Malvik kommune. Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

Transkript

1 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

2 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Utgave/dato: 1 / [Revisjonsdato] Arkivreferanse: - Lagringsnavn tomtevurderinger.docx Oppdrag: Prosjekt 4506 Hommelvik RA Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsplan og detaljprosjekt Oppdragsleder: Ståle Fjorden Fag: Vann og miljø Tema Avløp Slam Organisk avfall Leveranse: Detaljprosjekt Skrevet av: Kvalitetskontroll: Ståle Fjorden Ståle Fjorden

3 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av i arbeidet med å etablere et nytt renseanlegg i Hommelvik. Arbeidet har pågått siden høsten 2010, og omfatter detaljprosjektering av renseanlegg med vann-/ slamprosesser, styring/ automatikk, bygg og tekniske anlegg. Anlegget er til nå planlagt lokalisert i nordenden av Nygården. I møte 19. april har Utvalg for areal og samfunnsplanlegging i bedt om en vurdering av en alternativ lokalisering av anlegget ved småbåthavna. Vurderingen skal gå på både økonomiske og tekniske forhold, samt forhold til framtidig og eksisterende bebyggelse. Magne Thomassen har vært kontaktperson i. Hos Asplan Viak har Kari Skogstad Norddal, Nina Rieck, Joachim Salomonsen og Ståle Fjorden bidratt i arbeidet med lokaliseringsvurderinger, med førstnevnte som ansvarlig for rapporten. Ståle Fjorden er oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, 18. juni 2012 Ståle Fjorden Oppdragsleder Kari Skogstad Norddal

4 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Alternative tomtelokaliseringer Planstatus Beskrivelse Hommelvik renseanlegg Nasjonale krav til rensing av avløpsvann Renseanlegg Nygården pumpestasjon Grunnforhold Geoteknikk Forurenset grunn Tekniske og økonomiske forhold Generelt Alternativ Alternativ Kostnader Forhold til eksisterende bebyggelse Generelt Felles for Alternativ 1 og Alternativ Alternativ Forhold til friområdet og småbåthavna Alternativ Alternativ Endring i havnivå Høyeste astronomiske tidevann Havnivå med stormflo og høyeste astronomiske tidevann Havnivået vil stige i framtiden Samlet vurdering...37

5 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Generelt Tekniske og økonomiske forhold Forhold til eksisterende bebyggelse Forhold til friområdet og småbåthavna Endring i havnivå og springflo Oppsummering...41

6 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kommunalt avløpsvann fra Hommelvik slippes i dag ut urenset på 2 steder til Hommelvikbukta. Etter krav i Forurensningsloven skal utslipp av avløpsvann gjennomgå rensing. I den forbindelse planlegger å bygge nytt avløpsrenseanlegg. Anlegget er planlagt lokalisert på østsiden av Hommelvik-bukta, i nærheten av dagens hovedutslipp. Anlegget skal tilrettelegges for overføring av avløp fra vestsiden av Hommelvik-bukta, nærmere bestemt via pumpestasjon ved Grønberg og pumpeledning lagt som sjøledning over til ny pumpestasjon ved Solbakken. Anlegget er fram til nå planlagt lokalisert i nordenden av Nygården. I møte 19. april ba Utvalg for areal og samfunnsplanlegging i (ARESAM) om en vurdering av alternativ lokalisering av anlegget ved småbåthavna. Utvalget ønsket vurderinger knyttet til: økonomiske og tekniske forhold forhold eksisterende bebyggelse forhold til friområde og småbåthavna endringer i havnivå og springflo Denne rapporten dokumenterer de vurderinger som er gjort for hvert av temaene. 1.2 Alternative tomtelokaliseringer Strømningsforholdene i Trondheimsfjorden gir at et renseanlegg bør legges på østsiden av Hommelvik ved at strømmen alltid går inn fjorden på Malviksiden og ut fjorden på Fosensiden. Ved å legge anlegget på øst-siden ledes vannet ut av Hommelvika. Siden tidlig på 80-tallet har det vært planer om et nytt renseanlegg på Nygården i Hommelvik. Rehabilitering og nybygg av ledninger i Hommelvik har tatt utgangspunkt i en langsiktig tanke om å føre avløpet til Nygården hvor det på et senere tidspunkt skulle bygges et renseanlegg. Kommuneplanens arealdel viser nå Hommelvikhøgda som et mulig framtidig utbyggingsområde etter Det nye renseanlegget i Hommelvik skal også håndtere avløp fra et eventuelt nytt boligområde på Hommelvikhøgda. Arbeidet har fram til nå tatt utgangspunkt i at anlegget skal legges i nordenden av Nygården Alternativ 1. ARESAM ønsker at det nå skal vurderes en alternativ lokalisering av anlegget ved småbåthavna. I det videre er dette omtalt som Alternativ 2, se også Figur 1.

7 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 6 Figur 1: Alternative lokaliseringer for nytt renseanlegg i Hommelvik. 1.3 Planstatus I 1985 ble det regulert inn en tomt til renseanlegg i nordenden av Nygården (tomt som i Alternativ 1). Området ble da regulert til industri/ næringsformål. Gjeldende kommuneplan sier at området skal bli et framtidig grøntområde. Alternativ 2 ligger like ved småbåthavna og er i kommuneplanens arealdel vist som et framtidig grøntområde. En lokalisering ved småbåthavna vil kreve utarbeidelse av ny reguleringsplan. I følge vil det bety at tomtelokaliseringen må behandles som en del av sentrumsplanarbeidet som nå skal starte opp. Under planprosessen er det ført en nær dialog med Jernbaneverket. Eksisterende spor rundt Gevingåsen mot Muruvika er fjernet, men arealet er ikke formelt frigitt av Jernbaneverket. Det betyr at et bygg må ha en avstand på minst 15 meter fra sporet. Det er foreslått at dagens jernbanespor i framtiden skal benyttes som tur- og gangsti.

8 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 7 2 BESKRIVELSE HOMMELVIK RENSEANLEGG 2.1 Nasjonale krav til rensing av avløpsvann Myndighet Myndighet etter Forurensningsloven og Forurensningsforskriften Del 4 Avløp er overført fra Fylkesmannen til med virkning fra Utslippets størrelse kommer inn under forskriftens kapittel 13: «Kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre enn pe til sjø. Kapittel 13 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe.» Rensekrav Etter utslippets størrelse gjelder følgende krav (etter forskriftens 13-8, Utslipp til mindre følsomt område): 20% reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, eller 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi. For å imøtekomme evt skjerpede rensekrav vil anlegget bli dimensjonert og utformet for følgende ytelse (primærrensing): 1) BOF 5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 20% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 40 mg O 2 /l ved utslipp og 2) SS-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 50% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 60 mg/l ved utslipp. Dette tilsvarer krav iht Forurensningsforskriften Del 4, kapittel Renseanlegg Resipient og utslippsledning Resipient er Hommelvikbukta i Trondheimsfjorden. Det planlegges å benytte eksisterende utslippsledning. Ledningen består av Ø225 PE, med utslipp ca 250 m fra land. Utslippsdyp er målt til kote -13. Eksisterende utslippskum erstattes med ny kum og arrangement for nødoverløp. Det legges til rette for fremtidig forlengelse av utslippsledning.

9 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Renseprosess For å tilfredsstille forannevnte rensekrav til primærrensning vil anlegget bli bygd med en renseprosess bestående av mekanisk rensing. Under følger flytskjema som viser vann- og slamvei gjennom anlegget. Figur 2. Flytskjema Hommelvik RA. Vannet ledes inn på anlegget via to avløpskverner (maler opp større partikler) og deretter til to finsiler. Silene har en silduk med maskeåpning 0,35 mm. Partikler og slam holdes tilbake på silduken og føres via utstyr for avvanning (tørrstoffinnhold på avvannet slam ca 25 %) til to containere. Renset avløpsvann føres videre via selvfall til utslippsledning til sjø Luktreduksjon Alt utstyr (kverner, siler, containere, mm) er innkapslet. Luftavtrekk fra dette utstyret, samt generelt luftavtrekk fra alle prosessrom blir behandlet i et kullfilteranlegg for å fjerne sjenerende lukt. Deretter blir luften sendt ut via jethette over tak. Erfaring fra tilsvarende anlegg viser at luktreduksjonsanleggene er effektive, og ikke medfører luktulemper i tilknytning til slike anlegg.

10 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Trafikk og støy Erfaringer viser at det ikke er sjenerende støy fra tilsvarende renseanlegg. Renseanlegget må tømmes for slam inntil 1 gang/uke med lastebil. I tillegg krever selve renseanlegget tilsyn av driftspersonale 1-2 ganger/ uke. Det antas at driftspersonalet vil besøke anlegget daglig siden anlegget også har et eget verksted for vedlikehold av avløpspumper. Disse vil bruke vanlige driftsbiler Utforming av anlegget Anlegget bygges over 2 plan, hvorav ca 2/3 av arealet utgjør prosess og ca 1/3 utgjør personaldel/støttefunksjoner. Anlegget bygges med plasstøpte vegger som fores ut og isoleres. Som fasademateriale benyttes beiset trepanel og titanzink. Under er det vist forslag til fasader for anlegget.. Figur 3. Fasader Hommelvik RA.

11 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Nygården pumpestasjon Avløpsvannet som skal behandles i renseanlegget må pumpes opp til plan 2 i anlegget, hvor kverner og siler er plassert. Derfra ledes vannet med gravitasjon til utslippsledningen. I den forbindelse må det etableres en avløpspumpestasjon (Nygården APS). Med tanke på at stasjonen vil bli liggende i et fremtidig friluftsområde er det foreslått å etablere et offentlig toalett i samme bygg som stasjonen. Under er det vist planløsning og snitt for stasjonen. Figur 4. Planløsning og snitt Nygården APS.

12 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 11 Pumpestasjonen foreslås utformet i samme materialer som renseanlegget. Figur 5. Fasader Nygården APS.

13 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 12 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Geoteknikk Høsten 2010 ble det gjennomført en geoteknisk grunnundersøkelse i området. Borpunkt er gjennomført på planlagt tomt (alternativ 1), tomt for innløpspumpestasjon (Nygården APS) og langs hele vei- og ledningstraséen. Rapport fra undersøkelsen konkluderer med gode fundamenteringsforhold samt utførelse av ledningsanlegg med åpne grøfter. Det er ikke gjennomført geotekniske undersøkelser med tanke på vurdering av grunnforhold for tomt og trasé for ledningsanlegg lokalisert som i Alternativ 1. Det finnes imidlertid en del dokumentasjon i forbindelse med Miljøprosjekt Nygården. Ut fra massebeskrivelse i gravde sjakter for uttak av jordprøver, er sannsynlige grunnforhold langs ledningstraséen finsand og/eller siltig finsand med innslag av større stein og berg. Fundamenteringsforhold på alternativ tomt for renseanlegg antas utført med utgraving ned til urørte masser og oppfylling med pukk. Alternativ 2 antas å ha tilnærmet samme forhold når det gjelder geoteknikk. Felles for begge alternativ er at det må påregnes spunting i forbindelse med ny pumpestasjon (Nygården APS) og graving i bløte masser for etablering av ny overløpsledning fra stasjonen, samt ny utslippskum. Dersom Alternativ 2 velges som tomt for nytt renseanlegg bør det utføres supplerende undersøkelser som grunnlag for fundamentering av renseanlegget. 3.2 Forurenset grunn Miljøprosjekt Nygården omfatter opprydding i PAH-forurensede masser i området som tidligere ble benyttet til kreosotimpregnering av jernbanesviller i Hommelvik. Opprydningsarbeidet er gjennomført, og sluttrapportering/-dokumentasjon forventes ferdig i løpet av mai/juni Krav fra Fylkesmannen Forut for graving skal det utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av Fylkesmannen. For området gjelder det generelt at masser inntil 1 meters dyp skal tilfredsstille tilstandsklasse 3. Masser i dypere lag med tilstandsklasse 4 eller 5 skal plasseres der de er tatt ut, eller leveres til godkjent deponi. Ved utgraving og mellomlagring av masser er det viktig at disse sorteres. Masser iht tilstandsklasse 4 og 5 skal i tillegg sikres mot avrenning. Dvs krav til tett presenning/duk både over og under. Tilførsel av eksterne masser skal være rene, dvs tilstandsklasse 1.

14 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Alternativ 1 Både ledningstrasé og tomt ble benyttet til drypptørking av sviller, og omfanget av forurensning begrenser seg til øvre lag. I påvente av sluttrapportering/-dokumentasjon fra JBV har vi fått følgende opplysninger fra JBV: Området for renseanlegg: Masseutskifting i snitt de øverste 20 cm i hele området, og tilbakeført rene eksterne masser (tilstandsklasse 1). Spredte kjemiske analyser tatt av gjenliggende masser viser at disse tilfredsstiller tilstandsklasse 1 og 2. Det er ikke gjennomført undersøkelser under 0,6 meter under eksisterende terreng i dette området. Denne delen av området har kun vært benyttet til drypptørking av impregnerte sviller, og man har derfor ikke grunn til å mistenke at dypereliggende masser er forurenset. Det er registrert siltige masser fra ca 0,2 meter under terreng. Området for pumpestasjon: Her er det masseutskiftet i snitt de øverste 20cm, og tilbakeført rene eksterne masser (tilstandsklasse 1). Kjemiske analyser av gjenliggende masser viser at disse tilfredsstiller tilstandsklasse 3. Kjemiske analyser utført i prosjektperioden omfatter masser ned til ca 0,5-1 meter under eksisterende terreng. Ledningstraséen blir liggende delvis utenfor området som er omfattet av miljøsanering. Det er derfor gjennomført en supplerende undersøkelse (januar 2012) for dokumentasjon av disse massene. Se kartskisse under. Figur 6. Kartutsnitt med gravde sjakter 1 til 7. Undersøkelsen konkluderer med at det ikke er innhold av sum PAH16 eller benzo(a)pyren høyere enn tilstandsklasse 3 på byggetomt for renseanlegg eller i den delen av ledningstraseen som er undersøkt.

15 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Alternativ 2 Område lengst i nord (mot Nygården APS) ble benyttet til drypptørking av sviller, mens selve impregneringsverket var lokalisert i området nærmere båthavna. I «miljøprosjekt Nygården» har Jernabneverket tillatelse fra Fylkesmannen til følgende: Den øverste meteren skal etter endt tiltak tilfredsstille minst tilstandsklasse 3. Noe tyngre forurensning kan aksepteres i dypere jordlag (under 1 m under ferdig terreng). Ny ledningstrasé mellom renseanlegg og Nygården APS/utslippskum medfører gavedybder fra 2-4 meter. Dette vil høyst sannsynlig medføre kontakt med forurensede masser. Forut for gjennomføring av gravearbeidene må det derfor gjennomføres prøvegravinger med uttak av jordprøver på de aktuelle dyp for planlagte ledninger. Det er vanskelig å forutsi omfanget av forurensninger, men det må påregnes både mellomlagring på duk og bortkjøring til deponi. Området for pumpestasjon, se beskrivelsen i forrige avsnitt.

16 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 15 4 TEKNISKE OG ØKONOMISKE FORHOLD 4.1 Generelt For de ulike tomtealternativene blir det forskjellige løsninger vedrørende tilførsel av avløpsvann. Under er det vist systemskisser med beskrivelse for de to ulike alternativene. I teksten under benyttes følgende forkortelser: Nygården APS (APS) og Hommelvik RA (RA). 4.2 Alternativ Systemskisse Figur 7. Systemskisse alternativ 1.

17 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 16 Avløpsvann ledes fram til Nygården APS som følger: Selvfall fra Solbakken Pumpeledninger fra pumpestasjoner på Smedplassen og Båthavna som går over i selvfall siste del. Pumpeledning (sjøledning) fra Grønberg (framtidig). Foruten APS og RA medfører dette følgende nye anlegg: Ca 430 m ledningsgrøft med pumpeledning, selvfallsledning og vannledning mellom APS og RA. Overløpskum og samlearrangement for ledninger før APS. Ny utløpskum med nødoverløpsledning Tiltak forurensede masser For ledningsanlegg forutsettes graving i masser uten spesielle tiltak mellom RA og utslippskum. For utgraving for APS og ledninger fra denne til utløpskum må masser mellomlagres og tas prøver av før disse evt kan legges tilbake. 4.3 Alternativ Systemskisse Figur 8. Systemskisse alternativ 2.

18 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 17 Avløpsvann ledes fram til Nygården APS som følger: Selvfall fra Solbakken Pumpeledning (sjøledning) fra Grønberg (framtidig). Avløpsvann fra pumpeledninger fra Smedplassen og Båthavna ledes via selvfall inn på en innløpspumpestasjon som etableres i tilknytning til RA. Foruten APS og RA medfører dette flg nye anlegg: Ca 70 m ledningsgrøft med selvfallsledning fra nedstrøms ende pumpeledninger Smedplassen/Båthavna til RA. Ca 250 m ledningsgrøft med pumpeledning og selfallsledning mellom APS og RA. Ca 100 m med selvfallsledning og overløpsledning fra APS til ny utløpskum. Overløpskum og samlearrangement for ledninger før APS. Ny utløpskum med nødoverløpsledning Tiltak forurensede masser For utgraving for APS og ledninger fra denne til utløpskum må masser mellomlagres og tas prøver av før disse evt kan legges tilbake. Ny ledningstrasé mellom renseanlegg og utslippskum medfører gavedybder fra 2-4 meter. I Miljøprosjekt Nygården er det akseptert gjenværende forurensninger 1 m under ferdig terreng. Arbeider med ledningsgrøft vil derfor høyst sannsynlig medføre kontakt med forurensede masser. Forut for gjennomføring av gravearbeidene må det derfor gjennomføres prøvegravinger med uttak av jordprøver på de aktuelle dyp for planlagte ledninger. Det er vanskelig å forutsi omfanget av forurensninger, men det må påregnes både mellomlagring på duk og bortkjøring til deponi. 4.4 Kostnader Totalt antall meter med ledningsgrøft blir tilnærmet det samme for begge alternativ. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet vedrørende omfang av forurensede masser for Alternativ 2. Gjennomsnittlig pris pr meter grøft er anslått til ca 2500 NOK/m ved graving i rene masser. Ved graving i forurensede masser vil prisen variere avhengig av hva som oppdages av forurensninger i traséen. «Sikre» tilleggskostnader vil være kostnader i forbindelse med prøvetaking og mellomlagring av masser med duk over/under. Å kunne anslå en «riktig» pris for grøft mellom RA og ny utslippskum i Alternativ 2 er derfor vanskelig. Eksempelvis vil graving i rene masser gi en totalkostnad på ca NOK ,- (gjelder for begge alternativ). En dobling av graveprisen for Alternativ 2 vil eksempelvis gi en totalkostnad på NOK ,-. For Alternativ 2 må det i tillegg etableres en intern pumpestasjon i RA for å løfte vannet som kommer inn fra pumpestasjonene Smedplassen/Båthavna. Dette vil gi en tilleggskostnad for Alternativ 2 på ca NOK ,-. Tilsvarende reduksjon i vannmengde som skal pumpes fra Nygården APS gir en kostnadsreduksjon for denne på ca NOK ,- (redusert diameter på pumpesump, og 2 pumper isteden for 3 pumper).

19 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 18 «Sikre» tilleggskostnader for alternativ 2 blir: Kostnader installasjoner ca NOK Kostnader prøvetaking for konkurransegrunnlag ca NOK Totalt ca NOK I tillegg kommer kostnader i forbindelse med håndtering av forurensede masser fra graving av grøft for ledninger: - Mellom RA og pumpeledninger fra fra pumpestasjonene Smedplassen/Båthavna - Mellom RA og Nygården APS

20 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 19 5 FORHOLD TIL EKSISTERENDE BEBYGGELSE 5.1 Generelt Nær- og fjernvirkning/synlighet av et tiltak er avhengig av egenskapene ved det landskapet tiltaket skal plasseres inn i og selve tiltakets størrelse og utforming. Terreng og vegetasjon vil kunne skjerme for eksponering av tiltaket, og i et komplekst landskap med mange inngrep vil et nytt tiltak tiltrekke seg mindre oppmerksomhet. Synlighet er også avhengig av det ståstedet en betrakter landskapet og tiltaket fra. Fra et ståsted høyt i landskapet, fra åser og lisider, vil en kunne få vidt utsyn. Fra et ståsted lavt i terrenget vil terrengformer, vegetasjon og annen bebyggelse ofte stenge for utsikten. I Hommelvik er landskapet åpent, og stedet ligger i en «landskapsskål» som vender ut mot fjorden. Skogkledde åser rammen inn det definerte landskapsrommet. Synligheten sett fra fjorden og strandsonen er forholdvis stor. Også sett fra de omkringliggende åsene vil tiltak av en viss størrelse kunne bli synlig i store deler av landskapsrommet. Nærvirkning vil i denne sammenhengen defineres som innenfor ca. 600 meter fra tiltaket. Fjernvirkningssonen avgrenses til 2 km fra tiltaket. Figur 9: Illustrasjonen viser den østre siden av Hommelvik sett fra stranden. Røde sirkler viser de to alternative tomtene for renseanlegget.

21 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Felles for Alternativ 1 og 2 Fra vestsiden av Hommelvik og fra strandsonen innerst i bukten ved sentrum vil begge tomtene for renseanlegget være synlige. Oversiktskartet viser hvor illustrasjonene er tatt fra og i hvilken retning. Figur 10: Oversiktskart med avmerkede standpunkt for illustrasjoner.

22 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 21 Figur 11: Hommelvik sett fra Malvikvegen. Begge tomtene er synlige på andre siden av viken. Fotoet viser tilnærmet det samme utsnittet som 3D-illustrasjonen under. Figur 12: Posisjon 1. Illustrasjonen viser fjernvirkning av de to tomtene med renseanlegg. Avstanden over viken er ca meter og i fjernvirkningssonen. Byggene fortoner seg som små, men er større enn omkringliggende bolighus. Alternativ 1 oppleves herfra som løsrevet fra den øvrige bebyggelsen.

23 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 22 Figur 13: Posisjon 2 viser fjernvirkning av tomtene med renseanlegget sett fra den offentlige stranden. Begge bygningene er synlige. Alternativ 1 ytterst på neset oppleves som avskilt fra den øvrige bebyggelsen mens Alternativ 2 er mer integrert i bebyggelsen og fremstår sett herfra som større da den ligger nærmere. Figur 14: Posisjon 3 viser fjernvirkning av tomtene med renseanlegget sett fra byggeområdet i strandsonen. Alternativ 1 er synlig i silhuett ytterst på neset og oppleves som en liten bygning. Alternativ 2 er mer fremtredende mellom småbåthavnen og boligbebyggelsen bak.

24 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 23 Figur 15: Posisjon 4 viser fjernvirkning av tomtene med renseanlegget sett fra sentrumsområdet i Hommelvik. Alternativ 1 oppleves som en liten bygning i silhuett ytterst på neset. Alternativ 2 oppleves mer integrert i annen bebyggelse i forkant av boligområdet. 5.3 Alternativ 1 Tomten er plassert i strandsonen nord for sentrum like nedenfor det siste bolighuset i Nygårdsvegen. Bygningen er foreslått plassert på nedsiden av Nygårdsvegen ut mot fjorden. Det er i strandsonen fra småbåthavnen og nordover langs den nedlagte jernbanen lite vegetasjon. Ved den aktuelle tomten endrer dette seg, og strekningen videre nordover er skogkledd. Det ligger et par naust ned mot fjorden like nord for tomten. Nærvirkning: Nærvirkningen vil begrense seg til synlighet fra de nærmeste bolighusene langs Nygårdsvegen og fra atkomstvegen i strandsonen. Fjernvirkning: Vil omfatte andre siden av Hommelvika og strandsonen innerst i viken. Fjernvirkningen er omtalt under Kapitel 5.2. Figur 16: Posisjon 5 viser pumpestasjon og renseanlegg sett fra ny gangveg på det tidligere jernbane-sporet. Bygningene er godt synlige, spesielt pumpestasjonen som ligger nærmest. Baken-forliggende renseanlegg bryter også horisonten med har en viss bakdekning i vegetasjonen.

25 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 24 Figur 17: Posisjon 6 viser renseanlegget sett fra boligene langs Nygårdsvegen. Anlegget ligger for seg selv ved enden av gangvegen og har på flere måter en noe dominerende plassering (nærhet til fjorden og ved at det ligger for seg selv. Det virker positivt inn at bygningen har en gjennomtenkt utforming selv om dimensjonen er større enn de omkringliggende bolig-husene. Vegetasjonen foran bygningen demper den fremtredende virkningen sett herfra. Figur 18: Foto fra posisjon 6 viser dagens situasjon. Det er tydelig at det er i ferd med å vokse opp vegetasjon langs det nedlagte jernbanesporet som med tiden vil vokse til og ramme inn renseanlegget. I vinterhalvåret uten løv på trærne vil imidlertid synligheten være større.

26 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 25 Figur 19: Posisjon 7 viser renseanlegget sett fra det nærmeste bolighuset. Bygningen vil oppleves som fremtredende sett fra eiendommen og ta en del av utsikten mot sjøen. Vegetasjonen foran bygget vil dempe noe av virkningen og bør vurderes forsterket både med løvtrær og vintergrønne trær. Figur 20: Foto fra posisjon 7 viser dagens situasjon. Det er en del vegetasjon som dersom den bevares vil kunne skjerme utsikten mot anlegget.

27 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 26 Figur 21: Illustrasjon viser utsikten sett fra sørveggen på huset 50 meter nord for posisjon 7. Figur 22: Fotoet viser utsikten sett fra sørveggen på huset 50 meter nord for posisjon 7.

28 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 27 Figur 23: Posisjon 8. Sett fra høyere oppe i boligfeltet oppleves renseanlegget som mindre fremtredende og mer som en del av den øvrige bebyggelsen. Trevegetasjonen demper også litt for innsyn til anlegget. Figur 24: Posisjon 9. Fra den øverste delen av boligområdet er renseanlegget knapt synlig og vil ikke virke dominerende i landskapet eller påvirke utsiktsforholdene.

29 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Alternativ 2 Tomten er plassert ved småbåthavnen i det skrånende terrenget opp mot den tidligere jernbanetraséen. Arealet er planert og det står vegetasjon i skråningen opp mot jernbanen. Nærvirkning: Nærvirkningen vil begrense seg til synlighet fra de nærmeste bolighusene langs Nygårdsvegen, gården øst for jernbanen og fra småbåthavnen. Fjernvirkning: Vil omfatte andre siden av Hommelvika og strandsonen ved småbåthavnen. Fjernvirkningen er omtalt under kapitel 5.2. Figur 25: Posisjon 10. Renseanlegget sett fra et boligområde et stykke mot sør. Renseanlegget er godt synlig nede ved fjorden, men har ikke en påtrengende virkning. Bygget ligger lavt i terrenget og utsikten mot fjorden beholdes.

30 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 29 Figur 26: Foto fra posisjon 10 viser dagens situasjon. Trevegetasjonen vil skjerme for mye av utsikten mot renseanlegget. Figur 27: Posisjon 11. Renseanlegget sett fra overkant av jordet nordøst for tomten. Bygningen vil ikke virke fremtredende i landskapet men den er likevel godt synlig som et nytt element ut mot viken.

31 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 30 Figur 28: Posisjon 12. Fra boligområdet like øst for tomten vil ikke anlegget oppleves dominerende i landskapet blant annet på grunn av den lave plasseringen. Utsikten over bygget mot andre siden av Hommelvik er uforstyrret. Takflaten er dog godt synlig. Figur 29: Renseanlegget sett fra nord på gangvegen i den tidligere jernbanetraséen. Anlegget oppleves som forholdsvis stort og hindrer noe av utsikten mot bakenforliggende åser. Det er få andre bygninger som er synlig sett fra dette standpunktet noe som fremhever bygningen. Trevegetasjon demper virkningen av bygningen.

32 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 31 Figur 30: Posisjon 14. Sett fra en av flytebryggene i båthavnen vil renseanlegget være godt synlig i landskapet og bryte noe av utsikten til kollen og boligene bak. Bygningen har den samme dimensjonen som byggene i båthavnen men er høyere. I forhold til boligbebyggelsen har bygningene i forkant større dimensjoner.

33 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 32 6 FORHOLD TIL FRIOMRÅDET OG SMÅBÅTHAVNA 6.1 Alternativ 1 Figur 31: Kartutsnittet viser renseanlegget plassert nord i strandsonen i Alternativ 1. Renseanlegget med atkomst er vist på illustrasjonen. Atkomstvegen er tegnet parallelt med jernbanen, og er allerede etablert i forbindelse med miljøprosjektet Nygården. Dersom det tidligere jernbanesporet tas i bruk til gang- og sykkelveg i framtiden kan en se for seg å samordne adkomsten til anlegget med denne. Det er ikke stor biltrafikk inn til anlegget, og den vil neppe komme i konflikt med gang- og sykkeltrafikken. I tillegg til daglige besøk av renseanlegget, vil det en inntil en gang i uken skje tømming av slam ved anlegget. Renseanleggets plassering i strandsonen et stykke nord for sentrum der bebyggelsen slutter, vurderes ikke å få negative konsekvenser for bruk og opplevelse av strandsonen og turmulighetene som den nye gang- og sykkelveien åpner for. På strekningen fra småbåthavnen og nordover til tomten er det lite vegetasjon. Ved tomten starter skogen som strekker seg videre nordover og anlegget er foreslått plassert inn mot skogen. Plasseringen «forankrer» bygningen i landskapet.

34 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 33 Planen viser en ryddig situasjon rundt renseanlegget med et par parkeringsplasser, forstøtningsmur i bakkant og en romslig inngangssone. 6.2 Alternativ 2 Figur 32: Kartutsnitt som viser renseanlegget plassert ved småbåthavnen i Alternativ 2. Plassering av renseanlegget vil ikke medføre praktiske ulemper for småbåthavnen. Vinterlagring av båter vil kunne skje som i dag på asfaltert areal vest for et eventuelt renseanlegg. Vinteropplegget for båter er planlagt inngjerdet. Felles kjøreadkomst med havnen vil med den lille trafikken som er stipulert inn til anlegget neppe komme i konflikt med besøkende til båthavnen. Det er mulig å gjøre stedet til en begynnelse på turvegen i det nedlagte jernbanesporet vider nordover.

35 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 34 7 ENDRING I HAVNIVÅ 7.1 Høyeste astronomiske tidevann Høy vannstand i sjøen vil opptre som en følge av solens og månens gang med springflo to ganger pr år, ved høst og vårjevndøgn. Denne verdi for sjønivået benevnes høyeste astronomiske tidevann (HAT). Dette fenomen er helt uavhengig av været. Dagens verdi for HAT er kt. 1,75 1 med 0-punkt NN1954, se illustrasjon i Figur 33. Figur 33: Vannstand kt. 1,75 (HAT) 7.2 Havnivå med stormflo og høyeste astronomiske tidevann Som en følge av været vil det kunne oppstå stormflo i tillegg til HAT. Det høyeste nivå opptrer når det er lavtrykk over land og pålandsvind. Det er ikke mulig å beregne noen verdi for denne hevning, men basert på en statistisk analyse av registrert sjønivå over en lang periode kan det settes opp sannsynlige verdier for gitte returperioder. For en 200 års 1 Kilde: vannstand.no.

36 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 35 returperiode er det for dagens situasjon angitt en verdi på kt. 2,44, se illustrasjon i Figur 34. Det bemerkes at høyeste registrerte sjønivå ved Hommelvik er kt. 2,48. Denne registrering er fra 1971 og dette var altså en svært sjelden hendelse, så sjelden at den ikke er dimensjonerende for dagens situasjon. Figur 34: Vannstand kt Havnivået vil stige i framtiden Prognoser utarbeidet av Direktoratet for Samfunnssikkerhet (DSB) og Bjerknessenteret mfl. viser at havets nivå vil stige i framtida. Stigningen er en sum av en rekke faktorer som delvis trekker i forskjellig retning og som varierer fra sted til sted. Det er utarbeidet tabeller for netto vannstandsstigning for alle kystkommuner i Norge. Prognosen for Hommelvik viser et stormflonivå på kt. 2,75* i 2050 og kt. 3,33** i 2100, Se illustrasjon i Figur 35. Disse tallene gjelder øvre grense for usikkerhet og stormflo med 200 års returperiode ***. *For returperiode på 20 år må man trekke fra 25 cm. **For en returperiode på 1000 år må man legge til 15 cm. ***Nivåene over omfatter ikke tillegg for bølgeoppskylling. Dette er et tillegg som er sterkt avhengig av lokale forhold som kystlinje og vindforhold. Ved videre bruk av disse nivåene må det gjøres et lokalt tillegg for å ta vare på bølgevirkningen.

37 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 36 Figur 35: Vannstand kt Figurene viser at hverken i Alternativ 1 eller i Alternativ 2 vil et renseanlegg bli direkte berørt av at havnivået stiger. I tillegg til havstigning vist på figurene over vil det komme et tillegg for bølgeoppskylling. Alternativ 1 ligger mest utsatt til ved en heving av havnivået. Kotenivå på plan 1 i Alternativ 1 er planlagt på 4,5 samtidig som det er forventet at havnivået kan stige til kote 3,33. I tillegg kommer den ekstra virkningen av bølgeoppskylling. Vi anbefaler derfor at bygget i Alternativ 1 heves med 0,5 meter til kote 5,0 dersom dette alternativet blir valgt. Alternativ 2 ligger vesentlig høyere med plan 1 på ca kote 6,5. Det vurderes at denne lokaliseringen ikke vil bli berørt av en eventuell stigning i havnivået.

38 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 37 8 SAMLET VURDERING 8.1 Generelt Alternativ 1 og Alternativ 2 er alternative tomtelokaliseringer for nytt renseanlegg i Hommelvik. Alternativ 1 er tidligere regulert, mens Alternativ 2 vil kreve en ny planprosess. ser for seg at en eventuell regulering av tomt i Alternativ 2 vil være naturlig å ta som en del av den nye sentrumsplanen for Hommelvik. 8.2 Tekniske og økonomiske forhold Totalt antall meter med ledningsgrøft vil være tilnærmet det samme for begge alternativene, og vil gi tilnærmet samme kostnader. Ved å lokalisere et renseanlegg på tomte-alternativ 2 vil det være nødvendig å etablere en intern pumpestasjon i renseanlegget for å løfte vannet som kommer inn fra pumpestasjonene Smedplassen og Båthavna. Tilsvarende reduksjon av vannmengder som skal pumpes fra Nygården vil gi en kostnadsreduksjon på nødvendig utstyr. I sum vil Alternativ 2 ha en tilleggskostnad på ca NOK ,- knyttet til tekniske installasjoner. Arealene på begge tomtene har tidligere vært i bruk til kreosotimpregneringer av jernbanesviller. Selv om det nå er gjennomført oppryddingsarbeider på området, vil etablering av et renseanlegg kunne medføre graving i massene, noe som igjen kan utløse krav om tiltaksplan for graving og håndtering av forurensede masser. I Alternativ 1 vil ledningstraseen bli liggende delvis utenfor området som er omfattet av miljøsanering. Supplerende undersøkelser av massene viser at det ikke er funnet sum PAH16 eller benzo(a)pyren høyere enn tiltaksklasse 3 på byggetomten for renseanlegget eller i den delen av ledningstraseen som er undersøkt. Ut fra disse analysene kan det antas at det ikke vil påløpe ekstra kostnader knyttet til håndtering av forurenset grunn med Alternativ 1. Det er ikke gjennomført tilsvarende undersøkelser for Alternativ 2. Uttalelsen fra Jernbaneverket viser at det kan finnes tyngre forurensning i dypere jordlag. Etablering av et anlegg vil høyst sannsynlig medføre kontakt med forurensede masser. Det er ikke mulig nå å forutsi omfanget av forurensningen, men det må påregnes både mellomlagring på duk og bortkjøring til deponi. Det er vanskelig å anslå hvor store ekstra kostnader eventuelt forurenset grunn vil medføre i Alternativ 2, men det vil i alle fall koste NOK ,- å få tatt nødvendige prøver for å klargjøre hvordan massene skal håndteres. I tillegg kommer ekstra kostnader i forbindelse med håndtering av forurensede masser fra graving av grøfter for ledninger. Alternativ 2 vil koste minst NOK ,- mer enn dersom tomten i Alternativ 1 benyttes. I tillegg kommer usikkerhet og eventuelt kostnader knyttet til håndtering av forurensede masser fra graving av grøfter for ledninger. 8.3 Forhold til eksisterende bebyggelse Både fjern og nærvirkningene i begge alternativene er kartlagt. Fra andre siden av fjorden er anlegget synlig i begge alternativ, byggene fortoner seg som små, men er større enn omkringliggende bolighus. Beveger man seg i retning mot Hommelvik vil begge byggene

39 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 38 fortsatt være synlig. Alternativ 1 ytterst på neset kan oppleves som adskilt fra den øvrige bebyggelsen, mens Alternativ 2 oppleves som mer integrert i bebyggelsen. Fra byggeområdet i strandsonen vil et renseanlegg lokalisert som i Alternativ 2 virke noe mer framtredende enn alternativ 1 ved at det ligger nærmere. Fra sentrum oppleves Alternativ 1 som en liten bygning i silhuetten ytterst på neset. Alternativ 2 oppleves mer integrert i annen bebyggelse i forkant av boligområdet. I Alternativ 1 vil bygget oppleves som framtredende fra de nærmeste husene, og vil kunne ta en del av utsikten mot sjøen. Vegetasjonen i bakkant kan dempe noe av virkningen, og bør vurderes forsterket. Litt høyere i boligfeltet oppleves renseanlegget som mindre framtredende, og mer som en del av den øvrige bebyggelsen. Fra den øverste delen av boligområdet er renseanlegget knapt synlig, og vil ikke virke dominerende i landskapet. Fra gangvegen på det tidligere jernbanesporet vil bygningene være godt synlig, og vil bryte horisonten. I Alternativ 2 er bygget godt synlig fra boligområdet litt sør, men har ikke noen påtrengende virkning. Bygget ligger lavt i terrenget og utsikten mot fjorden beholdes. Fra øverkanten av jordet nord-øst for tomten vil bygningen ikke virke framtredende i landskapet, men godt synlig som et nytt element i landskapet. Fra boligområdet øst for tomten vil ikke anlegget oppleves som dominerende i landskapet. Fra en flytebrygge i båthavna og på gangvegen i den tidligere jernbanetraseen vil anlegget oppleves som forholdsvis stort og bryte noe av utsikten. 8.4 Forhold til friområdet og småbåthavna For Alternativ 1 vurderes det ikke som renseanleggets plassering i strandsonen vil få negative konsekvenser for bruk og opplevelse av strandsonen eller turmulighetene som en eventuell nye gang- og sykkelvegen langs jernbanen åpner for. Biltrafikken til anlegget vurderes som såpass lav at den ikke vil komme i konflikt med brukere av området. Plasseringen av bygget mot vegetasjonen forankrer bygningen i landskapet. Dersom deler av bygget kan åpens for publikum med toalettfunksjoner vurderes dette som positivt. Gangog sykkelvegen stopper på tegningene ved anlegget, men bør vurderes forlenget nordover. Figur 36: Eksempel på hvordan anlegget i Alternativ 1 kan spille sammen med grøntinteressene i området.

40 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 39 I tidligere faser av arbeidet er det sett på hvordan et renseanlegg kan bidra til å gi ekstra kvaliteter for friluftslivet i området. Det er laget en skisse som vist i Figur 36 som viser eksempler på hvordan dette kan skje med Alternativ 1, tilsvarende bearbeidinger kan også gjøres for Alternativ 2 dersom dette alternativet velges. Med Alternativ 2 vurderes det at renseanlegget ikke vil medføre praktiske ulemper for småbåthavnen. Vinterlagring av båter vil kunne skje som i dag på asfaltert areal vest for et eventuelt renseanlegg. Felles kjøreadkomst med havnen vil med den lille trafikken som er stipulert inn til anlegget neppe komme i konflikt med besøkende til båthavnen. Det er mulig å gjøre anlegget til en begynnelse på turvegen i det nedlagte jernbanesporet vider nordover. Dersom deler av bygget kan åpnes for publikum med toalett-funksjoner vurderes dette som positivt. 8.5 Endring i havnivå og springflo Kartleggingen av endring i havnivået viser at renseanlegget ikke vil bli direkte berørt i noen av alternativene. Alternativ 1 ligger imidlertid nærmere sjøen og noe lavere enn Alternativ 2. Det anbefales å heve bygget 0,5 meter dersom man velger å lokalisere renseanlegget som i Alternativ 1. Dette gir noe ekstra sikkerhetsmargin knyttet til endringer i havnivå og virkninger av vær og vind, uten at det gir noen praktisk betydning for bygging eller driften av anlegget. En hevning av bygget vil heller ikke medføre økte byggekostnader. Å heve bygget 0,5 meter vurderes ikke til å ha noen vesentlig betydning for de omkringliggende naboene. De to etterfølgende figurene illustrerer dette.

41 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg 40 Figur 37: Bygget er hevet 0,5 meter i forhold til tidligere illustrasjoner. Sett fra de nærmeste bolighusene. Figur 38: Bygget som vist i tidligere illustrasjoner, ikke hevet 0,5 meter. Sett fra de nærmeste bolighusene.

42 Lokalisering av Hommelvik Renseanlegg Oppsummering Alternativ 1 Alternativ 2 Planstatus Ferdig regulert. Ny regulering nødvendig. Tekniske anlegg - Nødvendig å etablere intern pumpestasjon i renseanlegg. Vil medføre økte kostnader på NOK i forhold til Alternativ 1. Grunnforhold Nødvendige undersøkelser gjennomført. Ny undersøkelse av forurenset grunn for å kartlegge forurensingsnivået, kostnad stipulert til NOK I tillegg kommer ekstra kostnader i forbindelse med håndtering av forurensede masser fra graving av grøfter for ledninger. Forhold til eksisterende bebyggelse Nærmeste eiendommer blir berørt. Illustrasjoner viser virkningen. Nærmeste eiendommer blir berørt. Illustrasjoner viser virkningen. Forhold til friområdet/ småbåthavnen Tiltaket vurderes ikke å gi negativ konsekvens for bruk og opplevelse av strandsonen. Mulig å etablere offentlig toalett i tilknytning til Nygården pumpestasjon. Båthavna vil ikke berøres av tiltaket. Mulig å etablere offentlig toalett i tilknytning til Nygården pumpestasjon. Havnivå Berøres ikke direkte av en stigning i havnivået. Bygget foreslås likevel hevet 0,5 meter for sikkerhet mot bølgepåvirkning. En slik heving vil ikke ha negative konsekvenser for kostnader og eksisterende bebyggelse. Berøres ikke direkte av en stigning i havnivået.