ST-nytt. 20 byggmillioner. Satser i Akuttmottak. Drikker kjøpevann. ST må unngå brann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ST-nytt. 20 byggmillioner. Satser i Akuttmottak. Drikker kjøpevann. ST må unngå brann"

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 4 februar byggmillioner 2009 blir magert når det gjelder investeringer på ST. ST må anskaffe en ny MR og dekke utstyrshavarier som oppstår.ellers blir det lite til å skifte ut medisinsk-teknisk utstyr som begynner å dra på årene. Lyspunktet er Regjeringens sysselsettingsmidler:her får ST 19.7 millioner. Det kan brukes til ny ambulansestasjon og bla en utbygging av Akuttmottaket som må til for å innføre TRIAGE. STs strategi : 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Satser i Akuttmottak Økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen er vant til å holde seg til budsjettvedtak -og han vet hva knappe rammer er. Men når ST går ned fra 52 millioner ifjor til 28.7 millioner i år, må det prioriteres strengt. Ekstramidlene er derfor kjærkomne. De skal bl.a hindre forfall på fasadene og rehabilitere to psykiatribygninger i Skien. ST må unngå brann Drikker kjøpevann Endelig har Akuttmottaket fått en erfaren medisinsk overlege:side 3. Roger Hallgren jobber for at ST skal unngå en brannkatastrofe: Fokustema. Ansatte kjøper drikkevann etter at ST startet med legionellarensing: Side 2.

2 Bekymret for drikkevannet Mange kjøper flaskevann på jobb- fordi de frykter at tilsetningene for å unngå legionella, er skadelig.-vi ligger godt under WHOs grenser. Du kan drikke vannet hver dag i 70 år uten å ta skade av det, svarer Einar Ramsli. Han lover likevel å sjekke vannkvaliteten i forhold til at vannet gir misfarging. Bygg-og eiendomssjefen skjønner at ansatte lurer når f. eks vasker blir brunfarget. Likevel mener han de trygt kan drikke vannet uten å bekymre seg for sølv-og-kobbertilsetningene.assisterende enhetsleder Trude Fjellet på Medisin 3 i Skien har ansatte som ikke drikker tappevann av frykt for at de får i seg helseskadelig sølv. Ett er pasientene som er innom her noen dager. Men hva med oss som er på jobb hver dag. Det er for galt at mange nå kjøper flaskevann på jobb. Hvor skadelig er disse tilsetningene? Kan vi få en redegjørelse for hvordan de virker på oss, spør Fjellet. Medisin 3 er ikke alene om å være urolig over at at ørsmå menger sølv og kobber tilsettes vannet for å unngå legionella. Hovedverneombudet har fått to-tre henvendelser fra ansatte. De er bekymret når de ser at f.eks porselenet i toalettskåla I 2006 ble det store medioppslag da en eldre og svært syk pasient på ST døde av den farlige varianten av legionella som spres via vann. Med ujevne mellomrom slår den lumske bakterien som trives i alt vann til og fører til frykt og medioppslag. Men bakterien er først og fremst farlig for de eldste og sykeste pasientene. Derfor er det en gladnyhet for den pasientgruppa bygg-og eiendomssjefen nå kan presentere: - Før vi innstallerte det nye rensenlegget undersøkte vi om det var legionella på 32 steder rundt om på sykehuset der vi mistenkte at vi villle finne noe. I 14 Trude Fjellet (t.v) ansatte drikker fl askevann fordi de ikke tør drikke fra krana blir brunfarget av vannet: -Dette er et nasjonalt pionerprosjekt som så langt har lovende resultater, sier Yngve Reis. Basert på målingene, er han ikke bekymret for tilsetningene av sølv og kobber som ligger under grensene:-det eneste som fremdeles ikke er på plass, er misfarging på operasjonsutstyr og utfelling av stoffer som gir et svart belegg i toaletter og servanter. Men dette er drikkevann og da er det ikke holdbart over tid, sier Reis. Han forstår at ansatte vil ha avklaring på om de kan drikke trygt av vann som gir misfarging i servanter: Langt under WHO-normene Einar Ramsli utdyper gjerne: -WHOs retningslinjer for drikkevann har satt grenser for hvor mye sølv og kobber som kan være i drikkevannet. De bygger på at du trygt skal kunne drikke vannet hver dag i 70 år innenfor grenseverdiene. Sølv har Et nytt renseanlegg som ST og en badepark i Østfold er først ute i Norge med, ser ut til å gi resultater. Den farlige varianten av legionellabakterien er borte etter at det nye renseanlegget ble satt i drift for et år siden... 2 av prøvene fant vi legionella fra ganske høge til lavere verdier. Etter at vi fikk anlegget på plass i mars i fjor har vi målt de samme 14 stedene hver måned - uten å finne noe av den farlige legionellavarianten, påpeker Einar Ramsli. Rapporterer til Folkehelsa Teknologien med sølv- og kopperrensing er amerikansk. Men det er et hollandsk firma som har levert anlegg til et 70-talls sykehus, hoteller og fengsler i Nederland som står bak anlegget ST nå har satset på. - Vi rapporterer jevnlig resultatene våre en grense på 100 my-gram sølv, mens vi i dag ligger på rundt mygram. Kobber har en grense på 2000 mygram- mens målingene på ST viser ca 600. Jeg er ikke medisiner- men vi ligger altså langt under de grensene som ekspertene har satt for slike stoffer. Tester fra 14 målepunkt omkring i sykehuset viser at legionellarensesystemet vårt fungerer slik det skal. Såpeleverandøren jobber med å finne løsninger som etter hvert skal få bukt med misfarging av de kirurgiske instrumentene, håper Ramsli. - Kan vi drikke av vannet når det fortsatt gir brunfarging av utslagsvasker? - Leverandøren sier at misfargingen skyldes utfelling av biofilm i en periode som normalt gir seg etter hvert. Men jeg kan ikke si om det er skadelig eller ikke.for sikkerhets skyld vil jeg be Skien kommune om å analysere vannet vårt, svarer Ramsli. Nytt renseanlegg fjerner farlig legionella til Folkehelsa, understreker Ramsli. Det tok tid før ST fikk avklaring på hvilken myndighet som hadde ansvar for å godkjenne den nye renseteknologien. STs nye legionellarenseanlegg

3 Satser på å få ned ventetida I år satser ST mer enn noen gang for å få ned ventetida i Akuttmottaket. Innføringen av TRIAGE og ansettelse av en medisinsk overlege er blant de tyngste tiltakene for å få gjort noe med et område ST har jobbet med i mange år uten å lykkes. Overlege Nicole Ludolph ble ønsket velkommen med kake da hun begynte rett før jul.- Jeg har fått et veldig godt samarbeid med sykepleierne her, konstaterer overlegen. Hun er opptatt av å bidra til god kvalitet på pasientbehandlingen. -Det at vi nå har fått en erfaren medisiner i mottaket er noe av det viktigste som har skjedd i arbeidet med å få ned ventetida konstaterer Marit Storteigenhetsleder i Akuttmottaket.I fjor jobbet Vibeke Hegge med å måle ventetid, analysere årsaker og sette inn tiltak for å nå ST-ledelsens mål: At 95 prosent av pasientene skal få igangsatt diagnostikk eller behandling innen en time. I mange år har ventetida i Akuttmottaket vært altfor lang. En serie tiltak har vært utprøvd uten at problemet er løst.men i fjor høst konstaterte prosjektlederen at ventetida var gått betydelig ned for de kirurgiske pasientene. Men den var fortsatt lang for de medisinske:da ledergruppa behandlet ventetidsprosjektet før jul, fikk Hegge støtte for prosjektgruppas forslag: Blir alle tiltakene gjennomført, har jeg god tro på at vi kan nærme oss målet i løpet av 2009, sier Hegge. Nicole Ludolph har den viktige jobben med å veilede turnusog assistentlegene i tillegg til at hun behandler pasienter. -Noe av det viktigste i min jobb er å sikre god kvalitet på behandlingen og bidra til å sette igang riktige undersøkelser og behandling, understreker overlegen. Nå jobbes det med å frigjøre en ortoped som turnuslegene skal kunne rådføre seg med- når det trengs. Men det tiltaket var fremdeles ikke på plass i slutten av februar. Det samme var tilfelle med forslaget om å sikre legene i Akuttmottaket tilgang på bildegranskning fra Radiologisk døgnet rundt og mulighet til ultralyd fram til klokka 18. Ønsker seg en ortoped Marit Storteig er glad for at en medisiner nå er på plass. Men tilgang på en ortoped må til for veilede turnuslegene på kirurgisk side for å få ned ventetida på akuttpoliklinikken, mener enhetslederen. Nicole Ludolph veileder turnuslegene. Det er Marit H. Storteig glad for... Ventetidsprosjektet tar for seg øyeblikkelig-hjelp-innleggelser. Men ventetid/oppholdstid på akuttpoliklinikken er også svært lang.der har de flest ortopediske pasienter:- Hvert halvår får vi nye turnusleger. Nybegynnere trenger tid, opplæring og veiledning for å tilegne seg nødvendig kompetanse og bli trygge. Derfor tror jeg en ortoped ville bety mye både for opplæringen av turnuslegene, behandlingskvaliteten og for å få unna køene, påpeker Marit Storteig. 200 krevende brystrekonstruksjoner På et punkt - brystrekonstruksjon -har plastikk-kirurgien på ST ligget faglig i front: 7-8 fagfolk bruker 6-7 timer for å bygge opp et nytt bryst med vev fra andre deler av kroppen. Nylig ble inngrep nr. 200 feiret med en blomst til kvinnen som passerte den faglige milepælen.. Andre var først- men i år 2000 ble ST det første sykehuset med regelmessige DIEP-lap-operasjoner på programmet. Anadi Begic - en av STs mest erfarne plastikk-kirurger var en av ildsjelene. Den gang stod de på opptil 12 timer for å klare det kunststykke å hente fettvev fra bukveggen for å rekonstruere bryster som er fjernet etter brystkreft. Det er en særdeles krevende operasjon. Men nå klarer vi det ofte på bare 6-7 timer. Kvaliteten er like god som ved norske universitstessykehus og andre sykehus rundt om i verden. Vi er det eneste av tidligere sentralsykehus som utfører denne operasjonen, konstaterer Begic. En operasjon som faglig er i 1.divisjonen virker rekrutterende og sikrer ST de plastikkkirurgene som trengs for å beholde kompetansen, tror Begic.Etterspørselen etter plastikk-kirurger som bl.a har et privat helsemarked å gå til er stor. Holder god faglig kvalitet - Vi følger med på kvaliteten på disse operasjonene - både komplikasjonsraten og sluttresultatet. En indikasjon på et akseptabelt faglig nivå er at vi får henvist pasienter fra hele Norge og ikke minst fra de store plastikk-kirurgiske sentrene i, konstaterer Begic.Sju kirurger er opplært i operasjonen på åtte år. Ingen andre sykehus kan si det samme. I dag utfører to plastikk-kirurger på ST diep-lap.fire leger, tre operasjonssykepleiere og en anestesisykepleier må til under maratoninngrepet. Etter en dag med diep-lapoperasjon, er du ganske sliten, forsikrer Begic som beklager at drg-satsene bare dekker en brøkdel av kostnadene: -Vi har gitt for tidlig opp i kampen om bedre refusjon. Den må vi ta på ny hvis vi vil beholde den høyspesialiserte rekonstruktive kirurgien i det offentlige helse- Norge, sier Begic. Den kampen handler om kvinnene som mister hele eller deler av ett bryst etter et kreftinngrep. To undersøkelser høsten 2006 og 2008 viste at henholdsvis 94 og 96 prosent av pasientene var fornøyd med Anadi Begic: ST har nå utført 200 av de krevende brystoperasjonene 3

4 FOKUS PÅ: Brannvern på Sykehuset Telemark Unngå brannmarerittet Tre-til fem minutter tar det: Fra det tar fyr i sengeteppet til en smugrøykende pasient til hele rommet er overtent, minner brannvernleder Roger Hallgren om. Han jobber på heltid med å hindre at ST skal oppleve det marerittet som brann på en sengepost raskt kan utvikle seg til: Full av sengeliggende pasienter som ikke er i stand til å komme seg ut på egen hånd... Ting skjer skremmende fort når det først begynner å brenne. Og når ilden først har fått tak, er det lett å bli overmanna av røyken og heten konstaterer sjefen for brannvernet på ST. 4 ST må bli bedre på brannsikkerhet... -Sykehuset Telemark er neppe dårligst på brannsikkerhet- men det er helt opplagt at vi både kan og må bli mye bedre enn vi er i dag, fastslår 35-åringen som tar sin oppgave særdeles alvorlig.bygningsingeniøren har sikkerhetstenkning med seg fra sin forrige jobb i Oslo. Nå brenner han for å gjøre sykehuset sikrere for ansatte- og ikke minst pasientene.han kan holde lange foredrag om hvor eksplosivt og dødelig flammer og røyk kan utvikle seg hvis det slurves med de enkle brannsikkerhetsforebyggende tiltak- Brannvernleder Roger Hallgren ene på et sykehus:hans jobb består blant annet i å bråvekke alle ledere og ansatte som måtte sveve i den villfarelse at «sånt skjer ikke på min avdeling». Hallgren banker gjerne fjorårets brannstatistikk i bordet for å legge fakta bak: Ti branntilløp ifjor - I fjor hadde vi ti branntilløp- og to av dem var ganske dramatiske, oppsummer han. Et tilfelle handlet om en hybelkomfyr plassert på et kjøkken. Avstanden mellom kokeplaten og overskapet var på bare 20 centimeter - i strid med alle brannvernregler. En kjele med smør tok fyr- men brannen ble oppdaget før det var for seint. Et annet tilfelle handlet om en psykiatrisk pasient som haded klart å tenne på en CD-spiller inne på rommet. Flammene tok tak i gardinene og spredte Fra en brannøvelse på ST seg opp til taket. Heldigvis fikk de ansatte slokket brannen med et skumapparat før treverket i taket tok fyr. - Det kunne gått galt likevel, konstaterer Hallgren. - Hva er det du vil advare mot her? Slutt med vannkokere rundt om... - Vi må få slutt på at det utplasseres f. eks vannkokere, kaffetraktere, brødristere eller kjøleskap i arealer som ikke er godkjent for slikt utstyr. Denne typen utstyr skal kun plasseres på godkjente minikjøkken og anretninger- og ikke i for eksempel kontorer og lagerrom. Branntragedien ved Sveio omsorgsenter i 2007 som endte med at to pasienter døde, staret ved en teknisk feil i et nyinnkjøpt kjøleskap som var plassert inne på et lintøyrom, minner brannvernsjefen om. Jakter på brudd på brannforskriftene På sine inspeksjonsturer rundt om i sykehuset har brannvernlederen allerede rukket å påpeke mye som ikke har vært forskriftsmessig: -Det er viktig at ansatte varsler meg eller melder avvik på TQM når de oppdager noe som bryter brannforskriftene, sier Roger Hallgren. Da han begynte sine inspeksjonsrunder som nyansatt sommeren 2007 legger han ikke skjul på at han fikk hakeslepp mer enn en gang: -Det er mange som har orden og som følger opp.men det er også enkelte avdelinger som er for dårlig på brannsikkerhet, konstaterer brannvernelderen nådeløst. -Alle må bidra til å holde orden rundt seg. Lederne har ansvar for opplæring av ansatte, men ellers må alle bidra til at det ikke hoper seg opp i korridorer og trappeganger. Ikke frist pyromanene... -Ikke la esker eller brennbart materiale stå og slenge utendørs. Det kan friste en pyroman til å tenne på, advarer Hallgren. Han har også avdekket utallige lagerrom rundt om på sykehuset som er fyllt med mye skrot og søppel helt tilbake til krigens dager.- Vi kunne sikkert fristilt mye areal ved å kaste det som ingen lenger har bruk for... Her er ett av mange branntilløp på ST som ble slukket før- det var for seint...

5 FOKUS PÅ: Brannvern på Sykehuset Telemark Ti branntilløp på ST ifjor Alle 3000 ST-ansatte må vite hva de skal gjøre når brannalarmen går: Da handler det om å vite hvor nødutgangen og brann-slukningsutstyret er- og ikke minst: Hvordan det brukes: -Altfor mange sier: Det brenner ikke her. Men det har de ingen garanti for, konstaterer Roger Hallgren. Hans jobb er å vekke oss alle fra nettopp den tornerosesøvnen: Jo- det kan skje- nettopp der du jobber.ifjor var det ti branntilløp bare på Sykehuset Telemark.. Hvilket bygg og hvilken etasje jobber du i? Hvor er nødutgangene? Hvor er slokkeutstyret? Hvor er de manuelle melderne? Slike nøkkelspørsmål bør lederne rundt om jobbe for at ansatte har drillet inn - helst før ilden er løs... Nyansatte skal dessuten gå gjennom en opplæringspakke f. eks i forbindelse med bli kjent runden.-jeg opplever at mange syke-og hjelpepleiere er opptatt av det ansvaret de har dersom det skulle oppstå et branntilløp på sengeposten. Illustrasjonsbilder: Når det brenner må du ligge lavt i terrenget for å klare deg... Men det er fremdeles mange både ledere og ansatte som ikke tar det ansvaret alvorlig nok dessverre, konstaterer brannvernlederen.han har forståelse for at det er mer enn travelt for mange grupper på et sykehus. Men det er likevel ingen unnskyldning for å ignorere brannsikkerheten, mener han: Minutter om å gjøre Det tar bare 3-5 minutter fra en brann oppstår på et pasientrom til rommet er helt overtent. Og selv om branndøra er forskiftsmessig lukket, tar det bare 30 minutter før brannen sprer seg videre... -Det er grunnen til forskriftene om at f. eks dørene til pasientrom skal holdes stengt og at det ikke skal stå kiler under dørene i korridoren. Også korridorsenger er fy-fy-ifølge brannforskriftene. Det er dessuten strengt forbudt å sette fra seg sykler, barnevogner eller for den saks skyld kopimaskiner i trapperom, korridorer eller kulverter. Dette er rømningsveger som fort blir brannfeller hvis mange skal ut samtidig,minner Hallgren om. Paniske mennesker som snubler over stabler med esker i en trang mørklagt korridor kan være oppskriften på en katastrofe.. 93 brannvernansvarlige på sykehuset ST har 93 brannvernansvarlige. De gjør en veldig bra jobb, mener Roger Hallgren. ST har en jobb å gjøre før alt er på stell på brannvernsida. Men mye fungerer: Uansett er brannvernlederen helt avhengig av sitt korps av brannvernsansvarlige for å sikre at f. eks brannslukningsutstyr og andre ting fungerer på ST. Teknikere, snekkere og elektrikere i Sykehusservice reparerer branndører, sjekker ledninger og får nødlys som har sluknet i korridorene i stand igjen. -Vi har utarbeidet fem ulike opplæringspakker innen brannvern som skal rulleres og som lederne har plikt til å gjennomføre. Ansatte med ansvar for pasienter skal f. eks gjennom to opplæringsrunder i året. Historisk har enkelte avdelinger vært alt for slappe med dette. Men nå beveger vi oss i riktig retning. Mange ledere har tatt tak i situasjonen, og opplæringsprosenten er på vei opp i de fleste seksjoner.noen henger fortsatt etter, påpeker Hallgren. Han vil ha slutt på at ansatte kan jobbe mange år, uten å ha vært på brannkurs. Sykehus er i høyriskoklassen Alle ansatte skal gjennom opplæring - ikke minst fordi sykehus er i den høyeste risikoklassen. Brannvernkunnskap trengs for å unngå at en brann bryter ut. Skjer det likevel må alle vite hva de skal gjøre. Her er imidlertid brannvernlederen avhengig av at enhets- og seksjonslederne følger opp sin del av ansvaret. Hallgren kjører brannvernkurs for nyansatte to ganger i året i tillegg til foredrag og øvelser rundt om på avdelingene. Ekstern ekspertise står for praktiske kurs der ansatte får prøve slokkeutstyr og evakuere mennesker fra et røykfylt rom. Men det er lederne som har ansvar for å sørge for at de fem opplæringspakkene blir fulgt opp og som må registrere den kompetansen i GAT. Hallgren sender gjerne informasjonsmateriell til enheter som ønsker det. Ellers er det bare å klikke seg inn i brannpermen via Servicekontorets hjemmesider: Der kan de lære mer om brannvernarbeidet på ST. 5

6 Her er STs nye rusteam En undersøkelse ved Akuttpsykiatrien på ST for få år siden avdekket at mer enn halvparten av pasientene der slet med rusproblemer. Nå er et eget rusteam på plass for å kurse og veilede mange av fagfolkene i psykiatrisk klinikk. Fv:Kari Beth Bjørnstad, Tevje Revheim, Tone Larsen Hoel, Gitte Slåtta og Gro Ruud. -Mitt inntrykk er at det er mye kompetanse i Psykiatrisk klinikk som er relevant for rusproblematikken hos pasientene, sier prosjektleder Tevje Revheim. Psykologen har bl.a erfaring fra rusbehandling. Med seg har han et tverrfaglig team med erfaring fra bla. Borgestadklinikken, fengselsvesenet og ST-psykiatrien. I sum har de mye kompetanse på rusutfordringen som myndighetene lenge har ment psykiatrien må bli bedre på. Tanken bak er at pasienter skal slippe å falle mellom behandlingsstolene- rusog psykiatri.i øyeblikket holder teamet til i den rosa legebrakka. Men til våren skal de inn i nyoppussa Bygg 7 som da skal være friskmeldt etter muggsoppangrepet som førte til at bygningen måtte stenges i fjor høst.-fra slutten av mars vil vi gå ut med en kursmeny. Her vil vi kunne gi veiledning i temaer som: Hva er integrert rusbehandling, kjønnsperspektiv i rusbehandling, tegn og symptomer på rusmisbruk, svarer Revheim. Han tilbyr også opplæring i motiverende intervju og kognitiv terapi rettet mot dem som sliter med alvorlige rusproblemer. - Hvorfor må vi bli bedre på rus? Kan gi mer virksom behandling -Det gir mer effektiv behandling av psykiatriske pasienter som har alvorlige rusproblemer. Dessuten vil det føre til mindre av dette-er ikke-mitt-bord-holdninger, konstaterer Revheim. Han viser at sammenhengene ofte er sirkulære: En kvinne som drikker mye for å glemme alt det vonde og vanskelige, kommer opp i situasjoner der hun skammer seg så mye over egne nederlag at det igjen fører til selvskading. Hva kom først? Rusen - eller selvskadingen? Slike sammenhenger er ofte sirkulære, forklarer Revheim. Han har inntrykk av at mange fagfolk på ST er nysgjerrig på å lære mer om nettopp rusproblematikken. -Rus handler ofte om en livsstil eller dårlige vaner som må brytes. Da kan en terapeut gjennom en motivasjonssamtale få fram hva som kan få en pasient til å bryte mønsteret, antyder Kari Beth Bjørnstad.- Målet er at det blir naturlig for terapeutene å snakke om rusproblemer med pasientene. Rus bør være en del av kartleggingssamtalen, mener sosionom Gro Ruud. Vi kan kanskje bistå i spørsmål knyttet til rus og enkelte pasienter, tilbyr Tone Larsen Hoel. Pulsen- STs nye nytteorienterte intranett 2. mars kan alle ST-ansatte klikke seg inn på Pulsen- STs nye intranett. -Overskriften for det nye intranettet er fra informasjonskilde til arbeidsverktøy, sier webredaktør Marit Hansen. Hun håper ansatte vil ha nytte av det nye intranettet. Men hun er tydelig på at det bare får nytteverdi dersom ansatte virkelig tar det i bruk i hverdagen.kk, BUK og Sykehusservice har allerede testet det nye intranettet i en utprøvingsfase for å rydde bort alle feil. Fra 2. mars kan alle ansatte følge instruksjonen i et informasjonsskriv som er lagt inn i ST-nytt, men som også er lagt ut som link på det gamle intranettet. Der står det trinn for trinn hva som skal til for å få opp Pulsen og ta den i bruk. Men det er viktig å være klar over at all informasjon ikke er flytta over fra det gamle intranettet ennå. Begge intranettene vil eksistere side om side helt fram til 2. juni. Da slettes det gamle Intranettet, 6 minner webredaktøren om. -Hva er nytt for ansatte på Pulsen? Alle ansatte kan legge ut nytt -Noe av det nye er at alle ansatte får lov til å legge ut beskjeder om hendelser i kalenderen om f. eks sosiale aktiviteter eller kurs.hver eneste enhet på ST får dessuten tildelt et eget arbeidsområde der de kan legge ut arbeidsdokumenter som flere kan ha nytte eller interesse av. Som f. eks et møtereferat. Det er også et menyvalg på Pulsen der ansatte som deltar f. eks i et prosjekt kan opprette et eget arbeidsområde for det prosjektet, påpeker Hansen. Hun tror også muligheten til å søke på en ST-ansatt og få fram de nøkkelopplysningene som ligger i personalportalen kan være av nytte for mange. Også muligheten for å finne fram til informasjon via søkeverktøyet blir betydelig forbedret i det nye intranettet. Alle redaktører og ledere vil få tilbud om kurs, mens ansatte blir invitert på informasjonsmøter om det nye intranettet til ST.

7 Lite til investeringer 2009 blir et tøft år når det gjelder investeringer på ST - spesielt på medisinsk-teknisk side, innrømmer Ståle Langvik Christiansen. Lyspunktet er snaut 19.7 millioner ekstramidler på byggsida som kom gjennom Regjeringens sysselsettingspakke Økonomidirektøren er vant til å holde seg til budsjettvedtak. Og han vet hva knappe rammer er. Men han legger ikke skjul på at investeringsbudsjettet for 2009 er særdeles mager kost: I fjor hadde ST 52 millioner- mens det i år bare er tildelt 28.7 millioner kroner. Det er nesten en halvering. Og allerede i februar var investeringsrammen for året brukt opp: Det har lenge vært klart at ST ikke kan drive uten å investere i en ny MR-maskin i Skien. Den skal avløse den gamle maskinen som ble innkjøpt da Vestfløyen åpnet i Her ligger en stor utfordring for ST: Mye av det viktige medisinsk-tekniske utstyret som var nytt i 1997 er for lengst modent for utskifting. ST fikk 19.7 millioner fra Regjeringens krisepakke. Den er kjærkommen men er øremerket byggeprosjekter som gir flere hender i arbeid- og kan derfor ikke brukes til medisinsk-teknisk utstyr som er det mest prekære problemet for ST. De 28.7 millionene til investeringer er allerede disponert. 9.8 millioner er bundet opp til nødvendig oppussing av en medisinsk sengepost i Kragerø, mens 5 millioner går til lån til ny MR og nedbetaling på Moflata-lånet. Må ha penger til havarier -Vi har til sammen 5 millioner i havarier og overskridelser på investeringer fra 2008 som vi må dekke av rammen for I tillegg har vi fått havari på to endoscoper i Skien og en laser ved Kvinneklinikken i Porsgrunn. Der ryker 1.3 millioner. Det betyr at vi må ha hyppige møter i ledergruppa utover for å vurdere hvordan vi skal dekke utstyrshavarier på områder som vi ikke kan utsette til vi får mer penger, understreker Langvik Christiansen.ST har bare 7.6 millioner til investeringer ut året. Det skal dekke både Arkivbilde fra MR i Skien. ST kjøper nå en ny- men har lite å investere for til nettopp medisinsk-teknisk utstyr. havarier, lån til MR og et nytt overvåkingsanlegg som man ikke vet hvor mye vil koste på inneværende års investeringsbudsjettet, understreker økonomidirektøren. Ideelt sett skulle ST sette av 100 millioner årlig bare med tanke på å skifte ut på utstyrssida og holde bygningsmassen oppe. Men nå handler alt om å ta det som allerviktigst for å holde sykehusdriften i gang ST fikk 20 millioner til bygg- og vedlikehold De 19.7 sysselsettingsmillionene fra Regjeringen er kjærkomne. De åpner bl.a for å bygge ut Akuttmottaket for å innføre TRIAGE. Ekstramidlene kan også brukes til f. eks en ny ambulansestasjon i Skien. 3.3 millioner går til overtrykksventilasjon i Fertilitetsklinikken. Nye EU-krav betyr at behandlingsrommet får nesten samme hygienestandard som en operasjonsstue. 1.5 million kroner går til å utbedre forfall på fasader både i Skien og i Porsgrunn. Pusser opp i Skienspsykiatrien 1.75 millioner går til sanering av muggsopp i bygg 7 på psykiatrisida i Skien sammen med tilpasninger for å få kontorer til det nye rusteamet. En million går til å pusse opp bygg 10 på Hakastein. Her bidrar også psykiatrisk klinikk med betydelige midler. Like kjærkomment er det at det blir satt av 3.5 millioner til å bygge om den tidligere hjelpemiddelsentralen på nedsida av Ulefossvegen til ny ambulansestasjon i Skien. Det er allerede satt av to millioner fra før. I sum kan det bidra til nye garasjer for ambulansene og gode oppholdsrom for ambulansepersonellet. Det har lenge vært jobbet for å finne nye løsninger for ambulansestasjonen: I dag har ambulansefolket i Skien kummerlige oppholdsrom mens garasjene er blitt for lave i forhold til høgden på de nye bilene: Vurderer høgdelageret - Høgdelageret ser ut til å være et realistisk alternativ. Men vi må kontrollregne på kostnadene, før vi setter i gang, understrer Bygg og eiendomssjef Einar Ramsli.1.7 millioner går til ombygning i Ulefossveien i forbindelse med flytting av aktivitetene fra Stigertun, mens 2.5 millioner settes av til å skifte ut tekniske anlegg som bla strømfordelingstavler i Porsgrunn som ST er pålagt å utbedre. 3.2 millioner går til ombygninger i forbindelse med at Akuttmottaket i Skien skal innføre prioriteringssystemet TRIAGE: - Akuttmottaket må bygges ut med ca 100 kvadratmeter. Det er nødvendig for at helsepersonellet skal ha mulighet til å gruppere pasientene som venter i tre separate rom. TRIAGE handler om å prioritere pasientene slik at de det haster mest med blir tatt først, forklarer Ramsli. (Se innfelt nedenfor) Høydelageret kan bli ny ambulansestasjon med ekstramidler fra Regjeringen.

8 Jorda rundt for narrativ terapi... Det er lenge siden Freuds psykoanalyse var det eneste rette. I dag fins et vell av terapier som forsøker å hjelpe mennesker som sliter psykisk. Ifjor langpendlet Gina Evensen som student til andre sida av kloden- til Australia. Og nå er hun en av seks i Norge med internasjonal godkjenning som narrativ terapeut. ST-nytt innleder med dette en serie med fokus på ulike behandlingsmåter. Etter tre år med narrative kurs på R-BUP, investerte familieterapeuten kroner av egen lomme. Så tent var Gina på den nye behandlingen.før jul ifjor hadde hun bak seg ett år med skriftlige refleksjoner annenhver uke knyttet til litteraturstudier og praksis. Tilbakemeldingene kom like ofte fra veilederen i Sydney - pr e-post. Slik ble en terapeut ved DPS Porsgrunn en del av et fellesskap med fagfolk fra alle verdenshjørner. Tilbakemeldingene og fagsamlingene i Australia og Hong Kong, ga motivasjon til å klare studiene ved siden av jobb og familieliv. Gina har også satt stor pris på støtten fra Anne Britt Sorger - leder for poliklinikken og ikke minst fra positive kolleger som har vært nysgjerrige på denne måten å jobbe på. -Hva består terapien i? Ikke ekspert på lidelse -Narrativ terapi er en videreutvikling av mange ulike fagtradisjoner som legger stor vekt på pasientens kunnskap, erfaring og historier om seg selv. Som narrativ terapeut er jeg ikke først og fremst ekspert på lidelse, men på samtale og endringsprosesser i samarbeid med pasienten, forklarer Gina Evensen engasjert. - Narrativ terapi bidrar til å å finne fram til mer av hva folk håper og ønsker for eget liv. Det er lett å oppleve at vi kommer til kort i egne liv. Ikke minst fordi vi dømmer oss selv i forhold til standarder og normer som vi ikke har tatt stilling til om vi foretrekker. Vi lever i en kultur hvor det er utallige muligheter for å mislykkes og feile. En viktig bit i narrativ tilnærming er språket. Det blir lagt vekt på bl.a fordi enkelte ord låser tilstander og sykdom fast mens andre bidrar til beveglse. Språket skal bidra til å bringe frem muligheter til å påvirke eget liv- ikke begrense. - Men hva er kjernen her? Nye historier former selvbildet -Det handler om identitet og hvem vi er i relasjon til andre. Historien som vi forteller om oss selv, og som andre forteller om oss, former vår forståelse av hvem vi er. Historiene om vårt liv har virkelig effekt på hvordan vår oppfatning av oss selv blir. Vi trekker konklusjoner om vår identitet basert på våre historier. Men våre livserfaringer er alltid rikere enn historiene om dem. Skattkammeret finnes der hvor søkelyset ikke har vært. Dette står ikke i motsetning til den vonde eller triste historien som folk kommer til terapi med. De må heller sees som en utvidelse og et tillegg til det som er vondt og vanskelig. Alt til sin tid, svarer STs nyutdannede narrative terapeut og utdyper: -Pasientens og terapeutens utforsking av pasientens historier og erfaringer blir avgjørende for å få til endring. Terapeutens rolle består ikke i å fortelle pasienten hva som skal til for å få et godt liv. Pasientens erfaringer, kunnskap og ønsker for framtida blir sentrale og bidrar til et bedre selvbilde og en følelse av verdighet. Jeg foretrekker å jobbe slik, understreker Gina Evensen. Imponert over Laboratorieseksjonen på ST Seksjon for laboratoriemedisin klarte å trekke mer enn 100 travle fastleger og deres medarbeidere til STs konferansesenter 5. februar... Det imponerte foredragsholder Erwin Mûller som mener det å trekke så mange fastleger er en bragd i seg selv. - Min erfaring er at de som jobber i SLM jobber svært hardt samtidig som de er faglig dyktige. Og på toppen av det hele er de beskjedne på egne vegne. sier sykehusets spesialist Narrativ terapi skal få fram pasientens historie i blodsykdommer. Kurset for fastlegene hadde en serie tunge fagtemaer som f. eks: Tunge fagtemaer Genetiske undersøkelser i forbindelse med blodsykdommer, prinsipper ved akutt leukemibehandling, jernstoffskifte og prognose og behandling av lymfomer. Temaene som lokket så mange ble belyst av fagfolk fra SLMs rekker og Noklus Telemark var medarrangør. -Det var Har du et tips til ST-Nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: Gina Evensen er narrativ terapeut.hun er først ut i en faglig artikkelserie. svært hyggelig at vi fikk folk fra legekontor over hele Telemark.De var svært positive til seminaret, supplerer seksjonsleder Hilde Brugård. Fagkonferansen fikk forøvrig god skår på evalueringen. Ansvarlig utgiver Direktør Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan

Detaljer

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken Velkommen! Jeg er glad for at du har valgt å begynne hos oss. Du er nå én av om lag 9 300 ansatte. Sammen sørger vi for å gi befolkningen i vårt område

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner

Brannvern i helseinstitusjoner Brannvern i helseinstitusjoner Praktiske råd til brannøvelser Norsk brannvernforening - Finansnæringens Hovedorganisasjon - Direktoratet for brann- og elsikkerhet Innhold Innledning... 3 Hvordan få til

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Aktivitetshefte for små brannsjefer

Aktivitetshefte for små brannsjefer brannvernuka 2009 ktivitetshefte for små brannsjefer www.brannvernuka.no Hei! lle barn har brannøvelser i barnehagen og på skolen. De voksne har brannøvelser på jobb. Det er viktig at alle i familien vet

Detaljer

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser.

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. BRANNVERN I BARNEHAGEN Hei Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. Da er det lettere å huske

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvordan unngå brann i hjemmet:

Hvordan unngå brann i hjemmet: Hvordan unngå brann i hjemmet: 1. Gå aldri fra levende lys eller peis Gjenglemte lys og åpen peis er hvert år årsaken til et stort antall branner. En gnist fra peisen eller et nedbrent lys kan overtenne

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Velkommen som ny beboer!

Velkommen som ny beboer! Velkommen som ny beboer! Velkommen til et borettslag som de aller fleste trives meget godt i. Vi har boliger med nærhet til natur og ligger ellers sentralt nok for de fleste tilbud! Dyrehold og barn er

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk

Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk ERFARINGER OG MULIGHETER TSB-NLSH avdeling Bodø Psykiatrisk Sykepleier 1 Vibeke Imøy Oslo 14.10.15 Historikk Forts. Historikk Nordlandsprosjektet 1986-90 1987 Planlagt

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann Vann så klart! Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Å drikke vann rett fra krana, er et gode vi i Norge tar for gitt. I andre deler av verden er dette helt utenkelig. Rent vann er rett

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler.

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Heldigvis har vi ikke opplevd brann i USITs lokaler. Likevel skal vi når brannalarmen går, alltid oppfatte den som reell og følge de prosedyrer som gjelder

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 07/00829-9 Vedtak - Personalmappe - KLP Kommunenes Landspensjonskasse Dok. dato: 17.10.2015 Arkivdel: Personalarkiv Utgående internt produsert, 08/00604-21 Tilbud om fast

Detaljer

Brannsikkerhet og -beredskap.

Brannsikkerhet og -beredskap. Virksomhet Horten videregående skole Avdeling Hele organisasjonen Dokumentnavn Brannsikkerhet og -beredskap. Komplett dokumentasjon. Dokumentnr. HO08.00.02.1-5 Opprettet 26.11.2012 Revidert sist 12.08.2015

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark Takk for invitasjonen! Min bakgrunn Spesialist i barnesykdommer

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN Brosjyre_brann.indd 2 22.11.10 17.43 OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste

Detaljer

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling I oppstillingen nedenfor er antall og prosent fristbrudd per fagområde gjengitt. Fristbrudd ved periodeslutt i tall og % 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Sist oppdatert 23. oktober 2012 Godkjent av Finansstyret 13. desember 2012 Ved Studentersamfundet i Trondheim er Finansstyrets leder, øverste brannansvarlig.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Jeg på sykehuset. Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz

Jeg på sykehuset. Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz Jeg på sykehuset Jeg på sykehuset Alle rettigheter forbeholdes. Denne boka tilhører: Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz Idé og tegninger: Tekst: Oversettelse: norskstudenter ved

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 13/01540-3 Vedtak - Personalmappe - KLP Kommunenes Landspensjonskasse Dok. dato: 01.07.2015 Arkivdel: Personalarkiv 221 Utgående internt produsert, 13/02175-8 Tilbud om stilling

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 03/00132-27 Vedrørende deres henvendelse Personalmappe - KLP Kommunenes Landspensjonskasse Dok. dato: 25.08.2015 Arkivdel: Personalarkiv Inngående eksternt produsert, 03/00985-8

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste kollektive innboforsikring? Økonomisk

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Rus og psykiske lidelser

Rus og psykiske lidelser Rus og psykiske lidelser Roller, ansvar og samhandling. På system og individnivå. Får vi det til?? Fagsjef Arne Johannesen Klinikksjef Jostein Todal Stabsenheter: Fagavdelingen Arne Johannesen Adm. fellesfunksjoner

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Brannvernorganisering

Brannvernorganisering Brannvernorganisering ved Innhold: 1. Branninstruks 2. Oversikt over brannvernorganisasjonen 3. Instruks for områdeansvarlige 4. Dokumentasjon av brannvernopplæring for nyansatte 5. Skjema for kvartalsvis

Detaljer

Saksnr.: Sakstittel/-innhold Ansvar Frist. 75/2011 Godkjenning av referat av 28.08.2011. Godkjent med de kommentarene som fremkom på møtet.

Saksnr.: Sakstittel/-innhold Ansvar Frist. 75/2011 Godkjenning av referat av 28.08.2011. Godkjent med de kommentarene som fremkom på møtet. Godkjent 12.10.11 Møtereferat Møtetema: Brukerrådet Dato møte: 22. september 2011 Tid og sted: Kl. 09.00-13.00, Søsterhjemmet, Ullevål Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus Postboks 4956 Nydalen

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Helen Brandstorp PhD-student student, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø og turnusveileder, Fylkesmannen

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 03/00950-16 Søknad om redusert stilling Personalmappe - Seksjon medisinsk og kirurgisk sengepost Dok. dato: 28.10.2015 Arkivdel: Personalarkiv Inngående eksternt produsert,

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 3. tertial 2014

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 3. tertial 2014 STYREMØTE 23. mars 2015 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07072 Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 3. tertial 2014 Sammendrag: Risikoen er redusert for flere av områdene

Detaljer

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN Vi jubilerer - Venner i 25 år Støtt sykehusets venner Notodden sykehus Notodden sykehus tilbyr de 9 kommunene Notodden, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Bø,

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 06/00955-16 Registrering på Min Side Personalmappe - KLP Kommunenes Landspensjonskasse Dok. dato: 21.04.2016 Arkivdel: Personalarkiv 221 Inngående eksternt produsert, 14/01727-4

Detaljer

Hvordan ta vare på deg selv og pasienten

Hvordan ta vare på deg selv og pasienten Hvordan ta vare på deg selv og pasienten Om profesjonalitet i behandlerrollen Slik Gro Opseth og Gustav Bjørke ser det NFF s fagdager Domus Athletica 15. juni 2012 1. Det første møtet You never get a second

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videreutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Jakten på legionella.

Jakten på legionella. Jakten på legionella. Hva skjer når man mistenker at smitten har oppstått på sykehus? Ledende hygienesykepleier Børre Johnsen Enhet for smittevern Nordlandssykehuset Etter fjorårets utbrudd av legionella

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 7. DESEMBER 2012 Sted: Sykehuset Telemark i Porsgrunn Tilstede: Birgit Lia, leder Knut Bjaaland, nestleder Karin S. Karlsen Arne Borgersen Ingrid Venanger

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Handlingsplan ifb ROS-analyse 3.tertial 2014 Foretaksnivå

Handlingsplan ifb ROS-analyse 3.tertial 2014 Foretaksnivå Handlingsplan ifb ROS-analyse 3.tertial 2014 Foretaksnivå KD = Kirurgisk divisjon, Orto= Ortopedisk klinikk, MD = Medisinsk divisjon, KK = Kvinneklinikken, DPH = Divisjon psykisk helsevern, BUK = Barne

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv Hjem? Økonomisk trygghet

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Virksomhetsrapport pr mars 2011

Virksomhetsrapport pr mars 2011 Saksframstilling Arkivsak Dato 15.04.2011 Saksbehandler Per Bertil Qvarnstrøm Virksomhetsrapport pr mars 2011 Sak nr. Styre Møtedato 043-2011 Styret for Sørlandet sykehus HF 28.04.2011 Ingress Resultat

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer