Rapport for forprosjektet

Transkript

1 Innhold Innledning... 2 Mål... 2 Målgrupper... 2 Aktiviteter... 2 Samarbeidspartnere... 3 Resultater... 3 Samarbeidsavtaler... 3 Studietur september Brukerundersøkelse... 4 Behovsanalyse Konklusjon... 7 Sluttrapport Aktivitetsplan for prosjektet i Resultater av prosjektet... 8 Positive/negative erfaringer... 9 Planer for videreføring

2 Rapport for forprosjektet Innledning Gol bibliotek fikk tildelt kr fra Nasjonalbiblioteket i 2013 til prosjektet Gol bibliotek i Hallingmo kunnskaps- og kulturpark, som tidligere biblioteksjef Hanne Brunborg søkte. Prosjektansvarlig: Gol bibliotek v/gertti Mändla Mål «Å skape eit best mogleg teneste- og samarbeidsgrunnlag for Gol bibliotek og samarbeidspartnarar på Hallingmo, slik at biblioteket blir ein sentral part i den planlagde stadsutviklinga på Hallingmo (og i Gol kommune/hallingdal). Se her, for å vite mer om Hallingmo. Målgrupper Befolkningen på Gol, spesielt elever ved videregående og den nye 1-10 skolen. Aktiviteter Ifølge intensjonsavtalen skal biblioteket bli «ein sentral part i den planlagde stadsutviklinga på Hallingmo». Tidligere biblioteksjef satte opp noen punkter som burde oppnås gjennom forprosjektet: Formalisering av biblioteksamarbeid. Vi har valgt å ikke skrive bindende samarbeidsavtaler siden vi ikke vet hvem som flytter hvor og hvem som skal samarbeide med hvem. Men vi har laget et forslag til samarbeidsavtale mellom 1-10 skolen og biblioteket. Den er vedlagt. Definering av nivå og omfang av tenester til ulike brukergrupper. For å finne ut hva det er behov for spurte vi de som bruker biblioteket og gjennomførte bibliotekundersøkelse. Mer om det senere i dokumentet. Muligheter for nyskaping og bedre tjenestetilbud innen formidling til barn og unge, digitale tjenester og hensyn til mangfold og inkludering. Her har vi skrevet behovsanalyse med utgangspunkt i brukerundersøkelsen. Behovsanalysen gjengis i forkortet versjon lengre nede. Utforming av bibliotekrommet sett opp mot bibliotektjenestene. 2

3 Her har vi starter med omplassering av hyller/bord/stoler osv. Biblioteket har blitt mer forståelig, åpent og tilgjengelig for brukere. Blant annet har vi laget midlertidig grupperom som brukes mye. Og vi har satt opp flere skilt både inne og ute. Praktisk prosjektstøtte, kjøp av prosjekttjenester, erfaringsinnhenting og kompetanseutvikling. Vi har vært på studietur til Lillehammer bibliotek, Gjøvik bibliotek og litteraturhus, Hamar bibliotek og selvbetjent filial i Vang, Gausdal kombinasjonsbibliotek og Høgskolen i Lillehammer. Mer om studieturen senere i dokumentet. Vi har også brukt 1 vikar for å frigjøre tid til å jobbe med prosjektet. Samarbeidspartnere Trond Minken, Buskerud fylkesbibliotek Britt Vikane, Gol ungdomsskule Grete Golberg, Gol vidaregåande skule Ingebjørg By Teigen, Gol skule Bernt Kristiansen, Gol vaksenopplæring Randi Utti, Hallingdal folkeuniversitet Gunhild Gåsvik, Kulturavdelinga Gol kommune / Gol kulturskole Kjetil Th. Storebråten, Ungdomsrådet Gol Gunn Marit Aarset, Gol barnehage Samarbeid med bibliotekene i Hallingdal (Hemsedal, Ål, Hol, Nes) har vært av uvurderelig verdi, selv om dette samarbeidet ikke er formalisert i forbindelse med Hallingmoprosjektet. Resultater Samarbeidsavtaler Vi vet ennå ikke hva som faktisk kommer til å skje når den nye skolen er ferdig: om biblioteket flytter nærmere 1 10 skolen og den nye idrettshallen om biblioteket blir i de slitte gamle lokaler (med eventuell påbygg) i kombinasjon med videregående skole (og de som eventuelt flytter inn i nåværende ungdomsskolelokaler) om biblioteket flytter nærmere sentrum ved å få eget bygg sammen med resten av kulturen 3

4 Derfor vet vi ikke hvem som blir våre samarbeidspartnere, og har derfor ikke skrevet samarbeidsavtaler. Men vi har kontinuerlig dialog med mulige samarbeidspartnere, og andre organisasjoner. Veldig mye avhenger av hvor biblioteket blir plassert. Studietur september 2014 Lillehammer bibliotek, Gjøvik bibliotek og litteraturhus, Hamar bibliotek og selvbetjent filial i Vang, Gausdal kombinasjonsbibliotek, Høgskolen i Lillehammer. I alle de bibliotekene vi var innom jobbes det mye med arrangementer. Alle bibliotek har samarbeidspartnere og bibliotekene fungerer dermed godt som møteplasser. Det vil vi oppnå også på Gol. Filialen på Vang var interessant i den forstand at den er selvbetjent. Det var nyttig å se at det fungerer. Fra Lillehammer fikk vi også med oss Bibliotekplanen for Lillehammer-regionen, som vi kunne bruke for å utarbeide Bibliotekplan for Hallingdal. Det blir en oppgave som må gjennomføres i Studieturen var lærerikt og vi fikk mye inspirasjon. Nå har vi som mål å gjennomføre minst 1 studietur hvert år. Erfaring viser at studieturer er mye viktigere i mindre bibliotek enn i storby bibliotek. Brukerundersøkelse Våren og sommeren 2014 gjennomførte vi en bibliotekundersøkelse. Vi ønsket å finne ut hvordan Gol bibliotek brukes og hvilke tjenester som ønskes. Vi fikk inn 171 svar, hvorav de fleste svar kom fra videregående elever. 86% svarer at de opplever biblioteket som bra eller svært bra. Mange gir som grunn at personalet er hjelpsom og hyggelig. Flere elever savner sofa etter at den ble erstattet med studieplasser, og/men fortsatt savnes sitteplasser/bedre stoler, og lokalene ble før gulvbyttet (sommer 2014) kommentert som lite tiltalende: «bøkene er bra, men selve biblioteket er gammelt og slitt. Samme bøker og ansatte, men nytt bibliotek! Flere lukkbare rom med sittegrupper og muligheter til å sette seg her og der!». Det ønskes også «åpent i lunsj og fritimer». Svarene på spørsmålet om de ville brukt biblioteket mer hvis det var mer åpent/lengre åpningstider fordelte seg jevnt. Men 61% svarer at de ville benyttet seg av ordningen der bibliotekbrukere over 18 år kan få adgang til ubetjent bibliotek utenom åpningstider for å låne og bruke grupperom. Fra høsten 2014 har vi utvidet åpningstidene litt og stenger ikke heller lenger i lunsjtiden for elever. 4

5 De to største endringer som brukere ønsker er kafé i tilknytning til biblioteket (53%), og grupperom (46%). Mange vil være med på bokkafé, forfatterbesøk og filmvisninger i biblioteket, og kan tenke seg å bruke biblioteket som møtelokale for lag og foreninger. Ikke fullt så mange kan tenke seg å være med på foredrag/samtale/debatt omkring aktuelle tema. På spørsmålet om «hvilke faktorer tror du kunne øke din bruk av biblioteket» svarer 48% bedre utvalg av medier/bøker. På andreplass med 46% kommer utvidet åpningstid, mens fri tilgang til biblioteket utenom åpningstid ved hjelp av nøkkel/adgangskort kommer på tredjeplass med 43%. På delt fjerdeplass finner vi selvbetjent utlån/innlevering i åpningstiden og mulighet å kjøpe kaffe i biblioteket/umiddelbar nærhet (35%). Når det gjelder muligheter for samlokalisering med ulike aktører foretrekker de fleste samlokalisering med galleri. 51% sier at det er veldig viktig å finne skjønnlitteratur/faktabøker og 47% barne- og ungdomsbøker i biblioteket. Mange synes det er viktig med e-bøker (27% mener det er ganske viktig, 25% synes det er viktig og 14% synes det er veldig viktig). Tidsskrifter, aviser i papirform/e-aviser deler seg jevnt mellom viktig og uviktig. Filmer og lydbøker er viktige for over 30%. Se mer her Behovsanalyse 2014 Per i dag er Gol bibliotek en kombinasjon med ungdomsskolen og videregående skole. Vi er både folke- og skolebibliotek. Biblioteket har ca bøker/filmer/lydbøker/tidsskrifter osv. til utlån, og låner fra andre bibliotek over hele Norge det vi ikke har selv. Vi er i en kommune med ca 4600 innbyggere. I 1980-tallet når nåværende Gol bibliotek ble bygget var innbyggertallet rundt Også skolene, nåværende videregående skole og ungdomsskole, var mindre, så alt unntatt bibliotekrommet har vokst. I tillegg til befolkningsveksten på Gol, er den største endringen i framtiden at alle skolene (barne-, ungdoms-, videregående skole, voksenopplæringen, karrieresenteret) på Gol samles i nærheten av biblioteket. Hvordan barnehagestrukturen vil være på Gol er oppe til politisk vurdering nå, og ennå ikke avgjort. Arealmessig savner vi et rom der ulike aktiviteter kan gjennomføres et rom der vi kunne hatt spill-, film-, debatt-, osv. kvelder, dvs. et flerbruksrom som kan også brukes som 5

6 grupperom/lesesal/møterom, samt til kunstutstillinger. Også trenger vi flere grupperom. Biblioteket på Gol kunne ha vært samlingspunktet for kulturen på Gol kommune, men grunnet dårlig planløsning, endrede bruksbehov og slitte lokaler med altfor god/høy lydbæring og «pappvegger» mellom rommene, fungerer ikke biblioteket optimalt etter dagens krav. Ny og større skole i kort avstand og at de gamle lokalene til ungdomsskolen i tilknytning til biblioteket blir tatt i bruk av andre (f.eks. voksenopplæringen, karrieresenteret, OPUS) fører med seg mer trafikk i biblioteket. Ifølge Opplæringsloven 9-2 «skal elevane ha tilgang til skolebibliotek». I Forskrift til Opplæringslova 21-1 presiseres det at «skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen. Å ansette barnebibliotekar/skolebibliotekansvarlig som blant annet besøker klassene (og barnehagene) blir viktig når den nye 1-10 skolen er ferdig. Bare slik kan Gol bibliotek sikre sin tilgjengelighet til 1-10 skolen. Gode leseferdigheter er viktig både i skolesammenheng og for den enkeltes språkutvikling. Det er også viktig for å oppnå målene i Gol kommunes «Plan for norsk språkutvikling 0-16 år». Barnebibliotekaren vil bidra til å øke elevenes leseferdigheter gjennom å skape nysgjerrighet rundt bøker og øke lesegleden. Barnebibliotekaren vil være med på å utvikle elevenes kulturforståelse ved å jevnlig presentere elevene for litteratur og ved å arrangere litterære arrangement som for eksempel forfattertreff. Barnebibliotekaren vil være en ressurs for skolen gjennom å bistå lærere og elever i undervisningen. Et skolebibliotek må ha materiale som er nyttig, oppdatert og aktuelt for elevene, i tillegg til bøker som frister til lystlesing. Å kjøpe inn, klargjøre og gjøre dette materialet tilgjengelig er viktig arbeid for at skolebiblioteket skal være et godt tilbud for elevene. Men dette arbeidet tar tid og vil være en viktig oppgave for barnebibliotekaren. Vi har i forbindelse med forprosjektet utarbeidet et forslag til barne-/skolebibliotekarens oppgaver: Veilede elevene i biblioteket og besøke elevene i klassen Holde seg oppdatert på ny barne- og ungdomslitteratur Innkjøp, kassering, katalogisering og merking av bøker o.a. Organisere og tilrettelegge bibliotekets ressurser for elevene 6

7 Hovedansvar for utlån, innlevering og statistikkføring fra 1-10 skole. Opplæring og veiledning av personalet og elevene i bruk av biblioteket Tilrettelegge for bruk av biblioteket som læringsarena Orientere om bøker på foreldremøter Ha bokprat og gi lesetips på de forskjellige trinnene på skolen Organisere forfatterbesøk Ha orientering for lærerne om ny barne- og ungdomslitteratur Ha opplæring for elevene av bibliotekkatalogen på nett. Ha opplæring i kildekritikk. Hvordan finne rett informasjon og bli informasjonskompetent. Oppgaver som må løses ved hjelp av Internett Prosjekter rettet mot barn og unge bl.a. søke om støtte, gjennomføre. Tilrettelegge slik at skolebiblioteket blir et naturlig ledd i planlegging, organisering og gjennomføring av undervisning Sette seg inn i skolens læreplaner og samarbeide med lærerne om hvordan biblioteket kan være en ressurs for skolen Lage årsplan for skolebiblioteket med utgangspunkt i skolens læreplaner. Årsplanen er utgangspunkt for innkjøp, veiledning til lærerne og arrangementer / utstillinger i skolebiblioteket Registrere, organisere, kassere og rydde samlingene fra Gol og Herad skole samt Gol ungdomsskole, disse er i dag uregistrerte Delta på planleggingsmøter og andre møter med skolen der det er aktuelt Konklusjon Samtidig med tildelingen av midler sluttet biblioteksjefen som søkte om penger og den nye biblioteksjefen fra måtte be om utsettelse pga mange nye ting å sette seg inn i. Det har vært en utfordring å ta over en annens prosjekt. Av samme grunn er aktivitets-/framdriftsplanen og samarbeidspartnere endret. Den planlagte stedsutviklingen på Hallingmo omfatter et stort område. Og vi vet enda ikke hvem som flytter hvor og når, så det er vanskelig å vite med hvem vi kommer til å samarbeide når det gjelder Hallingmo. Det er vedtatt at biblioteket skal være skolebiblioteket for 1 10 skolen på Hallingmo, og 7 millioner er avsatt til bruk for biblioteket. Men hvordan det løses gjenstår å finne ut av. 7

8 Sluttrapport 2015 Grunnet usikkerheten om lokalene i 2013 og 2014, fikk vi utsatt fristen til å gjennomføre prosjektet til Den nye 1 10 skolen skal være ferdig til høsten 2016, og på slutten av 2015 ble det vedtatt at Gol bibliotek får en 80% bibliotekarstilling i tilknytning til skolen. Aktivitetsplan for prosjektet i 2015 Beskrivelse Fra dato Til dato Kompetanseutvikling, planlegging og gjennomføring av studietur (vinterferie) Bruke ekstrahjelp/vikar når det trengs i forbindelse med prosjektet Utarbeide konkurransegrunnlag, arkitekt, fysiske løsninger ? Evaluering I 2015 dro vi til studietur til Helsinki, fordi finske bibliotek er kjente for god besøk (også blant unge), arkitekturen, nettverk og verksteder (makerspace). Vi besøkte Bibliotek 10, Sello- og Entressebibliotekene i Espoo, gamle Rikhardinkatu bibliotek, og bokbusser. Vi fikk flere ideer fra turen. Spesielt løsninger med verkstedene var nyttige å få med seg når vi nå i 2016 satser på verkstedsbibliotekene i Buskerud. I 2015 brukte jeg ikke like mange penger til ekstrahjelp som i 2014, fordi jeg hadde undersøkt det hva jeg ville og skaffet meg oversikten. Vi fikk ikke heller brukt penger på å utarbeide konkurransegrunnlag, arkitekt, fysiske løsninger, fordi det er fortsatt usikkert hvor og hvordan biblioteket skal ligge får vi utvidelse, blir vi flyttet, får vi nytt bygg? Resultater av prosjektet Det var veldig nyttig for et lite bibliotek å kunne bruke noen av midler til studieturer. Studieturer gir oss nye ideer og viser at «sånn kan det også gjøres». I dialog med mulige samarbeidspartnere og ved å gjennomføre brukerundersøkelsen, har vi klart å definere hva vi forventer av Gol bibliotek i framtiden. Opprettet ny bibliotekarstilling. Når den nye bibliotekarstillingen er besatt er vi klare til å forbedre tilbudet til barn og unge, og jobbe mer med formidling og mangfold/inkludering. Vi har i samarbeid med Buskerudgeriljaen og som følge av brukerundersøkelsen, gjennomført betydelige endringer i biblioteklokalene. Vi har fått nytt gulv og bokhyller er redusert, slik at biblioteket framstår lysere og ryddigere. Vi kunne ikke ha biblioteket i tilknytning til kafeen, men vi 8

9 har gått til anskaffelse av kaffeautomaten. Vi har opprettet et lite grupperom, og ser på muligheter til å ha flere. Når det gjelder utforming av bibliotekrommet, har vi pga usikkerheten i lokalene, valgt å ha 1 ekstra bibliotekarstilling. Denne stillingen vil være friere til å dra ut til skolen og barnehagene. Prosjektet har også gitt oss muligheten til å ta inn eksterne foredragsholdere for å øke kompetansen og hente inn mer erfaring. Positive/negative erfaringer Personlig hadde jeg aldri før jobbet med prosjekter og har gjennom dette prosjektet fått mye erfaring. Det eneste som jeg ikke vil anbefale, er å ansette en helt ny person som prosjektleder rett etter at man har fått prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket. Det strekker ut tiden og jeg som ny prosjektleder, opplevde starten veldig forvirrende. Planer for videreføring Livet går sin gang. Per dags dato er det ikke aktuelt å videreføre akkurat dette prosjektet. Men Gol bibliotek fortsetter å samarbeide og ha dialog med aktuelle samarbeidspartnere og lokalbefolkningen. 9