#05. Tema: Vanskelig helende sår med fokus på den diabetiske fot. Multidisiplinært team bak suksess i Skövde. Tidlig identifikasjon
|
|
- Camilla Edvardsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JUNI 2014 Tema: Vanskelig helende sår med fokus på den diabetiske fot Tidlig identifikasjon og systematikk reduserer helingstiden Pasienten er hovedrolleinnehaver Multidisiplinært team bak suksess i Skövde Fokus på den diabetiske fot #05 Januar 2013 smith-nephew.dk 03
2 LEDER ny kunnskap Fokus på vanskelig helende sår Vanskelig helende sår står høyt på den helsemessige agenda og det er ikke uten grunn. Fra et helseøkonomisk perspektiv er det ikke mye tvil om at det er en opplagt investering å rette blikket mot dette området. Man kan spare millioner av kroner og tusenvis av timer som i stedet kan brukes til større fokus på forebygging og på den enkelte sårpasientens velbefinnende. Men hva er egentlig definisjonen av vanskelig helende sår? Det ser vi nærmere på i dette nummeret av magasinet Nordic Wound Life, der vi også ser på hvordan man identifiserer et vanskelig helende sår. Hvilke faktorer som påvirker helingen og hva man kan gjøre for å forebygge. Videre ser vi nærmere på diabetiske fotsår og et spennende, nytt nordisk nettverk. Vi har vært på rundtur i Norden, der vi blant annet har snakket med sykepleieren Anette Schmidt i Varde i Danmark om klassifisering av vanskelig helende sår. Men hva er egentlig vanskelig helende sår? Det ser vi nærmere på i dette nummeret av magasinet Nordic Wound Life Overlege og ortoped Bobo Günther ved Sykehuset Stord forteller om alt fra arbeidet med deres sårpoliklinikk til sårbehandling med negativt trykk (NPWT). Til slutt har vi møtt overlege Guro Vaagbø ved Universitetssykehuset i Bergen som forteller om hvordan mangelen på et tverrfaglig tilbud og klare retningslinjer betyr at diabetespasienter med kroniske sår ofte faller mellom flere stoler. Riktig god lesing! Birgit Ölmestig, Adm. direktør, AWM Norden Hva er egentlig et vanskelig helende sår? Og hvilke faktorer påvirker helingen? Alle har på et eller annet tidspunkt i livet hatt et sår. For de fleste er heling en enkel og hurtig prosess. Men for noen er sårheling en lang og smertefull sak som påvirker livskvaliteten negativt. Spørsmålet er: Hva er egentlig et vanskelig helende sår? Hvilke faktorer påvirker helingen? Og hvordan takler klinikeren de mange utfordringene som kan være forbundet med langvarig sårheling? Innholdsfortegnelse Leder: Fokus på vanskelig-helende sår 2 Hva er egentlig et vanskelig helende sår? Og hvilke faktorer påvirker helingen? 3 Pleie Proaktiv eller passiv? Når Hvorfor? 6 Velfungerende sårpoliklinikk 8 Manglende kompetanse på den diabetiske fot 12 NORDIC DIABETIC FOOT TASK FORCE 13 Fokus på den diabetiske fot 14 Ny ALLEVYN pakning 16 Utgiver & redaksjon: Smith & Nephew A/S Slotsmarken 14, DK-290 Hørsholm Trine Gram & Carina Ekbladh Layout & produksjon: copenhagenwindows.dk Opplag: stk. Nordic Wound Life magasinet er produsert av Smith & Nephew i samarbeid med Copenhagen Windows. Artiklene gjenspeiler nødvendigvis ikke Smith & Nephew s holdninger. Alle rettigheter er forbeholdt Smith & Nephew. Eventuelle kommentarer kan rettes til nordicwoundlife@smith-nephew.com. Et vanskelig helende sår er definert som et sår som ikke responderer tilfredsstillende på standardterapi innenfor en avgrenset periode1. Definisjonen gjelder både akutte og kroniske sår, og er uavhengig av sårtype og årsak. Selve årsaken til såret, pasientens alder og eventuelle vesentlige sykdommer har innvirkning på helingsprosessen. Videre spiller også sårets størrelse og dybde, selve plasseringen av såret og hvor lang tid pasienten har hatt såret en vesentlig rolle. 2 Sårhelingsprosessen er en komplisert størrelse Sårets størrelse og alder påvirker som sagt helingen. Det tar ofte lengre tid å lege store sår enn små, og store sår kan lettere medføre komplikasjoner, f.eks. i form av infeksjon. Det kan bety langsommere heling. Sårets størrelse er ofte relatert til den bakenforliggende tilstanden samt statusen for huden rundt såret. Begge deler kan ha innflytelse på helingen. I tillegg vil en vedvarende inflammasjon i forbindelse med vanskelig helende sår resultere i dårlig cellefunksjon tap av cellens evne til å dele seg og vokse2. Videre har eldre pasienter ofte forskjellige sykdommer samtidig, som krever medisinering. Det kan også ha innflytelse på helingen. Aldringen i seg selv påvirker både hastigheten og kvaliteten på helingsprosessen. 02 smith-nephew.com juni 2014 juni 2014 smith-nephew.com 03
3 ny kunnskap Samtidig er prosessen påvirket av om pasienten har andre sykdommer som kan ha en innvirkning. For eksempel kan diabetes være en bakenforliggende sykdom som kan ha en vesentlig betydning for sårhelingen. Den kan blant annet endre cellemembranstrukturen, påvirke den inflammatoriske reaksjonen grunnet endringer i de hvite blodlegemene og redusere blodtilførselen til sårområdet. I tillegg kommer inflammasjon som er en nødvendig del av helingsprosessen, men som er skadelig dersom det fortsetter på et upassende nivå utover de innledende fasene av helingen, eller hvis den er stimulert av andre årsaker, f.eks. infeksjon i såret. Andre forhold som spiller en vesentlig rolle, er helsesektorens ressurser, tilgang til produkter, kunnskap, helsepersonalets kompetansenivå og sårets kompleksitet. Smith & Nephew tilbyr utdanning i strukturert sårvurdering ved hjelp av TIME*konseptet og underviser i behandling av vanskelig helende sår. Kontakt oss på tlf eller e-post norway@smith-nephew.com for nærmere info. *Courtesy of International Advisory Board on Wound Bed Preparation 2003 Hvilken betydning har forsinket sårheling for pasienten? Behandling av et vanskelig helende sår tar tid og krever ofte flere klinikkbesøk eller ukentlige bandasjeskift over lengre tid noen ganger flere år. Både for yngre og eldre pasienter kan det være en stor utfordring i forhold til hverdagslivet og ikke minst arbeidslivet. Man må ha fri fra arbeidet for å passe behandlingen og det kan ha store konsekvenser. Men forsinket sårheling handler ikke bare om tid og økonomi. Pasientens mobilitet, generelle helsetilstand og sosiale atferd blir også påvirket. Jo mer sårhelingen forsinkes, i desto større grad påvirker det pasienten. Noen av de faktorene som påvirker og som har stor innflytelse på så vel pasientens som familiens livskvalitet, handler om smertebehandling, kontroll av væske og lukt1. Hvis det ikke er kontroll på disse områdene, påvirker det pasientens etterlevelse (patient compliance) og øker risikoen for at såret ikke heler.2, 4 Kan man forutsi når et sår er vanskelig å hele? Helt generelt kan man si at fremskritt bør være synlige i løpet av fire til seks uker.3 Identifikasjonen av et vanskelig helende sår krever en omhyggelig vurdering av hele pasienten, inkludert selve såret, området rundt såret og behandlingsrutiner. Visste du at: Mange sår blir til vanskelig helende sår med en gjennomsnittlig helingstid på 280 dager Men forsinket sårheling handler ikke bare om tid og økonomi. Pasientens mobilitet, generelle helsetilstand og sosiale atferd blir også påvirket. 1 av sår som behandles i hjemmesykepleien varer lenger enn ett år Ref: Jørgensen et al, Meeting the challenges of wound care in Danish home care, Journal of wound care vol 22, NO 10, Oct 2013 Sårmåling i den innledende fasen Endringer i sårstørrelsen i den innledende fasen av behandlingen har vist seg å være en vesentlig indikator når det gjelder den etterfølgende responsen på behandling og i siste instans helingen.2 Innledningsvis er noe av det viktigste derfor å kartlegge og måle såret omhyggelig. Disse målingene kan bidra til identifisering av sår som ikke heler i løpet av forventet tid med standardbehandlingen for den aktuelle sårtypen. En tidlig vurdering og revurdering kan forutsi om såret vil hele eller ikke.5 Reduserte kostnader og bedre livskvalitet for pasienter med forsinket sårheling krever blant annet: Tidlig identifikasjon av vanskelig helende sår Målrettet bruk av avanserte sårprodukter Faktorer som kan forsinke helingen Pasientrelaterte faktorer (f.eks underliggende patologi/comorbiditet, sterke smerter, psykologiske faktorer, kjønn og nedsatt mobilitet). Sårrelaterte faktorer (f.eks magesår størrelse > 10 cm2, magesår varighet > 6 måneder, anatomisk plassering og sårbunnens tilstand). Kliniske kompetansekravfaktorer (f.eks helsepersonalets ferdigheter og kunnskap). Ressurser og behandlingsrelaterte faktorer (f.eks tilgjengelighet og egnethet). Kilde: Vowden P. Hard-to-heal wounds Made Easy. Wounds International 2011; 2(4): Available from 04 smith-nephew.com juni 2014 Referanser: 1. Vowden P. Hard-to-heal wounds Made Easy. Wounds International 2011; 2(4): Available from 2. European Wound Management Association (EWMA). Position Document: Hard-to-heal wounds: a holistic approach. London: MEP Ltd; Forssgren A, Fransson I, Nelzon O. Leg ulcer point prevalence can be decreased by broad-scale intervention: a follow-up cross-sectional study of a defined geographical population. Acta Derm Venereol. 2008; 88(3): International Consensus. Optimising wellbeing in people living with a wound. An expert working group review. London: Wounds International, Available from 5. Flanagan M. Journal of Wound Care, Vol 12, no 5, May 2003 JUNI 2014 smith-nephew.com 05
4 Intervju Pleie Proaktiv eller passiv? Når Hvorfor? AKTIV PASSIV I Varde i Danmark nøler man ikke når det skal prioriteres og klassifiseres. Man er heller ikke i tvil om viktigheten av å finne nettopp det produktet som passer pasientens hverdag best, og heller ikke om hvilken rolle pasienten selv spiller når det gjelder sårheling. Likevel er det stadig rom for forbedring og justering på flere plan. Anette Schmidt Sårsykepleier I bladet Sår årgang 21. Nr kan du lese Anette Schmidts artikkel Forbedrede forløb hos borgere med sår. En artikkel som blant annet handler om hvordan bruk av et produkt som matcher pasienters hverdag, fikk fart på sårhelingen. Dessuten gjorde det pasientene fornøyde og skapte glede og tilfredshet blant økonomiansvarlige og sykepleiere. Når vi får beskjed om at vi skal se på en sårpasient, vet vi ofte på forhånd at vi vil møte en rekke utfordringer. Ofte har pasienten selv forsøkt seg i flere måneder, før han eller hun igjen oppsøker legen. Så når vi møter pasienten for første gang, handler det om at få utredet vedkommende i en fart; å finne årsaken eller årsakene til at såret ikke heler som forventet. Ved første besøk handler det om at få sett på hele pasienten. Hvem er pasienten? Har vi å gjøre med en diabetisk grunnsykdom eller kanskje en pasient med et ikke diagnostisert sår? Vi kan bli nødt til å spille på mange og ulike strenger. Før vi har fått en oversikt over hvem personen er, kan vi ganske enkelt ikke sette i gang med den nødvendige og korrekte behandlingen. Hvis det f.eks. er snakk om en venøs insuffisiens, nytter det ikke å fortsette å rense og behandle såret hvis ikke ødemet behandles med kompresjon. Det er veldig viktig å finne årsaken til den uteblitte sårhelingen, forteller sårsykepleier Anette Schmidt. Videre handler det om å finne ut hvilken fase såret er i og å behandle det på korrekt måte. Når vi vurderer såret, ser vi på sårfase, væske, gule og svarte nekroser, fibrin og infeksjon som kan redusere helingspotensialet. Vi renser og sjekker såret slik at vi kommer ned til granulasjonsvevet. Deretter inntar vi en mer passiv rolle som primært skal sørge for å velge en riktig bandasje med lang brukstid. Akkurat det kan imidlertid være vanskelig. Vi vil jo så gjerne hjelpe. Men å hjelpe er nettopp det vi gjør når vi forholder oss relativt passive i denne fasen. Vi må bare sørge for å informere pasienten grundig om at en bandasje med lang brukstid er optimalt for sårhelingen. Vi må rett og slett lære oss å holde igjen. Pasienten klarer seg godt selv i denne fasen. Spesielt når vi har sørget for å finne gode produkter som matcher hans eller hennes hverdag. Det er her vi kan gjøre pasienten medansvarlig, og fortelle hva Som fagpersoner skal vi ikke vente på at helingen skal skje, hvis vi bare venter lenge nok... man må holde øye med selv. I denne fasen handler det om å involvere pasienten og få vedkommende til å ta ansvar. Man må ut å gå, gjøre øvelser og bruke kompresjonsstrømpene i stedet for å la dem henge over stolryggen. Vi må lære å kaste ballen tilbake til pasienten, vi kan kun lede dem på rett vei de skal og kan gå selv. Det er ikke bare i denne pleieinnsatsen at vi kan bli bedre. På den aktive siden trenger vi større mot til å handle. Pasienten får gjennom et behandlingsforløp vanligvis besøk av mange forskjellige helsefaglige personer. Derfor er det viktig at det alltid finnes en handlingsplan for hva som skal vurderes ved hvert besøk, slik at alle går etter samme mål og følger samme plan. Arbeidet vårt må være målbart og det skal iverksettes avanserte sårbehandlingsmetoder når det handler om vanskelig helende sår. Som fagpersoner skal vi ikke vente på at helingen skal skje, hvis vi bare venter lenge nok..., avslutter Anette Schmidt. 06 smith-nephew.com juni 2014 juni 2014 smith-nephew.com 0
5 Fokus på den diabetiske fot Velfungerende sårpoliklinikk På Sykehuset Stord tilbys avanserte behandlingsmetoder. Seksjonsoverlege og ortoped Bodo Günther er ansvarlig for en velfungerende sårpoliklinikk. S kal vi redusere antall amputasjoner, må den diabetiske fot tas på alvor. Det er et ressurskrevende og stort arbeid, men også spennende og givende, sier Bodo Günther. Sammen med fire sårsykepleiere og to leger har han ansvaret for sykehusets sårpoliklinikk som ble opprettet i Hit kommer rundt 25 pasienter i uken. Bodo Günter som har flere år bak seg som styremedlem i NIFS (Norsk interesseforening for sårheling), er ikke redd for å ta utradisjonelle valg. Han hilser nye behandlingsmetoder velkommen, men har hele tiden fokus på pasients beste. God sårbehandling er dyrt og tidkrevende, men kan utgjøre forskjellen mellom et godt og et dårlig liv. - God sårbehandling er dyrt og tidkrevende, men kan utgjøre forskjellen mellom et godt og et dårlig liv. Mange pasienter med kroniske sår føler nok at livet deres er blitt tatt fra dem. Sårene lukter vondt, de væsker og er smertefulle. Kanskje mye av dagen går med til stell og bytte av bandasje. Hva skjer med det sosiale livet da? Hvordan skal man våge seg ut eller på besøk når man kjenner lukten av et sår som ikke vil gro? INDIVIDUELL BEHANDLING: - Problemet med sårbehandling er at ingen sår er like. Hver enkelt pasient må behandles individuelt. Det sier seksjonsoverlege og ortoped Bodo Günter ved Sykehuset Stord. 08 smith-nephew.com juni 2014 Seksjonsoverlegen mener at kontinuitet er viktig i behandlingen av pasienter med kroniske sår: - Tidligere møtte pasientene våre nye behandlere hele tiden. Nå er vi et fast sårteam med et standardisert behandlingsopplegg. I tillegg har vi et nettverk på sykehuset. Det gir trygghet for alle parter. Günter ønsker sårpoliklinikker i alle byer og tettsteder. - Skal vi redusere antall amputasjoner, må sårbehandlingen komme raskt i gang. En diabetiker skal få føttene undersøkt minst en gang i året. Jeg tror ikke at alle fastleger ser alvoret i dette. Henvisning til videre behandling tar også altfor lang tid. Jeg mener at både fotterapeuter og pasienten selv bør få henvisningsrett. Når det gjelder lokal behandling av diabetiske fotsår, er det generell enighet om at man skal debridere såret dersom det foreligger nekrose, og deretter behandle med bandasjer som sørger for et optimalt fuktig miljø i sårhulen. Det er en bred produktpalett av bandasjer å velge fra, men de fleste er polyuretanskum, alginater eller hydrofiberprodukter. I økende grad brukes også bandasjer med sølv som antibakteriell tilsetning. Günther synes at sølvbandasje er et naturlig valg ved behandling av diabetiske fotsår. En fordel med disse bandasjene er at man i mange tilfeller kan unngå bruk av antibiotika. Han er også begeistret for den antibakterielle sårsalven IODOSORB. Den inneholder jod; noe som har vært benyttet i hundrevis av år, men nesten gått i glemmeboken. I de senere årene har også vakuumassistert sårbehandling blitt en etablert behandlingsform. PICO har med sin hendige størrelse revolusjonert denne behandlingsformen. Det lille, lette apparatet er lett å betjene både for oss og for pasienten selv. PICO erstatter likevel ikke alltid den store, gamle vakuumpumpen. Hva som velges avhenger av sårets størrelse og mengden sekret, sier Günter. juni 2014 smith-nephew.com 09
6 Fokus på den diabetiske fot Utviklet i samarbeid med pasienter og klinikere ALLEVYN Life er en ny generasjon bandasjer utviklet Selv om sårbehandling har fått større fokus de siste årene, er vi fortsatt en liten gruppe ildsjeler. Vi ligger også langt etter Europa på flere områder. for mennesker som tilfeldigvis er pasienter. I tillegg til flere sårpoliklinikker ønsker Günter ambulerende sårteam. Det bør komme i tillegg til poliklinisk behandling. Behandling av pasienten hjemme eller på sykehjemmet betyr store økonomiske besparelser. Det samme gjelder for telemedisin. - Her har Danmark kommet mye lenger enn oss, men nå er det juridiske på plass og ALLEVYN Life bidrar til forbedring av pasientens velvære1,2, klinikerens tilfredshet2 og økonomiske gevinster3*. Günter forteller videre at et «snilt» diabetessår koster rundt kroner hvis det behandles på sykehus. Bare 5-6 dager på sykehus koster samfunnet kroner. -Forebygging vil derfor komme både pasienten og samfunnet til gode. Problemet i Norge er at det er for få som presser myndighetene. *Beregninger ut fra liggetid, demografiske undersøkelser og kontrollrapporter 3,4,5 for mer informasjon. vi er i gang med en studie med DiaFoto ved Stavanger Universitetssjukehus. Jeg har stor tro på den danske modellen. Ansatte i hjemmesykepleien bruker smarttelefonen for å sende over bilder. Deretter blir bildene vurdert av spesialhelsetjenesten. Hensikten er å få bedre oversikt over sårutviklingen og samtidig redusere antall kontroller. 6, rm o f ass p r isk kant e k Sik rgonome klebe Bodo Günter sier videre at enkelte pasienter dessverre ikke innser alvoret og er lite samarbeidsvillige. Skal sårbehandlingen lykkes og faren for amputasjon reduseres, er det viktig å holde blodsukkeret stabilt, undersøke bena ofte og sørge for trykkavlastning. Likevel er det ikke alle sår som kan helbredes. Da er det bare palliativ behandling som gjelder. E eder r B Wound Management Smith & Nephew AS Nye Vakås vei Hvalstad T F smith-nephew.com juni norway@smith-nephew.com Varemerket tilhører Smith & Nephew TMAlle varemerker er godkjent Smith & Nephew februar NO Referanser 1. Bali and Monterey Research Insights Summary Document. Smith & Nephew Rossington A et al., Clinical performance and positive impact on patient wellbeing of ALLEVYN Life. Wounds UK 2013, Vol 9, No Stephen-Haynes et al., An appraisal of the clinical performance and economic benefits of a silicone foam in a large UK primary care organisation. Journal of Community Nursing PSSRU - Unit Costs of Health & Social Care L. Curtis. 5. O Keefe M (2006) Evaluation of a Community-based Wound Care Programme in an Urban Area. Poster Presentation. EWMA Conference Smith & Nephew data on file report OR-DOF 020 An open, prospective, randomised, comparative volunteer trial to compare the performance of silicone adhesive dressings. MepilexTM Border. Smith & Nephew data on file report OR-DOF 041 An open, prospective, comparative volunteer trial to assess the retention qualities of ALLEVYN Life and BiatainTM Silicone. Designed for people smith-nephew.no 13 who happen to be patients
7 Intervju NYTT Manglende kompetanse på den diabetiske fot Diabetespasienter med kroniske sår har et suboptimalt tilbud. Mangel på et velorganisert tverrfaglig tilbud gjør at disse pasientene lett faller mellom flere stoler. Systemsvikt på nasjonalt nivå, sier seksjonsoverlege Guro Vaagbø ved Universitetssykehuset i Bergen. Hun er ikke fornøyd med helsevesenets behandling av diabetiske fotsår og etterlyser klare retningslinjer for samhandling. - Diabetesomsorgen mangler kjøreregler for hvem som skal gjøre hva og hvordan tilbudet skal være organisert, sier Vaagbø som blant annet ønsker mer ressurser til forebygging: - Regelmessig behandling hos fotterapeut med spesialutdanning i diabetesfot er svært viktig, men det koster penger. Løsningen kan vare en refusjonsordning, men da må staten må inn i bildet. Vaagbø ønsker et tverrfaglig samarbeid med endokrinolog, ortoped, karkirurg, infeksjonsmedisiner, sårsykepleier, ortopediingeniør og fotterapeut. - Dette er fagpersoner som trengs for at diabetesfoten SYSTEMSVIKT: - Det organiserte tilbudet til pasienter med diabetiske fotsår må bli bedre. Et hederlig unntak er de som brenner for denne oppgaven. Ildsjeler som jobber beinhardt på velfungerende sårpoliklinikker hvor pasientene får individuell behandling med tett oppfølging. Men vi må ha bedre retningslinjer og krav til hvordan tilbudet skal være organiser, sier seksjonsoverlege Guro Vaagbø. I Norge er det i dag ca som har diabetes type 1, opplyser seksjonsoverlege Guro Vaagbø. Videre antar man at det er som har type 2, men halvparten av disse vet det ikke selv. En person med diabetes har rundt 30 prosent risiko for å få diabetisk fotsår i løpet av livet. Dette er sår som kan bli så alvorlige at det medfører amputasjon. skal få den hjelpen som kreves. I dag har vi hverken retningslinjer eller et godt system hvor disse raskt kan trekkes inn. I tillegg må vi ha med både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vårt felles mål må være færre kroniske sår og færre amputasjoner på lår og legg hos diabetikerne. I 2011 og 2012 ble det til sammen foretatt nærmere 1000 amputasjoner av lår, legg og fot. I tillegg kommer amputasjon av tær. - Diabetiske fotsår oppstår som regel fordi flere risikofaktorer virker sammen. Hos de fleste pasientene spiller perifer nevropati en sentral rolle. 50 prosent av type 2-diabetikere har perifer nevropati - og har derfor per definisjon en risikofot. Nevropati fører til nedsatt følelse og i noen tilfeller også til fotdeformiteter ofte med unormalt gangmønster. Nedsatt følelse gjør at mange får sår uten selv å merke det. Jevnlig undersøkelse av føttene, er derfor svært viktig. NORDIC DIABETIC FOOT TASK FORCE Et nytt nordisk nettverksinitiativ på tvers av fag Hvor man bor kan ha stor betydning hvis man vil sikre seg best tenkelige diabetiske fotpleie i de nordiske landene. Til tross for de samme overordnede prinsipper og politiske anbefalinger for klinisk praksis, er det betydelige forskjeller mellom de nordiske landene. Det er stor forskjell på behandlingen og visse byer tilbyr mye bedre behandling og tverrfaglig samarbeid enn andre byer, som ofte er sterkt utfordret på begge deler. På bakgrunn av denne kunnskapen og med et ønske om å tilby alle borgere i de nordiske landene den best tenkelige diabetiske fotpleie, har man etablert nettverket Nordic Diabetic Foot Task Force. Styrets medlemmer Danmark Klaus Kirketerp -Møller, MD, Orthopedic Consultant Ortopædkirurgisk Afdeling, Forskningsenheden for amputationer og sår Hvidovre Hospital Sverige Magnus Løndahl, MD, Consultant Endocrinologist Endokrinologisk Avdelning och reproduktiv medicin Skånes Universitetshospital Norge Tore Julsrud Berg, MD, Consultant Endocrinologist, Associate Professor Endokrinologisk Avdeling Oslo Universitetshospital Finland Vesa Juutilianen MD, Consultant Plastic Surgeon Institut for plastikkirurgi Helsinki University Hospital Begrunnelse Nordic Diabetic Foot Task Force samler nasjonale og internasjonale klinikere med tverrfaglig bakgrunn i et unikt samarbeid. Et samarbeid der man vil iverksette og støtte ulike aktiviteter på nasjonalt plan, for å fremme systematisk og aktiv implementering av kliniske retningslinjer i diabetisk fotbehandling. Aktivitetene vil bli gjennomført av nasjonale arbeidsgrupper i hvert enkelt land, og skal bidra til å legge press på arbeidet med å videreutvikle beste praksis. Formelt ble Nordisk Diabetic Foot Task Force opprettet under det første styremøtet i februar 2014 i København. Styret er ansvarlig for strategisk planlegging og prioritering og består av eksperter fra hvert av de nordiske landene. De nasjonale arbeidsgruppene Arbeidsgruppene kommer til å bestå av eksperter med klinisk ekspertise i ortopedisk kirurgi, karkirurgi, plastisk kirurgi og endokrinologi med underspesiale i diabetes. De nasjonale sår- og podiatriorganisasjonene vil også være representert. De nasjonale arbeidsgruppene vil primært ha fokus på implementering av nasjonale retningslinjer, støtte til lokale prosjekter og initiativer samt halvårlig opplysning og oppdatering om pågående og planlagte aktiviteter. De nasjonale arbeidsgruppene møtes etter behov. NORDISK DIABETISK FOT-SYMPOSIUM Dessuten vil arbeidsgruppen hvert annet år være vert for nordisk diabetisk fot-symposium, der formålet er å fremme og sikre kunnskapsdeling og utdanning om implementeringen av beste praksis i diabetisk fotpleie i de nordiske landene. Det første symposiet arrangeres november 2014 i Malmö. Foredragsholderne vil være en blanding av nordiske og internasjonale eksperter på diabetisk fot samt representanter for diabetesforeninger og eksperter med kunnskap om og erfaring med kvalitetskontroll og kvalitetsregistre. Les mer på 12 smith-nephew.com juni 2014 juni 2014 smith-nephew.com 13
8 rubrikken Intervju Sårbehandling med negativt trykk, system for engangsbruk. Fokus på den diabetiske fot 14 smith-nephew.com juni 2014 in n o in Vi har ingen konkrete tall på hva det betyr at vi arbeider med et multidisiplinært team, men vi er overbevist om at det er den rette veien å gå i behandlingen av den diabetiske fot. Vi arbeider med å finne en modell som egner seg i til dette, siden det er svært viktig, f.eks. med tanke på helingstiden, avslutter Gunilla Jägeblad. va s j n Samarbeid alene er selvfølgelig ikke nok. Vi holder oss i sakens natur oppdatert via ny forskning hele tiden. I dag skjer det i stort omfang via nettverk initiert av blant annet Smith & Nephew, noe som er utrolig verdifullt for oss, sier Gunilla Jägeblad. Teamet treffes en ettermiddag hver fjortende dag og her gjennomgår vi pasienter med diabetiske fotsår. Vi går en fotrunde som vi kaller det. Alle vurderer pasienten ut fra den enkeltes spesialistkunnskap. Hver enkelt i teamet møter fotsårpasienten og gjør sine egne notater og heretter skrives det en individuell handlingsplan for pasienten. Pasienten må kanskje legges inn for operasjon, kanskje må det brukes en annen bandasje, en annen sko. Ofte endrer vi i medisineringen, det utskrives f.eks. insulin i stedet for tabletter, og det blir eventuelt utskrevet antibiotika. Poenget er at det hele gjøres på en og samme gang. Pasienten skal slippe å komme inn til seks ulike konsultasjoner. Deretter tar fotterapeuten over og sørger for at det hele fungerer ifølge handlingsplanen. no o Det er mange fordeler ved å arbeide tett i et multidisiplinært team. Dels lærer vi mye av hverandre, dels innebærer samarbeidet at vi til sammen har en enorm erfaring og kunnskap innenfor den diabetiske fot. Kunnskap som vi har glede og gagn av i hverdagen, kunnskap som kommer våre pasienter til gode når de skal behandles. Samarbeid alene er selvfølgelig ikke nok. Vi holder oss i sakens natur oppdatert via ny forskning hele tiden. I dag skjer det i stort omfang via nettverk initiert av blant annet Smith & Nephew, noe som er utrolig verdifullt for oss, sier Gunilla Jägeblad. va s j B ak det multidisiplinære teamet står fotterapeut Gunilla Jägeblad, som også er opphavskvinnen. Vi har pratet med Gunilla Jägeblad, som her gir oss et lite innblikk i hvordan det er å arbeide på tvers av fag, hva det betyr for behandlingen og endelig hva et samarbeid som dette betyr for pasienten. Teamet vårt består av en karkirurg, infeksjonsspesialist, hudspesialist og en diabetesspesialist. Dessuten har vi tilgang til ortoped, diabetessykepleier, fotterapeut og ortopedi ingeniør. Alle relevante faggrupper er med andre ord representert og tilgjengelige. no Samarbeid på tvers av fag er like naturlig som amen i kirken ved Skaraborgs Sjukhus i Skövde, nord for Göteborg. I mer enn 30 år har man på Bensårscentrum arbeidet med et multidisiplinært team med ønske om å gi pasienter med diabetiske fotsår den best tenkelige behandling. circuscom.se Trykk på den orange knappen Pasienter som har sår som er vanskelig å hele opplever ofte frustrasjon, angst og dårlig selvfølelse. Mange isolerer seg og lever et begrenset liv på grunn av sin situasjon.1 PICO gjør NPWTbehandling i hjemmet mulig, og pasienten kan leve som vanlig, samtidig som sårbehandlingen fremskyndes. PICO er effektiv sårbehandling med negativt trykk i lommeformat. Pumpen tillater et aktivt og sosialt liv, uten at pasienten opplever uro. PICO gjør det mulig. Smith & Nephew Juli 2012, Referanse 1. International consensus. Optimising wellbeing in people living with a wound. An expert working group review. London: Wounds Internationel, juni 2014 smith-nephew.com 15
9 Ny ALLEVYN pakning Informativ. Enkel. Effektiv. Med stadig sterkere krav til å effektivitet, vet vi hvor viktig det er for behandlere å finne de riktige bandasjene raskest mulig. Derfor har vi endret ALLEVYN pakningen med informativ, enkel og effektiv informasjon som: Enkel fargekoding av produktene Allevyn Life Allevyn Adhesive Allevyn Non-Adhesive Allevyn Gentle Allevyn Gentle Border Lite Nye ikoner for å gjøre riktige bandasjevalg: (Eksempler) Allevyn Gentle Border Antall badasjer i esken: Absorbsjonsevne: x10 x10 0 x1 CHANGE CHANGE INDICATOR INDICATOR LOCK AWAY CORELOCK AWAY CORE SILICONE ADHESIVE SILICONE ADHESIVE CHANGE HIGH HIGH UP TO 5 DAYSUP TO 5 D INDICATOR LOCK AWAY CORE SILICONE ADHESIVE HIGH UP TO 5 DAYS Klebenivå på heftet: Brukstid (i dager): 0 x10 x10 x1 CHANGE INDICATOR SILICONE ADHESIVE SILICONE HIGH ADHESIVE MODERATE MODERATE UP LOCK TO AWAY DAYS CORE SILICONE ADHESIVE MODERATE UP TO DAYS UP UP TO TO 5 DAYS Alle ALLEVYN pakker vil være i det nye designet i løpet av sommeren/høsten x10 0 x10 x1 Smith SILICONE & Nephew ADHESIVE tilbyr et komplett MODERATE LOWutvalg av effektive UP UP TO TO DAYS sårbehandlingsprodukter, DAYS kombinert med innsikt og kunnskap om beste fremgangsmåter SILICONE når ADHESIVE det SILICONE gjelder å forebygge ADHESIVE LOW og behandle LOW sår. UP På TO bakgrunn DAYSUP av TO denne DAYS kunnskapen finner vi innovative og nytenkende løsninger som forbedrer resultatene av sårbehandlingen for pasientene og samtidig tar hensyn til 0 ressursforbruket i den norske helsesektoren. x1 Smith & Nephew AS Nye Vakås vei Hvalstad tlf fax SOFT SILICONE GEL ADHESIVE MODERATE LOW UP UP TO TO DAYS DAYS 02 smith-nephew.dk Januar 2012 x10 x10soft GEL ADHESIVE SOFT GEL ADHESIVE MODERATE MODERATE UP TO DAYSUP TO DAYS
Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving
Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår
DetaljerÅrlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus
Årlig undersøkelse av diabetesføtter v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus Rosa 4 studien Studien viser at bruken av monofilament for
DetaljerDiabetikere og fotsår
DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus
DetaljerKartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby
Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:
DetaljerHva skal jeg snakke om?
Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne
DetaljerInnkapsler Holder seg intakt
Innkapsler Holder seg intakt Med Hydrolock -teknologi EXUFIBER MED HYDROLOCK -TEKNOLOGI Lekkasje. Maserasjon. Rester. Hovedutfordringer for geldannende fiberbandasjer 1 som kan påvirke sårhelingen, føre
DetaljerMindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division
Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international
Detaljer14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN
Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes
DetaljerErfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling
Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten
DetaljerDiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014 Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator Marjolein M Iversen Prosjektleder SuS, sårpoliklinikker Endokrinologisk poliklinikk
DetaljerVakuumbehandling av sår: Pasientveiledning
Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Hei! I denne brosjyren kommer vi til å fortelle deg om hvordan din vakuumbehandling (NPWT) fungerer og hvorfor vi har valgt å behandle ditt sår med den denne
DetaljerDiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister
DetaljerSårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt
DetaljerDiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag
DetaljerPasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre:
Pasientinformasjon om hjemmepleie Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Distributørinformasjon Spesifikk kontaktinformasjon til distributøren skal føres her 2 Introduksjon Denne pasienthåndboken
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerUtviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.
Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-
DetaljerInnlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig
DetaljerBehandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av
DetaljerAmbulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten
Samhandlingsprosjekt Oslo Universitetssykehus, Sykehjemsetaten og Oslo kommune Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten Mobil tjeneste Kristin Bergersen overlege, dr. med. Hudavdelingen,
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerVakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013
Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug
DetaljerDIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING
NIFS-SEMINAR 15./16. MARS 2007 OSLO DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD WWWS.WARNERBROS.DE/THEUGLYDUCKLINGANDME
DetaljerHVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under
TIPS OM BANDASJER HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under kompresjon/gips Skiftefrekvens og Pris Kommunikasjon/Samarbeid
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerKommunal oppfølging av kronikere
Kommunal oppfølging av kronikere Diabetes- og sårpoliklinikk i Sarpsborg kommune Diabetessykepleier Karin Pettersen Fagkurs NSF 2. desember 2014 Mål for samhandlingsreformen Forebygge framfor bare å reparere,
DetaljerTelemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning?
UNIVERSITETET I BERGEN Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning? Hilde Smith-Strøm, Førsteamanuensis, VID vitenskapelig høgskole Marjolein M. Iversen, Professor,
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
Detaljerwww.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
DetaljerStyremøte 14.05.13. Evaluering av NIFS seminaret 2013: Kirsti Espeset sine betraktninger vedrørende NIFS 2013:
Styremøte 14.05.13 Til stede: Arne, Brita, Ragne, Eva, Edle, Ragnvald, Oddveig og Guro-Marie Evaluering av NIFS seminaret 2013: Guro-Marie la fram evalueringen av årets seminar Oppsummering, hvordan tenker
DetaljerValg av bandasjer METODERAPPORT
Valg av bandasjer METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at det velges en bandasje som gir en forsvarlig,
DetaljerDiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått
DetaljerRødme og utslett? Les mer om rosacea.
Rødme og utslett? Les mer om rosacea. metronidazol Er du rød i ansiktet med akneliknende utslett, rødme eller overflatenære blodkar? Det kan være rosacea. Rosacea er en vanlig, kronisk hudsykdom som kan
DetaljerInnkapsler Holder seg intakt. Bekjemper biofilm.
Innkapsler Holder seg intakt. Bekjemper biofilm. Kombinerer Hydrolock -teknologi og sølv EXUFIBER Ag+ MED HYDROLOCK -TEKNOLOGI Lekkasje. Maserasjon. Infeksjon. Hovedutfordringer for geldannende fiberbandasjer
DetaljerUnderernæring og helseøkonomi
Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
DetaljerHvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?
Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi
DetaljerDIGITALE TJENESTER I HJEMMET
DIGITALE TJENESTER I HJEMMET Jarl Reitan, tjenestedesigner, St. Olavs hospital HF, Fagavdelingen Regionalt senter for helsetjenesteutvikling 1 RSHU (Regionalt senter for helsetjenesteutvikling) En del
DetaljerSÅR SOM IKKE VIL GRO
SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerThe Shape of Healing. With the Unique Formula Surfactant F-68, Glycerin, Superabsorbent
The Shape of Healing With the Unique Formula Surfactant F-68, Glycerin, Superabsorbent RENSER QUADRAFOAM FYLLER FILLS FUKTER ABSORBERER Ferdig tilpasset I akkurat riktig størrelse Shapes - enkelt å bruke,
DetaljerSykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?
Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? NSH konferanse, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo, Torsdag 17. mars 2011 Lars Erik Kjekshus Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for
DetaljerDosent/sykepleier Arne Langøen
Dosent/sykepleier Arne Langøen Diabetes utsiktene videre Diabetes på verdensbasis In 2014 the global prevalence of diabetes was estimated to be 9% among adults aged 18+ years. In 2012, an estimated 1.5
DetaljerDEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!
BERGEN 15.FEBRUAR 2008 DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! R! MARUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EVIDENS-BASERT MEDISIN Det finnes aldri en ren rasjonell eller eksakt matematisk løsning
DetaljerFagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo
Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre
Detaljer«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»
«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april
DetaljerPasientjournal og sykehustimer på internett - status
Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerKommunal oppfølging av kronikere
Kommunal oppfølging av kronikere Diabetes- og sårpoliklinikk i Sarpsborg kommune Diabetessykepleier Karin Pettersen Samhandlingsforum 2014 Mål for samhandlingsreformen Forebygge framfor bare å reparere,
DetaljerStudiens overordnede mål: Kartlegge diabetes fotteam i Norge.
Appendix to Mari Robberstad, Signe Berit Bentsen, Tore Julsrud Berg, Marjolein M. Iversen. Diabetic foot ulcer teams in Norwegian hospitals. Tidsskr Nor Legeforen 2017. DOI:10.4045/tidsskr.16.1001 This
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
Detaljer1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig
DetaljerVedlegg 1: Detaljerte resultater for landene
Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig
DetaljerFrihet med vakuumbehandling. Vakuumbehandling
Frihet med vakuumbehandling av sår Vakuumbehandling * Vi issmith & nephew er stolte over å kunne tilby et nytt komplett system for vakuumbehandling av sår RENASYS er en komplett løsning for vakuumbehandling
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerEndringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller
Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt
DetaljerNytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis
SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis
DetaljerSårbehandling via MMS
Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerDiabetes i hjemmesykepleien
Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen
DetaljerRapport fra udvekslingsophold
Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet
DetaljerTrykksår METODERAPPORT
Trykksår METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for Generelt om trykksår og prosedyrene om Stell av trykksår og Forebygging av trykksår. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart
DetaljerBandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R
Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R A R N E L A N G Ø E N S Y K E P L E I E R / F Ø R S T E L E K T O R H Ø G S K O L E N S
DetaljerSÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos
SÅRBEHANDLING Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos Hva er nytt?? Svært lite! Biofilm? Honning? PICO- VAC? Fancy bandasjer? Amelogenin? Beta-glucan? Fluelarver? Jodosorb HVOR SVIKTER DET? Manglende
DetaljerIfølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus
Ifølge MR er jeg syk Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus Bruk av MR MR kan være en veldig bra og nyttig undersøkelse For oss ortopeder er MR
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerMAI TEMA: Sårpasienten i sentrum. "Spot on" #04. Januar 2013 smith-nephew.dk 03
MAI 2013 TEMA: Sårpasienten i sentrum "Spot on" brukerstyrt innovasjon Sårpasienten som aktiv medspiller Ett sår, én såransvarlig Kan NPWT fremskynde sårtilhelingsprosessen? #04 Januar 2013 smith-nephew.dk
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerEn bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett
DetaljerDen Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.
Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning
DetaljerHistorien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse
DetaljerÅpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:
1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av
Detaljer#03. Design for behavior. TEMA: Velvære og livskvalitet for sårpasienten
September 2012 Design for behavior TEMA: Velvære og livskvalitet for sårpasienten Spørsmålet er hvordan? Fokus på hverdagen, ny teknologi, videreutdannelse og dialog viser seg å være essensielt. #03 Januar
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
Detaljeritter på Optimal føyelighet En unik kombinasjon av Flex-teknologi og Safetac
itter på Optimal føyelighet En unik kombinasjon av Flex-teknologi og Safetac VI PRESENTERER MEPILEX BORDER FLEX Sår skal heles. Pasienter trenger behandling. Sykepleiere trenger tid. Budsjettene er stramme.
DetaljerSårbehandling en utfordring for sykepleieren Katrine Gjelle Hugaas Sårtilhelingsprosessen Inflammasjonsfasen Nydanningsfasen Epitelialiseringsfasen Modningsfasen Inflammasjonsfasen Settes i gang av vevsskade
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere
DetaljerMARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD
TROMSØ 03.02.2006 MÅL PÅ TILHELING MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD FORBEDRING? SÅRVURDERING UTSEENDE AV SÅRBUNNEN, SÅRKANTENE OG HUDEN OMKRING
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
Detaljer3M Tegaderm Silicone Foam Sterk, men skånsom.
Wound Care Solutions Silicone Foam Sterk, men skånsom. Sårbehandling starter med hudpleie. Silicone Foam har en avansert flerlagsteknologi Huden er kroppens største organ, og et av de mest sårbare for
DetaljerBlikk på digitaliseringsprosessen fra en tidligere SINTEF-forsker og prosjektmedarbeider
Samkad-prosjektet: Blikk på digitaliseringsprosessen fra en tidligere SINTEF-forsker og prosjektmedarbeider Ingrid Svagård, VP Customer Innovation Imatis Medicine EPR Rounding My Patients Scan QR Baseline
DetaljerHelseøkonomiutvalget
Helseøkonomiutvalget Helseøkonomiutvalget Mål Forene og medisinsk utstyr i Norge Fokus Nasjonalt systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Helseøkonomi i anbud Deltakere Tove Ofstad,
DetaljerHvordan kan forskning komme pasientene til gode?
Hvordan kan forskning komme pasientene til gode? Leder innovasjonsseksjonen og Idépoliklinikken Kari J. Kværner Mai 2013 Innovasjon er i tiden! Helsedirektoratets definerer innovasjon: «En ny eller forbedret
DetaljerTHE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap
THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli
DetaljerFaktorer som kan forstyrre sårheling
Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes
DetaljerInnovasjon hva er kriteriene?
Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
Detaljer