#05. Tema: Vanskelig helende sår med fokus på den diabetiske fot. Multidisiplinært team bak suksess i Skövde. Tidlig identifikasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "#05. Tema: Vanskelig helende sår med fokus på den diabetiske fot. Multidisiplinært team bak suksess i Skövde. Tidlig identifikasjon"

Transkript

1 JUNI 2014 Tema: Vanskelig helende sår med fokus på den diabetiske fot Tidlig identifikasjon og systematikk reduserer helingstiden Pasienten er hovedrolleinnehaver Multidisiplinært team bak suksess i Skövde Fokus på den diabetiske fot #05 Januar 2013 smith-nephew.dk 03

2 LEDER ny kunnskap Fokus på vanskelig helende sår Vanskelig helende sår står høyt på den helsemessige agenda og det er ikke uten grunn. Fra et helseøkonomisk perspektiv er det ikke mye tvil om at det er en opplagt investering å rette blikket mot dette området. Man kan spare millioner av kroner og tusenvis av timer som i stedet kan brukes til større fokus på forebygging og på den enkelte sårpasientens velbefinnende. Men hva er egentlig definisjonen av vanskelig helende sår? Det ser vi nærmere på i dette nummeret av magasinet Nordic Wound Life, der vi også ser på hvordan man identifiserer et vanskelig helende sår. Hvilke faktorer som påvirker helingen og hva man kan gjøre for å forebygge. Videre ser vi nærmere på diabetiske fotsår og et spennende, nytt nordisk nettverk. Vi har vært på rundtur i Norden, der vi blant annet har snakket med sykepleieren Anette Schmidt i Varde i Danmark om klassifisering av vanskelig helende sår. Men hva er egentlig vanskelig helende sår? Det ser vi nærmere på i dette nummeret av magasinet Nordic Wound Life Overlege og ortoped Bobo Günther ved Sykehuset Stord forteller om alt fra arbeidet med deres sårpoliklinikk til sårbehandling med negativt trykk (NPWT). Til slutt har vi møtt overlege Guro Vaagbø ved Universitetssykehuset i Bergen som forteller om hvordan mangelen på et tverrfaglig tilbud og klare retningslinjer betyr at diabetespasienter med kroniske sår ofte faller mellom flere stoler. Riktig god lesing! Birgit Ölmestig, Adm. direktør, AWM Norden Hva er egentlig et vanskelig helende sår? Og hvilke faktorer påvirker helingen? Alle har på et eller annet tidspunkt i livet hatt et sår. For de fleste er heling en enkel og hurtig prosess. Men for noen er sårheling en lang og smertefull sak som påvirker livskvaliteten negativt. Spørsmålet er: Hva er egentlig et vanskelig helende sår? Hvilke faktorer påvirker helingen? Og hvordan takler klinikeren de mange utfordringene som kan være forbundet med langvarig sårheling? Innholdsfortegnelse Leder: Fokus på vanskelig-helende sår 2 Hva er egentlig et vanskelig helende sår? Og hvilke faktorer påvirker helingen? 3 Pleie Proaktiv eller passiv? Når Hvorfor? 6 Velfungerende sårpoliklinikk 8 Manglende kompetanse på den diabetiske fot 12 NORDIC DIABETIC FOOT TASK FORCE 13 Fokus på den diabetiske fot 14 Ny ALLEVYN pakning 16 Utgiver & redaksjon: Smith & Nephew A/S Slotsmarken 14, DK-290 Hørsholm Trine Gram & Carina Ekbladh Layout & produksjon: copenhagenwindows.dk Opplag: stk. Nordic Wound Life magasinet er produsert av Smith & Nephew i samarbeid med Copenhagen Windows. Artiklene gjenspeiler nødvendigvis ikke Smith & Nephew s holdninger. Alle rettigheter er forbeholdt Smith & Nephew. Eventuelle kommentarer kan rettes til Et vanskelig helende sår er definert som et sår som ikke responderer tilfredsstillende på standardterapi innenfor en avgrenset periode1. Definisjonen gjelder både akutte og kroniske sår, og er uavhengig av sårtype og årsak. Selve årsaken til såret, pasientens alder og eventuelle vesentlige sykdommer har innvirkning på helingsprosessen. Videre spiller også sårets størrelse og dybde, selve plasseringen av såret og hvor lang tid pasienten har hatt såret en vesentlig rolle. 2 Sårhelingsprosessen er en komplisert størrelse Sårets størrelse og alder påvirker som sagt helingen. Det tar ofte lengre tid å lege store sår enn små, og store sår kan lettere medføre komplikasjoner, f.eks. i form av infeksjon. Det kan bety langsommere heling. Sårets størrelse er ofte relatert til den bakenforliggende tilstanden samt statusen for huden rundt såret. Begge deler kan ha innflytelse på helingen. I tillegg vil en vedvarende inflammasjon i forbindelse med vanskelig helende sår resultere i dårlig cellefunksjon tap av cellens evne til å dele seg og vokse2. Videre har eldre pasienter ofte forskjellige sykdommer samtidig, som krever medisinering. Det kan også ha innflytelse på helingen. Aldringen i seg selv påvirker både hastigheten og kvaliteten på helingsprosessen. 02 smith-nephew.com juni 2014 juni 2014 smith-nephew.com 03

3 ny kunnskap Samtidig er prosessen påvirket av om pasienten har andre sykdommer som kan ha en innvirkning. For eksempel kan diabetes være en bakenforliggende sykdom som kan ha en vesentlig betydning for sårhelingen. Den kan blant annet endre cellemembranstrukturen, påvirke den inflammatoriske reaksjonen grunnet endringer i de hvite blodlegemene og redusere blodtilførselen til sårområdet. I tillegg kommer inflammasjon som er en nødvendig del av helingsprosessen, men som er skadelig dersom det fortsetter på et upassende nivå utover de innledende fasene av helingen, eller hvis den er stimulert av andre årsaker, f.eks. infeksjon i såret. Andre forhold som spiller en vesentlig rolle, er helsesektorens ressurser, tilgang til produkter, kunnskap, helsepersonalets kompetansenivå og sårets kompleksitet. Smith & Nephew tilbyr utdanning i strukturert sårvurdering ved hjelp av TIME*konseptet og underviser i behandling av vanskelig helende sår. Kontakt oss på tlf eller e-post for nærmere info. *Courtesy of International Advisory Board on Wound Bed Preparation 2003 Hvilken betydning har forsinket sårheling for pasienten? Behandling av et vanskelig helende sår tar tid og krever ofte flere klinikkbesøk eller ukentlige bandasjeskift over lengre tid noen ganger flere år. Både for yngre og eldre pasienter kan det være en stor utfordring i forhold til hverdagslivet og ikke minst arbeidslivet. Man må ha fri fra arbeidet for å passe behandlingen og det kan ha store konsekvenser. Men forsinket sårheling handler ikke bare om tid og økonomi. Pasientens mobilitet, generelle helsetilstand og sosiale atferd blir også påvirket. Jo mer sårhelingen forsinkes, i desto større grad påvirker det pasienten. Noen av de faktorene som påvirker og som har stor innflytelse på så vel pasientens som familiens livskvalitet, handler om smertebehandling, kontroll av væske og lukt1. Hvis det ikke er kontroll på disse områdene, påvirker det pasientens etterlevelse (patient compliance) og øker risikoen for at såret ikke heler.2, 4 Kan man forutsi når et sår er vanskelig å hele? Helt generelt kan man si at fremskritt bør være synlige i løpet av fire til seks uker.3 Identifikasjonen av et vanskelig helende sår krever en omhyggelig vurdering av hele pasienten, inkludert selve såret, området rundt såret og behandlingsrutiner. Visste du at: Mange sår blir til vanskelig helende sår med en gjennomsnittlig helingstid på 280 dager Men forsinket sårheling handler ikke bare om tid og økonomi. Pasientens mobilitet, generelle helsetilstand og sosiale atferd blir også påvirket. 1 av sår som behandles i hjemmesykepleien varer lenger enn ett år Ref: Jørgensen et al, Meeting the challenges of wound care in Danish home care, Journal of wound care vol 22, NO 10, Oct 2013 Sårmåling i den innledende fasen Endringer i sårstørrelsen i den innledende fasen av behandlingen har vist seg å være en vesentlig indikator når det gjelder den etterfølgende responsen på behandling og i siste instans helingen.2 Innledningsvis er noe av det viktigste derfor å kartlegge og måle såret omhyggelig. Disse målingene kan bidra til identifisering av sår som ikke heler i løpet av forventet tid med standardbehandlingen for den aktuelle sårtypen. En tidlig vurdering og revurdering kan forutsi om såret vil hele eller ikke.5 Reduserte kostnader og bedre livskvalitet for pasienter med forsinket sårheling krever blant annet: Tidlig identifikasjon av vanskelig helende sår Målrettet bruk av avanserte sårprodukter Faktorer som kan forsinke helingen Pasientrelaterte faktorer (f.eks underliggende patologi/comorbiditet, sterke smerter, psykologiske faktorer, kjønn og nedsatt mobilitet). Sårrelaterte faktorer (f.eks magesår størrelse > 10 cm2, magesår varighet > 6 måneder, anatomisk plassering og sårbunnens tilstand). Kliniske kompetansekravfaktorer (f.eks helsepersonalets ferdigheter og kunnskap). Ressurser og behandlingsrelaterte faktorer (f.eks tilgjengelighet og egnethet). Kilde: Vowden P. Hard-to-heal wounds Made Easy. Wounds International 2011; 2(4): Available from 04 smith-nephew.com juni 2014 Referanser: 1. Vowden P. Hard-to-heal wounds Made Easy. Wounds International 2011; 2(4): Available from 2. European Wound Management Association (EWMA). Position Document: Hard-to-heal wounds: a holistic approach. London: MEP Ltd; Forssgren A, Fransson I, Nelzon O. Leg ulcer point prevalence can be decreased by broad-scale intervention: a follow-up cross-sectional study of a defined geographical population. Acta Derm Venereol. 2008; 88(3): International Consensus. Optimising wellbeing in people living with a wound. An expert working group review. London: Wounds International, Available from 5. Flanagan M. Journal of Wound Care, Vol 12, no 5, May 2003 JUNI 2014 smith-nephew.com 05

4 Intervju Pleie Proaktiv eller passiv? Når Hvorfor? AKTIV PASSIV I Varde i Danmark nøler man ikke når det skal prioriteres og klassifiseres. Man er heller ikke i tvil om viktigheten av å finne nettopp det produktet som passer pasientens hverdag best, og heller ikke om hvilken rolle pasienten selv spiller når det gjelder sårheling. Likevel er det stadig rom for forbedring og justering på flere plan. Anette Schmidt Sårsykepleier I bladet Sår årgang 21. Nr kan du lese Anette Schmidts artikkel Forbedrede forløb hos borgere med sår. En artikkel som blant annet handler om hvordan bruk av et produkt som matcher pasienters hverdag, fikk fart på sårhelingen. Dessuten gjorde det pasientene fornøyde og skapte glede og tilfredshet blant økonomiansvarlige og sykepleiere. Når vi får beskjed om at vi skal se på en sårpasient, vet vi ofte på forhånd at vi vil møte en rekke utfordringer. Ofte har pasienten selv forsøkt seg i flere måneder, før han eller hun igjen oppsøker legen. Så når vi møter pasienten for første gang, handler det om at få utredet vedkommende i en fart; å finne årsaken eller årsakene til at såret ikke heler som forventet. Ved første besøk handler det om at få sett på hele pasienten. Hvem er pasienten? Har vi å gjøre med en diabetisk grunnsykdom eller kanskje en pasient med et ikke diagnostisert sår? Vi kan bli nødt til å spille på mange og ulike strenger. Før vi har fått en oversikt over hvem personen er, kan vi ganske enkelt ikke sette i gang med den nødvendige og korrekte behandlingen. Hvis det f.eks. er snakk om en venøs insuffisiens, nytter det ikke å fortsette å rense og behandle såret hvis ikke ødemet behandles med kompresjon. Det er veldig viktig å finne årsaken til den uteblitte sårhelingen, forteller sårsykepleier Anette Schmidt. Videre handler det om å finne ut hvilken fase såret er i og å behandle det på korrekt måte. Når vi vurderer såret, ser vi på sårfase, væske, gule og svarte nekroser, fibrin og infeksjon som kan redusere helingspotensialet. Vi renser og sjekker såret slik at vi kommer ned til granulasjonsvevet. Deretter inntar vi en mer passiv rolle som primært skal sørge for å velge en riktig bandasje med lang brukstid. Akkurat det kan imidlertid være vanskelig. Vi vil jo så gjerne hjelpe. Men å hjelpe er nettopp det vi gjør når vi forholder oss relativt passive i denne fasen. Vi må bare sørge for å informere pasienten grundig om at en bandasje med lang brukstid er optimalt for sårhelingen. Vi må rett og slett lære oss å holde igjen. Pasienten klarer seg godt selv i denne fasen. Spesielt når vi har sørget for å finne gode produkter som matcher hans eller hennes hverdag. Det er her vi kan gjøre pasienten medansvarlig, og fortelle hva Som fagpersoner skal vi ikke vente på at helingen skal skje, hvis vi bare venter lenge nok... man må holde øye med selv. I denne fasen handler det om å involvere pasienten og få vedkommende til å ta ansvar. Man må ut å gå, gjøre øvelser og bruke kompresjonsstrømpene i stedet for å la dem henge over stolryggen. Vi må lære å kaste ballen tilbake til pasienten, vi kan kun lede dem på rett vei de skal og kan gå selv. Det er ikke bare i denne pleieinnsatsen at vi kan bli bedre. På den aktive siden trenger vi større mot til å handle. Pasienten får gjennom et behandlingsforløp vanligvis besøk av mange forskjellige helsefaglige personer. Derfor er det viktig at det alltid finnes en handlingsplan for hva som skal vurderes ved hvert besøk, slik at alle går etter samme mål og følger samme plan. Arbeidet vårt må være målbart og det skal iverksettes avanserte sårbehandlingsmetoder når det handler om vanskelig helende sår. Som fagpersoner skal vi ikke vente på at helingen skal skje, hvis vi bare venter lenge nok..., avslutter Anette Schmidt. 06 smith-nephew.com juni 2014 juni 2014 smith-nephew.com 0

5 Fokus på den diabetiske fot Velfungerende sårpoliklinikk På Sykehuset Stord tilbys avanserte behandlingsmetoder. Seksjonsoverlege og ortoped Bodo Günther er ansvarlig for en velfungerende sårpoliklinikk. S kal vi redusere antall amputasjoner, må den diabetiske fot tas på alvor. Det er et ressurskrevende og stort arbeid, men også spennende og givende, sier Bodo Günther. Sammen med fire sårsykepleiere og to leger har han ansvaret for sykehusets sårpoliklinikk som ble opprettet i Hit kommer rundt 25 pasienter i uken. Bodo Günter som har flere år bak seg som styremedlem i NIFS (Norsk interesseforening for sårheling), er ikke redd for å ta utradisjonelle valg. Han hilser nye behandlingsmetoder velkommen, men har hele tiden fokus på pasients beste. God sårbehandling er dyrt og tidkrevende, men kan utgjøre forskjellen mellom et godt og et dårlig liv. - God sårbehandling er dyrt og tidkrevende, men kan utgjøre forskjellen mellom et godt og et dårlig liv. Mange pasienter med kroniske sår føler nok at livet deres er blitt tatt fra dem. Sårene lukter vondt, de væsker og er smertefulle. Kanskje mye av dagen går med til stell og bytte av bandasje. Hva skjer med det sosiale livet da? Hvordan skal man våge seg ut eller på besøk når man kjenner lukten av et sår som ikke vil gro? INDIVIDUELL BEHANDLING: - Problemet med sårbehandling er at ingen sår er like. Hver enkelt pasient må behandles individuelt. Det sier seksjonsoverlege og ortoped Bodo Günter ved Sykehuset Stord. 08 smith-nephew.com juni 2014 Seksjonsoverlegen mener at kontinuitet er viktig i behandlingen av pasienter med kroniske sår: - Tidligere møtte pasientene våre nye behandlere hele tiden. Nå er vi et fast sårteam med et standardisert behandlingsopplegg. I tillegg har vi et nettverk på sykehuset. Det gir trygghet for alle parter. Günter ønsker sårpoliklinikker i alle byer og tettsteder. - Skal vi redusere antall amputasjoner, må sårbehandlingen komme raskt i gang. En diabetiker skal få føttene undersøkt minst en gang i året. Jeg tror ikke at alle fastleger ser alvoret i dette. Henvisning til videre behandling tar også altfor lang tid. Jeg mener at både fotterapeuter og pasienten selv bør få henvisningsrett. Når det gjelder lokal behandling av diabetiske fotsår, er det generell enighet om at man skal debridere såret dersom det foreligger nekrose, og deretter behandle med bandasjer som sørger for et optimalt fuktig miljø i sårhulen. Det er en bred produktpalett av bandasjer å velge fra, men de fleste er polyuretanskum, alginater eller hydrofiberprodukter. I økende grad brukes også bandasjer med sølv som antibakteriell tilsetning. Günther synes at sølvbandasje er et naturlig valg ved behandling av diabetiske fotsår. En fordel med disse bandasjene er at man i mange tilfeller kan unngå bruk av antibiotika. Han er også begeistret for den antibakterielle sårsalven IODOSORB. Den inneholder jod; noe som har vært benyttet i hundrevis av år, men nesten gått i glemmeboken. I de senere årene har også vakuumassistert sårbehandling blitt en etablert behandlingsform. PICO har med sin hendige størrelse revolusjonert denne behandlingsformen. Det lille, lette apparatet er lett å betjene både for oss og for pasienten selv. PICO erstatter likevel ikke alltid den store, gamle vakuumpumpen. Hva som velges avhenger av sårets størrelse og mengden sekret, sier Günter. juni 2014 smith-nephew.com 09

6 Fokus på den diabetiske fot Utviklet i samarbeid med pasienter og klinikere ALLEVYN Life er en ny generasjon bandasjer utviklet Selv om sårbehandling har fått større fokus de siste årene, er vi fortsatt en liten gruppe ildsjeler. Vi ligger også langt etter Europa på flere områder. for mennesker som tilfeldigvis er pasienter. I tillegg til flere sårpoliklinikker ønsker Günter ambulerende sårteam. Det bør komme i tillegg til poliklinisk behandling. Behandling av pasienten hjemme eller på sykehjemmet betyr store økonomiske besparelser. Det samme gjelder for telemedisin. - Her har Danmark kommet mye lenger enn oss, men nå er det juridiske på plass og ALLEVYN Life bidrar til forbedring av pasientens velvære1,2, klinikerens tilfredshet2 og økonomiske gevinster3*. Günter forteller videre at et «snilt» diabetessår koster rundt kroner hvis det behandles på sykehus. Bare 5-6 dager på sykehus koster samfunnet kroner. -Forebygging vil derfor komme både pasienten og samfunnet til gode. Problemet i Norge er at det er for få som presser myndighetene. *Beregninger ut fra liggetid, demografiske undersøkelser og kontrollrapporter 3,4,5 for mer informasjon. vi er i gang med en studie med DiaFoto ved Stavanger Universitetssjukehus. Jeg har stor tro på den danske modellen. Ansatte i hjemmesykepleien bruker smarttelefonen for å sende over bilder. Deretter blir bildene vurdert av spesialhelsetjenesten. Hensikten er å få bedre oversikt over sårutviklingen og samtidig redusere antall kontroller. 6, rm o f ass p r isk kant e k Sik rgonome klebe Bodo Günter sier videre at enkelte pasienter dessverre ikke innser alvoret og er lite samarbeidsvillige. Skal sårbehandlingen lykkes og faren for amputasjon reduseres, er det viktig å holde blodsukkeret stabilt, undersøke bena ofte og sørge for trykkavlastning. Likevel er det ikke alle sår som kan helbredes. Da er det bare palliativ behandling som gjelder. E eder r B Wound Management Smith & Nephew AS Nye Vakås vei Hvalstad T F smith-nephew.com juni Varemerket tilhører Smith & Nephew TMAlle varemerker er godkjent Smith & Nephew februar NO Referanser 1. Bali and Monterey Research Insights Summary Document. Smith & Nephew Rossington A et al., Clinical performance and positive impact on patient wellbeing of ALLEVYN Life. Wounds UK 2013, Vol 9, No Stephen-Haynes et al., An appraisal of the clinical performance and economic benefits of a silicone foam in a large UK primary care organisation. Journal of Community Nursing PSSRU - Unit Costs of Health & Social Care L. Curtis. 5. O Keefe M (2006) Evaluation of a Community-based Wound Care Programme in an Urban Area. Poster Presentation. EWMA Conference Smith & Nephew data on file report OR-DOF 020 An open, prospective, randomised, comparative volunteer trial to compare the performance of silicone adhesive dressings. MepilexTM Border. Smith & Nephew data on file report OR-DOF 041 An open, prospective, comparative volunteer trial to assess the retention qualities of ALLEVYN Life and BiatainTM Silicone. Designed for people smith-nephew.no 13 who happen to be patients

7 Intervju NYTT Manglende kompetanse på den diabetiske fot Diabetespasienter med kroniske sår har et suboptimalt tilbud. Mangel på et velorganisert tverrfaglig tilbud gjør at disse pasientene lett faller mellom flere stoler. Systemsvikt på nasjonalt nivå, sier seksjonsoverlege Guro Vaagbø ved Universitetssykehuset i Bergen. Hun er ikke fornøyd med helsevesenets behandling av diabetiske fotsår og etterlyser klare retningslinjer for samhandling. - Diabetesomsorgen mangler kjøreregler for hvem som skal gjøre hva og hvordan tilbudet skal være organisert, sier Vaagbø som blant annet ønsker mer ressurser til forebygging: - Regelmessig behandling hos fotterapeut med spesialutdanning i diabetesfot er svært viktig, men det koster penger. Løsningen kan vare en refusjonsordning, men da må staten må inn i bildet. Vaagbø ønsker et tverrfaglig samarbeid med endokrinolog, ortoped, karkirurg, infeksjonsmedisiner, sårsykepleier, ortopediingeniør og fotterapeut. - Dette er fagpersoner som trengs for at diabetesfoten SYSTEMSVIKT: - Det organiserte tilbudet til pasienter med diabetiske fotsår må bli bedre. Et hederlig unntak er de som brenner for denne oppgaven. Ildsjeler som jobber beinhardt på velfungerende sårpoliklinikker hvor pasientene får individuell behandling med tett oppfølging. Men vi må ha bedre retningslinjer og krav til hvordan tilbudet skal være organiser, sier seksjonsoverlege Guro Vaagbø. I Norge er det i dag ca som har diabetes type 1, opplyser seksjonsoverlege Guro Vaagbø. Videre antar man at det er som har type 2, men halvparten av disse vet det ikke selv. En person med diabetes har rundt 30 prosent risiko for å få diabetisk fotsår i løpet av livet. Dette er sår som kan bli så alvorlige at det medfører amputasjon. skal få den hjelpen som kreves. I dag har vi hverken retningslinjer eller et godt system hvor disse raskt kan trekkes inn. I tillegg må vi ha med både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vårt felles mål må være færre kroniske sår og færre amputasjoner på lår og legg hos diabetikerne. I 2011 og 2012 ble det til sammen foretatt nærmere 1000 amputasjoner av lår, legg og fot. I tillegg kommer amputasjon av tær. - Diabetiske fotsår oppstår som regel fordi flere risikofaktorer virker sammen. Hos de fleste pasientene spiller perifer nevropati en sentral rolle. 50 prosent av type 2-diabetikere har perifer nevropati - og har derfor per definisjon en risikofot. Nevropati fører til nedsatt følelse og i noen tilfeller også til fotdeformiteter ofte med unormalt gangmønster. Nedsatt følelse gjør at mange får sår uten selv å merke det. Jevnlig undersøkelse av føttene, er derfor svært viktig. NORDIC DIABETIC FOOT TASK FORCE Et nytt nordisk nettverksinitiativ på tvers av fag Hvor man bor kan ha stor betydning hvis man vil sikre seg best tenkelige diabetiske fotpleie i de nordiske landene. Til tross for de samme overordnede prinsipper og politiske anbefalinger for klinisk praksis, er det betydelige forskjeller mellom de nordiske landene. Det er stor forskjell på behandlingen og visse byer tilbyr mye bedre behandling og tverrfaglig samarbeid enn andre byer, som ofte er sterkt utfordret på begge deler. På bakgrunn av denne kunnskapen og med et ønske om å tilby alle borgere i de nordiske landene den best tenkelige diabetiske fotpleie, har man etablert nettverket Nordic Diabetic Foot Task Force. Styrets medlemmer Danmark Klaus Kirketerp -Møller, MD, Orthopedic Consultant Ortopædkirurgisk Afdeling, Forskningsenheden for amputationer og sår Hvidovre Hospital Sverige Magnus Løndahl, MD, Consultant Endocrinologist Endokrinologisk Avdelning och reproduktiv medicin Skånes Universitetshospital Norge Tore Julsrud Berg, MD, Consultant Endocrinologist, Associate Professor Endokrinologisk Avdeling Oslo Universitetshospital Finland Vesa Juutilianen MD, Consultant Plastic Surgeon Institut for plastikkirurgi Helsinki University Hospital Begrunnelse Nordic Diabetic Foot Task Force samler nasjonale og internasjonale klinikere med tverrfaglig bakgrunn i et unikt samarbeid. Et samarbeid der man vil iverksette og støtte ulike aktiviteter på nasjonalt plan, for å fremme systematisk og aktiv implementering av kliniske retningslinjer i diabetisk fotbehandling. Aktivitetene vil bli gjennomført av nasjonale arbeidsgrupper i hvert enkelt land, og skal bidra til å legge press på arbeidet med å videreutvikle beste praksis. Formelt ble Nordisk Diabetic Foot Task Force opprettet under det første styremøtet i februar 2014 i København. Styret er ansvarlig for strategisk planlegging og prioritering og består av eksperter fra hvert av de nordiske landene. De nasjonale arbeidsgruppene Arbeidsgruppene kommer til å bestå av eksperter med klinisk ekspertise i ortopedisk kirurgi, karkirurgi, plastisk kirurgi og endokrinologi med underspesiale i diabetes. De nasjonale sår- og podiatriorganisasjonene vil også være representert. De nasjonale arbeidsgruppene vil primært ha fokus på implementering av nasjonale retningslinjer, støtte til lokale prosjekter og initiativer samt halvårlig opplysning og oppdatering om pågående og planlagte aktiviteter. De nasjonale arbeidsgruppene møtes etter behov. NORDISK DIABETISK FOT-SYMPOSIUM Dessuten vil arbeidsgruppen hvert annet år være vert for nordisk diabetisk fot-symposium, der formålet er å fremme og sikre kunnskapsdeling og utdanning om implementeringen av beste praksis i diabetisk fotpleie i de nordiske landene. Det første symposiet arrangeres november 2014 i Malmö. Foredragsholderne vil være en blanding av nordiske og internasjonale eksperter på diabetisk fot samt representanter for diabetesforeninger og eksperter med kunnskap om og erfaring med kvalitetskontroll og kvalitetsregistre. Les mer på 12 smith-nephew.com juni 2014 juni 2014 smith-nephew.com 13

8 rubrikken Intervju Sårbehandling med negativt trykk, system for engangsbruk. Fokus på den diabetiske fot 14 smith-nephew.com juni 2014 in n o in Vi har ingen konkrete tall på hva det betyr at vi arbeider med et multidisiplinært team, men vi er overbevist om at det er den rette veien å gå i behandlingen av den diabetiske fot. Vi arbeider med å finne en modell som egner seg i til dette, siden det er svært viktig, f.eks. med tanke på helingstiden, avslutter Gunilla Jägeblad. va s j n Samarbeid alene er selvfølgelig ikke nok. Vi holder oss i sakens natur oppdatert via ny forskning hele tiden. I dag skjer det i stort omfang via nettverk initiert av blant annet Smith & Nephew, noe som er utrolig verdifullt for oss, sier Gunilla Jägeblad. Teamet treffes en ettermiddag hver fjortende dag og her gjennomgår vi pasienter med diabetiske fotsår. Vi går en fotrunde som vi kaller det. Alle vurderer pasienten ut fra den enkeltes spesialistkunnskap. Hver enkelt i teamet møter fotsårpasienten og gjør sine egne notater og heretter skrives det en individuell handlingsplan for pasienten. Pasienten må kanskje legges inn for operasjon, kanskje må det brukes en annen bandasje, en annen sko. Ofte endrer vi i medisineringen, det utskrives f.eks. insulin i stedet for tabletter, og det blir eventuelt utskrevet antibiotika. Poenget er at det hele gjøres på en og samme gang. Pasienten skal slippe å komme inn til seks ulike konsultasjoner. Deretter tar fotterapeuten over og sørger for at det hele fungerer ifølge handlingsplanen. no o Det er mange fordeler ved å arbeide tett i et multidisiplinært team. Dels lærer vi mye av hverandre, dels innebærer samarbeidet at vi til sammen har en enorm erfaring og kunnskap innenfor den diabetiske fot. Kunnskap som vi har glede og gagn av i hverdagen, kunnskap som kommer våre pasienter til gode når de skal behandles. Samarbeid alene er selvfølgelig ikke nok. Vi holder oss i sakens natur oppdatert via ny forskning hele tiden. I dag skjer det i stort omfang via nettverk initiert av blant annet Smith & Nephew, noe som er utrolig verdifullt for oss, sier Gunilla Jägeblad. va s j B ak det multidisiplinære teamet står fotterapeut Gunilla Jägeblad, som også er opphavskvinnen. Vi har pratet med Gunilla Jägeblad, som her gir oss et lite innblikk i hvordan det er å arbeide på tvers av fag, hva det betyr for behandlingen og endelig hva et samarbeid som dette betyr for pasienten. Teamet vårt består av en karkirurg, infeksjonsspesialist, hudspesialist og en diabetesspesialist. Dessuten har vi tilgang til ortoped, diabetessykepleier, fotterapeut og ortopedi ingeniør. Alle relevante faggrupper er med andre ord representert og tilgjengelige. no Samarbeid på tvers av fag er like naturlig som amen i kirken ved Skaraborgs Sjukhus i Skövde, nord for Göteborg. I mer enn 30 år har man på Bensårscentrum arbeidet med et multidisiplinært team med ønske om å gi pasienter med diabetiske fotsår den best tenkelige behandling. circuscom.se Trykk på den orange knappen Pasienter som har sår som er vanskelig å hele opplever ofte frustrasjon, angst og dårlig selvfølelse. Mange isolerer seg og lever et begrenset liv på grunn av sin situasjon.1 PICO gjør NPWTbehandling i hjemmet mulig, og pasienten kan leve som vanlig, samtidig som sårbehandlingen fremskyndes. PICO er effektiv sårbehandling med negativt trykk i lommeformat. Pumpen tillater et aktivt og sosialt liv, uten at pasienten opplever uro. PICO gjør det mulig. Smith & Nephew Juli 2012, Referanse 1. International consensus. Optimising wellbeing in people living with a wound. An expert working group review. London: Wounds Internationel, juni 2014 smith-nephew.com 15

9 Ny ALLEVYN pakning Informativ. Enkel. Effektiv. Med stadig sterkere krav til å effektivitet, vet vi hvor viktig det er for behandlere å finne de riktige bandasjene raskest mulig. Derfor har vi endret ALLEVYN pakningen med informativ, enkel og effektiv informasjon som: Enkel fargekoding av produktene Allevyn Life Allevyn Adhesive Allevyn Non-Adhesive Allevyn Gentle Allevyn Gentle Border Lite Nye ikoner for å gjøre riktige bandasjevalg: (Eksempler) Allevyn Gentle Border Antall badasjer i esken: Absorbsjonsevne: x10 x10 0 x1 CHANGE CHANGE INDICATOR INDICATOR LOCK AWAY CORELOCK AWAY CORE SILICONE ADHESIVE SILICONE ADHESIVE CHANGE HIGH HIGH UP TO 5 DAYSUP TO 5 D INDICATOR LOCK AWAY CORE SILICONE ADHESIVE HIGH UP TO 5 DAYS Klebenivå på heftet: Brukstid (i dager): 0 x10 x10 x1 CHANGE INDICATOR SILICONE ADHESIVE SILICONE HIGH ADHESIVE MODERATE MODERATE UP LOCK TO AWAY DAYS CORE SILICONE ADHESIVE MODERATE UP TO DAYS UP UP TO TO 5 DAYS Alle ALLEVYN pakker vil være i det nye designet i løpet av sommeren/høsten x10 0 x10 x1 Smith SILICONE & Nephew ADHESIVE tilbyr et komplett MODERATE LOWutvalg av effektive UP UP TO TO DAYS sårbehandlingsprodukter, DAYS kombinert med innsikt og kunnskap om beste fremgangsmåter SILICONE når ADHESIVE det SILICONE gjelder å forebygge ADHESIVE LOW og behandle LOW sår. UP På TO bakgrunn DAYSUP av TO denne DAYS kunnskapen finner vi innovative og nytenkende løsninger som forbedrer resultatene av sårbehandlingen for pasientene og samtidig tar hensyn til 0 ressursforbruket i den norske helsesektoren. x1 Smith & Nephew AS Nye Vakås vei Hvalstad tlf fax SOFT SILICONE GEL ADHESIVE MODERATE LOW UP UP TO TO DAYS DAYS 02 smith-nephew.dk Januar 2012 x10 x10soft GEL ADHESIVE SOFT GEL ADHESIVE MODERATE MODERATE UP TO DAYSUP TO DAYS

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår

Detaljer

Diabetikere og fotsår

Diabetikere og fotsår DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014 Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator Marjolein M Iversen Prosjektleder SuS, sårpoliklinikker Endokrinologisk poliklinikk

Detaljer

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag

Detaljer

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug

Detaljer

Sårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt

Detaljer

DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING

DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING NIFS-SEMINAR 15./16. MARS 2007 OSLO DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD WWWS.WARNERBROS.DE/THEUGLYDUCKLINGANDME

Detaljer

Kommunal oppfølging av kronikere

Kommunal oppfølging av kronikere Kommunal oppfølging av kronikere Diabetes- og sårpoliklinikk i Sarpsborg kommune Diabetessykepleier Karin Pettersen Fagkurs NSF 2. desember 2014 Mål for samhandlingsreformen Forebygge framfor bare å reparere,

Detaljer

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av

Detaljer

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! BERGEN 15.FEBRUAR 2008 DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! R! MARUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EVIDENS-BASERT MEDISIN Det finnes aldri en ren rasjonell eller eksakt matematisk løsning

Detaljer

Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten

Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten Samhandlingsprosjekt Oslo Universitetssykehus, Sykehjemsetaten og Oslo kommune Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten Mobil tjeneste Kristin Bergersen overlege, dr. med. Hudavdelingen,

Detaljer

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Hei! I denne brosjyren kommer vi til å fortelle deg om hvordan din vakuumbehandling (NPWT) fungerer og hvorfor vi har valgt å behandle ditt sår med den denne

Detaljer

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre:

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Pasientinformasjon om hjemmepleie Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Distributørinformasjon Spesifikk kontaktinformasjon til distributøren skal føres her 2 Introduksjon Denne pasienthåndboken

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

Styremøte 14.05.13. Evaluering av NIFS seminaret 2013: Kirsti Espeset sine betraktninger vedrørende NIFS 2013:

Styremøte 14.05.13. Evaluering av NIFS seminaret 2013: Kirsti Espeset sine betraktninger vedrørende NIFS 2013: Styremøte 14.05.13 Til stede: Arne, Brita, Ragne, Eva, Edle, Ragnvald, Oddveig og Guro-Marie Evaluering av NIFS seminaret 2013: Guro-Marie la fram evalueringen av årets seminar Oppsummering, hvordan tenker

Detaljer

Sårbehandling en utfordring for sykepleieren Katrine Gjelle Hugaas Sårtilhelingsprosessen Inflammasjonsfasen Nydanningsfasen Epitelialiseringsfasen Modningsfasen Inflammasjonsfasen Settes i gang av vevsskade

Detaljer

MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD TROMSØ 03.02.2006 MÅL PÅ TILHELING MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD FORBEDRING? SÅRVURDERING UTSEENDE AV SÅRBUNNEN, SÅRKANTENE OG HUDEN OMKRING

Detaljer

Kommunal oppfølging av kronikere

Kommunal oppfølging av kronikere Kommunal oppfølging av kronikere Diabetes- og sårpoliklinikk i Sarpsborg kommune Diabetessykepleier Karin Pettersen Samhandlingsforum 2014 Mål for samhandlingsreformen Forebygge framfor bare å reparere,

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

PRODUKTKATALOG. Katalogen omfatter produkter på rammeavtale: 20402-20419 sårbehandlingsprodukter Helse SørØst

PRODUKTKATALOG. Katalogen omfatter produkter på rammeavtale: 20402-20419 sårbehandlingsprodukter Helse SørØst PRODUKTKATALOG Katalogen omfatter produkter på rammeavtale: 20402-20419 sårbehandlingsprodukter Helse SørØst ALLEVYN Adhesive Klebende polyurethane skumbandasje steril Sårbehandling ved sekundær intensjon

Detaljer

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R A R N E L A N G Ø E N S Y K E P L E I E R / F Ø R S T E L E K T O R H Ø G S K O L E N S

Detaljer

Faktorer som kan forstyrre sårheling

Faktorer som kan forstyrre sårheling Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Helhetlige pasientforløp. med IKT og telemedisin. Health World 2011 Ellen Rygh, Gro Berntsen, Gerd Ersdal

Helhetlige pasientforløp. med IKT og telemedisin. Health World 2011 Ellen Rygh, Gro Berntsen, Gerd Ersdal Helhetlige pasientforløp muligheter og utfordringer med IKT og telemedisin Health World 2011 Ellen Rygh, Gro Berntsen, Gerd Ersdal «Pasientbehandling er i stor grad et lagarbeid. Når ett sentralt ledd

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-

Detaljer

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» «En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april

Detaljer

Hvordan kan forskning komme pasientene til gode?

Hvordan kan forskning komme pasientene til gode? Hvordan kan forskning komme pasientene til gode? Leder innovasjonsseksjonen og Idépoliklinikken Kari J. Kværner Mai 2013 Innovasjon er i tiden! Helsedirektoratets definerer innovasjon: «En ny eller forbedret

Detaljer

Frihet med vakuumbehandling. Vakuumbehandling

Frihet med vakuumbehandling. Vakuumbehandling Frihet med vakuumbehandling av sår Vakuumbehandling * Vi issmith & nephew er stolte over å kunne tilby et nytt komplett system for vakuumbehandling av sår RENASYS er en komplett løsning for vakuumbehandling

Detaljer

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig

Detaljer

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

3M Foam skumbandasje. Helse. Ikke klebende skumbandasje med barriere - lang brukstid. f o r s k n i n g o g u t v i k l i n g

3M Foam skumbandasje. Helse. Ikke klebende skumbandasje med barriere - lang brukstid. f o r s k n i n g o g u t v i k l i n g Helse f o r s k n i n g o g u t v i k l i n g Håndtering av sårvæske er en utfordring for pleiepersonalet. Sår som væsker mye krever hyppige bandasjeskift. Det medfører ikke bare store kostnader, men er

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Oppstart av sjukepleiedriven sårpoliklinikk.

Oppstart av sjukepleiedriven sårpoliklinikk. Prosjektnamn Oppstart av sjukepleiedriven sårpoliklinikk. Prosjektansvarleg : Knut Nautvik klinikksjef Kirurgisk avdeling Prosjektleiar : Ingun Klokk sjukepleiar m/vidareutdanning sår E-post : Ingun Karin

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi KOLS-kofferten Samhandling og teknologi v/ prosjektsykepleier Torunn-Helen Røkenes van Silfhout Hva er egentlig problemet? Finnes der løsninger? Mål for prosjektet KOLS-kofferten Kontekst Geografisk plassering:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Underernæring og helseøkonomi

Underernæring og helseøkonomi Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Safetac er en unik patentert myk silikon heftende teknologi. Wound Care Division

Safetac er en unik patentert myk silikon heftende teknologi. Wound Care Division Safetac er en unik patentert myk silikon heftende teknologi Hvordan Safetac teknologien hefter Bandasjer med tradisjonelle heftemidler Bandasjer med Safetac teknologi Former seg etter hudens ujevnheter

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev. Venøse Leggsår med bakterielt problem Aktuelt: Venøse leggsår behandles stort sett med kompresjon. Er såret infisert bør og dette behandles samtidig. Lukt og smerte er en god indikator for infeksjon. Væsking

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal

Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal Hvem er jeg? Kirsti Holden Fagansvar i 50 % for PNA Glukose og Blodgass

Detaljer

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Forskningsdagen om eldreomsorg 2015 Osteoporose Osteoporose rammer mange eldre kvinner. Sykdommen kjennetegnes av redusert benmasse og forstyrelse

Detaljer

Rødme og utslett? Les mer om rosacea.

Rødme og utslett? Les mer om rosacea. Rødme og utslett? Les mer om rosacea. metronidazol Er du rød i ansiktet med akneliknende utslett, rødme eller overflatenære blodkar? Det kan være rosacea. Rosacea er en vanlig, kronisk hudsykdom som kan

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen Trykksår Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen NPUAP-EPUAP: Definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring,

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg

Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg Hva kjennetegner et diabetisk fotsår Tore Julsrud Berg Sår under ankelleddet Nevropati Nedsatt blodsirkulasjon Store blodårer (arterier) Små blodårer (kapillærer) Infeksjon Bløtdeler Benvev (osteomyelitt

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

thorbjorn.torp@medinor.no 1

thorbjorn.torp@medinor.no 1 thorbjorn.torp@medinor.no 1 thorbjorn.torp@medinor.no 2 thorbjorn.torp@medinor.no 3 thorbjorn.torp@medinor.no 5 thorbjorn.torp@medinor.no 6 thorbjorn.torp@medinor.no 7 PRONTOSAN Polyhexanidbasert væske

Detaljer

Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet

Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet Diabetesfotsår og sårinfeksjoner Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer