Studieplan for. Mastergradsstudium i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv

Transkript

1 Studieplan for Mastergradsstudium i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv Fordypninger: helsesøstertjeneste eller hjemmesykepleie. Master of Nursing with a Community Health Perspective Disiplinbasert mastergrad studiepoeng i henhold til 3 Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang, jf. Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler, 3-2 og 3-7, samt forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten av høyere utdanning (tilsynsforskriften) vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 og studentreglementet ved Høyskolen Diakonova datert 1. august Høyskolen Diakonova Oslo, 3. desember 2013

2 Innhold Innledning... 3 Studiets relevans... 3 Målgruppe og opptakskrav... 5 Målgruppe... 5 Opptakskrav... 5 Klage på opptak... 6 Internasjonal utveksling... 6 Studiets oppbygging, struktur og innhold... 6 Studiets moduler og emner... 7 Studiets mål og kandidatens læringsutbytte... 9 Kompetanse og kvalifikasjoner... 9 Overordnet læringsutbytte... 9 Modul 1: Faglig grunnlag for sykepleie i kommunehelsetjenesten Emne 1.1: Grunnlagsforståelse og rammer (5 sp) Emne 1.2: Folkehelse - Public Health (5 sp) Emne 1.3: Kunnskapsbasert praksis i kommunehelsetjenesten (5 sp) Modul 2: Fordypning helsesøster eller hjemmesykepleie Emne 2.1: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (20 sp) Emne 2.2: Metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge (10 sp) 16 Emne 2.3: Hjemmesykepleie (20 sp) Emne 2.4: Metoder i hjemmesykepleietjenesten (10 sp) Modul 3: Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk Emne 3.1: Forskningsmetode (15 sp) Emne 3.2: Vitenskapsteori og etikk (5 sp) Modul 4: Valgfrie emner Emne 4.1: Psykisk helse hos barn og unge (10 stp) Emne 4.2: Ungdomshelse (10 sp) Emne 4.3: Etniske minoriteter i kommunehelsetjenesten (10 sp) Emne 4.4: Å se og forstå mennesket en sykepleiefaglig utfordring (10 sp) Emne 4.5. Sykepleie til pasienter med kreftsykdom (10 sp) Emne 4.6. Sykepleie til pasienter med kronisk nyresykdom (10 sp) Modul 5 Masteroppgave (45 sp)

3 Innledning Studiets relevans Mastergradsstudiet i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv er en klinisk orientert master. Hensikten med studiet er å bidra til økt kvalitet i pasientarbeid og tverrprofesjonell samhandling, kompetanseheving og forsknings- og utviklingsarbeid innenfor denne delen av helse- og omsorgstjenesten. To grupper sykepleiere dominerer i kommunehelsetjenesten utenfor institusjon; helsesøstre og hjemmesykepleiere. Dette mastergradsstudiet retter seg mot disse to gruppene. Å styrke kompetansen er en av strategiene for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. Gjennom meldinger og strategidokument fremhever Regjeringen at de ønsker å heve utdanningsnivået 1, 2. Sykepleie er et fag og et yrke som har utviklet seg til en selvstendig profesjon og akademisk disiplin. I følge Folkehelsemeldingen 3 vil Regjeringen videreutvikle en helse- og omsorgstjeneste i tråd med målene i samhandlingsreformen og nye utfordringer knyttet til livsstilssykdommer, en økende andel eldre og flere som lever med kroniske lidelser. Det innebærer at forebyggende tjenester vil få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten, og synliggjør nødvendigheten av samarbeid mellom hjemmesykepleie og helsesøstertjenesten. Helsesøstre er autoriserte sykepleiere med videreutdanning som bygger på Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Helsesøsters arbeidsområde i kommunehelsestjenesten er i hovedsak knyttet til helsestasjon og skolehelsetjenesten. Helsestasjonstilbudet når fram til nesten alle barn de første leveårene uavhengig av foreldrenes sosiale posisjon og medvirker til utjevning av sosial ulikhet i helse. En velfungerende skolehelsetjeneste er viktig for at det øvrige kommunale hjelpeapparatet skal kunne fungere tilfredsstillende 3. Samfunnsutviklingen fører til nye helseproblemer hos barn og unge i form av psykosomatiske, psykologiske og atferdsmessige forstyrrelser. Barselkvinner sendes tidligere hjem fra sykehuset, og vi lever i et samfunn med økende flyktningeproblematikk. Helsesøstertjenesten favner vidt, og skal håndtere komplekse problemområder. Dette stiller store krav til den fremtidige helsesøsters kompetanse. Denne Mastergradsutdanningen vil bidra til å videreutvikle og styrke de forebyggende helsetjenestene til barn, unge og deres familier, i tråd med Regjeringens ønske. Hjemmesykepleiere er autoriserte sykepleiere. Til nå har det eksistert få videreutdanninger i hjemmesykepleie, og sett i lys av samfunnsutviklingen og politiske føringer, er behovet stort for økt kunnskap og innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i tjenestene. Hjemmesykepleien står ovenfor økende utfordringer; liggetiden i sykehus blir stadig kortere og flere pasienter med komplekse helseproblemer behandles og får sykepleie i eget hjem. Det 1 St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Helse- og omsorgsdepartementet 2 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet 3 Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. Helse- og omsorgsdepartementet 3

4 stilles dermed stadig større krav til kunnskap og kompetanse hos sykepleiere i hjemmetjenesten. St.meld nr. 25 ( ) beskriver utfordringer knyttet til personellsituasjonen og kompetansen som dagens helse- og omsorgstjenestene står overfor. I St.meld nr. 47 ( ) understrekes behovet for samhandling mellom nivåene i helsevesenet og dermed kommunenes nye framtidige rolle med vekt på BEON- prinsippet (beste effektive omsorgsnivå) og forebyggende arbeid i et livsløpsperspektiv. Undersøkelser viser at det er svakheter i helsetjenestetilbudet og den medisinske oppfølgingen av pasienten av omsorgstjenester. Hjemmeboende pasienter vil bli flere, ha ulik alderssammensetning, sammensatte behov og et større spekter av helsemessige problemer som krever en økt faglig kompetanse. Det økende antall eldre vil kreve utbygging av kapasitet og kompetanse på aldring, demens og sammensatte lidelser. Det forebyggende arbeidet og folkehelsearbeidet har vært nedprioritert i forhold til kurative og lindrende oppgaver, og må styrkes. Helsefremming, forebygging og hverdagsrehabilitering er nødvendige tverrfaglige satsningsområder i kommunen 4, 5. Sett i forhold til helse- og omsorgstjenestens størrelse er det gjort lite forskning og fagutvikling på feltet. Denne Mastergradsutdanningen er i tråd med St.meld nr. 25 ( ) og 47 ( ) som understreker behovet for å styrke forsknings- og utviklingsarbeidet knyttet til tjenesten. En endret framtidig kommunerolle vil fordre: bedre kunnskapsgrunnlag for å planlegge, utvikle og forbedre tjenestetilbudet utvikling av nye metoder i forebygging, behandling og samhandling mellom helsenivåene heving av omsorgstjenestenes status og økt faglig interesse for pasientgrupper med lav prioritet styrking av kunnskapsgrunnlaget i helse- og sosialfagutdanningene, heving av kompetansen i sektoren og styrke det tverrfaglige samarbeidet Føringene fra Meld.St. nr.10 ( ) 6 vektlegger en mer pasientorientert helse- og omsorgstjeneste med satsning på systematisk kvalitetsforbedring og bedre pasientsikkerhet. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 7 er ett tiltak for å bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene gjennom en nasjonal satsning for å understøtte gode lokale initiativ til kvalitetsforbedring. En sentral idé med satsningen er etablering av samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner og kliniske felt. Historisk bakgrunn Mastergradsstudiet i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv tar utgangspunkt i Diakonovas (Menighetssøsterhjemmets) historie og lange tradisjon for sykepleie i 4 Lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste (2011). Helse- og omsorgsdepartementet. 5 Lov om folkehelsearbeid (2011). Helse- og omsorgsdepartementet. 6 Meld.St. 10 ( ). Helse- og omsorgsdepartementet. 7 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Utvikling gjennom kunnskap. Overordnet strategi Helsedirektoratet 4

5 kommunehelsetjenesten. Omsorgstjenestene og det forebyggende arbeidet i kommunene startet med menighetspleien. I 1916 startet Lutherske Menighets Diakonissers Forening en ettårig sykepleierskole, Menighetssøsterhjemmet, med bakgrunn i den store mangelen på sykepleiere i landdistriktene. Menighetssøstrene arbeidet både med kurative og forebyggende oppgaver. Ved siden av å pleie syke ga menighetssøstrene råd om renslighet og kosthold, ga fødselshjelp, undersøkte skolebarn, utførte miljøundersøkelser og reiste rundt i distriktet og holdt oversikt over befolkningens helsetilstand. Menighetssykepleien var utgangspunktet for dagens hjemmesykepleievirksomhet og helsesøstertjeneste. Høyskolens idégrunnlag Høyskolen Diakonova eies av Stiftelsen Diakonova, som er en frittstående, selveiet diakoniinstitusjon innen Den norske kirke. Høyskolen Diakonovas idégrunnlag er verdiforankret i den kristne tro og diakoni. Dette danner basis for Høyskolens virksomhet. Høyskolen ønsker gjennom de ulike studietilbud å stimulere studenten til en økt verdibevissthet, slik at det å forholde seg til hele mennesket og i barmhjertighet og solidaritet verne om menneskets verdighet, utgjør en naturlig del av yrkeskompetansen. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe Målgruppen for mastergradsstudiet er sykepleiere som ønsker en faglig fordypning i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv, med fordypning i helsesøstertjeneste eller hjemmesykepleie. Opptakskrav Autorisasjon i sykepleie med gjennomsnittskarakter C/2,7 eller bedre. Det kreves i tillegg 1 ett års fulltidsarbeid med direkte utøvelse av klinisk sykepleie. Utover dette året kan det gis inntil 3 tilleggspoeng for praksis. Tidligere gjennomført relevant videreutdanning kan inngå i mastergraden og dermed forkorte studiet. Søknad om innpassing av tidligere utdanning må vedlegges opptakssøknaden og behandles individuelt. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn studieplasser, rangeres søkerne etter konkurransepoeng. 20 % av studieplassene skal tilbys søkere under 30 år. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover opptakskravet etter følgende kriterier; 60 studiepoeng gir 1 poeng og minstekrav for tildeling av poeng er 30 studiepoeng som gir 0,5 poeng. Det kan gis inntil 3 tilleggspoeng for tidligere utdanning. Rangeringskriterer er omtalt i opptaksforskriften; wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/kd/kd html&emne=diakonova*&& 5

6 Klage på opptak Klager på vedtak om opptak ved lokal saksbehandling skal sendes Studentadministrasjonen (opptakskontoret) som saksbehandler klagen. Klageinstans er Klagenemnda ved Høyskolen Diakonova i henhold til universitets- og høyskoleloven 5-1. Se også forskrift 18. juni 2013 nr for studier ved Høyskolen Diakonova 16 Klagebehandling. Internasjonal utveksling Høyskolen Diakonova deltar i ulike forskningsnettverk og har etablert samarbeid med høyskoler og universiteter nasjonalt og internasjonalt. Det er mulig å søke om å gjennomføre valgfrie kurs og deler av kliniske studier ved samarbeidende institusjoner. Emneområdet knyttet til Folkehelse / Public Health kan bli undervist på engelsk og vil også være et tilbud til studenter med engelskspråklig bakgrunn. Studiets oppbygging, struktur og innhold Etter gjennomført utdanning skal studenten ha en spesialkompetanse enten som helsesøster eller hjemmesykepleier, og samtidig ha fått tilstrekkelig vitenskapelig skolering til å få en disiplinbasert mastergrad i henhold til 3 Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang. Studiet gir gode muligheter for samarbeid mellom fordypningsretningene. Mastergradsstudiet bygges opp med noen felles moduler, og noen moduler tilknyttet helsesøster eller hjemmesykepleie (tabell 1). For utdanning av helsesøstre er rammeplanens krav fulgt. Modulene for hjemmesykepleie er bygd opp etter de samme prinsippene som utdanning av helsesøstre med vekt på de særlige utfordringer hjemmesykepleien står ovenfor og en veksling mellom teoretiske og kliniske studier. 6

7 Studiets moduler og emner Modul 1 - FAGLIG GRUNNLAG FOR SYKEPLEIE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 15 SP Emne 1.1 Grunnlagsforståelse og rammer for sykepleietjenesten i kommunehelsetjenesten (5 sp) Emne 1.2 Folkehelse (5 sp) Emne 1.3 Kunnskaps- og verdibasert praksis i kommunehelsetjenesten (5sp) 60 SP Modul 2 FORDYPNING HELSESØSTER (HS) ELLER HJEMMESYKEPLEIE (HJS) 2 år 30 SP HELSESØSTER (HS) HJEMMESYKEPLEIE (HJS) deltid Emne 2.1 Helsestasjons- /skolehelsetjeneste (HS 20 sp) Emne 2.2 Metoder i helsefremmende og forbyggende arbeid m/fokus barn og unge (HS-10 sp) Emne 2.3 Hjemmesykepleie (HJS 20 sp) Emne 2.4 Metoder i hjemmesykepleietjenesten (HJS - 10 sp) Kliniske studier til sammen 15 sp fra emne 2.1 og emne 2.2 fordelt på 4 uker og 6 uker Kliniske studier til sammen 15 sp fra emne 2.3 og emne 2.4 fordelt på 6 uker og 4 uker Modul 3 - FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK 20 SP Emne 3.1 Forskningsmetode (15 sp) Emne 3.2 Vitenskapsteori og etikk (5 sp) 60 SP 10 SP Modul 4 VALGFRIE EMNER 1 år heltid eller 2 år deltid Emne 4.1 Psykisk helse hos barn og unge (HS 10 sp) Emne 4.2 Ungdomshelse (HS-10 sp) Emne 4.3 Etniske minoriteter i kommunehelsetjenesten (HS/HJS-10 sp) Emne 4.4 Å se og forstå mennesket en sykepleiefaglig utfordring (HS/HJS -10 sp) Emne 4.5 Kreftomsorg i kommunen (HJS 10 sp) Emne 4.6 Omsorg for pasienter med nyresykdom (HJS 10 sp) 45 SP Modul 5 - MASTEROPPGAVE Fokus helsesøstertjeneste eller hjemmesykepleie Tabell 1 Denne mastergradsutdanningen tilbyr to fordypninger; 1. Helsesøstertjeneste og 2. Hjemmesykepleie. Studiet gjennomføres på deltid tre eller fire år (Masteroppgaven kan tas over 1 eller 2 år). Studiet er bygd opp med noen felles moduler, en modul med valg av fordypning og en modul med valgfrie emner. 7

8 Fellesmoduler Modul 1. Faglig grunnlag for sykepleie i kommunehelsetjenesten (15 sp). Modul 3. Vitenskapsteori og forskningsmetode (20 sp). Modul 5. Masteroppgave (45 sp). Modul 2 er en fordypning med valg av spesialisering. Fordypningen består av fire emner der studenten velger en kombinasjon av to som gir fordypning i helsesøsterfag eller hjemmesykepleie. Kliniske studier integreres i disse kursene. Kurskombinasjonene er obligatoriske for å kunne bli helsesøster eller hjemmesykepleier med videreutdanning. Emnekombinasjoner Helsestasjons-/skolehelsetjeneste (20 sp) og metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid med fokus på barn og unge (10 sp) eller hjemmesykepleie (20 sp) og metoder i hjemmesykepleien (10 sp). Modul 4 er en fordypning der studenten kan velge ett emne (10 sp). Emnene er laget slik at enkelte passer best for de som har valgt helsesøsterfordypning (Emne 1 og Emne 2), andre er tilpasset fordypning i hjemmesykepleie (Emne 5 og Emne 6), mens to av emnene går på tvers og er like relevante for begge fordypningene (Emne 3 og Emne 4). Modul 4 er godt egnet for utveksling og studenten kan her søke om godkjenning av emner fra andre institusjoner. Antall emner som tilbys i modul 4 vil være avhengig av studentgrunnlaget. Alle emnene i mastergradstudiet avsluttes med en vurdering der studentens prestasjon gis en karakter, enten på skalaen A-F, eller bestått/ikke bestått. Dette gjør at emnene kan tas enkeltvis og således er alle emnene i prinsippet åpne for studentutveksling. Valg av pedagogiske metoder er gjort ut fra ønsket læringsutbytte i det enkelte emne. Kliniske studier i kommunehelsetjenesten Hensikten med kliniske studier er at studentene videreutvikler nødvendig handlingskompetanse som helsesøster / hjemmesykepleier, anvender sine faglige kunnskaper kritisk og reflekterer over egen praksis. Kliniske studier skal videre gi kunnskap og innsikt i metoder i sykepleie i kommunehelsetjenesten for å kunne arbeide selvstendig med problemløsning, fagutvikling og kvalitetssikringsarbeid på et faglig forsvarlig grunnlag. Kliniske studier foregår i en kommune/bydel som Høyskolen har samarbeidsavtale med. All klinisk praksis skal gjennomføres innenfor samme kommune/bydel, med unntak av eventuell internasjonal utveksling. Studenten har helsesøster/hjemmesykepleier som praksisveileder. Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1.desember 2005 forutsetter at 15 studiepoeng avsettes til spesifikk yrkesrettet praksis. Erfaring fra praktisk yrkesutøvelse blir derfor en sentral del av kliniske studier innenfor dette fordypningsområdet. 8

9 Sykepleiere i kommunehelsetjenesten står overfor komplekse problemstillinger på kort og lang sikt i forhold til menneskers liv, helse og sykdom. Studentene lærer gjennom praksisnær undervisning/veiledning, ved å relatere dette til teoretiske kunnskap og hele tiden integrere og reflektere over kunnskap og erfaringer tilegnet gjennom teori og praksis. For at studentene etter endt utdanning skal kunne utøve sykepleie i kommunehelsetjenesten, er begge kunnskapsformer nødvendig. Refleksjon og praksiserfaring danner grunnlag for begrepsdannelse, innsikt og utvikling av sykepleiefaglig kompetanse. Studiets mål og kandidatens læringsutbytte Kvalifikasjonsrammeverket i høyere utdanning anvender begrepet læringsutbytte om det studenten skal ha tilegnet seg som resultat av læringen. Mastergradsstudiets overordnede målsetting er å kvalifisere sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid, sykepleie og omsorgsarbeid relatert til barn, unge, voksne og eldre i et kommunehelsetjenesteperspektiv. Kompetanse og kvalifikasjoner Mastergradsstudiet i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv skal bidra til at kandidaten har en dypere forståelse av sykepleiefaglige utfordringer i kommunehelsetjenesten og hvordan disse kan ivaretas. Studiet skal videre kvalifisere til: stillinger i kommunehelsetjenesten som o helsesøster o hjemmesykepleier stillinger som fag- og forskningssykepleiere i kommunen stillinger som prosjektledere i kommunehelsetjenesten undervisnings- og fagstillinger i høgskoler/universitet stipendiatstillinger ved universiteter og høgskoler Fullført mastergradsstudium gir mulighet for opptak til PhD-program. Overordnet læringsutbytte Sykepleiere med denne mastergraden har inngående kunnskap og forståelse for menneskets/pasientens situasjon. De har avansert kompetanse i å vurdere helsebehov og kan ta ansvar for å planlegge, utøve og evaluere sykepleien. Videre skal de kunne arbeide tverrprofesjonelt for å sikre helhetlige pasientforløp. De skal kunne iverksette fagutvikling og forskning som bidrar til kvalitetsutvikling av de kommunale helsetjenestetilbudene. Læringsutbytte etter endt studium Kunnskap Kandidaten: har avansert kunnskap om begreper og teorier som utgjør et faglig grunnlag for forståelsen av sykepleie som fag, profesjon og vitenskap har inngående kunnskap om perspektiver på helse, sykdom og lidelse har inngående kunnskap om faktorer som påvirker befolkningens helsetilstand har inngående kunnskap om ulike befolkningsgruppers behov for helsehjelp 9

10 har avansert kunnskap om pasientgrupper i kommunehelsetjenesten har inngående kunnskap om de organisatoriske og juridiske rammene for utøvelse av sykepleie i kommunehelsetjenesten har inngående kunnskap om betydningen av tverrprofesjonell samhandling har en spesialisert innsikt i sykepleierens helsefremmende og forebyggende funksjon i kommunehelsetjenesten Ferdigheter Kandidaten: kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig, og kan delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å arbeide kunnskaps- og verdibasert med utgangspunkt i, og i samarbeid med befolkningen kan arbeide selvstendig, kunnskapsbasert, verdibasert og målrettet med pasienter og pårørende, individuelt og i grupper kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike grupper pasienter i kommunehelsetjenesten kan anvende metoder for utøvelse av sykepleie i kommunehelsetjenesten kan påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse kan planlegge, administrere og utvikle sykepleietjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold kan gjennomføre et selvstendig, utviklings/kvalitetsutviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan analysere helsesøstertjenestens /hjemmesykepleiens særskilte utfordringer og problemstillinger kan iverksette fagutvikling og delta i forskning innenfor eget fagområde Generell kompetanse Kandidaten: har en faglig og etisk bevisst holdning til pasienter, familier og pårørende i kommunehelsetjenesten - preget av solidaritet, innlevelse, samarbeid og profesjonalitet kan analysere egne verdier og normer, reflektere over og ta standpunkt til sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma, og arbeide etisk forsvarlig kan videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som sykepleier i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning kan kommunisere om faglige problemstillinger og ha en kritisk analytisk holdning til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innen sykepleietjenesten i kommunen kan anvende kunnskap om folkehelsearbeid og helsefremmende strategier overfor individ, gruppe og samfunn 10

11 kan anvende vitenskapelig basert kunnskap i løsning av kliniske og organisatoriske problemstillinger i kommunehelsetjenesten kan kvalitetssikre og utvikle sykepleietjenesten i kommunen kan initiere og delta i et forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid på tvers av de ulike nivåene i helsetjenesten Modul 1: Faglig grunnlag for sykepleie i kommunehelsetjenesten Modul 1 er obligatorisk for alle studentene. Emne 1.1: Grunnlagsforståelse og rammer (5 sp) Hensikten er at studenten skal videreutvikle sin forståelse av sentrale begreper og fenomener i sykepleie relatert til kommunehelsetjenesten. Emnet skal gi studenten et grunnlag til kritisk refleksjon over sykepleierens funksjon innenfor alle områder av kommunehelsetjenesten og sykepleierens lederfunksjon. Betydningen av tverrprofesjonell samhandling vil bli vektlagt, samt lover og forskrifter som styrer kommunehelsetjenesten. Emnets innhold: Sykepleiens funksjonsområder i kommunehelsetjenesten Sykepleiefaglig ledelse Sentrale fenomener og begreper i sykepleie relatert til kommunehelsetjenesten o Helse og sykdom o Omsorg o Smerte og lidelse o Mestring o Livskvalitet o Menneskesyn o Sosial ulikhet Tverrprofesjonell samhandling; internt og eksternt Rammer for utøvelse av sykepleie i kommunen o Samhandlingsreformen o Lover og forskrifter o Organisatoriske rammer o Demografisk utvikling og befolkningens behov Læringsutbytte Kunnskap har inngående kunnskap om perspektiver på helse, sykdom og lidelse relatert til kommunehelsetjenesten har spesialisert innsikt i kommunehelsetjenestens oppbygging og lovverk har inngående kunnskap om begreper og teorier som utgjør et faglig grunnlag for forståelsen av sykepleie som fag, profesjon og vitenskap har inngående kunnskap om betydningen av tverrprofesjonell samhandling 11

12 Ferdigheter kan planlegge og utvikle sykepleietjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold Generell kompetanse kan analysere og reflektere over hvordan helseforståelse og faglige verdier påvirker teoriutvikling og utøvelse av sykepleie kan reflektere kritisk over sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsform Gruppeoppgave med fremlegg, og skriftlig disposisjon (350 ord) for fremlegg. Bestått/Ikke bestått. Pensum ca 400 sider. Se egen liste Emne 1.2: Folkehelse - Public Health (5 sp) Hensikten er at studenten skal videreutvikle sin forståelse av sentrale begreper og fenomener i folkehelsearbeid. Emnet skal gi spesialisert innsikt i nødvendige forutsetninger for å utøve folkehelsearbeid i kommunehelsetjenesten. Studenten skal ha kunnskap om det ideologiske, teoretiske og praktiske grunnlaget for folkehelsearbeid. Emnet skal gi et grunnlag til kritisk refleksjon over ulike definisjoner av helse, helsefremmende og forebyggende arbeid og grunnlag til å vurdere sykepleiens funksjon innenfor alle områder av kommunehelsetjenesten. Sykepleietjeneste skal utøves ut fra en forståelse av ulike perspektiver på helse og individets og samfunnets behov. Studenten skal kunne vurdere ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse og ha kunnskap om tiltak som kan påvirke i positiv retning. Studenten skal ha kunnskap om ulike nivåer av forebygging (individ, samfunn og systemnivå). Styringssystemer, ansvar og medbestemmelse på tvers av institusjoner, faggrenser og fagmiljø blir belyst. Emnet kan gjennomføres på engelsk. Emnets innhold: Historisk perspektiv o Utvikling av folkehelsen Globale og nasjonale perspektiver på utfordringer i ulike grupper av befolkningen o Epidemiologi Begreper og modeller i folkehelsearbeid Folkehelse på ulike nivåer o Systemnivå o Samfunnsnivå 12

13 o Individnivå Helsefremmende arbeid o Salutogenese o Empowerment Forebyggende helsearbeid o Primær, sekundær og tertiært nivå o Universelle, selektive og indikative tiltak Læringsutbytte Kunnskap har inngående kunnskap om faktorer som påvirker befolkningens helsetilstand har inngående kunnskap om helsefremmende prinsipper og teorier har inngående kunnskap om ulike gruppers behov for forebyggende helsehjelp har inngående kunnskap om lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold i kommunehelsetjenesten knyttet til folkehelsearbeid Ferdigheter kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos befolkningen i kommunen kan påvirke faktorer som virker inn på befolkningens helse Generell kompetanse kan anvende vitenskapelig basert kunnskap om folkehelsearbeid og helsefremmende strategier overfor individ, gruppe og samfunn kan vurdere og diskutere aktuelle etiske aspekter ved folkehelsearbeid Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsform Gruppeoppgave med fremlegg, og skriftlig disposisjon (350 ord) for fremlegg. Bestått/Ikke bestått. Norsk/skandinavisk eller engelsk. Pensum ca 400 sider. Se egen liste Emne 1.3: Kunnskapsbasert praksis i kommunehelsetjenesten (5 sp) Hensikten med emnet er at studenten får innsikt i å arbeide kunnskapsbasert med kliniske problemstillinger. Studenten skal utvikle ferdigheter i systematiske litteratursøk og kritisk vurdering av tilgjengelig kunnskap. Studenten skal anvende denne kunnskapen i kliniske beslutninger der erfaring, skjønn, pasientens preferanser, verdier og rammefaktorer trekkes 13

14 med i vurderingene. Pasientens rett til deltagelse i beslutninger om egen helse vil være sentralt. Studenten skal kunne vurdere kunnskapsgrunnlaget for sykepleieintervensjoner. Emnets innhold Kunnskaps- og verdibasert praksis; basert på forskning, klinisk erfaring og pasientens preferanser. o Kartlegging og vurdering o Systematiske litteratursøk o Kliniske beslutninger o Pasientmedvirkning/pasientmedvirkning o Intervensjoner Læringsutbytte Kunnskap har inngående forståelse av hva det innebærer å arbeide kunnskaps- og verdibasert Ferdigheter kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig kan kritisk vurdere kunnskap som grunnlag for kliniske beslutninger kan bidra til fagutvikling og delta i forskning innenfor eget fagområde Generell kompetanse har en faglig og etisk bevisst holdning til pasienter, familier og pårørende i kommunehelsetjenesten - preget av profesjonalitet, solidaritet, innlevelse og samarbeid Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsformer Individuell oppgave (1500 ord) som presenteres i en mindre gruppe. Bestått/Ikke bestått. Pensum ca 400 sider. Se egen liste. Modul 2: Fordypning helsesøster eller hjemmesykepleie Innenfor denne modulen velger studenten enten fordypning relatert til helsesøster eller hjemmesykepleie. Kliniske studier er integrert i alle emnene i modul 2. 14

15 Emne 2.1: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (20 sp) Studenten skal ha inngående kunnskap om svangerskap, fødsel og barseltid. Videre skal studenten ha kunnskap om barn og unges helse og kunne vurdere deres fysiske og psykososiale utvikling og iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak i samråd med familien. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal planlegges, administreres og utvikles i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold. Studenten skal utvikle tjenesten i pakt med befolkningens behov, samfunnsendringer, prioriteringer og forskning. Studenten skal samhandle med barn og unge mennesker i ulike aldre og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Studenten skal videreutvikle sin evne til å oppdage barn og unge som har behov for spesiell oppfølging på grunn av sykdom, funksjonshemming, omsorgssvikt eller risiko for dette. Emnets innhold: Planlegging, administrering og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Barnets normale utvikling Helse og sykdom hos barn og unge Vaksinasjon Adferdsproblemer Vold og omsorgssvikt Samlivsbrudd Sorg og sorgarbeid Helsestasjonen o Svangerskap, fødsel og barseltid o Amming og ernæring o Samspill og tiknytning o Barnets grunnleggende behov o Foreldreveiledning Skolehelsetjenesten o Pubertetsutvikling o Ernæring o Rusforebygging o Seksualitet og samliv o Mobbing Helsestasjon for ungdom o Somatisk helse o Psykiske lidelser o Ungdom og rus o Seksualitet, samliv og identitet o Prevensjon, forskrivningsrett av p-piller Tverrprofesjonell samhandling o Familier, barn og unge med spesielle behov o Ansvarsgrupper o Individuelle planer 15

16 o Henvisning til andrelinjetjenesten Læringsutbytte Kunnskap har avansert kunnskap om barn, unge og familiers helse og behov for helsetjenester har inngående kunnskap om vaksiner har inngående kunnskap om organiseringen av og rammene for helsestasjons- og skolehelsetjenestene Ferdigheter kan arbeide helsefremmende og forebyggende i møte med barn, unge og deres familier kan analysere helsesøstertjenestens særskilte utfordringer og problemstillinger kan planlegge, administrere og utvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold Generell kompetanse skal videreutvikle personlig og faglig kompetanse som sykepleier i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning og kvalitetsutvikling skal formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig og kunne delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet skal delta aktivt i tverrprofesjonell samhandling Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Kliniske studier utgjør 10 sp av emnets innhold. Vurderingsformer Studiekrav knyttet til kliniske studier. Bestått / Ikke bestått. Skoleeksamen. Karakter A-F. Pensum ca 1600 sider. Se egen liste. Emne 2.2: Metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge (10 sp) Hensikten med emnet er at studenten har kunnskap om metoder og arbeidsmåter i helsefremmende og forebyggende arbeid. Studenten skal ha et grunnlag for å vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling, identifisere risikofaktorer og avdekke svikt i grunnleggende behov for å iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak. Studenten skal utvikle ferdigheter i opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet for foreldre, barn, 16

17 unge, familier, grupper og lokalsamfunn, og utøve slik virksomhet i en dialog med disse. Studenten skal få trening i å samtale med barn, unge og pårørende. Emnets innhold: Kommunikasjon med barn, unge og foreldre Vurdering av barn og unges helsetilstand o Observasjon o Kartlegging o Screening o Helseundersøkelser Oppsøkende virksomhet Veiledningspedagogikk Pasientmedvirkning Løsningsorientert tilnærming Nettverksarbeid Grupper på helsestasjon og i skolehelsetjenesten Kvalitetsutvikling Dokumentasjon Læringsutbytte Kunnskap har avansert kunnskap om arbeidsmåter og vitenskapelige metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge Ferdigheter kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig, og initiere og delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner kan arbeide selvstendig, kunnskapsbasert, verdibasert og målrettet med barn, unge og familier kan planlegge, administrere og utvikle sykepleietjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold Generell kompetanse kan anvende kunnskap om folkehelse og helsefremmende strategier overfor individ, gruppe og samfunn kan videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som sykepleier i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning og kvalitetsutvikling Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Kliniske studier utgjør 5 sp av emnets innhold. 17

18 Vurderingsform Hjemmeeksamen individuelt eller i gruppe, max. tre studenter, 3000 ord. Karakter A-F Pensum ca 800 sider. Se egen liste Kliniske studier relatert til helsesøstertjeneste De kliniske studiene utgjør 10 uker av studietiden, de er obligatoriske og gjennomføres med krav om 40 timers arbeidsinnsats per uke (det vil si 30 timer til stede i praksis og 10 timer selvstudium). Fraværet skal ikke overstige 5 % i de kliniske studiene, og fravær utover dette må kompenseres. Studentene skal planlegge kliniske studier i samråd med den kliniske veileder og skrive individuelle læringsmål ut fra forventet læringsutbytte for utdanningen, arbeidskrav og egne læringsbehov. Individuelle læringsmål og funksjonsområder er veiledende for innholdet i kliniske studier. Studentenes læringsmål skal godkjennes av høyskolens veileder og klinisk veileder tidlig i de kliniske studiene. Studenten har krav på minimum en planlagt veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Studenten har ansvar for å ha aktuelt veiledningsgrunnlag til veiledningssamtalen. Høyskolenes veiledere skal ha veiledningssamtale med student og klinisk veileder minimum en gang i løpet av de kliniske studiene. Vurdering kliniske studier relatert til helsesøstertjenesten Vurdering av de kliniske studier, skal gjøres ut fra høyskolens og studentens læringsutbytte. Det skal gjennomføres midt- og sluttvurdering. Student og klinisk veileder fyller ut en vurdering av kliniske studier midtveis i kliniske studier som gjennomgås av veileder fra høyskolen. Sistenevnte skal være tilstede ved minimum en av vurderingene. Ved sluttvurdering skal det gis karakter bestått/ikke bestått. Hvis en student står i fare for å få karakteren "ikke bestått", skal det gis skriftlig melding til studenten senest 3 uker før de kliniske studienes utløp. Skriftlig melding formuleres med utgangspunkt i vurderingsskjema og mål. Student, klinisk veileder og veileder fra Høyskolen undertegner den skriftlige meldingen. Ved karakter "ikke bestått" ved sluttvurdering, skal de kliniske studier gjentas etter avtale mellom høyskolen og klinisk veileder. Får studenten "ikke bestått" for 2. gang, må utdanningen avbrytes. Emne 2.3: Hjemmesykepleie (20 sp) Hensikten er at studenten skal utvikle avansert forståelse for sykepleierens funksjon og arbeidsområde i hjemmesykepleien. Etter fullført emne, har studenten utvidet forståelse av hvordan det oppleves å motta helsehjelp i eget hjem. Studenten tar selvstendig ansvar for å planlegge, utøve, og vurdere sykepleien i samarbeid med pasient, pårørende og relevante samarbeidspartnere. Studenten har utviklet avansert kompetanse i å møte pasienter med komplekse og sammensatte lidelser som følge av akutt eller kronisk sykdom. Det vil bli lagt vekt på utfordringer knyttet til ulike pasientgrupper på tvers av alder og livssituasjon og deres pårørende. Studenten har kunnskap om lovverk, oppbygning og organisering av 18

19 kommunehelsetjenesten, med vekt på tverrprofesjonell samhandling og helhetlige pasientforløp. Politiske føringer og samfunnsmessige perspektiver er sentrale. Emnets innhold Hjemmesykepleiens ramme o Historiske, kulturelle og faglige perspektiver på sykepleie i eget hjem. o Arbeidsmiljø i pasientens hjem (ergonomi, fysisk, psykisk) o Politiske føringer, lover og forskrifter i hjemmesykepleien o Framtidige utfordringer o Ressursfordeling (kompetanse, økonomi, tid, faglig forsvarlighet, prioriteringer), ressurskobling og etiske dilemmaer o Organisering og ledelse o Tverrprofesjonell samhandling, pasientforløp og pasientmedvirkning Pasientgrupper i hjemmesykepleien o Kronisk syke o Syke barn og unge o Syke eldre o Mennesker med demenssykdom o Alvorlig syke og døende o Psykisk utviklingshemmede o Mennesker med psykiske lidelser o Mennesker med rusproblematikk o Mennesker med fysiske funksjonshemminger Pårørende i hjemmesykepleien o Familiens og pårørendes utfordringer o Barn og unge som pårørende o Samarbeide med pårørende o Vold og omsorgssvikt Læringsutbytte Kunnskap har avansert kunnskap om pasientgrupper og pårørende, og deres behov for helsehjelp har inngående kunnskap om den organisatoriske konteksten og rammene for hjemmesykepleien Ferdigheter kan arbeide selvstendig, kunnskapsbasert, verdibasert og målrettet med pasienter, familier og grupper kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike grupper pasienter og pårørende i hjemmesykepleien kan analysere hjemmesykepleiens særskilte utfordringer og problemstillinger 19

20 kan planlegge, administrere og utvikle hjemmesykepleietjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold Generell kompetanse skal videreutvikle personlig og faglig kompetanse som sykepleier i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning skal formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig og kunne delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet skal delta aktivt i den tverrprofesjonelle samhandlingen og bidra til helhetlige pasientforløp Pedagogiske metoder Læringsaktiviteter vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid og kliniske studier. Kliniske studier utgjør 10 stp av emnets innhold. Vurderingsformer Studiekrav og prosjektrapport knyttet til kliniske studier. Bestått / Ikke bestått. Skoleeksamen. Karakter A-F. Pensum ca 1600 sider. Se egen liste. Emne 2.4: Metoder i hjemmesykepleietjenesten (10 sp) Hensikten er at studenten skal utvikle kunnskap om metoder og arbeidsmåter i hjemmesykepleie. I dette emnet skal studenten tilegne seg inngående kompetanse i å vurdere pasienters helsetilstand og svikt i grunnleggende behov. Studenten skal videreutvikle ferdigheter i å iverksette tiltak rettet mot å forebygge, behandle og lindre pasientens symptomer og helsesvikt. Det vil bli lagt vekt på helsefremmende metoder rettet mot pasientens mulighet til å mestre hverdagen i eget hjem. Tverrprofesjonell samhandling vil være et sentralt tema, og studenten skal ha inngående kompetanse i å bidra til helhetlige pasientforløp. Emnets innhold Metoder knyttet til hjemmeboende pasienter med komplekse og sammensatte behov Verktøy knyttet til kartlegging av behov og evaluering av intervensjoner. Individuell plan Pasientstyring i forhold til den enkelte pasient og generelt i hjemmesykepleien. Tverrprofesjonell samhandling. Frivillig arbeid Omsorgsteknologi, muligheter og etikk Dokumentasjon 20

21 Læringsutbytte Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om arbeidsmåter og vitenskapelige metoder i hjemmesykepleien Ferdigheter Studenten kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig, initiere og delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner kan arbeide selvstendig, kunnskapsbasert, verdibasert og målrettet i samarbeid med hjemmeboende pasienter og pårørende kan planlegge og utvikle hjemmesykepleien i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold Generell kompetanse Studenten kan anvende kunnskap om folkehelsearbeid og helsefremmende strategier overfor individ, gruppe og samfunn kan videreutvikle personlig og faglig kompetanse som sykepleier i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning og kvalitetsutvikling Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid og kliniske studier. Kliniske studier utgjør 5 sp av emnets innhold. Vurderingsform Hjemmeeksamen individuelt eller i gruppe, maks. tre studenter, 3000 ord. Karakter A-F Pensum ca 800 sider. Se egen liste Kliniske studier relatert til hjemmesykepleietjeneste De kliniske studier utgjør 10 uker av studietiden hvorav praktisk yrkesutøvelse som hjemmesykepleier utgjør 6 uker. Disse ukene er obligatoriske og gjennomføres med krav om 40 timers arbeidsinnsats per uke (det vil si 30 timer til kliniske studier og 10 timer selvstudium). Fraværet skal ikke overstige 5 % i de kliniske studiene, og fravær utover dette må kompenseres. Studenten er i den perioden tilknyttet et hjemmesykepleiedistrikt og har en hjemmesykepleier som sin veileder. De resterende 4 uker benyttes til prosjektpraksis som kan gjennomføres enten i samme hjemmesykepleiedistrikt som den kliniske praksis, innenfor spesialisthelsetjenesten eller i utlandet. Dersom prosjektet gjennomføres i et hjemmesykepleiedistrikt skal prosjektet utvikles i nært samarbeid med klinisk veileder og veileder fra høyskolen. Dersom studenten velger å gjennomføre prosjektpraksis i spesialisthelsetjenesten eller i utlandet skal prosjektet 21

22 utvikles i samarbeid med veileder fra høyskolen. Prosjektpraksis skal være rettet mot problemstillinger som er relevante i forhold til studiets læringsutbytte. Prosjektpraksis i spesialisthelsetjenesten skal tilføre studenten kompetanse som muliggjør at pasienter kan behandles hjemme i stedet for å innlegges på sykehus. Studentene skal planlegge de kliniske studier i samråd med klinisk veileder og skrive individuelle læringsmål ut fra forventet læringsutbytte for utdanningen, arbeidskrav og egne læringsbehov. Dette skal godkjennes av høyskolens veileder og klinisk veileder tidlig i de kliniske studiene. Studenten har krav på minimum en planlagt veiledningstime pr. uke. Studenten har ansvar for å ha aktuelt veiledningsgrunnlag til veiledningssamtalen. Høyskolenes veiledere skal ha veiledningssamtale med student og klinisk veileder minimum en gang i løpet av de kliniske studiene. Vurdering kliniske studier relatert til hjemmesykepleietjenesten Evaluering av de kliniske studier, skal gjøres ut fra høyskolens og studentens læringsutbytte. Det skal gjennomføres midt- og sluttvurdering i 6 ukers praksisen. Student og klinisk veileder fyller ut en vurdering av kliniske studier midtveis i perioden som gjennomgås av veileder fra høyskolen. Sistnevnte skal være tilstede ved minimum en av vurderingene. Ved sluttvurdering skal det gis karakter bestått/ikke bestått. Hvis en student står i fare for å få karakteren "ikke bestått", skal det gis skriftlig melding til studenten senest 3 uker før de kliniske studienes utløp. Skriftlig melding formuleres med utgangspunkt i vurderingsskjema og mål. Student, klinisk veileder og veileder fra høyskolen undertegner den skriftlige meldingen. Ved karakter "ikke bestått" ved sluttvurdering skal de kliniske studier gjentas etter avtale mellom høyskolen og klinisk veileder. Får studenten "ikke bestått" for 2. gang, må utdanningen avbrytes. Når det gjelder prosjektpraksis leveres et skriftlig produkt som vurderes til bestått/ ikke bestått. Modul 3: Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk Modulen er obligatorisk for begge fordypningene. Emne 3.1: Forskningsmetode (15 sp) Hensikten er at studenten tilegner seg kunnskap om forskningsprosessen, metodiske tilnærminger og statistikk. Studenten skal forstå forskningsprosessen og kunne anvende ulike forskningsmetodiske tilnærminger. I lys av utdanningens folkehelseperspektiv kreves kunnskap om epidemiologisk tenkning og sentrale epidemiologiske begrep. Emnet vil gi innføring i den beskrivende, analytiske og eksperimentelle epidemiologien. Det vil bli arbeidet med å stille gode spørsmål og kritisk vurdere informasjon som kan bidra til å besvare forskningsspørsmål. Kunnskapsbasert fagutøvelse er et sentralt tema. Emnets innhold Forskningsprosessen 22

23 Forskningsdesign og metoder Ulike søkeverktøy for innhenting av kunnskap - teoretisk introduksjon og praktiske øvelser Epidemiologi Analyse av kvantitative data - statistikk Analyse av kvalitative data Kvalitetskriterier i forskning Viktige aspekter ved kritisk vurdering av forskningsresultater Prosjektplanlegging og protokollskriving Publisering og formidling av kunnskap Læringsutbytte Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om kvalitative og kvantitative metoder, og hvilke metoder som egner seg til å besvare ulike forskningsspørsmål Ferdigheter Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å arbeide kunnskaps- og verdibasert kan gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt under veiledning kan iverksette fagutvikling og delta i forskning innenfor eget fagområde Generell kompetanse Studenten kan kvalitetsvurdere egen og andres forskning og kritisk vurdere sammenhenger mellom metodevalg og problemstilling kan kommunisere om faglige problemstillinger og ha en kritisk analytisk holdning til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innen sykepleietjenesten i kommunen Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsformer Skoleeksamen. Karakter A-F. Pensum ca 1200 sider. Se egen liste. Emne 3.2: Vitenskapsteori og etikk (5 sp) Hensikten er at studenten skal oppnå en dypere forståelse for vitenskapsteori, sykepleievitenskap og forskningsetikk. De skal tilegne seg kunnskap om sentrale 23

24 vitenskapsteoretiske begreper og kunne anvende disse for å forstå hvilke teorier som ligger bak kunnskapsproduksjonen innenfor sykepleie. Studenten skal ha kunnskap om sykepleiens verdigrunnlag, ulike etiske retninger og kunne anvende etisk argumentasjon. Emnets innhold Begrepene vitenskap, fag, disiplin og profesjon, generelt og relatert til sykepleie Ulike vitenskapsfilosofiske retninger Vitenskapsteori Kunnskapsformer i sykepleie Sykepleiens ethos og etikk i relasjon til klinisk anvendt sykepleievitenskap Læringsutbytte Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om vitenskapsteori, vitenskapsfilosofi og etikk Ferdigheter Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder for å arbeide kunnskapsog verdibasert Generell kompetanse Studenten kan vurdere vitenskapsteoretiske spørsmål i egen forskning kan vurdere og ivareta etiske hensyn i henhold til regelverket kan vurdere forskningsetiske spørsmål i helsefaglig forsking Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsformer Studiekrav. Gruppearbeid med fremlegg. Bestått/ ikke bestått. Pensum ca 400 sider. Se egen liste. Modul 4: Valgfrie emner Her velger studenten ett emne. Emner som vil bli arrangert er avhengig av studentgrunnlaget. Emne 4.1: Psykisk helse hos barn og unge (10 stp) Hensikten er at studenten har kompetanse til å forebygge, identifisere og intervenere når det gjelder psykiske og psykososiale vansker hos barn og unge. Studenten skal etter gjennomført emne ha tilegnet seg kunnskap om samspillet mellom barnet og dets omsorgspersoner og ha kjennskap til betydningen av tilknytning. Studenten har kunnskap om observasjon, 24

25 kartlegging og intervensjon ved samspillsvansker. Studenten skal utvikle kunnskap om betydningen av foreldrenes psykiske helse, med spesiell vektlegging på identifisering og kartlegging av fødselsdepresjon. Etter gjennomført emne skal studenten ha innsikt i omfanget av psykiske lidelser blant barn og unge, omsorgssvikt og rusproblematikk. Studenten skal ha kunnskap om hvordan man kartlegger og utreder atferdsvansker og gi kjennskap til prognoser og tiltak. Studenten skal videreutvikle kompetanse i å samtale med barn og unge og samarbeide med det øvrige hjelpeapparatet. Emnets innhold Psykisk helse hos foreldre den første tiden, identifikasjon og intervensjon Samspill i barnets første leveår o Det første leveårs betydning for den videre utvikling o Betydning av tidlig tilknytning o Konsekvenser av mangelfullt samspill Psykiske lidelser hos barn og unge Omsorgssvikt Rusproblematikk Kartlegging av og tiltak knyttet til barn med risiko for utvikling av atferdsvansker. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om perspektiver på psykisk helse, sykdom og lidelse hos barn og unge har inngående kunnskap om ulike befolkningsgruppers behov for helsehjelp har inngående kunnskap om betydningen av tverrprofesjonell samhandling Ferdigheter Studenten kan arbeide selvstendig, kunnskapsbasert, verdibasert og målrettet med barn, unge og familier med spesiell vekt på å utvikle trygg tilknytning kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos barn og unge, og iverksette nødvendige tiltak kan kvalitetssikre og utvikle tjenestetilbudet knyttet til barn og unges psykiske helse i kommunen Generell kompetanse Studenten kan analysere egne verdier og normer, reflektere over sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma og arbeide etisk forsvarlig 25

26 Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsformer Hjemmeeksamen individuelt eller i gruppe, max. tre studenter. Karakter A-F. Pensum ca 800 sider. Se egen liste. Emne 4.2: Ungdomshelse (10 sp) Hensikten er at studenten skal videreutvikle sin kunnskap om somatisk og psykisk helse hos ungdom. Videre skal studenten utvikle sin kompetanse i å møte stadig nye utfordringer i ungdomskulturen. Etter gjennomført emne har studenten avansert kunnskap om ungdomstiden, teorier og modeller om helseatferd og kommunikasjon med ungdom. Studenten skal kunne kjenne igjen tegn på rusmisbruk og ha kunnskap om rusmidler. Studenten har etter endt emne ferdigheter i å veilede ungdom om seksualitet og identitet. Emnets innhold Somatisk helse hos ungdom o Livsstil og helsevaner o Somatiske helseproblemer o Kronisk sykdom Psykisk helse hos ungdom o Depresjon, angst o Psykoser o Selvskading og selvmord o Spiseforstyrrelser Ungdom og rus o Rusmiddelbruk o Psykiske lidelser og rusmisbruk Ungdom, identitet, seksualitet og samliv o Seksuell legning o Svangerskap og abort o Overgrep Ungdom med spesielle behov Vold i nære relasjoner Læringsutbytte Kunnskap har inngående kunnskap om ulike perspektiver på ungdomshelse har inngående kunnskap om ulike ungdomsgruppers behov for helsehjelp har inngående kunnskap om betydningen av tverrprofesjonell samhandling 26