HIAS. Strandsonen i Hamar Aktuelle løsninger nger for oppsamling av avfall Mulighetsstudie

Transkript

1 HIAS Strandsonen i Hamar Aktuelle løsninger nger for oppsamling av avfall Mulighetsstudie 24. mai 211

2

3 SAMMENDRAG Hamar kommune arbeider med utarbeidelse av reguleringsplan for Strandsonen i Hamar. Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging til bolig og næringsformål av området ved Hamar stasjon mellom jernbanelinjen og Mjøsa. Som en del av reguleringsplanarbeidet, har Hamar kommune ønsket å få vurdert mulige løsninger for oppsamling av avfall fra den fremtidige bebyggelsen. Dette vil bidra til at det kan sikres tilstrekkelige arealer for etablering av en fremtidsrettet renovasjonsordning, ordning, og at arealdisponeringen ikke medfører begrensninger i forhold til effektiv og miljøriktig avfallshåndtering. I reguleringsarbeidet arbeider kommunen med en samlet utbygging på 253 m 2 (bruksareal), der 5 prosent vil være boliger og 5 prosent næring. Boligdelen skal iflg. kommunen bygges i 46 etasjer, og det anslås etablering i størrelsesorden 152 boenheter. I tillegg har Espern Eiendom iflg. Hamar kommune planer om bygging av ca. 5 boenheter på sitt område. Antall bosatte vil trolig bli i størrelsesorden ca mennesker. I tillegg kommer næringsvirksomhet. I utredningen er følgende hovedløsninger vurdert nærmere: Tradisjonell oppsamling, overflateløsninger (beholderrenovasjon, evt. småsamlere) Nedgravd container og avfallsbrønn (tilgjengelig i alternative fabrikat) Nedgravd løsning med mobilt eller stasjonært avfallssug Faktisk arealdisponering eller utnyttelsesgrader for planområdet vil kunne påvirke handlingsrommet i forhold til hvilke løsninger som er realiserbare. I vår vurdering har vi lagt til grunn at det for boligene vil etableres fellesløsninger for oppsamling av avfall. Vi har ikke vurdert løsninger for innendørs oppsamling av avfall hverken for boligene eller de næringsvirksomheter som vil etableres i planområdet. Det bør imidlertid legges opp til kildesortering i flere fraksjoner, og behovet for tilgjengelige innomhus arealer for oppsamling/akkumulering av avfall poengteres. En sentral premiss for vår vurdering er at dagens kildesorteringsordning i Hamar regionen minimum skal videreføres også i Strandsonen. Løsningen for Strandsonen vil også kunne påvirke valg av løsning for andre utbyggingsområder i regionen. Viktige kriterier for valg av løsning for planområdet er bl. a. at ordningen skal være fleksibel ved endringer i avfallsmengde og kildesorteringsordning være arealeffektiv og medføre få ulemper for beboere og næringsvirksomhet i Strandsonen tilfredsstille krav til universell utforming så langt som mulig velges ut fra estetiske hensyn Etter vårt skjønn vil forventet utbyggingstakt i planområdet i stor grad påvirke valg av løsning. I denne sammenheng fremheves at f. eks. stasjonært avfallssug krever bygging av avfallssentral, som vil belastes med liten avfallsmengde i mange år som følge av at utbyggingen av planområdet kanskje vil skje over en 15 års periode. Samlet sett vurderer vi nedgravde containere til å ha en del fortrinn i forhold til de øvrige alternativene. Nedgravde containere kan bygges ut i takt med det faktiske Side 3 av 25

4 behovet, løsningene er arealgjerrige (2 kvm for 5 m 3 container) og skaper få ulemper i nærmiljøet. Samtidig kan det kan etableres adgangskontroll som hindrer uønsket bruk og elektronisk overvåking av fyllingsgrad som optimaliserer innsamlingen. Nedgravde løsninger er dessuten mer fleksible for fremtidige endringer i kildesorteringsordningen enn f. eks. avfallssug, og heller ikke sårbare i forhold til mulig teknisk svikt. Det nevnes i denne sammenheng at avfallssuganlegg i stor grad er automatisert med ventilstyring etc. Hias har i dag nedgravde løsninger av type Molok for en del borettslag, og et par tilsvarende løsninger også for fritidsbebyggelse. Fraksjonene som sorteres er restavfall, våtorganisk avfall og papir. Generelt er det lite tilbakemeldinger fra brukerne av Molok. Dette tyder på at abonnentene er rimelig fornøyd. Det foreligger imidlertid noen klager på sjenerende lukt fra våtorganisk beholder. Det må derfor regnes med behov for rengjøring av disse (få tilfeller). Ellers er det noen få tilbakemeldinger på overfylte beholdere. Nedgravde løsninger kan benyttes for alle typer avfallsfraksjoner, og anses som velegnet for blokkbebyggelse. Plassering av standplassene er vesentlig for areal bruken i planområdet, da tømming av utstyret krever bruk av renovasjonsbil. I tillegg til de vanlige fraksjonene som håndteres av den kommunale renovasjon, foreslår vi at det etableres en god, lokal løsning for innsamling av farlig avfall i planområdet. Det bør videre vurderes eget system for brunt papir (papp). Nedgravd løsning med oppsamling av restavfall, papir, glass og metallemballasje, matavfall og plastemballasje vil ha en kostnad på ca. 375 kr inklusive utstyr for elektronisk overvåking av fyllingsgrad (ekskl. mva). Gravekostnader vil tilkomme. Vi regner med mulighet for rabatterte priser ved innkjøp av utstyr til mange oppsamlingspunkter. Vi anbefaler at det vurderes etablering av en mini gjenbruksstasjon på eller i til knytning til utbyggingsområdet, som kan ta i mot avfall som fremtidige beboere ikke kan levere gjennom den ordinære renovasjonsordningen (møbler, hvite og brunevarer, farlig avfall etc.). Det bør også vurderes tiltak for stimulering til ombruk av kasserte gjenstander. Vurdering av gjenbruksstasjon jon og tiltak for stimulering til økt ombruk inngår ikke i denne utredningens mandat. Side 4 av 25

5 1 INNLEDNING Hamar kommune arbeider med utarbeidelse av reguleringsplan for Strandsonen i Hamar. Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging til bolig og næringsformål av området ved Hamar stasjon mellom jernbanelinjen og Mjøsa. Reguleringsplanen er planlagt lagt ut til offentlig ettersyn sommeren 211. Det er etablert et eget infrastrukturselskap for utbyggingsområdet, som tillegges ansvar for utbygging og drift av fremtidig infrastruktur i utbyggingsområdet. Som en del av reguleringsplanarbeidet, har Hamar kommune ønsket å få vurdert mulige løsninger for oppsamling av avfall fra den fremtidige bebyggelsen. Dette vil bidra til at det kan sikres tilstrekkelige arealer for etablering av en fremtidsrettet renovasjonsordning, ordning, og at arealdisponeringen ikke medfører begrensninger i forhold til effektiv og miljøriktig avfallshåndtering. Foreliggende vurdering gir en overordnet beskrivelse av hvilke oppsamlingsløsninger for avfall som er mulig å benytte i den fremtidige bebyggelsen. Dokumentet gir videre en anbefaling om valg av oppsamlingsløsning basert på vår informasjon om utbyggingsområdet og om aktuell fremdrift for utbyggingen, der det særlig er lagt vekt på fleksibilitet i forhold til evt. fremtidige endrede rammevilkår. En sentral premiss for vår vurdering er at dagens kildesorteringsordning i Hamar regionen minimum skal videreføres også i Strandsonen. Løsningen for Strandsonen vil kunne påvirke valg av løsning for andre utbyggingsområder i regionen. I utredningsarbeidet er det avholdt tre arbeidsmøter med representanter for Hamar kommune og Hias. 2 UTBYGGINGEN Strandsonen utbyggingsområde fremgår av figur 1. Utbyggingsområdet mellom jernbanelinjen og Mjøsa tilhører Rom Eiendom, mens den østre delen tilhører Espern Eiendom AS. Reguleringsplanen vil som vist i figur 1 omfatte det samlede areal østover mot eksisterende jernbanebru over Åkersvika, tilhørende Espern Eiendom. Figur 2 og 3 er illustrasjoner av mulig utbygging (faktisk utbygging og arealdisponering vil avvike). Pr. dato er utbyggingsomfanget ikke endelig definert. Bebyggelsen vil trekkes noe vekk fra Mjøsa (i forhold til vist løsning i figur 2) for ikke å komme i konflikt med naturreservatet i Mjøsas strandsone. Mellom bebyggelsen og Mjøsa legges det opp til bygging av en strandpromenade langs hele planområdet. Området vil disponeres til boliger og næringsformål inkl. et hotell i vest. I regulerings arbeidet arbeider kommunen med en samlet utbygging på 253 m 2 (bruksareal), der 5 prosent vil være boliger og 5 prosent næring. Boligdelen skal iflg. kommunen bygges i 46 etasjer, og det anslås etablering i størrelsesorden 152 boenheter. I tillegg har Espern Eiendom iflg. Hamar kommune planer om bygging av Side 5 av 25

6 ca. 5 boenheter på sitt område. Antall bosatte vil trolig bli i størrelsesorden ca mennesker. I tillegg kommer næringsvirksomhet. Figur 1: Illustrasjon av planområde Strandsonen (kilde: Hamar kommune) Figur 2: Illustrasjon av utbyggingen (Kilde: Hamar kommune) Side 6 av 25

7 Figur 3: Illustrasjon av utbygging på østre areal tilhørende Espern Eiendom (Kilde: Hamar kommune. Arkitekter: Larkas Arkitekter AS) Planlagt fremdrift for utbyggingen er et sentralt moment ved valg av renovasjonsinformasjon kan det forventes at utbyggingen vil skje over anslagsvis en femtenårsperiode, men dette anses som usikkert. Hamar kommune forventer at utbyggingen vil gjennomføres av ulike utbyggere. Kommunen vurderer derfor om det i reguleringsbestemmelsene skal stilles krav i forhold til fremtidig renovasjonsordning i planområdet. Drift av fremtidig renovasjons ordning vil skje i regi av løsning. I følge vår Hias. 3 RENOVASJONSORDNING 3.1 Eksisterende renovasjonsordning Hamar kommune inngår i det interkommunale selskapet Hias, som i dag er tillagt ansvar for drift av renovasjonsordningen i regionen. Hias har ansvar for innsamling og behandling av avfall fra husholdningene, mens ansvar for næringsavfall i henhold til gjeldende lovverk er tillagt næringslivet selv. Tilbudet til husholdningene er basert på en kombinasjon av henteordning og bringe ordning. Henteordning I Hiaskommunene er standardabonnementet henteordning for våtorganisk avfall, restavfall og plastemballasje. Renovasjonsbilene er utstyrt med to kamre, og det hentes to fraksjoner ved hver Side 7 av 25

8 tømming etter følgende intervall: Våtorganisk avfall hver 2. uke Plastemballasje hver 4. uke Restavfall hver 4. uke På denne måten hentes det vekselvis våtorganisk avfall og plastemballasje, og våtorganisk avfall og restavfall. Abonnenten kan i tillegg tegne et abonnement for henting av papirfraksjonen hjemme. Det benyttes beholdere utendørs, der beholder med brunt lokk benyttes til oppsamling av våtorganisk avfall og beholder med grått lokk til restavfall. Det benyttes plastsekker til oppsamling av plastemballasje. Det benyttes trådkurv og papirposer til oppsamling av våtorganisk avfall inne/på kjøkkenet. Bringeordning Avfallstyper som ikke inngår i henteordningen må husholdningene selv bringe til etablerte mottak, tak, som enten er en småsamler (ubemannet) eller en gjenvinnings stasjon (bemannet). Side 8 av 25

9 Småsamler På småsamlerne kan det leveres fire fraksjoner. Det finnes til sammen over 5 slike i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Småsamlerne har vanligvis sentral beliggenhet i de lokale nærmiljøer. Her kan det leveres glass og metallemballasje, papir,papp og kartong samt tekstiler. Gjenvinningsstasjon En gjenvinningsstasjon er et bemannet mottak for husholdningsavfall. I Hias kommunene er det i alt fem gjenvinningsstasjoner, og sortert gjenvinnbart avfall kan leveres gratis. Restavfall leveres mot betaling. På gjenvinningsstasjonene kan det blant annet leveres hageavfall, grovavfall og farlig avfall. 3.2 Renovasjonsordning for Strandsonen Utbyggingen i planområdet vil omfatte både boliger og næringsarealer. Av de nærmere 3 m 2 som bygges ut, vil omtrent halvparten være til boligformål og halvparten til næringsvirksomhet. Næringsarealene vil trolig utnyttes til kontorvirksomhet, restauranter/kafeer, småbutikker/kiosk og til hotell (i vest). Renovasjonsordningen for boligene er en pålagt offentlig oppgave, mens avfallshåndteringen for bedriftene er bedriftenes eget ansvar. Denne ansvarsdelingen kan bety en utfordring i forhold til begrensning av arealbruk og trafikk som følge av avfallstransport. Som grunnlag for våre vurderinger forutsettes at dagens kildesorteringsordning for befolkningen i Hamar skal videreføres også for Strandsonen. Dette betyr at det for beboerne som et minimum skal være kildesortering og henteordning for fraksjonene våtorganisk avfall, plastemballasje og restavfall. I tillegg er det i dag en frivillig ordning for sortering av papir, men vi legger til grunn at dette blir standard løsning i et fremtidig utbyggingsområde i Strandsonen. Strandsonen representerer en stor utbygging, der antall bosatte og næringsvirksomheten vil produsere store mengder avfall. Vi foreslår derfor at det vurderes etablert også leveringsmuligheter for andre fraksjoner som glass og metallemballasje, tekstiler og for eksempel brunt papir (papp) innenfor området. Forsvarlig håndtering av farlig avfall er en prioritert oppgave, og vi anbefaler derfor at det også etableres en lett tilgjengelig ordning også for innlevering av farlig avfall. Som nevnt legges det til grunn at næringsvirksomheten i all hovedsak vil generere kontor og emballasjeavfall (papir, kartong, papp og restavfall). Det vil også være behov for matavfallsinnsamling og glass/metallemballasje fra kantiner, restauranter/ kafeer, hotell mv. Det vil være en utfordring juridisk og økonomisk å finne frem til løsninger for evt. felles renovasjon for beboerne (husholdninger) og næringsvirksomhet i planområdet. Vi anbefaler at det vurderes etablering av en mini gjenbruksstasjon på eller i tilknytning til utbyggingsområdet, som kan ta i mot avfall som fremtidige beboere ikke kan levere gjennom den ordinære renovasjonsordningen (møbler, hvite og bruvarer, farlig avfall etc.). Det bør også vurderes tiltak for stimulering til ombruk av kasserte gjenstander. Vurdering av gjenbruksstasjon og tiltak for stimulering til økt ombruk inngår ikke i denne utredningens mandat. Side 9 av 25

10 4 MULIGE HOVEDLØSNINGER FOR OPPSAMLING OG INNSAMLING 4.1 Generelt Oppsamling av avfall utendørs I utgangspunktet er følgende hovedløsninger vurdert nærmere: Tradisjonell oppsamling, overflateløsninger (beholderrenovasjon, evt. småsamlere) Nedgravd container og avfallsbrønn (tilgjengelig i alternative fabrikat) Nedgravd løsning med mobilt eller stasjonært avfallssug Vi er ikke på nåværende stadium kjent med hverken faktisk arealdisponering eller utnyttelsesgrader for planområdet, men vi antar at dette vil fastlegges i forbindelse med pågående reguleringsarbeider. Dette vil kunne påvirke handlingsrommet også i forhold til hvilke løsninger som er realiserbare. I vår vurdering har vi lagt til grunn at det for boligene vil etableres fellesløsninger for oppsamling av avfall. Oppsamling av avfall innendørs Vi har ikke vurdert løsninger for innendørs oppsamling av avfall hverken for boligene eller de næringsvirksomheter som vil etableres i planområdet. Det bør imidlertid legges opp til kildesortering i flere fraksjoner, og behovet for tilgjengelige innomhus arealer for oppsamling/akkumulering av avfall poengteres. Hias distribuerer i dag poser for matavfall og sekker for plastemballasje. Det finnes mange løsninger for innendørs oppsamling av avfall på markedet, for eksempel systemer med forskjellige beholdere som kan installeres på kjøkkenet. Innomhus oppsamling for næringsvirksomheter bør kunne kombineres es med varemottak etc. 4.2 Tradisjonell oppsamling, overflateløsninger Standard plastbeholdere med hjul er den type løsning som er mest benyttet for fellesløsninger. Utvendig standplass for fellesløsninger Beholdere (opp til 1 liter) eller større containere (opp til 1. liter) kan plasseres på fast dekke på utvendig standplass. Slike løsninger kan også skjermes med vegger for forbedring av det visuelle inntrykket. Separat utvendig bygg eller containerskap Avfallsskap, containerskap, avfallshus, småsamler eller liknende er et lite bygg for plassering av fellesbeholdere på inntil 66 liter. Løsningen er mye benyttet for boligblokker, rekkehus mv. Avfallsskap og småsamler har utvendig innkastluker. Det er vanligvis kun vaktmester og renovatør som har tilgang til å låse opp for tilkomst til beholderen, som ikke har lokk. Side 1 av 25

11 Figur 4: Avfallsskap (kilde Innvendig avfallsrom I innvendige avfallsrom kan det for eksempel benyttes 66 liters beholdere med lokk, eventuelt supplert med andre typer beholdere tilpasset de ulike avfallsfraksjonene. Det kan også benyttes en kombinasjon av utvendig og innvendige løsninger. Noen avfallsfraksjoner er bedre egnet til å ha utendørs enn innomhus. For eksempel kan restavfall, matavfall, plastemballasje og papir (fraksjoner som er store) samles opp utvendig, mens små fraksjoner som farlig avfall og EEavfall samles opp innomhus, enten i felles es avfallsrom eller hos hver enkelt husstand. Innomhus oppsamling stiller strenge krav til hygiene, og slik oppsamling bør normalt kun skje for avfall som er tørt og luktfritt. Figur 5: Småsamler (kilde: Nedgravde containere og avfallsbrønn Nedgravde oppsamlingsløsninger eller dypoppsamling er en løsning der avfallet kastes inn i en innkastluke over bakken og ned i en oppsamlingsenhet (sekk eller container) under bakken. Følgende to løsninger er de mest brukte: Avfallsbrønn, dvs. Molok eller Silo, som er en stor sekk som heises opp med kran når den skal tømmes. Volumet varierer normalt fra 15 liter Nedgravde containere Nedgravde containere tømmes i containerbil, mens oppsamlingsenheten i Moloksystemet vanligvis tømmes i baklaster (kan også tømmes i container). Side 11 av 25

12 Ved tømming løftes containeren opp og tømmes fra bunnen. Tømming av avfallsbrønn kan utføres med tradisjonell renovasjonsbil med baklaster utstyrt med kran. Tømming av nedgravde containere må utføres av containerbil, dvs. stor kranbil. Slike systemer egner seg godt for borettslag/blokker, men kan også fungere for næringslivskunder, fortrinnsvis virksomheter med avfall som ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall. Innkastpunktene kan ha ulik utforming. Hvert innkast kan utstyres med nøkkelkort eller tilgangskode som identifiserer brukeren (gjelder nedgravd container). Eventuelle tilleggsopplysninger kan kodes inn. Figur 6: Nedgravde containere (kilde: Figur 7: Bilde: Molok (kilde: Avfallssug Et avfallssugsystem består av et antall nedkastpunkt som er knyttet sammen gjennom et rørsystem som transporteres avfallet til en container/terminal. Et nedkastpunkt har i prinsippet samme funksjon som en tradisjonell avfallsbeholder, men den viktigste forskjellen er at avfallet ikke blir hentet fysisk på stedet. Det er to hovedtyper rørbaserte systemer, henholdsvis mobilt og stasjonært avfallssug. Side 12 av 25

13 Bildet over er fra Avfallsplan for BIR Privat og viser bygging av infrastruktur i Bergen Mobilt avfallssug Et mobilt avfallssug består av et nedkastrør (avfallshydrant), lagringstank, rørsystem, påkoblingspunkt punkt og en spesialbygd avfallsbil. Avfallet kastes inn i innvendig eller utvendig nedkast og lagres i en lukket lagringstank som tømmes av sugebil. Størrelsen på tankene er fra 28 m 3. Mobile avfallssug er løsninger som er tilpasset mindre boligområder med 53 boenheter. Figur 8: Mobilt avfallssug (kilde: Stasjonært avfallssug Et stasjonært avfallssug består av avfallshydranter (nedkastpunkter), bunnventiler, rørsystem og en mottaksterminal. Avfallet kastes inn i innvendig eller utvendig nedkast, og lagres midlertidig i rørsystemet inntil systemet automatisk suger det inn i en felles sentral eller container. Containeren må tømmes på samme måte som ordinære containere. Side 13 av 25

14 Stasjonære avfallssug passer best for større byutbygginger, dvs. felt med mer enn 3 boenheter. Transportavstand kan være inntil 22,52,5 km. Vanlige rørdimensjoner er Ø3Ø5 mm. Figur 9: Stasjonært avfallssug (kilde: 5 VURDERINGSKRITERIER De alternative systemene som er beskrevet i kapittel 4 har ulike fordeler og ulemper. Systemenes egnethet er bl. a. avhengig av et områdes urbaniseringsgrad, adkomst forhold og antall brukere (abonnenter). I det etterfølgende har vi gitt en overordnet beskrivelse av ulike vurderingskriterier. De ulike kriteriene har varierende betydning, der noen kriterier kan være avgjørende for valg av løsning. Vi gjør oppmerksom på at alle løsninger krever byggemelding mv. i forbindelse med etablering, og anses som likeverdige i så henseende. Vi anser at standard ard containerrenovasjon vil være uaktuelt for planområdet. Erfaringer fra andre steder viser at containerrenovasjonen ofte medfører: Problemer med fremmedavfall dvs. avfall fra andre enn de tiltenkte beboerne Luktproblemer, spesielt om sommeren Snømåking Overfylte containere m/tilhørende tilgrising Brannfare Ekstra arbeid for vaktmester Løsningen er også arealkrevende. Kildesortering Tilgjengelighet En vesentlig suksessfaktor for kildesorteringsordninger er at brukerne skal ha god tilgjengelighet til oppsamlingsløsningen for de aktuelle fraksjonene. Dette betyr i praksis at kort transportveg til oppsamlingsutstyret medfører en bedre sortering enn dersom det. Dersom abonnentene må transportere avfallet langt, kan det synes som om lojaliteten til sorteringen reduseres. Side 14 av 25

15 Bruk av tradisjonelle overflateløsninger med beholdere og containere er meget brukervennlig for abonnenten. Nedgravde containere kan utstyres med lavt innkast punkt for brukere i rullestol etc. Innkastpunkter for avfallssug kan etableres både innendørs og utendørs, og er således meget brukervennlig. Imidlertid må større gjenstander som ikke kan transporters via rørsystemer leveres til gjenvinningsstasjoner. Fleksibilitet Ulike løsninger har ulik fleksibilitet i forhold til mulige fremtidige endringer i sorteringsordningene. I flere kommuner her til lands er det i dag etablert henteordninger for både matavfall, papir, plastemballasje, glass og metallemballasje og farlig avfall i tillegg til restavfall. Samtidig har EU gjennom rammedirektivet økt fokus på material gjenvinning av avfall. Vi ser derfor ikke bort fra at det i Hiasregionen vil skje en endring av hvilke fraksjoner som skal kildesorteres i forhold til dagens løsning, og de alternative systemene vurderes å ha ulik fleksibilitet i forhold til slike endringer. Bruk av tradisjonelle overflateløsninger og nedgravde containere er vesentlig enklere å utvide eller endre enn avfallssug. Behov for endringer kan oppstå ved endringer i kildesorteringen. Behov for parallelle løsninger De ulike systemene har ulike behov for tilgang til parallelle løsninger. Med parallelle løsninger menes i denne sammenheng at det må være innsamling også av avfall som ikke kan leveres gjennom den ordinære renovasjonsordningen. Eksempler på dette kan for planområdet være f. eks. emballasje fra næring som ikke kan leveres i avfallssug, allssug, flytende avfall eller frityrfett, farlig avfall, hageavfall etc. Innkastluker gjør at voluminøs papp og annen emballasje ikke får plass i innkastluken og må leveres til andre løsninger. Tradisjonelle løsninger gir derfor mest fleksibilitet i forhold til volum/objektstørrelser. Informasjon Bruk av de alternative systemene er i varierende grad selvforklarende. Tradisjonell beholderrenovasjon er en allment kjent løsning for befolkningen, og bruk av en slik ordning vil kreve lite informasjon til brukerne. Introduksjon av nye systemer øker informasjonsbehovet og særlig i oppstartsfasen. Som eksempel stiller nedgravde containere og mobilt avfallssug krav til bruk, for eksempel ved at avfallet må være emballert, at det ikke kastes for store gjenstander osv. Vi anser imidlertid at ulike behov for informasjon til brukerne skal tillegges vesentlig vekt ved valg av system. Etablering av oppsamlingsløsning Arealbehov De alternative systemene medfører ulikt arealbehov både i forhold til selve oppsamlingslokaliteten, lokaliteten, men også i forhold til kjørearealer. Tradisjonelle overflate løsninger er langt mer arealkrevende enn nedgravde løsninger, der det kun er innkastet som er over bakkenivå. Det nevnes i denne sammenheng at en nedgravd container med volum 5 m 3 har et arealbehov på ca. 2 kvm. En oppsamlingsplass med fem nedgravde enheter har et arealbehov på kvm (krever adkomst med stor bil). Avfallssug kan etableres innendørs, og anses som den minst arealkrevende løsningen. Side 15 av 25

16 Universell utforming Systemene ene vil i varierende grad kunne oppfylle krav til universell utforming. Det foreligger imidlertid muligheter for avbøtende tiltak der kravene i utgangspunktet er dårligst ivaretatt. Tradisjonelle overflateløsninger med beholdere tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming pga. høyt plassert innkast, men oppstillingsplassen kan selvsagt utstyres med rampe. Nedkastpunktene for nedgravde containere og avfallssug kan tilpasses kravene til universell utforming, men tradisjonelle Molokløsninger har innkastpunktet relativt høyt. Molokløsningen bør imidlertid kunne modifiseres. Forholdet til øvrig teknisk infrastruktur Etablering av oppsamlingsløsning med bruk av tradisjonelle beholdere vil kunne gjøres relativt uavhengig av annen teknisk infrastruktur r i planområdet. Dersom det skal bygges ut avfallssuganlegg, vil dette mest rasjonelt måtte koordineres med utbygging av annen teknisk infrastruktur i bakken (som VAnett, overvannssystemer og elkabler). Konsekvenser bygningsmasse Tradisjonelle overflateløsninger løsninger kan etableres på egen standplass, enten ved oppstilling av beholdere med eller uten overbygg, evt. plasseres i egne avfallsrom i andre bygg. Nedgravde containere plasseres under bakkenivå og er ikke integrert i annen bygningsmasse. Avfallssug er langt mer komplisert å installere, og oppsamlingstanker må etableres for eksempel i forbindelse med annen bygningsmasse, evt. i separat avfallssentral (stasjonær løsning). Dersom avfallssuganlegg skal etableres med innomhus nedkast, vil dette påvirke arealdisponeringen i bygningsmassen samt dels tekniske løsninger forøvrig for byggene. Kostnader Tradisjonelle overflateløsninger er langt billigere å etablere enn nedgravde containere. Avfallssug er den mest kostbare løsningen. Det samme prisbildet gjelder er for vedlikehold. Drift Adkomstkontroll I utbygningsområder som Strandsonen, med blanding av boliger og næringsvirksomhet, er det etter vår vurdering viktig å velge oppsamlingsløsninger for avfall som sikrer at kun rettmessige brukere leverer avfall til de aktuelle oppsamlingsenhetene. Dette er nødvendig for å hindre overfylling av oppsamlingsenhetene, og for å sikre seg mot gratispassasjerer. Normalt vil tilgangen til utstyret kunne begrenses ved låsing (brukerne har nøkler), men den senere tid er det for f. eks. visse typer nedgravde løsninger også tatt i bruk ulike løsninger med nøkkelkort/idkort. kort. Slike løsninger kan benyttes for alle typer avfallssug og nedgravde løsninger. Gebyrdifferensiering Differensiering av avfallsgebyrer er et virkemiddel el for å oppnå en ønsket adferd. Vanligvis er differensieringssystemene relatert til den mengde restavfall som abonnenten genererer, der differensieringen skjer basert på den faktiske avfallsmengde som produseres, tilgjengelig oppsamlingsvolum (beholdervolum) og tømmefrekvens. Side 16 av 25

17 De alternative systemene betyr ulik mulighet til differensiering. Normalt er det problematisk å differensiere på husstandsnivå ved fellesløsninger. Ved bruk av tradisjonelle beholdere er dette ikke mulig. Ved bruk av nedgravde løsninger er det tilgjengelig løsninger som registrerer f. eks. antall poser som leveres, noe som igjen kan knyttes til bruk av idkort. Overvåking av tømmebehov Vanligvis samles avfall inn med en fast tømmefrekvens, se også kap ved bruk av nedgravde løsninger er det mulig å installere fjernovervåking av fyllingsgraden for oppsamlingsvolumet, slik at melding automatisk sendes til renovatør eller driftsansvarlig ved behov for tømming. For tørre fraksjoner kan dette også bety reduserte innsamlingskostnader, da oppsamlingsenheten aldri tømmes uten at den er full. Innsamling Tradisjonelle beholdere og containere tømmes med ordinære komprimatorbiler med baklaster. Slike biler kan også tømme Molok, dersom de er utstyrt med kran. Nedgravde containere må tømmes av stor containerbil (spesialbil). Mobilt avfallssug betjenes med en spesialbygd bil med sugeanordning. Stasjonært avfallssug betjenes med standard krokbil. Kapasitet Nedgravde containere har mindre kapasitet en rørbaserte løsninger, men krever mindre investeringer. Trafikkbelastning bomiljø Overflateløsninger kan etableres som mindre eller større samlepunkter, evt. en kombinasjon. Dette medfører trafikk fra renovasjonsbiler i forbindelse med tømming. Tømming av nedgravde containere krever store containerbiler med tilhørende trafikk. Ved etablering av innsamlingspunktene i ytterkant av bomiljøet vil trafikkbelastningen i planområdet reduseres, men systemet blir mindre brukervennlig for abonnentene. Ved etablering av avfallssug kan trafikkbelastningen i nærmiljøet fjernes helt, spesielt hvis det etableres større mottakssentraler i god avstand til boligene. Adkomstveier Standplasser for tradisjonelle overflateløsninger og dypoppsamling må plasseres slik at renovasjonsbil kan utføre tømming. Nedgravde containere krever større biler og stiller derfor større krav til adkomstveier. Avfallssug samles opp i større containere/sentraler og kan hentes med stor containerbil utenfor ordinære gangveier osv. Avfallssuganlegget i Tromsø harr opptil 2,5 km mellom innkast og mottaksstasjon, slik at man unngår trafikk av renovasjonskjøretøy i boligbebyggelsen. Snø/grunnvann Nedgravde løsninger krever at det holdes rent for snø rundt nedkastet, slik at luker enkelt kan manøvreres ved tømming. Ved bruk av nedgravd løsning av type Molok, anses dette ikke å være noe problem siden kun toppen av sylinderen løftes av ved tømming av storsekk, se figur 7. Nedgravde løsninger bør helst kunne dreneres. Høytstående grunnvann vil derfor kunne være en utfordring for denne typen løsninger. Side 17 av 25

18 Nærmiljø Nedgravde løsninger har en rekke fordeler i forhold til tradisjonelle overflateløsninger. Færre nærmiljøulemper, mindre støy, støv, lukt, forsøpling og skadedyr Enklere bruk Bedre kildesortering Bedre arbeidsmiljø for renovatør Mulighet for adgangskontroll, kan skille mellom næring og husholdning Avfallssuganlegg vil ha følgende fordeler i et bomiljø: Plassbesparende Større arkitektonisk frihet i utforming og anvendelse av arealer Bedre servicegrad til beboerne (kort veg til innkastene) Ingen renovasjonsbiler inn i bomiljøet Lave driftskostnader Hygienisk, lukket system Brannsikkert Bedring av bomiljø Momentene beskrevet foran er oppsummert i figur 1. Side 18 av 25

19 Figur 1: Hias Momentliste for vurdering av ulike oppsamlingsløsninger ( = dårlig, = middels, = best) Tema Kildesorteringsløsning Tilgjengelighet for abonnentene Fleksibilitet for endringer av fraksjoner Behov for parallelle løsninger (avfall som ikke kan leveres i valgt utstyr) Informasjonsbehov Etablering oppsamlingsløsning Konsekvenser bygningsmasse Arealbehov standplass(er) Adkomstveger etc. Etableringskostnader oppsamling Konflikter annen infrastruktur (VA, el) Universell utforming Drift Adkomstkontroll Trafikkbelastning bomiljø Gebyrdifferensiering (fellesløsn.) Innsamling Tømmekostnader Mulighet varsling tømmebehov Snøproblematikk Grunnvann/overflatevann Strømbehov Servicebehov Nærmiljøulemper Støy (oppsamling og innsamling) Støv Lukt Andre hygieneaspekter (renhold) Forsøpling Skadedyr Sikkerhet Brann Personsikkerhet (barn) Driftssikkerhet (f. eks. ved strømutfall, automatikk etc.) Konsekvenser knyttet til Driftsstans Feil bruk (feil sortering mv.) Estetikk/visuelt inntrykk Arbeidsmiljø renovatører Std. oppsamling Nedgravde løsning Mobilt avfallssug Stasjonært avfallssug Side 19 av 25

20 6 DIMENSJONERING AV AVFALLSLØSNING 6.1 Avfallsmengder Hias har i dag henteordning for restavfall, våtorganisk avfall og plastemballasje, ref. kapittel Papirfraksjonen kan leveres til småsamlere/returpunkt eller abonnenten kan bestille beholder (frivillig henteordning). Glass/metallemballasje og tekstiler kan også leveres til småsamler. På gjenvinningsstasjonene kan det også leveres ulike fraksjoner. Tabell 1: Avfallsmengder Hias 21 (kilde Hias) Avfallsfraksjon Restavfall Våtorganisk Papir, kartong, papp Plastemballasje Sum henteordning Glass/metallemb Tekstiler Totalsum Tonn, 21 (tot. Hias) kg/innb Merknad hente hente hentesmåsamler hente småsamlergjenv.st småsamlergjenv.st For beregning av avfallsmengder for husholdningsavfall l i Strandsonen er det tatt utgangpunkt i avfallsmengde pr. innbygger i Tabell 1 og 415 personer bosatt i planområdet. Mengde næringsavall er svært usikkert. Mengde og type avfall vil variere i forhold til type næringsvirksomhet og og virksomhetens omfang. For eksempel vil det fra hoteller oppstå mye matavfall, mens det fra kontorvirksomhet vil være mye papir. Det er tatt utgangspunkt i at utbygd areal vil være 5 prosent næring og 5 prosent boliger. Vi anslår at avfallsmengden fra næring vil være omtrent halvparten av mengden husholdningsavfall (Kilde: boken Fast Avfall samt erfaringstall fra skole og kontor i Oslo). Basert på avfallsmengdene i Tabell 1 er det beregnet forventet avfallsmengde for Strandsonen i Tabell 2. Som nevnt er mengden næringsavfall svært usikker. Det er likevel anslått samlet avfallsmengde for å dimensjonere oppsamlingsvolum for de forskjellige avfallsfraksjonene. Tabell 2: Avfallsmengder Strandsonen basert på avfallsmengder for Hias i 21 Avfallsfraksjon Restavfall Våtorganisk Papir, kartong, papp Plastemballasje Sum henteordning Glass/metallemb Tekstiler Sum Tonn husholdning Tonn næring Sum tonn Kg/innb hush Side 2 av 25