FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Grenseløs helsehjelp. Side 10 13

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Grenseløs helsehjelp Side 10 13

2 Redusér dine oppvarmingskostnader med opp til 55% Ett av mange sparetiltak er å investere i varmepumpe. Varmepumpe kan redusere kostnadene til oppvarming med opptil 55%. I penger betyr det ca kroner dersom du har et hus på 150 kvm. Hvaerenvarmepumpe? En luft/luft-varmepumpe er en maskin som henter gratis energi fra omgivelsene. Den avgir tre til fire ganger mer varmeenergi enn den selv forbruker i elektrisitet. Varmepumpen består av en utedel som henter varme direkte fra uteluft, koblet til en eller flere innedeler som overfører varmen til inneluft. Varmepumpe er svært miljøvennlig, og varmen spres jevnt og behagelig i rommet. Et filter renser luften for støv og pollen, og på varme dager fungerer pumpen som aircondition. Hvis du ønsker det. NTE - spesialist på varmepumper. NTE har lang erfaring som leverandør av varmepumper. Når vi tilbyr deg en helhetlig tjeneste, mener vi: - God rådgivning - Levering av varmepumpe med høy kvalitet. - Fagmessig montering - Service og ettersyn Når du velger å investere i varmepumpe, skal du føle trygghet. Derfor har vi valgt å spesialisere 20 av våre ansatte til å kunne betjene våre kunder. Kontakt oss i dag, før kulden setter inn.. Slik velger du riktig pumpe Her er noen punkter du bør ta hensyn til når du skal velge varmepumpe: 1. Varmeeffekt De fleste pumpene på markedet produserer mellom to og fire ganger den effekten som tilføres. Sjekk hvor mye varme den aktuelle pumpen kan produsere. Jo flere watt, jo mindre blir behovet for å supplere med alternativ oppvarming. 2. Lydnivå. Alle varmepumper, både ute-og innedelen, gir fra seg noe støy.vær oppmerksom på at forskjellen er stor fra pumpe til pumpe. Hvis støyen er ekstra stor etter at den er kommet på plass, kan det også skyldes feilmontering. 3. Bruk fagfolk. Du har lov til å installere varmepumpen selv, men det er ikke å anbefale. Feil ved monteringen reduserer ikke bare kvaliteten på varmepumpen, men kan både gi lavere virkning og kortere levetid. I verste fall kan du risikere at anlegget eksploderer. Husk alltid å sjekke referansene til montøren av pumpa. 4. Vintertilpasning. Sikre deg at pumpen du kjøper avrimer skikkelig. Noen pumper har også problemer med å drenere vannet som samler seg på utedelen, og når det er kaldt ute, kan dette få kostbare følger.varmepumper for norske forhold har varmekabler som sørger for at vannet ikke fryser. 5. Trinnløs regulering. Varmepumpen bør ha trinnløs regulering av motorhastigheten. Det gir jevn varme og størst engergisparing. Tlf

3 LEDER Hvem velger? Budskapet om økonomisk balanse og sparing er ikke motiverende over tid. I denne utgaven av FreskMeldinga tas spørsmålet opp om vi er i en kronisk sparetilstand, slik at vi ikke kommer ut av kvikksanda uansett hvor mye vi beveger oss. Noen mener også at hurtige bevegelser for å oppnå kortsiktig gevinst bare vil føre deg lenger ned i kvikksanda i neste omgang. Det er lurt, av mange ulike årsaker, å beholde troen på at det er mulig å komme fra sparetilstand til utviklingstilstand, noe denne spalten tidligere har omtalt. Det er alltid mulig å drive en virksomhet bedre. Men at slike forbedringer helt skal fylle så store underskuddshull som norske helseforetak har nå, er usannsynlig på kort sikt. For å komme i mål, er det for det første behov for en bedre samordning av helsetjenestene på tvers av nivågrenser. Kanskje presser økonomien så hardt på at det kan bli snakk om sammenslåing av kommune- og spesialisthelsetjeneste en gang i neste tiår. For det andre, og det har mer kortsiktig effekt, trenger vi klarere verdi- og prioriteringsdebatter som gjør at aktivitetsnivået kan tas ned til de grensene som finansieringssystemet vårt tillater. Mange mener at da må politikerne si hva vi skal prioritere. Så enkelt er det nok ikke. Det påhviler kompetansen i sykehus og kommuner å definere konkrete problemstillinger som politikerne i neste omgang kan mene noe om. Det skjer prioritering i sykehusene hver eneste dag. Noen får kostbare medisiner, mens andre ikke får det. For enkelte pasientgrupper blir det kjøpt inn utstyr til millioner, mens andre investeringer settes på vent. Det brukes minimalt med ressurser på å fall-sikre boliger til eldre mennesker, mens enorme ressurser går med til å reparere fallskader. St. Olavs Hospital har allerede begynt å løfte fram alternativer til kutt i aktivitet. Noe av dette blir stoppet politisk, og dermed har det i realiteten skjedd prioritering. Helse Nord-Trøndelag starter sin egen budsjettprosess ved å se på mulige reduksjoner i aktivitet. Det vil i hvert fall kunne ha en effekt på alle millionene som brukes til overtid og innleie. VGs tegner, Roar Hagen, laget i 1997 en tegning av en stappmett, urnorsk kar som kan se ut vinduene på oljeplattformene som pumper opp milliarder. Samtidig stryker politikerne ham med hårene etter beste evne. Karen på sofaen sier nemlig at nå er jeg så mett at jeg begynner å bli alvorlig irritert. Mens Leger uten grenser bruker småpenger på å redde titusener fra malariadød i Indonesia, skriver Dagbladet ( ) at Sykehus-Norge preges av krise, kutt og kaos. Det skal sterk rygg til for å tåle overflod. INNHOLD fresk Nr. 3 oktober 2006 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad, Namsos e-post: trond.skillingstad@hnt.no tlf: / Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Forside: Omkrets på overarmen måles av personell fra Leger uten grenser for å avgjøre graden av underernæring hos et barn i Indonesia. Foto: Leger uten grenser. Leder Direktørspalten Gastronomisk innsats ga sølv og bronse i NM.. 5 Klar til handling Grenseløs helsehjelp Nytt og nyttig på nett Kronisk pengeknipe? Stadig færre røyker Vår kunst Smånytt Kjærlighetssorg og selvmordstanker Framtidens helsepersonell Skjerpet bevissthet rundt brann Beste tomta i byen Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØRSPALTEN Løpet legges Kostnadene våre må ned, og hver enkelt av oss må bidra. Vi innser at vi ikke makter å nå økonomisk balanse i år. Men skal vi komme bort fra endeløs sparetilstand må vi starte dugnaden omgående og nå målene våre i løpet av tiden fram til neste årsskifte har nemlig vist at vi i Helse Nord- Trøndelag er dyktige på å nå mål som settes. Spesielt gjelder dette epikriser, hvor nå begge sykehus har passert grensen på 80 prosent. Jeg er imponert over jobben som er gjort, og den vekker nasjonal interesse. Vi har samtidig fått andel korridorpasienter ned til et minimum, sykefraværet er lavere enn i fjor og vi styrker psykiatri og rus. Det siste målet, økonomisk balanse, når vi ikke i år. Det betyr at vi ikke kan lene oss en tomme tilbake. Vi må angripe utfordringen og løse den. Jo raskere vi kommer i gang, jo større effekt har tiltakene og dermed blir omstillingen mindre dramatisk. Utgangspunktet vårt er tøft. Anslagene våre så langt er at vi må drive foretaket med rundt 70 millioner mindre neste år. I forhold til vår totale pengebruk på 1,6 milliarder kroner er ikke tallet avskrekkende. Utfordringen vår forsterkes imidlertid ved at det stadig kommer nytt utstyr, nye kostnadskrevende behandlingsmetoder og medikamenter og kravene til vår behandling bare øker. Vi må takle en slik avstand mellom det befolkningen ønsker og krever av oss og det vi kan levere. Først og fremst fordi forventningene er høyere enn tjenestetilbudet vårt allerede. I tillegg kommer at vi må redusere pengebruken vår. Helse Nord-Trøndelag er et veldrevet foretak. Hadde enkle kostnadskutt ligget helt oppe i dagen, ville vi hatt et enklere utgangspunkt. Men vi er i en alvorlig økonomisk situasjon. Som øverste administrative leder i virksomheten er det mitt ansvar å sette i gang jobben med ekstra innsparing. I første omgang har servicetjenester og administrasjon fått knallharde krav til å redusere lønnsutgiftene sine. Den kliniske virksomheten er under et stadig press, og dette vil øke betydelig i tiden som kommer. Det er åpenbart at vi må redusere behandlingsaktiviteten vår for å få dette til å gå sammen. Alt i alt må vi redusere bemanning og aktivitet, redusere overtid og innleie og redusere alle andre kostnader. Underskudd som vanlig tenker du kanskje. Det er kanskje ikke så rart, fordi tradisjonene der er lange. Men den tradisjonen skal brytes. Hvis hver enkelt medarbeider i helseforetaket samler seg om å nå balanse mellom inntekt og utgift, er jeg ikke i tvil om at vi klarer det. Dette handler ikke om alle de andre. Det handler om hver enkelt av oss. Det betyr at vi ikke kan lene oss en tomme tilbake. Vi må angripe utfordringen og løse den.

5 Gastronomisk innsats ga SØLVog BRONSE i NM De måtte tåle timevis med publikums og dommernes kritiske blikk. Men da nasjonalsangen runget under årets matfestival i Ålesund, var de endelig i mål: Fire av landets seks fremste institusjonskokker lager mat til pasienter i Helse Nord-Trøndelag.

6 MENYEN til sølvvinnerne: FROKOST Grove rundstykker, leverpostei m/tyttebæraspic Agurk- og eplesalat, Edamerost, paprika og ruccolasalat Knekkebrød, cottage cheese m/nyrørte jordbær, havregryn og rosiner Appelsinjuice og te LUNSJ Spinatgrateng med couscous, plommetomat og løksaus Puybrød og avocadosmør Eple Isvann med agurk MIDDAG Honningposjert sei fylt med syrligstekt portobellosopp, gulrot og løk Smørdampet spisskål, stekte rødbetstenger Gratinert, grønn potetpuré, Fennikelsaus med smak av appelsin Sitronvann DESSERT Yoghurtpannacotta med rips og bringebærgelé, mango og gulrotcoulis Kiwiskum og kjeks Kaffe To ganger tidligere har kjøkkensjef Stig Tangstads kokker kommet gjennom nåløyet og inn i finalen, men uten å få med seg edelt metall tilbake fra Ålesund. I år ble det ettertrykkelig slutt på den tradisjonen. Fire av Helse Nord-Trøndelags kokker kom på pallen. Kun ett kokkelag i Norge slo nordtrønderne. Jeg hadde håp, men ikke forventninger om slike resultater på forhånd. Men da jeg så hvor dyktige de var under konkurransen, økte forventningene for hver time som gikk, sier kjøkkensjefen. Alle på pallen Institusjonskokker må ikke bare bevise at de er dyktige til å sette sammen smaker, pynte, legge opp riktig og samtidig holde pinlig orden på kjøkkenet. De skal gjøre mye av alt. Gjennom dagen skal de gjøre ferdig 12 ganger frokost, lunsj, middag og dessert. Sju timer etter at startskuddet gikk, fikk Namsos-kokkene Arild Frydenlund og Bjørn Sandnesmo endelig plass på pallen. To ganger tidligere har de måttet reise hjem med fjerdeplasser. Like etterpå blir det klart at Namsos/ Levanger-laget med Brita Finseth og Karin Klepp har vunnet sølvmedalje. Kun kokkene fra Blefjell raget høyere på pallen enn nordtrønderne. Stolt kjøkkensjef Dette gjør noe med oss alle. Det er en merkelapp på kvalitet, og det skaper stolthet uansett hvor du jobber i Helse Nord-Trøndelag, sier Tangstad. Det har ikke skortet på tilbakemeldinger fra folk flest heller. Mat opptar folk. Det handler egentlig om hvordan pasientene opplever den totale kvaliteten i tilbudet vårt. Får de mat som er bedre enn det de ventet, slår det positivt ut for hele sykehusoppholdet. Derfor er det viktig at vi hele tiden strekker oss etter å bli bedre, og blant annet få målt oss mot andre gjennom norgesmesterskapet, sier Tangstad. Blir det medaljemeny på pasientene? Vi satser på å få servert lunsj og middag som sto til sølv, i hvert fall. Vi får se om det blir mer også. Av Trond G. Skillingstad 6 FRESKMELDINGA

7 BRITA FINSETH Sølvmedalje Kokk ved Sykehuset Namsos Jeg er veldig fornøyd. Å stå på pallen var en helt spesiell følelse. I sekstida om morgenen på selve konkurransedagen må jeg innrømme at jeg hadde andre tanker i hodet, men nå føler jeg at det virkelig var verdt innsatsen. Det er viktig å se at det vi har strevd med i mange måneder blir satt pris på av dommerne. Vi får en anerkjennelse for det vi har gjort. Forventningen vår var tidlig en tredjeplass. Forventningen ble mer til håp da vi så hvor mange erfarne konkurrenter vi hadde. Da gutta ble ropt opp til tredjeplass, var jeg sikker på at det ikke skulle gå vegen. Men det gjorde det, og det var knall! KARIN KLEPP Sølvmedalje Kokk ved Sykehuset Levanger (Gammelinngangen kafe) Dette var rimelig stort, ja. Vi håpet på bronse, og da vi fikk sølv var det som å få gull. Under selve konkurransen var nervene verst. Å jobbe i seks timer går greit, det gjør vi jo til vanlig. Men du er veldig klar over at det går fem dommere og kikker på alt du gjør i tillegg til publikum på tribunene så hendene skalv hele dagen. Jeg tror nok det gikk så bra fordi vi hadde gjort et veldig grundig forarbeid. Det krever mye planlegging, slik at man er trygge på hverandre og jobben som skal gjøres den dagen du står i konkurransen. Neste år? Det frister BJØRN Kjempeartig! SANDNESMO Jeg er veldig Bronsemedalje fornøyd, det må Kokk ved man være også når Sykehuset Namsos man når pallen, synes (kvalitetsleder) jeg. Dette har vi jobbet for helt siden vi startet å tenke på norgesmesterskapet. Medaljen er en bekreftelse på at det vi gjør er riktig, og en personlig bekreftelse på at du gjør en god jobb. Selve konkurransen er veldig tøff, både fysisk og psykisk. Men jeg har ikke noen planer om å gi meg med bronsemedalje. Vi får satse på ett skritt høyere til neste år. Vi har fått mye god tilbakemelding fra pasienter, leverandører og andre. Dette blir lagt merke til, og gir oss et puff i hverdagen til å yte litt ekstra. ARILD FRYDENLUND Bronsemedalje Kokk ved Sykehuset Namsos Jeg er veldig glad for medaljen. Under selve konkurransen var jeg nemlig misfornøyd med en del ting, så jeg trodde ikke at medaljen var innen rekkevidde denne gangen heller. Og konkurransen var hard. Nervekjør i seks timer! Jeg må innrømme at det var ganske spesielt å stå på pallen og høre nasjonalsangen du blir litt stolt. At damene slo oss er helt OK. Jeg føler at vi på kjøkkenet bidrar med noe positivt i sykehusene, og med Brita og Karin er det dobbelt opp. MENYEN til bronsevinnerne: FROKOST Vafler med Edamer og bringebærsyltetøy Leverpostei og baconsmørbrød Grapefruktjuice og kaffe LUNSJ Aromatisk Puy linsesuppe Omelett med fetaost Spinatstuet plommetomat Avokado- og limepuré Pannestekt brød Appelsinjuice og kaffe MIDDAG Ostegratinert seibiff Rødbetkompott Kanel- og appelsinmarinert spisskål Panneristet gulrot og portobellosopp Buljongpoteter med urter og løk Fløtesaus m/fennikel og lime Basilikumskum Sitronvann DESSERT Bjørnebærfromage med balsamicogelé Glassert mango og rips Syrlig vaniljekrem Sjokolade og sukkerpynt Mynteblad Kaffe FRESKMELDINGA

8 Klar til HANDLING Hvilke sykehus skal ha ortopedisk vakt døgnet rundt? Skal behandling av ekstremt tidlig-fødte samles på St. Olavs Hospital? Kan det dannes felles røntgenvakt i regionen? Strategiprosessen Helse Midt-Norge 2010 rykker stadig nærmere konkret handling. Fem prosjekt er nå i full gang med å utrede og gi råd til Helse Midt-Norges ledelse. Allerede i januar 2007 skal styret treffe vedtak. Stort engasjement Helse Midt-Norge 2010 konkluderte med en Eierstrategi etter at de fleste som ville mene noe om sykehusutvikling i Midt- Norge, hadde ment sitt. Satsingsområder er definert og strategiene festet til papiret. Nå tas det vanskeligste skrittet. Strategier skal omgjøres til handling. Jeg har aldri vært med i en prosess som har vært så bredt forankret som Helse Midt-Norge Politikere, kommuner, brukere, fagfolk og en rekke andre grupper har vært tatt på alvor og blitt lyttet til undervegs. Nå viser vi at engasjementet deres var viktig, nemlig ved å sette strategier ut i livet, sier viseadministrerende direktør i Helse Midt-Norge, Jan Eirik Thoresen. Kom med innspill Thoresen og de lokale foretaksdirektørene er nå en styringsgruppe for fem prosjekt. Fagfolk fra hele regionen er satt sammen for å diskutere organiseringen av kirurgiske fag, behandling av ekstremt tidlig-fødte, vakt innen røntgen og laboratorium, PCIbehandling og mulig fødestue ved Orkdal sykehus. Startskuddet for prosjektarbeidet gikk i september. Allerede i desember vil Thoresen ha anbefalinger på bordet. Arbeidet trenger tid, men vi har valgt en stram tidsplan. Det er viktig å få diskutert disse forholdene, og det er like viktig at vi gjør avklaringer og konkluderer. Utfordringene for sykehusene i Midt-Norge er for store til at vi kan jobbe i evighetens perspektiv. Vi må skape forbedringer nå, og gi styret anledning til å forme framtidens gode sykehusbehandling i regionen. Men jeg oppfordrer samtidig alle sykehusmedarbeidere om å komme med innspill til de som er med i prosjektene, Ålesund slik at vi har alt på bordet idet beslutningene tas, sier Thoresen. Volda Sterkt og kompetent To faktorer er helt grunnleggende i prosjektarbeidet: Kvalitet og økonomi. Tilbudet i Midt-Norge skal formes slik at kvaliteten i hvert fall ikke forringes, og man skal finne løsninger som holder seg i tid. Hvis vi tenker tilbake på organisering av kreftkirurgi, valgte vi å samle dette til færre sykehus. Det hadde nok ingen øyeblikksvirkning på kvaliteten i tilbudet, men vil ha det i årene som kommer. Fagmiljøene vil over tid vokse seg sterkere og mer kompetente, sier Thoresen og mener den samme tankegangen vil være relevant i utredningene som foregår nå. Bruker for mye Samtidig er det knapt noen som kan ha unngått å høre ordene underskudd og økonomisk balanse i annenhver setning om sykehus de siste årene. Helseminister Sylvia Brustad har gjort det klart at kravet til økonomi står i en særklasse i forhold til alle andre krav. Det har selvfølgelig også innvirkning på arbeidet vi gjør nå. I strategifasen holdt vi økonomi utenfor. Nå er vi i økonomifasen, og eierens signaler tar vi selvfølgelig alvorlig. Vi må gi befolkningen i regionen et best mulig sykehustilbud med de midlene vi har. Nå bruker vi for store ressurser, og det må vi gjøre noe med, sier Thoresen. Av Trond G. Skillingstad Molde Kristiansund Jan Eirik Thoresen er både fagdirektør, viseadministrerende direktør og ansvarlig for prosjektene som går på høygir i Helse Midt-Norge.Allerede i januar får styret konkrete anbefalinger på bordet som kan forandre sykehustilbudet i Midt-Norge. Trondheim

9 Levanger Namsos Eldrebølge, voksende kronikergrupper, utfordringer innen psykiatri og rus. Sykehusene i Midt- Norge må vri tilbudene sine for å gi god behandling til framtidens pasienter. Nå rigges tilbudsorganiseringen for å takle framtiden. Dette er prosjektene Utrede delt beredskapsfunksjon for akuttkirurgi for sykehusene i Namsos, Orkdal, Molde, Kristiansund og Volda. Både de faglige, økonomiske og beredskapsmesssige konsekvenser skal synliggjøres. Alle sykehusene skal ha et akuttkirurgisk tilbud og kompetanse for vurdering og stabilisering av tilstander som skal sendes til andre sykehus. Prosjektet skal derfor se på konsekvenser av å begrense akuttberedskapen for enten ortopedi eller bløtdelskirurgi ved sykehusene i Namsos, Orkdal, Kristiansund, Molde og Volda. Dette er prosjektgruppen: Kjell Griegel (HNT), Frode Myrland (HNT), Anna-Catharina Hegstad (HNR), Gunnar Dagslott (HSM), Ola Sæther (St Olavs Hospital). Prosjektleder er Sigbjørn Lid (HSM). Utrede hvordan framtidig tilbud til særlig krevende fortidlig fødte skal være i regionen. Utredningen skal bygge på økonomiske og faglige vurderinger. Dette er prosjektgruppen: Bjørn Myklebust (HNT), Ove Økland (HSM), Svanhild Jenssen (HMN RHF), Christian Bjelke (HNR), en ekstern økonomikonsulent. Prosjektleder er Hanne Farstad (St Olavs Hospital). Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at røntgen og laboratorietjenester skal inngå i lokalsykehusene, men har samtidig bedt om at mulighetene for økt bruk av regional vaktordning innen bildediagnostikk (røntgen) blir utredet. Prosjektets overordnede mål er å utrede bruk av teknologi og fagressurser på en kostnadseffektiv måte, slik at pasienten sikres nærhet og tilgjengelighet til tjenesten. Regionalt vaktsamarbeid og økt samhandling mellom helseforetakene er virkemidler som skal vurderes. Dette er prosjektgruppen: Karin Steen (St Olavs hospital), Atle Skjetne (HNT), Espen Rise (HNR), Anders Grimsmo (Norsk senter for EPJ), Mads Troøien (St Olavs Hospital), Jon Helge Samset (HS) og Edmund Søvik (St Olavs Hospital). Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt å utrede muligheten for å opprette en satellitt for PCI-behandling (ved akutt hjerteinfarkt) i Ålesund. Det er behov for en bred utredning basert både på kvalitets- og kostnadsanalyser, der transportkostnadene blir en naturlig del av analysen. Dette er prosjektgruppen: Hans Hallan (HNT), Rune Wiseth (St Olavs Hospital), Anne Marie Barane (HMN RHF), Erik Andreas Øyen (HMN RHF). Prosjektleder er Torsten Hole (HS). Styret for Helse Midt-Norge RHF har bedt om en utredning av omlegging av fødeavdelingen ved Orkdal sykehus til fødestue. Det regionale prosjektet starter opp i etterkant av den interne utredningen i St. Olavs Hospital HF om dette spørsmålet. Styret har vedtatt å opprettholde dagens fødetilbud ved de andre fødeinstitusjonene i regionen. Organiseringen skal imidlertid vurderes på nytt dersom lavt fødselstall eller vansker med rekruttering av fagpersonell skaper tvil om kvaliteten på tilbudet. Dette er prosjektgruppen: Wenche Dehli (HNT), Oddbjørn Bolås (St Olavs hospital), Sigrid Torblå (St Olavs hospital), økonom fra RHF. Prosjektleder er Svanhild Jenssen (HMN RHF). Flere prosjekter seinere I løpet av høsten 2006 og inn i 2007 vil det bli oppstart for flere nye prosjekter knyttet til Eierstrategi Dette er prosjektene som nå planlegges: Fordeling av tilleggsoppgaver utover lokalsykehusfunksjoner. Prosjektet vil bl.a. være avhengig av de konklusjoner og anbefalinger som kommer i utredningen av det akuttkirurgiske tilbudet. Utredning av laboratorietjenester. Utredning knyttet til framtidig organisering av tilbudet innen psykisk helsevern i foretaksgruppen. Utredningen vil starte etter at evalueringen av organisering av rusbehandling i Midt-Norge er gjennomført. Evalueringen av helseforetaket Rusbehandling Midt-Norge HF gjennomføres høsten Helseregionene har startet et felles nasjonalt prosjekt for å vurdere organisering av administrative og tekniske tjenester. Dette arbeidet vil få betydning for hvilke prosjekter som skal etableres i Helse Midt-Norge. Det vil komme flere prosjekter knyttet til Eierstrategi 2010 framover. I tillegg er det iverksatt og planlagt tiltak i form av en egen Handlingsplan for Helse Midt-Norge FRESKMELDINGA

10 Indonesia: Lege Håkon Bolkan ser på pasienter under enkle forhold. Enkelte steder hadde 90 % av barna forstørret milt, som uttrykk for gjentatte malaria-episoder.

11 Grenseløs HELSEHJELP Å reise ut til noen av verdens verste humanitære kriser er knalltøft. Hjemlige ramaskrik kan fortone seg litt rare når du kommer hjem igjen. Det vet Namsos-legen Håkon Bolkan. Det var et sjokk å reise ut, og det var et sjokk å komme tilbake igjen. Her har vi nesten endeløse muligheter i forhold til undersøkelser, diagnostisering og behandling. Der måtte vi hele tiden prioritere i forhold til ressurser og tilgjengelighet. For eksempel måtte vi en dag si at kun de under fem år kunne komme inn i klinikken i Pakistan, alle andre måtte sendes bort, forteller Bolkan som til daglig er assistentlege ved kirurgisk avdeling på St. Olavs Hospital. Dårlig medisin To ganger har han vært ute i feltarbeid i regi av Leger uten grenser. Første turen gikk til en øy i Indonesia som var hardt rammet av malaria. Medisinen som ble brukt, var helt virkningsløs i 7 8 av 10 tilfeller. Malaria var den klart hyppigste dødsårsaken. Vår oppgave var å gi trening i diagnostiske metoder, informere og sikre leveranse av ny medisin i tre år til samme pris som den gamle medisinen. Den nye medisinen gir effekt i 95 prosent av tilfellene, sier Bolkan. Ekstrem nød Han er en av 3400 frivillige som reiser ut i regi av Leger uten grenser. I tillegg til enkelte prosjekter som varer over flere år, handler det om humanitære aksjoner hvor nøden er ekstrem. De skiller ikke mellom mennesker, uansett hudfarge, religion eller politisk tilhørighet, og det sier de høyt. Så høyt at verdens regimer vet at organisasjonen ikke har med seg en politisk ryggsekk i arbeidet sitt. Men om de er tause i forhold til politikk, sier de kraftig i fra om overgrep. Det var hele grunnen til at organisasjonen ble etablert i En gruppe franske leger fra Røde Kors bevitnet grusomhetene i Nigeria under Biafra-krigen. De ville jobbe for en medisinsk nødhjelpsorganisasjon som også ga dem muligheten til å påkalle verdens oppmerksomhet til overgrep lik de som legene hadde vært vitne til i Nigeria. Sammen med en gruppe journalister startet de Leger uten grenser (Medecins sans frontieres), både for å gi medisinsk nødhjelp og få fram lidelsene og overgrep mot mennesker i fare. Nobels fredspris I dag er Leger uten grenser blitt verdens største medisinske nødhjelpsorganisasjon. Hvert år sender organisasjonen ut flere tusen frivillige, slik som Håkon Bolkan. I tillegg har de nasjonalt ansatte. I Norge er organisasjonen relativt ny. Først i 1996 ble den norske seksjonen av Leger uten grenser etablert. Nødhjelp koster. Noe av midlene kommer fra EU, FN og enkeltland slik som Norge. 80 prosent av ressursene kommer imidlertid fra privatpersoner. Den sterke finansielle selvstendigheten skal bygge opp under organisasjonens politiske uavhengighet. I 1999 fikk organisasjonen en enorm anerkjennelse for innsatsen i verdens kriser og kom plutselig på alles lepper. Nobelkomiteen roste organisasjonen for dens banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter og ga den Nobels fredspris. Fakta 1971: Leger Uten Grenser grunnlegges i Paris av en gruppe unge franske leger. 1972: Nicaragua: Leger Uten Grenser griper inn etter et stort jordskjelv som blant annet har ødelagt store deler av hovedstaden Managua. 1974: Honduras: Et langsiktig rehabiliteringsprosjekt startes opp etter at landet ble rammet av orkanen Fifi. 1975: Vietnam: Leger Uten Grenser gjør sin første innsats i et krigsområde. 1976: Libanon: Et stort medisinsk team arbeider i Beirut under beleiringen av byen. Thailand: Leger Uten Grenser starter sitt første prosjekt for å hjelpe asiatiske flyktninger. 1978: Afrika: Leger Uten Grenser er på plass for å hjelpe flyktninger i Vest-Sahara, Djibouti, Sudan og Zaire. 1979: Thailand: Mer enn 100 internasjonale hjelpearbeidere reiser til Thailand for å hjelpe kambodsjanske flyktninger. 1980: Afghanistan: Starter arbeidet i Afghanistan. Uganda: Ofre for tørke og borgerkrig får hjelp i ernæringssentre. 1984: Etiopia: Et omfattende ernæringsprosjekt gjennomføres blant dem som er rammet av sultkatastrofen. 1985: Etiopia: Fordømmer den etiopiske regjeringens misbruk av nødhjelpen til landet og tvangsflyttingen av lokalbefolkningen. Den etiopiske regjeringen tvinger Leger Uten Grenser til å forlate landet. 1987: Vest-Europa: Medisinsk og sosial innsats startes opp for å hjelpe de sosialt ekskluderte i Vest-Europa. Leger Uten Grenser starter sitt første vesteuropeiske prosjekt i Frankrike. 1988: Sudan: Slår alarm og går inn for å redde Dinka-folket fra sultedøden. 1989: Armenia: Ofre for det store jordskjelvet får hjelp. Øst-Europa: Etter Sovjetunionens fall blir det mulig for Leger Uten Grenser å starte omfattende hjelpeprosjekter i flere østeuropeiske land, etter hvert også i Kaukasus. 1990: Liberia: Hjelper lokalbefolkningen i vanskelig tilgjengelige og krigsrammede områder rundt om i landet. 1991: Irak: Kurdiske flyktninger får medisinsk hjelp i forbindelse med Gulfkrigen. Arbeidet er svært omfattende og gjennomføres under vanskelige forhold. Somalia: Sivilbefolkning som er rammet av borgerkrigen får medisinsk katastrofehjelp. Tidligere Jugoslavia: Til stede i flere krigsområder. 1992: Bosnia: Forteller verdenssamfunnet om systematiske overgrep, inkludert etnisk rensing av den muslimske lokalbefolkningen. Somalia: Borgerkrig og sult rammer sivilbefolkningen. Leger Uten Grenser øker sin innsats og varsler verdenssamfunnet om hva som skjer. 1993: Somalia: Leger Uten Grenser fordømmer åpent at FN-styrkene bryter de humanitære prinsippene som troppene skal operere på grunnlag av. Burundi: Om lag 200 internasjonale hjelpearbeidere er til stede og hjelper burundiske flyktninger og internt fordrevne i Rwanda, Tanzania og Burundi. Leger Uten Grenser mottar Nansenprisen for sitt arbeid for verdens flyktninger. 1994: Bosnia: Leger Uten Grenser fortsetter sitt medisinske arbeid under angrepene på Gorazde. Rwanda: Folkemordet innledes, og Leger Uten Grensers mest erfarne medarbeidere forsøker under ekstreme forhold å bistå ofrene samtidig som de ber det internasjonale samfunn om å stoppe folkemordet. Zaire: Leger Uten Grensers mest omfattende innsats hittil innledes i Goma i det østre Zaire for å hjelpe en million rwandiske flyktninger. Titusener dør av kolera før hjelpeorganisasjonene lykkes med å stoppe epidemien. 1995: Bosnia: Leger Uten Grenser er som eneste internasjonale organisasjon på plass mens Srebrenica faller. Nord-Korea: Lokalbefolkningen får hjelp etter flom. Tsjetsjenia: Leger Uten Grenser hjelper den tsjetsjenske lokalbefolkningen under krigen med Russland. Innsatsen gjennomføres under svært vanskelige sikkerhetsforhold. Zaire: Leger Uten Grenser forlater flyktningleiren i Goma (Øst-Zaire) i protest mot at hutu-militsen, som er ansvarlig for folkemordet i Rwanda, saboterer det humanitære hjelpearbeidet. FRESKMELDINGA

12 1996: Nigeria: Minst 4,5 millioner mennesker vaksineres mot hjernehinnebetennelse under en omfattende epidemi. Tsjetsjenia: I forbindelse med G7-landenes møte i Moskva, oppfordrer Leger Uten Grenser til internasjonalt press for å stoppe de russiske troppenes systematiske overgrep mot sivilbefolkningen i Tsjetsjenia. Sierra Leone og Burundi: Leger Uten Grenser hjelper ofrene for borgerkrigen. Kina: Et stort katastrofeteam arbeider i Kina for å hjelpe ofrene for flommen. Zaire/Rwanda: Borgerkrig bryter ut i Zaire. Leger Uten Grenser er på plass for å gi pleie og støtte til de hundretusentalls flyktninger som plutselig vender tilbake til Rwanda fra Zaire. Flere team arbeider også inne i Zaire for å bistå internflyktninger og gjenværende rwandiske flyktninger. 1997: Kongo-Kinshasa: Kjemper for tilgang til rwandiske flyktninger og gjør omverdenen oppmerksom på de tusentalls forsvunne og terroren som rammer de gjenværende rwandiske flyktningene under borgerkrigen i det tidligere Zaire. Afghanistan: I Kabul presser Leger Uten Grenser Taliban-styresmaktene til å revurdere politikken som stenger kvinner ute fra akuttbehandling i helsevesenet. Imidlertid forblir kvinners tilgang til legehjelp begrenset. Nord-Korea: Leger Uten Grenser får tilgang til flere provinser i det tidligere lukkede landet og kan begynne å distribuere legemidler og medisinsk utstyr til flere sykehus og hjelpe de lokale myndighetene med å opprette ernæringssentre for underernærte mennesker. 1998: Øst-Afrika: Koleraepidemier bryter ut i flere østafrikanske land som en følge av vinterens alvorlige oversvømmelser. Et sekstitall utsendte medarbeidere fra Leger Uten Grenser arbeider med å opprette kolerasentre og utstyre sykehusene i området med riktige medisiner og utstyr. Sierra Leone: Borgerkrigen kulminerer og rammer sivilbefolkningen i Freetown hardt. Leger Uten Grenser oppfordrer til våpenhvile for å kunne behandle de skadde som isoleres av de stadige granatangrepene. Afghanistan: Samtidig som Leger Uten Grenser driver flere helseprogrammer blant de mest sårbare befolkningsgruppene, kvinner og barn, hjelper organisasjonen ofrene for jordskjelvene i februar og mai. Flere tusen mennesker omkommer i jordskjelvene. Sudan: Sør-Sudan rammes av en akutt sultkatastrofe etter tørke, feilslåtte avlinger og år med borgerkrig. Hundretusentalls mennesker står uten mat og Leger Uten Grenser oppretter en rekke ernæringssentre og egne programmer for de hardest rammede barna. Nord-Korea: Leger Uten Grenser velger å forlate Nord-Korea, på tross av at behovet for så vel mat som medisinsk hjelp er omfattende. Den nordkoreanske regjeringen nekter Leger Uten Grenser tilgang til de mest nødlidende og er mest interessert i å få hjelp til å bygge opp landets legemiddelindustri. 1999: Kosovo: Leger Uten Grenser og ICRC er de to eneste internasjonale organisasjonen som blir igjen i Kosovo når NATO setter i gang sitt angrep mot Jugoslavia. Tsjetsjenia: Krig bryter ut mellom russiske styrker og tsjetsjenske opprørere. Leger Uten Grenser snakker ut mot Russlands bombing av sivile tsjetsjenere og det internasjonale samfunns manglende respons på krisen. Leger Uten Grenser mottar Nobels Fredspris for sin banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter. Leger Uten Grenser starter opp Accesskampanjen for tilgang på livsviktige medisiner. 2000: Angola: Regjeringen og det internasjonale samfunn hevder at situasjonen i Angola er normalisert etter 25 år med borgerkrig. Dette skalkeskjulet av normalisering er uakseptabelt, sier Leger Uten Grenser, som i en rapport vitner om en stadig mer forverret humanitær situasjon i Angola. Kongo- Kinshasa: Omfattende krig har tvunget det kongolesiske folket inn i en overveldende humanitær katastrofe. Leger Uten Grenser kjemper mot underernæring, aids og Pakistan: Ødeleggelsene etter jordskjelvet var enorme. Her ser du litt av sentrum av provinshovedstaden i Kashmir. Hardt rammet Kashmir Mange hører stort sett om Leger uten grensers innsats i krigsområder. Spekteret er mye større. Men når plutselige kriser oppstår, slår verdens medier på flomlyset. På mange måter så det ut som et krigsområde, det Bolkan kom til på sin andre felttur. Kashmir. Landområdet har vært herjet flere ganger. Siden grensedragningen mellom India og Pakistan i 1947 har landene vært i konstant konflikt. Allerede i 1948 brøt den første krigen ut. I 1965 brøt krig nummer to ut mellom landene, hvor noen av kamphandlingene foregikk på isbreen Siachen i 6000 meters høyde. Flere soldater døde av kulde enn av direkte kamp (Kilde: På 80-tallet oppsto separatistbevegelser som dels kjempet for islamisering av Kashmir, dels for dets uavhengighet. I oktober 2005 forsvant de fleste feider. Et kraftig jordskjelv raderte ut landsbyer. Til og med små byer ble nærmest jevnet med jorden. Titusener omkom, langt flere ble skadet. Sterke inntrykk Håkon Bolkan reiste igjen ut for å hjelpe. Denne gangen var han lege i en av de mange flyktningeleirene. Inntrykkene var overveldende. Omfanget av skader etter jordskjelvet var så enormt. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg, forteller Bolkan. Tusenvis trengte behandling for fysiske skader, som direkte følge av jordskjelvets herjinger. De titusener som hadde mistet husene sine, fikk teltduk eller presenning over hodet i flyktningeleirene som ble opprettet. Når folk blir stuvet sammen på en slik måte, er faren for epidemier overhengende. I tillegg til Pakistan: De sitter på rekke og rad og venter på sin dose vaksine. skadebehandlingen, gikk derfor mye av jobben ut på å forebygge epidemier, slik som meslinger, diare og så videre. Ved å bruke helikopter kunne vi også nå områder som ikke var tilgjengelig lenger med bil, slik at også de menneskene kunne få helsehjelp. Pakistan: Denne gutten har fått et nytt hjem i flyktningeleiren. Pakistan: Her ser du et av venterommene for vaksinering. 12 FRESKMELDINGA

13 Pakistan: Det meste er jevnet med jorden. Bare restene av denne boligen ligger spredt rundt. Vi fikk gjort mye og behandlet utrolig mange. Spesielt fikk vi forebygget mye lidelse som sannsynligvis ville ha oppstått, sier Bolkan. Vil ut igjen Er du ute etter høy lønn, er neppe dette feltarbeidet noe for deg. Leger uten grenser har satser som er like over hele verden. Når du kommer fra et høykostland som Norge, betyr det at lønna er lav. Det kalles ikke engang lønn, det heter kompensasjon. For oss fra Norge er det veldig lite. Du går kanskje i null med utgiftene du har hjemme, hvis du har lite gjeld, sier Bolkan. Hvorfor reiser du ut? Jeg har både tro på og lyst til å jobbe med befolkninger som er sterkt trengende, hvor du ser at innsatsen din har stor effekt. Dessuten gir det deg store utfordringer, det er spennende og ikke minst artig. Du får brukt hele deg som person, treffer utrolig flotte folk og når vanskelig tilgjengelige steder i verden. Skal du ut igjen? Ja, det ønsker jeg, men det må avpasses med det praktiske her hjemme. Samtidig vil jeg oppfordre andre til å melde seg som frivillig. Alt av helsepersonell trengs, og vi behøver personell som legger til rette for at nødhjelpen kan gis, for eksempel vannforsyning, sanitærforhold og lignende. Og i forbindelse med årets TV-aksjon håper jeg sykehusansatte stiller som bøssebærere og støtter opp om arbeidet. Av Trond G. Skillingstad Indonesia: Kontrasten fra hjemlige sykehus til dette operasjonsrommet er enorm. sovesyke, og hjelper flyktninger og internt fordrevne. Palestinske selvstyreområder: Intifadaen bryter ut. Hver dag blir sivile utsatt for voldshandlinger. Leger Uten Grenser gir både medisinsk og psykologisk hjelp til en traumatisert befolkning. Vest-Afrika: Flere hundre tusen flyktninger i et grenseområde i Guinea for det meste fra Sierra Leone er utsatt for angrep fra soldater fra både hjemlandet, Guinea og Liberia. Leger Uten Grenser krever at flyktningene får forlate det farlige området. Colombia: mennesker blir drevet fra sine hjem av borgerkrigen. Antallet internt fordrevne er nå på om lag to millioner, som hovedsakelig har flyktet til byene. Leger Uten Grenser arbeider med primærhelsetjenester og nødintervensjoner blant de fordrevne. 2001: Afghanistan: Tørke, Taliban-styre og tiår med borgerkrig har tvunget millioner til å flykte fra sine hjem. Situasjonen blir forverret når den USA-ledede koalisjonen går til angrep på landet etter 11. september-angrepene. Leger Uten Grensers lokalt ansatte fortsetter operasjonene mens krigen pågår. Leger Uten Grenser fordømmer koalisjonens farlige og ineffektive brød-og-bomber -taktikk, som truer alt hjelpearbeid i landet. Resultater av Access-kampanjen blir synlige med drastiske prisreduksjoner for aids-medisiner i fattige land. 2002: Angola: Borgerkrigen avbrytes av våpenhvile, og krigens katastrofale konsekvenser for sivilbefolkningen blir kjent. Partene har tvangsflyttet sivile som ledd i sine strategier, noe som har ført til en grusom sultkatastrofe. Mens Leger Uten Grensers ernæringssentre opererer på full kapasitet, kaller organisasjonen regjeringens og det internasjonale samfunns respons skammelig langsom og sjokkerende utilstrekkelig. Sør-Afrika: Leger Uten Grenser behandler hiv-positive i Cape Town med billige hiv-medisiner importert fra Brasil, og viser at slik behandling kan fungere i ekstremt fattige områder. Tsjetsjenia: Etter 11. september 2001 aksepterer det internasjonale samfunn i større grad Russlands anti-terror -operasjoner i republikken. Leger Uten Grenser fortsetter å gi tsjetsjenerne medisinsk hjelp og fordømmer russiske myndigheters strategi for å nekte fordrevne sivile hjelp. Russland: Etter ti år med medisinsk arbeid for Moskvas hjemløse, får Leger Uten Grenser gjennomslag for et senter for medisinsk og sosial hjelp til de bostedsløse. Tiårsjubileet markeres med en kampanje for å spre kunnskap om og mobilisere vilje til å løse problemet. 2003: Irak: Som en av svært få organisasjoner er Leger Uten Grenser på plass i Bagdad fra krigens start. Etter Bagdads fall advarer Leger Uten Grenser mot overdrevent fokus på den humanitære situasjonen i Irak når behovene andre steder er langt større. Liberia: Borgerkrigen trappes opp og internflyktninger strømmer til hovedstaden Monrovia. Leger Uten Grenser er på plass og advarer om en humanitær katastrofe. Organisasjonen gir også ut en rapport med vitnemål om 10 års overgrep mot sivilbefolkningen. Tsjad: Leger Uten Grenser yter nødhjelp for flyktningstrømmer fra Darfur i Vest-Sudan. 2004: Sudan/Tsjad: Leger Uten Grenser hjelper internflyktninger i Sudans Darfur-region og flyktninger fra samme område i Tsjad. Dagestan: Leger Uten Grensers bortførte operasjonsleder Arjan Erkel blir løslatt etter 20 måneder i fangenskap. Afghanistan: Hjelpearbeiderne Fasil Ahmad, Hélène de Beir, Besmillah, Pim Kwint og Egil Tynæs blir angrepet og drept mens i kjører i en tydelig merket Leger Uten Grenser-bil. Angrepet og den afghanske regjeringens manglende oppfølging av saken tvinger Leger Uten Grenser til å trekke seg ut av landet. Indonesia: 48 timer etter at tsunamien rammer Aceh-provinsen i Indonesia er Leger Uten Grenser på plass. På grunn av overveldende generøsitet må Leger Uten Grenser avslutte sitt innsamlingsarbeid for flodbølgeofrene kort tid etter tsunamien, men oppfordrer verden om ikke å glemme humanitære kriser andre steder i verden. Kilde: FRESKMELDINGA

14 Nytt og nyttig på nett Vil lage skyer mot global oppvarming Kan gråere vær bremse den globale oppvarmingen? Å skape et tykkere skydekke kan kjøle ned og gi mer tid til å kutte utslippene, mener en amerikansk forsker. Tom Wigley foreslår i tidsskriftet Science en strategi hvor kjemiske stoffer sprøytes inn i atmosfæren for å skape mer skyer og dempe oppvarmingen. Han mener vi kan manipulere klimaet på denne måten, og motvirke noe av oppvarmingen som følger av den økende konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Teorien er at et økt skydekke vil reflektere mer av sollyset tilbake ut i verdensrommet. Vulkanutbrudd Wigley bruker det vedvarende økte skydekket over vulkanen Mt. Pinatubo etter at den hadde et utbrudd i juni 1991, som et eksempel på hvordan dette kan virke. Utbruddet, som slapp ut en god del SO2 i atmosfæren, forårsaket en målbar kortvarig nedkjøling uten å forstyrre klimasystemet på en alvorlig måte, ifølge Wigley. Han mener at man kan slippe ut såkalte forløpere til sulfataerosoler, for eksempel sulfurdioksid (SO2) i stratosfæren for å lage et såkalt negativt pådriv (noe som bidrar til lavere temperatur) i klimasystemet. Han tenker seg dette som en motvekt til det positive pådrivet fra CO2. Hamburger Det var først da noen slaktere fra Hamburg for over hundre år siden emigrerte til USA, at hamburgeren virkelig ble hamburger. Fortsatt mener mange at det bare er der man får de beste burgerne. Men vi vet bedre: Det er jo på ditt kjøkken verdens beste hamburgere lages. Fire porsjoner: 400 g kjøttdeig, familiedeig eller karbonadedeig 1 ts salt 1/4 ts pepper 1/2 dl vann 4 stk. salatblad 2 stk. tomat 1/2 stk. løk 4 stk. hamburgerbrød Slik gjør du: 1. Rør inn salt og pepper i kjøttdeigen, men ikke rør for lenge. Deigen skal ikke bli seig. 2. Ha litt vann på en trefjøl og form deigen til runde kaker som klemmes ut til store flate burgere. 3. Stek burgerne på sterk vame, 1 2 minutter på hver side. 4. Varm hamburgerbrød som anvist på pakken og fyll det med salat, hamburger, tomat og løk. Ketchup eller annen saus etter eget ønske. Skyer kan virke begge veier Problemet med skyer er at klimaforskerne ikke har helt klart for seg hvilken virkning de har på klimaet. Skyer kan nemlig både forårsake oppvarming og nedkjøling. Dette blir ikke tatt opp til diskusjon i artikkelen i Science. Sitater Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning. Det sa statsminister Winston Churchill i en talei november Enten man skriver en rapport, sender et kort, holder tale eller bare forsøker å gjøre seg litt kulturell i hverdagen, er det nyttig å ha et sitat eller to for hånden. Det finner du rimelig enkelt hvis du går inn på Været Lurer du på været der ute akkurat nå? Og kanskje du vil vite om hytteturen i helga kommer til å skje i øsende regnvær? En av flere muligheter til å få en rask værmelding er på Skriv inn stednavnet, og få værmelding på et øyeblikk. Rett og riktig Hender det at du blir litt i tvil om det heter entrepenør eller entreprenør? Når tvilen gnager, skal du vite at det finnes muligheter for raske svar. På ordboksoek.html kan du søke i bokmålsordbok og nynorskordbok, og svarene du trenger kommer på mindre enn et sekund. Du kan begynne og prøve litt selv. Eller begynne å prøve. Hvem vet. Tunge løft og grønn stær Hva i all verden kan vektløfting og grønn stær ha med hverandre å gjøre? Øynene er jo tilsynelatende ikke den kroppsdelen som slites mest, når robuste vektløftere svinger atskillige kilo over hodet. Vektløfting over langt tid kan være en potensiell risikofaktor for å utvikle grønn stær, eller forverre tilstanden. Det rapporterer en brasiliansk forskergruppe i septemberutgaven av det amerikanske tidsskriftet Archives of Ophthalmology. Forskerne har sett nærmere på hva som skjer med trykket i vårt høyst vitale synsorgan hos 30 tungt løftende menn på 18 til 40 år. I studien påpekes det at vektløftingen kan føre til en midlertidig økning i trykket inni øyet (intraokulært trykk), særlig når pusten holdes samtidig som atskillige kilo løftes på stanga. Et høyere intraokulært trykk har ifølge forskerne blitt rapportert ved den såkalte Valsava-manøveren, når man blåser mot et lukket luftrør og trykket øker i brystet.

15 Kronisk PENGEKNIPE?

16 Aldri før har spesialisthelsetjenesten brukt så mye penger. Aldri før har ordet sparing vært brukt oftere. Hele fem ganger har staten skjøvet på balansekravet, ett år for hver gang. Er sparetilstanden kronisk? Det vil være et tidspunkt i nedskjæringene hvor det vi gjør ikke lenger er til fordel for pasientene. Da sier vi stopp. Men vi er ikke der ennå, sier Helse Midt-Norges styreleder, Kolbjørn Almlid. Nå er grensa nådd. Det er for lite penger, sier brukerutvalgsleder i Nord-Trøndelag, Øystein Bjørnes. 7,5 mrd minus KRISE, KUTT OG KAOS (Dagbladet ). Krigstypene tas fram når Dagbladet skildrer helserikets tilstand. Det vil si; Dagbladet skriver ikke om tilstanden krisetilstanden avsløres. Dagbladet avslører at lokalsykehus, fødeavdelinger, barneavdelinger og akuttberedskap er i fare over det ganske land. Årsaken er enkel. Sykehusene går med dundrende underskudd, og staten sier at balanse i bøkene er kravet. Sykehus landet over trygler om mer penger. Helseforetakene har svimlende 7,5 milliarder kroner i oppsamlet underskudd. Rødlampene lyser landet rundt Flere helseøkonomer som Dagbladet har vært i kontakt med anslår at det oppsamlede underskuddet i norske helseforetak beløper seg til sju og en halv milliard kroner. Bare i år blir underskuddet halvannen milliard. En vane Hvem innbiller seg at det ligger profitt i helse? Det er ikke mulig å tjene penger på å drive sykehus. Jeg har vært ansatt ved Sykehuset Levanger i 17 år. Vi har drevet sparing hvert eneste år. Man kan ikke drive et helseforetak i pluss, sier tillitsvalgt Grete Vist som til daglig jobber ved sykehusets operasjonsavdeling. Hun forstår ikke helt at et ensidig økonomibudskap skal bringe oss noe sted. Skal pasientene få behandling og pleie i full forsvarlighet og akseptabel kvalitet, trengs ressurser. Vi har nedbemanningsprosjekter fra tid til annen. Ofte er det flere ansatte når vi er ferdig med prosjektet enn da vi starta. I tillegg kommer bemanningen som kreves for å drive slike prosjekt, sier Vist. Sparebudskapet er blitt så monotont gjentatt de siste tiårene at sykehusmedarbeiderne knapt kan la det gå inn over seg. Kanskje de første gangene, men etter hvert blir det en vane. Det blir møtt med skuldertrekk. Ja vel, nå skal vi spare og dekke inn underskudd. Hva er nytt i det? Vi må gjøre jobben vår uansett. Befolkningen skal få helsetilbudet sitt hele tiden, samtidig som det skjer omorganiseringer, omflyttinger og så videre, sier Vist. Sparing er ikke alltid god økonomi, mener de tillitsvalgte Ingrid Flø (til venstre) og Grete Vist. Vi må prioritere det livsviktige. Det kommer daglige tilbakemeldinger på at det mangler hender og hoder til å utføre jobben. Det kan gå på bekostning av å få pasienter raskt opp, noe som gir kortere liggetid og færre komplikasjoner, sier Flø.

17 Hvem bestemmer? Økonomidirektør i Helse Nord-Trøndelag, Tormod Gilberg, innrømmer at sykehusøkonomi er vanskelig økonomi. Ett mål trekker i en retning, et annet i stikk motsatt retning. Det blir opp til systemene fra storting og statsråd og ned til den enkelte sykehusmedarbeider å veie ulike hensyn opp mot hverandre. For eksempel har vår eier satt økonomisk kontroll og balanse som et meget høyt prioritert mål nå. Samtidig er pasientrettigheter styrket og vi må forholde oss til en rekke andre lover som innvirker på driften vår. Når det er konflikt mellom ulike mål, er det vanskelig å skulle få behandlende personell til å nedprioritere pasienten til fordel for økonomi. Generelt sett kan vi si at lojaliteten til pasientene er sterkere enn lojalitet til økonomi og budsjett. Det er heller ingen aksept for at administratorer kan overprøve medisinskfaglige vurderinger av hva som er riktig behandling, sier Gilberg. Inni sykehusdriften er det en rekke faktorer som trekker i retning økonomisk ubalanse. Nye, mer ressurskrevende behandlingstilbud oppstår og tas i bruk, uten at det kan hentes ut rasjonaliseringsgevinster. Medisinfirma utvikler nye medisiner, og må på kort tid hente inn alle millionene som er brukt på å forske dem fram. I det noen andre kommer med noe enda bedre, må den nødvendige inntjeningen allerede være gjort. Lov om regnskap I Helse Nord-Trøndelag har de årlige innsparingskravene ligget på mellom 50 og 100 millioner årlig siden staten overtok spesialisthelsetjenesten i Utfordringen ligger an til å havne i samme leie også for neste år. Med norske helseforetak kom regnskapsloven inn i sykehusene, og det ble satt en åpningsbalanse. Underskuddene tærer på egenkapitalen, men konkurs er utelukket i lovs form. Men når mer penger går ut enn det som kommer inn, kan man fort stå uten penger når regningene skal betales. Likviditetsproblemet løses gjennom kassakreditt i bank. Denne kreditten for å holde den daglige drift i gang øker stadig, men med lave renter har ikke denne kortsiktige gjelden vært så kostbar for sykehusene. Med økte renter, må mer av sykehusbudsjettene gå til å betale gjeld i stedet for pasientbehandling. Økonomisk helsetrøbbel er ikke særnorsk. Kjenningsmelodien internasjonalt er underskudd. Til og med land som har store deler av helseutgiftene gjennom private forsikringer, merker ressurssluket. USA er ikke noe unntak: Helse-, sosialog pensjonsutgifter vokser nasjonen over hodet. Skatteøkninger kan ikke redde situasjonen (Dagens Næringsliv s.2). Mer kommunehelsetjeneste Samtidig som snakk om kostnadskutt ljomer i helsesystemet, har ressursene til sykehusene økt år for år. Professor Terje P. Hagen sier til bladet Helse at han forventer vekst også de kommende 8 12 årene, men ikke så sterk som den har vært i det siste. Årsakene til fortsatt vekst er i første rekke en aldrende befolkning og teknologiske nyvinninger. Årsaken til at veksten ikke blir fullt så sterk som de siste årene, er at ventetidene er betydelig redusert etter Det skjer også en stadig endring i arbeidsdelingen mellom sykehusene og primærhelsetjenesten. Oppholdene ved sykehusene blir kortere, og mer av rehabiliteringen skjer i primærhelsetjenesten, mener Hagen (Helse, 3/2006). Også Kolbjørn Almlid mener det er sentralt å se kommunenes og sykehusenes helsefunksjoner mer i sammenheng. Vi skal gjøre det vi kan i spesialisthelsetjenesten, Men for å nå helt fram i å skape god pasientbehandling, må vi se 1. og 2. linjetjeneste i sammenheng, både innenfor somatikk og psykiatri, sier Almlid. Sier politikerne nei? Helse Midt-Norges styreleder har vært svært tydelig på at sykehusene i regionen skal sette tæring etter næring. Vår oppgave er å drive så godt som mulig. Få mest mulig behandling og pleie ut av de midlene vi har til rådighet. Det er tungt både for styre og ansatte å hele tiden ha så stort fokus på penger. Men i en periode nå er det nødvendig, enten vi vil eller ikke. Vi må nå et riktig og forsvarlig driftsnivå. Slik skaper vi gode sykehus og gode arbeidsforhold, sier Almlid. Det finnes grenser for kutt, når de rammer pasienter på en måte ingen ønsker. Den grensen mener Almlid vi har et stykke igjen til. Inntil videre fortsetter jakten på bedre driftsmetoder, bedre logistikk og bedre samhandling som både gir bedre pasientbehandling og lavere kostnader. Så du mener at sparetilstanden ikke er kronifisert? Tilstanden kan leges og helbredes på et tidspunkt, men det blir tunge tak. Nå sparer vi mest innen service, minst i direkte tilknytning til pasientbehandling fordi pasientene har hovedfokus i denne omstillingen, sier Almlid. Men er ikke styrer og ledelse satt i en umulig posisjon når de blir bedt om å kutte, mens alle konkrete kutt blir stoppet? Dette med at politikerne har satt håndjern på styrer og ledelse er hovedsakelig en myte. Når vi er ferdig med 2007 skal vi ha spart inn 600 millioner kroner. Politikerne har stoppet forslag som handler om 38 millioner. Kun St. Olavs Hospital har fått stoppordre, ingen andre foretak har kommet med noe som politikerne har stoppet. Det er tungt både for styre og ansatte å hele tiden ha så stort fokus på penger. Men i en periode nå er det nødvendig, enten vi vil eller ikke.vi må nå et riktig og forsvarlig driftsnivå, sier styreleder i Helse Midt-Norge, Kolbjørn Almlid. Mange medarbeidere mener at dere som styrer, må vise like stor fasthet oppover som nedover i systemet og si i fra at det trengs mer penger Vi har synliggjort skjevfordeling mellom regionene, balansekravet er skjøvet ut et år og jeg har lagt vekt på forholdet til 1. linjetjenesten. Vi må gjøre vårt, men vi har også anledning til å gi vårt bilde av situasjonen oppover i systemet. Tøffe grep Nå er tiden inne til å ivareta pasientene, mener Brukerutvalgets leder i Nord- Trøndelag, Øystein Bjørnes. Å kutte i tilbud mener han er stikk i strid med sykehusreformens intensjon. Jeg er bekymret for kutt. Nå kan ikke helseforetakene pålegges mer reduksjon. De nye signalene fra staten handler ikke lenger om kvalitet og kort ventetid. Helse-Norge er på feil veg, sier Bjørnes. Ordfører i vertskommunen Namsos, Kåre Aalberg, har ikke mistet nattesøvnen av økonomidebatten innen norske helseforetak. Jo flere år som går uten at man når balanse, jo mer alvorlig er situasjonen. Men jeg har ikke noen akutt urofølelse per i dag. Jeg er imponert over arbeidet som Helse Nord-Trøndelag har gjort. Det er tatt tøffe grep som man er kommet rimelig godt ut av, samtidig som vi har opprettholdt fødeavdeling og akuttberedskap, sier Aalberg. De første årene etter sykehusreformen handlet mer om å få oversikt og kontroll enn å nå økonomisk balanse. Etter hvert har balanseprøven nærmet seg skulle være eksamensåret i Helse Nord- Trøndelag. Eksamen er flyttet til Mange mener at stadig flere forhold ligger til rette for å nå den etterlengtede balansen, i hvert fall noe mye nærmere break-even enn hittil. Fasiten vil avhenge av hvor tungt det økonomiske hensynet får lov til å veie når tiltakene kommer på bordet. Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA

18 SIMPLY CLEVER ŠkodaOctavia 4X4 stv. med 1.9 TDI 105 hk NÅ KR ,- Mest solgte 4x4 i Nord-Trøndelag i 2005 og 2006* *Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikk HUSKER DU VINTEREN I FJOR? Nå kan du gå vinteren trygt i møte i en meget velutstyrt ŠkodaOctavia 4X4. Start vinterforberedelsene nå ved å ta en prøvetur hos din nærmeste Škoda-forhandler! OMFATTENDE UTSTYRSLISTE SOM STANDARD: Climatic klimaanlegg Radio/CD m/4 høyttalere Høyere bakkeklaring og forsterket understell ABS-bremser med DSR ESP elektronisk stabiliseringsprogram Kollisjonsputer og sidekollisjonsputer Hodekollisjonsputer foran og bak Aktive hodestøtter Tilleggsvarmer Kjørecomputer m/utetemperaturmåler Progressiv servostyring Elektriske sidespeil med varme og el. vindu foran Lyktespylere Høydejustering og korsryggstøtte på forsetene Høyere bakkeklaring 16,3 cm SE HVA PRESSEN SKRIVER OM ŠKODA OCTAVIA! Gjennomført kvalitet! Terningskast 6 VG 20/ Blinkskudd tar livet av mytene! Aftenposten 27/ Skoda Octavia: 4X4 modellen du har ventet på! Stavanger aftenblad 4/ Skoda Octavia møter Toyota Avensis: Skoda best i kroner og øre Autofil mars 2005 Skoda Octavia byr uten tvil på den beste totalpakken! Vi Menn nr. 13/05 NYHET! Kan også leveres med 2.0 TDI 140 hk Forhandler Madsen Auto AS Tangenveien 17, 7650 Verdal Tlf Spillum Tlf * Prisene er veil. levert forhandler inkl. frakt og lev.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Finansiering gjennom Møller Bilfinans. Bildet kan avvike fra priseksemplene. Drivstofforbruk 0,50-0,84 l/mil ved blandet kjøring, CO2-utslipp g/km. Tilbudene gjelder så langt lageret rekker FRESKMELDINGA

19 Stadig færre RØYKER Hele pakken gjør det så komplisert å røyke at det krever veldig mye energi for å få tatt seg en sigarett. Hun har siste etappe igjen, seksjonsleder på renhold, Astrid Vedvik. Strengt reglement i arbeidstiden, røykelov og holdningsendringer i samfunnet gjør røyking stadig mer komplisert. Målet er å kutte ut røykingen helt, men tidspunktet er ikke fastsatt ennå Derfor er seksjonsleder på renhold kommet ned på et minimum i sin nikotininhalering. For det første kan jeg ikke røyke i arbeidstiden. For det andre har holdningene i samfunnet endret seg mye med røykelov og når det gjelder røyking innomhus, sier Vedvik. Mer enn halvert Legger Vedvik bort den daglige sigaretten, er hun i godt selskap. Våren 2004 fikk alle ansatte et spørreskjema som skulle avdekke tidligere røykevaner, holdninger til røykereglementet og om dagens røykevaner. Hele 60 prosent svarte, og tallene viser en kraftig reduksjon av røykegruppa. Mens mer enn 30 prosent sa at de hadde røkt daglig, gjaldt det bare 12 prosent på undersøkelsestidspunktet. I Norge er tallet gått ned fra 32 prosent til 24 prosent. Hos oss i helseforetaket røyker nå bare 12 prosent av ansatte daglig, og jeg antar at tallet er enda lavere nå enn da undersøkelsen ble gjort, sier en smilende røykegeneral, Ingrid Hallan. Vanskelig å røyke Røykeforbud er kommet rykkvis, med stadige innstramminger. For et par år siden kom den siste innstrammingen ved nordtrønderske sykehus. Det er ikke tillatt å røyke i arbeidstiden, ikke i arbeidstøyet og ikke på sykehusets område. Muligheten er dermed kun åpen dersom du har ubetalt lunsjpause, kler deg om og forlater sykehusområdet for en blås. Jeg er både kry og stolt over lojaliteten som de ansatte har til røykeforbudet vårt. Samtidig oppfordrer jeg de som ikke har latt det gå inn over seg til å respektere forbudet, uansett hvilken stilling eller status man har. Røyking er den viktigste faktoren til uhelse, og derfor må vi som helseinstitusjon gå foran, sier Hallan. Vil slutte helt Astrid Vedvik er ikke forundret over at røyketallene går så sterkt ned. På den ene siden handler det om å ta hensyn til pasientene, på den andre siden er reglementet strengt. Man skulle tro at helsepersonell og andre ansatte i sykehus er mer opplyst enn andre, og at vi derfor har lavere andel røykere. Men jeg tror ikke det er derfor. Det handler mer om reglementet vårt og samfunnsutviklingen generelt, sier Vedvik. Det går dager uten at hun røyker, men stort sett handler det om en røyk om dagen. Når sosiale sammenhenger legger til rette for det, blir det noen flere. Men jeg har som mål å slutte helt, og trapper stadig ned. Det handler nok noe om avhengighet, men det er vel mest en uvane, sier Vedvik. Av Trond G. Skillingstad Fakta Helse Nord-Trøndelag ble et røykfritt foretak i 2003 Ansatte fikk Røykfriprisen i 2003 Ved røykeslutt har ansatte rett til gratis nikotinplaster og/eller tyggegummi i en periode på to måneder. Avtalen gjøres skriftlig med sin leder, den tas med til farmasøytisk og den ansatte får utlevert det man trenger. Kostnadene utgiftsføres den enkelte enhet Røykevane-undersøkelsen ble foretatt i Alle ansatte fikk evalueringsskjema, og 60 prosent svarte Over 30 prosent oppga at de hadde røkt daglig 15 prosent svarte at de hadde røkt av og til 12 prosent røyker daglig nå 6 prosent røyker av og til nå 8 av 10 svarer at røykereglementet er passe strengt. 1 av 10 synes det er for strengt, 1 av 10 synes det burde være strengere Røykegruppa i Helse Nord-Trøndelag består av Sverre Kjønsø, Arnhild Jacobsen, Jørgen Selmer, Inger Marie Haugan, Brit Hafskjold, Sissel Hegdal, Ingrid Hallan og Per Fossum FRESKMELDINGA

20 VÅR KUNST Sykehusene i Nord- Trøndelag er prydet med mange kjente og ukjente kunstverk. FreskMeldinga presenterer i hver utgave en av skattene som møter ansatte og publikum i Helse Nord-Trøndelag. Omsorg Det lyser omsorg og omtanke av dette maleriet som du finner på DPS Stjørdal. Kunstneren heter Åse Juul. Hun kommer fra Abelvær i Nærøy kommune, men har bodd i Trondheim de siste 25 årene. Juul er utdannet radiotelegrafist, og besøkte over 60 land mens hun reiste i utenriksfart på 80-tallet. I 1986 startet hun Modern Art Gallery, og har stilt ut sine egne malerier der siden Hun jobber mest med eggoljetempera og akvarell, men også med akryl, collage, kullstift og litografier. 20 FRESKMELDINGA