Nr. 12/ mars 1983 EMNE- GRUPPE REGISTRER- INGSPERIODE I N N H O L D SIDE. 2 Familiestatistikk 1. juli

Transkript

1 Nr. 12/ mars 1983 EMNE- GRUPPE I N N H O L D REGISTRER- INGSPERIODE SIDE 2 Familiestatistikk 1. juli Utlendingsstatistikk 31. des Hotellstatistikk Okt.-des Hotellstatistikk Handelsflåten Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart Nov Samhandelen med land og landområder Jan Skipsopplegg 28. febr Lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere 4. kv Svangerskapsavbrudd Utenriksregnskap. Foreløpige tall Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 2, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i februar og hittil i mars Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detalje rt e oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 1 (SU nr. 12, 1983) FAMILIESTATISTIKK 1. JULI 1982 Statistisk Sentralbyrås familiestatistikk viser at det pr. 1. juli 1982 var ektepar i Norge. Dette er færre enn i 1977 som er det året da det ble registrert flest ektepar. I samme tidsrom har tallet på enslige økt med til Tallet på familier med bare mor eller far med barn har økt med , fra i 1977 til i I alt var det i familier her i landet flere enn i Av ekteparene hadde eller drøyt 4 prosent fire eller flere hjemmeværende barn uansett alder. Tilsvarende tall for 1977 var og 5,6 prosent. I alt ektepar hadde i 1982 ingen hjemmeværende barn under 20 år. Tallet for 1977 var Familiestørrelsen har gått gradvis ned etter 1970, særlig siden midten av 1970-tallet. I 1982 var det i gjennomsnitt 2,37 personer pr. familie. Tilsvarende tall var 2,48 i 1977 og 2,53 i I 1982 var det om lag barn under 20 år i familier med ektepar mot i Tallet på barn under 20 år i familier med bare mor eller far i 1982 er beregnet til mot fem år tidligere. Grunnlaget for familiestatistikken er Det sentrale personregisteret. Gruppering av personer til familier er foretatt ved hjelp av det familienummer somer knyttet til den enkelte person. Familienumrene blir holdt løpende á jour ved meldinger om vigsler, skilsmisser, dødsfall, flyttinger mv. Som familier er i denne statistikken regnet ektepar med eller uten ugifte barn, mor/far med u- gifte barn og enkeltpersoner som ikke er registrert bosatt sammen med ektefelle eller foreldre og som ikke har ugifte barn ("enslige"). Det er et krav at alle i en familie må være registrert bosatt på samme sted, dvs. i samme bolig. Familie må ikke forveksles med husholdning. Reglene medfører at personer (f.eks. ektefeller) som ikke er registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, sykehjem e.l., ikke blir regnet til samme familie. Gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn blir ikke regnet med til samme familie somforeldrene, selv om de bor i samme bolig. Ikkegifte samboende par blir regnet som to familier (enslige og/eller mor/far med barn). Dersom ugifte barn som er fylt 20 år holdes utenfor ved gruppering til familier, blir tallet på enslige i stedet for

3 Tabell 1. Familier etter familietype og barnetall. Fylke Nr. Fylke I alt ) I alt ) I alt ) I alt ) 1982 Familier i alt 2 Ektepar uten/med ugifte barn I alt 0 barn 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn ) 5 barn og over Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt ) I alt ) I alt ) I alt ) 1982 Mor med ugifte barn Far med ugifte barn Enslige 3 barn 3 barn I alt 1 barn 2 barn og I alt 1 barn 2 barn og Menn Kvinner over over Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vesfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark C 1) 31. desember. 2) 4 barn og over. 3) 1. juli.

4 Tabell 2. Familier etter familietype, tallet på barn under 20 ar og mors/hustrus alder Mors /hustrus alder 3 I alt ) I alt ) I alt ) I alt ) d 4 H II d d Prosent I ALT 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1,3-19 år 0,3 0,8 0,0 0,0 4,9 0,2 0,0 0,1 0,0 0,0 2, " " " d " 40d " Odd " " ,1 3,5 11,7 4,3 0,7 21,4 5,7 0,8 2,4 0,5 0,3 9,0 10,5 3,6 17,8 18,9 7,9 21,0 16,8 7,4 7,0 4,8 1,4 9,3 10,1 1,7 10,7 26,4 24,7 14,2 24,1 22,6 12,5 15,1 8,7 6,0 9,6 1,4 8,0 23,6 36,3 10,8 25,1 37,8 16,5 23,2 26,4 4,5 7,0 2,2 11,1 14,1 21,0 8,7 15,1 20,0 16,5 22,4 28,2 3,2 6,3 5,6 15,6 8,0 7,1 7,1 7,6 7,8 15,0 16,1 20,2 3,3 6,9 11,5 14,5 3,5 2,0 6,5 3,8 2,8 13,5 9,2 8,8 4,4 7,7 17,2 7,9 1,0 0,3 4,1 1,5 0,7 9,4 5,7 3,9 6,3 33,6 52,9 1,9 0,1 0,0 1,3 0,1 0,0 7,2 3,0 2,1 51,6 1) Hjemmeværende barn 20 år og over er holdt utenfor ved grupperingen av familiene etter antall barn. typen Enslige omfatter derfor mor/far med barn (ugifte hjemmeværende) der alle barn er fylt 20 år. 2) Aldersgruppering etter farsalder. 3) Aldersgruppering etter personens alder. 4) 31. desember. 5) 1. juli. 1 Familier Ektepar uten/med u9ifte barn Mor med u9iftebarn 1 Far med u_gifte barn 1-3 barn barn Ens- i alt barn lige 1)3) 0 barn 1 barn 2 barn og 1 barn 2 barn og barn barn og over over over Ant a 11 Familie-

5 4 (SU nr. 12, 1983) UTLENDINGSSTATISTIKK 31. DESEMBER 1982 Ved utgangen av 1982 var det registrert bosatt i Norge personer med utenlandsk statsborgerskap, viser foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en økning pa i forhold til ett år tidligere. Av de utenlandske statborgerne var menn og kvinner. I alt , eller 64 prosent, hadde statsborgerskap i et europeisk land, av disse i nordiske land. Det var registrert (3 prosent) afrikanere, (17 prosent) asiater og (15 prosent) amerikanere (Nord- og Sor-Amerika). Danskene utgjorde den største gruppen utenlandske statsborgere, personer. Dernest kom gruppene med statsborgerskap i Storbritannia (10 500), USA (10 300), Sverige (9 200) og Pakistan (7 000). Blant afrikanerne var det flest marokkanere (1 400). For de fleste grupper utenlandske statsborgere har det vært små endringer det siste året. Imidlertid økte tallet på asiater i Norge med vel Nær 600 av disse var vietnamesere. Vel 57 prosent av de utenlandske statsborgerne i Norge var i alderen år. Regnet for alle bosatte i landet var tilsvarende andel 39 prosent. Flest utenlandske statsborgere var det i Oslo (25 400), Akershus (11 400) og Rogaland (10 400). Endelige tall for bosatte utenlandske statsborgere ved utgangen av 1982 vil bli publisert i NOS Folkemengden etter alder og ekteskapelig status.

6 5 Tabell 1. Utenlandske statsborgere etter statsborgerskap. Fylke. 31. desember 1982 Fylke Utenlandske statsborgere I alt i alt Danmark Finland Europa Av dette Stor- Vest- Is-. Frank- Jugo- Neder- Sverige. Italia bri- Tyrkia T land rike slavia land tannia land I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Afrika Av dette I alt I alt Marokko Asia Av dette India Paki- Viet- I alt stan nam Amerika Av dette Canada USA Filippinene Uoppgitt Ose- statsania borgeri alt skap og Chile statslose I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

7 6 Tabell 2. Utenlandske statsborgere etter kjønn, alder og statsborgerskap. 31. desember 1982 Statsborgerskap I alt Menn Kvinner Under 7 år 7-15 år år Alder I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I ALT Europa i alt Av dette: Danmark Finland Island Sverige Frankrike Italia Jugoslavia Nederland Storbritannia Tyrkia Vest-Tyskland Afrika i alt Av dette: Marokko Asia i alt Av dette: Filippinene India Pakistan Vietnam Amerika i alt Av dette: Canada USA Chile Oseania i alt Uoppgitt statsborgerskap og statslose Alder år år 67 år og over I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I ALT Europa i alt Av dette: Danmark Finland Island Sverige Frankrike Italia Jugoslavia Nederland Storbritannia Tyrkia Vest-Tyskland Afrika i alt Av dette: Marokko Asia i alt Av dette: Filippinene India Pakistan Vietnam Amerika i alt Av dette: Canada USA Chile Oseania i alt Uoppgitt statsborgerskap og statslose

8 Tabell 3. Utenlandske statsborgere etter kjønn, ekteskapelig status og statsborgerskap. 31. desember Statsborgerskap Begge kjønn Menn Kvinner Før - For For I alt Ugift Gift I alt Ugift Gift gift I alt Ugift Gift gift gift I ALT Europa i alt Av dette: Danmark Finland Island Sverige Frankrike Italia Jugoslavia Nederland Storbritannia Tyrkia Vest-Tyskland Afrika i alt Av dette: Marokko Asia i alt Av dette: Filippinene India Pakistan Vietnam Amerika i alt Av dette: Canada USA Chile Oseania i alt Uoppgitt statsborgerskap og statsløse

9 8 (SU nr. 12, 1983) HOTELLSTATISTIKK FOR OKTOBER-DESEMBER 1982 Hotellstatistikken, som er utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå, viser at det i oktober-desember 1982 kom i alt gjester til de godkjente hotellene, mot i tilsvarende sesong i Tallet på gjestedøgn hadde en nedgang på 4,6 prosent, fra i 1981 til i For turist- og høyfjellshotellene var det en nedgang i tallet på gjestedøgn på 6,8 prosent, mens det for byhoteller og landhoteller var en nedgang på henholdsvis 2,7 prosent og 5,4 prosent. Den gjennomsnittlige oppholdstiden ved hvert hotellbesøk var i oktober-desember 1,8 døgn både i 1981 og Kapasitetsytnyttingen (beleggsprosenten) for senger var 37 prosent for alle hoteller under ett i 1981 og 33 prosent i Kapasitetsutnyttingen (beleggsprosenten) for rom var 51 prosent i 1981 og 47 prosent i Alle tre hotellgruppene hadde en nedgang i beleggsprosenten for både senger og rom. Andelen utenlandske gjestedøgn utgjorde 16 prosent i oktober-desember 1981 og I 1982 var andelen 6 prosent for turist- og høyfjellshotellene, 23 prosent for byhotellene og 15 prosent for landhotellene. Fordelingen av gjestedøgn etter nasjonalitet (alle hoteller under ett) viser at nordmenn svarte for 84 prosent av alle gjestedøgn både i 1981 og Av utlendingene var det briter og svensker som utgjorde de største gruppene. Tallet på gjestedøgn for briter økte med 12 prosent, mens det var en nedgang for svensker med 9 prosent fra 1981 til Det var sterkest prosentvis nedgang i tallet på gjestedøgn for vesttyskere og nederlendere med 21 prosent for begge nasjonaliteter. Tabell 3 viser at utviklingen fra oktober-desember 1981 til oktober-desember 1982 var til dels svært forskjellig for de ulike fylker. For 14 fylker var det en nedgang i tallet på gjestedøgn, mens det for 5 fylker var en økning. Sterkest prosentvis nedgang i tallet på gjestedøgn hadde Aust-Agder med 31,5 prosent og Sør-Trøndelag med 16,6 prosent. Sterkest prosentvis økning var det i Akershus med 6,2 prosent og i Nord-Trøndelag med 5,6 prosent. Mer detaljerte opplysninger vil seinere bli gitt i NOS-publikasjonen Reiselivsstatistikk.

10 9 Tabell 1. Hotellstatistikk for oktober-desember 1981 og Ankomne gjester, gjestedogn og kapasitetsutnytting etter måned I alt Ankomne gjester Nord-- Utlendmenn in er I alt Alle hoteller Gjestedogn menn in er e eggs- Senger Rom I ALT ,0 51,1 Oktober ,6 58,0 November 00d OOOOO ,8 56,1 Desember ,0 38,4 I ALT ,4 47,0 Oktober ,9 54,8 November " ,4 51,4 Desember " ,4 34,1 Turist- og høyfjellshoteller I ALT ,0 44,8 Oktober ,7 49,8 November ,3 47,6 Desember ,8 36,1 I ALT ,3 40,4 Oktober ,9 45,8 November " ,6 43,9 Desember " ,1 30,7 Godkjente byhoteller I ALT , Oktober , November " , Desember , I ALT , Oktober , November " , Desember " ,8 39,5 Godklente landhoteller I ALT ,3 40,9 Oktober ,2 47,1 November " ,1 46,2 Desember ,4 28,9 I ALT ,4 35,9 Oktober ,6 42,7 November H.. OOOOOO ,8 39,4 Desember " ,7 25,0

11 10 Tabell 2. Hotellstatistikk for oktober-desember 1981 og Gjestedøgn etter nasjonalitet Oktober- Oktoberdesember desember Prosentvis endring 1 ALLE 431 HOTELLER, I ALT ,6 Norge Danmark Sverige Nederland Storbritannia Vest-Tyskland Europa ellers USA Andre land , , , , , , , , ,7 TURIST- OG HØYFJELLSHOTELLER, I ALT ,8 Norge ,9 Danmark ,1 Sverige ,6 Nederland ,4 Storbritannia ,0 Vest-Tyskland ,2 Europa ellers ,8 USA ,1 Andre land ,5 BYHOTELLER, I ALT ,7 Norge ,9 Danmark ,9 Sverige ,0 Nederland ,0 Storbritannia ,6 Vest-Tyskland ,5 Europa ellers ,9 USA ,0 Andre land ,2 LANDHOTELLER, I ALT ,4 Norge ,9 Danmark ,8 Sverige ,8 Nederland ,5 Storbritannia ,9 Vest-Tyskland ,8 Europa ellers ,9 USA ,0 Andre land ,1

12 1 1 Tabell 3. Hotellstatistikk for oktober-desember 1981 og Tallet på gjestedogn og kapasitetsutnytting. Fylke Fylke I alt Gje s te dø gn Nord- Utlend menn in er Senger Rom I alt Gjestedøgn Nord- Utlendmenninser Beleggs- Beleggs- _22:212.1.t_ Senger Rom I ALT ,0 51, ,4 47,0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,2 44, ,1 67, ,8 71, ,7 43, ,2 42, ,8 56, ,4 53, ,1 41, ,9 32, '. 31,7 43, ,8 60, ,2 48, ,7 34, ,7 45, ,3 61, ,9 49, ,3 52, ,6 50, ,2 36, ,4 42, ,2 63, ,6 67, ,7 38, ,5 38, ,0 49, ,5 51, ,7 38, ,1 23, ,8 42, ,2 56, ,0 43, ,9 28, ,0 40, ,7 54, ,9 47, ,4 48, ,2 52, ,2 36,4

13 12 (SU nr. 12, 1983) HOTELLSTATISTIKK 1982 Hotellstatistikken, som er utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå, viser at det i 1982 kom i alt gjester til de godkjente hotellene, mot i Tallet på gjestedøgn gikk ned med 3,8 prosent, fra i 1981 til i Alle tre hotellgruppene hadde en nedgang i tallet på gjestedøgn. Den gjennomsnittlige oppholdstiden ved hvert hotellbesok var 2 døgn både i 1981 og Kapasitetsutnyttingen (beleggsprosenten) for semen for alle hoteller under ett var for prosent og for prosent. Kapasitetsutnyttingen (beleggsprosenten) for rom for alle hoteller under ett var 56 prosent i 1981 og 53 prosent i Turist- og høyfjellshotellene hadde den sterkeste nedgang i beleggsprosenten for bade senger og rom. Andelen utenlandske gjestedøgn utgjorde i prosent og i prosent. I 1982 var andelen 27 prosent for turist- og høyfjellshotellene, 36 prosent for byhotellene og 31 prosent for landhotellene. Fordelingen av gjestedøgn etter nasjonalitet (alle hoteller under ett) viser at nordmenn svarte for 67 prosent av alle gjestedøgn i 1981 og 68 prosent i Av utlendinger var det svensker, vesttyskere og USA-borgere som utgjorde de største gruppene. Tallet på gjestedøgn for nederlendere gikk ned med 29,8 prosent, for vest-tyskere med 20,5 prosent og for svensker med 13,9 prosent, mens USA-borgere hadde den sterkeste økningen i tallet på gjestedøgn med 11,8 prosent. Tabell 3 viser at utviklingen fra 1981 til 1982 var til dels svært forskjellig for de ulike fylker. For 13 fylker var det en nedgang i tallet på gjestedøgn, mens det for 6 fylker var en økning. Sterkest prosentvis nedgang i tallet på gjestedøgn hadde Aust-Agder med 14,3 prosent og Sør-Trøndelag med 11,6 prosent. Sterkest prosentvis økning var det i Nord-TrOndelag med 6,2 prosent og i Akershus og Hordaland med om lag 4 prosent for begge fylker. Mer detaljerte opplysninger vil seinere bli gitt i NOS-publikasjonen Reiselivsstatistikk.

14 13 Tabell 1. Hotellstatistikk for 1981 og Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting etter sesong og år Ankomne gjester Gjestedøgn e eggs- I alt I alt Senger Rom menninsermenninser Alle hoteller Hele året ,5 56,3 Vintersesong ,3 54,4 Sommersesong ,6 60,3 Oktober-desember ,0 51,1 Hele året ,8 53,0 Vintersesong ,5 52,4 Sommersesong ,1 56,7 Oktober-desember ,4 47,0 Turist- og høyflellshoteller Hele året 1981 s ,9 52,1 Vintersesong ,5 53,1 Sommersesong ,5 55,1 Oktober-desember s ,0 44,8 Hele året ,5 47,9 Vintersesong ,1 49,5 Sommersesong ,9 50,8 Oktober-desember ,3 40,4 Godkjente byhoteller Hele året ,2 63,3 Vintersesong ,9 58,9 Sommersesong ,3 68,7 Oktober-desember ,3 59,3 Hele året ,6 60,2 Vintersesong ,7 56,9 Sommersesong ,3 64,9 Oktober-desember ,9 55,7 Godkjente landhoteller Hele året ,5 45,0 Vintersesong ,1 43,0 Sommersesong ,3 48,5 Oktober-desember ,3 40,9 Hele året ,9 42,9 Vintersesong ,6 44,7 Sommersesong ,4 45,6 Oktober-desember ,4 35,9

15 Tabell 2. Hotellstatistikk for 1981 og Gjestedøgn etter nasjonalitet 14 Hele året Hele året Prosentvis endring ALLE HOTELLER, I ALT ,8 Norge ,7 Danmark ,9 Sverige ,9 Nederland ,8 Storbritannia ,8 Vest-Tyskland ,5 Europa ellers ,8 USA ,8 Andre land ,2 TURIST- OG HØYFJELLSHOTELLER, I ALT ,7 Norge ,3 Danmark ,8 Sverige ,4 Nederland ,3 Storbritannia ,4 Vest-Tyskland ,5 Europa ellers ,8 USA ,7 Andre land ,1 BYHOTELLER, I ALT ,9 Norge ,2 Danmark ,0 Sverige ,3 Nederland ,7 Storbritannia ,6 Vest-Tyskland ,1 Europa ellers ,8 USA ,9 Andre land ,5 LANDHOTELLER, I ALT ,6 Norge ,6 Danmark ,0 Sverige ,7 Nederland ,6 Storbritannia ,4 Vest-Tyskland ,4 Europa ellers ,0 USA ,4 Andre land ,9

16 Tabell 3. Hotellstatistikk for 1981 og Tallet på gjestedøgn og kapasitetsutnytting. Fylke Fylke Gjestedøgn Gjestedøgn Beleggs- I alt Nordmenn Utlendin er Senger Rom I alt Nordmenn Utlendinser Senger Rom I ALT ,5 56, ,8 53,0 Østfold ,3 47, ,5 43,2 Akershus ,8 72, ,2 67,5 Oslo ,2 74, ,6 71,1 Hedmark ,3 45, ,8 44,8 Oppland ,7 51, ,9 48,3 Buskerud ,4 59, ,8 54,2 Vestfold ,6 59, ,4 55,7 Telemark ,7 47, ,2 44,9 Aust-Agder ,0 42, ,5 41,3 Vest-Agder ,9 47, ,1 50,5 Rogaland ' 46,1 62, ,6 58,3 Hordaland ,2 55, ,9 51,7 Sogn og Fjordane ,9 45, ,9 40,5 MOre og Romsdal ,5 48, ,8 44,1 Sør-Trøndelag ,7 63, ,7 58,0 Nord-Trøndelag ,1 55, ,0 50,6 Nordland ,1 56, ,7 53,3 Troms ,4 56, ,3 55,6 Finnmark ,2 46, ,4 45,9

17 16 (SU nr. 12, 1983) HANDELSFLATEN 1982 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr /82) Statistisk Sentralbyrås tonnasjestatistikk viser at handelsflåten pr. 31/ var på i alt skip på til sammen bruttotonn. Av disse var 286 tankskip på til sammen bruttotonn og tørrlastskip på til sammen bruttotonn. Som tankskip regnes vanlig tankskip og gasstankskip. Kombinasjonsskip som malm/tankskip og bulk/tankskip regnes som tørrlastskip. I tabellene er gitt handelsflåten fordelt etter skipets art, tilgang til handelsflåten av nye skip etter byggeland og tilgang og avgang i handelsflåten etter skipets størrelse. Til handelsflåten regnes handelsskip på 100 bruttotonn og over. Fiske- og fangstbåter og spesialskip som taubåter, bergningsbåter, isbrytere, kabelskip osv. er ikke tatt med. Tabell 1. Handelsflåten 1) etter skipets art Ski TonnaseSki Tonnas e Ski Tonnas e br.t. fol br.t. br.t. 1 I ALT Gasstankskip Tankskip Tørrlastskip Kombinasjonsskip 2 ) Bulkskip3) Kjøle- og fryseskip Passasjerskip og ferjer Forsyningsskip Andre tørrlastskip4) ) Skip på 100 bruttotonn og over for frakting av passasjerer og gods. 2) Omfatter malm/tankskip, bulk/tankskip og malm/bulk/tankskip. 3) Medregnet malmskip. 4) Bulkskip og kombinasjonsskip under bruttotonn er regnet som andre tørrlastskip. Tabell 2. Tilgang til handelsflåten" av nye skip etter skipets art og byggeland I alt Tankskip Trrlastskip Sk' Tonnas e Ski Tonnas e Ski Tonnase r.tonn r.tonn r.tonn I ALT Norge Utlandet i alt Danmark Finland Sverige Jugoslavia Nederland Polen Vest-Tyskland Liberia Japan Korea ) Se note 1, tabell 1.

18 17 Tabell 3. Tilgang og avgang i handelsflåten" etter skipets størrelse og art Ialt I's br.tonn Ski Tonnas e Ski Tonnas e r.tonn r.tonn TANKSKIP Tilgang i alt br.tonn Ski Tonnas e r.tonn 1111 _ 0 *OS br.tonn Ski Tonnase r. onn Nybygd i utlandet Eldre skip kjøpt fra utlandet Nybygd i Norge Avgang i alt Skip solgt til utlandet Forlist eller kondemnert Solgt til opphogging innenlands Annen tilgang og avgang (netto)2) Netto tilgang i alt TØRRLASTSKIP Tilgang i alt Nybygd i utlandet Eldre skip kjøpt fra utlandet Nybygd i Norge Avgang i alt Skip solgt til utlandet Forlist eller kondemnert Solgt til opphogging innenlands Annen tilgang og avgang (netto) 2 ) Netto tilgang i alt Handelsflåten 31/ Nettotilgang 1/1-31/ Handelsflåten 31/ Av dette: Motor tankskip Turbin tankskip Motor tørrlastskip Turbin tørrlastskip ) Se note 1, tabell 1. 2) Gjelder registeretngs- og tonnasjeendringer, f.eks. ved ombygging, ommåling o.l.

19 Tabell 3 (forts.). Tilgang og avgang i handelsflåten 1) etter skipets størrelse og, art T9 -ggg G OGO-gg ggg TGO 000 br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn og over Ski TonnaseSki Tonnas e Ski Tonnas e Ski Tonnas e r.tonn :rtonn r.tonn r. onn TANKSKIP 18 Tilgang i alt Nybygd i utlandet Eldre skip kjøpt fra utlandet Nybygd i Norge Avgang i alt Skip solgt til utlandet Forlist eller kondemnert Solgt til opphogging innenlands Annen tilgang og avgang (netto)2) Netto tilgang i alt TORRLASTSKIP Tilgang i alt Nybygd i utlandet Eldre skip kjøpt fra utlandet Nybygd i Norge Avgang i alt Skip solgt til utlandet Forlist eller kondemnert - - _ - Solgt til opphogging innenlands Annen tilgang og avgang (netto) 2 ) Netto tilgang i alt Handelsflåten 31/ Nettotilgang 1/1-31/ Handelsflåten 31/ Av dette: Motor tankskip Turbin tankskip Motor tørrlastskip Turbin tørrlastskip _ ) Se note 1, tabell 1. 2) Gjelder registrering- og tonnasjeendringer, f.eks. ved ombygging, ommåling o.l.

20 19 (SU nr. 12, 1983) LØNNSSTATISTIKK FOR SJØFOLK PA SKIP I INNENRIKS RUTEFART I NOVEMBER 1982 Den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for befal i innenriks rutefart i november 1982 var kr og for voksne sjømenn i underordnet stilling kr For unge symenn var månedsfortjenesten kr og for kvinnelig sjøbetjening kr Fra november 1981 til november 1982 var stigningen i den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for befal 13,7 prosent og 12,4 prosent for voksne symenn i underordnet stilling. Arbeidstidsloven for skip trådte i kraft 1. juli Fra samme tid ble det inngått en rammeavtale for skip med vaktordning som må ha dispensasjon fra arbeidstidsloven. For sjøfolk lont etter denne avtalen er det fra og med november 1978 utarbeidd egen statistikk. For befal lønt etter rammeavtalen var den gjennomsnittlige månedsfortjenesten kr og for voksne sjømenn i underordnet stilling kr i november Dette tilsvarer en stigning på henholdsvis 15,5 prosent og 5,9 prosent fra november Fortjenestetallene omfatter ikke verdien av fri kost. Statistikken omfatter besetningen på skip på 100 br.tonn eller mer. For november 1982 er det bearbeidd oppgaver fra 310 skip med en besetning på i alt menn og kvinner, hvorav er lønt etter rammeavtalen. 1) Gjennomsnittsfortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1982 Sjøfolk Måne.sfortjeneste alt Overtids- Overtids- Fritids- Andre Hyre betaling, betaling, kompentillegg hverdager søndager sasjon Kroner VOKSNE SJØMENN Befal Skipsførere Styrmenn Maskinister Stuerter og restaurasjonsbestyrere Andre voksne sjømenn Billettører Matroser Maskinpassere Motormenn Kokker UNGE SJØMENN Lettmatroser KVINNELIG SJØBETJENING ). 1) Omfatter ikke sjøfolk Writ etter rammeavtale. 2) Av dette kr i service- (10 1/2 prosent) og loyepenger.

21 20 (SU nr. 12, 1983) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRÅDER JANUAR 1983 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen (utenom skip) i januar 1983 viste at importverdien steg med 14 prosent og eksportverdien med 11 prosent sammenliknet med januar I samhandelen med Norden var det en stigning i importverdien på 43 prosent og i eksportverdien på 29 prosent. Handelen med Sverige viste en oppgang i importverdien på 75 prosent og i eksportverdien på 48 prosent. Den sterke stigningen i importverdien fra Sverige, skyldtes import av en oljeplattform. Stigningen i eksportverdien skyldtes i sin helhet eksport av råolje. Varebyttet med Danmark viste en nedgang både i import- og eksportverdien på omlag 1 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett økte importverdien med 48 prosent og eksportverdien med 42 prosent. Handelen med De europeiske fellesskap viste en nedgang i importverdien på 6 prosent, mens det var en oppgang i eksportverdien på 3 prosent. Varebyttet med Storbritannia viste en nedgang i importverdien på 30 prosent, mens eksportverdien steg med 5 prosent. Importverdien sank med 10 prosent og eksportverdien steg med 8 prosent dersom bore- og produksjonsplattformer, råolje og for eksporten naturgass blir holdt utenfor. I samhandelen med Vest-Tyskland falt importverdien med 15 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 16 prosent. Eksportverdien Ate med 59 prosent dersom eksport av naturgass blir holdt utenfor. Dette skyldtes til dels okt eksport av råolje. Varebyttet med andre verdensdeler viste stigning i importverdien unntatt fra Oseania. På eksportsiden økte handelen med Afrika, Asia og Nord-Amerika. Importverdien av skip i januar 1983 var 927 mill.kr mot 563 mill.kr i januar Det meste av skipsimporten gjaldt nye skip. Sverige og Vest-Tyskland og Sor-Korea var viktigste leverandørland. Eksportverdien av skip gikk opp fra 241 mill.kr i januar 1982 til 471 mill.kr i januar Nærmere 60 prosent av skipseksporten var eksport av eldre skip, og av disse gikk en stor del til Liberia (omregistrering av norsk-eide skip).

22 Samhandel med land og landområder. Januar 1982 og Mill.kr 21 Innførsel uten skip Januar Utforsel uten skip Endring Januar Endring i p st. i pst Nordiske land 1 777, ,3 +43, , ,9 +28,5 EFTA Frihandelsforbundet 1 594, ,3 +48,2 938, ,9 +41,6 EF De europeiske fellesskap 3 233, ,8-5, , ,2 +2,9 OECD Europeiske OECD-land 4 894, ,7 +11, , ,1 +7,2 101 Danmark 404,7 398,9-1,4 293,2 290,5-0,9 102 Færøyane 7,3 0,5-93,2 11,3 25,3 +123,9 103 Finland 269,0 225,4-16,2 139,2 131,3-5,7 105 Island 1,8 1,6-11,1 28,2 23,0-18,4 106 Sverige 1 094, ,0 +75,1 702, ,8 +47,8 112 Belgia, Luxembourg 190,8 151,4-20,6 94,2 153,7 +63,2 117 Frankrike 322,7 283,1-12,3 145,6 193,4 +32,8 119 Hellas 3,4 3,2-5,9 13,2 15,8 +19,7 121 Irland 14,7 21,5 +46,3 14,3 14,2-0,7 123 Italia 186,7 351,8 +88,4 94,1 112,6 +19,7 127 Nederland 215,5 347,1 +61,1 759,2 348,6-54,1 131 Polen 12,3 16,6 +35,0 17,4 33,2 +90,8 132 Portugal 26,0 47,6 +83,1 8,6 16,8 +95,3 135 Sovjetunionen 161,8 34,2-78,9 31,6 43,9 +38,9 137 Spania 57,3 61,2 +6,8 41,8 27,8-33,5 139 Storbritannia og Nord-Irland 774,2 542,5-29, , ,7 +4,6 Av dette: Råolje 172, , ,8-0,8 Naturgass ,9 943,2 +18,5 Bore- og produksjonsplattformer Sveits 135,3 106,0-21,7 36,7 87,3 +137,9 142 Tsjekkoslovakia 14,6 20,0 +37,0 1,2 1,5 +25,0 144 Tyskland, Vest 1 120,6 948,3-15, , ,3 +16,2 Av dette naturgass , ,6-4,8 151 Tyskland, Øst 81,2 135,3 +66,6 3,8 4,3 +13,2 153 Østerrike 68,2 66,7-2,2 23,1 31,6 +36,8 Andre land i Europa 37,3 27,7-25,7 61,8 51,4-16,8 Europa i alt 5 199, ,6 +9, , ,0 +7,6 260 Ghana 4,6 1,1-76,1 0,5 0,2-60,0 303 Marokko 22,9 35,0 +52,8 2,2 1,4-36,4 313 Nigeria 0,0 31,4-17,1 56,0 +227,5 359 Sor-Afrika 22,2 9,2-58,6 18,0 48,6 +170,0 Andre land i Afrika 25,2 11,8-53,2 59,7 64,1 +7,4 Afrika i alt 74,9 88,5 +18,2 97,5 170,3 +74,7 436 Hong Kong 30,6 37,8 +23,5 10,0 6,5-35,0 444 India 9,1 7,1-22,0 22,0 47,4 +115,5 460 Israel 19,7 19,8 +0,5 3,7 8,4 +127,0 464 Japan 274,0 445,9 +62,7 43,4 47,5 +9,4 484 Kina, folkerepublikken 11,0 12,6 +14,5 0,2 45, ,0 544 Saudi-Arabia - 67,2-7,8 7,9 +1,3 Andre land i Asia 66,3 151,2 +128,1 104,6 116,9 +11,8 Asia i alt 410,7 741,6 +80,6 191,7 280,1 +46,1 612 Canada 35,8 90,8 +153,6 36,2 20,6-43,1 648 Jamaica 34,1 36,4 +6,7 7,6 1,6-78,9 684 USA 734,6 818,1 +11,4 202,1 200,5-0,8 Andre land i Nord-Amerika 44,6 29,6-33,6 14,7 221, ,4 Nord-Amerika i alt 849,1 974,9 +14,8 260,6 444,0 +70,4 705 Argentina 3,3 3,9 +18,2 6,1 3,1-49,2 715 Brasil 36,5 67,5 +84,9 22,4 28,1 +25,4 775 Venezuela ,6 4,1-71,9 Andre land i Sor-Amerika 67,9 53,6-21,1 9,0 6,3-30,0 Sor-Amerika i alt 107,7 125,0 +16,1 52,1 41,6-20,2 804 Australsambandet m. bes 99,2 76,1-23,3 19,5 14,4-26,2 Andre land i Oseania 3,9 2,4-38,5 3,8 2,9-23,7 Oseania i alt 103,1 78,5-23,9 23,3 17,3-25,8 I alt 6 745, ,1 +14, , ,3 +10,8

23 22 Innførsel og utførsel av skip. Januar 1982 og Mill.kr Innførsel Utførsel Av dette I alt alt Av dette alt Av dette Av dette I I I alt nye nye nye nye 103 Finland ,2 57,2-106 Sverige ,3 270,3 118 Gibraltar ,1 119 Hellas 12, Nederland ,2 74,2 16,0-1,5 139 Storbritannia ,0 144 Vest-Tyskland ,4 381,4 Europa i alt 12,0-725,9 725,9 73,2 57,2 46,6 283 Liberia 47,4-7,4-63,6-200,0 19,2 Afrika i alt 47,4-7,4-63,6-200,0 19,2 432 Taiwan ,7 448 Indonesia ,8-464 Japan 503,3 503,3 492 Sør-Korea ,5 193, Saudi-Arabia ,4 _ Asia i alt 503,3 503,3 193,5 193,5 47,4-52,5-612 Canada , Mexico _ 81,8 81,8 669 Panama ,5-90,0 90,0 Nord-Amerika i alt ,5-171,8 171,8 I a 1 t 562,7 503,3 926,8 919,4 240,7 57,2 470,9 191,0

24 23 (SU nr. 12, 1983) SKIPSOPPLAGG PR. 28. FEBRUAR 1983 Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg i norske havner viser at 31 tankskip på til sammen bruttotonn og 19 tørrlastskip på til sammen bruttotonn lå i opplag ved utgangen av februar I utlandet lå det ifølge opplysninger i Norges Handels- og Sjøfartstidende 15 norske tankskip på til sammen bruttotonn og 3 tørrlastskip på i alt bruttotonn i opplag. Opplagstonnasjen i alt utgjorde 24,6 prosent av handelsflåten. Ved utgangen av februar 1982 lå 16,2 prosent av handelsflåten i opplag. I løpet av februar 1983 er ingen norske skip lagt i opplag. 2 tankskip på i alt bruttotonn og 1 tørrlastskip på bruttotonn, som lå i opplag i Norge, er solgt til utlandet, og 2 tørrlastskip på i alt bruttotonn er satt i fart igjen. 1 tørrlastskip på bruttotonn, som lå i opplag i utlandet, er satt i fart igjen. Statistiskken omfatter norske handelsskip på 500 bruttotonn og over som ligger i opplag, med eller uten mannskap om bord. Skip som reparerer ellqr venter på plass ved verksted er ikke tatt med i statistikken. Skip som ligger i opplag for befrakters regning og skip som nyttes som lagerskip er derimot med.

25 Tabell 1. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden I ALT I alt Tankskip Tørrlastskip Pst. av Pst. av Pst. av Skip Tonnasje tonnasje Skip Tonnasje tank-,, Skip Tonnasje tørrlasti altl) tonnasje" tonnasjel) Br. tonn Br. tonn Br. tonn, Januar , , ,9 Februar , , ,7 Mars , , ,4 April , , ,7 Mai , , ,7 Juni , , ,7 Juli , , ,4 August , , ,0 September , , ,1 Oktober , , ,6 November , , ,2 Desember , , , Januar , , ,0 Februar , , ,3 I NORGE 1982 Januar S62 8, , ,8 Februar , , ,5 Mars , , ,7 April , , ,6 Mai , , ,6 Juni , , ,6 Juli , , ,3 August , , ,9 September , , ,0 Oktober , , ,5 November , , ,1 Desember , , , Januar , , ,0 Februar , , ,1 I UTLANDET 2) 1982 Januar , , ,1 Februar , , ,2 Mars , , ,1 April , , ,1 Mai , , ,1 Juni , , ,0 Juli , , ,1 August , , ,1 September , , ,1 Oktober , , ,1 November , , ,1 Desember , , , Januar , , ,0 Februar , , ,2 1) Regnet etter Statistisk Sentralbyrås kvartalsstatistikk over handelsflåtens størrelse. 2) Etter oppgaver i Norges Handels- og Sjøfartstidende.