULJKW 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: no X. 400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: forskningsradet. no/ Trykk: GCS as Opplag: 1000 Oslo, januar 2000 ISBN

3 6WRUWRJVLNNHUW"6PnWWRJJRGW" +YRUVNDONYLQQHUL1RUJHI GH" 1DVMRQDOIDJNRQIHUDQVHRPI GVHOVRPVRUJHQ DYKROGWYHG'LSORPDW+RWHOL%RG RJQRYHPEHU To konferanser om fremtidig fødselsomsorg i Norge var tenkt holdt i løpet av høsten Sosial- og helsedepartementet hadde gitt Norges forskningsråd i oppdrag å arrangere en konsensuskonferanse om sikkerhet ved store vs. små fødeinstitusjoner etter en interpellasjon i Stortinget av stortingsrepresentant Sonja I. Sjøli. Det ble funnet at emnet ikke var egnet til en konsensuskonferanse, fordi svært lite forskning var gjort på området. Norges forskningsråd besluttet derfor å arrangere en ekspertkonferanse. Uavhengig av dette planla Statens helsetilsyn en todelt konferanse (én legkvinnekonferanse og én fagkonferanse) med fokus på kvinnens helse og den fysiske, den psykososiale og den omsorgsrelaterte rammen rundt svangerskaps, - fødsels- og barselomsorgen bl. a. som innspill til revidering av Veileder i svangerskapsomsorg for kommunehelsetjenesten (5/95). Det ble avklart i møte med Sosial- og helsedepartementet 23. juni at Norges forskningsråds og Statens helsetilsyns fagkonferanser skulle samordnes. 3

4 3URJUDPNRPLWHHQKDUEHVWnWWDY avd. overlege, prof. Britt-Ingjerd Nesheim, Kvinneklinikken, Ullevål sykehus, overlege Dag Moster, Nyfødtavdelingen, Barneklinikken, Haukeland sykehus og jordmor Nina Schmidt, fødestuen, Alta Helsesenter - alle oppnevnt av Norges forskningsråd - Nina Schmidt først etter at to programkomitemøter var holdt. Helsetilsynets deltakere har vært forsker Johanne Sundby, Universitetet i Oslo, forsker Hanna Bild, og rådgiver Sidsel Platou Aarseth, Statens helsetilsyn. Avd. sjef Gro Helgesen og rådgiver Signe Bang har vært programkomiteens kontaktpersoner i Forskningsrådet. Den praktiske tilretteleggingen og gjennomføringen av konferansen ble delegert av Forskningsrådet til fylkeshelsesjef i Nordland - Finn Henry Hansen og direktør Steinar Pleym Pedersen, Lofoten sykehus, ble programkomiteens kontaktperson. Under konferansen var kriminolog og kvinneforsker Arnhild Taksdal, Universitetet i Bergen og forsker Hanna Bild referenter for programkomiteen, og deres arbeid er grunnlaget for programkomiteens endelige utarbeidelse av de ulike tekstene i rapporten. Programkomiteen retter stor takk til Forskningsrådets kontaktpersoner for fortløpende bistand, til teknisk arrangør for vel gjennomført konferanse, og til referentene for at rapporten fra konferansen kunne ferdigstilles innen gitt tidsfrist. Det har vært et konstruktivt samarbeid mellom alle parter om et utfordrende oppdrag. Oslo, januar 2000 På vegne av programkomiteen Britt-Ingjerd Nesheim Dag Moster Nina Schmidt Sidsel Platou Aarseth Hanna Bild Johanne Sundby 4

5 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH )RURUG (VVHQVSXQNWHU )RUHGUDJ²VDPPHQGUDJRJPDQXVNULSWHU Åpning av nasjonal fagkonferanse om fremtidig fødselsomsorg i Norge Helsedirektør Anne Alvik, Statens helsetilsyn...13 Pro & contra. Sentralisering - desentralisering Prof., avd. overlege Kåre Molne, Regionsykehuset i Trondheim.17 Pro & contra. Sentralisering - desentralisering Prof., overlege Pål Øian, Regionsykehuset i Tromsø...21 Kan vitenskapelige undersøkelser gi anbefalinger om fødested?25 Overlege Dag Moster, Haukeland Sykehus, Bergen...25 Historien, Norge og Verden: Epidemiologisk rundtur Prof. Per Bergsjø, Universitetet i Bergen...29 Smått, godt og sikkert? Erfaringer fra lokalsykehus med fødeavdeling Overlege Margit Steinholt, Sandnessjøen sykehus...33 Er fødsel i Norge farlig for mor? Prof., overlege Babill Stray-Pedersen, Rikshospitalet, Oslo...34 Trygghet for det syke barnet Overlege Alf Meberg, Vestfold sentralsykehus, Tønsberg...36 Fra Lofoten til New Zealand... Jordmorstyrt fødselsomsorg?. 39 F.aman. dr. med. Bjørn Backe, NTNU/Regionsykeh. i Trondh Komplikasjoner ved forventet normal fødsel Prof., avd. overlege Britt-Ingjerd Nesheim, Ullevål sykehus...44 Fremtidens fødselshjelp - ideologi og tenkningsgrunnlag Førsteaman. dr. philos. Gunnhild Blåka, Univ. i Bergen...47 Forløsende fellesskap legkvinnekonferansen Presentert av legkvinnene Synøve Margaretha Sakariassen Berg, Åse Elisabeth Skjærseth, Trine Hasvang Vaag og tilrettelegger Unni Kristiansen i samarbeid med konferansesekretær Arnhild Taksdal...58 Psykisk helse hos fødekvinner Forsker Hanna Bild

6 Fødsel i egen regi. Om kroppens symbolbetydning i senmoderniteten...77 Førsteaman. Tove Ingebjørg Fjell, Universitetet i Bergen...77 Hvis kvinner i Bergen fikk velge -resultater fra en brukerundersøkelse...82 Overlege Jone Trovik (i samarbeid med Helga Salvesen, Mary Marøy og Knut Dalaker) Haukeland sykehus, Bergen DQHOGHEDWWHQGLVNXVMRQ 3DQHOGHEDWWHQSULRULWHUWHSXQNWHU 3URJUDP 'HOWDNHUOLVWH 6

7 )RURUG Fødsel og fødselshjelp angår nesten alle kvinner og menn i Norge. I utgangspunktet er en forestående fødsel en gledesfylt begivenhet som det knyttes positive forventninger til. Det er svært trygt å føde i Norge. Vi er et av landene i verden som har lavest svangerskaps- og fødselsdødelighet og sykelighet for mor og barn. Det er dessuten et viktig helsepolitisk anliggende at det å føde skal være så trygt som overhode mulig uavhengig av hvem du er eller hvor du bor. Det har vært en ganske sterk sentralisering av fødslene i Norge de siste år, fra 160 fødeenheter i 1979, til 60 i For noen få blant dem med forventet normal fødsel, har realiteten derfor vært at det har vært mulig å velge å føde på en liten fødeenhet nær der de bor - med en liten usikkerhet hengende over seg om man der er i stand til å yte optimal hjelp dersom noe uventet skulle skje. For andre har fødselen måttet finne sted på en stor sentral enhet kanskje langt fra hjemmet, men der den faglige bemanningen gir tilgang på spesialisert ekspertise. De fleste har hatt et adekvat tilbud med overkommelig avstand til nærmeste fødeenhet. Stort og sikkert, eller smått og godt? er derfor tittelen på den aktuelle konferansen i Bodø 22 og 23. nov. 1999, og som denne rapporten omtaler. Betydelig faglig og fagpolitisk innsats har vært fremmet for å minke perinataldødeligheten. Den samlede innsatsen har vist at det nytter. I tillegg har det vært et viktig poeng at det skal være noenlunde likhet i helsetilbudet landet over, og at fødselen skal være en situasjon der kvinnen og hennes partner føler seg vel ivaretatt. Mange dokumenter har problematisert fødselsomsorgen og forsøkt å finne løsninger: for eksempel Helsetilsynets rapport )DJOLJHNUDYWLOI GHLQVWLWXVMRQHU (1997), 3ODQIRUVRPDWLVNHV\NHKXVWMHQHVWHULUHJLRQQRUG (1997) og NOU 1998:9 +YLVGHWKDVWHU)DJOLJHNUDYWLODNXWWPHGLVLQVN EHUHGVNDS. Samtidig som utviklingen har vært god, har det vært raske endringer i innholdet i fødselsomsorgen. Teknologiske nyvinninger har teknifisert fødselen, særlig på de store fødeavdelingene. Fødekvinners ønsker og krav har bidratt til å individualisere og optimalisere omsorgen, trekke mannen inn i fødselsprosessen, og gjøre det legitimt å lytte til det mangfold av ønsker som uttrykkes. Samtidig er myke 7

8 verdier trukket inn på føderommene, og valgmulighetene for den enkelte har blitt større. Helsepolitikken i Norge er også i endring. Fødselsomsorgen har, som så mange andre helsetjenester i landet, måttet gjennomgå debatter som dreier seg om generelle problemstillinger omkring sentralisering eller desentralisering av omsorgen, og en sentralisering til større sykehusavdelinger har skjedd. Helsetilsynet nedsatte - på oppdrag fra Sosialog helsedepartementet - en utredningsgruppe som anbefalte èn måte å organisere fødselsomsorgen på ut fra allment aksepterte faglige normer og for å sikre kvaliteten i fødeinstitusjonene. Det er imidlertid fylkeskommunene som har ansvar for drift av fødeinstitusjoner og det står dem fritt å organisere tjenestene på andre måter så lenge lovens krav om faglig forsvarlig drift er oppfylt. (Faglige krav til fødeinstitusjoner 1997). I tillegg diskuteres forsvarlig teknologibruk, fødsel som naturlig prosess, hensyn til brukermedvirkning og faglige standarder. Det er mange faggrupper og interesseorganisasjoner som mener noe om hva slags fødselsomsorg vi bør ha, og til tider har meningsulikhetene vært skarpe. God fødselshjelp er avhengig av innsats fra allmenleger, jordmødre, fødselsleger, barneleger, anestesileger og barsel- og spedbarnpleiere. Denne innsatsen krever kommunikasjon, balanse og samarbeid. Fødekvinnenes prioriteringer er også viktig. Dette kom tydelig fram av den rapporten som kom ut etter en legkvinnekonferanse om fødsels- og barselomsorgen som fant sted i forkant av konferansen i Bodø. Likevel kan vi i debatten omkring fødselshjelpen spore uenigheter som noen ganger følger ulike faggrupper, men også uenigheter som går på tvers av disse. Diskusjonen ruller mellom dem som mener at fødsler i hovedsak bør skje på spesialiserte og sentraliserte enheter som har tilgang på all mulig ekspertise til en hver tid, og de som mener at det er like bra å føde på små desentraliserte enheter nærmere lokalsamfunnene dersom man forventer normal fødsel. Slik Norges geografi er, består den gjeldende fødselsomsorg av en kombinasjon av disse ulike formene for fødeenheter, og man forsøker å gi folk flest råd om hvor det er trygt nok å føde for den enkelte. Som bakgrunn for å gi slike råd forsøker man å basere seg på forskningsbasert kunnskap om hvordan det faktisk går med ulike kvinner som ut fra et gitt tilbud eller ut fra seleksjon føder på den ene eller den andre typen enhet, og en lydhørhet overfor hvilke preferanser den enkelte kvinne selv har. Slike råd 8

9 vil altså alltid basere seg på en konkret og individualisert klinisk vurdering, og en seleksjon ut fra ulike risikokriterier. Diskusjonene dreier seg både om individuelle terskelverdier for risikovurdering og hvilket ambisjonsnivå en skal ha for fødselsutfall i landet som helhet. Fra den internasjonale debatten vet vi at det ikke er så enkelt å selektere fødekvinner med hundre prosent treffsikkerhet Men til en viss grad går det an å forutsi høy eller lav risiko for komplikasjon. Uansett hva slags sikkerhetsnivå man velger, vil det alltid være en mulighet for at det kan oppstå uventede hendelser som krever mer ressurser enn det man har for hånden i øyeblikket. Et sentralt spørsmål i debatten er derfor å få en felles forståelse av hvilke kriterier som er mest optimale å anvende for å gi den enkelte fødekvinne konkrete råd, på samme tid som man tar hensyn til hennes og hennes partners egne vurderinger. Ved å avholde denne konferansen om hvor og hvordan kvinner i Norge skal føde, ønsket man nettopp å bringe denne debatten opp. Konferansen demonstrerte med tydelighet at det er svært høy temperatur på diskusjonen. Spørsmål om fødested og fødemåte engasjerer leg og lærd ut over det den individuelle opplevelse kan tilskrives. Diskusjonen rommer sentrale elementer av en kvinne- og kjønnsproblematikk. Den dreier seg også om det er mulig å opprettholde desentraliserte helsetjenestetilbud, og om hva som er aksepterbare trygghets- og sikkerhetsmarginer. Videre diskuteres kvaliteten på det tilbudet som gis, både med hensyn til medisinsk faglig kvalitet og det som oppleves som omsorgskvalitet. For å få inn brukerperspektivet i vurderingene ble det i forkant av konferansen arrangert en legkvinnekonferanse som konkluderte med at kvinner i Norge både- krever medisinsk trygghet og menneskelig trygghet når de skal føde sine barn. Likevel legger de ulike kvinner ulik vekt på disse to aspektene når det dreier seg om individuelle konkrete valg av fødested (Statens helsetilsyn 1999). De 229 som deltok på fagkonferansen i Bodø representerte en rekke profesjoner og spesialiteter innen helsetjenestene, forskning med ulik fagbakgrunn og tilnærming, helsebyråkrater og politikere på flere nivåer, interesse-organisasjoner, aksjonister og legkvinner. Konferansen samlet 176kvinner og 53menn. Til konferansen bragte disse deltakerne med seg et vell av erfaringer, kunnskapstyper, 9

10 problemstillinger, terminologi, forventninger og interesser. Den bar også preg av å åpne for en dialog som tar hensyn til både kvantitativ medisinsk forskning og konkret erfaringskunnskap, som ga rom for et mangfold i meninger, og som på en konkret måte inkluderte brukererfaringer. På denne måten representerer konferansen et stort skritt framover i riktig retning. I det følgende vil vi presentere hovedessensen i konferansen, de enkelte innleggene, en oppsummering av paneldebatten og de avsluttende kommentarene fra paneldiskusjonen. 5DSSRUWHQVRPKHOKHWYLOV\QOLJJM UHRJ GHPRQVWUHUHKYRUSROLWLVNRJYHUGLIRUDQNUHWYLGHUHYDOJPnEOL Konferansen konkluderte med at det også i fremtiden ligger an til en rekke utfordringer i organiseringen og planleggingen av fødselsomsorgen. Ikke minst trengs mer forskning om både hva som utgjør en optimal bemanning og størrelse på fødeenhet for ulike former for risikogrupper, og omkring brukeres preferanser i omsorgen. Helheten i svangerskaps- og fødselsomsorg må tillegges mer vekt. Dette er et tema som også drøftes i en rapport om svangerskapsomsorgen som legeforeningen nettopp har gitt ut ( Organisering av svangerskapsomsorgen legenes plass, Den norske lægeforening 1999). Utfordringene ligger både innenfor samarbeid mellom de ulike faggruppene, især leger og jordmødre, men også et mer utstrakt kontinuerlig samarbeid mellom primærhelsetjenesten og sykehustjenesten for å øke kvaliteten på den helthetlige omsorgen. Essenspunktene på neste side kan trekkes ut fra konferansens foredrag og debatter. 10

11 (VVHQVSXQNWHU 1. Svangerskap med erkjente risikofaktorer og forventet premature fødsler bør sentraliseres til større sentre med definert oppgave til å håndtere disse fødslene. Dette er det lite uenighet om. Hva som defineres som risiko-svangerskap vil imidlertid kunne variere mellom regionene avhengig av de enkelte regioners erfaring, tradisjon og reiseavstand til større sentre. 2. Kvinner med forventede lavrisiko-fødsler har i utgangspunktet en svært lav risiko for komplikasjoner, men disse vil ikke alltid kunne forutsees. Ulike medisinske miljøer i Norge har ulik oppfatning om hvilket fødetilbud disse kvinner bør tilbys. På den ene siden en ytterligere sentralisering til større føde-enheter, på den andre en desentralisert fødselsomsorg. Begge alternativer synes å være medisinsk forsvarlig basert på erfaringer fra land som har valgt ulike alternativer og fra ulike undersøkelser innen området. 3. Erfaringer fra legkvinne-konferansen gjenspeiler også denne tosidighet der noen kvinner vil prioritere den trygghet et desentralisert fødetilbud nær familie og hjemstedet kan gi, mens andre vil prioritere den mulige medisinske trygghet et større fødested kan gi. 4. Om den videre organisering av fødestedstilbud i Norge skal medføre en ytterligere sentralisering eller opprettholdelse av et desentralisert fødestedstilbud enkelte steder i Norge er derfor mer et politisk enn et medisinsk spørsmål. Velges det siste alternativet vil det være ønskelig med gjennomgang, mulig omdefinering og sikring av personellressurser til desentraliserte fødesteder f. eks. etter modell av Lofoten-prosjektet. 5. Det bør tilstrebes størst mulig grad av kontinuitet i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Godt samarbeid og kommunikasjon er nødvendig mellom brukere og helsepersonell, mellom ulike grupper av helsepersonell og mellom ulike helsetjenestenivåer. Dette øker trygghet og tillit hos fødekvinnene og øker faglig trygghet og kompetanse hos helsepersonell. Formidling av oppdatert kunnskap om risikovurdering og seleksjonskriterier til brukerne er viktig. 11

12 6. Det er et stort behov for videre forskning- og utviklingsarbeid innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge, både for å kunne gi kunnskap til brukere og til politiske myndigheter samt for å sikre best mulig fødetilbudet for alle uansett bosted. Brukererfaringer er en viktig kunnskapskilde, som bør benyttes i stor utstrekning, både i forskning og utvikling og i helsepolitiske beslutningsprosesser. 12

13 )RUHGUDJ²VDPPHQGUDJRJ PDQXVNULSWHU csqlqjdyqdvmrqdoidjnrqihudqvhrpiuhpwlglj I GVHOVRPVRUJL1RUJH +HOVHGLUHNW U$QQH$OYLN6WDWHQVKHOVHWLOV\Q Norges forskningsråd og Statens helsetilsyn har fått i oppdrag av Sosial- og helsedepartementet å arrangere en nasjonal fagkonferanse om fremtidig fødselsomsorg i Norge. Dette oppdraget har ikke gått upåaktet hen! Det er stilt mange spørsmål engasjerte og inngående og noen ganger både sinte og opphissede spørsmål ved det aller meste om KYRUGDQ og KYRUIRU denne konferansen er blitt slik den er blitt. Mange ulike miljøer og mange enkeltpersoner har tatt kontakt med Forskningsrådet og Helsetilsynet siden konferansen ble gjort kjent, for å si sin mening om hvordan den EXUGH ha vært om hva som burde vært annerledes. Jeg har lyst til å anerkjenne dette dype engasjementet og denne store entusiasmen som meget positiv både for arrangører og for fremtidig fødselsomsorg i Norge. Det er klart konferansens program kunne vært annerledes det vet alle som har vært med å meisle ut et program. Prioriteringer og avveininger må gjøres gjennom hele prosessen, og det vil alltid være perspektiver som ikke er dekket godt nok. Vi er stolte av programmet vi tilbyr i dag og i morgen,- og det ser ut som det er blitt oppfattet som interessant om vi dømmer ut fra antall påmeldte deltakere. Vi mener også at et fellesarrangement nettopp mellom Forskningsrådet og Helsetilsynet har gjort programmet både bedre og mer bredspektret enn om én av institusjonene hadde vært ene-arrangør. Forskningsrådet og Helsetilsynet er ganske forskjellige organer med ulike oppgaver. Programmet bygger både på initiering av eller etterspørsel etter forskning, og formidling og bruk av forsknings- og vitenskapsbasert kunnskap og av forvaltnings-, erfarings- og praksisbasert kunnskap om en trygg helsetjeneste. Begge dagene har en del preget av faktakunnskap, og en del preget av refleksjoner, visjoner og verdier. 13

14 Det er viktig for oss at mange og ulike perspektiver er representert og blir presentert både fra innlederne og fra dere konferansedeltakere. Dette vil styrke rapporten som skal forelegges SHD etter konferansen. Rapporten skal være innspill til departementets videre arbeid med feltet. Med rundt fødsler i året, kan vi begynne å regne på antall foreldre, besteforeldre, søsken, tanter, onkler og andre i nettverket rundt den enkelte nyfødte. Det er mange kompetente brukere og pårørende som er avhengig av og som etterspør en fødsels- og barselomsorg som er så tilfredsstillende som mulig ut fra den tiden vi nå lever i. Helsetjenesten er ikke bare for de syke det er nok å nevne mye viktig forebyggende helsearbeid. Likevel trenger vi mer fokus på om helsetjenesten og kanskje særlig legene bidrar til en sykeliggjøring, medikalisering og uheldig og overdrevet engstelse for mulig sykdom. Media har de siste ukene hatt en debatt om friske menneskers unødvendige bruk av helsetjenester. Vi må ikke glemme at graviditet er ingen sykdom og gravide kvinner er ikke syke, - men de NDQ være det eller NDQbli det. Fødselen er ingen sykdom, og fødekvinner og barselkvinner er ikke syke, men de NDQ være det eller de NDQ bli det,- eller barnet NDQ være det eller NDQ bli det. Det er derfor viktig, men vanskelig å finne den riktige og akseptable balansen i hva som er nødvendig overvåking og oppfølging av mor og barn gjennom de tre fasene svangerskap, fødsel og barseltid. I Norge har vi i våre dager et lavt antall barn per kvinne. Kvinner har aldri hatt barn å miste, selv om antall barn de fødte kunne være både ti og tolv for ikke mange generasjoner tilbake. Men innstillingen tidligere var at mange av dem kunne komme til å miste barn enten under fødsel eller i barsel. Slik er det heldigvis ikke for dagens foreldre. Men vi står overfor en del paradokser og dilemmaer som gjør at organiseringen av denne tjenesten i vårt særegne land blir særlig utfordrende: - Vi lever i et samfunn der rettferdig fordelingspolitikk er en grunnleggende verdi - Vi må forholde oss til en rivende teknologisk utvikling som stadig gir nye muligheter og nye utfordringer - Vi må være bevisst fordelene og ulempene ved sentralisering og desentralisering ikke minst ut fra de forholdene vi har når det gjelder geografi, bosettingsmønster og klima. - Norge har lav perinatal dødlighet og meget lav mødredødelighet 14

15 - Både helsepersonellet og helsetjenestens brukere får stadig høyere kompetanse og kunnskaper - Vi har mangel på kvalifisert helsepersonell og mangelfull rekruttering til mange helsepersonellprofesjoner - Vi må forholde oss til at den økonomiske ressurssituasjonen oppleves stadig vanskeligere i helsetjenesten. 6WRUWRJVLNNHUW"6PnWWRJJRGW"+YRUVNDONYLQQHUL1RUJHI GH" Dette er konferansens tittel. En tittel som inneholder hele WUH spørsmålstegn skal vise at dette ikke er en konferanse for stereotypier, bastante oppfatninger og forsvar for egen-interesser, men en invitasjon til åpenhet, refleksjon og tverrfaglig samarbeid. Statens helsetilsyn ga i desember 1996 etter oppdrag fra SHD ut en publikasjon i vår utredningsserie om faglige krav til fødeinstitusjoner. De faglige prinsippene fra denne utredningen både for fødeinstitusjoner og nyfødtmedisin, ble fastholdt på ny nå i september i Helsetilsynets innspill til SHD om tilrådinger til regionale helseplaner. Når Helsetilsynet opprettholder utredningsgruppens anbefalinger, er det ut fra hva som også i dag etter vår mening er i samsvar med allment aksepterte faglige normer og ut fra den beste kunnskap vi har. Det kommer imidlertid stadig ny og oppdatert forskningsbasert kunnskap om temaområdet både nasjonalt og internasjonalt, og denne kunnskapen må også komme dagens og morgendagens fødekvinner til gode. Ny kunnskap kan vi også frembringe på annet vis enn gjennom forskningsstudier og ved vanlig anerkjente forskningsmetoder. Helsetilsynet har i forkant av denne nasjonale fagkonferansen arrangert vår første legkvinnekonferanse for å hente inn kunnskap fra kvinner i Norge som har født barn. Legkvinnene har utformet et budskap til denne fagkonferansen nedfelt i rapporten som ligger i kursmappene. Legkvinnekonferansen skal presenteres i morgen, men allerede nå kan jeg si at det er et viktig stykke arbeid legkvinnene har utført, og som Helsetilsynet som mottaker av rapporten vil formidle videre til de fora hvor beslutninger skal tas om fremtidig fødsels- og barselomsorg. Legkvinnekonferanse som metode diskuteres, og diskusjonen vil fortsette. Uansett er det viktig, når kvalitetstenkning skal legges til grunn, å ha med brukeraspektet. Det er viktig at brukerne selv blir hørt, og Helsetilsynet ser på de varierte erfaringene fødekvinner innehar som et helt nødvendig grunnlag for videreutvikling av en trygg helsetjeneste. Det er vår utfordring å gi faglige råd som også 15

16 tilfredsstiller brukernes behov ved de ulike fødestedene, hjemmefødsler innbefattet. Sammen med teknisk arrangør Nordland fylkeskommune håper Norges forskningsråd og Statens helsetilsyn at konferansen for alle vil oppleves som konstruktiv og nyskapende, med friske meningsutvekslinger, vilje til å lytte, til å sette fastlåste meninger på båten, og med toleranse for de ulike oppfatningene som kommer fram. Velkommen til konferanse! 16

17 3UR FRQWUD6HQWUDOLVHULQJGHVHQWUDOLVHULQJ 3URIDYGRYHUOHJH.nUH0ROQH5HJLRQV\NHKXVHWL7URQGKHLP 'HILQLVMRQDY VHQWUDO I GHLQVWLWXVMRQ Etter min oppfatning krever dette tilstedeværelse av: Jordmor Gynekolog Anestesipersonell Operasjonsstue/operasjonssykepleiere Tilgang på pediater. *UXQQODJHWIRUHWVOLNW VHQWUDOLVHUW V\Q 7MHQHVWHLFDnULUHJLRQV\NHKXV(Ullevål, Rikshospitalet, Tromsø, Trondheim). 6DNN\QGLJKHWVYLUNVRPKHW (Norsk Pasientskade Erstatning, Statens helsetilsyn, Byrett, Lagmannsrett - ca 150 saker). 6WXGLHUYHG) GHDYGHOLQJHQ5HJLRQV\NHKXVHWL7URQGKHLPSe under. Disse virksomheter har ledet meg til den konklusjon at operativ forløsning kan bli nødvendig ved antatt ukomplisert fødsel. 6WXGLHUYHGI GHDYGHOLQJHQUHJLRQV\NHKXVHWL7URQGKHLP Det aktuelle prosjekt ble utført ved 2 medisinske studenter, Kristin Egeland og Tone Katrine Nerås med meg som veileder. Oppgavens tittel var: Operativ forløsning ved forventet normal fødsel - kan svangerskapskontrollens henvisningspraksis forutsi nødvendigheten av operativ forløsning. Besvarelsen ble godkjent ved Det Medisinske Fakultet i Trondheim. Når det gjelder den side av prosjektet som har interesse i den aktuelle konferanse vil den bestå i seleksjon av gravide henholdsvis til en sentralisert fødeinstitusjon - evt. til fødestue. Den gruppe kvinner som må antas å ha minst risiko for komplikasjoner under fødsel, må erfaringsmessig være flergangsfødende som ikke har hatt komplikasjoner i tidligere graviditeter og fødsler og heller ikke under den aktuelle graviditet. Det er førstelinjens oppgave å risikovurdere de gravide i så måte, og ved tegn på uheldige forhold er det en lav terskel for å henvise til spesialist. 17

18 Materialet i Trondheim ble derfor delt i 4 grupper: Risikogruppe I: Ikke henvist til Føde poliklinikk eller observasjonsavdeling. Risikogruppe II: Henvist til Føde poliklinikk. Risikogruppe III: Henvist observasjonsavdeling. Risikogruppe IV: Henvist til Føde poliklinikk RJ observasjonsavdeling. Av totalt fødende i nevnte periode var flergangsfødende, dvs. 55,5 %. Av disse var 52 % av de flergangsfødende forventet å føde normalt (ikke henvist til Føde poliklinikk eller innlagt ved observasjon). 48 % av kvinnene ble henvist til Føde poliklinikk eller innlagt til observasjon i løpet av svangerskapet.,ghqjuxsshqvrpkyhunhqydukhqylvwwlo) GHSROLNOLQLNNHOOHUWLO REVHUYDVMRQVDYGHOLQJEOHOLNHYHORSHUDWLYWIRUO VW Dette var kvinner som verken i tidligere svangerskap, under fødsler, eller i det aktuelle svangerskap hadde vist tegn til at den kommende fødsel skulle forløpe unormalt. Hadde de født i en fødestue, ville operativ forløsning vært nødvendig for å sikre friskt barn. 5LVLNRYXUGHULQJIRUI GVHO Ut fra svangerskapskontrollen er det her 3 mulig instanser: Jordmoralene. Lege alene. Kombinert jordmor/lege. En vurdering av seleksjonsvaliditeten ved disse 3 muligheter vil være verdifull. ) GVOHULI GHVWXHU Statens helsetilsyn har i 1996 ved en utredningsgruppe angitt faglige krav til fødeinstitusjoner. Når det gjelder fødestuer kan spørsmålet reises om hvem som egentlig har det faglige/juridiske ansvar: Ledende jordmor, tilsynslege, (nå oppfølgingsansvarlig lege - en slik lege vil kunne være 1 av flere i en legevaktsring - dermed også en turnuslege som har minimal erfaring når det gjelder fødsler). Videre har det vært ønsket at den regionale avd. overlege skulle ha ansvaret. Nå er det oppnevnt en system- 18

19 ansvarlig lege, men denne kan neppe tillegges ansvaret for den enkelte nedkomst. Konklusjonen blir derfor at ansvaret vil pålegges vakthavende jordmor. I den forbindelse kan forhold vedrørende cerebral parese trekkes inn. I Norge har vi tilfelle pr. år, hvorav % skjer ved fødsel. Antagelig skyldes mindre enn 15 % av disse fødselsskader. Problemet er imidlertid at hvis et tilfelle av CP senere opptrer vil foreldrene ofte reise spørsmålet om hvorvidt opplegget for fødselen kan relateres til hjerneskaden. Så vel jordmor som foreldrene som valgte (eller ble rådet til) fødestuefødsel kan komme i en vanskelig situasjon. Når det gjelder fødestuefødsler kan også økonomiske/administrative forhold trekkes inn: Hvis det er slik (som ved Sonjatun fødeinstitusjon) at 2/3 av alle fødende i et befolkningsområdet likevel føder i sykehus - burde ikke da alle gjøre dette av faglige og økonomiske årsaker? 9DOJHWWLOI GHVLWXDVMRQ Ved seleksjon til fødeinstitusjon vil dette nødvendigvis, av primærhelsetjenesten, skje på grunnlag av risikovurdering. Ved den sentrale fødeinstitusjon (som ovenfor definert) må en anta at barnet under norske forhold har optimale forhold. Det er blitt hevdet at en slik institusjonelt preget situasjon kan forverre totalopplevelsen for den fødende pga teknologi og turnusvaktforhold av personalet. Transportveien kan være lang, det samme gjelder besøkelsesvei, og det kan bli nødvendig med sykehotell-opphold før selve fødselen setter igang. Ved fødestuen vil det alltid bli en kalkulert risiko på grunnlag av de argumenter som er omtalt. Muligheten for operativ forløsning er minimal. Årsaken til at fødestue velges, beror ofte på geografiske forhold, lokale tradisjonelle forhold, profesjonelle forhold, antagelsen om at svangerskapskontroll og fødselsomsorgen er mere personlig preget og dermed også kan gi en bedre fødselssituasjon. Det er også spørsmål om lokal politikk og hensynet til arbeidsplasser. 19

20 .RQNOXVMRQ 'HQYLNWLJVWHSHUVRQXQGHUI GVHOHQHUIRVWHUHWEDUQHW I dagens Norge har alle ufødte barn krav på optimal omsorg under fødselen, dette betyr tilstedeværelse av: Jordmor. Gynekolog. Anestesipersonell. Operasjonsfasiliteter. Tilgang på pediater. ) GHVWXHI GVOHULQQHE UHUHQNDONXOHUWULVLNR ) GVOHQHE UGHUIRUILQQHVWHGLHQ³VHQWUDOLVHUW LQVWLWXVMRQPHQKHU E UHQOHJJHYHNWSnnWU\JJHGH³EO WH YHUGLHUYHGI GVHOHQ 'HWWHYLOVLDWVDPPHMRUGPRUHYWVDPPHOHJHLVW UVWPXOLJ XWVWUHNQLQJWDUVHJDYGHQI GHQGHRJDWI GHLQVWLWXVMRQHQVnODQJW PXOLJ³DYWHNQRORJLVHUHU GHWXWVW\UVRPHUWLOVWHGHLI GVHOVURPPHW $%&DYGHOLQJHUWLONQ\WWHWGHYDQOLJHI GHDYGHOLQJHUNDQLHQNHOWH RPUnGHUY UHHQO VQLQJ 6\NHKRWHOOI URJHWWHUI GVHOHQE UEHQ\WWHVLVW UUHXWVWUHNQLQJHU 20

21 3UR FRQWUD6HQWUDOLVHULQJGHVHQWUDOLVHULQJ 3URIRYHUOHJH3nO LDQ5HJLRQV\NHKXVHWL7URPV I løpet av de siste 20 årene har det vært en sterk sentralisering av fødsler i Norge. Antall fødeinstitusjoner er redusert fra 160 i 1979 til ca 60 i Likevel har Norge relativt sett en desentralisert fødselsorganisering. Vi har blant annet % flere fødeinstitusjoner enn Finland og Sverige sett i forhold til antall fødsler. Det er mange forhold som taler for at strukturen for fødeinstitusjoner i Norge bør endres i de nærmeste årene. Det gjelder spesielt hvilke typer fødeinstitusjoner vi skal ha og hvor mange vi skal ha. +YRUIRUVWUXNWXUHQGULQJHU Grunnene til at strukturendringer er nødvendig er flere. For det første er kirurger på vei ut av fødselshjelpen. De har spilt en viktig rolle ved lokalsykehusenes fødeavdelinger. I fremtiden kan man ikke regne med at kirurger verken kan eller vil ha ansvar for fødselshjelp - et fag de verken har formell kompetanse eller praktisk erfaring i. Hvis små fødeavdelinger skal ha en akseptabel vaktbelastning må det være minst fire gynekologer ved hver avdeling. Ved flere små fødeavdelinger vil arbeidsmengden på dagtid ikke være stor nok for så mange gynekologer. Det finnes heller ikke tilstrekkelig med gynekologer i Norge i dag for en slik bemanningsøkning (1). I 1997 kom utredningen fra Statens helsetilsyn om Faglige krav til fødeinstitusjoner (2). I den grundige utredningen anbefales tre kompetansenivåer. 1LYn) GHVWXHU Minst 40 fødsler per år. Kontinuerlig vakt av jordmødre. Lavrisikofødsler hvor komplikasjoner ikke er forventet. 1LYn) GHDYGHOLQJHU Minst fødsler per år. Vaktberedskap av fødsels- og anestesilege. Barnelege tilknyttet fødeavdelingen. 21

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 14-2015 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord konsekvenser av seleksjonskriterier

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 8 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Alvorlige hendelser innen obstetrikk

Alvorlige hendelser innen obstetrikk Alvorlige hendelser innen obstetrikk Forelesning på Spesielle emner innen gynekologi og obstetrikk Universitetet i Tromsø 10. april 2014. Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn Kan vi forhindre

Detaljer

aktuelt problemaktueltproblemaktueltproblem

aktuelt problemaktueltproblemaktueltproblem aktuelt problemaktueltproblemaktueltproblem Modifisert fødestuedrift et alternativ for små fødeavdelinger? Statens helsetilsyn har foreslått en tredeling av landets fødeinstitusjoner. Dette vil medføre

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

FALSK TRYGGHET PÅ FØDESTUA

FALSK TRYGGHET PÅ FØDESTUA 1 SKUPS prisjury Institutt for Journalistikk Postboks 1432 1602 Fredrikstad Prosjekt: Falsk trygghet på fødestua Reportasje i helsemagasinet Puls, NRK Medarbeider: Wenche Lie Giæver Publisert: 04.06.2007

Detaljer

Delavtale om jordmortjenester

Delavtale om jordmortjenester Delavtale4.3.9 Delavtale om jordmortjenester (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark Vinje kommune 1. Avtaleparter...3 2. Bakgrunn og lovgrunnlag...3

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Disposisjon Bakgrunn Prosess i Helse Nord Seleksjon praktisk gjennomføring Kriteriene Diskusjon Bakgrunn En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester

Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET

Detaljer

Delavtale om jordmortjenester

Delavtale om jordmortjenester Delavtale 4.3.9 Delavtale om jordmortjenester - sammenhengende svangerskap-, fødsel- og barselomsorg (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Opprinnelig dokument gjelder fra: Vedtatt i styret for

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Vil ha tryggere barselomsorg

Vil ha tryggere barselomsorg 44 Norske kvinner: Vil ha tryggere barselomsorg Norske kvinner krever bedre barselomsorg. De vil ikke lenger finne seg i jordmormangel, sommerstengte fødeavdelinger og dårlig oppfølging etter fødselen.

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 8 Samarbeid om jordmortjenester Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Arkivsak Dato 19.04.2015 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.05.2015 Sak nr 043-2015 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Implementering av fødeveilederen Forslag

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide 1 Avtalens parterer Avtalens parter er Vestre Viken helseforetak (helseforetaket) og NN kommune (kommunen).

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Mitt navn er Ingeborg galtern Vedal og jeg jger leder i Liv laga, en brukerorganisasjon som i mars fyller to år.

Mitt navn er Ingeborg galtern Vedal og jeg jger leder i Liv laga, en brukerorganisasjon som i mars fyller to år. Mitt navn er Ingeborg galtern Vedal og jeg jger leder i Liv laga, en brukerorganisasjon som i mars fyller to år. Mitt engasjement for svangerskaps, fødsels og barselomsorg startet med Aksjon mot fødekaos

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 01/12 Endring av fødetilbudet ved St. Olavs Hospital HF, jfr. vedtak i sak 39/11 ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler Arild Vassenden Ansvarlig direktør Nils Hermann

Detaljer

Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord videre arbeid Sakspapirene var ettersendt.

Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord videre arbeid Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Anca Heyd/Kristian I. Fanghol Dato: 18.3.2011 Styresak 31-2011 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord videre arbeid Sakspapirene var ettersendt. Formål/sammendrag

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide

Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Bykle kommune 1 Avtalens parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. XX kommune XX HF. Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. XX kommune XX HF. Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1 mellom XX kommune og XX HF om Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon 1 Tjenesteavtale nr 8: Samarbeid om jordmortjenester

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester

Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester Tjøme kommune Sykehuset i Vestfold SØR-OST Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester Gjeldende fra 01.07.2012 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Rådet ble oppnevnt av departementet i 2001 og fikk følgende mandat (i 2002):

Rådet ble oppnevnt av departementet i 2001 og fikk følgende mandat (i 2002): Sosial- og helsedirektoratet ved divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth Deres ref: Saksbehandler STA : sta Vår ref: 08/3070 Dato: 13.02.08 Sluttrapport Medlemmene i Nasjonalt råd for fødselsomsorg fratrådte

Detaljer

Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge:

Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge: STRATEGI 2020 HELSE MIDT-NORGE INNSPILL TIL HØRINGSUTTALELSE FRA DEN NORSKE JORDMORFORENING I NORD- TRØNDELAG. Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge: BARNEAVDELINGEN I HELSE-NORD-TRØNDELAG:

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Helhetlig jordmorsamarbeid

Helhetlig jordmorsamarbeid Helhetlig jordmorsamarbeid i nord Gjennom Sonjatun fødestue har fire kommuner i Nord-Troms hatt et suksessfullt samarbeid innen svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen i flere tiår. Av Hanne Kristin Johansen

Detaljer

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Norwegian Resource Centre for Women's Health Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Sør Trøndelag Fylkesmannens time Kommunesamling for ledere og helsepersonell i helsestasjoner og skolehelsetjenesten 10.juni 2014 Seniorrådgiver helsesøster Jorunn Lervik Tema Retningslinje

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. St. Olavs Hospital HF. Hitra, Frøya, Snillfjord, Agdenes, Hemne og Rindal kommune. om beredskap for følge-/møtetjeneste

Samarbeidsavtale. mellom. St. Olavs Hospital HF. Hitra, Frøya, Snillfjord, Agdenes, Hemne og Rindal kommune. om beredskap for følge-/møtetjeneste ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEH USET I TRONDHEI M KVINNEKLINIKKEN Fødeavdelingen HELSE < MIDT-NORGE Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og Hitra, Frøya, Snillfjord, Agdenes, Hemne og Rindal

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nor

Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nor Helse Nord, RHF Sjøgata 10 8038 Fauske 31.5.11 Jordmortjenesten i Fauske Kommune Fauske familiesenter Storgata 73 8200 Fauske Høringssvar angående: Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til

Detaljer

IIII III 0 2 0 P 8 94220 2010 13725-16 ND. Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Arendal kommune. Delavtale nr. 8 "Samarbeid om jordmortjenester"

IIII III 0 2 0 P 8 94220 2010 13725-16 ND. Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Arendal kommune. Delavtale nr. 8 Samarbeid om jordmortjenester Delavtale 8 trendorhandlet 22.lJ.2iit2 rt I kommune IIII III 0 2 0 P 8 94220 2010 13725-16 ND Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Arendal kommune Delavtale nr. 8 "Samarbeid om jordmortjenester" Side

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Rådgiver/Jordmor, Kjersti Kellner Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Dagen i dag Forankring av tjenesten Lov om kommunale helse- og

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet

Detaljer

Liv laga. organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. c/o Kjølstad Røste Rognerudveien 18 D 0681 Oslo

Liv laga. organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. c/o Kjølstad Røste Rognerudveien 18 D 0681 Oslo Liv laga organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Organisasjonsnummer: 992 413 077 Kontonummer: 1254.05.43508 c/o Kjølstad Røste Rognerudveien 18 D 0681 Oslo info@liv-laga.no www.liv-laga.no

Detaljer

Kartlegging Region Midt- Norge

Kartlegging Region Midt- Norge tilsynet i Nord Trøndelag, Sør Trøndelag og Møre og Romsdal Kartlegging 2006 basert på skademeldinger fra spesialiserte institusjoner i Region Midt- Rapporten er basert på data som er registrert i Meldesentralen

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune "Samarbeid Delavtale nr. 8 om jordmortjenester" Forhandlet 30.05.2012 Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Princess Charlotte Augusta of Wales Historiens mest omtalte overtidige svangerskap 1817 Tronarvingen dødfødt Prinsessen dør pga atoniblødning Fødselslegen

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Kva er gode seleksjonskriterier for

Kva er gode seleksjonskriterier for Kva er gode seleksjonskriterier for fødestover / forsterka fødestover? Samarbeid med referansesjukehus. Torunn Eikeland,seksjonsoverlege fødeavd..haugesund sjukehus, systemansvarleg Odda fødestove Før

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord

Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord Jordmorforeningen i Troms (heretter kun kalt DNJ) har gått igjennom høringsutkastet og har her samlet kommentarene

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Ujårgga gielda/nesseby kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Ujårgga gielda/nesseby kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale nr 8 mellom Ujårgga gielda/nesseby kommune og Helse Finnmark HF om Samarbeid om jordmortjenester 1. P-arter - - --- - --- - - -- Denne avtalen er inngått mellom Unjargga gielda/nesseby kommune

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus, Kvinneklinikken 7. mars 2013

Rapport fra tilsyn med Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus, Kvinneklinikken 7. mars 2013 Saksbehandler, innvalgstelefon Arne Erstad, 5557 2206 Vår dato 16.04.2013 Deres dato Vår referanse 2013/2338 734.1 Deres referanse Helse Bergen HF Haukeland Universitetssykehus Kvinneklinikken v/klinikkdirektør

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Innst. S. nr. 240. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. St.meld. nr. 12 (2008 2009)

Innst. S. nr. 240. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. St.meld. nr. 12 (2008 2009) Innst. S. nr. 240 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen St.meld. nr. 12 (2008 2009) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels-

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Oppdrag og mandat Fagråd tjenesteavtale 8 Tjenesteavtale 8; avtale mellom helseforetaket og kommunene Samarbeid om svangerskaps,-

Detaljer

Styresak 122-2015 Sommerdrift ved fødestua i Lofoten 2016

Styresak 122-2015 Sommerdrift ved fødestua i Lofoten 2016 Kvinne-/barn klinikk Styresak 122-2015 Sommerdrift ved fødestua i Lofoten 2016 Saksbehandler: Anita Kvarsnes/Nina Jamissen Saksnr.: 2015/2537 Dato: 18.11.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Rapport

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 Avd.sjef/avd.overlege Jan Fredrik Andresen, DPS Vinderen Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 DPS-enes utfordring sett ut fra et lederperspektiv 1 DPS er svaret hva var spørsmålet? Petter Ekern, DPS Vinderen

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Prehospital fødselsomsorg og følgetjeneste med jordmor

Prehospital fødselsomsorg og følgetjeneste med jordmor Appendiks 1-3 til Signe Egenberg, Stein Atle Puntervoll, Pål Øian. Prehospital fødselsomsorg i Norge Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 2347 51. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke

Detaljer