55 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen. 13 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "55 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen. 13 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen"

Transkript

1 Politisk ledelse BYSTYRE 55 representanter ordfører Rolf Erling Andersen FORMANNSKAP 13 representanter ordfører Rolf Erling Andersen KONTROLLUTVALG Magnhild Holmberg HOVEDUTVALG HELSE- OG SOSIAL HOVEDUTVALG KULTUR- OG UNDERVISNING HOVEDUTVALG TEKNISK HOVEDUTVALG NÆRING, ARBEID OG MILJØ ADMINISTRASJON OG LIKE- STILLINGSUTVALG Heidi Hamadi Hedda Foss Five Gustav Søvde Knut Einar Aas Ingjerd B. Martinsen Bystyret er kommunens øverste organ og velges hvert 4. år. For perioden har det følgende sammensetning: ARBEIDERPARTIET (21) Rolf Erling Andersen Hedda Foss Five Arnulf Rafgård Knut Einar Aas Odin Adelsten Bohman Ingjerd B. Martinsen Torunn Hauen Aks Unni Thorkildsen Tore Frank Pedersen Dler Khurshidi Jan Helge Knutsen Harald Christiansen Arne Wallin Siv Dalen Borgen Maja Foss Five Ole Geir Hoppestad Sigmund Steenbuch Øistein Andersen Arnt Halvor Haugen Ann-Mari F. Knutsen Dagfinn Øksenholt SENTERPARTIET (1) Trond Ballestad RØDT (1) Even Ulsnæs FREMSKRITTS- PARTIET (14) Lars Lindskog Vidar Berg Jørn Inge Næss Nils Olav Skilbred Dag Christoffer Kise Karianne Hansen Turid Killie Hilde T. Brekke Øyvind Andersen Åge Mathisen Stein Olav Aasland Thor Arild Bolstad Mia Jacobsen Jan Ove Lia HØYRE (6) Jon Olav Stensrød Emilie C. Schäffer Atle Aastad Ragnar Sten Bjørge Kari Lise Holmberg Lisbeth Drageset VENSTRE (3) Geir Arild Tønnessen Gustav Søvde Susanne Rimestad KRISTELIG FOLKEPARTI (5) Geir Jørgen Bekkevold Hilde Øvrebø Gro Eva Linna Knut Janøy Hans Edvard Askjer SOSIALISTISK VENSTREPARTI (4) Heidi Hamadi Åse Gro Bakke Frida Sviland Halvor Ringhus Fet skrift = formannskapsmedlemmer

2 Skien En utrolig vekst! INNHOLD 4 årets arbeidsplass årets medarbeider 6 økonomisk analyse 16 finansområdet 20 likestilling 26 miljø 30 sentraladministrasjon: plan- og økonomiavdelingen 36 sentraladministrasjon: personal- og serviceavdeling 44 sentraladministrasjon: øvrige enheter 52 skole- og barnehageavdelingen 64 kulturavdelingen 70 helse- og sosialavdelingen 76 pleie- og omsorgsavdelingen 80 ingeniørvesenet 92 byutviklingsavdelingen 98 interkommunalt samarbeid kommunale foretak interkommunale selskaper (IKS) eierandeler i aksjeselskaper 110 utvalgte nøkkeltall 10 år går raskt. I 1998s årsmelding ble det konkludert med at vi sto overfor store økonomiske utfordringer i årene fremover. Hva har så skjedd i løpet av 10 år? Dessverre har innbyggertallet stått tilnærmet uforandret, fødselstallet har gått ned og vi har vært avhengig av tilflytting for å unngå befolkningsnedgang. Men velstandsveksten har faktisk vært formidabel! Utbygging av skoler på Klyve, Venstøp, Gulset, Gimsøy, Gjerpen og ny Mæla skole samt omfattende rehabilitering av Bratsbergkleiva Nye barnehager som gir oss full barnehagedekning Pleie og omsorg for unge og eldre på Bakkane, Klosterskogen, Haugsåsen, Røymyr, Einaren, Skottekroken og Meensveien. Lie kultur- og aktivitetssenter, ishall, fritidsparken, byromsprosjekter som Borgenparken, Rådhusplassen, Handelstorgert, miljøgate Duestien og Snipetorp og ikke minst forsøk med grønn rådhusplass! Og mye, mye mer Når vi også vet at vi har forbedret innholdet i tjenestene våre på de aller fleste områder, er det all grunn til å påstå at Skien blir en stadig bedre by å bo i! I 1998 hadde vi for eks. i underkant av årsverk innen pleie/omsorg/helse/sosial. I dag har vi årsverk innen de samme områder. Brutto driftsutgifter for kommunen har økt fra mill. kr til mill kr. Og gjelden har økt fra mill kr til mill. kr. Hvordan har denne veksten vært mulig, uten befolkningsvekst? Den generelle velstandsøkningen i kommunene er en ting, men for Grenlandskommunene skal generasjoner før oss ha hovedæren. Eierskapet i tidligere SKK, nå Skagerak Energi gir oss kjærkomment utbytte hvert eneste år, og tro det eller ei, siden 1998 har vi i tillegg kunnet hente ut nær mill kr som ekstraordinære inntekter. Derfor disponerer kommunen hele mill kr på fond i dag, mot bare 100 mill i Dilemmaet er at forventningene om fortsatt vekst står i kø. I årene fremover bør vi fokusere mer på innholdet i tjenestene våre og sette bremsene på når det gjelder nye investeringer. Til slutt: Fra 2008 er det noen begivenheter som må nevnes spesielt: Vi har startet to fantastisk spennende by-arrangementer, MerSmak og Jul i Skien Vi gjennomførte den første internasjonale Ibsenkonferansen og utdeling av statlige stipender Nettsidene våre fikk 6 på terningen i Norge.no`s vurdering av alle kommunenes nettsider Og mer skal det bli! grafisk utforming Nina Akersveen trykk Erik Tanche Nilssen as Rådmann i Skien kommune Knut Wille opplag 5300 eksemplarer Skien, mai 2009

3 Årets arbeidsplass Årets medarbeider Årets leder FRA JURYEN Juryen vil takke for alle gode forslag. Det var en utfordrende jobb å finne frem til Årets medarbeider, Årets arbeidsplass og Årets leder. Skien kommune har flotte medarbeidere, arbeidsplasser og ledere som hadde fortjent en pris. Prisene som deles ut i dag blir gitt til personer/arbeidsplasser som har utmerket seg litt ekstra, og vi gratulerer prisvinnerne. Skien, Åge Mathisen, Dler Kurshidi, Ingjerd B. Martinsen Årets arbeidsplass Gjerpen sykehjem og bokollektiv Årets arbeidsplass har gjennom sitt engasjement for brukerne vist stor vilje til å endre på flere rutiner slik at brukerfokus har blitt enda sterkere. Gjennom dette engasjement har arbeidsplassen vist at det selv med enkle midler kan lages mye hygge. Her har det blitt laget trimrom, utearealer, innført nye måltidsrutiner og personalet har engasjert seg i dugnad. Denne samhørigheten og store engasjementet hos personalet har både beboere og pårørende satt stor pris på. Årets medarbeider Gunnar Siljan / ingeniørvesenet Årets medarbeider har, gjennom sitt nitidige arbeid og iver etter å finne løsninger, blitt en viktig medarbeider for Skien kommune. Årets medarbeider har dessuten utvidet arbeidet til et samarbeid med Porsgrunn og Bamble kommuner, og er helt i første rekke på sitt felt i hele landet. Han har utviklet et avfallsprodukt, slam, til å bli et jordforbedringsmiddel. Mange kommuner har vanskeligheter med dette avfallet, men i vår kommune har vi klart å nyttiggjøre oss dette, og produktet blir nå distribuert til en rekke mottagere. En slik medarbeider, som tenker muligheter, er en svært viktig medarbeider. Årets leder Arild Pedersen / rektor Bratsbergkleiva skole Årets leder har vist stor vilje og evne til å lage en trivelig, trygg og interessant arbeidsplass hvor både kollegaer og brukere blir ivaretatt på en flott måte. Årets leder viser at det selv med trange økonomisk rammer går an å drive en god skole. Hans faglige fokus og evne til å motivere sine ansatte er til stor fordel for arbeidsplassen. Han har stor evne til å lytte og vise medmenneskelighet, og stiller alltid opp for sine ansatte. Hans omsorg og oppriktig interesse i sine ansatte og elever, gjør at han er svært populær og vel ansett av alle på skolen. side 4

4 HOVEDMÅL: De løpende driftsutgifter skal tilpasses driftsinntektene. Netto driftsresultat må stå i forhold til behov for egenkapital til investeringene og behov for avsetninger slik at ikke kapitalkostnadene reduserer fremtidige driftsoverskudd. Økonomisk analyse

5 Økonomisk analyse Innledning Analysen av regnskapstallene for Skien kommune viser at driftsnivået sett i forhold til inntektsnivået ikke vil være bærekraftig på sikt. De siste årene har rente- og avdragsvirkingene av de siste årenes store investeringer slått inn. I løpet av perioden er finansutgiftene økt med 130 millioner kroner. Ser man på utgiftsnivået i de ulike sektorene ligger dette høyere enn sammenliknbare kommuner for nesten alle fagområder, samtidig som Skien har lavere løpende inntekter enn tilsvarende kommuner og nå også høyere gjeld per innbygger. De to siste årene er underskuddet i driften løst ved at det er inntektsført store beløp av fond. På sikt gir dette innvirkning også på renteinntektssiden. En slik drift er det ikke mulig å fortsette med alt for lenge. For 2008 og 2009 er det satt i gang tiltak for å snu denne utviklingen ved å redusere driftsnivået. For 2008 var det ikke alle enhetene som kom skikkelig i gang med tiltak for å få redusert driftnivået slik det ble vedtatt. Merverdiavgiftskompensasjonen fra de siste års store investeringer har også bidratt til muligheten ved å holde det høye driftsnivået. Investeringsregnskapet er lagt fram med underskudd på 184 millioner. Det vil som regel alltid være avvik i investeringsregnskapet, dette fordi prosjektene løper over flere år og det ikke alltid er sammenheng mellom tidspunkt for når utgiftene og inntektene påløper. Underskuddet for 2008 er likevel svært stort. Størsteparten av underskuddet ligger på et prosjekt, Fritidsparken, hvor det er bokført 130 millioner mer i utgifter enn inntekter i Driftsregnskapet Driftsregnskapet Regn. Regn. Regn. Regn. Regn. % endring Tall i mill. kroner Driftsinntekter , , , , ,9 8,5% - Driftsutgifter (inkl. kalk. avskrivinger) 2 033, , , , ,1 9,3% = Brutto Driftsresultat 23,72 44,2-56,3 65,3 89,2 + Finansinntekter -48,65-93,1-219,9-200,7-128,2-36,1% - Finansutgifter 81,17 78,0 116,0 139,7 209,7 50,1% + kalkulatoriske avskrivinger -62,70-66,9-75,4-87,6-107,2 22,4% = Netto Driftsresultat -6,47-37,8-235,7-83,3 63,5 Brukt slik: + Sum bruk av avsetninger -16,55-13,5-35,9-48,8-148,3 203,9% - finansiering av utgifter i investeringsregnskapet 0,14 5,1 42,6 50,7 1,2-97,6% - dekning av tidl. års undersk. 7, avsetn. til fond/likv.reserven 14,98 25,2 228,9 81,4 83,6 2,7% Ikke disp.oversk.(-)/undersk. (+) 0-21,1 0,0 0,0 0,0 Kilde: Regnskap pr side 6

6 økonomisk analyse side 7 Hovedmål De løpende driftsutgifter skal tilpasses driftsinntektene. Netto driftsresultat må stå i forhold til behov for egenkapital til investeringene og behov for avsetninger slik at ikke kapitalkostnadene reduserer fremtidige driftsoverskudd. Departementet anbefaler at netto driftsresultat bør være på 3% av driftsinntektene. Dersom driftsresultatet ligger under 3% betyr det at verdiene forringes. Dette fordi avdragene på lån ligger inne i kommuneregnskapene. Etter departementets beregninger tilsvarer 3% netto driftsresultat et nullresultat i privat virksomhet. Hensikten med dette målet er å opprettholde den finansielle styrken i budsjettene. Netto driftsresultat Det viktigste målet for økonomisk balanse netto driftsresultat, som viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter og renter og avdrag er betalt har vist en nedgang i perioden. Selv om de løpende utgiftene har ligger høyere enn de løpende inntektene har finansområdet de fleste årene bidratt positivt slik at netto driftsresultat har vist et overskudd. Dette har snudd i 2008 og nå viser også netto driftsresultat et underskudd. Nivået på netto driftsresultat har spesielt de tre siste årene fått en positiv virkning av store utbytter og høye renteinntekter av Skagerakmidler., mens man samtidig at finansutgiftene øker etter hvert som de store investeringenes låneopptak får effekt. Netto driftsresultat for Skien utgjør ca. -2,4% av driftsinntektene, en reduksjon fra 2007 hvor det var på 2,4%. De foreløpige tallene viser et netto driftsresultat for kommunesektoren samlet på -0,7%. Halvparten av landets kommuner, har negative netto driftsresultater. Det betyr at de har et utgiftsnivå som er høyere enn inntektene forsvarer, og at utgiftene må kuttes de nærmeste årene dersom ikke inntektene øker. Det samme gjelder også for Skien og man her derfor måttet saldere budsjett og regnskap med bruk av fond. En slik praksis er ikke levedyktig på sikt. Tabellen under viser Skien kommune sammenlignet med gjennomsnittet av alle kommuner i gruppe 13 (definert av SSB), i Telemark og i landet utenom Oslo. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Skien -1,91% -0,25% 1,30% 0,97% 0,32% 1,8% 9,9% 2,4% -2,4% Gruppe 13 2,40% 2,10% -0,40% 1,70% 1,9% 3,7% 5,4% 1,8% -1,0% Fylket 0,30% 0,20% -0,90% 1,50% 0,7% 3,9% 8,6% 3,7% -2,6% Landet u/ Oslo 2,50% 1,90% 0,10% 0,60% 2,2% 3,5% 5,2% 1,9% -0,7% Kilde: KOSTRA Tallene over viser at kommunens muligheter for å dekke egenkapitalbehovet/økningen i renter og avdrag er redusert.

7 Realistiske budsjetter Realistiske budsjetter er en forutsetning for god økonomistyring. Det er brukt mye tid på arbeid med å nå dette målet de siste årene og spesielt årene 2007 og Arbeidet har vist at den største utfordringen ligger innenfor pleie og omsorg. Rammestyring enhetsrammer Innføring av enhetsrammer som prinsipp er innført for å få mer fokus på økonomiske resultater. Ved å endre fokus fra sektor til enhet er det lagt opp til at enhetsledere får et overordnet faglig/administrativt og økonomisk ansvar for sin enhet. Regnskapet for 2008 viser at over 50 enheter har overskudd på til sammen 47 millioner kroner. Disse midlene er ikke avsatt. Tilsvarende finnes det over 90 enheter som har underskudd. Ser man bort fra VARF-området og obsposten ligger underskuddene for disse enhetene på 70 millioner kroner. Det er nok slik at fordelingen av budsjettet mellom enheter innenfor fagavdelinger ikke har vært helt reelt slik at antall enheter med over og underskudd ville gått ned, dersom man gikk igjennom tallene med en vurdering på hvilke overog underskudd som skyldes drift og hvilke som skyldes intern budsjettpraksis. Eksempelvis så har skole- og barnehageavdelingen et samlet overskudd på 3 mill., men dette består av enheter med overskudd på 9 og enheter med underskudd på 12 mill. Det er grunn til å tro at noen av disse over- og underskuddene har med budsjettmodell å gjøre når barnehageadministrasjonen går med overskudd på nesten 7 mill. og skoleadministrasjonen går med underskudd på nesten 5 mill. Det er med bakgrunn i rammestyringsmodellen opprettet et eget fond: Enhetenes overskuddsfond. Dette fondet er styrket med vel 36 mill. kroner i 2006 og 36,2 mill. kroner i Det er også brukt av fondet de siste årene også for 2008, men det er ikke satt av til fondet for I regnskapsdokumentet finnes det en egen tabell som viser hvilke enheter som har overskudd eller underskudd. Spesielle forhold for regnskapsåret 2008 Regnskapet for 2008 ble avlagt i balanse. Brutto driftsresultat er igjen negativt det vil si at de løpende driftsinntektene er lavere enn de løpende driftsutgiftene. Bortsett fra regnskapsåret 2006 har de løpende driftsinntekter ikke vært tilstrekkelig til å finansiere de løpende driftsoppgavene. Dette ses i tabellen øverst ved at brutto driftsresultat er negativt i årene 2003 til 2005 og 2007 og Netto driftsresultat for 2008 er også negativt da finansområdet ikke lenger kan dekke opp for at brutto driftsutgifter er høyere enn brutto driftsinntekter (økning i renter og avdrag og lavere avkastning på midlene (utbytte/renter)) Den statlige satsingen på barnehageområdet vises ved at inntektene innenfor området økte med 47 millioner fra 2007 til Merverdiavgiftskompensasjon. Siden 2004 har kommunene mottatt merverdiavgiftskompensasjon for driftsutgifter og investeringsutgifter. Til sammen er følgende beløp inntektsført som løpende driftsinntekter: Konto (T) Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet SUM TOTAL side 8

8 økonomisk analyse side 9 Det foreligger nå et forslag om å endre praksis slik at merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ikke lenger skal tillates inntektsført i driften. Hvis dette hadde vært innført med virkning for 2008 ville de løpende driftsinntektene vært vel 60 mill. kroner lavere. Finansinntektene har de siste årene bidratt til et positivt netto driftsresultat. For 2008 er situasjonen snudd. Nå er renter og avdrag øket kraftig basert på de siste års låneopptak. Lønnsoppgjøret for 2008 ble om lag 30 millioner høyere enn budsjettert. Alle enheter har fått dekket lønnsoppgjøret i sin ramme, beløpet vises derfor som et underskudd samlet under tilskudd andre. Inntektsutjevning/rammetilskudd og skatt Inntektsutjevningen er utformet som en ren omfordelingsordning mellom kommunene. Kommuner som har en skatteinntekt under 93,5% av gjennomsnittlig skatteinntekt mottar inntektsutjevning. Skien kommune hadde en skatteinngang på kun 82,7% av landsgjennomsnittet, noe er svært lavt for en bykommune av Skiens størrelse. Skatteinngangen har vist en nedadgående trend i perioden Vi har per dato ingen forklaring på hva denne reduksjonen skyldes, og vil sette i gang et prosjekt for å gå nærmere inn i skattetallene. Etter inntektsutjevningen ble kommunen hevet til 93,0% av landsgjennomsnittet i sum skatt- og inntektsutjevning. Tall i mill. kroner (innt/merinnt. -) Regn 04 Regn 05 Regn 06 Regn 07 Regn 08 Budsj 08 Avvik Skatteinntekter Rammeoverføringer Skatt i prosent av landsgj. snitt 91,50% 88,60% 87,50% 85,40% 82,70% Utbytte Skien kommune mottok 41 mill. kroner i utbytte, bokført i driftsregnskapet for 2008, hovedsakelig fra Skagerrak Energi. Tabellen under viser utbytte de siste årene. Tall i hele tusen Skagerak utbytte Skagerak annet Gatelys Korreksjon Kontorbygg Kino BTV-fond Andre Sum Utbytte fra selskaper Tallet for 2001 inkluderer 373 millioner i eieruttak avsatt på ubundet fond. Tallet for 2003 inkluderer ekstrautbytte på 35 millioner hvorav 17 ble avsatt til fond for disponering i Tallet for 2005 inkluderer siste del av utbytte fra Skagerak vedtatt i desember 2005 på 32,9 mill. Dette beløpet er korrigert i 2006 da det skulle vært ført som inntekt i kapitalregnskapet. Dette fører til at utbytte i driften i 2006 blir på 32.9 mill., total 184 mill. For 2006 er det også mottatt midler som etter reglene er blitt bokført som inntekt i kapitalregnskapet på kr mill. Dette tallet består av eieruttak på 349 mill. og korreksjonen på 32,9 mill. Kr 349 mill. er avsatt til ubundet investeringsfond.

9 Pensjonskostnader Kommunesektoren samlet fikk en økning i pensjonspremien på over 28 prosent i 2008, hvis man ser bort fra premieavviket. Hovedårsaken til veksten i pensjonspremien var en økning i reguleringspremien som følge av et meget sterkt trygdeoppgjør, lønnsvekst og økning i antall ansatte. Økningen i pensjonspremien vil i første omgang i hovedsak bare føre til en større likviditetsbelastning. Årsaken er at selv om kommunen betaler premie til de ulike pensjonskassene, utgiftsføres en lavere langsiktig kostnad i kommuneregnskapet. Kommunens pensjonsutgifter (i tillegg påløper arbeidsgiveravgift) (tall i hele 1000) Endr Pensjonsinnskudd % Gruppeliv % Yrkesskade utover loven % Afp Skien kommunale pensjonskasse % Premieavvik % Amortisering % SUM % Formålet med å føre pensjonspremiene over flere år er at pensjonskostnadene skal ligge på et jevnere nivå over tid. Det er derfor lagt inn mer langsiktige og stabile forutsetninger om lønnsvekst og avkastning enn ved beregning av den faktiske pensjonspremien. Det er derfor bokført en inntekt på 83 mill. kroner i premieavvik. Dette kan betraktes som et lån som er inntektsført og som derfor påvirker resultatet positivt. Reglene for føring av pensjonskostnader ble endret fra regnskapsåret Tidligere ble faktisk pensjonspremie utgiftsført i regnskapet, mens det etter de nye reglene skal beregnes en netto pensjonskostnad ut fra en beregning av hva som er normalpremie over tid. En netto pensjonskostnad er i større grad basert på mer stabile forutsetninger om lønnsvekst, avkastning på pensjonsmidler osv. enn størrelsen på årets premie. Argumentet er basert på at man da vil få et jevnere nivå på pensjonspremien. De nye reglene innebærer at det vil være forskjell mellom den betalte pensjonspremien og netto pensjonskostnad som skal vises som en utgift i regnskapet. Denne forskjellen kalles premieavvik og dette avviket skal håndteres slik at det kun er netto pensjonskostnad som belaster resultatet, mens premieavviket står oppført som en kortsiktig gjeld/kortsiktig fordring i balansen. side 10

10 økonomisk analyse side 11 Oversikt over premieavvik og amortisering Amortisering er 1/15 av tidligere års premieavvik. Tall i hele tusen Premieavvik (inkl. arbeidsg.avg.) Årets premieavvik - Statens Pensjonskasse Årets premieavvik - Skien komm. Pensjonskasse Årets premieavvik - Kommunal Landspensj.kasse Årets premieavvik - Sum Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Sum påvirkning regnskap (innt. (-)/utg. (+) Denne tekniske endringen førte til at regnskapet for 2008 ble ca. 83 mill. kroner bedre enn det ville vært etter de gamle regnskapsreglene. Det finnes to alternative behandlingsmåter for premieavviket som står oppført i balansen. Den ene er å direkte resultatføre avviket året etter at det er oppstått. Den andre metoden er å føre 1/15 av premieavviket fra år en til utgift i år to osv. Vi har i Skien valgt å nedskrive beløpet med 1/15 del hvert år. Dette kan betraktes som nedbetaling av lån hvor lånet ble vel 92 mill. kroner høyere i løpet av 2008 slik at avdragene i årene framover vil øke.

11 Prioritering og enhetskostnader Under følger en tabell med utvalgte nøkkeltall fra Kostra denne sier litt om Skiens prioriteringer de fire siste år og forskjeller mellom Skien og kommunegruppen som er mest lik Skien og landsgjennomsnittet. Gj.snitt % endr. Gj.snitt landet kom.- uten Skien Skien Skien Skien Skien gr. 13 Oslo Frie inntekter i kroner per innbygger ,5% Netto lånegjeld i kroner per innbygger ,2% Prioritering Nto driftsutg. per innbygger 1-5 år i kroner, barneh * Nto driftsutg. til grunnsk.oppl., per innb år ,0% Nto driftsutg. pr. innbygger i kr., kommunehelsetj ,2% Nto driftsutg. pr. innbygger i kr., pleie- og omsorgtj ,6% Nto driftsutg. til sosialtj. pr. innbygger år ,9% Nto driftsutg. per innbygger 0-17 år, barneverntj ,9% Nto driftsutg. til adm. og styring i kr. pr. innb * Produktivitet/enhetskostnader Korr. brutto driftsutg. i kr. per barn i kom. barneh * Korr. brutto driftsutg. til grunnsk., per elev ,3% Gjennomsnittlig gruppestr., 1.til 7.årstrinn 14,5 14,3 14,2 14,0-1,4% 14,3 13,2 Gjennomsnittlig gruppestr., 8.til 10. årstrinn 18,6 17,6 17,5 16,4-6,3% 16,0 14,6 Korr. brutto driftsutg. pr. mot. av kjernetj. til hjemmeb. (i kr.) ,0% Korr. brutto driftsutg. institusjon, pr. kom. plass ,7% Brutto driftsutg.i kr pr. km kom. vei og gate ,3% * en feil i den foreløpige rapporteringen på barnehage blir rette opp i neste rapportering Oversikten over viser at Skien er en kommune med lave frie inntekter. Det lave inntektsnivået gir et utgangspunkt med mindre midler til fordeling. De store investeringene de siste årene gir også såpass stor vekst i renter og avdrag at det vil bli enda mindre til fordelingen. Tabellen over viser likevel at Skien bruker mer på tjenesteområdene enn kommuner vi kan sammenlikne oss med. Dette er muliggjort ved at Skien får såpass høye renteinntekter og utbytte fra Skagerak, og at vi har hatt fond som er brukt til å finansiere løpende driftsutgifter. Tabellen over viser at Skiens vekst har ligger på utgifter innenfor pleie- og omsorgsektoren og innen for barnevern, mens utgifter til sosialtjenesten har gått ned. side 12

12 økonomisk analyse side 13 Investeringsregnskapet Tall i hele tusen innt. og mindreforbruk (-) Regn 05 Regn 06 Regn 07 Regn 08 Budsj 08 Avvik Investeringer i anleggsmidler Utlån Avdrag på lån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidl. års utdekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Innt. fra salg anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån Renteinnt., utbytte, eieruttak Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overf. fra driftsregnskapet Disponering av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket (+) /udisponert (-) Kilde: Regnskap pr De største investeringene i 2008 har vært Fritidsparken, VAR-området, rehabilitering av Moflataveien 1, Gulset kirke, Gjerpen barneskole og Samba. Av andre store saker som er ført i investeringsregnskapet er lån til Skien kommunale pensjonskasse på 40 millioner kroner, egenkapitalstyrking Bygarasjen på 10 mill og en omklassifisering av obligasjoner på vel 142 mill.? at investeringsregnskapet ikke kan forventes å legges fram i balanse hvert år da de fleste investeringsprosjekter går over flere år og finansiering i en del tilfeller først kan forventes å komme etter at prosjektet er ferdig (f.eks statlige midler til idrettstiltak) gir forståelse for kompleksiteten knyttet til investeringsregnskapet. Investeringsnivået har vært stort de siste årene. Sum investeringer er på nesten 508 mill. kroner. Totalt sett viser investeringsregnskapet et finansieringsbehov på 850 mill. kroner. Investeringsregnskapet for 2008 er teknisk sett gjort opp med et underskudd på vel 184 mill. kroner. I tillegg er det inntektsført et lån på Mæla ungdomsskole- som ikke tilhører denne skolen. Dette vil bli rettet opp i neste års regnskap. Det er i utgangspunktet uproblematisk at investeringsregnskapet legges fram i noe ubalanse dersom bakgrunnen for dette er at finansieringen ikke påløper samme år som investeringsutgiften (f.eks statlige midler til idrettstiltak som først påløper etter at investeringsprosjektet er avsluttet). De fleste investeringsprosjekter løper over flere år, noe som øker kompleksiteten i forhold til avslutning av dette regnskapet. Avslutningen av investeringsregnskapet har de siste årene vært med på å forsinke avslutningen av kommunens regnskap, slik også i år og det fører derfor også til forsinkelser i arbeidet med analyse og årsmelding. Det er derfor tatt tak i dette problemet gjennom enkeltsaker, fokusering på rutiner, løpende rapportering, igangsetting av arbeid som knytter prosjektnummer i Agresso til politisk eller administrativ bevilgning, møter og til slutt et forslag på endring av ansvar for enkelte oppgaver knyttet til finansiering av investeringsregnskapet. Det forventes derfor gjennom de grep som nå er gjort en større ryddighet i dette arbeidet ved neste regnskapsavslutning.

13 Balanseregnskapet I balanseregnskapet framkommer verdiene på kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Balansen gir et bilde av utviklingen innenfor omløpsmidlene samt kort- og langsiktig gjeld. På dette grunnlaget foretas det er vurdering av kommunens likviditet. Balanseregnskapet Regn Regn Regn Regn Regn Tall i hele tusen Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital Langsiktig Gjeld Pensjonsforpliktelse Kortsiktig gjeld Sum Gjeld og Egenkapital Eiendeler pr innbygger Langsiktig Gjeld pr innb Kilde: Regnskap pr Tradisjonelt har eiendeler i kommunenes balanse vært undervurdert. De siste revisjonene av de kommunale budsjett- og regnskapsforskrifter har ført til en bedre verdivurdering av kommunens eiendeler, men det er likevel grunn til å tro at de kommunale balanseregnskapene ikke alltid gir et korrekt bilde av eiendelene. Følgende figur viser fordelingen av kommunes gjeld og egenkapital i 2008: Kortsiktig gjeld 6% Egenkapital 31% Pensjonsforpliktelse 29% Langsiktig gjeld 33% Et måltall er endring i arbeidskapitalen (omløpsmidler-kortsiktig gjeld). Det er den kapitalen kommunen har til rådighet når den skal gjøre sine utbetalinger på et bestemt tidspunkt. Tabellen under viser utviklingen i kommunens arbeidskapital. Tall i hele tusen Arbeidskapital Endring arbeidskapital Arbeidskapitalen viser at kommunen har tilstrekkelig likviditetsreserve til å unngå å ta opp ny gjeld for å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Arbeidskapitalen har falt de siste årene med unntak av en økning i 2005 og side 14

14 KOMMUNENS FINANSAKTIVA består i hovedsak av: fond ubrukte lånemidler driftsmidler Finansområdet

15 Finansområdet Kommunens finansforvaltning er todelt: 1) Aktivasiden, forvaltning av kommunens finansaktiva 2) Passivasiden, forvaltning av kommunens innlån Formålet med forvaltningen er å maksimere avkastningen på kommunens aktiva og å minimalisere kommunens kapitalkostnader på kommunens passiva innenfor en akseptabel risiko. Det har vært viktig for finansforvaltningen i Skien kommune å hente marginer både på aktiva- og passiva- siden. Alternativet kunne vært å forsøke og være mest mulig rentenøytral, dvs. at man sørget for at aktiva- og passivasiden har samme risiko og løpetid. Kommunen ville da bare kunne hente marginer på passivasiden. (Kommunens lånegjeld er større enn kommunens innskudd/plasseringer). Aktivasiden (langsiktig plassering av kommunens midler) Kommunens finansaktiva består i hovedsak av: fond ubrukte lånemidler driftsmidler Disse aktiva har i 2008 vært forvaltet samlet. Hovedmålsettingen man har jobbet etter er å plassere midlene mest mulig risikofritt til en akseptabel avkastning. Dette har ført til at man stort sett har plassert midler i rentefond, obligasjonsfond og anleggsobligasjoner. Gjennomsnittlig beløp plassert og innestående på kommunens bankkonti har i 2008 vært ca. kr millioner. Dette har gitt en avkastning på 76,3 mill. Prosentvis gir dette en avkastning på 7,14%. Sett i forhold til den betydelige uro det har vært i 2008 både i kreditt-, renteog aksjemarkedene så viser årets avkastning at kommunens finansstrategi og konkrete plasseringer er solide både i forhold til produkter og forvaltere. Utviklingen i kommunens fond: Tall i millioner pr Bundet kapitalfond 3,5 3,4 5,7 3,3 3,1 7,1 4,7 9,7 5,5 Ubundet kapitalfond 387,1 764,5 712,1 603,8 566,6 553,2 739,4 723,2 781,9 Bundet driftsfond 30,1 23,9 20,3 17,6 23,2 33,0 42,9 49,8 74,4 Disposisjonsfond 75,4 40,0 46,3 55,5 28,6 40,7 241,3 264,1 172,6 Sum fond 496,1 831,8 784,4 680,2 621,5 634,0 1028,3 1046,8 1034,4 Anleggsobligasjon 142,6 142,6 0 Sum fond og anleggsobligasjon 1170,9 1189,4 1034,4 Bevegelser i SKK fondet 2008: Tall i hele tusen: Ubundet inv.fond Disposisjonsfond SUM Beholdning Bruk til 7 stk. ulike formål, se oversikt i regnskapsdokument SUM SKK-fond Det er gamle vedtak om disponering av kr ,- til diverse formål. Reell saldo i fondet er derfor kr ,-. Det er i 2008 ikke avsatt midler for å opprettholde fondet i forhold til prisstigning. side 16

16 finansområdet side 17 Avvik budsjett/regnskap: Regn 2005 Regn 2006 Regn 2007 Regn 2008 Budsj 2008 Avvik 2008 Renteinntekter Avviket i forhold til budsjetterte renteinntekter skyldes generell økning i rentenivået gjennom hele Passivasiden (kommunens innlån) Hovedtyngden av kommunens lån er i 2008 forvaltet av Terra Kapitalforvaltning, som i løpet av året har fusjonert og endret navn til Warren Wicklund Kapitalforvaltning. Dette innebærer at det innenfor Skien kommunes finansreglement skal gjennomføres tiltak for å minimalisere kommunens finansutgifter. I 2008 er rentesikringsinstrumenter, fremtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (renteswaps) benyttet. Ved utløpet av 2008 forvaltet Terra lån for ca. 2,5 mrd. for Skien kommune. Gjennomsnittlig rente i porteføljen pr er 4,98%, og har for året 2008 vært 5,59%. Utvikling i kommunens totale gjeld, tall pr : Total gjeld Netto lånegjeld pr. innbygger* * KOSTRA-tall Fordeling av lån etter låneformål restgjeld pr : Tall i hele tusen Formål VAR lån Videre utlån/formidlingslån Lån til investeringer SUM lån Kommunens lånemasse etter at avdragsfond er fratrukket er på ca mill. kroner. Av dette utgjør lån til VARF (vann, avløp, renovasjon og feiing) ca. 536 mill. og formidlingslån ca. 186 mill. Lånene til VARF og formidlingslån betales direkte av brukerne gjennom VARFgebyrer og innbetalinger på videre utlån. Lånegjelda som kommunen selv må dekke blir etter dette ca mill. kroner. Renteutvikling i 2008: Gj.snitt 2008 Styringrente Norges Bank 5,25 5,75 3,00 5,32 3 mnd. NIBOR 5,79 6,41 3,97 6,47 Portefølje Skien kommune 5,29 5,65 4,98 5,59 Rentebinding: Ved årsskifte har 64% av lånene som forvaltes av Terra muligheter for renteregulering i 2009 (flytende renter). Andelen lån med fast rente utover 2009 blir da 36%. Skjematisk oversikt over rentebindingene: Renteregulering år: Lånebeløp Rentebetingelser: Flytende mill mill. 2,87% mill. 4,62% mill. 4,54% og 3,28% mill. 5,68% mill. 5,72% En rentereduksjon på ett prosentpoeng vil endre kommunens rentenivå med ca. 0,64%. Årsaken til dette er renteavtalene som er inngått. Dette vil evt. utgjøre redusert renteutgifter på ca. 16 mill. kroner.

17 Avvik budsjett/regnskap: Regn 2005 Regn 2006 Regn 2007 Regn 2008 Budsj 2008 Avvik 2008 Renteutgifter Avdragsutgifter Merforbruk renteutgifter skyldes høyt rentenivå høsten Avdragsutgifter er betalt etter gjeldene regelverk etter minste avdragsmodell og avviket skyldes manglende budsjettjustering Sammenstilling av aktiva- og passivasiden Som man ser av figuren nedenfor så var renteinntektene større enn renteutgiftene i Etter dette har renteutgiftene vært betydelig høyere enn renteinntektene. I 2002 var nettoresultat for rentepostene +12,7 mill. kroner. I 2008 var tilsvarende tall -59,6 mill. dvs. en forverring på 72,3 mill. kroner. Årsaken til dette er i hovedsak: Kommunens samlede gjeld har økt betydelig mer enn midler til langsiktig plassering. Lånegjelden har i perioden økt fra mill. kr. til mill. kr, en økning på 107%. Langsiktige plasseringer har i samme periode økt fra 722 mill. kr. til mill. kr, en økning på 43%. Fra 2005 til 2008 har kommunens utgifter til avdrag og renter økt med ca. 130 mill. kroner. Utsikter for 2009 Kommunens samlede drift og investeringsprosjekter belaster for tiden kommunens likviditet mer enn budsjettert. Dette medfører at det i starten av 2009 har vært behov for å redusere fond med ca. 100 mill. kroner ut over budsjettert nivå. For 2009 er det i driftsbudsjettet forventet en avkastning av langsiktige plasseringer på 5,8%. På innlånene er det budsjettert med 6,0% på gamle lån og 6,3% på nye lån. De økonomiske utsiktene for 2009 er ved inngangen til året dystre. Rentene faller kraftig, Norges Bank har i møtet i mars nok en gang satt ned styringsrenten, som nå er på 2,0% Det kraftige fallet i rentene vil isolert sett få en positiv nettoeffekt for kommunen så lenge vår gjeld er betydelig større enn midler langsiktig plassert. Så lenge kommunen ikke har noen bufferfond og all avkastning fra langsiktige plasseringer benyttes som driftsinntekter er det ikke tilrådelig å ta større risiko enn dagens plasseringer i rentefond, obligasjonsfond og anleggsobligasjoner. Sammenligning renteinntekter renteutgifter KRONER ÅR

18 I FØLGE LIKESTILLINGSLOVEN 1a skal virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsmelding redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. I tillegg skal det sies noe om iverksatte og planlagte tiltak. Likestilling

19 Likestilling Med bakgrunn i likestillingsloven 1a skal virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsmelding redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med gjeldende lov. Holdninger, målsettinger og kjøreregler knyttet til arbeidet med likestilling i Skien kommune er ivaretatt i kommunens overordnede personalpolitiske dokumenter: arbeidsgiverpolitisk plattform lønnspolitikk etiske retningslinjer veileder i rekrutteringsarbeid Målet for Skien kommune er å oppnå full likestilling for alle, uavhengig av livsfase, kjønn, etnisk tilhørighet eller funksjonshemming. Dette fordrer at vi aksepterer forskjeller mellom individer og grupper av individer, og tar høyde for særegne behov og praksiser. Kommunens arbeidsgiverpolitikk skal ta nødvendig hensyn til likestillings- og likelønnsperspektivet. Stadig flere, både kvinner og menn, mener at en likestillingsbevisst arbeidsgiver er en attraktiv arbeidsgiver. En slik arbeidsgiver sikrer likebehandling av arbeidstakere og tar samtidig hensyn til individuelle forskjeller. Kommunen har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling ved å ta hensyn til menns og kvinners ulike erfaringer, ressurser og behov. Når vi søker etter kandidater er mangfold et viktig begrep. På våre ledige stilling sider på internett har vi lagt inn følgende: Skien kommune ønsker å være representativ for mangfoldet i befolkningen, og vil derfor oppfordre alle kvalifiserte kandidater til å søke hos oss uansett alder, kjønn, seksuell orientering, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Når arbeidssituasjonen tillater det, vil kommunen legge forholdene til rette for at eldre, yrkeshemmede, foreldre med små barn og andre som ikke ønsker eller kan arbeide full stilling, får en tilfredsstillende ordning. Dette betyr at: Kommunen har som målsetting å sikre kvinner og menn like muligheter til lønn, utvikling og avansement. Ved lokale lønnsforhandlinger skal kommunen ha fokus på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Det er et mål at flest mulig som ønsker det skal få utvidet sine stillinger inntil 100 prosent. Det er et mål for kommunen å få jevn kjønnsfordeling i rådmannens ledergruppe. Ved rekruttering til fagsjefstillinger skal minst to personer av det underrepresenterte kjønn innkalles til intervju, dersom de har de kvalifikasjoner som er krevd. Ved ledighet i undervisnings- og omsorgsstillinger innen skole- og barnehageavdelingen samt pleie- og omsorgsavdelingen skal særbehandling av menn vurderes spesielt. Minst to menn skal innkalles til intervju dersom de har de kvalifikasjoner som er krevd. Ved utlysing av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det underrepresenterte kjønnet spesielt oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte kjønn skal prioriteres ved ansettelser dersom søkernes kvalifikasjoner er like. Opplæring av ledere i likestillingsspørsmål integreres mest mulig i det generelle arbeidet med lederopplæringen. Kommunen vil aktivt bekjempe all form for trakassering. side 20

20 likestilling side 21 Beskrivelse av faktisk tilstand Ansatte fordeling kjønn: Ansatte totalt Ansatte kvinner Ansatte % kvinner 78% 78% 78% 78% 79% 79% Ansatte menn Ansatte % menn 22% 22% 22% 22% 21% 21% Gj. snitt alder kvinner 44 år 44 år 44,0 år 44,3 år Gj. snitt alder menn 45 år 45 år 45,5 år 46,0 år Viser for øvrig til tabell under Nøkkeltall bakerst i årsmeldingen. Utvikling i antall årsverk. Ledernivå prosentvis fordeling kjønn: kv. menn kv. menn kv. menn kv. menn kv. menn Rådmannens ledergruppe Enhetsledere totalt Enhetsleder Ingeniørvesenet Enhetsleder Skole/barneh Enhetsleder Pleie/omsorg Stillingsstørrelse i prosent fordelt på kjønn: Kvinner 73,00% 74,00% 73,50% 73,80% 74,10% 73,50% Menn 90,00% 90,00% 90,00% 88,00% 88,40% 86,30% Variabelt merarbeid/overtid kommer i tillegg. Iverksatte tiltak for å øke kvinnenes stillingsbrøker er kommentert senere.

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6.

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6. LL sin økonomiske situasjon Presentasjon på strategikonferansen 17.6. lysbilde Kommende års hovedutfordringer: Jfr presentasjoner om: Avfallsanlegget, Havn, Vg avd, Evt flytting av biblioteket, Kunsthall,

Detaljer

55 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen. 13 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen. Gustav Søvde

55 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen. 13 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen. Gustav Søvde Politisk ledelse 2008 2011 BYSTYRE 55 representanter ordfører Rolf Erling Andersen FORMANNSKAP 13 representanter ordfører Rolf Erling Andersen KONTROLLUTVALG Magnhild Holmberg HOVEDUTVALG HELSE- OG VELFERD

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Tønsberg Dato: 03.05.2016 kl. 16:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/00014 Tilstede: Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne Møtende

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802075 : E: 145 : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.04.2008 29/08 Bystyret 29.04.2008 ØKONOMISK OMSTILLING

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen

MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag 14.05.2014 kl. 09.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS)

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1. Noter - Regelverk 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1 1.3 Anbefaling fra GKRS: Kommunal Regnskapsstandard nr. 6 2.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer