Kantina er skolens hjerte s. 2 4 Slutta-appen fikk sølv s. 6 7 Travle tider for tannhelseteamet s. 8 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kantina er skolens hjerte s. 2 4 Slutta-appen fikk sølv s. 6 7 Travle tider for tannhelseteamet s. 8 9"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2013 Årgang 96 Kantina er skolens hjerte s. 2 4 Slutta-appen fikk sølv s. 6 7 Travle tider for tannhelseteamet s. 8 9

2 1 2 Kantina er skolens hjerte og aktivitetsarena 3 Mysen er én av fire videregående skoler i Østfold som har deltatt i prosjektet «Helsefremmende skoler» i regi av Østfold fylkeskommune. I juni fikk de godkjenningsstempel, og nå er prosjektet gått over til vanlig drift. Et overordnet mål er å forhindre frafallet i videregående skole, og det satses på tre hovedområder: kosthold, fysisk aktivitet og trivsel. Tekst: Reidun Stenvik Foto: Reidun Stenvik og Mysen videregående skole 2 Munnpleien nr 2/2013 Skoleåret 2013/14 på Mysen videregående skole i Eidsberg kommune ble innledet med «Oppstartfestivalen» som ble arrangert for første gang. Lokale band spilte og ble tiljublet. Elevene på Restaurant- og matfag hadde laget chili con carne til personer, og alt ble spist opp. Over 800 deltok i verdensrekordforsøket i jenka, det var tautrekking, ballonger og ansiktsmaling. Og været var strålende. Været var ikke like strålende da Munnpleien kom på besøk en måneds tid senere i øsende regnvær. Men at det regnet ute, betød ikke så mye for elevene som har både en flott kantine og et trivelig vrimleareal der de kan oppholde seg i friminuttene. Vi hadde avtalt møte med helsesøster Inger Lande Haugen, i full stilling på skolen, og kroppsøvingslærer Ove Torper som er folkehelsekoordinator i deltidsstilling. Han deler dette ansvaret med Tina Jensen, også hun gymlærer. Salatbaren en suksess Fra hovedinngangen på skolen kan vi ikke unngå å havne i kantina der det allerede befinner seg mange elever, selv om det ikke er lunsjtid riktig ennå. Men de spiser kanskje en sen frokost? Her treffer vi helsesøster, folkehelsekoordinator og kokken i kantina, Kai Frogner. Han har jobbet på skolen i mange år og vært med på å utvikle kantina til det den er i dag. Vi tilbyr alle varianter av brødmat, en varmrett til lunsj og ikke minst har vi en salatbar. Den er virkelig blitt en suksess, forteller han og legger til at han har et tett og godt samarbeid med elever og lærere på Restaurant- og matfag. Det var disse elevene som laget mat til personer under «Oppstartfestivalen». Da vi lærere hadde langdag i forrige uke, lagde de mat til oss, legger Ove Torper til. Disse elevene får stadig lignende oppdrag, og innenfor kantina ligger restauranten «MERsmak», som er øvingsrom når de skal trene på servering. Tirsdag selger de smørbrød med diverse pålegg, og onsdag tilbyr de fylte foccacia i restauranten. Kick-off og Time out Rundt salatbaren treffer vi også en gjeng med tittel «Young Mentor». De har gjennomgått kurs og har som oppgave å øke den fysiske aktiviteten i skolehverdagen. I tillegg er disse elevene fysisk aktive også utenom skolen, så de bør ha forutsetning for å inspirere de mindre aktive. I januar ble de første mentorene presentert

3 1 Salatbaren er en suksess. 2 Elevene på Restaurant- og matfag hadde laget chili con carne til personer, og alt ble spist opp. 3 Inger Lande Haugen er ansatt som helsesøster i full stilling. Hun oppfordrer elevene til å spise mer frukt og grønnsaker. 4 Helsesøster Inger Lande Haugen (f.v.), kantinekokk Kai Frogner og folkehelsekoordinator/ gymlærer Ove Torper. 5 Skolens «Young Mentor» har gjennomgått kurs og har som oppgave å øke den fysiske aktiviteten i skolehverdagen. Bak: Runa Laudal (f.v.), Rikke Veronika Aaser, Kristin Grinna Normann, Marthe Hermanseter og Johanna Vold Andresen. Foran Simen Husebråten (t.v.) og Elias Liland Bye. 4 Kriterier for helsefremmende videregående skoler i Østfold Helsefremmende skoler skal styrke elevenes og personalets fysiske og psykiske helse. Et sett med 13 kriterier basert på lovverk, nasjonale/ regionale planer og egne erfaringer, er vedtatt av fylkeskommunen i april Skolene må dokumentere at de oppfyller 70 % av kriteriene for å bli godkjent som en helsefremmende skole. Noen av kriteriene er: * Elevtjeneste med miljøarbeider, rådgivere, helsesøster og folkehelsekoordinator * Skolestartprogram og aktivt samarbeid med foresatte * Kroppsøvingsfaget skal vektlegge bevegelsesglede og tidlig innsats overfor elever som ikke møter 5 for sine medelever på en Kick-off i atriet på skolen, og de fikk dem opp av stoler og sofaer for å danse jenka. Og pausevideoen «Time out» ble vist på storskjerm. Denne vel tre minutter lange videoen er i flere versjoner lagt ut på skolens Fronter og kan brukes både individuelt og i klasserommet. Her kan man bøye og strekke og hoppe litt for å få fart på blodsirkulasjonen og ny energi til skolearbeidet. Utover våren og sommeren har aktiviteten foregått utendørs med blant annet ballspill, jogging og ikke minst på skolens nyeste tilbud, en frisbeegolfbane. Kostnadene har vært et spleiselag mellom skolen og Eidsberg kommune. Bevegelsesglede Vi vil at elevene skal oppleve bevegelsesglede, sier Ove Torper og mener at de tiltakene som er omtalt ovenfor, har bidratt til dette. Men de har også resultater fra forskning å vise til. Det ble gjennomført en kontrollert studie for elever på Byggfag i fjor og forfjor der elevene i forsøksklassene fikk en time ekstra fysisk aktivitet i uka og et måltid frokost eller lunsj forut for timen. Han anbefaler å kontakte Birgitte Nordahl Husebye ved Høgskolen i Østfold for å få vite mer om dette. Husebye forteller at denne modellen ble brukt ved Mysen og Malakoff videregående skoler. De gjennomførte både spørreundersøkelse og fysiske tester før og etter forsøksperioden. Vi fikk signifikante forskjeller på fysisk form mellom forsøksklasse og kontrollklasse etter gjennomført prosjekt, og det viser at forsøket har hatt betydning for elevenes fysiske form, sier hun. De fikk ingen signifikante forskjeller i spørreundersøkelsen, men tendensen var at forsøksklassene hadde fått en mer positiv holdning til kroppsøving mens det motsatte var tilfelle i kontrollklassene. Du kan lese mer om forsøkene i rapportene Bevegelsesglede I, II og III på Østfold fylkeskommunes nettsted Helsefremmende skoler spørreundersøkelse Denne undersøkelsen gjaldt elever på Byggfag, men i 2010 og 2011 ble det også gjennomført en Questback-undersøkelse om selvopplevd helse, egne helsevalg og forhold på skolen blant alle elevene ved de fire videregående skolene som var med i prosjektet: Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen. Svarprosenten for alle skolene til sammen var ikke mer enn 48 %, men man mener å kunne se noen tendenser. Positivt var det at det store flertall trivdes på skolen, og * Skolens kantine skal være åpen før første time med frokosttilbud og følge retningslinjer for kantiner i Østfold * Aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø med trygghet og trivsel * Aktivt arbeid for at skoletiden skal være tobakksfri og rusfri Munnpleien nr 2/2013 3

4 1 Skolens nyeste tilbud, en frisbeegolfbane. 2 Såpebobleblåsing var en populær aktivitet under «Oppstartfestivalen». 2 Birgitte Nordahl Husebye ved Høgskolen i Østfold har gjennomført både spørreundersøkelser og fysiske tester av elevene før og etter at de fikk en time ekstra fysisk aktivitet i uka og et måltid frokost eller lunsj forut for timen. De fysiske testene viste signifikante forskjeller. 3 Over 800 deltok i verdenrekordforsøk i jenka. 1 3 Folkehelserådgiver Elsie Brenne i Østfold fylkeskommune som har vært sentral i prosjektet med helsefremmende videregående skoler. 4 Munnpleien nr 2/2013 hele 66 % sa at de trivdes veldig godt. Men det er overraskende mange som svarer at de har store vansker med å konsentrere seg i timene, og jenter og elever på studiespesialiserende er overrepresentert i denne gruppen. Når det gjelder selvopplevd helse, synes om lag 80 % at den er god/svært god mens 20 % svarer at helsa er dårlig/ikke helt god. Det viser seg at elever som synes helsa deres er dårlig, ikke trives så godt på skolen, de spiser sjeldnere frokost, og de bruker mer tid foran PC-en. Her er det altså noe å gripe fatt i mer fysisk aktivitet og bedre kosthold. Og på Mysen videregående har de satset både på kantine og kroppsøving. Ett funn som var overraskende, var at bare halvparten av elevene lot seg friste av ordningen med gratis frukt på skolen. Foran innbydende kasser med frukt møtte vi tre jenter som forsynte seg med pærer og bananer og spurte dem om årsaken. Nei, de kunne ikke skjønne det, for de spiste frukt hver eneste dag. At det er viktig med helsesøster i full stilling, så vi med egne øyne da vi forlot Inger Lande Haugen. På venteværelset satt to utålmodige jenter som syntes hun hadde brukt altfor lang tid på å snakke med Munnpleiens utsendte. Utdanning for kantineansatte Etter besøket på Mysen tok vi kontakt med folkehelserådgiver Elsie Brenne i Østfold fylkeskommune som har vært sentral i prosjektet med helsefremmende videregående skoler. Er det bare i Østfold vi finner slike skoler? Burde ikke dette være noe for alle fylker, spør vi. Nordland fylkeskommune har på oppdrag fra Helsedirektoratet nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide kriterier for helsefremmende barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Men vi i Østfold hadde ikke tid til å vente på disse, så derfor laget vi våre egne (se faktarute). De fire videregående skolene er nå sertifisert, og vi setter i gang prosjekt ved flere videregående, og vi arbeider med kriterier for barnehager og grunnskoler, sier hun. Brenne forteller også at de dette skoleåret har startet en utdanning for 15 kantineansatte. Den skal gå over tre semestre og føre fram til en tverrfaglig eksamen som gir tittelen institusjonskokk. Til slutt får vi vite at det går an å gjøre noe for å få flere elever til å spise frukt. Ved Borg videregående har de nå plassert frukten i en «salatvogn» ved inngangen til kantina, og omsetningen er økt betraktelig, sier Elsie Brenne.

5 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory MUNNpleien nr 2/2013 Årgang 96 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Christian Krohgs gate. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon / sms Redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Marie Helland-Kigen, folkehelsekoordinator, tannpleier Line Schrøder Karlsen og tannlege Reidun Stenvik Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 395 kr/år Institusjoner 750 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis Grafisk design og produksjon: Trine Suphammer as Trykk: Merkur Trykk A/S Helse i hverdagen «Barna er vårt håp og vår framtid» og «Alt henger sammen med alt!». Dette kan virke som to slitte uttrykk, men det ligger mye sannhet og erfaring her. Det synliggjøres tydelig i dette nummeret av Munnpleien. Barnas hverdag fra barnehage til videregående skoler har stor betydning i et folkehelseperspektiv; det er ikke bare tannhelsen som påvirkes, men nøkkelen til å lykkes videre i livet ligger blant annet i om barna våre klarer å gjennomføre skoleløpet fullt ut. Frafallet fra videregående skoler er på bortimot 30 %. Det viser seg også at de som ikke lykkes med å stå løpet ut, er de som risikerer å falle utenfor arbeidslivet, risikerer helsemessige utfordringer og blir akterutseilt på flere felt. Vi spør oss hvordan vi er med på å forme barnas hverdag i disse viktige årene, og hvilke grep gjøres for å få til gode skoledager. Det er gledelig å kunne formidle gode eksempler på folkehelsetiltak rettet mot barne- og ungdomsgruppen, hvor skolene spiller en viktig rolle. Å utvikle kantina til skolens hjerte og aktivitetsarena er et spennende eksempel på hvordan Østfold fylkeskommune har lyktes i prosjektet «Helsefremmende skoler». Helsesøster, kantinekokk, folkehelsekoordinator og gymlærer sammen med elever og lærere jobber for å nå målet om å styrke elevenes fysiske og psykiske helse. Her ser vi at samspill mellom ulike grupper i barn og ungdoms hverdagsliv kan bidra til dette gjennom fag som omhandler mat, helse, fysisk aktivitet og aktiv involvering av brukergruppen. Her skapes god helse gjennom læring av sunne valg på den arenaen hvor målgruppen lever sitt hverdagsliv. Dette underbygger nok en gang at helse/tannhelse ikke skapes på klinikken, men der folk bor og oppholder seg. «Slutta-appen» retter seg også mot unge mellom 16 og 24 år. Helsedirektoratets nyeste satsing for å få ungdom til å slutte med tobakk er banebrytende og har vakt interesse også utenlands. Å treffe ungdom på deres egen arena, også den digitale, er målet for undervisningsopplegget «TANNTASTISK» for ungdomsskolen som tannhelse Rogaland har etablert. Også her er målet å rodusere en app. Brukermedvirkning er viktig for kvalitetsutvikling i tannhelsetjenesten også for Norsk Tannvern og lesere av Munnpleien. Norsk Tannvern er i dialog med Helsedirektoratet som er en avgjørende bidragsyter til utgivelse av Munnpleien i den form som leveres i dag. Det er naturlig å be om lesernes tilbakemelding og innspill, så dette vil bli fulgt opp med en nær forestående spørreundersøkelse til våre målgrupper. Vi ønsker å levere et tidsriktig produkt som appellerer til mottakerne i hele landet og som gir økt kunnskap om saker som angår lesere av Munnpleien og preger folkehelsedebatten. Vær med å påvirke framtiden til Munnpleien ved å gi din tilbakemelding! Med ønske om en god jul og et godt nyttår! LEDER Berit Binde er styreleder i Norsk Tannvern Berit Binde FOTO: ANNE-LINE BIBERG Munnpleien nr 2/2013 5

6 Prosjektlederne Janne Oftedal og Ove Jørgensen i Helsedirektoratets avdeling for oppvekst og aldring er både begeistret og stolte når de forteller om Slutta-appen, direktoratets nyeste satsing for å få ungdom til å slutte med tobakk. Fra lanseringen i midten av januar til oktober har lastet den ned langt flere enn de våget å håpe på. Appen som er blitt lagt merke til i teknologibransjen, kom på andreplass blant 31 nominerte til årets e-helsepris og var en av fem nominerte til AppWorks pris for nytteapper Tekst og foto: Reidun Stenvik 6 Munnpleien nr 2/2013 For et år siden presenterte Munnpleien Helsedirektoratets plan for tobakksavvenning og intervjuet seniorrådgiver Astrid Nylenna som oppfordret tannhelsepersonell til å spørre pasientene om tobakksbruk og gi råd om hvor de kan få hjelp til å slutte. Siden den gang er regjeringens nye tobakksstrategi for perioden lagt fram. Visjonen er en framtid uten tobakk, og da er det viktig både å unngå at unge begynner å røyke eller snuse, og å tilby hjelp til å slutte. Vi visste at Helsedirektoratet hadde intensivert dette arbeidet med blant annet lansering av Sluttaappen med ungdom som målgruppe. Banebrytende app I Helsedirektoratet treffer vi seniorrådgiverne Janne Oftedal og Ove Jørgensen, begge med lang erfaring fra tobakksarbeid, i Avdeling for oppvekst og aldring i Folkehelsedivisjonen. De har vært prosjektledere for arbeidet med å utvikle Slutta-appen, har kontor vegg i vegg og har tydeligvis et kreativt og morsomt samarbeid. Noe av det første vi får høre, er at de har fått «sølvmedalje» i konkurransen om årets e-helsepris som ble delt ut under konferansen Health World i Bergen nylig. Dessuten var appen deres nominert som én av fem til AppWorks pris Årets Nytteapp. Der gikk Opera av med seieren, mens de øvrige fikk hederlig omtale. Dessuten forteller de at appen er lastet ned ganger siden den ble lansert i midten av januar 2013, altså i løpet av ni måneder. Vi hadde aldri drømt om at den skulle bli så populær, selv om det er 1,4 millioner tobakksbrukere her i landet. Appen er jo først og fremst utviklet med ungdom år som målgruppe, men det viser seg at også voksne bruker den. Gjennomsnittsalderen for brukerne ligger på 28 år, sier Ove Jørgensen og smiler fra øre til øre. Medvirkning og spontanitet Janne Oftedal tror at noe av suksessen skyldes at de har utviklet appen i samarbeid med ungdom og har hatt flere fokusgrupper i funksjon. De har også benyttet barn og Janne Oftedal viser frem diplomet. FOTO: OVE JØRGENSEN

7 Janne Oftedal og Ove Jørgensen kan smile fra øre til øre etter suksessen med Slutta-appen. Klart du kan! ungdom av venner og familie. Vi har fått innspill på design, funksjonalitet og uttrykksmåte, og vi har til og med gått ut på gaten og plukket opp snusere, altså målgruppa, for å få deres syn på appen, legger hun til. Appen ble utviklet som ett av flere tiltak for tobakksavvenning blant ungdom. Mens nettversjonene er «skreddersydde» slutteprogram der man kan planlegge sin røykeslutt/snusslutt flere uker i forveien, er appen et verktøy for dem som vil slutte her og nå. Vi vet at unge ofte er mer spontane enn voksne og kan bestemme seg raskt, og de trenger erfaring med å slutte, sier Janne. Ja, de fleste trenger flere forsøk før de lykkes med å slutte, tilføyer Ove. Push-meldinger og Questback Du kan gå inn på helsenorge.no/slutta og lese mer om Slutta-appen, og du kan ganske enkelt klikke på App Store for iphone eller Google play for Android for å laste ned appen. Når du registrerer deg i appen, får du mulighet til å legge inn din personlige motivasjon. Den første tiden får man god oppfølging gjennom meldinger som gir støtte i forsøk på å slutte, såkalte «push-notifications». Man får råd og tips om hvordan man kan klare å slutte, beregninger på hvor mye man sparer på å være tobakksfri og oppdatert statistikk på hvor lenge man har vært tobakksfri. Det kommer også opp oversikter over giftstoffer i røyk og snus samt helsekonsekvenser. Det er viktig med støtte og oppmuntring, ikke skremsler og trusler, sier prosjektlederne. Etter tre uker er det lagt inn en Questbackundersøkelse med spørsmål om hvordan det har gått. Mange tusen svar viser at bortimot 90 % hadde sluttet å bruke tobakk etter tre uker. Det er ikke godt å vite hvor stor vekt man kan legge på et slikt resultat fordi de som har klart det, trolig er overrepresentert blant svarerne. Men det er tross alt positivt at så mange melder om at de har sluttet å bruke tobakk, sier Janne og forteller at de også har lagt inn en spørreundersøkelse etter seks måneder for å se hvor mange som har klart å holde seg tobakksfri over tid. Klart du kan visittkort Både Janne og Ove er enige om at tannhelsepersonell har en viktig rolle i arbeidet mot tobakk fordi de møter nesten hele befolkningen regelmessig. Tannhelsepersonell ser hva tobakksbruk kan medføre av skader i munnhulen, som misfargede tenner og forandringer i munnslimhinnen. For ungdom er utseendet viktig og er sammen med økonomi en sterk motivasjon for å slutte med tobakk. Men hva skjer når ungdommene lukker munnen og hopper ut av tannlegestolen? Da kan det være greit å få med seg Helsedirektoratets visittkort «Klart du kan!» som en påminnelse og hjelp til å komme i gang. Her finner de nettadressen til helsenorge. no/slutta, der de kan få informasjon om å laste ned appen, og den som heller vil snakke med noen, får telefonnummeret til Røyketelefonen. Ideen til visittkortet kommer fra flere henvendelser fra tannhelsetjenesten, som vi mener har vist stor aktivitet og interesse for tobakksforebygging. Visittkortet som er trykt opp i flere hundre tusen eksemplarer, ble delt ut på Tannpleierforeningens fagkonferanse før sommeren og er sendt til alle medlemmer av Tannlegeforeningen, avslutter Janne Oftedal og Ove Jørgensen. Bli røyk- eller snusfri du også Les mer om Slutta-appen på helsenorge.no/slutta, eller last den ned i App store eller Google play. Ønsker du å snakke med noen om det å slutte, ring Røyketelefonen FOR ANDROID OG ios Du kan bestille flere visittkort på helsedirektoratet.no/ publikasjoner/visittkortslutta-appen/sider/default. aspx Mer enn har så langt lastet ned Slutta-appen. Munnpleien nr 2/2013 7

8 Avd. for allmennhelsetjenester Travle tider for tannhelseteamet Endelig har vi klart å få en avtale med seniorrådgiver Aleidis Løken i Avdeling for allmennhelsetjenester i Helsedirektoratet. Nylig hjemkommet fra europeisk møte for «Chief Dental Officers» på Malta der man blant annet diskuterte sammenheng mellom oral helse og generell helse, kort sagt temaet: «Munnen kroppens speil». Alle var også opptatt av «mer til dem som trenger det mest» når det var snakk om stønad til tannbehandling, sier hun. Tekst: Reidun Stenvik Foto: Bente Stuveseth Jurist og tannlege Hun er teamleder for tannlegene ansatt i Avd. for allmennhelsetjenester. I Avd. for legemiddel- og tannhelserefusjon finner vi også to tannleger (se faktarute). I dette intervjuet holder vi oss imidlertid til arbeidsoppgavene i teamet som ledes av Aleidis Løken. Teamlederen har en svært variert utdanningsog erfaringsbakgrunn: Hun er tannlege, bedriftsøkonom og jurist. Har drevet privat tannlegepraksis, har så vidt vært innom offentlig tannhelsetjeneste, vært instruktør ved Det odontologiske fakultet i Oslo, arbeidet en periode i Statens helsetilsyn og har hatt en rekke tillitsverv både lokalt og sentralt i Tannlegeforeningen (NTF). Hun gjorde et nybrottsarbeid som prosjektleder for NTFs kvalitetsutviklingsarbeid og kunne i 1995 presentere en omfattende kvalitetshåndbok. Ja, kvalitetsarbeidet var interessant og var en erfaring som jeg kan dra nytte av i min nåværende stilling. «Tannbarn», kjeveledd, amalgam Aleidis Løken møter vel forberedt til intervjuet og har en lang «smørbrødliste» over prosjekter de jobber med for tiden. En stor arbeidsgruppe er i gang med å utarbeide retningslinjer for gode tannhelsetjenester for barn og unge, med arbeidstittel «Tannbarn». Dette er en oppfølging av veilederen «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten» fordi denne hovedsakelig dreier seg om voksne. Planen er at høringsutkast skal foreligge våren 2014 og at veilederen kan publiseres året etter. Et annet stort prosjekt er utarbeidelse av en veileder for behandling av pasienter med kjeveleddsproblemer, på fagspråk kalt TMD (temporomandibulær dysfunksjon). Denne Tannhelsepersonell i Helsedirektoratet Avd. for allmennhelsetjenester: I avdelingen arbeider Aleidis Løken (teamleder), Ragnhild Nordengen, Berit Staff Johnsen, Siri Christine Rødseth, Hedda Høvik, Maren Mathiesen Wilberg og Turid Album Alstad, alle tannleger bortsett fra Wilberg som er tannpleier og økonom. Noen er fast ansatt, noen er i engasjementsstilling, og det er både heltids- og deltidsstillinger, til sammen ca. fem årsverk. Avd. for legemiddel- og tannhelserefusjon: I denne avdelingen, i et team kalt FILT, arbeider også to tannleger: Per Lüdemann og Jørn Herje. veilederen som bare skal foreligge elektronisk, er også planlagt ferdig i Som et strakstiltak tilbyr nå Haukeland Universitetssykehus tverrfaglig TMD-utredning. Disse pasientene som har store plager og problemer med å få behandling som fjerner plagene, har etablert forening med eget nettsted, En annen aktiv pasientgruppe er de som mener at deres kroppslige plager skyldes amalgam i tennene. Helsedirektoratet søker nå etter slike pasienter, som skal få økonomisk støtte til fjerning av amalgamfyllinger. Alle deltakere må, før de søker om å få være med i prosjektet, utredes for sine helseplager av fastlege og tannlege. Deretter får deltakerne oppfølging det første og femte året etter utskiftning. En gruppe som tidligere har fått fjernet amalgam, men fortsatt har plager, skal få tilbud om alternativ behandling ved NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) ved Universitetet i Tromsø. Som om ikke dette er nok, får vi høre om arbeid med spesialistutdanning, regionale odontologiske kompetansesentre, TOOprosjektet om tannhelsetilbud for mennesker utsatt for tortur, overgrep eller med odontofobi, forsøksordning med tannhelsetjenester på sykehus, samarbeid med fylkestannlegene og profesjonsforeningene, et rusprosjekt som skal kartlegge tannhelsen til rusbrukere og en rekke enkelthenvendelser både fra tannhelsepersonell, pasienter, pårørende, helsestasjoner etc. 8 Munnpleien nr 2/2013

9 KOMENTAR «Tenner for livet» hvordan gikk det egentlig? Hva med Norsk Tannvern og Munnpleien? Ikke så mye av det vi har fått høre om, dreier seg om forebygging og folkehelsearbeid, men vi vet jo at Norsk Tannvern har fått midler til en rekke prosjekter og støtte til produksjon og distribusjon av Munnpleien. Er dette noe vi kan forvente vil fortsette også framover, spør Munnpleiens utsendte. Jeg vil si at vi er opptatt av at det helsefremmende og forebyggende perspektivet skal legges til grunn i alt vårt arbeid. Vi disponerer 140 mill. kroner i tilskuddsmidler i inneværende år, hvorav noe er båndlagt som eksempelvis støtte til spesialistutdanning og kompetansesentrene. Vi er jo svært godt fornøyd med det arbeidet Norsk Tannvern gjør, men jeg kan ikke her og nå love noe om hvor mye foreningen vil få neste år, sier Aleidis Løken. Hun forteller imidlertid at de skal ha «dialogmøte» med NTv neste dag, og der skal flere saker avklares. Vi spør til slutt om hvordan det går med revisjon av lov om tannhelsetjenesten og om tannhelseteamet har noen planer om oppfølging av veilederen «Tenner for livet. Helsefremmende og forebyggende arbeid» og prosjektet med samme navn. Avdelingen har kommet med innspill til loven og regner med at det kommer en proposisjon over nyttår, sier Aleidis Løken. Men når det gjelder oppfølging av «Tenner for livet», foreligger ingen planer. For 10 år siden fikk Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag av Helsedepartementet å sette i gang et prosjekt for å implementere veilederen «Tenner for livet. Helsefremmende og forebyggende arbeid». Seniorrådgiver Liljan Smith Aandahl uttalte i Munnpleien nr. 2, 2003 at prosjektet skulle gå over flere år, og at målgruppene var småbarn og syke eldre i institusjon. Norsk Tannvern ble invitert som samarbeidspartner i prosjektet, og Munnpleien har fulgt opp med omtale både før, under og etter satsingen, blant annet da resultatene fra en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 190 sykehjem i 2004 forelå. Tidligere var det foretatt en baselineundersøkelse av tannhelsen til 3- og 5-åringer, basert dels på KOSTRA-tall og dels på spørreundersøkelse til fylkestannlegene. To rapporter, begge skrevet av tannlege Anne L. Gimmestad, ble publisert elektronisk i I forordet skriver daværende helsedirektør Bjørn- Inge Larsen: «Intensjonen er å gjøre tilsvarende datainnsamling og sammenstilling om fem-seks år.» Det samme hadde Liljan Smith Aandahl uttalt i et intervju i Munnpleien nr. 2, Kartlegging av den offentlige tannhelsetjenestens folkehelsearbeid etter «Tenner for livet»-satsingen er foretatt, først av tannpleier Vibeche Furrebø Levsen i 2008 og av overtannpleier Eva Rydgren Krona og folkehelserådgiver Line Schrøder Karlsen i I omtalen i Munnpleien nr. 1, 2013 av den siste kartleggingen, som var initiert av fylkestannlegenes arbeidsutvalg, sier Krona og Karlsen at svært mye har skjedd og at folkehelsearbeid er blitt et eget ansvarsområde i alle fylker, men at et av hovedfunnene er «at det mangler kompetanse på prosjektplanlegging og på dokumentasjon av gjennomføring og resultater». Når det gjelder «Tenner for livet»- satsingen foreligger det jo nettopp mulighet for dokumentasjon av resultater. I intervjuet med seniorrådgiver Aleidis Løken får vi vite at Helsedirektoratet foreløpig ikke har noen planer om en oppfølging. Dette skyldes trolig at det både på toppen i Helsedirektoratet og i tannhelseteamet har vært utskifting av ansatte. Men hvem har ansvaret for å følge opp det som daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen lovte i 2006? Kan vi håpe på et nytt initiativ fra fylkestannlegene? Eller kan det være en oppgave for ett av de odontologiske kompetansesentrene? Reidun Stenvik Reidun Stenvik var styreleder i Norsk Tannvern Munnpleien nr 2/2013 9

10 Margrethe Solbraa-Bay (f.v.), Cecilie Borgen og Eline Juel Bjørkevik drøfter dagens pasienter. FOTO: REIDUN STENVIK Sykehusprosjektet i Buskerud: Fra teori til praksis I forrige nummer av Munnpleien hadde vi bred omtale av samarbeidsprosjektet mellom Tannhelsetjenesten i Buskerud og Barneavdelingen ved Drammen sykehus i Vestre Viken helseforetak (HF). Nå ville vi se hvordan situasjonen er i praksis. Prosjektleder Eline Juel Bjørkevik har fra nyttår hatt sin arbeidsdag annenhver torsdag på sykehuset. Tekst: Reidun Stenvik 10 Munnpleien nr 2/2013 Da Munnpleien ankommer Barneavdelingen i 8. etasje på Drammen sykehus, har Eline allerede vært der en times tid og har orientert seg om hvilke pasienter hun skal ta seg av denne dagen. Avdelingen har 24 senger for barn og ungdom fra 0 til 16 år; kronisk syke tas hånd om her til de har fylt 18 år. Når jeg kommer om morgenen, har de plukket ut de pasientene de mener jeg bør se, dels for å inspisere munnhulen og dels for å informere både pasient og foresatte om munnhelsen. På listen i dag er det pasienter med spiseforstyrrelser, Downs syndrom og med type 1 diabetes. Ja, det er som regel minst én diabetiker hver gang, forteller Eline før hun tar meg med inn på et møterom. Behandlingslinjer Her treffer vi Margrethe Solbraa-Bay, avdelingssykepleier ved Barneseksjonen på Barneavdelingen, som har vært med under planleggingen i prosjektperioden. Med på møtet er også sykepleier Cecile Borgen som har ansvar for barn med diabetes. Vi har det vi kaller behandlingslinjer for å kvalitetssikre forløp innen ulike diagnoser som diabetes, og IBD (inflammatory body disease), en samlebetegnelse på betennelsestilstander i tarmen, forklarer Margrethe. Munnpleien er spesielt interessert i diabetes (se neste oppslag) og ber Cecilie fortelle hva som skjer ved nyoppdaget diabetes. Vi starter med et opplæringsprogram som vanligvis går over to uker. Da er pasienten innlagt, og mor og far er med i den utstrekning det er praktisk mulig. Dette skal forberede dem på hverdagen når de kommer hjem. Det må jo være en stor overgang for foreldrene å skulle ta seg av et barn med diabetes? Foreldrene tar det på forskjellig måte, men de fleste takler det greit. Vi legger vekt på at barna bør spise sunt, men gir dem ikke en spesiell diett. En viss regelmessighet er viktig, og så må de gi insulin tilpasset det de har spist av karbohydrater. I starten må insulin settes med sprøyte, men etter hvert kan de gå over til insulinpumpe som monteres på magen. Prosedyrer for munn- og tannstell Eline forteller at de har utarbeidet prosedyrer for tann- og munnstell som skal følges av personellet på Barneavdelingen. Vi har en generell prosedyre som omhandler alle diagnoser og spesifikke prosedyrer for barn med kreft, spiseforstyrrelser og funksjonsnedsettelser. Prosedyrene sier noe om hensikten med munnstellet, hva man skal se etter i munnen til pasienten, krav til utstyr og spesifikasjon av tiltak, sier hun. Vi synes prosedyrene er svært omfattende og spør om hva de gjør for at personalet skal klare å følge opp såpass krevende tiltak. Leder med personalansvar skal sørge for å gjøre prosedyrene kjent blant de ansatte

11 og legge til rette for at de følges, sier Eline og legger til at tannhelsetjenesten følger opp med informasjon på en fagdag årlig. Prosedyrene er laget etter samme mal som for øvrige prosedyrer i helseforetaket, de finnes i en «e-håndbok» og skal evalueres etter ett år. Henvisningsrutiner og rapportering Det er også utarbeidet informasjonsskriv til foresatte om hva barnets diagnose kan bety for tann- og munnhelsen og om hva de kan gjøre for å forebygge følgetilstander i tenner og munnhule. Ved diabetes er det eksempelvis lagt vekt på tannkjøttsbetennelse, karies, munntørrhet, sår i slimhinnen og ikke minst erosjoner. Vi informerer også om at Barneavdelingen henviser barnet til tannhelsetjenesten på hjemstedet for undersøkelse, veiledning og forebyggende tiltak, forklarer Eline. Henvisningen blir sendt per post til overtannlegen i det aktuelle distriktet. Vestre Viken HF omfatter hele Buskerud og i tillegg Asker og Bærum distrikt i Akershus, Sande og Svelvik i Vestfold samt Jevnaker i Oppland. Overtannlegene skal sende inn rapport om henviste pasienter årlig. Rapporten skal inneholde antall mottatte henvisninger, tannstatus for henholdsvis pasienter som hadde vært inne til kontroll tidligere og pasienter som ikke hadde vært der før, samt plan for oppfølging ved tannklinikken. I 2012 mottok de rapport om 41 henvisninger fra Barneavdelingen mens det hittil i 2013 er rapportert 48, noe som kan skyldes at det i år er flere forskjellige diagnoser som er henvist til tannhelsetjenesten. Og så film I løpet av prosjektperioden har vi dessverre fått enkelte tilbakemeldinger fra foreldre som ikke synes de er blitt møtt i tannhelsetjenesten, slik de var forespeilet. Vi har derfor diskutert mulige tiltak for å sikre at pasienter i alle grupper får den oppfølgingen de har krav på og behov for, sier Eline Juel Bjørkevik og forteller at Tannhelsetjenesten Buskerud FKF i samarbeid med Norsk Tannvern skal produsere en undervisningsfilm. Hensikten er å sikre at tannhelsepersonellet skal ha grunnleggende kompetanse på å motta og behandle pasienter i alle grupper. Det er viktig å være bevisst på hvordan man svarer i telefonen og hvordan man møter pasienten og de foresatte når de kommer til klinikken. Dette gjelder alle pasienter, men er spesielt viktig når pasienten er et barn med en alvorlig diagnose, legger hun til. Filmen har arbeidstittelen «Velkommen til tannhelsetjenesten» og skal produseres i nærmeste framtid. Mer om dette i senere nummer av Munnpleien. Vi lar Eline få siste ordet: Jeg har alltid en godfølelse når jeg går hjem etter en arbeidsdag på sykehuset og tenker at dette er nyttig! Tannpleier Eline Juel Bjerkevik i samtale med Olav (15) som har hatt type 1 diabetes siden han var fem år. Eline gir ham gode råd for å ta vare på tann- og munnhelsen og anbefaler vann som tørstedrikk. Husk at også sukkerfri brus kan gi erosjoner, sier hun og forteller at hun vil henvise ham til klinikken på hjemstedet for tannhelsekontroll. FOTO: BJØRNAR MARTHINSEN Munnpleien nr 2/

12 Det er ikke så ille egentlig er det greit Det sier Åsmund S. Haatveit (14), som nå går i 9. klasse på Mellomhagen ungdomsskole i Larvik og har hatt diabetes type 1 helt siden han begynte på barneskolen. Han spiser ganske normalt, men drikker ikke sukkerholdig brus, for da må han ta så mye insulin. Og mengden insulin må også tilpasses hvor fysisk aktiv han skal være etter måltidet. Tekst og foto: Reidun Stenvik Åsmund liker å være ute i naturen. 12 Munnpleien nr 2/2013 Det er jo ganske lenge siden du fikk diabetes. Kan du huske hvordan det ble oppdaget, spør vi. Vi var på dyrsku n i Seljord rett etter at jeg hadde begynt på skolen. Jeg ble veldig tørst og fikk Cola fordi det var lørdag, men da måtte jeg på do og ble enda mer tørst og måtte på do igjen. Mamma og pappa syntes visst dette var litt merkelig, så de tok meg med til fastlegen rett etter helgen, forteller Åsmund. Og fastlegen var heldigvis ganske smart og målte blodsukkeret hans. Det var så høyt at han ble sendt til sykehuset i Tønsberg samme dag. Åsmund måtte bo på sykehuset i mange dager, og nå måtte han venne seg til både å måle blodsukkeret og sette insulinsprøyte. På sykehuset i Tønsberg har de et «insulinteam» som tar seg av dem som får diabetes og har opplegg for informasjon, opplæring og regelmessige kontroller på sykehuset. Sprøyte mange ganger om dagen Opplegget var insulinsprøyte morgen og kveld og til hvert måltid. Da Åsmund skulle begynne på skolen igjen etter oppholdet på sykehuset, måtte han lære å sette sprøyte på seg selv når han spiste skolematen sin. Mange på skolen lurte fælt da de hørte at jeg hadde fått diabetes og trodde jeg kom til å dø, men de ble mer vant til det etter hvert. Så nå er det ingen som tenker på at jeg har diabetes, tror han. Dessuten har en annen gutt i klassen også fått diabetes. Åsmund forteller at han alltid må måle blodsukkeret før han skal spise, vite hvor mye karbohydrater han spiser og tenke over hva han skal gjøre etterpå. Hvis han skal sitte foran PC-en, trenger han mer insulin enn hvis han skal ta seg en joggetur eller kaste frisbee med brødrene. Dessuten må han huske på både å måle seg og spise hvis han begynner å føle seg «lav» utenom måltidene. Han har fått ganske god trening i å passe på dette. Fra sprøyte til pumpe Åsmund ble etter hvert ganske lei sprøytene med insulin, særlig de han måtte sette morgen og kveld. Så derfor var det veldig fint å få insulinpumpe (se bilde). Han har et «punkt» En banan som mellommåltid. på magen som må skiftes hver tredje dag, med en slange der insulinen pumpes inn i kroppen. Når han skal bade eller dusje, må han sette et plaster over «punktet» og kan være frikoblet en times tid. Da jeg var i Hellas i sommer, badet jeg masse og hadde greie målinger, forteller han. Så alt i alt er det ikke så veldig problematisk å ha diabetes, men Åsmund må kanskje følge litt bedre med på hva han spiser og hvor mye han trener eller sitter stille foran PC-en eller med et dataspill, enn jevnaldrende uten diabetes. Men kanskje det også kan ha sine fordeler. Det går greit med tennene også, mener Åsmund, men han tror ikke han blir innkalt oftere til tannklinikken enn kameratene. Det burde han kanskje? La oss derfor håpe at rutinene for samarbeid mellom tannhelsetjenesten i Buskerud og Barneavdelingen ved Drammen sykehus «sprer seg» til andre fylkeskommuner etter hvert. Åsmunds insulinpumpe gjør det lettere å kontrollere blodsukkeret.

13 FANTASTISK om TANNTASTISK Helsefremmende undervisningsopplegg for ungdomsskolen For ti år siden (Munnpleien nr 1, 2003) fortalte vi om prosjektet «Helse i hver tann» for 8. klassingene ved Havåsen skole i Haugesund. Elevene syntes den gang at prosjektnavnet var OK, men navnet var litt «treigt». Etter en navnekonkurranse ble TANNTASTISK resultatet. I dag er TANNTASTISK etablert som et helsefremmende undervisningsopplegg rettet mot 8. klasse på ungdomstrinnet. Med en repetisjonsspiral i 9. og 10. klasse. Målet er å bedre ungdommers holdning til egen tannhelse og kosthold, øke kunnskapen om årsakene til dårlig tannhelse, og på sikt redusere antall hull og syreskader hos ungdom. Tekst: Kirsten Halonen I undervisningsopplegget er alle fag samordnet rundt hovedtemaet tannhelse, men prosjektet gir muligheter for å ta opp andre temaer som tobakksskader og kostholdsrelaterte sykdommer Tannpleiere bidrar med sin fagkunnskap for å sikre at det lærerne presenterer til elevene er basert på reell kunnskap. Det er mange myter knyttet til tannhelse, nettopp fordi de fleste har personlige erfaringer. Ved at lærere kurses av annet fagpersonell, kvalitetssikres prosjektet, samtidig som det knyttes tettere kontakt mellom lærere og tannhelsepersonell. Tannpleiere er også behjelpelige med å skaffe brosjyrer og annet materiell, og er støttespillere og medhjelpere i planleggingen av prosjektet. Et nært og godt samarbeid mellom skolen, helsestasjonen og tannklinikken gir innholdet i prosjektet en faglig trygghet. Nå også som App I samtale med Munnpleien forteller fagleder i Tannhelse Rogaland, Linda Næss, om en gladnyhet: Vi er veldig stolte over at Rogaland og Hordaland har fått tildelt midler fra Helsedirektoratet til å utvikle en app til smarttelefoner for TANNTASTISK. Appen skal etter planen være klar i løpet av Målet er å treffe ungdom på deres egen arena den digitale. Prosjektplan er under utarbeidelse. Linda Næss peker på nytten det er i å ha god planlegging og kommenterer arbeidet med mal for prosjektplanlegging som var omtalt i Munnpleien nr 1, Undervisningsopplegget TANNTASTISK skal inn i læringsportalen «its learning». Emner er fysisk aktivitet, ernæring og tannhelse. Du kan lese mer om TANNTASTISK på tannhelserogaland.no/folkehelse. TANNTASTISK ble laget av Tannhelse Rogaland, men tannhelsetjenesten i Hordaland har senere kjøpt seg inn og er nå med på oppdatering og videreutvikling av programmet. Et godt eksempel på at kunnskap kan og bør deles mellom tannhelsetjenesten i fylkene. Så slipper alle 19 fylker å finne opp hjulet selv eller gjøre de samme mistakene. Eksempler på slides fra introprogrammet til TANNTASTISK Munnpleien nr 2/

14 Tannhelse i Nord under lupen Det er ingen hemmelighet at Finnmark fylke sliter med store tannhelseforskjeller i befolkningen. Det har vært mye «synsing» om årsaker, og mange kreative løsninger er klekket ut av tannhelsetjenesten for både å forebygge og reparere. Nå vil man ha konkrete svar, og befolkningen i fem utvalgte kommuner er invitert til å delta forskningsprosjektet «Tannhelse i nord». Tekst og foto: Trine Suphammer 14 Munnpleien nr 2/2013 Prosjektet skal kartlegge tannhelsen i de utvalgte kommunene Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Nesseby og Tana. Resultatene fra undersøkelsen vil være av stor betydning i det videre arbeidet for å kunne tilby alle et likeverdig tannbehandlingstilbud basert på den enkeltes spesifikke behov. Prosjektet vil derfor kunne bidra til å fremme tannhelsen i befolkningen. Undersøkelsen gjøres i regi av Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge, TkNN. Ting tar tid Munnpleien hadde i nr. 2, 2011 en stor reportasje fra Finnmark der vi presenterte tannhelsetjenesten i fylket og intervjuet mange av tannpleierne om deres arbeid. Stikkord fra dem var samarbeid, samarbeid, samarbeid Og ikke uten resultater. Befolkningens tannhelse blir stadig bedre, men det tar tid. Tannhelsen hos den samiske befolkningen oppleves som verre sammenlignet med hvordan tannhelsen er generelt. Det virker som folk i de samisk-språklige kommunene sliter mer med tannhelseplager enn nordmenn flest. Det ser også ut til å være langt flere tilfeller av både karies og periodontitt her. Særlig i Kautokeino er dette et stort problem. Men er det virkelig så dårlig? Nå håper vi å få noen svar, og vi er opptatt av å jobbe evidensbasert, forteller tannhelsesjef i Finnmark, Torill H. Lauritsen. Stor entusiasme Alle medarbeiderne på samtlige klinikker som er med i «Tannhelse i Nord»-prosjektet, innkalles til 3 4 evalueringsmøter underveis hvor vi også har egne fagtema innen forskning. Vi har hatt to slike fellesmøter allerede. Entusiasmen er stor blant våre medarbeidere forskning er spennende, legger Torill H. Lauritsen til. Prosjektet retter seg mot alle i alderen år som bor i en av de utvalgte kommunene, uavhengig av samisk identitet. Deltakelse er gratis og frivillig. Tannlegen eller tannpleieren ved den offentlige tannklinikken undersøker tennene ved å ta røntgenbilde, notere antall tenner, fyllinger og synlige hull, og ser etter tannkjøttssykdom. Gjennom et spørreskjema kartlegges forhold rundt odontofobi, tannhelseatferd og i hvilken grad forhold i munnen påvirker livskvaliteten. Skjemaet har spørsmål om bruk av og tilfredshet med tannhelsetjenesten, hvordan pasienten

15 På søk etter sterkere identitet SMÅNYTT Tannhelsesjef Torill H. Lauritsen. oppfatter forhold knyttet til egen tann- og munnhelse, litt om kosthold og røykevaner samt noen spørsmål om økonomi, arbeid og etnisk tilhørighet. Studien finansieres gjennom forskningsmidler fra Helsedirektoratet, og Finnmark fylkeskommune stiller personell, tid og utstyr til disposisjon omregnet i kroner og øre til 1,6 mill. Prosjektet ledes av en prosjektgruppe bestående av: Professor Magritt Brustad, Universitetet i Tromsø (leder), tannpleier Ann Karin Pilskog Olsen, Tannklinikken i Nordkapp kommune (koordinator), fylkestannhelsesjef Torill H. Lauritsen, Finnmark Fylkeskommune og forskningsleder Nils Oscarson, Med Dr Tannlege, Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge Prosjektet avsluttes medio Etter dette anonymiseres alle data. De første resultatene vil foreligge i 2014/2015. Det vil bli tatt master- og PhD-grader på bakgrunn av undersøkelsen. Resultatene fra studien vil publiseres i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, populærvitenskapelige publikasjoner, samt rapporter. Mer informasjon: Utredningen Tannpleierfunksjon, oral helse og tannpleiefag mot 2025 ble lansert av Norsk Tannpleierforening (NTpF) rett før sommeren. Arbeidsgruppen bak utredningen har bestått av Benthe Hansen (prosjektleder) med blant annet lang fartstid som leder av Tannpleierutdanningen i Oslo og de to første tannpleierne med doktorgrad i Norge, Kari Elisabeth Dahl og Anne E. Münster Halvari. I tillegg har styret, lokalavdelingsledere og enkelte ressurspersoner vært konsultert i prosessen, og utredningen viser behovet for å etablere et samlende dokument med felles visjoner. Utredningen er et arbeidsdokument. Både prosjektgruppen og NTpFs leder ønsker at den skal være et hjelpemiddel i dialog tannpleierne i mellom, med arbeidsgivere, fylkestannleger, utdanningsinstitusjoner, samarbeidspartnere, politikere og andre. NTpFs leder, Hilde Aga, sier i forordet at foreningen ser behovet for å videreutvikle tannpleierens faglige fundament og skape en sterkere identitet hos yrkesgruppen. Et viktig utgangspunkt for utredningen er at tannpleierutdanningen for vel ti år siden ble utvidet til en treårig bachelorutdanning i tannpleie. Den nye folkehelseloven, som trådte i kraft 1. januar 2012, og Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar, som ble lagt fram i april, er en del av det faglige bakteppet. Et masterstudium i oral helsevitenskap er ett av ønskemålene, og NTpF arbeider videre for å få etablert videreutdanning innen klinisk tannpleie og oral helse, og det er behov for at flere tannpleiere tar etter- og videreutdanning på en rekke områder som for eksempel ledelse, pedagogikk, psykologi, geriatri og flerkulturell forståelse. Dessuten er det nødvendig å få etablert forskerstillinger ved bachelorutdanningene i tannpleie, og stimulere til at flere tannpleiere tar doktorgrad. Tannhelsedager i Elverum arrangerte tannhelsetjenesten i Hedmark «Tannhelsedager» i Elverum. Første dag var i hovedsak viet eldretannpleie, mens dag to startet med et strålevernkurs som var obligatorisk for tannhelsesekretærer og tannpleiere. Parallelt ble det forelest i tannbehandling i narkose og rutiner ved henvisning til narkosebehandling. Dagen ble avsluttet med informasjon om TKØs e-læringsprogram (www.tkost.no). Oral Bs Tannpleierpris til Anne Ingrid Saghaug Ledende tannpleier Anne Ingrid Saghaug, Kongsvinger, er tildelt Oral Bs Tannpleierpris for 2013.Prisen er på kroner. Hun fikk prisen for et stort faglig engasjement overfor alle pasienter i tannhelsetjenesten. Hun er initiativtager til store prosjekt som «Vann vinner Venner», «Snusfornuftig» og «Barnehageprosjektet» i Hedmark. Anne Ingrid var i perioden varamedlem til styret i Norsk Tannvern. Munnpleien nr 2/

16 Eldretannpleie i Oppland: Elever ved videregående skoler får ny kunnskap For mye av munnstellet overlates til de pleietrengende selv. Nå har ni skoler i Oppland fått et nytt undervisningsprogram for helsepersonell. Det er lett for eldre å si at de vil pusse selv, men nesten alle på sykehjem og de som har fått vedtak om hjemmesykepleie, er såpass pleietrengende at de også har behov for hjelp til munnstell, sier tannpleier Kirsti Sataslaatten. Hun er prosjektleder for undervisningsprogrammet i Oppland. Tekst: Trine Suphammer 16 Munnpleien nr 2/2013 Tannhelsetjenestens ledelse i Oppland ønsket et enhetlig undervisningsopplegg for videregående utdanning. Derfor laget de et standardisert og obligatorisk undervisningsprogram for eldre og pleietrengende rettet mot elever i videregående skole. Nå ønsker tannhelsetjenesten i flere fylker å bruke deler av Opplands konsept. Munn- og tannstell naturlig del av daglig pleie I 2010 besøkte Munnpleien tannhelsetjenesten i Oppland og ble med tannpleier Kirsti Stataslaatten på en runde til ulike samarbeidspartnere i hennes distrikt på Gjøvik. En av dem var Haugtun omsorgssenter der ledelsen var svært opptatt av beboernes tannhelse. Er ikke tennene pusset, så er ikke stellet ferdig. Her ved sykehjemmet er munn- og tannstell en naturlig del av pasientenes daglige pleie, uttalte ledelsen ved omsorgssenteret til Munnpleiens utsendte den gang. I dag er eldres tannstatus ofte preget av kroner, broer og implantater. Dette krever godt munnstell. Infeksjoner i munnhulen kan forårsake smerter og dårlig lukt. Spredning av bakerier til lungene kan forårsake lungebetennelse hos pasienter med nedsatt allmenntilstand. Økt kompetanse i grunnutdanningen Stadig flere eldre også pleietrengende har egne tenner. Dette gir utfordringer både for institusjons- og hjemmesykepleien. Dårlig munnhelse hos eldre kan få store konsekvenser for deres livskvalitet og helse. Det er bra når ledelsen møter utfordringen med en bevisst holdning, men skal vi få til kontinuitet, må grunnutdanningen bli bedre, og viktigheten av daglig tannstell må få mer oppmerksomhet, sier Kirsti Sataslaatten, som er prosjektleder for undervisningsprogrammet i Oppland. Når tannpleiere i Oppland besøker institusjoner, opplever vi at mye av munn- og tannstellet overlates til den enkelte bruker. Selv om det er en selvfølge at de skal få hjelp, er det mange som kvier seg for å be om hjelp til tannpussen. Personalet mangler ofte kunnskap og trygghet til å gripe inn, og det kan være vanskelig for helsepersonellet å gi den hjelpen som er nødvendig. Arbeidet kan bli neglisjert med de følger det får for brukernes totale helse og livskvalitet, sier Kirsti. Obligatorisk undervisning Tann- og munnstell for eldre har ikke vært en del av grunnutdanningen tidligere,

17 Kirsti Sataslaatten er tannpleier ved Gjøvik tannklinikk og prosjektleder for undervisningsprogrammet. NORSK TANNVERN/FOTOGRAF TORBJØRN TANDBERG og det har manglet litteratur. I forståelse med fylkestannlegen tok Kirsti kontakt med tannpleier Sofia Resander fra Raufoss Tannklinikk og Ragnhild Fuglevik, som da jobbet på Lena Tannklinikk. De satte seg ned og laget et eget undervisningsprogram for elevene på Helse- og oppvekstfag. Undervisningsprogrammet er kvalitetssikret av fylkestannlegen og ledergruppa i tannhelsetjenesten. Fra og med semesterstart høsten 2013 er undervisningen obligatorisk for elevene ved Helse- og oppvekstfag. Ni videregående skoler i Oppland har linje for Helse- og oppvekstfag: Otta, Vinstra, Mesna, Gjøvik, Lena, Hadeland, Dokka, Valdres og Opus Kallerud. Tannhelsetjenesten står for undervisningen. Det påregnes å bruke tre undervisningstimer. Vi har utarbeidet et lysbildeprogram og fått laget demomodeller som blant annet viser hvordan en delprotese sitter godt festet til klammertenner. Alle elevene får prøve seg på teknikken med å ta ut en delprotese, og vi presiserer viktigheten av at denne må ut og pusses for seg, selv om det kan være vanskelig. Det å kunne skille mellom kroner og broer og se forskjell på en delprotese og pasientens egne tenner, er også viktig. En del av elevene opplever at de eldre vil pusse selv. Derfor snakker vi også om hvordan vi tilnærmer oss, for lettere å lykkes i å få lov til å hjelpe, forteller Kirsti. Selv om elevene har noe teori fra før, er det viktig med en kompetanseheving for å gjøre dem bedre forberedt på den hverdagen som møter dem ute i arbeidslivet, understreker hun. Viktig målgruppe Elevene ved Helse- og oppvekstfag utdannes for jobb i institusjon og hjemmesykepleie og er dermed en viktig målgruppe som fremtidig samarbeidspartner for tannhelsetjenesten. Med mer kunnskap om eldretannpleie vil de stå bedre rustet til å møte utfordringene og føle seg trygge, slik at eldres munn- og tannstell blir en naturlig del av arbeidsdagen deres, sier Kirsti Sataslaatten. Mer informasjon: Fylkestannlege Bjørn Ellingsæter, telefon Prosjektleder/tannpleier, Kirsti Sataslaatten, telefon Sofia Resander er tannpleier ved Raufoss tannklinikk. Randi Fuglevik arbeider nå som lærer på Bachelor tannpleie på Elverum. Munnpleien nr 2/

18 Tre hoder tenker bedre enn ett! Tannhelsetjenesten i vest samarbeider for å avdekke omsorgssvikt Fylkestannlegene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har tatt initiativ til «Kompetansenettverk Vest - tannhelse, omsorgssvikt og overgrep mot barn». For dette arbeidet er de tildelt zendiumprisen Tekst: Kirsten Halonen 18 Munnpleien nr 2/2013 Barnemishandling er vanligere enn det offisielle tall tyder på. Munnpleien har i flere artikler skrevet om tannhelsetjenestens rolle når det gjelder overgrep og omsorgssvikt. Og i 2009 fikk tannhelsetjenesten i Østfold zendiumprisen for prosjektet «Bekymringspasienter» en systematisk oppfølging av barn og unge som uteblir når de innkalles til tannhelsekontroll. I 2013 gikk altså prisen til initiativet «Kompetansenettverk Vest tannhelse, omsorgssvikt og overgrep». zendiumprisen ble delt ut under Samfunnsodontologisk Forum i Bodø 13. juni og er på kroner. Psykologer hevder at uoppdaget barnemishandling og omsorgssvikt er vår tids største utfordring. Undersøkelser i Norge tyder på at storparten av barn og unge som blir utsatt for fysisk mishandling eller seksuelt misbruk, ikke blir oppdaget og ei heller diagnostisert. Tannhelsepersonell er det eneste helsepersonell som behandler alle barn og unge regelmessig gjennom hele oppveksten og er derfor i en unik posisjon når det gjelder å avdekke ulike former for omsorgssvikt; det være seg pasienter med skader i hodeog halsregion, skade på tenner, alvorlig karies, vedvarende manglende oppmøte, unormalt samspill med foresatte, ekstrem behandlingsvegring, rusede pasienter eller rusede foresatte. Kompetansenettverk Vest For å sikre faglig og tverrfaglig kompetanse til tannhelsepersonell har tannhelsetjenestene i de tre vestlandsfylkene inngått formelt samarbeid med Statens Barnehus Bergen, Statens Barnehus Stavanger, RTVS Vest (Ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging) og Barneklinikken ved Institutt for klinisk odontologi, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Gjennom et felles initiativ har årets prisvinner tannhelsetjenesten i de tre Vestlandsfylkene etablert Kompetansenettverk Vest. Kompetansenettverket vil gjennom langsiktig og systematisk samarbeid

19 Fra venstre fylkestannlege Helene Haver, Rogaland, fylkestannlege Bent Rønnekleiv, Sogn og Fjordane og tannpleier/forsker Ingfrid Vaksdal-Brattabø, Hordaland. Ingrfrid Vaksdal Brattabø er nå i gang med et doktorgradsarbeid for å måle effekten av arbeidet i kompetansenettverket. FOTO: BENTE STUVESETH Kompetansenettverket har hittil oppnådd å mobilisere alle parter i kompetansenettverket med sin spesialkompetanse og erfaringer med barn og unge som har spesielle oppfølgingsbehov. gi råd og veiledning til tannhelsepersonell både individuelt og ved kurs og foredrag. styrke kompetansen blant tannhelsepersonell om barnemishandling, overgrep og andre former for omsorgssvikt. ARKIVFOTO på tvers av fylkesgrenser og profesjoner arbeide til beste for barn og unge generelt og barn med økt behov for oppfølging spesielt. Samtidig skal de arbeide for at alle barn og unge fra 0 til 18 år, i de tre vestlandsfylkene, får ivaretatt sin rett til gratis tannhelsetjeneste. Samarbeidet er unikt og viktig, og prosjektet har bidratt til økt faglig trygghet hos alle parter og skapt ringvirkninger langt utenfor kompetansenettverket. Tannhelsetjenesten i de tre vestlandsfylkene er blitt en etterspurt samarbeidspartner både for barnevernstjenestene i kommunene og andre tverrfaglige samarbeidsfora som omhandler temaet barnemishandling, overgrep og omsorgssvikt. De har også vært invitert til nasjonale og internasjonale konferanser. Fremtidige planer Kompetansenettverket vil nå videreføre arbeidet som er gjort så langt. De ønsker å være en pådriver for at også andre helsefaglige utdanningsinstitusjoner skal være bevisste på helsepersonellets meldeplikt til barnevernet. Gjennom å innlemme tema barnemishandling, overgrep og omsorgssvikt i de ulike læreplanene kan de sikre at nyutdannede helsearbeidere har bevissthet, kunnskap og kompetanse når det gjelder overgrep og mishandling. Doktorgradsarbeid For å evaluere effekten av arbeidet i kompetansenettverket, tiltak med nye melderutiner og de skriftlige samarbeidsavtalene mellom barnevernet og den offentlige tannhelsetenesten i Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland, er det satt i gang to doktorgradsarbeider. Planen er at dette arbeidet skal være ferdig om tre år. Munnpleien vil senere komme tilbake til hvordan det går med forskningen, og ikke minst, vil vi fortelle hvordan Kompetansenettverk Vest erfarer samarbeidet med tannhelsetjenesten. sikre at barnemishandling og omsorgssvikt kommer inn i utdanning av tannhelsepersonell og derved sikre bevisstgjøring og kunnskap om temaet blant nyutdannede. ha inngått skriftlige samarbeidsavtaler mellom tannklinikkene og barnevernstjenesten i kommunene i de tre fylkene. ha fått betydelig oppmerksomhet i fagkretser nasjonalt og internasjonalt og i media. Munnpleien nr 2/

20 SMÅNYTT Smart barnemat Mathjelpen for foreldre Forfattere av denne boken, Fedon A. Lindberg og Merete Hansen-Møllerud, har foreldre som målgruppe. Lindberg er spesialist i indremedisin, «med spesialkompetanse innen stoffskifte- og hormonsykdommer, ernæring og helse, overvekt og diabetes» ifølge bokomtalen. Han ble for alvor kjent her i landet da han i 2002 lanserte sin lavkarbodiett, der tradisjonelle norske produkter som brød og poteter fikk liten plass. Hansen- Møllerud er klinisk ernæringsfysiolog, driver HM Kostveiledning på Kirkenær og var i 2008 medforfatter på boken Barn i balanse. Smart mat til alle barn. Vi går ut fra at årets bok er en videreutvikling av denne, selv om den ble utgitt på et annet forlag. Boken som er utgitt på Kagge Forlag i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG), er tidligere omtalt i Munnpleien nr. 2, 2012 i rosende ordelag. Hva vi ikke visste den gang, er at boken oppdateres årlig og er siden 2010 utdelt til alle landets førsteklassinger. OFG kjøper et opplag fra forlaget og bekoster distribusjonen. En tilleggsopplysning er at Opplysningskontoret er organisert som en stiftelse finansiert over Landbruksavtalen og at barn og barnefamilier er en viktig målgruppe. Spørsmålet blir da om OFG kan fortsette som nå når den nye regjeringen reforhandler Landbruksavtalen. For den som ikke har en førsteklassing i familien, er det mulig å kjøpe boken på 128 sider. ISBN-nummer er Prisen ved kjøp hos er 87,- kroner. Hovedbudskapet i årets utgivelse er en advarsel mot «barnemat» og andre ferdigprodukter. Leseren oppfordres til å lage sunn mat fra grunnen av og venne barna til slik mat når de skal introduseres for fast føde. Smart barnemat består av følgende teorikapitler: 1. Hva er det vi spiser?, 2. Matens sammensetning, 3. Matvaregrupper, 4. Spisesituasjonen, 5. Første faste føde, 6. Mat i barnehagealder, 7. Mat i barneskolealder og i tenårene og 8. Overvekt og fedme hos barn. Til slutt er det et kapittel med oppskrifter. Disse oppskriftene fokuserer på det som erfaringsmessig er den største utfordringen når man skal leve på en lavkarbodiett, nemlig alternativer til brødmat, og tips til hvordan foreldre skal få barn til å spise mer grønnsaker. Boken inneholder også en referanseliste med litteratur som kan være nyttig for de mest kostholdsbevisste og et stikkordregister. Det som finnes av illustrasjoner, er av god kvalitet, men mange ordrike sider kunne med fordel brytes opp med flere bilder. Sammenlignet med Mathjelpen for foreldre der hoveddelen av boken er viet oppskrifter, er denne boken mye mer teoretisk og inneholder mest faktastoff. Men vi vil tro at kapitlet om spisesituasjonen kan gi gode tips om hvordan foreldre skal hanskes med barn som ikke liker og ikke vil smake på maten som settes på bordet. Og for foreldre med overvektige barn, er sikkert kapitlet om dette problemet nyttig lesning. Boken er på 206 sider, er utgitt av Cappelen Damm og har ISBN-nummer Den koster 262,- kroner ved kjøp hos mat.no undervisningsportal for mat og helse i grunnskolen I august lanserte Opplysningskontorene i landbruket en ny opplæringsportal for skolen: mat.no. En del av materiellet er laget hovedsakelig for Mat- og helsefaget i grunnskolen, men kan også være nyttig for lærere i andre fag og for dem som jobber med formidling av informasjon om kosthold og helse. mat.no presenterer nettbasert undervisningsmateriell til elever og lærere, men det er også mulig å bestille trykket materiell. Noe av materiellet er nytt, men også allerede eksisterende materiell er samlet i portalen. Blant det nye i portalen er Den digitale melkekartongen et spennende undervisningsopplegg fra Melk.no. eforelesningene står sentralt i undervisningsopplegget der man ved hjelp av lyd, tekst, bilde og animasjoner får fremstilt fagstoff på en ny måte. I tillegg inneholder Den digitale melkekartongen også aktuelle artikler, nyttige øvingsoppgaver for elevene og relevante oppskrifter. For lærerne er det utarbeidet en grundig og utfyllende lærerveiledning. 20 Munnpleien nr 2/2013

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 26. Februar 2015 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Hanne Langeland, Anne Karin Hagen, Cathrine Utne

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

BARN PÅ SYKEHUS ERFARINGER FRA BUSKERUD

BARN PÅ SYKEHUS ERFARINGER FRA BUSKERUD BARN PÅ SYKEHUS ERFARINGER FRA BUSKERUD NFH/NFP NORDISK MØTE, LILLESTRØM 7.10.13 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykepleier Anne Marthe Peveri Sykehusprosjektet 2010-2012

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at:

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: - 1 Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: 1. De videregående skolene inviteres til et prosjekt hvor helhetlige folkehelseplaner skal utarbeides og gjennomføres. De skolene som ønsker

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013 Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom Forum 12.6.2013 Oppdraget I Arbeidsutvalg oppnevnt av Helsedirektoratet. Første møte 15. mai 2012. Oppdrag å lage utkast til veileder (eventuelt retningslinjer)

Detaljer

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus Bakgrunn Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere unge bruker snus nå enn tidligere. I 2013 er det 21 prosent som sier de bruker

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF

TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF Rapport 2013: "SYKE BARN FRISKE TENNER" Samarbeidsprosjekt mellom Barneavdelingen og Habiliteringssenteret Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune [Tannhelsetjenesten]

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016. Nordfjord Hotell Nordfjordeid. Sogn og Fjordane Tannlegeforening

Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016. Nordfjord Hotell Nordfjordeid. Sogn og Fjordane Tannlegeforening Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016 Nordfjord Hotell Nordfjordeid Sogn og Fjordane Tannlegeforening Program Fredag 11.mars Unni Endal Endodonti 9:30 Frammøte 10:00-10:45 Kurs «Endodonti» (1)

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

«Å leve med diabetes»

«Å leve med diabetes» «Å leve med diabetes» Læring og mestring for pasienter med innvandrerbakgrunn 1 28.04.2015Åshild Bakketun Åshild Bakketun Diabetesforum 22.04. 2015 Tema Bakgrunn Hva har vært viktig for å få dette til?

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

MØTEREFERAT. Side 1 av 5. UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45

MØTEREFERAT. Side 1 av 5. UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45 Side 1 av 5 MØTEREFERAT UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45 MEDLEMMER Bjørn Ellingsæter, BE Lene Helweg-Larsen, LHL Per David Clee Søhoel

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Kristiansand, 10. juni 2015. Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør

Kristiansand, 10. juni 2015. Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør Kristiansand, 10. juni 2015 Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør Interpellasjon i Stortinget 7. mai 1998 Jon Alvheim: Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme forslag for Stortinget om opprettelse

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL?

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? G O D H E L S E P Å B O R G U N D V G S A N N E M A R T E B J Ø R K A V O L L S O L V E I G B A E N O R D A L J A N N E K A R I N E N G E S E T H

Detaljer

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Prosjektskisse DIAHELSE II 1 DiaHelse II ETABLERING AV LOKALT MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter Historikk Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter TkNN etablert i 2003 TANN-bygget i 2007 Spesialisttilbud Spesialistutdanning Rådgivning/utdanning

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

Prosjektleder STILLING LEDIG ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE R UBRIKKANNONSER

Prosjektleder STILLING LEDIG ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE R UBRIKKANNONSER R UBRIKKANNONSER STILLING LEDIG Nye Sandvika Storsenter Vi starter ny praksis med åpning ca medio nov -7. Søker en erfaren og service-innstilt kollega i full stilling. Henv. nraaum@c2i.net/ 926 33 301.

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 2 149

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 2 149 R UBRIKKANNONSER Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 2 149 Assistenttannlege, Grimstad Skjærgårdstannlegene DA i Grimstad v/tannlegene Svein Leikanger og Lars Jomås søker

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Norsk Tannvern. Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015. Oslo 18.03.2015

Norsk Tannvern. Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015. Oslo 18.03.2015 Norsk Tannvern Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015 Oslo 18.03.2015 Innhold NORSK TANNVERN - STYRETS BERETNING 2013 2015... 2 Perioden mars 2013 til mars 2015... 2 Organisasjonen... 2 Medlemmer og

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer