Plant etter hogsten. sier Erling Jevne. Spesialutgave av Mjøsnytt Dette nummeret av Mjøsnytt distribueres til alle skogeiere. Les mer på sidene 4 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plant etter hogsten. sier Erling Jevne. Spesialutgave av Mjøsnytt Dette nummeret av Mjøsnytt distribueres til alle skogeiere. Les mer på sidene 4 5"

Transkript

1 MjøsNytt Informasjon fra Mjøsen Skog BA Plant etter hogsten sier Erling Jevne Les mer på sidene 4 5 Spesialutgave av Mjøsnytt Dette nummeret av Mjøsnytt distribueres til alle skogeiere i vårt område. Det skjer i samarbeid med Statens landbruksforvaltning som ledd i en offensiv for å øke skogkultur innsatsen. Les mer på side 6 13.

2 Markedsbildet Status før ferien Ansvaret for ny skog Intervju med Erling Jevne Skogfondet i fokus Nytt pilotprosjekt Markberedning Hjelper de unge plantene Ungskogpleie Verdt å huske på Til tjeneste Oversikt over skogbrukslederne Mjøsen Skog BA Kirkegata 70, Postboks 84, 2601 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: Web: Redaktør: Berit Sanness Redaksjonen avsluttet: Produksjon: Dialecta Kommunikasjon AS Forsidefoto: Berit Sanness Forslag til endringer i Friluftsloven skaper unødvendige konflikter I Nationen den skriver Per O. Lundteigen om Frilufts loven: «Derfor vil jeg gi klar beskjed til velgerne før valget om at et samla Senterparti ikke kan akseptere fire sentrale punkter i forslaget. Forslagene vi ikke kan godta er: Oppheving av forbud mot ferdsel i skogplantefelt og forbudet mot å telte nærmere hus og hytte enn 150 meter. Å tillate allmennheten å ri eller sykle over vegstrekninger i innmark som leder til utmark. Å gi kommune eller organisasjon rett til å gjøre inngrep uten grunneiers tillatelse.» Friluftsloven skal i utgangspunktet regulere forholdet mellom grunneiere og allmennheten, samt definere hva som er innmark og utmark. Formålet med Friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen. Og jeg er absolutt tilhenger av allemannsretten og de muligheter den gir for alle til å ha et aktivt friluftsliv. Men jeg kan ikke se behovet for en del av endringene av loven som nå foreslås. Det kan være at det er noen utfordringer i strandsonen i Oslofjorden og enkeltområder ellers, men de kan løses ved hjelp av Plan og bygningsloven uten å gjøre endringene i Friluftsloven som vil ha innvirkning for hele landet. Tradisjonelt er allemannsretten en nytterett som ikke skal fortrenge grunneiers behov, særlig ikke driftsmessige behov. Regjeringens forslag til endringer i loven går langt i å utvide allemanns retten på bekostning av næringsinteressene. Forslaget er farlig nær å definere allemannsrett også i innmark. Vi kan ane følgene dersom forslaget om «rett til å ferdes også med sykkel eller ridning på vei og sti i innmark som leder til utmark» blir lovfestet. Hvem skal definere hva som er en sti og hva som er et traktorspor? Hvem har ansvaret for sikkerheten når ferdselen skal gå fritt for turgåere, syklister og hester langs smale traktorveier i en travel innhøstingsperiode? Eller for den saks skyld ferdsel over beiter med beitedyr? Det virker ikke som Regjeringen har tatt inn over seg at moderne gårdsdrift og skogsdrift krever bruk av tunge og brede maskiner som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko i kombinasjon med myke trafikanter. Den manglende forståelsen for at loven også skal ivareta næringsmessig bruk av utmarka kommer til uttrykk ved at det foreslås å fjerne forbudet mot tråkk i plantefelt i vekstperioden. Jeg har fortsatt til gode å møte noen som har opplevd det forbudet som et hinder i å utøve friluftsliv i henhold til allemannsretten! En klar uthuling av grunneiers rett ligger i paragrafen som omtaler rett til merking av stier og løyper og foreta enkle inngrep uten tillatelse fra grunneier. I realiteten flytter man da ansvaret for inngrepstillatelser fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning over til kommunene som kan gi organisasjoner rett til å merke stier og løyper i utmark. Det burde være et minstekrav at før slik tillatelse kan gis, så skal det ha vært forsøkt å få til en avtale med grunneier. I dag søkes friluftslivets interesser løst ved frivillige avtaler som gir mulighet til å kanalisere ferdselen til traseer og tider som både er forenlig med driften av eiendommen og friluftslivets behov. Erfaringen er at slike avtaler reduserer konfliktene til et minimum. En skulle tro at det var en bedre løsning å fortsette arbeidet med frivillige avtaler mellom grunneiere og friluftsinteressene noe som har vist seg å fungere i de aller fleste tilfellene, enn å skape motsetninger. Jeg frykter at forslaget slik det foreligger, vil bidra til å skape konflikter som i dag knapt nok eksisterer, og som en nå søker å løse i lovs form. Det vil være trist dersom de gode intensjoner i Friluftsloven blir skadelidende på grunn av slett saksbehandling i Miljøvern departementet. Jeg forventer derfor at Miljø og energikomiteens behandling av Regjeringens forslag blir noe annet enn sandpåstrøing. Stortinget må gå aktivt inn og rette opp de urimelige følgene av forslaget. Jeg har også et håp om at valgløftene jeg refererte, også gjelder etter valg! k o m m e n t a r av Even Mengshoel

3 trelast sagtømmer MASSEVIRKE Kontakt din skogbruksleder for detaljert prisinformasjon! MarkedsBildet n Vinterens priser videreføres fram til sommeren n Høy etterspørsel etter massevirke n Etterspørselen etter sagtømmer er litt under et normalår n Stor hogstinteresse n Driftskapasiteten utnyttes maksimalt. Kapasiteten fylles opp. n Utnytt massevirkeprisene. Drei mest mulig av hogsten mot massevirkerike bestand og tynninger. Trelastmarkedet forsiktig optimisme Eksportmarkedet er fortsatt tregt og bærer preg av etterdønninger etter finanskrisen. Enkelte land i Europa med Tyskland i førersetet viser positive trekk. Byggeaktiviteten er fortsatt lav i USA, mens Østen med Kina i spissen har en økende etterspørsel. Det forventes en betydelig etterspørsel i Japan når de jordskjelvherjede områder skal bygges opp, men det er fortsatt usikkert når vi kan se effekt av det. Innlandsmarkedet har gjennom vinteren vært preget av lav byggeaktivitet, noe som er normalt for årstiden. En sein påske har ført til en litt seinere oppstart i byggeaktiviteten enn det som er vanlig, men i midten av mai ble det meldt om bra aktivitet. Markedet mot boligbygging forventes å bli bra utover sommeren. Med bakgrunn i signalene både fra eksport- og innlandsmarkedet er det en forsiktig optimisme i trelastmarkedet nå ved inngangen til sommeren. Sagtømmer prolongering av prisene Det har gjennom vinteren vært stor hogstaktivitet i hele Sør-Norge. Kombinert med en fortsatt høy sagtømmerandel i avvirkningene har tilbudet av sagtømmer vært høyt. Som følge av dette har flere sagbruk nå bra med tømmer på lager. Likevel forventes det full avsetning for planlagt hogst. Vinterens priser er prolongert fram til ferien. Det forventes normal produksjon på sagbrukene i 2. halvår og god avsetning av sagtømmer. Treforedling positiv utvikling Markedene for treforedlingsproduktene er inne i en positiv utvikling. Avis- og magasinpapir som i fjoråret 2010 var på bunn, har i år fått et etterlengtet prisløft. Trekjemi, kartong/emballasje og cellulose går bra og har god inntjening. Markedssignalene går ut på at en forventer en fortsatt positiv utvikling utover året. Massevirke prolongering av prisene Etterspørselen etter massevirke fra Mjøsen Skog er nå større enn det vi kan tilby våre kunder. Hovedtyngden av massevirke selges til kunder utenfor vår geografi og transporteres med jernbane. Et godt samspill gjennom aktiviteten i skogen og en effektiv transport inn til etablerte jernbaneterminaler har ført til at vi har lyktes godt med å innfri salgsavtalene på massevirke. Industrien signaliserer fortsatt stor etterspørsel etter massevirke fra Mjøsen Skog og det er nå ingen ting i marked/etterspørsel som tilsier at den skal gå ned utover året. Prisbildet hogstperiode 5 7 Virket må være henteklart seinest 16. juli. Nivå sagtømmerpriser Gran, snittpris: 465 kr/ m³ Furu, snittpris: 440 kr/ m³ Sagtømmerprisene vil variere etter dimensjonssammensetningen. Hvis en har skog hvor en kan få ut en stor gjennomsnittsstokk, vil sagtømmerprisen bli høyere enn snittprisen og motsatt ved små dimensjoner. Nivå massevirkepriser Massevirke gran: kr/ m³ Massevirke furu: 285 kr/ m³ Energigran: 280 kr/m³ Tørrgran: 285 kr/m³ AV BJØRN NÆSVOLD FOTO: berit sanness 3

4 Erling Jevne: Foto: Berit Sanness Erling Jevne har lagt konkurranseskiene på hylla etter å ha høstet gull og heder i skisporet. Nå forvalter han gården Jevne, som har vært i familiens eie i over 300 år. Det ligger i ryggmargen til norske s kogeiere å sørge for at det kommer opp ny skog etter hogst, sier Jevne. Over 300 års historie Gården Jevne ligger i Øyer og har vært i familiens eie siden slutten av 1600-tallet. For 7 år siden overtok Erling stafettpinnen og forvalter nå gården og skogen på den samme ansvarlige og langsiktige måten som generasjonene før han. Inkludert leiejord består gården av ca 200 da dyrket mark og ca 1100 da skog. På gården produseres det i dag ca 900 slaktergris i året, i tillegg til at gården holder en besetning på 70 vinterforete sauer og driver grasproduksjon for GENO. Jeg har vært med i gårdsdriften siden jeg var en neve stor og trives med dette yrket. Det er et givende arbeid, sier Erling Jevne. Skog som supplement til gårdsdriften Skogen som hører til gården er fordelt på en rekke teiger i liene på begge sider av Gudbrandsdalslågen. Tilveksten gir i dag 4 MjøsNytt 2/2011 ikke grunnlag for årlig hogst, men skogen gir allikevel et viktig supplement til det samlede ressursgrunnlaget på gården. Ettersom skogen ikke er hovedinntektskilden på gården, kommer den ofte litt i bakgrunnen. Men jeg tar de nødvendige beslutningene, slik at skogressursene forvaltes ansvarlig. Jeg er godt fornøyd med at Mjøsen Skog utfører oppgavene når jeg har behov for hjelp. Det er viktig å innse hva man rekker med selv og hva man trenger hjelp for å få gjort. Jeg finner glede i å se ut over et fint plantefelt og å gå forbi ei tømmerlunne. Min innsats består i å hente ut vindfall og hogge til ved. Lukten av kvae får meg i en egen stemning, sier Jevne. Langsiktighet Skog i vekst binder CO2. Aktivt skogbruk bidrar derfor positivt i klimasammenheng. Som skogeier høster jeg skog som Merittliste VM 1995: Gull på stafetten VM 1997: Gull på stafetten, sølv på 50 km OL 1998: Gull på stafetten, sølv på 30 km VM 1999: Sølv på stafetten enerasjoner før meg har sørget for å få opp. g Det er en selvfølge at jeg sørger for at det kommer opp ny skog etter hogsten. Skogen i dette området trenger opp til 100 år for å bli gammel nok til å kunne hogges. Først to generasjoner fram i tid kan det som plantes ut nå, høstes. Det ansvaret må vi ta, påpeker Erling Jevne, som mener det er greit å måtte tenke litt lenger enn det som er vanlig i dagens samfunn. Langtidsplanlegging innenfor andre bransjer er gjerne på bare 5 10 år. Det er et stadig jag etter profitt i nær sagt alle sammenhenger. Norske skogeiere har i seg at vi skal forvalte ressursene langsiktig. Den verdien er viktig, sier han.

5 Skogen vokser godt i Øyer. FOTO: einar moe Gården Jevne har vært i min families eie i 13 generasjoner. Det er klart det innebærer at jeg føler både ydmykhet, ansvar og forpliktelse for å forvalte eiendommen langsiktig, sier dagens eier. Å være til stede i øyeblikket På gården jobber Erling Jevne med husdyr og forvalter naturressurser året rundt. Ansvaret medfører at det han gjør, må gjøres skikkelig. Produksjonen krever at jeg er mentalt til stede. Det gir livet en egen kvalitet. Det betyr for eksempel at mens lammingen pågår, så har det full fokus. Grunnlaget for livet til hvert lam legges de første dagene. Det tar jeg på alvor, sier Jevne. Skog som treningsarena Skogen har vært omgivelse for harde treningsøkter for Erling Jevne opp gjennom årene. Å løpe på beina og gå på ski har gitt meg mange fine naturopplevelser, sier han og beskriver seg selv som nesten «født» med ski på beina. Jeg er vokst opp med ski, lek og moro på jordet her på gården. Grunnlaget for den gode kondisjonen jeg hadde mens jeg var topp idrettsutøver, ble nok lagt i tidlige barneår. Jeg gjennomførte mange og tøffe trenings økter i skogen og i Øyerfjellet, sier Jevne. Idrettskarrieren Erling Jevne kom på skilandslaget allerede i 1985 som 18-åring. Han var ekspert i klassisk teknikk og hadde i mange år sikker plass på Norges stafettlag i verdenscup og internasjonale mesterskap. På hjemmebane var han i mange år nærmest uslåelig i Birken. Først i 2005 avsluttet han skikarrieren. Det ble mange intense idrettsår, rike på opplevelser. Men Erling Jevne mistet aldri bakkekontakten. Vel hjemme på gården mellom treningsopphold og konkurranser var det alltid oppgaver å ta fatt på. Etter at skisesongen var over, stupte Erling hver vår rett inn i lammingen. Da som nå pågår lammingen fra 15. april og en måneds tid, med full beredskap døgnet rundt. I dag tar jeg nattevaktene selv, men er heldig å ha en sprek far som bistår i fjøset både under lammingen og ellers, sier Jevne. Jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å utfordre meg selv som idrettsutøver og til å oppleve det gode miljøet blant skifolket. Samtidig har jeg alltid visst at jeg skulle tilbake for å drive gården i Øyer. Her hører jeg hjemme, sier Erling Jevne. AV BERIT SANNESS 5

6 Etter initiativ fra Mjøsen Skog vil et pilotprosjekt nå teste nye måter å informere skogeierne om skogfondsordningen, og med det øke aktiviteten i skogen. Statens landbruksforvaltning og Fylkesmennene i Oppland og Hedmark er samarbeidspartnere. Blir erfaringene positive, tas tiltakene i bruk over hele landet i Ikke la skogfondet st En entusiastisk prosjektgruppe samlet på Lillehammer, bak f.v. seksjonsleder Per Guldbrand Solli, SLF, skogkulturpådriver Anne Guri Kløvstad, Mjøsen Skog, seniorrådgiver Per Olav Rustad, SLF, overingeniør Steinar Lyshaug, FM Oppland og kommunikasjonssjef Berit Sanness, Mjøsen Skog. Foran f.v. seniorrådgiver Mari Vartdal, SLF, og overingeniør Anette Ludahl, FM Oppland. Rådgiver Dagfinn Haget, FM Hedmark, var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO: HÅVARD DUFSETH Skogfondet øker Ved utgangen av 2010 sto det ca 1,1 mrd kroner på landets skogfondskontoer. Dette er penger avsatt av skogeiere over hele landet i forbindelse med salg av tømmer. I snitt ble det satt av 12 % til skogfondet i Skattefordeler gjør det lønnsomt å sette av midler på skogfond, for seinere å investere disse pengene i tiltak på skogeiendommen, sier seksjonssjef Per Guldbrand Solli i Statens landbruksbank (SLF), som forvalter ordningen. I perioden 2001 til 2004 lå fondet stabilt på rundt 700 mill kroner. Etter det har innestående saldo økt jevnt, unntatt i 2009 da det gikk noe ned (jf. finanskrisen). Utviklingen i skogfondet betyr at skogeierne de siste årene har satt inn mer på fondet enn de har brukt, og investeringsaktiviteten som skal sikre verdiene i skogen for framtida er lavere enn behovet. Skogfondet gir muligheter som ikke alle skogeiere utnytter godt nok, sier Solli. For dårlig kjent De siste årene har Mjøsen Skog forsøkt å endre kommunikasjonen bl.a. gjennom Mjøsnytt og web ikke minst av hensyn til de nye skogeierne. Erfaringen vår er at de positive elementene som ligger i skogfondsordningen fortsatt er for dårlig kjent blant mange skogeiere. Det ser ut til at mange synes det er lettere å forstå innholdet i en tilskuddsordning enn i skogfondsordningen. Mjøsen Skog blir pilotområde På bakgrunn av disse erfaringene kontaktet vi SLF for å drøfte behovet for å fornye skogfondsinformasjonen. Både SLF og Fylkes mennene i Oppland og Hedmark stilte seg positive til Mjøsen Skogs initiativ. Nå er et pilotprosjekt i gang, med Mjøsen Skogs kommunikasjonssjef som prosjektleder. Blir erfaringene positive, vil prosjektet bli nasjonalt og SLF overta stafettpinnen fra Vi ser positivt på initiativet og håper vi høster nyttige erfaringer gjennom pilotprosjektet, sier Per Guldbrand Solli i SLF. Sammen med flere kollegaer tar han aktiv del i prosjektet. Denne våren står det over 105 mill. kroner på skogfondkontoene innenfor Mjøsen Skogs område. Totalt dekker Mjøsen Skog 20 kommuner, herav Eidsvoll i Akershus, 4 kommuner i Hedmark og 15 kommuner i Oppland. Formål Formålet med pilotprosjektet er å utvikle og teste ut tiltak for kommunikasjon om skogfondsordningen for å nå skogeiere 6 MjøsNytt 2/2011

7 øve ned! Til skogfondet Du kan ikke spare på skogfondets krefter og ha det til senere år Men bruker du det, skal du se at det vokser evinnelig vår etter vår fritt etter Arne Paasche Aasen Skogfond øker lønnsomheten av investeringer i skog Utgangspunktet for dagens skogfond kom med skogloven av Skogtilstanden var dårlig, og det måtte tas grep for å få opp investeringene i ny skog. Ordningen er god, men vi må informere om den på nye måter, sier overingeniør Anette Ludahl, Fylkesmannen i Oppland. FOTO: BERIT SANNESS Skogfondet har som formål å fremme langsiktige, næringsmessige og miljøriktige investeringer i skog. For skogeier øker lønnsomheten gjennom skattefordeler når penger settes av, og seinere når de brukes til investeringer i skogen. Samfunnet sikres samtidig en langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning. Hva er skogfond med skattefordel? Mange skogeiere har erfart at det kan være vanskelig å forstå hvordan skogfond med skattefordel fungerer, og hva lønnsomheten egentlig består i. Økonomisk er det ikke noe hokus pokus med dette, den delen av tømmerinntekten som settes av til skogfond beskattes først når du tar dem ut igjen fra fondet. Men det er bare 15 % av uttaket som blir beskattet, resten blir skattefri inntekt. Skattefordelen ved skogfondsordningen blir et indirekte tilskudd. Gode investeringer blir ekstra gode, skriver seksjonssjef Per Guldbrand Solli i SLF. FOTO: JARDAR SOLLI med mangel full kjennskap til ordningen, for gjennom dette å bidra til økt aktivitet i skogbruket. Eget nettsted Et kommunikasjonsbyrå er trukket inn for å bistå i etableringen av et eget nettsted for skogfondsordningen. Det nye nettstedet har tatt i bruk animasjon som virkemiddel og lanseres i midten av juni. Enklere å finne status for egen konto Normalt må man gå via Altinn for å finne informasjon om innestående på skogfondkonto. En enklere løsning via internett vil nå bli testet som ledd i pilotprosjektet. Les mer på AV BERIT SANNESS Gode investeringer blir ekstra gode Skogøkonomiske kalkyler og renteberegninger viser at mange investeringer i skog er lønnsomme uansett. Langsiktige investeringer i skog kan konkurrere med de fleste andre langsiktige pengeplasseringer. Ikke minst gjelder dette investering i planting og ungskogpleie. Men når en investering først skal gjennomføres fordi den er påkrevd eller ønskelig av hensyn til langsiktig og bærekraftig drift av eiendommen, så er det svært gunstig at den kan dekkes gjennom skattefrie avsetninger fra tidligere drift. Framfor å bruke pengene til skatt kan du da bruke dem på egen eiendom, og øke framtidig verdi og avkastning. Ved hjelp av skogfond med skattefordel blir gode investeringer ekstra gode. Les mer om skogfondsordningen på Fakta om skogfondet AV PER GULDBRAND SOLLI STATENS LANDBRUKSFORVALTNING Skogfondet er etablert av myndighetene for å sikre bærekraftig forvaltning av skogressursene. Alle skogeiendommer har en skogfondkonto som kan brukes på egen eiendom. Ved salg av tømmer settes deler av verdien inn på kontoen (4 til 40 %, etter eget valg). Dette kan tas ut seinere og investeres i tiltak slik som markberedning, planting, ungskogpleie, miljøregistreringer, skogsveier, kurs og forsikringer. Det er knyttet skattefordeler til ordningen. Du kan også ta ut lønn for eget arbeid. 7

8 Dette kan skogfondet brukes til Skogsbilveier n Vedlikehold n Bygging, ombygging og opprusting, inkl. velteplasser Skogkulturtiltak n Markberedning n Planting og suppleringsplanting n Ungskogpleie n Gjødsling n Stammekvisting n Grøfterensking og suppleringsgrøfting n Forhåndsrydding før tynning og underskudd ved tynning Planer, miljø og kompetanse n Skogbruks planlegging, med og uten miljøregistrering n Miljøtiltak n Kompetansehevende tiltak vedr. skog Andre tiltak n Investering i bioenergitiltak n Forsikring mot stormskader og brann på skog 8 MjøsNytt 2/2011

9 Tid for planting De seinere årene har planteaktiviteten i Hedmark og Oppland gått nedover. Denne trenden har vært landsomfattende. I toppårene for planting ble det satt ut over det dobbelte av det som gjøres i dag. Årsakene til dette er flere. En hovedforklaring ligger i at det ble plantet vesentlig tettere før enn nå. Samtidig som det var et større areal som ble forynget fra 50-tallet og utover helt til 2000-tallet. Forklaringen på dette ligger i at stående volum pr daa var langt lavere på den plukkhogde skogen enn det som vi finner i dag i bestandspleid skog. I dag er det ikke unormalt å finne både 30 og 40 m³ pr daa i skog som ble plantet på 50 tallet. Standard for utplantingstall Bonitet skogbruksplan Plantetall pr. dekar G G G G G G G8 100 I vinter har skogbruket i Hedmark og Oppland sammen tatt initiativ for å få utarbeidet en standard for utplantingstall for gran. Det er Trygve Øvergård ved Skogbrukets Kurs institutt som har ledet arbeidet. Som bakgrunn for arbeidet har man brukt resultatkontrollen fra 2008 i fylkene, den store snutebilleundersøkelsen på Øst- og Sørlandet fra 2011, data fra skogfondsregnskapet og forskningsresultater fra Norge og Sverige. Anbefalt standard Prosjektet konkluderte med følgende standard: Det skal være ett tall pr. bonitet som er standard. Skal det avvikes, så skjer det etter fire ulike kriterier. Bruk av foredlet materiale hever boniteten én klasse. Vi tar hensyn til en planteavgang på 15 %. Å øke utplantingstallet utover dette er ulønnsomt for skogeiere. Avvik fra standarden Kriterier for å avvike standarden: Markberedd 10% Driftsforhold Naturlig foryngelse (erfaring) Annet AV JOHANNES BERGUM Foto: Anders Hals For lite planter i lavereliggende områder Det er stor planteaktivitet i Mjøsen Skogs område våren Dessverre har planteskolene i år problemer med å levere tilstrekkelig antall planter til å dekke behovet i lavereliggende områder opp til 300 meter i forbindelse med vårplantingen. Over 300 meter er det god dekning. Det ventes ikke problemer med tilgangen til planter til høstplantingen. 9

10 Ja til markberedning Olav Moslet har nå bestilt markberedning av felt. Han håper å unngå at nye planter skades av angrep fra gransnutebiller. FOTO: BERIT SANNESS Olav Moslet er tredje generasjon på gården Skredshol i Ringsaker, som har overtok i Han har mange år bak seg som tillitsvalgt i landbrukssamvirket. Nå bruker han kreftene på nyfusjonerte Ringsaker Skogeierlag. Viktig ressurs Plantingen på tallet har gitt granbestand med mye bra kvalitet. Den gangen var de flinke til å få opp skogen. Vi kan ikke være dårligere i dag. Skog er en viktig ressurs som vi steller for å opprettholde verdien, sier Moslet. Problemer med snutebiller og mus Olav Moslet har vært skeptisk til markberedning på den rike skogsmarka i Ringsaker, men har nå endret syn. Vi har ønsket å plante i rått bar slik at granplantene får et forsprang på lauvet. Skal man markberede, 10 MjøsNytt 2/2011 må man vente, og da vil granplantene kunne tape for lauvet i neste omgang, sier Moslet. Nå har han bestilt markberedning og mener det er smart, fordi markberedningen beskytter mot snutebillegnag. Det reduserer i neste omgang behovet for suppleringsplanting. Dessuten gir markberedningen planta bedre næringstilgang. GROT gjør at man må vente med å plante til hogstflaten. Det har banet vei for at man tenker markberedning også i Ringsaker. Når kvisten er fjernet blir det mer effektiv markberedning. Kombinasjonen GROT og deretter markberedning er interessant, sier Moslet. Han ønsker seg dessuten mer forskning på området, for å få økt kunnskap om effekten av ulike tiltak for å forebygge skadene av både snutebiller og mus. Forvalteransvaret Statsråd Brekk rasler med sablene og minner skogeierne om foryngelsesplikten. Det synes lederen i skogeierlaget er helt greit. Som skogeiere har vi ansvaret for å få opp ny skog etter hogst. De som har høstet, må så. Slik må det være. Det har med forsvar av grunneierretten, troverdighet og anseelse å gjøre. Dersom vi ikke tar dette på alvor, kan vi på sikt få et forvaltningssystem vi ikke ønsker. Skogloven bør derfor tas i bruk når det er nødvendig. Dersom skogeier ikke overholder foryngelsesplikten, kan det offentlige tilplante skogen på skogeiers regning, fordi samfunnet har behov for skogressurser også på sikt, sier Moslet. Les hele intervjuet på AV BERIT SANNESS

11 Stor avgang av planter etter angrep av snutebiller er et økende problem. Markberedning ser ut til å være redningen. Tiltaket er særlig interessant i kombinasjon med GROT, sier Olav Moslet, styreleder i nye Ringsaker Skogeierlag. Markberedning gir bedre omsetning av næringsstoffer i jorda, plantene får bedre tilgang på lys, vann og næring, jordtemperaturen øker og frostfaren reduseres. FOTO: BERIT SANNESS For å oppnå best effekt av markberedning, er det viktig at plantene blir plassert riktig. FOTO: ANDERS HALS Markberedning gir bedre etablerings- og voksemiljø for planta. FOTO: ANDERS HALS fakta Mens mange tidligere forbant markberedning med naturlig foryngelse av furuskog, har markberedning nå blitt et helt sentralt tiltak også i granskogen ikke minst for å beskytte plantene mot angrep fra gransnutebiller. Dette er markberedning Markberedning i skogen vil si å blottlegge mineral jorda i flekker eller striper på foryngelsesfeltene (feltene der det skal etableres ny skog). Tiltaket øker plantenes overlevelse og tilvekst. Planting i markberedningsflekker gir: Bedre etablerings- og voksemiljø for planta. Høgere temperatur, bedre nærings- og vanntilgang i flekken. Mindre fare for angrep av snutebiller. De liker ikke å krysse den blottlagte mineraljorda. Mindre konkurranse fra annen vegetasjon de første årene. Mindre fare for frostskader. Mineraljorda blir oppvarmet om dagen og avgir varme om natta. Lettere, raskere og dermed billigere å plante. Riktig å plante I de fleste tilfeller er det riktig å plante, og det bør skje så snart det er forsvarlig og praktisk mulig. I praksis plantes det i grønt bar, dvs innen ett år etter hogst. På gode voksesteder er dette spesielt viktig, for at plantene skal klare seg bedre i konkurransen med annen vegetasjon. Dersom det skal plantes på markberedt mark, bør man vente med å plante til våren etter markberedning. Suppleringsplanting Plantefeltene bør kontrolleres årlig. Planter kan gå ut etter insektskader, musegnag, frost og annet. Noe naturlig avgang vil det alltid være, og inntil % er normalt. Husk at også felt som forynges naturlig bør følges opp. Suppleringsplanting bør foretas før den øvrige foryngelsen er 50 cm høy. Gunstig økonomi Til markberedning gis det statstilskudd. Tar man hensyn til det, samt bruk av skogfond, koster markberedning og planting av et felt det samme som planting uten markberedning. Du oppnår dermed alle fordelene som markberedning gir, uten økte foryngelseskostnader. Les mer på Kontakt skogbruksleder Mjøsen Skog kan tilby både markberedning, planter og utplanting. Vi har mannskap tilgjengelig. Kontakt også skogbruksleder dersom du tror du har behov for suppleringsplanting. Oversikten over skogbrukslederne finner du på siste side i dette bladet. 11

12 Husk å pleie Styreleder Elise Mæhlum i Gjøvik Skogeierlag mener de fleste skogeiere har ungskog som trenger pleie. FOTO: BERIT SANNESS Tenker langsiktig Elise Mæhlum er tredje generasjon på gården Vestre Bjugstad i Gjøvik som hun overtok i Jeg har venner utenfor bransjen som ikke tenker på at jeg som skogeier må plante og stelle skogen i mange år for å få opp ny skog. Det koster både å plante og rydde skogen, men det er et ansvar vi har. Å investere i ny skog av hensyn til neste generasjon ligger der som en kjerneverdi i familieskogbruket. Det er kvaliteter jeg mener vi kan være stolte av, sier hun. Har ikke tid selv Ryddesaga er innkjøpt, men Elise har innsett at tiden ikke strekker til. Jeg synes det går for smått å utføre det selv og leier heller hjelp. Det er viktig å være realistisk på hva man rekker med selv, sier hun. Elise Mæhlum mener en aktiv skogeier som hogger årlig, bør få utført ungskogpleie av minst ett felt hvert år. Det er lurt å sette av midler på skogfondskontoen til dette. Når du bruker skogfond til ungskogpleien, blir kostnaden nesten null p.g.a. skatte fordelen akkurat som ved planting, sier Mæhlum. Følger plantefeltene Gjøviks nye styreleder er glødende interessert i skogbruk. Det er morsomt å se hvordan plantene vokser opp og blir til ny, veksterlig skog. Hvert år går jeg over de siste års plantefelt, for å se om det er avgang p.g.a. museangrep, snutebiller eller frost, sier Mæhlum. Skogtilstanden i området bekymrer Gjøviks styreleder, som mener skogen må voktes for store skader p.g.a. granbarkbillene. Det er en utfordring å holde liv i gammelskogen, særlig med økende vind som fører til vindfall både i kanter og midt i gammelskogbestand. Ved vindfall blomstrer populasjonen av biller, sier Elise Mæhlum. Verdiene av skogeiersamvirket Hun er opptatt av at organisasjonen må videreutvikles. Organisasjonsprosessen er ikke avsluttet, og det er Mæhlum glad for. Samvirketanken ligger nok ikke under huden hos alle yngre, nye eiere. De har ikke opplevd de harde tidene hvor det å stå sammen var en styrke. Derfor må vi få klarere fram fordelene ved å være en del av skogeiersamvirket, sier Mæhlum. Les hele intervjuet på AV BERIT SANNESS 12 MjøsNytt 2/2011

13 De fleste skogeiere har ungskogfelt som trenger pleie. Utfordringen er å være realistisk på hva vi rekker å gjøre selv. Poenget er å ta ansvar for neste generasjon og sørge for at jobben blir gjort, sier Elise Mæhlum, nyvalgt styreleder i Gjøvik Skogeierlag. ungskogen! FØR ETTER Ungskogpleien utføres ved hjelp av ei ryddesag. FOTO: ANDERS HALS Det er vanskelig å få øye på grana. Her trengs det ungskogpleie! FOTO: ANDERS HALS Etter at ungskogpleien er utført, har de fristilte granene langt bedre vilkår for størst mulig produksjon av god kvalitet. FOTO: ANDERS HALS fakta Å utføre ungskogpleie er en investering med utrolig god avkastning. Ungskogpleie tar sikte på å øke både kvaliteten og volumproduksjonen i bestandet. Gevinsten kan tas ut allerede ved tynning. Dette er ungskogpleie Ved ungskogpleie (også kalt avstandsregulering) settes et riktig antall av det beste treslaget jevnest mulig fordelt i bestandet. Konkurrerende vegetasjon blir fjernet, og de beste trærne settes igjen. Alle treslag har behov for ungskogpleie. Ved ungskogpleie oppnår du: De treslag som vil gi størst produksjon av god kvalitet, tas vare på før de skades av konkurranse. Høyde- og diametertilvekst økes. Tilveksten konsentreres til færre trær. Vekstpotensialet i marka utnyttes bedre. Gjenstående trær er bedre rustet til å stå i mot vind. Mer symmetrisk vekst reduserer faren for snøbrekk. Råtefrekvensen i granbestand reduseres. Det blir enklere å tynne i bestandet og høyere netto ved tynningen. Ikke vent for lenge Nytten av ungskogpleie avtar med økende høyde. Ungskogpleie bør utføres når hovedtreslagene er mellom 1,3 og 4 m, og før framtidstrærnes høydevekst hindres av overstandere. Sein ungskogpleie utføres i bestand med inntil 6 m trehøyde. God økonomi Du kan benytte skogfondmidler til ungskogpleie, enten du utfører arbeidet selv eller benytter Mjøsen Skog til å utføre jobben. Med en skattefordel på 85 % i tillegg til tilskudd på 30 %, blir det reelle utlegget svært lavt. Derved øker lønnsomheten ved ungskogpleie ytterligere. Husk at for å benytte skogfond og/eller få utbetalt tilskudd må faktura leveres landbrukskontoret. Treslagsvariasjon viktig Ungskogpleien må ta hensyn til behovet for å sikre treslagsfordelingen. Miljøhensyn krever at det skal være 10 % lauvandel i hogstklasse III til V på eiendomsnivå. Der forholdene ligger til rette for det, bør du sette igjen noen lauvholt i forbindelse med ungskogpleien. Usikker på om du har behov? Ta kontakt med Mjøsen Skogs skogbruksleder i ditt distrikt for en uforpliktende befaring og tilbud. Skogbruksleder kan befare uten at du som skogeier er med hvis det er ønskelig. Vi har kart og GPS tilgjengelig, i tillegg til stor lokalkunnskap. Mjøsen Skog har folk som kan gjøre jobben. Velkommen til en uforpliktende prat! 13

14 Glimt fra årsmøtet 2011 Spennende innovasjon i Borregaard Borregaard er i sum verdens mest avanserte bioraffineri og globalt i front innenfor sitt felt. Vi bruker hele råstoffet, sa konserndirektør Gisle Løhre Johansen ved Borregaard. Han holdt fagforedraget i tilknytning til årets årsmøte. Grønt eller sort karbon Bruk av nanoteknoogi i celluloseproduksjonen er på full fart inn, og Borregaard har stor utviklingsaktivitet på området. Dette er produksjon for framtiden, sa Johansen. Vi kan på en bærekraftig måte lage kjemikalier, materialer, ingredienser og drivstoff med råstoff fra skogen. Det blir basert på det vi kan kalle grønt karbon. En miljømessig god erstatning for sort karbon med råstoff fra fossile oljelagre, sa Johansen, som presiserte at det er gran som er råstoffet til Borregaard p.g.a. produksjonen av vanillin. Norsk gran er også et veldig godt råstoff for å produsere etanol. AV BERIT SANNESS Borregaards konserndirektør Gisle Løhre Johansen (f.v.) inspirerte varaordfører Anne Lise Aass, ordfører Jostein Tromsnes og resten av representantskapet med sitt foredrag. Borregaard er i sum verdens mest avanserte bioraffineri. FOTO: BERIT SANNESS ORGANISASJON Nestlederen takket av Nestleder Craig Bertoia hadde takket nei til gjenvalg. Han fikk hyggelige ord og takk for stor innsats fra styreleder Even Mengshoel i forbindelse med årsmøtet. FOTO: BERIT SANNESS Optimistisk Styreleder Aldri tidligere er skogens rolle og betydning for verdens videre utvikling satt så tydelig på den globale politiske agendaen. Det gir grunn til optimisme for oss som er så heldige å forvalte arealene som er grunnlaget for fotosyntesens fortreffelighet. FN har bestemt at 2011 skal være skogens år, sa styreleder Even Mengshoel i sin tale til årsmøtet. Vi har et stort potensiale til å øke både tilveksten og avvirkningen i Norge, og 1 mill. m³ bør være målet for hogsten i Mjøsen Skogs område i løpet av en femårshorisont, sa Mengshoel. Hele styrelederens tale kan du lese på Stimulerende generaldebatt Talelisten var lang og engasjementet stort under generaldebatten i årsmøtet til Mjøsen Skog på Biri den 14. april. Mange delegater roste styret og administrasjonen for å ha levert et godt økonomisk resultat i Flere ga innspill til strategiprosessen som styret nå starter. Les mer på Etter valget Etter valget har Mjøsen Skogs styre følgende sammensetning: Even Mengshoel, Brøttum (leder), Heidi Hemstad, Ringsaker (nest leder), Marit Olive Lindstad, Fåberg, Torun Heringstad, Heidal, Ole Randin Klokkerengen, Eidsvoll, Anne Mæhlum, Brøttum (ansatte valgt) og Frank Monsen, Stange (ansattevalgt). Ordfører Jostein Tromsnes, Ringebu- Fåvang, og vara ordfører Anne-Lise Aass, Østre Toten, ble begge enstemmig gjenvalgt av årsmøtet. Bred organisasjons Prosess fortsetter På grunnlag av synspunktene som kom fram i årsmøtene i de lokale skogeierlagene og innkomne høringsuttalelser, hadde styret lagt opp til at det videre arbeidet med å forbedre lokalorganiseringen skulle konsentrere seg om den modellen som gir minst endringer i forhold til dagens struktur. Årsmøtet ville det annerledes. De fleste som tok ordet i lokalorganiseringssaken ønsket at man ikke skulle konkludere mellom A- og B- modellen nå, eller mente A-modellen var å foretrekke. Men det kom også støtte for styrets forslag om å konsentrere det videre arbeidet om B-modellen. Jeg er overrasket over at styret legger opp til å fatte et vedtak om valg av modell allerede nå. Det er ikke i samsvar med framdriftsplanen som styret nylig sendte ut, sa Ragnar Imset, Løten Skogeierlag. Han anbefalte at vedtaket ble endret, slik at styrets oppdrag ble å forberede en videreutvikling av både A- og B-modellen. Dette er ingen prestisjesak for styret. For oss er det helt greit å fortsette med en bredere tilnærming, dersom årsmøtet ønsker det, sa styreleder Even Mengshoel. Styret endret deretter sitt forslag til vedtak i tråd med dette, noe et enstemmig årsmøte sluttet seg til. AV BERIT SANNESS 14 MjøsNytt 2/2011

15 Mjøsen Skogs styre er tilfreds med gjennomføringen av prosjekt «Push Up Mjøsen Skogs kvinneløft» og med den økende kvinneandelen blant tillitsvalgte og ansatte som er oppnådd i Mjøsen Skog og skogeierlagene. Push Up Mjøsen Skogs kvinneløft Vellykket prosjekt avsluttet Likestillingsmål I 2007 lå Mjøsen Skog i fremste rekke blant andelslagene med 22 % kvinneandel i lokallagenes styrer. Men styret var ikke fornøyd og vedtok høsten 2007 at det var et mål at begge kjønn skulle være representert i skogeierlagenes styrer etter valgene våren 2010 med en kvinneandel på minst 33 %. Styrene består stort sett av tre personer. For råd og utvalg nedsatt av Mjøsen Skog var målet å oppnå 40 % kvinneandel. Videre var det et mål å bedre kjønnsbalansen blant de ansatte i ulike deler av Mjøsen Skogs virksomhetsområder. Push Up-prosjektet Styret besluttet også at det skulle gjennomføres et prosjekt med styret som prosjekteier. Prosjektets mål var å øke engasjementet blant kvinnelige skogeiere innenfor Mjøsen Skogs område for å bidra til at flere kvinner blir aktive forvaltere av skog på egen eiendom og motiveres til å engasjere seg i skogbrukets organisasjoner. Prosjektet fikk navnet «Push Up Mjøsen Skogs kvinneløft» ( ). Positiv utvikling Sluttrapporten viser at det har skjedd en positiv utvikling i kvinneandel på alle om- råder, spesielt blant tillitsvalgte og ansatte i Mjøsen Skog. Våren 2011 er det 26 % kvinneandel i lokallagenes styrer, mens det er 60 % kvinneandel blant de eiervalgte i Mjøsen Skogs styre og 50 % blant de ansatte valgte i styret. I 2009 var kvinneandelen i lokallagene oppe i hele 30 %. Nedgangen deretter vurderes delvis å være et utslag av tilfeldigheter, ettersom det oppfattes å ha skjedd en bevisstgjøring i valgkomiteene som gjør at det er grunn til å tro at den positive utviklingen vil fortsette. Kvinneandelen blant de ansatte har økt fra 12 % i 2007 til 23 % i Mjøsen Skog har aldri tidligere hatt så mange kvinner med høyere skogbruksutdannelse ansatt som ved utgangen av 2010, 7 av totalt 53 ansatte. Fra 2008 er kvinneandelen i ledergruppa på 33 %. Styret er tilfreds Mjøsen Skogs styre er tilfreds med gjennomføringen av Push Up-prosjektet og med den økte kvinneandelen blant tillitsvalgte og ansatte i Mjøsen Skog og skogeierlagene. Styret har vedtatt at likestillingsmålene fra 2007 videreføres, men mener det ikke lenger er nødvendig med særskilte kvinnetiltak i regi av andelslaget. Kvinner som målgruppe skal inkluderes naturlig i det generelle mobiliseringsarbeidet. Sjøl om vi avslutter prosjektet vårt nå, vil ikke det si at vi slutter å ha fokus på området. Det er fortsatt nødvendig med bevissthet på hvordan vi opptrer, rigger oss og kommuniserer. Men vi tror at tida for egne kvinneprosjekt nå er over i Mjøsen Skog. Vi mener at vi nå er i en fase at dette inngår i den daglige driften av organisasjonen. Slik sett er vi ett skritt videre i utviklingen av organisasjonen, skriver styreleder Even Mengshoel i forordet til sluttrapporten. Den er forfattet av prosjektleder Anne Mæhlum og er tilgjengelig på Takk til samarbeidspartnere og finansieringskilder Prosjektet er gjennomført takket være støtte fra BU-midler i Oppland og Hedmark, midler og egeninnsats fra Mjøsen Skog samt egeninnsats fra samarbeidspartnerne Viken Skog og Glommen Skog. En stor takk til samarbeidspartnere og finansieringskilder. AV BERIT SANNESS ILLUSTRASJONER: Oddmund Mikkelsen 15

16 Returadresse: Mjøsen Skog BA Postboks 84, 2601 Lillehammer Navn Mobil E-post Produksjonsområde i Mjøsen Skog Produksjonsområde Nord (Hele Gudbrandsdalen) Produksjonsleder Harald Skjevdal, til 1.juli Jon Braastad,fra 1.juli Skogbruksleder Lesja og Dovre Solfrid Marie Nylend Lien Skogbruksleder Heidal, Sel, Skjåk, Lom og Vågå Ola Løkken Skogbruksleder Fron og Ringebu Trond Wangen Prosjektleder / Økt aktivitet i Gudbrandsdalen Ronny Hagen Skogbruksleder Øyer, Gausdal og Lillehammer Egil Malme Skogbruksleder Øyer, Gausdal og Lillehammer Trond Prestrud Skogkulturpådriver Gudbrandsdalen Elisabeth Gill Produksjonsområde Øst (Ringsaker, Hedmarken og Eidsvoll) Produksjonsleder Helge Andreas Nordli Skogbruksleder Ringsaker Anders Flugsrud Skogkulturpådriver Ringsaker Anne Guri Kløvstad Skogbruksleder Stange Frank Monsen Skogbruksleder Furnes, Vang og Løten Håvard Dufseth Skogbruksleder Eidsvoll Tore Bekkedal Produksjonsområde Vest (Gjøvik og Toten) Produksjonsleder Jon Braastad Skogbruksleder Gjøvik Kjetil Engen Skogbruksleder Gjøvik Knut Håkon Ouren Skogbruksleder Toten Bård Bjørgo Skogbruksleder Gjøvik og Toten Bjørn Eilert Øveraasen Vi er her for din skyld Noen ganger er det fint å ha noen å lene seg til. Noen å stole på, noen som kan gi hjelp og støtte. Noen som alltid står på din side. Mjøsen Skog gir deg gratis rådgivning, og vi kan hjelpe til med alt som skal gjøres i din skog. Du finner oss der du har skogen din. Ta kontakt med skogbrukslederen i ditt distrikt hvis du har behov for å hogge, tynne, gjøre ungskogpleie eller plante eller bare trenger gode råd for å planlegge hva som må gjøres i skogen i årene som kommer. Er du ikke andelseier, men ønsker å bli en del av Mjøsen Skog BA ta kontakt med oss på tlf eller Mer om Mjøsen Skog finner du på

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

innhold Kommentar: Historiens dom Eierundersøkelsen vil hjelpe oss Push Up Mjøsens kvinneløft Skogeiernes Norske Skog-historie

innhold Kommentar: Historiens dom Eierundersøkelsen vil hjelpe oss Push Up Mjøsens kvinneløft Skogeiernes Norske Skog-historie Nr. 2-2008 I n f o r m a s j o n f r a M j ø s e n S k o g B A innhold Kommentar: Historiens dom Eierundersøkelsen vil hjelpe oss Push Up Mjøsens kvinneløft Skogeiernes Norske Skog-historie Generalforsamling

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Standard for utplantingstall

Standard for utplantingstall Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

MJØSNYTT. Ikke la skogfondet støve ned! Spesialutgave av Mjøsnytt. Informasjon fra Mjøsen Skog BA 2 2009

MJØSNYTT. Ikke la skogfondet støve ned! Spesialutgave av Mjøsnytt. Informasjon fra Mjøsen Skog BA 2 2009 MJØSNYTT Informasjon fra Mjøsen Skog BA 2 2009 Ikke la skogfondet støve ned! Spesialutgave av Mjøsnytt Dette nummeret av Mjøsnytt distribueres til alle skogeiere i vårt område. Det skjer i samarbeid med

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Her vil du finne spørsmål med svar knyttet til regelverket om bruk av skogfond. Vi vil legge inn flere spørsmål etter hvert som aktuelle temaer dukker opp. Klikk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet

Detaljer

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Ordfører og årsmøte, kjære alle sammen Det er fint å treffes til en viktig møtedag, og jeg ønsker hver enkelt av dere

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes

Detaljer

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Skogbruksplanlegging Ny organisering? Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet

Detaljer

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

Med fjellsko og ski. Allemannsretten

Med fjellsko og ski. Allemannsretten Allemannsretten Med fjellsko og ski kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei. Om vinteren kan du også ferdes på

Detaljer

VALGKOMITEENS INNSTILLING

VALGKOMITEENS INNSTILLING VALGKOMITEENS INNSTILLING I. STYRET Leder: Trond Ellingsbø, Sel og Vågå gjenvalg 1 år Styremedlem: Anders Hole Fyksen, Gausdal ny 2 år Bjørnhild Kihle, Østre Toten ny 2 år 1. vara: Kristina Hegge, Biri

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, desember 2014 Innhold i nr. 1 2014 Innhold Jul på næringskontoret... 1 Miljørådgivning... 2 Skogen i Trøgstad har behov for ungskogpleie hvordan

Detaljer

KVEKA. 15 kr/fm 3 rundtømmer. 43 kr/lm 3 skogsflis. 27 kr/lm 3 skogsflis

KVEKA. 15 kr/fm 3 rundtømmer. 43 kr/lm 3 skogsflis. 27 kr/lm 3 skogsflis KVEKA NR. 1 MARS 2012 Et informasjonsblad til jord- og skogbrukere i Ullensaker og Gjerdrum Fagtur i skogbruket Øvre Romerike Skogeierområde i samarbeid med landbrukskontorene arrangerer tur til Østerrike,

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer

MJØSNYTT INFORMASJON FRA MJØSEN SKOG. et aktivt år

MJØSNYTT INFORMASJON FRA MJØSEN SKOG. et aktivt år 01/2015 INFORMASJON FRA MJØSEN SKOG 2014 et aktivt år Glimt fra årsberetningen for 2014 Mjøsen Skog har lagt bak seg et aktivt år. Tømmeromsetningen endte på over 1 mill. m³, som er ny rekord. På skogkulturområdet

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole ØK-prosjekt i Ringerike og Hole Arvid Hagen, Landbrukskontoret i Ringerike og Hole Kola-viken Fredrikstad 22-23/10-2013 Ringerike og Hole Ca 1,2 mill. da produktiv skog Ca 1100 skogfondskontoer totalt

Detaljer

Allemannsretten og reiselivsnæringen

Allemannsretten og reiselivsnæringen Allemannsretten og reiselivsnæringen Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no 2 Reiselivet må gjerne bruke naturen Reiselivsaktører arrangerer ofte ulike aktiviteter i naturen, men mange er usikre på hva de egentlig

Detaljer

Landbruksnytt VÅREN ER PLANTETID! Næring og utvikling Mai 2016

Landbruksnytt VÅREN ER PLANTETID! Næring og utvikling Mai 2016 Landbruksnytt Næring og utvikling Mai 2016 VÅREN ER PLANTETID! På Landbruksdirektoratet sine sider finner vi masse nyttig informasjon om foryngelse (www.landbruksdirektoratet.no) Under er det et utklipp

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE. Mandag 9. mars 2015 kl. 19.00 på Kilde Gjestgiveri

INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE. Mandag 9. mars 2015 kl. 19.00 på Kilde Gjestgiveri Løten Skogeierlag INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE Mandag 9. mars 2015 kl. 19.00 på Kilde Gjestgiveri Vang og Løten Skogeierlag avholder sine møter sammen. Møtene starter med en felles del der følgende

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksframlegg Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNRLG 67/20 - KONSESJON MIDTENGET SKOG Vedlegg: Kartutsnitt M 1:5000 Brev fra Ivar Steine til Planutvalget

Detaljer

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Berit Sanness 1 ISBN 978-82-997078-3-1 Utgiver: Mjøsen Skog BA, Lillehammer Ved litteraturhenvisning: Sanness, B. 2010. Innlandets holdninger

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Tilbud på skogbruksplan i Melhus Tilbud på skogbruksplan i Melhus Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Vi anmoder de som har internett om å bestille

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Årsberetning MJØSEN SKOG BA 2007. Spesialutgave med Mjøsens årsberetning. Fortsatt høy hogstaktivitet i vintermånedene. Frivillig vern INNHOLD

Årsberetning MJØSEN SKOG BA 2007. Spesialutgave med Mjøsens årsberetning. Fortsatt høy hogstaktivitet i vintermånedene. Frivillig vern INNHOLD NR. 1-2008 I n f o rmasjon fra Mjøsen Skog BA INNHOLD Kommentar: Endring Søknadsplikt ved veibygging Som vi sår skal våre barn høste Skogfondet bruk det! Leserinnlegg: Norsk standard for skogsdrift Sett

Detaljer

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Prosjektets målsettinger: Hovedmål: Øke aktiviteten og verdiskapinga

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Ringsaker Skogeierlag

Ringsaker Skogeierlag Ringsaker Skogeierlag Skogeierlagets årsmøte INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE Onsdag 16. mars 2016 kl. 19.00 på Tingvang 1. Godkjenning av innkalling og sakliste. Valg av møteleder og 2 til å skrive

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Verdt å bruke. Tid for årsmøter. Finn din skogbruksleder i Mjøsen Skog på side 4 og 5. Informasjon fra Mjøsen Skog BA 1 2011

Verdt å bruke. Tid for årsmøter. Finn din skogbruksleder i Mjøsen Skog på side 4 og 5. Informasjon fra Mjøsen Skog BA 1 2011 MjøsNytt Informasjon fra Mjøsen Skog BA 1 2011 Verdt å bruke Finn din skogbruksleder i Mjøsen Skog på side 4 og 5 ÅRSBERETNING 2010 MJØSEN SKOG BA VERDIER I VEKST Tid for årsmøter Årsberetningen for 2010

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Østre Toten Skogeierlag

Østre Toten Skogeierlag Skogeierlag Skogeierlagets årsmøte INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE Tirsdag 15. mars 2016 kl. 19:00 på Peders Fristelser, Peder Balke senteret, Kapp 1. Godkjenning av innkalling og sakliste. Valg

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer