55 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen. 13 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen

Transkript

1 Politisk ledelse BYSTYRE 55 representanter ordfører Rolf Erling Andersen FORMANNSKAP 13 representanter ordfører Rolf Erling Andersen KONTROLLUTVALG Magnhild Holmberg HOVEDUTVALG HELSE- OG SOSIAL HOVEDUTVALG KULTUR- OG UNDERVISNING HOVEDUTVALG TEKNISK HOVEDUTVALG NÆRING, ARBEID OG MILJØ ADMINISTRASJON OG LIKE- STILLINGSUTVALG Heidi Hamadi Hedda Foss Five Gustav Søvde Knut Einar Aas Ingjerd B. Martinsen Bystyret er kommunens øverste organ og velges hvert 4. år. For perioden har det følgende sammensetning: ARBEIDERPARTIET (21) Rolf Erling Andersen Hedda Foss Five Arnulf Rafgård Knut Einar Aas Odin Adelsten Bohman Ingjerd B. Martinsen Torunn Hauen Aks Unni Thorkildsen Tore Frank Pedersen Dler Khurshidi Jan Helge Knutsen Harald Christiansen Arne Wallin Siv Dalen Borgen Maja Foss Five Ole Geir Hoppestad Sigmund Steenbuch Øistein Andersen Arnt Halvor Haugen Ann-Mari F. Knutsen Dagfinn Øksenholt SENTERPARTIET (1) Trond Ballestad RØDT (1) Even Ulsnæs FREMSKRITTS- PARTIET (14) Lars Lindskog Vidar Berg Jørn Inge Næss Nils Olav Skilbred Dag Christoffer Kise Karianne Hansen Turid Killie Hilde T. Brekke Øyvind Andersen Åge Mathisen Stein Olav Aasland Thor Arild Bolstad Mia Jacobsen Jan Ove Lia HØYRE (6) Jon Olav Stensrød Emilie C. Schäffer Atle Aastad Ragnar Sten Bjørge Kari Lise Holmberg Lisbeth Drageset VENSTRE (3) Geir Arild Tønnessen Gustav Søvde Susanne Rimestad KRISTELIG FOLKEPARTI (5) Geir Jørgen Bekkevold Hilde Øvrebø Gro Eva Linna Knut Janøy Hans Edvard Askjer SOSIALISTISK VENSTREPARTI (4) Heidi Hamadi Åse Gro Bakke Frida Sviland Halvor Ringhus Fet skrift = formannskapsmedlemmer

2 Skien En utrolig vekst! INNHOLD 4 årets arbeidsplass årets medarbeider 6 økonomisk analyse 16 finansområdet 20 likestilling 26 miljø 30 sentraladministrasjon: plan- og økonomiavdelingen 36 sentraladministrasjon: personal- og serviceavdeling 44 sentraladministrasjon: øvrige enheter 52 skole- og barnehageavdelingen 64 kulturavdelingen 70 helse- og sosialavdelingen 76 pleie- og omsorgsavdelingen 80 ingeniørvesenet 92 byutviklingsavdelingen 98 interkommunalt samarbeid kommunale foretak interkommunale selskaper (IKS) eierandeler i aksjeselskaper 110 utvalgte nøkkeltall 10 år går raskt. I 1998s årsmelding ble det konkludert med at vi sto overfor store økonomiske utfordringer i årene fremover. Hva har så skjedd i løpet av 10 år? Dessverre har innbyggertallet stått tilnærmet uforandret, fødselstallet har gått ned og vi har vært avhengig av tilflytting for å unngå befolkningsnedgang. Men velstandsveksten har faktisk vært formidabel! Utbygging av skoler på Klyve, Venstøp, Gulset, Gimsøy, Gjerpen og ny Mæla skole samt omfattende rehabilitering av Bratsbergkleiva Nye barnehager som gir oss full barnehagedekning Pleie og omsorg for unge og eldre på Bakkane, Klosterskogen, Haugsåsen, Røymyr, Einaren, Skottekroken og Meensveien. Lie kultur- og aktivitetssenter, ishall, fritidsparken, byromsprosjekter som Borgenparken, Rådhusplassen, Handelstorgert, miljøgate Duestien og Snipetorp og ikke minst forsøk med grønn rådhusplass! Og mye, mye mer Når vi også vet at vi har forbedret innholdet i tjenestene våre på de aller fleste områder, er det all grunn til å påstå at Skien blir en stadig bedre by å bo i! I 1998 hadde vi for eks. i underkant av årsverk innen pleie/omsorg/helse/sosial. I dag har vi årsverk innen de samme områder. Brutto driftsutgifter for kommunen har økt fra mill. kr til mill kr. Og gjelden har økt fra mill kr til mill. kr. Hvordan har denne veksten vært mulig, uten befolkningsvekst? Den generelle velstandsøkningen i kommunene er en ting, men for Grenlandskommunene skal generasjoner før oss ha hovedæren. Eierskapet i tidligere SKK, nå Skagerak Energi gir oss kjærkomment utbytte hvert eneste år, og tro det eller ei, siden 1998 har vi i tillegg kunnet hente ut nær mill kr som ekstraordinære inntekter. Derfor disponerer kommunen hele mill kr på fond i dag, mot bare 100 mill i Dilemmaet er at forventningene om fortsatt vekst står i kø. I årene fremover bør vi fokusere mer på innholdet i tjenestene våre og sette bremsene på når det gjelder nye investeringer. Til slutt: Fra 2008 er det noen begivenheter som må nevnes spesielt: Vi har startet to fantastisk spennende by-arrangementer, MerSmak og Jul i Skien Vi gjennomførte den første internasjonale Ibsenkonferansen og utdeling av statlige stipender Nettsidene våre fikk 6 på terningen i Norge.no`s vurdering av alle kommunenes nettsider Og mer skal det bli! grafisk utforming Nina Akersveen trykk Erik Tanche Nilssen as Rådmann i Skien kommune Knut Wille opplag 5300 eksemplarer Skien, mai 2009

3 Årets arbeidsplass Årets medarbeider Årets leder FRA JURYEN Juryen vil takke for alle gode forslag. Det var en utfordrende jobb å finne frem til Årets medarbeider, Årets arbeidsplass og Årets leder. Skien kommune har flotte medarbeidere, arbeidsplasser og ledere som hadde fortjent en pris. Prisene som deles ut i dag blir gitt til personer/arbeidsplasser som har utmerket seg litt ekstra, og vi gratulerer prisvinnerne. Skien, Åge Mathisen, Dler Kurshidi, Ingjerd B. Martinsen Årets arbeidsplass Gjerpen sykehjem og bokollektiv Årets arbeidsplass har gjennom sitt engasjement for brukerne vist stor vilje til å endre på flere rutiner slik at brukerfokus har blitt enda sterkere. Gjennom dette engasjement har arbeidsplassen vist at det selv med enkle midler kan lages mye hygge. Her har det blitt laget trimrom, utearealer, innført nye måltidsrutiner og personalet har engasjert seg i dugnad. Denne samhørigheten og store engasjementet hos personalet har både beboere og pårørende satt stor pris på. Årets medarbeider Gunnar Siljan / ingeniørvesenet Årets medarbeider har, gjennom sitt nitidige arbeid og iver etter å finne løsninger, blitt en viktig medarbeider for Skien kommune. Årets medarbeider har dessuten utvidet arbeidet til et samarbeid med Porsgrunn og Bamble kommuner, og er helt i første rekke på sitt felt i hele landet. Han har utviklet et avfallsprodukt, slam, til å bli et jordforbedringsmiddel. Mange kommuner har vanskeligheter med dette avfallet, men i vår kommune har vi klart å nyttiggjøre oss dette, og produktet blir nå distribuert til en rekke mottagere. En slik medarbeider, som tenker muligheter, er en svært viktig medarbeider. Årets leder Arild Pedersen / rektor Bratsbergkleiva skole Årets leder har vist stor vilje og evne til å lage en trivelig, trygg og interessant arbeidsplass hvor både kollegaer og brukere blir ivaretatt på en flott måte. Årets leder viser at det selv med trange økonomisk rammer går an å drive en god skole. Hans faglige fokus og evne til å motivere sine ansatte er til stor fordel for arbeidsplassen. Han har stor evne til å lytte og vise medmenneskelighet, og stiller alltid opp for sine ansatte. Hans omsorg og oppriktig interesse i sine ansatte og elever, gjør at han er svært populær og vel ansett av alle på skolen. side 4

4 HOVEDMÅL: De løpende driftsutgifter skal tilpasses driftsinntektene. Netto driftsresultat må stå i forhold til behov for egenkapital til investeringene og behov for avsetninger slik at ikke kapitalkostnadene reduserer fremtidige driftsoverskudd. Økonomisk analyse

5 Økonomisk analyse Innledning Analysen av regnskapstallene for Skien kommune viser at driftsnivået sett i forhold til inntektsnivået ikke vil være bærekraftig på sikt. De siste årene har rente- og avdragsvirkingene av de siste årenes store investeringer slått inn. I løpet av perioden er finansutgiftene økt med 130 millioner kroner. Ser man på utgiftsnivået i de ulike sektorene ligger dette høyere enn sammenliknbare kommuner for nesten alle fagområder, samtidig som Skien har lavere løpende inntekter enn tilsvarende kommuner og nå også høyere gjeld per innbygger. De to siste årene er underskuddet i driften løst ved at det er inntektsført store beløp av fond. På sikt gir dette innvirkning også på renteinntektssiden. En slik drift er det ikke mulig å fortsette med alt for lenge. For 2008 og 2009 er det satt i gang tiltak for å snu denne utviklingen ved å redusere driftsnivået. For 2008 var det ikke alle enhetene som kom skikkelig i gang med tiltak for å få redusert driftnivået slik det ble vedtatt. Merverdiavgiftskompensasjonen fra de siste års store investeringer har også bidratt til muligheten ved å holde det høye driftsnivået. Investeringsregnskapet er lagt fram med underskudd på 184 millioner. Det vil som regel alltid være avvik i investeringsregnskapet, dette fordi prosjektene løper over flere år og det ikke alltid er sammenheng mellom tidspunkt for når utgiftene og inntektene påløper. Underskuddet for 2008 er likevel svært stort. Størsteparten av underskuddet ligger på et prosjekt, Fritidsparken, hvor det er bokført 130 millioner mer i utgifter enn inntekter i Driftsregnskapet Driftsregnskapet Regn. Regn. Regn. Regn. Regn. % endring Tall i mill. kroner Driftsinntekter , , , , ,9 8,5% - Driftsutgifter (inkl. kalk. avskrivinger) 2 033, , , , ,1 9,3% = Brutto Driftsresultat 23,72 44,2-56,3 65,3 89,2 + Finansinntekter -48,65-93,1-219,9-200,7-128,2-36,1% - Finansutgifter 81,17 78,0 116,0 139,7 209,7 50,1% + kalkulatoriske avskrivinger -62,70-66,9-75,4-87,6-107,2 22,4% = Netto Driftsresultat -6,47-37,8-235,7-83,3 63,5 Brukt slik: + Sum bruk av avsetninger -16,55-13,5-35,9-48,8-148,3 203,9% - finansiering av utgifter i investeringsregnskapet 0,14 5,1 42,6 50,7 1,2-97,6% - dekning av tidl. års undersk. 7, avsetn. til fond/likv.reserven 14,98 25,2 228,9 81,4 83,6 2,7% Ikke disp.oversk.(-)/undersk. (+) 0-21,1 0,0 0,0 0,0 Kilde: Regnskap pr side 6

6 økonomisk analyse side 7 Hovedmål De løpende driftsutgifter skal tilpasses driftsinntektene. Netto driftsresultat må stå i forhold til behov for egenkapital til investeringene og behov for avsetninger slik at ikke kapitalkostnadene reduserer fremtidige driftsoverskudd. Departementet anbefaler at netto driftsresultat bør være på 3% av driftsinntektene. Dersom driftsresultatet ligger under 3% betyr det at verdiene forringes. Dette fordi avdragene på lån ligger inne i kommuneregnskapene. Etter departementets beregninger tilsvarer 3% netto driftsresultat et nullresultat i privat virksomhet. Hensikten med dette målet er å opprettholde den finansielle styrken i budsjettene. Netto driftsresultat Det viktigste målet for økonomisk balanse netto driftsresultat, som viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter og renter og avdrag er betalt har vist en nedgang i perioden. Selv om de løpende utgiftene har ligger høyere enn de løpende inntektene har finansområdet de fleste årene bidratt positivt slik at netto driftsresultat har vist et overskudd. Dette har snudd i 2008 og nå viser også netto driftsresultat et underskudd. Nivået på netto driftsresultat har spesielt de tre siste årene fått en positiv virkning av store utbytter og høye renteinntekter av Skagerakmidler., mens man samtidig at finansutgiftene øker etter hvert som de store investeringenes låneopptak får effekt. Netto driftsresultat for Skien utgjør ca. -2,4% av driftsinntektene, en reduksjon fra 2007 hvor det var på 2,4%. De foreløpige tallene viser et netto driftsresultat for kommunesektoren samlet på -0,7%. Halvparten av landets kommuner, har negative netto driftsresultater. Det betyr at de har et utgiftsnivå som er høyere enn inntektene forsvarer, og at utgiftene må kuttes de nærmeste årene dersom ikke inntektene øker. Det samme gjelder også for Skien og man her derfor måttet saldere budsjett og regnskap med bruk av fond. En slik praksis er ikke levedyktig på sikt. Tabellen under viser Skien kommune sammenlignet med gjennomsnittet av alle kommuner i gruppe 13 (definert av SSB), i Telemark og i landet utenom Oslo. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Skien -1,91% -0,25% 1,30% 0,97% 0,32% 1,8% 9,9% 2,4% -2,4% Gruppe 13 2,40% 2,10% -0,40% 1,70% 1,9% 3,7% 5,4% 1,8% -1,0% Fylket 0,30% 0,20% -0,90% 1,50% 0,7% 3,9% 8,6% 3,7% -2,6% Landet u/ Oslo 2,50% 1,90% 0,10% 0,60% 2,2% 3,5% 5,2% 1,9% -0,7% Kilde: KOSTRA Tallene over viser at kommunens muligheter for å dekke egenkapitalbehovet/økningen i renter og avdrag er redusert.

7 Realistiske budsjetter Realistiske budsjetter er en forutsetning for god økonomistyring. Det er brukt mye tid på arbeid med å nå dette målet de siste årene og spesielt årene 2007 og Arbeidet har vist at den største utfordringen ligger innenfor pleie og omsorg. Rammestyring enhetsrammer Innføring av enhetsrammer som prinsipp er innført for å få mer fokus på økonomiske resultater. Ved å endre fokus fra sektor til enhet er det lagt opp til at enhetsledere får et overordnet faglig/administrativt og økonomisk ansvar for sin enhet. Regnskapet for 2008 viser at over 50 enheter har overskudd på til sammen 47 millioner kroner. Disse midlene er ikke avsatt. Tilsvarende finnes det over 90 enheter som har underskudd. Ser man bort fra VARF-området og obsposten ligger underskuddene for disse enhetene på 70 millioner kroner. Det er nok slik at fordelingen av budsjettet mellom enheter innenfor fagavdelinger ikke har vært helt reelt slik at antall enheter med over og underskudd ville gått ned, dersom man gikk igjennom tallene med en vurdering på hvilke overog underskudd som skyldes drift og hvilke som skyldes intern budsjettpraksis. Eksempelvis så har skole- og barnehageavdelingen et samlet overskudd på 3 mill., men dette består av enheter med overskudd på 9 og enheter med underskudd på 12 mill. Det er grunn til å tro at noen av disse over- og underskuddene har med budsjettmodell å gjøre når barnehageadministrasjonen går med overskudd på nesten 7 mill. og skoleadministrasjonen går med underskudd på nesten 5 mill. Det er med bakgrunn i rammestyringsmodellen opprettet et eget fond: Enhetenes overskuddsfond. Dette fondet er styrket med vel 36 mill. kroner i 2006 og 36,2 mill. kroner i Det er også brukt av fondet de siste årene også for 2008, men det er ikke satt av til fondet for I regnskapsdokumentet finnes det en egen tabell som viser hvilke enheter som har overskudd eller underskudd. Spesielle forhold for regnskapsåret 2008 Regnskapet for 2008 ble avlagt i balanse. Brutto driftsresultat er igjen negativt det vil si at de løpende driftsinntektene er lavere enn de løpende driftsutgiftene. Bortsett fra regnskapsåret 2006 har de løpende driftsinntekter ikke vært tilstrekkelig til å finansiere de løpende driftsoppgavene. Dette ses i tabellen øverst ved at brutto driftsresultat er negativt i årene 2003 til 2005 og 2007 og Netto driftsresultat for 2008 er også negativt da finansområdet ikke lenger kan dekke opp for at brutto driftsutgifter er høyere enn brutto driftsinntekter (økning i renter og avdrag og lavere avkastning på midlene (utbytte/renter)) Den statlige satsingen på barnehageområdet vises ved at inntektene innenfor området økte med 47 millioner fra 2007 til Merverdiavgiftskompensasjon. Siden 2004 har kommunene mottatt merverdiavgiftskompensasjon for driftsutgifter og investeringsutgifter. Til sammen er følgende beløp inntektsført som løpende driftsinntekter: Konto (T) Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet SUM TOTAL side 8

8 økonomisk analyse side 9 Det foreligger nå et forslag om å endre praksis slik at merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ikke lenger skal tillates inntektsført i driften. Hvis dette hadde vært innført med virkning for 2008 ville de løpende driftsinntektene vært vel 60 mill. kroner lavere. Finansinntektene har de siste årene bidratt til et positivt netto driftsresultat. For 2008 er situasjonen snudd. Nå er renter og avdrag øket kraftig basert på de siste års låneopptak. Lønnsoppgjøret for 2008 ble om lag 30 millioner høyere enn budsjettert. Alle enheter har fått dekket lønnsoppgjøret i sin ramme, beløpet vises derfor som et underskudd samlet under tilskudd andre. Inntektsutjevning/rammetilskudd og skatt Inntektsutjevningen er utformet som en ren omfordelingsordning mellom kommunene. Kommuner som har en skatteinntekt under 93,5% av gjennomsnittlig skatteinntekt mottar inntektsutjevning. Skien kommune hadde en skatteinngang på kun 82,7% av landsgjennomsnittet, noe er svært lavt for en bykommune av Skiens størrelse. Skatteinngangen har vist en nedadgående trend i perioden Vi har per dato ingen forklaring på hva denne reduksjonen skyldes, og vil sette i gang et prosjekt for å gå nærmere inn i skattetallene. Etter inntektsutjevningen ble kommunen hevet til 93,0% av landsgjennomsnittet i sum skatt- og inntektsutjevning. Tall i mill. kroner (innt/merinnt. -) Regn 04 Regn 05 Regn 06 Regn 07 Regn 08 Budsj 08 Avvik Skatteinntekter Rammeoverføringer Skatt i prosent av landsgj. snitt 91,50% 88,60% 87,50% 85,40% 82,70% Utbytte Skien kommune mottok 41 mill. kroner i utbytte, bokført i driftsregnskapet for 2008, hovedsakelig fra Skagerrak Energi. Tabellen under viser utbytte de siste årene. Tall i hele tusen Skagerak utbytte Skagerak annet Gatelys Korreksjon Kontorbygg Kino BTV-fond Andre Sum Utbytte fra selskaper Tallet for 2001 inkluderer 373 millioner i eieruttak avsatt på ubundet fond. Tallet for 2003 inkluderer ekstrautbytte på 35 millioner hvorav 17 ble avsatt til fond for disponering i Tallet for 2005 inkluderer siste del av utbytte fra Skagerak vedtatt i desember 2005 på 32,9 mill. Dette beløpet er korrigert i 2006 da det skulle vært ført som inntekt i kapitalregnskapet. Dette fører til at utbytte i driften i 2006 blir på 32.9 mill., total 184 mill. For 2006 er det også mottatt midler som etter reglene er blitt bokført som inntekt i kapitalregnskapet på kr mill. Dette tallet består av eieruttak på 349 mill. og korreksjonen på 32,9 mill. Kr 349 mill. er avsatt til ubundet investeringsfond.

9 Pensjonskostnader Kommunesektoren samlet fikk en økning i pensjonspremien på over 28 prosent i 2008, hvis man ser bort fra premieavviket. Hovedårsaken til veksten i pensjonspremien var en økning i reguleringspremien som følge av et meget sterkt trygdeoppgjør, lønnsvekst og økning i antall ansatte. Økningen i pensjonspremien vil i første omgang i hovedsak bare føre til en større likviditetsbelastning. Årsaken er at selv om kommunen betaler premie til de ulike pensjonskassene, utgiftsføres en lavere langsiktig kostnad i kommuneregnskapet. Kommunens pensjonsutgifter (i tillegg påløper arbeidsgiveravgift) (tall i hele 1000) Endr Pensjonsinnskudd % Gruppeliv % Yrkesskade utover loven % Afp Skien kommunale pensjonskasse % Premieavvik % Amortisering % SUM % Formålet med å føre pensjonspremiene over flere år er at pensjonskostnadene skal ligge på et jevnere nivå over tid. Det er derfor lagt inn mer langsiktige og stabile forutsetninger om lønnsvekst og avkastning enn ved beregning av den faktiske pensjonspremien. Det er derfor bokført en inntekt på 83 mill. kroner i premieavvik. Dette kan betraktes som et lån som er inntektsført og som derfor påvirker resultatet positivt. Reglene for føring av pensjonskostnader ble endret fra regnskapsåret Tidligere ble faktisk pensjonspremie utgiftsført i regnskapet, mens det etter de nye reglene skal beregnes en netto pensjonskostnad ut fra en beregning av hva som er normalpremie over tid. En netto pensjonskostnad er i større grad basert på mer stabile forutsetninger om lønnsvekst, avkastning på pensjonsmidler osv. enn størrelsen på årets premie. Argumentet er basert på at man da vil få et jevnere nivå på pensjonspremien. De nye reglene innebærer at det vil være forskjell mellom den betalte pensjonspremien og netto pensjonskostnad som skal vises som en utgift i regnskapet. Denne forskjellen kalles premieavvik og dette avviket skal håndteres slik at det kun er netto pensjonskostnad som belaster resultatet, mens premieavviket står oppført som en kortsiktig gjeld/kortsiktig fordring i balansen. side 10

10 økonomisk analyse side 11 Oversikt over premieavvik og amortisering Amortisering er 1/15 av tidligere års premieavvik. Tall i hele tusen Premieavvik (inkl. arbeidsg.avg.) Årets premieavvik - Statens Pensjonskasse Årets premieavvik - Skien komm. Pensjonskasse Årets premieavvik - Kommunal Landspensj.kasse Årets premieavvik - Sum Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Sum påvirkning regnskap (innt. (-)/utg. (+) Denne tekniske endringen førte til at regnskapet for 2008 ble ca. 83 mill. kroner bedre enn det ville vært etter de gamle regnskapsreglene. Det finnes to alternative behandlingsmåter for premieavviket som står oppført i balansen. Den ene er å direkte resultatføre avviket året etter at det er oppstått. Den andre metoden er å føre 1/15 av premieavviket fra år en til utgift i år to osv. Vi har i Skien valgt å nedskrive beløpet med 1/15 del hvert år. Dette kan betraktes som nedbetaling av lån hvor lånet ble vel 92 mill. kroner høyere i løpet av 2008 slik at avdragene i årene framover vil øke.

11 Prioritering og enhetskostnader Under følger en tabell med utvalgte nøkkeltall fra Kostra denne sier litt om Skiens prioriteringer de fire siste år og forskjeller mellom Skien og kommunegruppen som er mest lik Skien og landsgjennomsnittet. Gj.snitt % endr. Gj.snitt landet kom.- uten Skien Skien Skien Skien Skien gr. 13 Oslo Frie inntekter i kroner per innbygger ,5% Netto lånegjeld i kroner per innbygger ,2% Prioritering Nto driftsutg. per innbygger 1-5 år i kroner, barneh * Nto driftsutg. til grunnsk.oppl., per innb år ,0% Nto driftsutg. pr. innbygger i kr., kommunehelsetj ,2% Nto driftsutg. pr. innbygger i kr., pleie- og omsorgtj ,6% Nto driftsutg. til sosialtj. pr. innbygger år ,9% Nto driftsutg. per innbygger 0-17 år, barneverntj ,9% Nto driftsutg. til adm. og styring i kr. pr. innb * Produktivitet/enhetskostnader Korr. brutto driftsutg. i kr. per barn i kom. barneh * Korr. brutto driftsutg. til grunnsk., per elev ,3% Gjennomsnittlig gruppestr., 1.til 7.årstrinn 14,5 14,3 14,2 14,0-1,4% 14,3 13,2 Gjennomsnittlig gruppestr., 8.til 10. årstrinn 18,6 17,6 17,5 16,4-6,3% 16,0 14,6 Korr. brutto driftsutg. pr. mot. av kjernetj. til hjemmeb. (i kr.) ,0% Korr. brutto driftsutg. institusjon, pr. kom. plass ,7% Brutto driftsutg.i kr pr. km kom. vei og gate ,3% * en feil i den foreløpige rapporteringen på barnehage blir rette opp i neste rapportering Oversikten over viser at Skien er en kommune med lave frie inntekter. Det lave inntektsnivået gir et utgangspunkt med mindre midler til fordeling. De store investeringene de siste årene gir også såpass stor vekst i renter og avdrag at det vil bli enda mindre til fordelingen. Tabellen over viser likevel at Skien bruker mer på tjenesteområdene enn kommuner vi kan sammenlikne oss med. Dette er muliggjort ved at Skien får såpass høye renteinntekter og utbytte fra Skagerak, og at vi har hatt fond som er brukt til å finansiere løpende driftsutgifter. Tabellen over viser at Skiens vekst har ligger på utgifter innenfor pleie- og omsorgsektoren og innen for barnevern, mens utgifter til sosialtjenesten har gått ned. side 12

12 økonomisk analyse side 13 Investeringsregnskapet Tall i hele tusen innt. og mindreforbruk (-) Regn 05 Regn 06 Regn 07 Regn 08 Budsj 08 Avvik Investeringer i anleggsmidler Utlån Avdrag på lån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidl. års utdekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Innt. fra salg anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån Renteinnt., utbytte, eieruttak Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overf. fra driftsregnskapet Disponering av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket (+) /udisponert (-) Kilde: Regnskap pr De største investeringene i 2008 har vært Fritidsparken, VAR-området, rehabilitering av Moflataveien 1, Gulset kirke, Gjerpen barneskole og Samba. Av andre store saker som er ført i investeringsregnskapet er lån til Skien kommunale pensjonskasse på 40 millioner kroner, egenkapitalstyrking Bygarasjen på 10 mill og en omklassifisering av obligasjoner på vel 142 mill.? at investeringsregnskapet ikke kan forventes å legges fram i balanse hvert år da de fleste investeringsprosjekter går over flere år og finansiering i en del tilfeller først kan forventes å komme etter at prosjektet er ferdig (f.eks statlige midler til idrettstiltak) gir forståelse for kompleksiteten knyttet til investeringsregnskapet. Investeringsnivået har vært stort de siste årene. Sum investeringer er på nesten 508 mill. kroner. Totalt sett viser investeringsregnskapet et finansieringsbehov på 850 mill. kroner. Investeringsregnskapet for 2008 er teknisk sett gjort opp med et underskudd på vel 184 mill. kroner. I tillegg er det inntektsført et lån på Mæla ungdomsskole- som ikke tilhører denne skolen. Dette vil bli rettet opp i neste års regnskap. Det er i utgangspunktet uproblematisk at investeringsregnskapet legges fram i noe ubalanse dersom bakgrunnen for dette er at finansieringen ikke påløper samme år som investeringsutgiften (f.eks statlige midler til idrettstiltak som først påløper etter at investeringsprosjektet er avsluttet). De fleste investeringsprosjekter løper over flere år, noe som øker kompleksiteten i forhold til avslutning av dette regnskapet. Avslutningen av investeringsregnskapet har de siste årene vært med på å forsinke avslutningen av kommunens regnskap, slik også i år og det fører derfor også til forsinkelser i arbeidet med analyse og årsmelding. Det er derfor tatt tak i dette problemet gjennom enkeltsaker, fokusering på rutiner, løpende rapportering, igangsetting av arbeid som knytter prosjektnummer i Agresso til politisk eller administrativ bevilgning, møter og til slutt et forslag på endring av ansvar for enkelte oppgaver knyttet til finansiering av investeringsregnskapet. Det forventes derfor gjennom de grep som nå er gjort en større ryddighet i dette arbeidet ved neste regnskapsavslutning.

13 Balanseregnskapet I balanseregnskapet framkommer verdiene på kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Balansen gir et bilde av utviklingen innenfor omløpsmidlene samt kort- og langsiktig gjeld. På dette grunnlaget foretas det er vurdering av kommunens likviditet. Balanseregnskapet Regn Regn Regn Regn Regn Tall i hele tusen Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital Langsiktig Gjeld Pensjonsforpliktelse Kortsiktig gjeld Sum Gjeld og Egenkapital Eiendeler pr innbygger Langsiktig Gjeld pr innb Kilde: Regnskap pr Tradisjonelt har eiendeler i kommunenes balanse vært undervurdert. De siste revisjonene av de kommunale budsjett- og regnskapsforskrifter har ført til en bedre verdivurdering av kommunens eiendeler, men det er likevel grunn til å tro at de kommunale balanseregnskapene ikke alltid gir et korrekt bilde av eiendelene. Følgende figur viser fordelingen av kommunes gjeld og egenkapital i 2008: Kortsiktig gjeld 6% Egenkapital 31% Pensjonsforpliktelse 29% Langsiktig gjeld 33% Et måltall er endring i arbeidskapitalen (omløpsmidler-kortsiktig gjeld). Det er den kapitalen kommunen har til rådighet når den skal gjøre sine utbetalinger på et bestemt tidspunkt. Tabellen under viser utviklingen i kommunens arbeidskapital. Tall i hele tusen Arbeidskapital Endring arbeidskapital Arbeidskapitalen viser at kommunen har tilstrekkelig likviditetsreserve til å unngå å ta opp ny gjeld for å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Arbeidskapitalen har falt de siste årene med unntak av en økning i 2005 og side 14

14 KOMMUNENS FINANSAKTIVA består i hovedsak av: fond ubrukte lånemidler driftsmidler Finansområdet

15 Finansområdet Kommunens finansforvaltning er todelt: 1) Aktivasiden, forvaltning av kommunens finansaktiva 2) Passivasiden, forvaltning av kommunens innlån Formålet med forvaltningen er å maksimere avkastningen på kommunens aktiva og å minimalisere kommunens kapitalkostnader på kommunens passiva innenfor en akseptabel risiko. Det har vært viktig for finansforvaltningen i Skien kommune å hente marginer både på aktiva- og passiva- siden. Alternativet kunne vært å forsøke og være mest mulig rentenøytral, dvs. at man sørget for at aktiva- og passivasiden har samme risiko og løpetid. Kommunen ville da bare kunne hente marginer på passivasiden. (Kommunens lånegjeld er større enn kommunens innskudd/plasseringer). Aktivasiden (langsiktig plassering av kommunens midler) Kommunens finansaktiva består i hovedsak av: fond ubrukte lånemidler driftsmidler Disse aktiva har i 2008 vært forvaltet samlet. Hovedmålsettingen man har jobbet etter er å plassere midlene mest mulig risikofritt til en akseptabel avkastning. Dette har ført til at man stort sett har plassert midler i rentefond, obligasjonsfond og anleggsobligasjoner. Gjennomsnittlig beløp plassert og innestående på kommunens bankkonti har i 2008 vært ca. kr millioner. Dette har gitt en avkastning på 76,3 mill. Prosentvis gir dette en avkastning på 7,14%. Sett i forhold til den betydelige uro det har vært i 2008 både i kreditt-, renteog aksjemarkedene så viser årets avkastning at kommunens finansstrategi og konkrete plasseringer er solide både i forhold til produkter og forvaltere. Utviklingen i kommunens fond: Tall i millioner pr Bundet kapitalfond 3,5 3,4 5,7 3,3 3,1 7,1 4,7 9,7 5,5 Ubundet kapitalfond 387,1 764,5 712,1 603,8 566,6 553,2 739,4 723,2 781,9 Bundet driftsfond 30,1 23,9 20,3 17,6 23,2 33,0 42,9 49,8 74,4 Disposisjonsfond 75,4 40,0 46,3 55,5 28,6 40,7 241,3 264,1 172,6 Sum fond 496,1 831,8 784,4 680,2 621,5 634,0 1028,3 1046,8 1034,4 Anleggsobligasjon 142,6 142,6 0 Sum fond og anleggsobligasjon 1170,9 1189,4 1034,4 Bevegelser i SKK fondet 2008: Tall i hele tusen: Ubundet inv.fond Disposisjonsfond SUM Beholdning Bruk til 7 stk. ulike formål, se oversikt i regnskapsdokument SUM SKK-fond Det er gamle vedtak om disponering av kr ,- til diverse formål. Reell saldo i fondet er derfor kr ,-. Det er i 2008 ikke avsatt midler for å opprettholde fondet i forhold til prisstigning. side 16

16 finansområdet side 17 Avvik budsjett/regnskap: Regn 2005 Regn 2006 Regn 2007 Regn 2008 Budsj 2008 Avvik 2008 Renteinntekter Avviket i forhold til budsjetterte renteinntekter skyldes generell økning i rentenivået gjennom hele Passivasiden (kommunens innlån) Hovedtyngden av kommunens lån er i 2008 forvaltet av Terra Kapitalforvaltning, som i løpet av året har fusjonert og endret navn til Warren Wicklund Kapitalforvaltning. Dette innebærer at det innenfor Skien kommunes finansreglement skal gjennomføres tiltak for å minimalisere kommunens finansutgifter. I 2008 er rentesikringsinstrumenter, fremtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (renteswaps) benyttet. Ved utløpet av 2008 forvaltet Terra lån for ca. 2,5 mrd. for Skien kommune. Gjennomsnittlig rente i porteføljen pr er 4,98%, og har for året 2008 vært 5,59%. Utvikling i kommunens totale gjeld, tall pr : Total gjeld Netto lånegjeld pr. innbygger* * KOSTRA-tall Fordeling av lån etter låneformål restgjeld pr : Tall i hele tusen Formål VAR lån Videre utlån/formidlingslån Lån til investeringer SUM lån Kommunens lånemasse etter at avdragsfond er fratrukket er på ca mill. kroner. Av dette utgjør lån til VARF (vann, avløp, renovasjon og feiing) ca. 536 mill. og formidlingslån ca. 186 mill. Lånene til VARF og formidlingslån betales direkte av brukerne gjennom VARFgebyrer og innbetalinger på videre utlån. Lånegjelda som kommunen selv må dekke blir etter dette ca mill. kroner. Renteutvikling i 2008: Gj.snitt 2008 Styringrente Norges Bank 5,25 5,75 3,00 5,32 3 mnd. NIBOR 5,79 6,41 3,97 6,47 Portefølje Skien kommune 5,29 5,65 4,98 5,59 Rentebinding: Ved årsskifte har 64% av lånene som forvaltes av Terra muligheter for renteregulering i 2009 (flytende renter). Andelen lån med fast rente utover 2009 blir da 36%. Skjematisk oversikt over rentebindingene: Renteregulering år: Lånebeløp Rentebetingelser: Flytende mill mill. 2,87% mill. 4,62% mill. 4,54% og 3,28% mill. 5,68% mill. 5,72% En rentereduksjon på ett prosentpoeng vil endre kommunens rentenivå med ca. 0,64%. Årsaken til dette er renteavtalene som er inngått. Dette vil evt. utgjøre redusert renteutgifter på ca. 16 mill. kroner.

17 Avvik budsjett/regnskap: Regn 2005 Regn 2006 Regn 2007 Regn 2008 Budsj 2008 Avvik 2008 Renteutgifter Avdragsutgifter Merforbruk renteutgifter skyldes høyt rentenivå høsten Avdragsutgifter er betalt etter gjeldene regelverk etter minste avdragsmodell og avviket skyldes manglende budsjettjustering Sammenstilling av aktiva- og passivasiden Som man ser av figuren nedenfor så var renteinntektene større enn renteutgiftene i Etter dette har renteutgiftene vært betydelig høyere enn renteinntektene. I 2002 var nettoresultat for rentepostene +12,7 mill. kroner. I 2008 var tilsvarende tall -59,6 mill. dvs. en forverring på 72,3 mill. kroner. Årsaken til dette er i hovedsak: Kommunens samlede gjeld har økt betydelig mer enn midler til langsiktig plassering. Lånegjelden har i perioden økt fra mill. kr. til mill. kr, en økning på 107%. Langsiktige plasseringer har i samme periode økt fra 722 mill. kr. til mill. kr, en økning på 43%. Fra 2005 til 2008 har kommunens utgifter til avdrag og renter økt med ca. 130 mill. kroner. Utsikter for 2009 Kommunens samlede drift og investeringsprosjekter belaster for tiden kommunens likviditet mer enn budsjettert. Dette medfører at det i starten av 2009 har vært behov for å redusere fond med ca. 100 mill. kroner ut over budsjettert nivå. For 2009 er det i driftsbudsjettet forventet en avkastning av langsiktige plasseringer på 5,8%. På innlånene er det budsjettert med 6,0% på gamle lån og 6,3% på nye lån. De økonomiske utsiktene for 2009 er ved inngangen til året dystre. Rentene faller kraftig, Norges Bank har i møtet i mars nok en gang satt ned styringsrenten, som nå er på 2,0% Det kraftige fallet i rentene vil isolert sett få en positiv nettoeffekt for kommunen så lenge vår gjeld er betydelig større enn midler langsiktig plassert. Så lenge kommunen ikke har noen bufferfond og all avkastning fra langsiktige plasseringer benyttes som driftsinntekter er det ikke tilrådelig å ta større risiko enn dagens plasseringer i rentefond, obligasjonsfond og anleggsobligasjoner. Sammenligning renteinntekter renteutgifter KRONER ÅR

18 I FØLGE LIKESTILLINGSLOVEN 1a skal virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsmelding redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. I tillegg skal det sies noe om iverksatte og planlagte tiltak. Likestilling

19 Likestilling Med bakgrunn i likestillingsloven 1a skal virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsmelding redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med gjeldende lov. Holdninger, målsettinger og kjøreregler knyttet til arbeidet med likestilling i Skien kommune er ivaretatt i kommunens overordnede personalpolitiske dokumenter: arbeidsgiverpolitisk plattform lønnspolitikk etiske retningslinjer veileder i rekrutteringsarbeid Målet for Skien kommune er å oppnå full likestilling for alle, uavhengig av livsfase, kjønn, etnisk tilhørighet eller funksjonshemming. Dette fordrer at vi aksepterer forskjeller mellom individer og grupper av individer, og tar høyde for særegne behov og praksiser. Kommunens arbeidsgiverpolitikk skal ta nødvendig hensyn til likestillings- og likelønnsperspektivet. Stadig flere, både kvinner og menn, mener at en likestillingsbevisst arbeidsgiver er en attraktiv arbeidsgiver. En slik arbeidsgiver sikrer likebehandling av arbeidstakere og tar samtidig hensyn til individuelle forskjeller. Kommunen har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling ved å ta hensyn til menns og kvinners ulike erfaringer, ressurser og behov. Når vi søker etter kandidater er mangfold et viktig begrep. På våre ledige stilling sider på internett har vi lagt inn følgende: Skien kommune ønsker å være representativ for mangfoldet i befolkningen, og vil derfor oppfordre alle kvalifiserte kandidater til å søke hos oss uansett alder, kjønn, seksuell orientering, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Når arbeidssituasjonen tillater det, vil kommunen legge forholdene til rette for at eldre, yrkeshemmede, foreldre med små barn og andre som ikke ønsker eller kan arbeide full stilling, får en tilfredsstillende ordning. Dette betyr at: Kommunen har som målsetting å sikre kvinner og menn like muligheter til lønn, utvikling og avansement. Ved lokale lønnsforhandlinger skal kommunen ha fokus på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Det er et mål at flest mulig som ønsker det skal få utvidet sine stillinger inntil 100 prosent. Det er et mål for kommunen å få jevn kjønnsfordeling i rådmannens ledergruppe. Ved rekruttering til fagsjefstillinger skal minst to personer av det underrepresenterte kjønn innkalles til intervju, dersom de har de kvalifikasjoner som er krevd. Ved ledighet i undervisnings- og omsorgsstillinger innen skole- og barnehageavdelingen samt pleie- og omsorgsavdelingen skal særbehandling av menn vurderes spesielt. Minst to menn skal innkalles til intervju dersom de har de kvalifikasjoner som er krevd. Ved utlysing av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det underrepresenterte kjønnet spesielt oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte kjønn skal prioriteres ved ansettelser dersom søkernes kvalifikasjoner er like. Opplæring av ledere i likestillingsspørsmål integreres mest mulig i det generelle arbeidet med lederopplæringen. Kommunen vil aktivt bekjempe all form for trakassering. side 20

20 likestilling side 21 Beskrivelse av faktisk tilstand Ansatte fordeling kjønn: Ansatte totalt Ansatte kvinner Ansatte % kvinner 78% 78% 78% 78% 79% 79% Ansatte menn Ansatte % menn 22% 22% 22% 22% 21% 21% Gj. snitt alder kvinner 44 år 44 år 44,0 år 44,3 år Gj. snitt alder menn 45 år 45 år 45,5 år 46,0 år Viser for øvrig til tabell under Nøkkeltall bakerst i årsmeldingen. Utvikling i antall årsverk. Ledernivå prosentvis fordeling kjønn: kv. menn kv. menn kv. menn kv. menn kv. menn Rådmannens ledergruppe Enhetsledere totalt Enhetsleder Ingeniørvesenet Enhetsleder Skole/barneh Enhetsleder Pleie/omsorg Stillingsstørrelse i prosent fordelt på kjønn: Kvinner 73,00% 74,00% 73,50% 73,80% 74,10% 73,50% Menn 90,00% 90,00% 90,00% 88,00% 88,40% 86,30% Variabelt merarbeid/overtid kommer i tillegg. Iverksatte tiltak for å øke kvinnenes stillingsbrøker er kommentert senere.