årsregnskap og årsberetning 2014

Transkript

1 årsregnskap og årsberetning 2014

2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Del I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap Befolkningsutvikling Betryggende kontroll iverksatte og planlagte tiltak Vedtaksoppfølging Organisasjon og medarbeidere Miljøstatus Rana Del II Årsregnskap Hovedoversikter Avdelingsregnskap Detaljert investeringsregnskap Noter

4 Del I Årsberetning 2

5 Kommentarer til årsregnskapet Kommentarer til årsregnskapet Innledning Rana kommune fikk i 2014 et regnskapsresultat med et mindreforbruk på 14,2 mill. kr. Det er isolert sett positivt at kommunen gjør opp regnskapet med et «overskudd» i Det gode regnskapsmessige resultatet forklares ved at kommunestyret gjennom budsjettregulering høsten 2014 senket kommunens ambisjonsnivå for netto driftsresultat, samt positive tall for finanssiden. Mindreforbruket på 14,2 mill. kr er omtrent lik budsjettregulert reduksjon i egenkapitaltilførsel til investeringer. Det vil si at mindreforbruket ville ha blitt tilnærmet null uten denne reguleringen. Driften (tjenesteproduksjonen) har samlet sett resultat som meldt i løpet av året. Økonomistyringen og budsjettdisiplinen oppleves som jevnt over god, men det har vært vanskelig å få tilstrekkelig effekt av reduksjonstiltakene, i tillegg til at nye behov har meldt seg, som økte behov i barnevernet. For første gang i nyere tid er det nedgang i driftsnivået sammenlignet med tidligere år. Det er grunn til å glede seg over dette, selv om den økonomiske leveransen ikke fullt ut oppfyller det budsjettet legger opp til. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2014 var ambisjonen at driften skulle reduseres med totalt 41 mill. kr. Driften ble redusert med 26,3 mill. kr, slik at merforbruket sammenlignet med vedtatt budsjett er 14,7 mill. kr i Dermed fortsetter en negativ trend fra fjoråret (merforbruk i 2013 på 11,8 mill. kr). Dersom det korrigeres for budsjettstyrking i løpet av året til omsorgsavdeling og teknisk avdeling på samlet 8,1 mill. kr, blir merforbruket 22,8 mill. kr i Avviket skyldes i hovedsak strammere driftsrammer og understreker utfordringene i årene fremover med ytterligere reduksjoner. Brutto driftsresultat (BDR) har de siste år hatt en jevnt fallende tendens med 2,6 prosent i 2011 mot 1,4 prosent i Netto driftsresultat (NDR) har også over år hatt en fallende tendens, med en liten bedring i 2014 (1,6) i forhold til året før (1,3) når det korrigeres for investeringsmoms. Kommunen har fortsatt en vei å gå mot en mer bærekraftig økonomi på sikt. Prosesser og tiltak som er satt i gang i forbindelse med omstillingsarbeidet, synes ikke å gi tilstrekkelig effekt, selv om driftsnivået i 2014 for første gang viser en nedgang. På den positive siden trekkes frem at kommunen sakte men sikkert har bygd opp nivået på disposisjonsfond (frie midler til drifts- og investeringsformål) og dermed har økt sin evne til å reagere på budsjettavvik og uforutsette utgifter kommende år. Rana kommunes disposisjonsfond utgjør likevel kun 1,8 prosent av driftsinntektene i 2014, noe som er langt lavere enn i sammenlignbare kommuner (7,1 prosent). Med begrensede reserver i disposisjonsfond er kommunen sårbar dersom det oppstår uforutsette hendelser som påfører kommunen kostnader. Samtidig har kommunen begrenset med egenkapital til å gjennomføre investeringer som forutsatt i økonomiplanen. Det forutsettes derfor at det fremover legges opp til en fortsatt gradvis oppbygging av disposisjonsfondet. Årsregnskapet for 2014 må også sees i sammenheng med vedtatt budsjett for 2015 og økonomiplan for de påfølgende år. Det er vedtatt reduserte driftsrammer for samtlige avdelinger, noe som gir utfordringer. Dette gjelder spesielt avdelinger med merforbruk, men også avdelinger som har levert mindreforbruk, vil oppleve det som utfordrende å balansere forholdet mellom reduserte driftsrammer, budsjettdisiplin og tjenesteproduksjon. Om årsregnskapet og årsberetningen I årsberetningen gjennomgås kommunens årsregnskap. I tillegg beskrives internkontrolltiltak, organisasjon og medarbeidere samt miljø. Arbeidet med avslutning av årsregnskapet for 2014 har fulgt de faste aktiviteter og rutiner som er etablert for dette arbeidet. Den tettere kontakten mot kommunens revisjon, Indre Helgeland kommunerevisjon, er 3

6 Kommentarer til årsregnskapet videreført i regnskapsåret Fra årsskiftet tok Deloitte over oppgaven som kommunens revisor og har ivaretatt revisjonsoppgaven ved avslutningen av årsregnskap Innen fristen 16. februar ble årsregnskap og skjema med tjenesteproduksjonsdata for KOSTRA innsendt til SSB. Årsberetning og årsregnskap overleveres 31. mars kontrollutvalg og formannskap/ kommunestyre for videre behandling. Driftsregnskap Driftsregnskapet for 2014 viser et mindreforbruk på 14,2 mill. kr. Regnskapsresultatet er sammensatt av et mindreforbruk fra finans og fellesområde drift på 28,9 mill. kr og et merforbruk fra kommunens tjenesteproduksjon på 14,7 mill. kr. Helse- og sosialavdelingen og Skoleavdelingen har størst merforbruk. Resultatet på finans har mange komponenter, men de største er premieavvik: 6,7 mill. kr, skatt: 6,6 mill. kr, momskompensasjon drift: 4,6 mill. kr og renteinntekter: 3,0 mill. kr. En indikator på handlingsrommet for en kommune er netto driftsresultat. NDR er den delen av overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger. Rana kommune har som mål å stabilisere NDR rundt 3 prosent av driftsinntektene for å møte fremtidige utfordringer i kommunen. NDR ble i ,6 prosent, noe som er 0,5 prosentpoeng (9,3 mill. kr) bedre enn regulert budsjett, men 0,4 prosentpoeng dårligere (6,7 mill. kr) enn opprinnelig budsjett. NDR korrigert for netto premieavvik på 20,9 mill. kr blir 0,5 prosent (8,7 mill. kr). Tilsvarende var NDR og korrigert NDR i 2013 henholdsvis 2,1 prosent og 0,2 prosent. Korrigert NDR for 2014 ligger 2,5 prosentpoeng (47,9 mill. kr) under kommunens måltall. Resultatet for 2014 gir grunnlag for å styrke de kommunale reservene gjennom avsetning til disposisjonsfond. Pr har Rana kommune et disposisjonsfond på 33,5 mill. kr, tilsvarende 1,8 prosent av driftsinntektene. Da er disposisjonsfond næringsformål, som er eiendomskattefinansiert, på 44,7 mill. kr ikke inkludert. Disposisjonsfondet har økt med 5,9 mill. kr i Tatt i betraktning at KOSTRA gruppe 13 har et gjennomsnittlig disposisjonsfond på 7,1 prosent av driftsinntektene, er kommunens reserver svært små. Et tilsvarende disposisjonsfond ville for Rana kommunes vedkommende utgjøre 133,9 mill. kr. Til orientering var disposisjonsfondet i Rana kommune i 2007, før Terra, på 4,5 prosent tilsvarende 85,0 mill. kr i dagens verdi. Kommentarer til hovedoversikten Hovedoversikten viser avvik for utgifts- og inntekts-artene mellom regnskap og budsjett. Dette har i noen grad sammenheng med at endringer som skjer i løpet av året ikke i tilstrekkelig grad fanges opp og budsjettreguleres i avdelingene. Det har også sammenheng med at prinsippet om rammestyring retter avdelingenes fokus mot nettoforbruket. Kommunestyret vedtar budsjettet på nettonivå, det er denne rammen det styres etter og som avdelingene da blir målt i forhold til. Kommunens driftsinntekter var 1 885,6 mill. kr mot regulert budsjett på 1 823,7 mill. kr. Driftsinntektene ble dermed 61,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens driftsutgifter var 1 859,3 mill. kr mot regulert budsjett på 1 799,4 mill. kr. Driftsutgiftene ble dermed 59,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Brutto driftsresultat ble 26,3 mill. kr mot regulert budsjett på 24,3 mill. kr. Brutto driftsresultat ble dermed 2,0 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens finansinntekter ble 52,9 mill. kr mot regulert budsjett på 49,8 mill. kr. Finansinntektene ble dermed 3,1 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens finansutgifter var 107,0 mill. kr mot regulert budsjett på 108,6 mill. kr, dvs. 1,6 mill. kr lavere enn budsjettert. Netto driftsresultat ble 29,5 mill. kr mot regulert budsjett 20,2 mill. kr, en differanse på 9,3 mill. kr. Etter bruk av avsetninger samt avsetninger med samlet differanse på 4,9 mill. kr målt mot budsjett, fikk kommunen i 2014 et regnskapsmessig mindreforbruk på 14,2 mill. kr. 4

7 Kommentarer til årsregnskapet Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) De samlede frie inntektene i 2014 ble 1 247,1 mill. kr. Dette er 2,5 mill. kr k høyere ennn budsjettertt og en økning på 31,0 mill. kr fra 2013 (2,5 prosent). Skatt på inntekt og formue ble på 551,6 mill. kr inklusiv naturressursskattt på 27,9 mill. kr. Dette er 5,6 mill. kr over budsjettet og en økning på 7,0 mill. kr fra Kommunen fikk 695,5 mill. kr i rammetilskudd i 2014, inklusiv inntektsutjevning på 66,1 mill. kr. Dette er 3,1 mill. kr mindre enn budsjett. Dette er en økning på 24,0 mill. kr fra 2013 (3,6 prosent). Figur 1. Fordeling inntekter og utgifter Eiendomsskatt Inntektene fra eiendomsskatt ble i 2014 i henholdd til budsjettt på 104,4 mill. m kr. Lån og tilskudd Startlån Rana kommune vedtok i budsjett 2014 låneopptak på 50 mill. kr til startlån. Låneopptaket ble imidlertid avkortet av Husbanken til 47,2 mill. kr på grunn av endrede forutsetninge er fra Husbanken. Samlett utlån i 2014 ble 53,,9 mill. kr inkludert bruk av tidligere års ubrukte lånemidler. I ordningen er det til og med 2014 utlånt 270,9 mill. kr. Det ble i 2014 betalt 9,9 mill. kr i avdrag på lånene i Husbanken. Kommunen mottok 35,5 mill. kr i avdrag fra kunder i Forskjellen mellom det kommunenn mottar i avdrag og det kommunen betaler til Husbanken avsettes til bundet fond. Fondet kan bare brukes s til nedbetaling av gjeld til t Husbanken. Ved utgangen 2014 er fondet på 37,5 mill. kr. I 2015 vil dett bli fremmett sak angående nytt ekstraordinært avdrag. I driftsbudsjettet føres renteinntektene fra kundene og renteutgifter til Husbanken. Kommunen betalte i ,5 mill. kr i renteutgifter på kommunens lån i Husbanken. Kommunen mottok på denn andre siden 14,1 mill. kr i renter fra kundene og på beholdning i bank. I 2014 mottok Rana kommune 2,5 mill. kr i etablerings- og tilpassingstilskudd fra Husbanken og det ble gitt 3,6 mill. kr i tilskudd. Rana kommunes tapsfond utgjør ved utgangen av ,3 mill. kr. Det ble brukt av fond til dekning av tap og det ble avsatt renteinntekter. Landbrukslån Landbruksfondet er et selvfinansierende fond. Rente og avdragsinntekter blir lånt ut eller gitt som tilskudd. I 2014 ble det lånt ut 2,4 mill. kr og kommunen mottok 1,7 mill. kr i avdrag. Det er samlet utlånt 6,7 mill. kr fra landbruksfondet. 5

8 Kommentarer til årsregnskapet Pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og pensjonsutgifter Påløpte pensjonsforpliktelser i årsregnskapet ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av påløpte forpliktelser ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonsopptjening og rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets start, fratrukket årets pensjonsutbetalinger korrigert for estimatavvik og virkninger av planendringer. Pensjonsmidler ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av verdien av pensjonsmidlene ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonspremie og den avkastning på pensjonsmidlene som forventes gjennom regnskapsåret, fratrukket årets pensjonsutbetalinger korrigert for estimatavvik. Prinsippene for føring av estimatavvik samt amorteringstiden på premieavviket er endret fra Amorteringstiden er fra 2014 redusert fra 10 til 7 år. DnB varslet i 2013 at de ville tre ut av markedet for offentlig tjenestepensjon i løpet av tre år. Rana kommune har valgt å gå over til KLP fra Investeringer Det ble i 2014 investert i anleggsmidler for til sammen 180 mill. kr, mot 125 mill. kr i Avsetninger til ubundne investeringsfond utgjorde 49,5 mill. kr og til bundne investeringsfond 32,3 mill. kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 0,8 mill. kr, mens avdragsutgifter utgjorde totalt 9,9 mill. kr. Totalt finansieringsbehov utgjorde 240,3 mill. kr mot 287,5 mill. kr i Dette ble finansiert ved bruk av lånemidler med 131 mill. kr, eller 54,5 prosent mot 45,4 prosent i Tallet i 2013 må imidlertid korrigeres for økt utlån til Stakobygget AS, som ble foreløpig finansiert med fondsmidler. Korrigert for dette forholdet blir lånefinansieringsgraden i ,4 prosent. De største investeringene var i 2013 innenfor vann og avløp med til sammen om lag 45 mill. kr. Investeringer skolebygg utgjorde om lag 8 mill. kr, sykehjem 30,7 mill. kr, omsorgsboliger/bofellesskap 59,5 mill. kr og øvrige infrastruktur investeringer omlag 28 mill. kr. Det vises ellers til kommentarer til enkeltprosjekter nedenfor og til detaljert investeringsregnskap i egen tabell. Mobekken omsorgsbolig Byggearbeidene ble igangsatt sommeren Byggearbeidene ble ferdigstilt oktober 2014 og innflytting pågår. Noe utvendig arbeid gjenstår og vil bli utført sommeren Budsjettert totalkostnad er 63 mill. kr. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme og påløpte utgifter pr er 56,2 mill. kr. Engvollen boliger Budsjett på 50,3 mill. kr. Av dette er 11,3 mill. kr. kostnader til kjøp av eksisterende bygninger og tomt i Ombyggings- og utbyggingsarbeidene startet sommeren 2013 og var ferdigstilt ved årsskiftet 2014/2015. Noen mindre etterarbeider vil pågå i januar/februar 2015, og noe utvendig arbeid blir sluttført våren Prosjektet er innenfor økonomisk ramme og påløpte utgifter pr er 43,6 mill. kr. Hauknes skole Skolen ble vurdert bygget uten gymsal, som skulle leies i hall hos Åga IL. Leiekostnader i planlagt ny hall ble for høy og det ble i juni vedtatt å bygge gymsal i forbindelse med skolen. Dette medførte ny prosjektering slik at detaljprosjekteringen var ferdig i september. Arbeidene ble sendt ut på anbud senhøsten Valg av entreprenører ble gjort rett før jul. Byggestart i februar Kun prosjekteringskostnader er påløpt i Kostnadsramme med gymsal er på 112 mill. kr. Da er tippemidler på 4,8 mill. kr for gymsal trukket fra. Ny Ytteren ungdomsskole Romprogrammering var ferdig i mai. Tilbudskonkurranse på prosjektering avholdt i sommer. Oppstart prosjektering ble noe forsinket pga. ekstra evaluering av tilbydere etter klage. Utarbeidelse av skisseprosjekt pågår. Uklarheter i romprogram har medført at denne fasen tar lengre tid enn forutsatt. Grunnet diskusjoner 6

9 Kommentarer til årsregnskapet om romprogrammet mm. forlenges prosjekterings- og byggeprosessen. Ferdig bygg til skolestart 2016 er urealistisk. Årsskifte 2016/2017 kan enda være realistisk. Kun prosjekteringskostnader påløpt i Budsjettkalkyle er på 186 mill. kr. Nytt sykehjem Selfors Bygging av nytt sykehjem med 80 plasser, lokaler for hjemmetjenesten og dagsenter ble startet i oktober Skal etter planen ferdigstilles våren Det er avdekket meget krevende grunnforhold, som har medført behov for en tett oppfølging av grunnarbeidene. Oppfølging med geotekniker og byggeledelse hvor det er blitt nødvendig å gi særskilte prosedyrebeskrivelser og iverksette utvidet setningskontroll. Håndtering av de vanskelige grunnforholdene har medført økte kostnader og forsinkelser i forhold til planlagt fremdrift. Økonomisk er det full kontroll og så langt ingen fare for overskridelse av budsjettrammen. I forhold til opprinnelig plan er byggingen 4 uker forsinket. Dette lar det seg ikke gjøre å ta igjen uten planlagt forsering som medfører større kostnader. Geoteknisk grunnundersøkelse med dreiesonderinger, prøvetaking og poretrykkmåling ble utført av Multiconsult. Selskapet med ansvarlig enhet Trondheim har også stått for den geotekniske prosjekteringen av byggeprosjektet. Budsjettert totalkostnad 321 mill. kr. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme og påløpte kostnader pr er 32 mill. kr. Campus Helgeland Bygget ble tatt i bruk i august Noen etter- og reklamasjonsarbeider pågår. Totalkostnad innenfor tidligere oppgitte 283 mill. kr. Når sluttoppgjøret er klart og ansvar for og kostnader knyttet til reklamasjoner er endelig avklart vil det bli utarbeidet prosjektrapport som egen sak til kommunestyret. Selfors omsorgsboliger Budsjettkalkyle er på 107 mill. kr. Planlagt anbudsutsendelse 2-3 kvartal Bofellesskap 1 Kløverbakken Revisjon av skisseprosjekt er utført i vår pga. endrede ønsker/krav fra brukere. Prosjektet er sendt ut som totalprosjekt i høst. Opprinnelig kostnadskalkyle var på 16,5 mill. kr, men etter tilbudsrunden må rammen økes til 25,8 mill. kr. Ny politisk behandling av kostnader gjøres i begynnelsen av februar Endelig vedtak på Husbanktilskudd forventes i midten av februar Valg av entreprenør er gjort, men med forbehold om politisk godkjenning og Husbanktilskudd. Med nødvendige godkjenninger kan byggestart skje i slutten av februar. Eksisterende bygninger på Kløverbakken skal rives. Hovedplaner vann og avløp Hovedplan vannforsyning Budsjettert kostnad på 12,3 mill. kr. Budsjetteringskonto for delprosjektene under. Belastes også ved mindre vannprosjekter som ikke skal tas over drift, samt utgifter til prosjektering. Påløpt alle vann prosjekter i 2014 er 12,8 mill. kr (sum alle anlegg). Ubrukte midler fra tidligere års bevilgninger dekker opp avvik. Utbedring avløp Budsjettert kostnad på 32,2 mill. kr. Budsjetteringskonto for delprosjektene under. Belastes også ved mindre avløpsprosjekter som ikke skal tas over drift, samt utgifter til prosjektering. Sum påløpte utgifter alle avløpsprosjekter i 2014 er 30,8 mill. kr (sum alle anlegg). Ubrukte midler fra tidligere års bevilgninger dekker opp avvik. Pågående investeringsprosjekter innenfor hovedplanene vann og avløp. Mo vannverk etappe 2 ledning Budsjettert totalkostnad på 35 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 28 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt endelig ferdigstillelse i

10 Kommentarer til årsregnskapet Mo vannverk etappe 3 reduksjonsbasseng Budsjettert totalkostnad 14,1 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 11,2 mill. kr. Prosjektet er ferdig. Mo vannverk etappe 4 renseanlegg Budsjettert totalkostnad 33,2 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 28,5 mill. kr. Prosjektet er ferdig. Mjølan avløpsrenseanlegg Budsjettert totalkostnad er 50 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 47,8 mill. kr. Gjenoppbygging etter skader tilbakeslag er dekket over driften. Det gjenstår ombygging utslipp samt merknads- og garantiarbeider. Planlagt endelig ferdigstillelse i Moskjæran avløpsrenseanlegg Prosjektet er utsatt i påvente av sluttføring av Mjølan avløpsrenseanlegg. Pågående rehabiliteringsprosjekter vann og avløp Rehabilitering ledningsnett Båsmo (vann 100 prosent) Budsjettert totalkostnad på 2,5 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 3,9 mill. kr. Årsak til overskridelsen er ekstraarbeider i forhold til geoteknisk rapport etter kontraktinngåelse samt ukjente grunnforhold. Eventuelle merknadsarbeider i garantitiden dekkes over hovedplan vann. Planlagt endelig ferdigstillelse i Rehabilitering ledningsnett Furumogata Jotnaveien (vann 46 prosent, avløp 54 prosent) Budsjettert totalkostnad på 6 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 7,1 mill. kr. Årsak til overskridelse er blant annet endring av plan etter kontraktinngåelse med flere nye kummer og rør, endrede grøftedybder og ukjente grunnforhold. Anlegget ble overtatt etter sluttarrondering september Gjenstår garantiarbeider og tv-inspeksjon som dekkes over hovedplan vann/utbedring avløp på til sammen ca kr. Planlagt endelig ferdigstillelse i september VA Fageråsen etappe 1(fordeles vann og avløp 46/54) Budsjettert totalkostnad på 6 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 6 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider på til sammen ca kr. Planlagt endelig ferdigstillelse i Ny vannledning E12 Gruben (100 prosent vann) Budsjettert totalkostnad på 2,2 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 2,3 mill. kr. Planlagt endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i november Rehab. VA Møllerveien-Vårbeiteveien (50 prosent vann, 50 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad på 5,8 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 5,9 mill. kr. Det gjenstår merknadsarbeider med tv-inspeksjon på ca kr. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i november Rehab. VA Sagbakken-Nordlandsveien (50 prosent vann, 50 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad på 1,6 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 1,3 mill. kr. Det gjenstår merknadsarbeider og tv-inspeksjon i 2015 på til sammen ca kr. Endelig ferdigstillelse av merknadsog garantiarbeider i oktober

11 Kommentarer til årsregnskapet Rehab. VA Revelmyra (50 prosent vann, 50 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad på 5,7 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 7,7 mill. kr. Det gjenstår merknadsarbeider og tv- inspeksjon i 2015 på til sammen ca kr. Årsak til overskridelse er blant annet utvidelse av anlegg, vanskelige grunnforhold og mengdejustering anbudsposter i forhold til prosjektert. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i oktober Rehab. VA Hegreveien (50 prosent vann, 50 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad på 17 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 7,1 mill. kr. Prosjektet ble lyst ut på anbud i Konkurransen ble avlyst da det kun kom inn ett anbud. Prosjektet ble sendt ut på ny anbudsrunde i 1.kvartal Gjenstående kostnader i 2015 er ca. 12,5 mill. kr. Anlegget blir noe dyrere pga. endringer for drens og overvann. Anlegget gjennomføres i 2014 og 2015 med endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Rehab. VA Dalsvingen (50 prosent vann, 50 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad på 11,8 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 10,5 mill. kr. Prosjektet ble lyst ut på anbud i Konkurransen ble avlyst da det etter klagesak kun var et anbud. Prosjektet ble utvidet med Bjerkholtet og Tappenhaugen og sendt ut på ny anbudsrunde i Anlegget ble overtatt i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Omlegging vannledning E6 Hauknes (100 prosent vann) Budsjettert totalkostnad på 3,2 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 2,8 mill. kr. Prosjektet ble gjennomført i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i desember Rehab. VA Fingerdalsveien (50 prosent vann, 50 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad på 7,4 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 5,5 mill. kr. Det gjenstår merknadsarbeider og tv- inspeksjon i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i oktober Vannledning Langneset - Åga (fordelt på vann og avløp) Budsjettert totalkostnad på 53,8 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 15,1 mill. kr Prosjektet er delt inn i flere etapper. Første etappe omfatter også rehabilitering VA i gate Langneset ble lyst ut på anbud høsten Anlegget ble gjennomført i 2013 og 2014 med overtakelse i Det gjenstår tv-inspeksjon og merknadsarbeider til ca. kr Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider etappe 1 er i For de neste etappene fra Langneset til vannklokke Åga, og rehabilitering VA i Nygata-Bjerkalléen er prosjekteringen i hovedsak ferdig. På grunn av kapasiteten i entreprenørmarkedet og behovet for å prioritere mer akutte prosjekter utsettes anleggsstart av ny vannledning til Åga til 2017 med anleggsperiode over tre år. Utskifting AP20 Kariåsen (100 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad på 3 mill. kr. Påløpte netto utgifter pr er 3,8 mill. kr Anlegget er blitt dyrere enn forutsatt pga. ekstraarbeider med mange ukjente installasjoner i grunnen og uforutsett fjellsprengning. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i AP14 Rehab. Saga (100 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad 15 mill. kr. Påløpte netto utgifter pr er 14,8 mill. kr. Anlegget ble påført en merkostnad på over 2 mill. kr grunnet reguleringsvedtak som medførte flytting av tomt for avløpspumpestasjon. Lokalisering der MPR-utvalget bestemte hvor tomta skulle være medførte i henhold til geoteknisk rapport behov for kraftig spunting før pumpesump kunne monteres. Som en del av entreprisen er det utført opsjonsarbeider med reparasjon etter ras av gate Saga til 1,4 mill. kr ekskl. mva. som dekkes over drifts- 9

12 Kommentarer til årsregnskapet /vedlikeholdsbudsjett for kommunale veger. Faktisk påløpte kostnader for avløpsprosjektet er 13,4 mill. kr. Det gjenstår overtakelse, sluttoppgjør og merknadsarbeider på tilsammen 2,2 mill. kr. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Ombygging Båsmo sil til avløpspumpestasjon (100 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad 3 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 3,8 mill. kr. Anlegget ble noe dyrere enn forutsatt pga. ekstraarbeider med ukjente installasjoner i grunnen og fjellsprengning. Det gjenstår sluttoppgjør og merknadsarbeider på tilsammen 0,2 mill. kr. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i P17 Rehab. VA Gruben sør Budsjettert totalkostnad ca. 40 mill. kr. Påløpte utgifter for prosjektering pr er ca. 0,4 mill. kr med endringsmeldinger. Anbudskonkurranse entreprise planlegges i 1. tertial Anlegget skal pågå i tidsrommet Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i P19 Rehab. VA Svenskveien- Revelheigata Budsjettert totalkostnad på 20 mill. kr. Påløpte utgifter for prosjektering pr er kr. Anbudskonkurranse entreprise planlegges i 1.tertial Anlegget skal pågå i tidsrommet Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i P20 Rehab. VA Møllerveien - Damveien Budsjettert totalkostnad på 7 mill. kr. Påløpte utgifter for prosjektering pr er kr. Anbudskonkurranse entreprise planlegges i 1.tertial Anlegget skal pågå i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i P21 Rehab. VA Heiryggen - Holmenveien Budsjettert totalkostnad på 18 mill. kr. Påløpte utgifter for prosjektering og geoteknisk undersøkelse er 0,3 mill. kr. Anbudskonkurranse entreprise planlegges i 1.tertial Anlegget skal pågå i tidsrommet Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Andre investeringer i infrastruktur Sjøfronten Planlegging og første utbyggingsetappe for prosjektet har en budsjettramme inklusiv tilskudd på 12,6 mill. kr. Påløpte utgifter i 2013 og 2014 på knapt 1,2 mill. kr. Gjenstående for prosjektering ca. 0,4 mill. kr. Gjenstående for hele prosjektet ca. 11,3 mill. kr. Anbudskonkurranse entreprise planlegges i 1.tertial Anlegget skal pågå i tidsrommet Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider for første del av anlegget i Vannledning Steinbekkhaugen Budsjettert totalkostnad på 17 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 0,2 mill. kr. Anbudskonkurranse entreprise i 3 tertial 2015, forutsatt at alle avtaler med grunneiere går i orden. Anlegget planlegges utført i 2015 og Det blir utarbeidet egen sak om finansiering. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Trafikksikkhetstiltak Engliveien (80 prosent tilskudd, 20 prosent egenandel) Budsjettert totalkostnad på 5 mill. kr for hele prosjektet, som er inndelt i to etapper. Første etappe ble gjennomført i Andre etappe ble gjennomført i Påløpte brutto utgifter pr er 6,4 mill. kr. Økningen i total utbyggingskostnad skyldes delvis nye momsregler for bygging av offentlig veg, en økt kostnad som kommunen får refundert, og som inngår i finansieringen. Prosjektet er finansiert med tildelt tilskudd på tilsammen 4,0 mill. kr, kommunal egenandel på 1,2 mill. kr og refundert mva. på 1,2 mill. kr. 10

13 Kommentarer til årsregnskapet VVA Vikaleira (tomtefond) Budsjettert totalkostnad på 14 mill. kr. Påløpte brutto utgifter pr er 14,2 mill. kr. Det gjenstår brutto merknads- og garantiarbeider på ca. 0,7 mill. kr inkl. mva. Hovedårsak til kostnadsøkning var for lite beskrevne mengder i anbudsgrunnlaget og problem med grunnforhold. Kostnadsøkning dekkes ved at moms tilbakeføres prosjektet. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Omlegging av O T Olsen gate Budsjettert totalkostnad på 30 mill. kr. Påløpte brutto utgifter pr er 21,3 mill. kr. Prosjekteringen startet høsten Anlegget ble i hovedsak utført i Det gjenstår slitelag, sluttarrondering, overtakelse og sluttoppgjør i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Ombygging kryss Vikaåsen - Koksverksgata Beregnet totalkostnad 18 mill. kr basert på avlyst anbudskonkurranse i Budsjettert 13 mill. kr. Påløpte brutto utgifter pr er 1,3 mill. kr. Prosjekteringen startet høsten Anleggsstart ble utsatt da avtale med Statens vegvesen om finansiering ikke kom på plass i Det jobbes med å få avtalen på plass og anbudskonkurranse entreprise planlegges i 1. tertial Det blir utarbeidet egen sak om avtale med vegvesenet og finansiering av anlegget etter anbud. Anlegg er planlagt gjennomført i 2015 med sluttarbeider i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Balansen Balansen gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. I 2014 økte kommunens eiendeler med 302,6 mill. kr. Anleggsmidlene økte med 243,1 mill. kr, mens omløpsmidlene økte med 59,4 mill. kr. Egenkapitalen økte med 39,3 mill. kr, mens kortsiktig gjeld ble redusert med 5,4 mill. kr. Langsiktig gjeld økte med 268,6 mill. kr. Økningen i pensjonsforpliktelser utgjorde 176,3 mill. kr, mens øvrige lån økte med 92,2 mill. kr. Tabell 1. Oversikt balanse Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Langsiktig gjeld Herav: - Pensjonsforpliktelser Lån Kortsiktig gjeld SUM EK OG GJELD Kommunens fondsbeholdning økte med 40,3 mill. kr og er på 500,7 mill. kr Størst endring skyldes økning i bundne investeringsfond. 11

14 Kommentar rer til årsregnskapet Figur 2. Utvikling fond Nøkkeltall Under gjennomgås økonomiske nøkkeltall for Rana kommune. Tabell 2. Utvalgte nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital i tusen kr Likviditetsgradd 1 Likviditetsgradd 2 Gjeldsgrad Egenkapitalprosent Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kr pr innbygger Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Renter og avdragsutg. I prosent av brutto driftsinnt. Brutto driftsresultat (BDR) Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. Brutto driftsresultatt i andel av brutto driftsinntekter er på 1,4 prosent i 2014 mot 2,6 prosentt i Korrigert for investeringsmoms på 15,3 mill. kr i 2013, faller BDR med 0,4 prosentpoeng fra 2013 til Netto driftsresultat (NDR) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap ,2 % 4,5 % ,4 1,0 1,1 24,4 % 54,8 % ,4 % 4,8 % 2,1 % 2,7 % ,5 1,2 1,2 24,3 % 58,4 % ,4 % 5,1 % 2,9 % 3,3 % ,7 1,4 1,7 17,7 % 61,1 % ,5 % 5,6 % 2,2 % 2,6 % ,7 1,5 2,2 15,0 % 56,7 % ,7 % 5,9 % 2,6 % 2,1 % ,4 1,2 2,2 14,44 % 53,1 % ,33 % 5,55 % 1,4 % 1,6 % ,5 1,3 2,22 14,3 % 56,3 % ,7 % 5,5 % Kommunenee har i de senere år hatt fokus f på å etablere større grad av handlefrihet. Den viktigste indikatoren på handlingsrommet i kommunal økonomi er netto driftsresultat og er det overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger. Rana kommune har som mål et NDR på 3,00 prosent. 3,00 prosent av driftsinntekter tilsvarer for Rana kommune 56,6 mill. kr. Kommunens handlingsfrihet er redusert fra 2013, da netto driftsresultatt i 2014 utgjorde 1,6 prosent mot 2,11 prosent i Korrigert for investeringsmoms på 15,3 mill. 12

15 Kommentarer til årsregnskapet kr i 2013, øker NDR med 0,3 prosentpoeng fra 2013 til Korrigeres det for netto premieavvik på 20,9 mill. kr blir NDR i ,5 prosent, se figur 3. Figur 3. Netto driftsresultat 5,0 % NDR korrigert for investeringsmoms NDR korrigert for netto premieavvik Netto driftsresultat av brutto driftsinntekt 4,0 % 3,0 % 4,5 % 2,7 % 3,3 % 2,6 % Prosent 2,0 % 1,0 % 2,3 % 2,0 % 2,6 % 2,1 % 2,1 % 1,3 % 1,6 % 0,0 % -1,0 % -0,7 % -0,9 % 0,1 % -0,3 % 0,2 % 0,5 % -2,0 % Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den uttrykker evnen til å betjene kortsiktig gjeld. Kommunens arbeidskapital ble økt med 64,8 mill. kr i Økningen skyldes i hovedsak at kommunen ikke tok opp lån i I 2014 ble låneopptaket delvis realisert. For nærmere detaljer vises det til hovedoversikt endring i arbeidskapital og note 1. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes likviditetsgrader. Den sier noe om evnen til å dekke betalingsforpliktelsene etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 1 (langsiktig likviditet) forteller om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 er økt fra 1,4 i 2013 til 1,5 i Det gjøres oppmerksom på at omløpsmidlene er korrigert for balanseført premieavvik som ikke er likvide midler. Likviditetsgrad 2 (kortsiktig likviditet) forteller om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende. Likviditetsgrad 2 er økt fra 1,2 i 2013 til 1,3 i Soliditet Soliditet angir evnen til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om dette. Fra 2011 ble forskrift for føring av pensjoner endret. Som følge av endringen, skal akkumulert uamortisert estimatavvik på pensjonsmidler og forpliktelser føres mot kapitalkonto. Dette, sammen med de øvrige føringene på pensjon, medførte en svekkelse av egenkapitalen. Egenkapitalprosent sier noe om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Ved utgangen av 2014 var 14,3 prosent av eiendelene finansiert med egenkapital, mot 14,4 prosent i

16 Kommentarer til årsregnskapet Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjelden og egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at kommunen har like stor gjeld som egenkapital. Jo mindre dette forholdstallet er, jo mer solid er kommunen. Gjeldsgraden korrigert for pensjonsforpliktelser var i 2014 uendret fra 2013 på 2,2. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjeldsnivået. En økning i lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld utgjorde 56,3 prosent av brutto driftsinntekter i Netto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld var i kr pr. innbygger mot kr pr. innbygger i I 2009 var netto lånegjeld kr pr. innbygger. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Netto finans- og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Netto finans- og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i ,7 prosent mot 3,3 prosent i Økningen i utlån startlån i perioden har medført økte renteinntekter. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen, derfor er det greit også å følge utvikling av renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Renter og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter Rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter er uendret på 5,5 prosent fra 2013 til KOSTRA KOSTRA kvalitetsindikatorer viser at Rana har bedre kvalitet og høyere ressursbruk på mange tjenesteområder sammenlignet med kommunegruppe 13. Tabell 3 viser utvalgte nøkkeltall som går på kvalitet. Tabellen viser reviderte nøkkeltall for årene 2011 til 2013 og foreløpige tall for Når endelige nøkkeltall foreligger, vil det bli utarbeidet egen KOSTRA analyse. 14

17 Kommentarer til årsregnskapet Tabell 3. Kostra kvalitetsindikatorer Kostra kvalitetsindikatorer Rana Rana Rana Rana KG Diff Barnehager Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,8 92,8 94,3 94,6 91,4 3,2 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 63,6 54,5 54,5 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 95,2 94,2 93,0 92,3 91,3 1,0 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 5,7 5,6 5,5 5,4 5,3 0,1 Grunnskoleopplæring Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,5 39,1 58,5 39,2 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,2 96,9 97,6 98,8 98,2 0,6 Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året 66,8 67,0 90,2 97,2 92,5 4,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,5 12,5 12,2 12,4 14,6-2,2 Pleie og omsorg og kommunehelse Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst ,0 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,47 0,48 0,56 0,48 0,59-0,1 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,35 0,39 0,41 0,41 4,00-3,6 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 90,7 92,5 92,5 92,0 94,5-2,5 System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Ja Ja Ja Ja 39 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning ,0 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Barnevern Benyttet brukerundersøkelse siste år Nei Nei Nei Nei Innført internkontroll i barnevernstjenesten Ja Ja Ja Ja Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 19,2 19,4 45,9 42,0 18,0 24,0 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 4,0 3,8 4,5 3,7 4,0-0,3 Avfall og renovasjon Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall ,0 Antall hentinger av matavfall i løpet av et år ,0 Kirke Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere 88,2 87,4 86,5 85,7 73,5 12,2 Døpte i prosent av antall fødte 74,3 78,3 81,2 74,3 58,4 15,9 Konfirmerte i prosent av 15-åringer 70,0 74,5 69,2 76,4 58,1 18,3 Samferdsel Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 17,3 17,3 17,6 17,9 10,3 7,6 Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr innbygger Bolig Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere ,0 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Brann- og ulykkesvern Antall boligbranner pr innbyggere 0,50 0,20 0,31 0,08 0,41-0,3 Andel A-objekter som har fått tilsyn 76,4 98,0 99,3 97,3 85,9 11,4 Andel piper feiet 75,3 79,4 72,6 66,2 39,6 26,6 15

18 Avdelingsre egnskap Avdelingsregnskap Avdelingsregnskapet for 2014 viser netto driftsutgifter på 1 376,3 mill. kr, en økning på 21,2 mill. kr fra 2013, en økning på 1,6 prosent. Helse- og sosial (17,4 prosent i 2013), Støttetjenesten (6,88 prosent i 2013) og NAV kommune (3,4 prosent i 2013) øker sin s andel av netto driftsutgiftene, mens de øvrigee avdelingenee får en mindre andel i forhold til totale driftsutgifter. Figur 4. Andel driftsregnskap 2014 Produksjonsavdelingene hadde et samlet merforbruk i 2014 på 14,7 mill. kr. Dette er 2,9 mill. kr mer enn i Dersom det korrigeres for budsjettstyrkingg i året til Omsorgsavdelingen og Teknisk avdeling på samlet 8,1 mill. kr, blir merforbruket i ,8 mill. kr.. Avviket skyldes i hovedsak stadig strammere driftsrammer som ikke blir realisert i sin helhet og understreker utfordringene i årene fremover medd ytterligere reduksjoner. Størst økning i netto driftsutgifter fra 2013 til 2014 hadde Sentrale Støttetjenester med 5,4 mill. kr (5,9 prosent), NAV kommune 2,5 mill. kr (5,5 prosent) og Helse- og sosial 12, 2 mill. kr (5,2 prosent). Tabell 4. Avdelingsregnskap Avdeling Sentrale Støttetjenester Skoleavdelingen PPT Barnehageavdelingen Helse og sosialavdelinge NAV kommune Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Kirkelig fellesråd ,2 % 101,9 % 107,1 % 99,1 % 105,2 % 103,9 % 98,6 % 101,5 % 101,2 % 100,3 % Sum avdelinger Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Forbruk i % Avvik i kroner ,1 % Regnskap Endring 2013 R-13 - R-14 i % 5,9 % 0,0 % 4,6 % 1,1 % 5,2 % 5,5 % 0,1 % 0,4 % -0,6 % -2,4 % 1,6 % Negative tall viser merforbruk i forhold til regulert budsjett 16

19 Avdelingsregnskap Figur 5. Realendring regnskap ,0 4,0 Mill. kroner 2,0 0,0-2,0-4,0 2,7-8,1 0,1-3,2 5,1 1,2-8,6-1,0-6,6-0,9-6,0-8,0-10,0 Figuren viser hvilke avdelinger som øker/reduserer ressursbruken fra 2013 til 2014 (i 2014 kroner). Det vises til kapitlet om organisasjon og medarbeidere for kommentarer om årsverk og sykefravær. Sentrale støttetjenester Regulert budsjett for 2014 utgjorde 98,9 mill. kr, mens regnskap for 2014 viser 97,1 mill. kr, et mindreforbruk på 1,8 mill. kr i Avdelingen omfatter rådmann, personal, RKK Rana, service, IKT, juridisk og økonomi. Av avdelingens budsjett går om lag 50 prosent til drift av avdelingene. Resten av budsjettet disponeres til tilskuddsordninger, ulike interkommunale samarbeid, kontingenter samt politisk styring. En betydelig andel av rammereduksjonen i 2014 er knyttet til felleskostnader som utløses over støttetjenestens budsjett av andre avdelinger. Avdelingen har håndtert rammereduksjonene og leverer et mindreforbruk som knyttes til rådmannens driftsområde (reserverte tilleggsbevilgninger). Øvrige avdelinger leverer samlet sett i balanse. Skoleavdelingen Regulert budsjett for 2014 utgjorde 263,3 mill. kr, mens regnskap for 2014 viser 268,3 mill. kr, et merforbruk på 5,0 mill. kr. Dette er som anslått ved rapportering etter 2. tertial Avdelingen gikk inn i 2014 med for høyt driftsnivå i forhold til vedtatt driftsramme, og tiltakene som ble satt inn i form av reduksjon i årsverk fikk ikke helårsvirkning i 2014 til å levere et årsregnskap i balanse. Merforbruket er i hovedsak knyttet til lønn og kjøp av varer og tjenester, som utgjør nærmere 7 mill. kr. Inntektssiden bidrar positivt med nærmere 0,8 mill. kr. Tjenestekjøp fra andre har et mindreforbruk på 0,7 mill. kr. Det er i tillegg brukt 0,5 mill. kr av tidligere fondsavsetninger knyttet til utgifter for gjennomføring av prosjekter, blant annet strategi for ungdomsskoler. Rana voksenopplæring hadde i 2014 et økt antall brukere som medførte økte lønnskostnader. Voksenopplæringen flyttet høsten 2014 inn i nye lokaler i Strandgata. Flyttingen påførte i tillegg avdelingen noe økte kostnader i

20 Avdelingsregnskap I gjennomsnitt hadde grunnskolen i Rana i underkant av elever i budsjettåret. Ved utgangen av 2014 var tallet 3 041, en nedgang på 64 elever fra skoleåret 2013/2014. For budsjettåret 2015 blir det lagt til rette tettere oppfølging av den enkelte skole når bemanningsplan for nytt skoleår skal settes opp. PPT Rana Regulert budsjett for 2014 var 7,8 mill. kr, mens regnskap viser 8,3 mill. kr, et merforbruk på 0,55 mill. kr. Tas det hensyn til bruk av avsatte fondsmidler fra tidligere år på 0,65 mill. kr, er det reelle merforbruket for 2014 på 1,2 mill. kr. Av dette kan 0,75 mill. kr knyttes til manglende egenfinansiering av prosjekt, som PPT mottok 50 prosent finansiering for å gjennomføre via skjønnsmidler. Tjenesten er interkommunal, et samarbeid mellom Rana, Hemnes, Nesna, Rødøy og Nordland fylkeskommune, og det arbeides for å utarbeide ny samarbeidsavtale som skal sikre at driften tilpasses til økonomiske rammer. Barnehageavdelingen Regulert budsjett for 2014 utgjorde 168,5 mill. kr, mens regnskap for 2014 viser 167 mill. kr, et mindreforbruk på 1,5 mill. kr i Ved utgangen av 2014 hadde kommunale barnehager 705 barn og de private barnehagene 710 barn. Barnehageavdelingen er delt inn i tre områder; Barnehagesjef, Kommunale barnehager og Private barnehager. Regulert budsjett for området Barnehagesjefen utgjorde 1,75 mill. kr, mens regnskap for 2014 viser 1,82 mill. kr, et merforbruk på 0,07 mill. kr i Utgifter og inntekter på dette området er knyttet til administrativ drift og tilsyn med hele barnehageområdet samt tilskudd til private barnehager knyttet til søskenmoderasjon og styrket tilbud. Regulert budsjett for området Kommunale barnehager utgjorde 78,4 mill. kr, mens regnskap for 2014 viser 74,7 mill. kr, et mindreforbruk 3,7 mill. kr i Dette er relatert til sykelønnsrefusjon og mindreforbruk på styrket tilbud gjennom året. Regulert budsjett for området Private barnehager utgjorde 88,3 mill. kr, mens regnskap for 2014 viser 90,4 mill. kr, et merforbruk 2,1 mill. kr i Dette er relatert til økning i styrket tilbud og søskenmoderasjon finansiert via mindreforbruk på kommunale barnehagers driftsansvar. Helse og sosialavdelingen Regulert budsjett for 2014 utgjorde 235,5 mill. kr, mens regnskap for 2014 viser 247,6 mill. kr, et merforbruk på 12,1 mill. kr i Områdene leverte i 2014 tjenester som kommunale legeoppgaver, gjestepasientordning, dag- og døgnrehabilitering, hjelpemiddel-formidling, driftsavtaler for leger og fysioterapeuter, miljørettet helsevern og folkehelsearbeid, helsesøstertjeneste, familietjeneste, ungdoms-boligtilbud og barnevern, bistand til personer med rusproblemer og psykisk helsearbeid, boligsosiale tjenester, arbeid- og aktivitetstiltak, psykososialt kriseteam, evakuerings og pårørendesenter, alkohol- og serveringsbevillinger, krisesenter, bosetting og integrering av flyktninger, tjenester til unge funksjonshemmede og deres familier innen dag- og arbeidstilbud, bolig, avlastning, støttekontakt og omsorgslønn. Regulert budsjett for området Helse- og sosialsjefen utgjorde 10,8 mill. kr, mens regnskap for 2014 viser 10,1 mill. kr, et mindreforbruk på 0,7 mill. kr i Regulert budsjett for området Helse- og rehabilitering utgjorde 48,4 mill. kr, mens regnskap for 2014 viser 53,1 mill. kr, et merforbruk på 4,7 mill. kr i Dette er relatert til drift av legevakt herunder overtakelse av legevaktformidling med døgndrift av telefonsentral og bruk av vikarleger i fastlegehjemler og kommunale legeoppgaver. 18