HIAS. Strandsonen i Hamar Aktuelle løsninger nger for oppsamling av avfall Mulighetsstudie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HIAS. Strandsonen i Hamar Aktuelle løsninger nger for oppsamling av avfall Mulighetsstudie"

Transkript

1 HIAS Strandsonen i Hamar Aktuelle løsninger nger for oppsamling av avfall Mulighetsstudie 24. mai 211

2

3 SAMMENDRAG Hamar kommune arbeider med utarbeidelse av reguleringsplan for Strandsonen i Hamar. Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging til bolig og næringsformål av området ved Hamar stasjon mellom jernbanelinjen og Mjøsa. Som en del av reguleringsplanarbeidet, har Hamar kommune ønsket å få vurdert mulige løsninger for oppsamling av avfall fra den fremtidige bebyggelsen. Dette vil bidra til at det kan sikres tilstrekkelige arealer for etablering av en fremtidsrettet renovasjonsordning, ordning, og at arealdisponeringen ikke medfører begrensninger i forhold til effektiv og miljøriktig avfallshåndtering. I reguleringsarbeidet arbeider kommunen med en samlet utbygging på 253 m 2 (bruksareal), der 5 prosent vil være boliger og 5 prosent næring. Boligdelen skal iflg. kommunen bygges i 46 etasjer, og det anslås etablering i størrelsesorden 152 boenheter. I tillegg har Espern Eiendom iflg. Hamar kommune planer om bygging av ca. 5 boenheter på sitt område. Antall bosatte vil trolig bli i størrelsesorden ca mennesker. I tillegg kommer næringsvirksomhet. I utredningen er følgende hovedløsninger vurdert nærmere: Tradisjonell oppsamling, overflateløsninger (beholderrenovasjon, evt. småsamlere) Nedgravd container og avfallsbrønn (tilgjengelig i alternative fabrikat) Nedgravd løsning med mobilt eller stasjonært avfallssug Faktisk arealdisponering eller utnyttelsesgrader for planområdet vil kunne påvirke handlingsrommet i forhold til hvilke løsninger som er realiserbare. I vår vurdering har vi lagt til grunn at det for boligene vil etableres fellesløsninger for oppsamling av avfall. Vi har ikke vurdert løsninger for innendørs oppsamling av avfall hverken for boligene eller de næringsvirksomheter som vil etableres i planområdet. Det bør imidlertid legges opp til kildesortering i flere fraksjoner, og behovet for tilgjengelige innomhus arealer for oppsamling/akkumulering av avfall poengteres. En sentral premiss for vår vurdering er at dagens kildesorteringsordning i Hamar regionen minimum skal videreføres også i Strandsonen. Løsningen for Strandsonen vil også kunne påvirke valg av løsning for andre utbyggingsområder i regionen. Viktige kriterier for valg av løsning for planområdet er bl. a. at ordningen skal være fleksibel ved endringer i avfallsmengde og kildesorteringsordning være arealeffektiv og medføre få ulemper for beboere og næringsvirksomhet i Strandsonen tilfredsstille krav til universell utforming så langt som mulig velges ut fra estetiske hensyn Etter vårt skjønn vil forventet utbyggingstakt i planområdet i stor grad påvirke valg av løsning. I denne sammenheng fremheves at f. eks. stasjonært avfallssug krever bygging av avfallssentral, som vil belastes med liten avfallsmengde i mange år som følge av at utbyggingen av planområdet kanskje vil skje over en 15 års periode. Samlet sett vurderer vi nedgravde containere til å ha en del fortrinn i forhold til de øvrige alternativene. Nedgravde containere kan bygges ut i takt med det faktiske Side 3 av 25

4 behovet, løsningene er arealgjerrige (2 kvm for 5 m 3 container) og skaper få ulemper i nærmiljøet. Samtidig kan det kan etableres adgangskontroll som hindrer uønsket bruk og elektronisk overvåking av fyllingsgrad som optimaliserer innsamlingen. Nedgravde løsninger er dessuten mer fleksible for fremtidige endringer i kildesorteringsordningen enn f. eks. avfallssug, og heller ikke sårbare i forhold til mulig teknisk svikt. Det nevnes i denne sammenheng at avfallssuganlegg i stor grad er automatisert med ventilstyring etc. Hias har i dag nedgravde løsninger av type Molok for en del borettslag, og et par tilsvarende løsninger også for fritidsbebyggelse. Fraksjonene som sorteres er restavfall, våtorganisk avfall og papir. Generelt er det lite tilbakemeldinger fra brukerne av Molok. Dette tyder på at abonnentene er rimelig fornøyd. Det foreligger imidlertid noen klager på sjenerende lukt fra våtorganisk beholder. Det må derfor regnes med behov for rengjøring av disse (få tilfeller). Ellers er det noen få tilbakemeldinger på overfylte beholdere. Nedgravde løsninger kan benyttes for alle typer avfallsfraksjoner, og anses som velegnet for blokkbebyggelse. Plassering av standplassene er vesentlig for areal bruken i planområdet, da tømming av utstyret krever bruk av renovasjonsbil. I tillegg til de vanlige fraksjonene som håndteres av den kommunale renovasjon, foreslår vi at det etableres en god, lokal løsning for innsamling av farlig avfall i planområdet. Det bør videre vurderes eget system for brunt papir (papp). Nedgravd løsning med oppsamling av restavfall, papir, glass og metallemballasje, matavfall og plastemballasje vil ha en kostnad på ca. 375 kr inklusive utstyr for elektronisk overvåking av fyllingsgrad (ekskl. mva). Gravekostnader vil tilkomme. Vi regner med mulighet for rabatterte priser ved innkjøp av utstyr til mange oppsamlingspunkter. Vi anbefaler at det vurderes etablering av en mini gjenbruksstasjon på eller i til knytning til utbyggingsområdet, som kan ta i mot avfall som fremtidige beboere ikke kan levere gjennom den ordinære renovasjonsordningen (møbler, hvite og brunevarer, farlig avfall etc.). Det bør også vurderes tiltak for stimulering til ombruk av kasserte gjenstander. Vurdering av gjenbruksstasjon jon og tiltak for stimulering til økt ombruk inngår ikke i denne utredningens mandat. Side 4 av 25

5 1 INNLEDNING Hamar kommune arbeider med utarbeidelse av reguleringsplan for Strandsonen i Hamar. Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging til bolig og næringsformål av området ved Hamar stasjon mellom jernbanelinjen og Mjøsa. Reguleringsplanen er planlagt lagt ut til offentlig ettersyn sommeren 211. Det er etablert et eget infrastrukturselskap for utbyggingsområdet, som tillegges ansvar for utbygging og drift av fremtidig infrastruktur i utbyggingsområdet. Som en del av reguleringsplanarbeidet, har Hamar kommune ønsket å få vurdert mulige løsninger for oppsamling av avfall fra den fremtidige bebyggelsen. Dette vil bidra til at det kan sikres tilstrekkelige arealer for etablering av en fremtidsrettet renovasjonsordning, ordning, og at arealdisponeringen ikke medfører begrensninger i forhold til effektiv og miljøriktig avfallshåndtering. Foreliggende vurdering gir en overordnet beskrivelse av hvilke oppsamlingsløsninger for avfall som er mulig å benytte i den fremtidige bebyggelsen. Dokumentet gir videre en anbefaling om valg av oppsamlingsløsning basert på vår informasjon om utbyggingsområdet og om aktuell fremdrift for utbyggingen, der det særlig er lagt vekt på fleksibilitet i forhold til evt. fremtidige endrede rammevilkår. En sentral premiss for vår vurdering er at dagens kildesorteringsordning i Hamar regionen minimum skal videreføres også i Strandsonen. Løsningen for Strandsonen vil kunne påvirke valg av løsning for andre utbyggingsområder i regionen. I utredningsarbeidet er det avholdt tre arbeidsmøter med representanter for Hamar kommune og Hias. 2 UTBYGGINGEN Strandsonen utbyggingsområde fremgår av figur 1. Utbyggingsområdet mellom jernbanelinjen og Mjøsa tilhører Rom Eiendom, mens den østre delen tilhører Espern Eiendom AS. Reguleringsplanen vil som vist i figur 1 omfatte det samlede areal østover mot eksisterende jernbanebru over Åkersvika, tilhørende Espern Eiendom. Figur 2 og 3 er illustrasjoner av mulig utbygging (faktisk utbygging og arealdisponering vil avvike). Pr. dato er utbyggingsomfanget ikke endelig definert. Bebyggelsen vil trekkes noe vekk fra Mjøsa (i forhold til vist løsning i figur 2) for ikke å komme i konflikt med naturreservatet i Mjøsas strandsone. Mellom bebyggelsen og Mjøsa legges det opp til bygging av en strandpromenade langs hele planområdet. Området vil disponeres til boliger og næringsformål inkl. et hotell i vest. I regulerings arbeidet arbeider kommunen med en samlet utbygging på 253 m 2 (bruksareal), der 5 prosent vil være boliger og 5 prosent næring. Boligdelen skal iflg. kommunen bygges i 46 etasjer, og det anslås etablering i størrelsesorden 152 boenheter. I tillegg har Espern Eiendom iflg. Hamar kommune planer om bygging av Side 5 av 25

6 ca. 5 boenheter på sitt område. Antall bosatte vil trolig bli i størrelsesorden ca mennesker. I tillegg kommer næringsvirksomhet. Figur 1: Illustrasjon av planområde Strandsonen (kilde: Hamar kommune) Figur 2: Illustrasjon av utbyggingen (Kilde: Hamar kommune) Side 6 av 25

7 Figur 3: Illustrasjon av utbygging på østre areal tilhørende Espern Eiendom (Kilde: Hamar kommune. Arkitekter: Larkas Arkitekter AS) Planlagt fremdrift for utbyggingen er et sentralt moment ved valg av renovasjonsinformasjon kan det forventes at utbyggingen vil skje over anslagsvis en femtenårsperiode, men dette anses som usikkert. Hamar kommune forventer at utbyggingen vil gjennomføres av ulike utbyggere. Kommunen vurderer derfor om det i reguleringsbestemmelsene skal stilles krav i forhold til fremtidig renovasjonsordning i planområdet. Drift av fremtidig renovasjons ordning vil skje i regi av løsning. I følge vår Hias. 3 RENOVASJONSORDNING 3.1 Eksisterende renovasjonsordning Hamar kommune inngår i det interkommunale selskapet Hias, som i dag er tillagt ansvar for drift av renovasjonsordningen i regionen. Hias har ansvar for innsamling og behandling av avfall fra husholdningene, mens ansvar for næringsavfall i henhold til gjeldende lovverk er tillagt næringslivet selv. Tilbudet til husholdningene er basert på en kombinasjon av henteordning og bringe ordning. Henteordning I Hiaskommunene er standardabonnementet henteordning for våtorganisk avfall, restavfall og plastemballasje. Renovasjonsbilene er utstyrt med to kamre, og det hentes to fraksjoner ved hver Side 7 av 25

8 tømming etter følgende intervall: Våtorganisk avfall hver 2. uke Plastemballasje hver 4. uke Restavfall hver 4. uke På denne måten hentes det vekselvis våtorganisk avfall og plastemballasje, og våtorganisk avfall og restavfall. Abonnenten kan i tillegg tegne et abonnement for henting av papirfraksjonen hjemme. Det benyttes beholdere utendørs, der beholder med brunt lokk benyttes til oppsamling av våtorganisk avfall og beholder med grått lokk til restavfall. Det benyttes plastsekker til oppsamling av plastemballasje. Det benyttes trådkurv og papirposer til oppsamling av våtorganisk avfall inne/på kjøkkenet. Bringeordning Avfallstyper som ikke inngår i henteordningen må husholdningene selv bringe til etablerte mottak, tak, som enten er en småsamler (ubemannet) eller en gjenvinnings stasjon (bemannet). Side 8 av 25

9 Småsamler På småsamlerne kan det leveres fire fraksjoner. Det finnes til sammen over 5 slike i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Småsamlerne har vanligvis sentral beliggenhet i de lokale nærmiljøer. Her kan det leveres glass og metallemballasje, papir,papp og kartong samt tekstiler. Gjenvinningsstasjon En gjenvinningsstasjon er et bemannet mottak for husholdningsavfall. I Hias kommunene er det i alt fem gjenvinningsstasjoner, og sortert gjenvinnbart avfall kan leveres gratis. Restavfall leveres mot betaling. På gjenvinningsstasjonene kan det blant annet leveres hageavfall, grovavfall og farlig avfall. 3.2 Renovasjonsordning for Strandsonen Utbyggingen i planområdet vil omfatte både boliger og næringsarealer. Av de nærmere 3 m 2 som bygges ut, vil omtrent halvparten være til boligformål og halvparten til næringsvirksomhet. Næringsarealene vil trolig utnyttes til kontorvirksomhet, restauranter/kafeer, småbutikker/kiosk og til hotell (i vest). Renovasjonsordningen for boligene er en pålagt offentlig oppgave, mens avfallshåndteringen for bedriftene er bedriftenes eget ansvar. Denne ansvarsdelingen kan bety en utfordring i forhold til begrensning av arealbruk og trafikk som følge av avfallstransport. Som grunnlag for våre vurderinger forutsettes at dagens kildesorteringsordning for befolkningen i Hamar skal videreføres også for Strandsonen. Dette betyr at det for beboerne som et minimum skal være kildesortering og henteordning for fraksjonene våtorganisk avfall, plastemballasje og restavfall. I tillegg er det i dag en frivillig ordning for sortering av papir, men vi legger til grunn at dette blir standard løsning i et fremtidig utbyggingsområde i Strandsonen. Strandsonen representerer en stor utbygging, der antall bosatte og næringsvirksomheten vil produsere store mengder avfall. Vi foreslår derfor at det vurderes etablert også leveringsmuligheter for andre fraksjoner som glass og metallemballasje, tekstiler og for eksempel brunt papir (papp) innenfor området. Forsvarlig håndtering av farlig avfall er en prioritert oppgave, og vi anbefaler derfor at det også etableres en lett tilgjengelig ordning også for innlevering av farlig avfall. Som nevnt legges det til grunn at næringsvirksomheten i all hovedsak vil generere kontor og emballasjeavfall (papir, kartong, papp og restavfall). Det vil også være behov for matavfallsinnsamling og glass/metallemballasje fra kantiner, restauranter/ kafeer, hotell mv. Det vil være en utfordring juridisk og økonomisk å finne frem til løsninger for evt. felles renovasjon for beboerne (husholdninger) og næringsvirksomhet i planområdet. Vi anbefaler at det vurderes etablering av en mini gjenbruksstasjon på eller i tilknytning til utbyggingsområdet, som kan ta i mot avfall som fremtidige beboere ikke kan levere gjennom den ordinære renovasjonsordningen (møbler, hvite og bruvarer, farlig avfall etc.). Det bør også vurderes tiltak for stimulering til ombruk av kasserte gjenstander. Vurdering av gjenbruksstasjon og tiltak for stimulering til økt ombruk inngår ikke i denne utredningens mandat. Side 9 av 25

10 4 MULIGE HOVEDLØSNINGER FOR OPPSAMLING OG INNSAMLING 4.1 Generelt Oppsamling av avfall utendørs I utgangspunktet er følgende hovedløsninger vurdert nærmere: Tradisjonell oppsamling, overflateløsninger (beholderrenovasjon, evt. småsamlere) Nedgravd container og avfallsbrønn (tilgjengelig i alternative fabrikat) Nedgravd løsning med mobilt eller stasjonært avfallssug Vi er ikke på nåværende stadium kjent med hverken faktisk arealdisponering eller utnyttelsesgrader for planområdet, men vi antar at dette vil fastlegges i forbindelse med pågående reguleringsarbeider. Dette vil kunne påvirke handlingsrommet også i forhold til hvilke løsninger som er realiserbare. I vår vurdering har vi lagt til grunn at det for boligene vil etableres fellesløsninger for oppsamling av avfall. Oppsamling av avfall innendørs Vi har ikke vurdert løsninger for innendørs oppsamling av avfall hverken for boligene eller de næringsvirksomheter som vil etableres i planområdet. Det bør imidlertid legges opp til kildesortering i flere fraksjoner, og behovet for tilgjengelige innomhus arealer for oppsamling/akkumulering av avfall poengteres. Hias distribuerer i dag poser for matavfall og sekker for plastemballasje. Det finnes mange løsninger for innendørs oppsamling av avfall på markedet, for eksempel systemer med forskjellige beholdere som kan installeres på kjøkkenet. Innomhus oppsamling for næringsvirksomheter bør kunne kombineres es med varemottak etc. 4.2 Tradisjonell oppsamling, overflateløsninger Standard plastbeholdere med hjul er den type løsning som er mest benyttet for fellesløsninger. Utvendig standplass for fellesløsninger Beholdere (opp til 1 liter) eller større containere (opp til 1. liter) kan plasseres på fast dekke på utvendig standplass. Slike løsninger kan også skjermes med vegger for forbedring av det visuelle inntrykket. Separat utvendig bygg eller containerskap Avfallsskap, containerskap, avfallshus, småsamler eller liknende er et lite bygg for plassering av fellesbeholdere på inntil 66 liter. Løsningen er mye benyttet for boligblokker, rekkehus mv. Avfallsskap og småsamler har utvendig innkastluker. Det er vanligvis kun vaktmester og renovatør som har tilgang til å låse opp for tilkomst til beholderen, som ikke har lokk. Side 1 av 25

11 Figur 4: Avfallsskap (kilde Innvendig avfallsrom I innvendige avfallsrom kan det for eksempel benyttes 66 liters beholdere med lokk, eventuelt supplert med andre typer beholdere tilpasset de ulike avfallsfraksjonene. Det kan også benyttes en kombinasjon av utvendig og innvendige løsninger. Noen avfallsfraksjoner er bedre egnet til å ha utendørs enn innomhus. For eksempel kan restavfall, matavfall, plastemballasje og papir (fraksjoner som er store) samles opp utvendig, mens små fraksjoner som farlig avfall og EEavfall samles opp innomhus, enten i felles es avfallsrom eller hos hver enkelt husstand. Innomhus oppsamling stiller strenge krav til hygiene, og slik oppsamling bør normalt kun skje for avfall som er tørt og luktfritt. Figur 5: Småsamler (kilde: 4.3 Nedgravde containere og avfallsbrønn Nedgravde oppsamlingsløsninger eller dypoppsamling er en løsning der avfallet kastes inn i en innkastluke over bakken og ned i en oppsamlingsenhet (sekk eller container) under bakken. Følgende to løsninger er de mest brukte: Avfallsbrønn, dvs. Molok eller Silo, som er en stor sekk som heises opp med kran når den skal tømmes. Volumet varierer normalt fra 15 liter Nedgravde containere Nedgravde containere tømmes i containerbil, mens oppsamlingsenheten i Moloksystemet vanligvis tømmes i baklaster (kan også tømmes i container). Side 11 av 25

12 Ved tømming løftes containeren opp og tømmes fra bunnen. Tømming av avfallsbrønn kan utføres med tradisjonell renovasjonsbil med baklaster utstyrt med kran. Tømming av nedgravde containere må utføres av containerbil, dvs. stor kranbil. Slike systemer egner seg godt for borettslag/blokker, men kan også fungere for næringslivskunder, fortrinnsvis virksomheter med avfall som ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall. Innkastpunktene kan ha ulik utforming. Hvert innkast kan utstyres med nøkkelkort eller tilgangskode som identifiserer brukeren (gjelder nedgravd container). Eventuelle tilleggsopplysninger kan kodes inn. Figur 6: Nedgravde containere (kilde: Figur 7: Bilde: Molok (kilde: 4.4 Avfallssug Et avfallssugsystem består av et antall nedkastpunkt som er knyttet sammen gjennom et rørsystem som transporteres avfallet til en container/terminal. Et nedkastpunkt har i prinsippet samme funksjon som en tradisjonell avfallsbeholder, men den viktigste forskjellen er at avfallet ikke blir hentet fysisk på stedet. Det er to hovedtyper rørbaserte systemer, henholdsvis mobilt og stasjonært avfallssug. Side 12 av 25

13 Bildet over er fra Avfallsplan for BIR Privat og viser bygging av infrastruktur i Bergen Mobilt avfallssug Et mobilt avfallssug består av et nedkastrør (avfallshydrant), lagringstank, rørsystem, påkoblingspunkt punkt og en spesialbygd avfallsbil. Avfallet kastes inn i innvendig eller utvendig nedkast og lagres i en lukket lagringstank som tømmes av sugebil. Størrelsen på tankene er fra 28 m 3. Mobile avfallssug er løsninger som er tilpasset mindre boligområder med 53 boenheter. Figur 8: Mobilt avfallssug (kilde: Stasjonært avfallssug Et stasjonært avfallssug består av avfallshydranter (nedkastpunkter), bunnventiler, rørsystem og en mottaksterminal. Avfallet kastes inn i innvendig eller utvendig nedkast, og lagres midlertidig i rørsystemet inntil systemet automatisk suger det inn i en felles sentral eller container. Containeren må tømmes på samme måte som ordinære containere. Side 13 av 25

14 Stasjonære avfallssug passer best for større byutbygginger, dvs. felt med mer enn 3 boenheter. Transportavstand kan være inntil 22,52,5 km. Vanlige rørdimensjoner er Ø3Ø5 mm. Figur 9: Stasjonært avfallssug (kilde: 5 VURDERINGSKRITERIER De alternative systemene som er beskrevet i kapittel 4 har ulike fordeler og ulemper. Systemenes egnethet er bl. a. avhengig av et områdes urbaniseringsgrad, adkomst forhold og antall brukere (abonnenter). I det etterfølgende har vi gitt en overordnet beskrivelse av ulike vurderingskriterier. De ulike kriteriene har varierende betydning, der noen kriterier kan være avgjørende for valg av løsning. Vi gjør oppmerksom på at alle løsninger krever byggemelding mv. i forbindelse med etablering, og anses som likeverdige i så henseende. Vi anser at standard ard containerrenovasjon vil være uaktuelt for planområdet. Erfaringer fra andre steder viser at containerrenovasjonen ofte medfører: Problemer med fremmedavfall dvs. avfall fra andre enn de tiltenkte beboerne Luktproblemer, spesielt om sommeren Snømåking Overfylte containere m/tilhørende tilgrising Brannfare Ekstra arbeid for vaktmester Løsningen er også arealkrevende. Kildesortering Tilgjengelighet En vesentlig suksessfaktor for kildesorteringsordninger er at brukerne skal ha god tilgjengelighet til oppsamlingsløsningen for de aktuelle fraksjonene. Dette betyr i praksis at kort transportveg til oppsamlingsutstyret medfører en bedre sortering enn dersom det. Dersom abonnentene må transportere avfallet langt, kan det synes som om lojaliteten til sorteringen reduseres. Side 14 av 25

15 Bruk av tradisjonelle overflateløsninger med beholdere og containere er meget brukervennlig for abonnenten. Nedgravde containere kan utstyres med lavt innkast punkt for brukere i rullestol etc. Innkastpunkter for avfallssug kan etableres både innendørs og utendørs, og er således meget brukervennlig. Imidlertid må større gjenstander som ikke kan transporters via rørsystemer leveres til gjenvinningsstasjoner. Fleksibilitet Ulike løsninger har ulik fleksibilitet i forhold til mulige fremtidige endringer i sorteringsordningene. I flere kommuner her til lands er det i dag etablert henteordninger for både matavfall, papir, plastemballasje, glass og metallemballasje og farlig avfall i tillegg til restavfall. Samtidig har EU gjennom rammedirektivet økt fokus på material gjenvinning av avfall. Vi ser derfor ikke bort fra at det i Hiasregionen vil skje en endring av hvilke fraksjoner som skal kildesorteres i forhold til dagens løsning, og de alternative systemene vurderes å ha ulik fleksibilitet i forhold til slike endringer. Bruk av tradisjonelle overflateløsninger og nedgravde containere er vesentlig enklere å utvide eller endre enn avfallssug. Behov for endringer kan oppstå ved endringer i kildesorteringen. Behov for parallelle løsninger De ulike systemene har ulike behov for tilgang til parallelle løsninger. Med parallelle løsninger menes i denne sammenheng at det må være innsamling også av avfall som ikke kan leveres gjennom den ordinære renovasjonsordningen. Eksempler på dette kan for planområdet være f. eks. emballasje fra næring som ikke kan leveres i avfallssug, allssug, flytende avfall eller frityrfett, farlig avfall, hageavfall etc. Innkastluker gjør at voluminøs papp og annen emballasje ikke får plass i innkastluken og må leveres til andre løsninger. Tradisjonelle løsninger gir derfor mest fleksibilitet i forhold til volum/objektstørrelser. Informasjon Bruk av de alternative systemene er i varierende grad selvforklarende. Tradisjonell beholderrenovasjon er en allment kjent løsning for befolkningen, og bruk av en slik ordning vil kreve lite informasjon til brukerne. Introduksjon av nye systemer øker informasjonsbehovet og særlig i oppstartsfasen. Som eksempel stiller nedgravde containere og mobilt avfallssug krav til bruk, for eksempel ved at avfallet må være emballert, at det ikke kastes for store gjenstander osv. Vi anser imidlertid at ulike behov for informasjon til brukerne skal tillegges vesentlig vekt ved valg av system. Etablering av oppsamlingsløsning Arealbehov De alternative systemene medfører ulikt arealbehov både i forhold til selve oppsamlingslokaliteten, lokaliteten, men også i forhold til kjørearealer. Tradisjonelle overflate løsninger er langt mer arealkrevende enn nedgravde løsninger, der det kun er innkastet som er over bakkenivå. Det nevnes i denne sammenheng at en nedgravd container med volum 5 m 3 har et arealbehov på ca. 2 kvm. En oppsamlingsplass med fem nedgravde enheter har et arealbehov på kvm (krever adkomst med stor bil). Avfallssug kan etableres innendørs, og anses som den minst arealkrevende løsningen. Side 15 av 25

16 Universell utforming Systemene ene vil i varierende grad kunne oppfylle krav til universell utforming. Det foreligger imidlertid muligheter for avbøtende tiltak der kravene i utgangspunktet er dårligst ivaretatt. Tradisjonelle overflateløsninger med beholdere tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming pga. høyt plassert innkast, men oppstillingsplassen kan selvsagt utstyres med rampe. Nedkastpunktene for nedgravde containere og avfallssug kan tilpasses kravene til universell utforming, men tradisjonelle Molokløsninger har innkastpunktet relativt høyt. Molokløsningen bør imidlertid kunne modifiseres. Forholdet til øvrig teknisk infrastruktur Etablering av oppsamlingsløsning med bruk av tradisjonelle beholdere vil kunne gjøres relativt uavhengig av annen teknisk infrastruktur r i planområdet. Dersom det skal bygges ut avfallssuganlegg, vil dette mest rasjonelt måtte koordineres med utbygging av annen teknisk infrastruktur i bakken (som VAnett, overvannssystemer og elkabler). Konsekvenser bygningsmasse Tradisjonelle overflateløsninger løsninger kan etableres på egen standplass, enten ved oppstilling av beholdere med eller uten overbygg, evt. plasseres i egne avfallsrom i andre bygg. Nedgravde containere plasseres under bakkenivå og er ikke integrert i annen bygningsmasse. Avfallssug er langt mer komplisert å installere, og oppsamlingstanker må etableres for eksempel i forbindelse med annen bygningsmasse, evt. i separat avfallssentral (stasjonær løsning). Dersom avfallssuganlegg skal etableres med innomhus nedkast, vil dette påvirke arealdisponeringen i bygningsmassen samt dels tekniske løsninger forøvrig for byggene. Kostnader Tradisjonelle overflateløsninger er langt billigere å etablere enn nedgravde containere. Avfallssug er den mest kostbare løsningen. Det samme prisbildet gjelder er for vedlikehold. Drift Adkomstkontroll I utbygningsområder som Strandsonen, med blanding av boliger og næringsvirksomhet, er det etter vår vurdering viktig å velge oppsamlingsløsninger for avfall som sikrer at kun rettmessige brukere leverer avfall til de aktuelle oppsamlingsenhetene. Dette er nødvendig for å hindre overfylling av oppsamlingsenhetene, og for å sikre seg mot gratispassasjerer. Normalt vil tilgangen til utstyret kunne begrenses ved låsing (brukerne har nøkler), men den senere tid er det for f. eks. visse typer nedgravde løsninger også tatt i bruk ulike løsninger med nøkkelkort/idkort. kort. Slike løsninger kan benyttes for alle typer avfallssug og nedgravde løsninger. Gebyrdifferensiering Differensiering av avfallsgebyrer er et virkemiddel el for å oppnå en ønsket adferd. Vanligvis er differensieringssystemene relatert til den mengde restavfall som abonnenten genererer, der differensieringen skjer basert på den faktiske avfallsmengde som produseres, tilgjengelig oppsamlingsvolum (beholdervolum) og tømmefrekvens. Side 16 av 25

17 De alternative systemene betyr ulik mulighet til differensiering. Normalt er det problematisk å differensiere på husstandsnivå ved fellesløsninger. Ved bruk av tradisjonelle beholdere er dette ikke mulig. Ved bruk av nedgravde løsninger er det tilgjengelig løsninger som registrerer f. eks. antall poser som leveres, noe som igjen kan knyttes til bruk av idkort. Overvåking av tømmebehov Vanligvis samles avfall inn med en fast tømmefrekvens, se også kap ved bruk av nedgravde løsninger er det mulig å installere fjernovervåking av fyllingsgraden for oppsamlingsvolumet, slik at melding automatisk sendes til renovatør eller driftsansvarlig ved behov for tømming. For tørre fraksjoner kan dette også bety reduserte innsamlingskostnader, da oppsamlingsenheten aldri tømmes uten at den er full. Innsamling Tradisjonelle beholdere og containere tømmes med ordinære komprimatorbiler med baklaster. Slike biler kan også tømme Molok, dersom de er utstyrt med kran. Nedgravde containere må tømmes av stor containerbil (spesialbil). Mobilt avfallssug betjenes med en spesialbygd bil med sugeanordning. Stasjonært avfallssug betjenes med standard krokbil. Kapasitet Nedgravde containere har mindre kapasitet en rørbaserte løsninger, men krever mindre investeringer. Trafikkbelastning bomiljø Overflateløsninger kan etableres som mindre eller større samlepunkter, evt. en kombinasjon. Dette medfører trafikk fra renovasjonsbiler i forbindelse med tømming. Tømming av nedgravde containere krever store containerbiler med tilhørende trafikk. Ved etablering av innsamlingspunktene i ytterkant av bomiljøet vil trafikkbelastningen i planområdet reduseres, men systemet blir mindre brukervennlig for abonnentene. Ved etablering av avfallssug kan trafikkbelastningen i nærmiljøet fjernes helt, spesielt hvis det etableres større mottakssentraler i god avstand til boligene. Adkomstveier Standplasser for tradisjonelle overflateløsninger og dypoppsamling må plasseres slik at renovasjonsbil kan utføre tømming. Nedgravde containere krever større biler og stiller derfor større krav til adkomstveier. Avfallssug samles opp i større containere/sentraler og kan hentes med stor containerbil utenfor ordinære gangveier osv. Avfallssuganlegget i Tromsø harr opptil 2,5 km mellom innkast og mottaksstasjon, slik at man unngår trafikk av renovasjonskjøretøy i boligbebyggelsen. Snø/grunnvann Nedgravde løsninger krever at det holdes rent for snø rundt nedkastet, slik at luker enkelt kan manøvreres ved tømming. Ved bruk av nedgravd løsning av type Molok, anses dette ikke å være noe problem siden kun toppen av sylinderen løftes av ved tømming av storsekk, se figur 7. Nedgravde løsninger bør helst kunne dreneres. Høytstående grunnvann vil derfor kunne være en utfordring for denne typen løsninger. Side 17 av 25

18 Nærmiljø Nedgravde løsninger har en rekke fordeler i forhold til tradisjonelle overflateløsninger. Færre nærmiljøulemper, mindre støy, støv, lukt, forsøpling og skadedyr Enklere bruk Bedre kildesortering Bedre arbeidsmiljø for renovatør Mulighet for adgangskontroll, kan skille mellom næring og husholdning Avfallssuganlegg vil ha følgende fordeler i et bomiljø: Plassbesparende Større arkitektonisk frihet i utforming og anvendelse av arealer Bedre servicegrad til beboerne (kort veg til innkastene) Ingen renovasjonsbiler inn i bomiljøet Lave driftskostnader Hygienisk, lukket system Brannsikkert Bedring av bomiljø Momentene beskrevet foran er oppsummert i figur 1. Side 18 av 25

19 Figur 1: Hias Momentliste for vurdering av ulike oppsamlingsløsninger ( = dårlig, = middels, = best) Tema Kildesorteringsløsning Tilgjengelighet for abonnentene Fleksibilitet for endringer av fraksjoner Behov for parallelle løsninger (avfall som ikke kan leveres i valgt utstyr) Informasjonsbehov Etablering oppsamlingsløsning Konsekvenser bygningsmasse Arealbehov standplass(er) Adkomstveger etc. Etableringskostnader oppsamling Konflikter annen infrastruktur (VA, el) Universell utforming Drift Adkomstkontroll Trafikkbelastning bomiljø Gebyrdifferensiering (fellesløsn.) Innsamling Tømmekostnader Mulighet varsling tømmebehov Snøproblematikk Grunnvann/overflatevann Strømbehov Servicebehov Nærmiljøulemper Støy (oppsamling og innsamling) Støv Lukt Andre hygieneaspekter (renhold) Forsøpling Skadedyr Sikkerhet Brann Personsikkerhet (barn) Driftssikkerhet (f. eks. ved strømutfall, automatikk etc.) Konsekvenser knyttet til Driftsstans Feil bruk (feil sortering mv.) Estetikk/visuelt inntrykk Arbeidsmiljø renovatører Std. oppsamling Nedgravde løsning Mobilt avfallssug Stasjonært avfallssug Side 19 av 25

20 6 DIMENSJONERING AV AVFALLSLØSNING 6.1 Avfallsmengder Hias har i dag henteordning for restavfall, våtorganisk avfall og plastemballasje, ref. kapittel Papirfraksjonen kan leveres til småsamlere/returpunkt eller abonnenten kan bestille beholder (frivillig henteordning). Glass/metallemballasje og tekstiler kan også leveres til småsamler. På gjenvinningsstasjonene kan det også leveres ulike fraksjoner. Tabell 1: Avfallsmengder Hias 21 (kilde Hias) Avfallsfraksjon Restavfall Våtorganisk Papir, kartong, papp Plastemballasje Sum henteordning Glass/metallemb Tekstiler Totalsum Tonn, 21 (tot. Hias) kg/innb Merknad hente hente hentesmåsamler hente småsamlergjenv.st småsamlergjenv.st For beregning av avfallsmengder for husholdningsavfall l i Strandsonen er det tatt utgangpunkt i avfallsmengde pr. innbygger i Tabell 1 og 415 personer bosatt i planområdet. Mengde næringsavall er svært usikkert. Mengde og type avfall vil variere i forhold til type næringsvirksomhet og og virksomhetens omfang. For eksempel vil det fra hoteller oppstå mye matavfall, mens det fra kontorvirksomhet vil være mye papir. Det er tatt utgangspunkt i at utbygd areal vil være 5 prosent næring og 5 prosent boliger. Vi anslår at avfallsmengden fra næring vil være omtrent halvparten av mengden husholdningsavfall (Kilde: boken Fast Avfall samt erfaringstall fra skole og kontor i Oslo). Basert på avfallsmengdene i Tabell 1 er det beregnet forventet avfallsmengde for Strandsonen i Tabell 2. Som nevnt er mengden næringsavfall svært usikker. Det er likevel anslått samlet avfallsmengde for å dimensjonere oppsamlingsvolum for de forskjellige avfallsfraksjonene. Tabell 2: Avfallsmengder Strandsonen basert på avfallsmengder for Hias i 21 Avfallsfraksjon Restavfall Våtorganisk Papir, kartong, papp Plastemballasje Sum henteordning Glass/metallemb Tekstiler Sum Tonn husholdning Tonn næring Sum tonn Kg/innb hush Side 2 av 25

Innsamlingsløsninger for husholdninger Jarle Marthinsen Mepex Consult AS

Innsamlingsløsninger for husholdninger Jarle Marthinsen Mepex Consult AS Beholderløsningen tett eller luftet Seminar Avfall Norge 13 mars 2008 Workshop Innsamling av matavfall Innsamlingsløsninger for husholdninger Jarle Marthinsen Mepex Consult AS www.mepex.no Mest brukt løsning

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep, 0030 Oslo Forslag til endring av forurensningsloven Kommunenes mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall tilknytning til ny avfallsinfrastruktur. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune

Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune Byomforming 2009 Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune Senioringeniør Knut Bakkejord, Trondheim kommune Byutvikling og avfall i Trondheim kommune Byen fram til 1800 tallet? Avfall fra middelalderbyen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling )

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) 1. Versjon: Januar 2008 1. HENSIKTEN MED RETNINGSLINJEN Det har den senere tid kommet flere forespørsler fra private

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*.

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*. Lyngdal kommune Tekniske tjenester Farsund kommune Administrasjonen RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN Det henvises til kapittel 3 i Renovasjonsforskriften for Farsund kommune og Lyngdal kommune.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU 2004 BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 2 av 9 Bakgrunn... 2 Sammendrag... 2 Generelt

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

BossNett Bergen. Planlagt BossNett. Standard løsning i sentrum. Hvorfor ble det slik? litt historie

BossNett Bergen. Planlagt BossNett. Standard løsning i sentrum. Hvorfor ble det slik? litt historie Fra hest og kjerre til BossNett - i Bergen Sentrum Bergen bystyre vil vedta å bygge et Boss Nett juni 2008 Hva er BossNett Avfallskonferansen Fredrikstad 10-12. juni 2008 Toralf Igesund BIR Privat AS Hvorfor?

Detaljer

Lørenskog Vinterpark. Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov

Lørenskog Vinterpark. Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov Lørenskog Vinterpark Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov Oslo, 11.03.2015 AJL AS Side 1 2 Det er i dagens situasjon for liten kapasitet i området til slokkevann for det planlagte tiltaket.

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE Fastsatt av kommunestyre den 09.12.2011 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven),

Detaljer

Egen regi eller marked

Egen regi eller marked Egen regi eller marked Stavanger nedgravde løsninger for alle typer avfall? Tor Larsen, Stavanger kommune Bymiljø og Utbygging, Fagavdeling renovasjon Noen nøkkeltall om Stavanger Ca. 117.000 innbyggere,

Detaljer

nedgravde avfallscontainere

nedgravde avfallscontainere Foreløpige retningslinjer for nedgravde avfallscontainere i Stavanger kommune Ajourført: Oktober 2006 Side 1 av 7 1. Hva retningslinjene omhandler Retningslinjene gjelder nedgravde containere for oppsamling

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Retningslinjer. for. nedgravde avfallscontainere

Retningslinjer. for. nedgravde avfallscontainere Retningslinjer for nedgravde avfallscontainere Revidert 04.04.2014 1. Hva retningslinjene omhandler Retningslinjene gjelder nedgravde containere for oppsamling av avfall fra husholdninger. Det forutsettes

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall Forskrift om håndtering av husholdningsavfall Denne forskriften er vedtatt i xxxx kommunestyre den dd.mm.åååå Med hjemmel i Lov av 13. mars 1981 nr. 6 «om vern mot forurensning og avfall», (forurensningsloven)

Detaljer

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

TA-3037/2013. Avfallssug Effekter på materialgjenvinning

TA-3037/2013. Avfallssug Effekter på materialgjenvinning TA-3037/2013 Avfallssug Effekter på materialgjenvinning 7. februar 2013 Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra: Utførende institusjon Hjellnes Consult as Oppdragstakers prosjektansvarlig Kjetil Hansen

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE ÅMOT - ELVERUM - TRYSIL Kap. 1 - Generelle bestemmelser 1. Definisjoner. Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige

Detaljer

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 15.04.1985 i medhold av lov av 13 mars 1981.

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

Nedgravd containerløsning i Vesar

Nedgravd containerløsning i Vesar Nedgravd containerløsning i Vesar Innledning: Vesar har ansvaret for innsamling av avfall fra husholdningene på vegne av kommunene i Vestfold. Vesar har høye målsettinger i forhold til grad av kildesortering

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE

RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE 24 september 2012 Innholdsfortegnelse 1 HENSIKT MED RETNINGSLINJENE 3 2 BESKRIVELSE AV NEDGRAVD AVFALLSCONTAINER 4 3 RETNINGSLINJER 4 3.1 Ansvarsforhold/

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat C: Løsninger for kildesortering og innsamling

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat C: Løsninger for kildesortering og innsamling Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat C: Løsninger for kildesortering og innsamling MAI 2013 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering og konklusjon... 3 2. Bakgrunn og formål... 5 3. Sortering og innsamling...

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER

Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER Renovasjonsforskrift vedtatt av kommunestyret i sak 94 Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1 Virkeområde Forskriften gjelder innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall/ næringsavfall, tømming

Detaljer

Avfallsplan UiO spørreundersøkelse

Avfallsplan UiO spørreundersøkelse Avfallsplan UiO spørreundersøkelse 28.10.2014 Eiendomsavdelingen skaper rom for et fremragende universitet hver dag Omfang 72 invitasjoner 41 leverte svar 1 påbegynt 3 1. Bygninger og type virksomhet Mange

Detaljer

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført 1997 1999 Felles

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv.

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift gitt med hjemmel i Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 30 33, 34, 37, 79, 85, jf 83. Kapittel 1: Innledende bestemmelser

Detaljer

Kostnadsvurderinger - nedgravde avfallsløsninger

Kostnadsvurderinger - nedgravde avfallsløsninger TA-3036/2013 Kostnadsvurderinger - nedgravde avfallsløsninger Utredning 2013-01-30 Oppdragsnr.: 5130505 Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Jens Erling Frøiland Jensen

Detaljer

Avfallsteknisk norm For kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla

Avfallsteknisk norm For kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla Avfallsteknisk norm For kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla August 2013 Forord Det er utarbeidet en avfallsteknisk norm for kommunene i Avfall Sør; Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 07/2545-3 1747/08 M52 29.02.2008 FORSLAG TIL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV HUSHOLDNINGSAVFALL FOR RINGERIKE

Detaljer

FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK

FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK Fastsatt av kommunestyret den d. mmmm 201å med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN 1. Virkeområde 1.1 Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og innsamling av spesialavfall

Detaljer

Skjuler boss skaper verdier. BossNett AS

Skjuler boss skaper verdier. BossNett AS Skjuler boss skaper verdier 1 BossNett Inlet, privat Nedkast Terminal Eiendomsgrense Bossnett rør 2 Hvorfor BossNett og ikke bossbiler? Dagens løsning er ikke tilfredsstillende Dårlig kildesorteringstilbud,

Detaljer

Renovasjonsordning i Stavanger sentrum. Tor Larsen BMU - Fagavdeling renovasjon

Renovasjonsordning i Stavanger sentrum. Tor Larsen BMU - Fagavdeling renovasjon Renovasjonsordning i Stavanger sentrum Tor Larsen BMU - Fagavdeling renovasjon Ikke alle fornøyd. Avfallsmengder i sentrum Avfallet stammer fra ca. 310 husholdningsabonnenter og ca. 3700 ansatte. (Gårs-?)dagens

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Hentekalender 2016 I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Offentlig informasjon Du sorterer, vi gjenvinner! Ved å kildesortere kan hver

Detaljer

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Avfallsforskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 28.11.13 Froland kommunestyre den 7.11.13 Grimstad kommunestyre den 28.10.13 Forskriften er

Detaljer

EN VEILEDER FOR PLASSERING OG VALG AV RENOVASJONS- LØSNINGER

EN VEILEDER FOR PLASSERING OG VALG AV RENOVASJONS- LØSNINGER EN VEILEDER PLASSERING OG VALG AV RENOVASJONS- LØSNINGER En veileder for plassering og valg av renovasjonsløsninger Innledning3 Definisjoner4 KAPITTEL 1 Valg av renovasjonsløsning5 11 Avfallssug 6 12 Dypoppsamler7

Detaljer

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning Vedtatt av Askøy kommunestyre 12.12.2013 og Bergen Bystyre 22.01.2014

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning Vedtatt av Askøy kommunestyre 12.12.2013 og Bergen Bystyre 22.01.2014 Forskrift gitt med hjemmel i lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) 30, 31, 33, 34, 37, 48, 49, 50, 79, 83 og 85. Kapittel 1: Innledende bestemmelser 1 Forskriftens formål og virkeområde

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Vekk med «bossspannene» innen 2020. Avfalls konferanse 2013

Vekk med «bossspannene» innen 2020. Avfalls konferanse 2013 Vekk med «bossspannene» innen 2020 Avfalls konferanse 2013 1 BIR AS - historie Det må bli slutt på den meget brukte praksis at nattpotten tømmes i kjøkkenvasken Stadsfysikus Joakim Lindholm i Bergen, 1892?

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I SANDEFJORD KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I SANDEFJORD KOMMUNE Forskrift for husholdningsavfall for Sandefjord kommune Side 1 SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat, den 01.06.2011 FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I SANDEFJORD KOMMUNE Fastsatt av bystyret den 20.10.2011

Detaljer

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013 Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013 Grunnlag for analysene 1. Trender og utviklingstrekk innen renovasjon i Norge 2. RENOVASJONSGEBYRER

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 10/13

Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 1.november 2013 Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Aure kommune FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Vedtatt i Aure kommunestyre den 18.10.2006, KST 61/06

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR TROMSØ KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR TROMSØ KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR TROMSØ KOMMUNE Fastsatt av Tromsø kommunestyre 29.09.2004 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

Saksframlegg. Avfallsteknisk norm og orientering om mål og strategier for nedgravde avfallsløsninger

Saksframlegg. Avfallsteknisk norm og orientering om mål og strategier for nedgravde avfallsløsninger Søgne kommune Arkiv: M50 Saksmappe: 2013/1163-9351/2013 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 05.03.2013 Saksframlegg Avfallsteknisk norm og orientering om mål og strategier for nedgravde avfallsløsninger

Detaljer

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE Denne forskrift erstatter tidligere vedtatt forskrift for tvungen renovasjon i RIR-kommunene. Forskriften

Detaljer

Renovasjonsforskrift Side 1

Renovasjonsforskrift Side 1 Renovasjonsforskrift Side 1 Felles forskrift for renovasjon (VESAR-kommunene) Fastsatt i Holmestrand kommunestyre 30.04.2003 i medhold av lov av 13. mars 1981, nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2012-2020

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2012-2020 Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune Avfallsplan 2012-2020 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 FORORD... 4 2 SAMMENDRAG... 6 3 MÅL OG STRATEGIER FOR AVFALLSHÅNDTERINGEN 2012-2020... 8

Detaljer

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2013-2020

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2013-2020 Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune Avfallsplan 2013-2020 0 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 5 3 MÅL OG STRATEGIER FOR AVFALLSHÅNDTERINGEN 2012-2020.... 7

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

Hva er optisk sortering?

Hva er optisk sortering? Seminar Avfall Norge 14 juni 2007 Optisk sortering fremtidens løsning? Hva er optisk sortering? Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no Optisk sortering - 140607 1 Disposisjon: 1. Prinsipper optisk

Detaljer

RETNINGSLINJER TIL RENOVASJONSFORSKRIFTENE

RETNINGSLINJER TIL RENOVASJONSFORSKRIFTENE Laget med bakgrunn i renovasjonsforskriftene til kommunene Måsøy, Nordkapp, Porsanger Karasjok, Lebesby og Gamvik RETNINGSLINJER TIL RENOVASJONSFORSKRIFTENE Vedtatt av styret den 15.11.2000, sak 32/00.

Detaljer

Ny stortingsmelding om avfall Trender i avfallshåndteringen konsekvenser for storbyene

Ny stortingsmelding om avfall Trender i avfallshåndteringen konsekvenser for storbyene Ny stortingsmelding om avfall Trender i avfallshåndteringen konsekvenser for storbyene Framtidens byer seminar Bergen 19. oktober 2011 Toralf Igesund Prosjektleder Avfall Norge Bærekraftig avfallhåndtering

Detaljer

FORSKRIFT OM HUSHOLDNINGSAVFALL I LARVIK KOMMUNE

FORSKRIFT OM HUSHOLDNINGSAVFALL I LARVIK KOMMUNE Forskrift om husholdningsavfall i Larvik kommune Side 1 av 10 FORSKRIFT OM HUSHOLDNINGSAVFALL I LARVIK KOMMUNE Fastsatt av kommunestyret i Larvik den 15.06.2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om

Detaljer

Renovasjonsforskriften i Bærum Kommune

Renovasjonsforskriften i Bærum Kommune BÆRUM KOMMUNE FORURENSNING OG RENOVASJON Renovasjonsforskriften i Bærum Kommune 27.01.2016 Renovasjonsforskriften 27.01.2016 Vedlegg til Sak «Renovasjonsforskrift- revidering» J Post ID 15/260878 5.1.2016.

Detaljer

Forslag til endringer i inn og oppsamlingsordninger av husholdningsavfall

Forslag til endringer i inn og oppsamlingsordninger av husholdningsavfall Forslag til endringer i inn og oppsamlingsordninger av husholdningsavfall for Hamar, Løten, Ringsaker og Stange Hias IKS 30. juli 2015 Innhold Sammendrag... 3 1.0 Bakgrunn... 5 2.0 Krav og målsettinger...

Detaljer

Moderne avfallsløsninger

Moderne avfallsløsninger Moderne avfallsløsninger Renslig, pent og ryddig - din miljøpartner Ny type avfallssystem Renslig og ryddig Innherred Renovasjon kan nå tilby en ny type avfallssystem under jorden! Det vil si at selve

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering av boligbebyggelse Retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere

Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering av boligbebyggelse Retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering av boligbebyggelse Retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE0 01. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

BOSSNETT AS Bergen Sentrum

BOSSNETT AS Bergen Sentrum BOSSNETT AS Bergen Sentrum Retningslinjer fra BossNett AS til avfallsaktør for bruk av BossNettet i Bergen sentrum 5. okt. 2011 Dokument 12 Revisionshåndtering Revisjon Endring Dato Utført av Inneholdsfortegnelse

Detaljer

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Fastsatt av Hemsedal kommunestyre den 01.07.04 k.sak 68/04 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune

Eiermøte Drammen kommune Eiermøte Drammen kommune Tirsdag 20. november Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS v/ Styreleder George Fulford 1) Generelt om foretaket 2) Økonomiske hovedtall 3) Viktige utfordringer 4) Fremtidens

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I TØNSBERG KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I TØNSBERG KOMMUNE Renovasjonsforskrift Tønsberg kommune gjeldende fra 01.07.06 1 FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I TØNSBERG KOMMUNE Fastsatt av Tønsberg bystyre den 15.03.06 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Hva koster det å være miljøvennlig? Av; Eirill Bø, førstelektor, Handelshøyskolen BI

Hva koster det å være miljøvennlig? Av; Eirill Bø, førstelektor, Handelshøyskolen BI Hva koster det å være miljøvennlig? Av; Eirill Bø, førstelektor, Handelshøyskolen BI Avfallspyramiden 13.10.2014 2 AVFALL Ansvar husholdningsavfall næringsavfall Kommunalt ansvar Bedriftenes eget ansvar

Detaljer

UTSTYR. Til kildesortering

UTSTYR. Til kildesortering UTSTYR Til kildesortering I de fleste virksomheter er det ofte samsvar mellom en miljøriktig og kostnadseffektiv avfallshåndtering. Det skal lønne seg å kildesortere. For å lykkes med dette er tilrettelegging

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer