Døme frå Fjell kommune på utarbeidning og praktisk bruk av beredskapsplan for vassforsyning.

Transkript

1 Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Fagsamling 4. og 5. mars, Førde. Døme frå Fjell kommune på utarbeidning og praktisk bruk av beredskapsplan for vassforsyning. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as

2 osisjon. vorfor er jeg bedt om å holde dette innlegget? jell kommune / FjellVAR / vannforsyningen i Fjell tarbeiding og oppbygging av beredskapsplan for vannforsyning Del A Fareidentifikasjon Del B Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Del C Beredskapsanalyse Del D Beredskapsplan raktiske eksempler og erfaringer med bruk av planen fra Fjell

3 orfor er jeg bedt om å holde dette innlegget? llvar stod vi på bar bakke den Nystiftet selskap uten ystem og beredskapsplan. Dette var noe vi måtte ta tak i. ngasjerte Norconsult i Horten til å hjelpe oss med å få på plass vårt verk. Folkene derfra var parallelt med dette involvert i arbeidet med å get den nasjonale veilederen Økt sikkerhet og beredskap i nforsyningen på oppdrag fra Mattilsynet og NORVAR. FjellVAR var dermed på mange måter de første som brukte den todikken som veilederen legger opp til.

4 ort om Fjell kommune jell kommune ligger rett vest for ergen, ca 15 minutters kjøring ra Fisketorget. Etter at otrabroen ble åpnet tidlig på 970-tallet har folketallet økt fra a til over olketallet øker fortsatt med ca.,5 % i året (en ny innbygger pr. ag). ommunen har relativt god konomi, men står overfor store tfordringer når det gjelder tbygging av infrastruktur.

5 a er FjellVAR? skilte Fjell kommune ut alle tjenester knyttet til vann, p og renovasjon fra teknisk etat, og la ansvaret for disse mrådene over i et nytt aksjeselskap. kapets fulle navn er Fjell vatn, avløp og renovasjon AS aglig bruker vi navnet FjellVAR.

6 svarsfordeling mellom kommune og selskap, llom politikk og utførelse oldet mellom partene er regulert gjennom selskapets vedtekter og gen avtale mellom kommunen og selskapet. domsretten til all infrastruktur er overført fra kommunen til selskapet. munestyret vedtar gebyrnivå og investeringsprogram (etter tilråding elskapet). I tillegg har kommunen ansvar for utarbeiding av munedelplaner for vann og avløp. andre beslutninger tas av selskapet (styre / daglig leder).

7 nforsyningen i Fjell annkilde Fjæreidvatnet (ingen aktivitet i nedslagsfelt) vannbehandlingsanlegg Moldeprosessen (2004) høgdebassenger (totalt volum m3) stor trykkøkningsstasjon mindre trykkøkningsstasjoner a. 110 km offentlige vannledninger (mange endeledninger, få ingledninger kart) Vi leverer vann til ca personer + industri % av produsert vannmengde leveres til Nordsjøen.

8 nnomføringen av arbeidet med beredskapsplan hos oss el A: Forberedende arbeider og fareidentifikasjon el B: Gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyse el C: Beredskapsanalyse og utvikling av beredskapsplan el D: Drift og videreutvikling av beredskapen

9 el A - Fareidentifikasjon.

10 tlegging av farer. Inndeling i analyseobjekter Utarbeidelse av basisliste over uønskede hendelser Etablering av liste over spesifikke uønskede hendelser for FjellVAR eling i analyseobjekter elte vannforsyningssystemet vårt inn i fire delobjekter (kilde, inntak / råvannspumpestasjon, vannbehandlingsanlegg og ibusjonssystem for rentvann) og analyserte disse hver for seg.

11 beidelse av basisliste over hendelser. kte veilederens basisliste. islisten ble gjennomgått for hvert enkelt analyseobjekt. skede hendelser som ikke kan inntreffe hos FjellVAR ble strøket fra n. Hendelser som ikke står på basislisten, men som kan oppstå hos oss agt til listen. ultatet av denne gjennomgangen var tre ark med spesifikke, uønskede elser som kan inntreffe hos oss (til sammen 45 hendelser).

12 empel på basisliste analyseobjekt vannkilde

13 el B Gjennomføring av risiko og sårbarhetsanlyse (vannforsyningsros)

14 setting med vannforsyningsros å fram virksomhetens risiko for tap av verdier knyttet til helse, ytre iljø og samfunn. vdekke behov for risikoreduserende tiltak. angere hendelser i forhold til risiko som grunnlag for nærmere urdering i beredskapsanlysen. nsker å avdekke akutte og uakseptable forhold før de får konsekvens under, ytre miljø eller samfunnsverdier. egg ønsker vi å avdekke endringer (trender) som kan utvikle seg til eptable forhold med konsekvens for kunder, ytre miljø eller funnsverdier.

15 nnleggende sikkerhetstiltak. ilederen er det listet opp 9 anbefalte grunnleggende sikkerhetskrav. oss i FjellVAR er status mht. disse kravene som følger:

16 terier for sannsynlighet og konsekvens r ofte en uønsket hendelse forventes å inntreffe uttrykkes ved hjelp av synlighet. sekvens benyttes om et tap av noe som har en verdi. de 45 uønskede hendelsene som ble identifisert gjennom arbeidet del A Fareidentifikasjon er vurdert med tanke på synlighet (S1 S4) og konsekvens (K1-K4). delsene plasseres deretter inn i et diagram som representerer ptkriterier for tiltak (grønn gul rød sone).

17 empel på risikomatrise

18 empel på vurdering av risiko for uønsket hendelse

19 beidelse av rangert liste over uønskede hendelser. e 45 uønskede hendelsene som framkom i del A, havner 24 i nn sone, dvs. at kombinasjonen sannsynlighet risiko vurderes å e akseptabel. endelser havner i gul sone og kommer med på Rangert liste over skede hendelser. e hendelsene krever aktiv risikostyring og blir utredet videre i del C dskapsanalysen.

20 el C Beredskapsanalyse og utvikling av beredskapsplan

21 ntifikasjon av dimensjonerende hendelser. gjennomføring av et arbeid som dette, vil man fort oppdage at ll mulig uønskede hendelser, eller kombinasjoner av uønskede elser, er bortimot ubegrenset. er derfor vanlig å avgrense den detaljerte beredskapsplanleggingen til valg av svært konkrete situasjoner såkalte dimensjonerende elser. Disse skal det senere utarbeides konkrete aksjonsplaner for. som vannverket klarer å håndtere disse hendelsene, vil det som regel være i stand til å håndtere andre, liknende hendelser.

22 leshendelser. n hendelser representerer en beredskapsutfordring for alle vannverk, engig av størrelse. I veilederen er det lagt opp til at alle som minimum unne håndtere: Iverksetting av nødvann- og reservevannforsyning Situasjoner med forhøyet risiko for uønskede hendelser Trussel eller mistanke om tilsiktet handling (sabotasje, terror)

23 alg av andre dimensjonerende hendelser. r en systematisk gjennomgang av Rangert liste over uønskede elser (21 stk. i vårt tilfelle), endte vi opp med følgende ensjonerende hendelser i FjellVAR: 1. Drift med forhøyet risiko 2. Svikt i kraftforsyningen 3. Kontaminering av råvann eller rentvann 4. Reserve- eller nødvannforsyning 5. Brudd i ledning 6. Trussel eller mistanke om tilsiktet handling

24 edskapsnivåer. llvar har vi definert to ulike beredskapsnivåer: Vaktpersonell håndterer hendelsen med noe støtte fra interne eller avtalefestede eksterne ressurser (forsterket vakt) Beredskapsplanen iverksettes med full bemanning av alle beredskapsfunksjoner.

25 Og da er vi (omsider vil kanskje noen si?) kommet til selve: Beredskapsplanen

26 bygging av beredskapsplanen. siden av en innledning som inneholder distribusjonsliste, e for oppdatering av planen, definisjoner osv. er planen delt i to edkapitler: 1. Operativ del 2. Administrativ del egg inneholder planen en rekke vedlegg (ferdig utfylte skjemaer osv. er ment å være til hjelp i en beredskapssituasjon).

27 oritering av beredskap. med alt annet, er det viktig at ikke den flotte permen blir et nde dokument i hyllen så snart den er ferdig. ring fra de fleste bransjer viser at det er spesielt viktig at somhetens ledelse er aktive i dette arbeidet, slik at beredskap blir lt nødvendige ressurser og prioritet. De som synes at beredskap er kostbart og tidkrevende, bør tenke nøye igjennom konsekvensene av en alvorlig hendelse.

28 raktiske erfaringer fra bruk av eredskapsplanen.

29 delse:. ekstrem hagevanning, kombinert med en stor og tre-fire mindre asjer, gikk det største høgdebassenget vårt tomt en søndag middag i slutten av juni. sekvens: estliggende del av ledningsnettet ble trykkløst. tra utfordringer: e bemanningen (bl.a. daglig leder og driftsleder VA) var på ferie. munelegen var helt fersk i kommunen.

30 dtering: eledelse etablert iht. plan (men kanskje litt for sent?) delsen ble definert til å være en kombinasjon av uønsket UH-C erve- eller nødvanssforsyning) og UH-E (Brudd i ledning) kte (i hovedsak) aksjonsplanen for disse hendelsene. tilsynet, media og andre varslet ved bruk av ferdige skjemaer. ud mot hagevanning kunngjort. alisering og tetting av lekkasjer påbegynt umiddelbart. ipp av vann fra krisevannverk ble vurdert. S under aksjonen (hvor lenge kan man være på jobb?)

31 luering: verktøyet var til god hjelp. isen ble løst uten at kundene merket for mye til den. lig uenighet om dokumentasjon av vannkvalitet før ipp av vann fra krisevannverk med kokeråd / kokepåbud avdekket. tilsynet har ikke vaktberedskap knyttet til drikkevann. t samarbeid med Fjellkommune og beredskapsleder der. å få på plass skriftlige rutiner for innkopling av krisevannkilde. elte telefonnumre / e-postadresser var utgått på dato.