Byøya Ny øy i indre Oslofjord - for Oslo Havn Jensen og Skodvin Arkitekter AS

Transkript

1 Byøya - for Jensen og Skodvin Arkitekter AS side 1

2 Ny øy i Oslofjorden Oppgaven byr på spesielle muligheter. Vi har valgt å undersøke de mulighetene denne sjeldne situasjonen byr på. Hva er vesensforskjellig med en slik ny øy? Det er nytt landareal uten historie Det er nær tett befolkede områder, men uten naboer Det har sjeldne kvaliteter i form av beliggenhet ved sjøen Det er i utgangspunktet ingen spesiell tomtekostnad knyttet til området Det er i utgangspunktet ikke spesielle konflikter knyttet området Muligheter Utnyttelsen og utbyggingen av en slik øy er i utgangspunktet ikke underlagt samme juridiske, kommersielle og politiske regime som på eksisterende tomter like nær sentrale byområder. Situasjonen er spesiell og gjør det mulig å tenke helt annerledes enn i vanlige utbyggingsprosjekter. Kort sagt har man muligheten til å gjøre utbyggingen til noe man mangler i byplanfaget, nemlig et forskningsprosjekt i 1:1. Utbyggingen kan i praksis bli Norges største FOU-prosjekt der sentrale og viktige problemer innen byplan og bygging kan utforskes. Denne studien er et forsøk på å formulere noen temaer som det kan forskes videre på. side 2

3 2012: 1,0 MILL INNBYGGERE 2030: 1,4 MILL INNBYGGERE side 3

4 Hvilke oppgaver er det viktig å forske på? Folketallet i Oslofjordregionen vil øke drastisk og det vil bli behov for mange tusen nye boliger hvert år i mange tiår. Vi har lagt bak oss to tiår med den mest intense utbygging og fortetting av Oslofjordregionen noensinne. Samtidig er vi mer velstående som samfunn enn vi noen gang har vært. Man kan tenke at dette kan vi nå. Hva har resultatet av urbaniseringen blitt? Det råder generell faglig enighet om at store deler av utbyggingen de siste årene har resultert i middelmådige, og til dels direkte dårlig byområder og boligområder. Årsakene til dette er komplekse. Mulige forklaringer kan bl.a. være negative effekter av politisk hestehandel, en konservativ byggebransje, et stadig mer komplisert lovverk, strenge kommersielle krav og privatisert byplanlegging, og en generell mangel på risikovillighet i samfunnet. Uansett hvordan vi forklarer den manglende kvaliteten kan vi slå fast at vi i Norge mangler oppdaterte og gode mønstre og forbilder for byplanlegging. Derfor foreslår vi følgende som et overordnet studium for utvikling av en slik øy: Hva skal til for å etablere velfungerende urbane og/eller tette strukturer fra ingenting? Dette er et viktig spørsmål fordi det er en type oppgave som stadig vil måtte besvares i Oslofjordregionen de kommende tiårene. Ved å etablere gode eksempler kan prosjektet få ringvirkninger og samfunnsmessig betydning utover egne grenser. side 4

5 Hurtigbåt ca 50km/t: 6 minuttertil til Nesoddtangen 3 minutter til Hellvik 10 i tt båt til Ol t 10 minutter båt til Oslo sentrum 4 min til Ljan stasjon side 5

6 1200 studentboliger - 40da 70 husbåtplasser 500 hytter - tomter 65m2 - hytter 40m2-60da Hovedmål/hovedspørsmål For å få retning og fokus på oppgaven har vi valgt å sette opp et hovedmål/hovedspørsmål: Hvordan kan man skape en et område med mange faste beboere hele året, høy grad av besøkende hele året, og høy grad av aktivitet hele året, og lokalt næringsliv? 2,5km strandlinje - fellesfunksjoner - park - 70da 1400 båtplasser på flytebrygger Mulig bruk av området Vi mener området kan egne seg til mange typer bruk, for eksempel: - Naturområde / naturreservat - Park / rekreasjon / fritid - Bebyggelse / boliger - Kultur / utstilling - Utdannelse - Jordbruk - Industri 400 båtplasser langs kanalbredder Av disse bruksområdene mener vi samtlige, unntatt industri, bør inngå i dette prosjektet. Vi mener denne blandingen vil kunne virke innbyrdes styrkende og gi området en større grad av urban kompleksitet, noe vi tror er avgjørende for at området kan fungere som bydel.. Naturreservat - Varierte biotoper - 3,5 km strandlinje - 50da Park - 1,5km periferi - 25da m2 bybebyggelse - ca 3,2km fasade mot vann m2 grunnflate - ca 3,5 etasjer i gjennomsnitt - maksimum 6 etasjer - 110da Vi har valgt å formulere noen deloppgaver som er besvart på et overordnet nivå med enkle hypoteser. Hovedformålet er å identifisere de vesentligste ingrediensene i en strategi for urbanisering. Vi tror sammensetningen vil virke gjensidig styrkende og bidra til å oppnå hovedmålet. Deloppgavene er samtidig en skissemessig formulering av utgangspunktet for videre studier innen enkeltområder. Vi har valgt å se den nye øya som sammensatt av en serie slike forsøksfelt for forskjellige typer områder. Vi ser disse områdene som deler av en urban økologi i balanse. side 6

7 Marina - Båtservice/verksted - Bensin/kiosk - Gjestehavn Strandpromenade - Handel - Servering Kulturtorg - Kulturinstitusjoner - Servering - Handel - m.m. Hoved handlegate Byhavn Husbåter Havnetorg - Kollektivtrafikk til fastlandet - Torghandel - Fiskebåthavn - Uteservering - Turistinfo - Handel - m.m. Parsellhager Bystruktur Oppgave 1: Hvordan etablere en tett og flerfunksjonell bystruktur Hypotese: Høyest mulig grad av bosetting, maksimal funksjonsblanding, maksimal urban artsrikdom, etablere hovedgate/torg, etablere funksjoner som trekker besøkende, etablere muligheter for lokalt næringsliv og tjenestenæringer. Øvrige del oppgaver er ment å bygge opp omkring oppgave 1. Fordeler: økt mangfold i regionen Kanalbyen: Oppgaven gjør det mulig å etablere en bilfri bystruktur med kanaler og dermed en svært lang fasade mot vannet. Bystrukturen bør kunne ta opp i seg de fleste funksjoner som måtte være aktuelle. Felles grøntareal Vesttorg - Uteservering - Handel - m.m. side 7

8 Fritidsboliger Oppgave 2: Hvordan kan man etablere tette og bynære hytteområder / fritidsområder Hypotese: undersøke mønstre og typologier fra kolonihagene i Oslo, undersøke om endrete eierstrukturer kan gi nye svar. Fordeler: Kan gjøre det mulig å bygge mange fritidsboliger på en svært arealeffektiv måte nær strandlinjen. Hytter på tomter maks ca 65m2, bygg maks ca 45m2, adkomstveite 2,4m ca 500 kolonihytter Privat grøntareal/bebygd areal ca 32da Felles grøntareal ca 15da Boardwalk, ca 1km Badestand, ca 300m Kafe/Kiosk side 8

9 Stupeøy Garderobe/dusj Badestrand Toalett 50meters sjøvannsbasseng Veksthus - planteskole - vinterrestaurant Badestrand/fritidsområde Oppgave 3: Hvordan etablere bynære bade- og fritidsmuligheter Hypotese: Undersøke mønstre fra andre steder i europa (for eksempel Lido m.fl), blande funksjoner Fordeler: Det er for få bademuligheter i indre Oslofjord, tilbudet vil dekke behovet, i sommersesongen vil turistene gi grunnlag for lokalt næringsliv Badestand: området tenkes utformet etter mønster av badestender sør i Europa, med rikelige hjelpefunksjoner og integrering av parkanlegg og servicetilbud m.m. Kiosk Badebrygge Grunn lagune Friluftsscene/badeøy Kiosk/kafé Badeøyer Park - samling av norske buskvekster Kaiakkhotell Sandvolleyball Toalett Fotballbane side 9

10 Reservat - Hekke og beite plass for sjøfugl - Marine plantearter - Varierte biotoper Naturreservat konstruerte biotoper Oppgave 5: Hvordan kan man etablere naturreservater i bynære strøk Hypotese: undersøke muligheter for biologisk mangfold i svært lange periferier Fordeler: kan fungere som forskningsfelt for etablering av biotoper for sjeldne/truede arter Naturreservat: Dette stedet kan fungere som et kontinuerlig forskningslaboratorium der Park - Samling av norske tre arter side 10

11 STRAND HYTTELANDSBY Studentboliger Oppgave 6: Hvordan kan man etablere urbant vekselbruk med årstidene/sesongene for å utnytte arealer, skape aktivitet hele året? Hypotese: studentboliger/sommerhotell/strandhotell strand/båtopplag Fordeler: bedre ressursutnyttelse, høyere aktivitet hele året, gir bedre grunnlag for lokalt næringsliv. Studentboliger: det etableres studentboliger som kan fungere som sommerhotell i ferien, med nabohotellet som lobby. Sambruken vil kunne gi bedre økonomi i prosjektet, vil trekke besøkende til øya og gi grunnlag for lokale arbeidsplasser. Skoler og undervisning Oppgave 7: Hvordan kan man minske trafikkbelastningen Hypotese: Bygge skole/arbeidsplasser for flest mulig, etablere et høyskolemiljø, gjerne knyttet til naturreservatet. Fordeler: mindre bilbruk, mindre belastet kollektivnett, lavere utslipp av Co2, lokale arbeidsplasser. Skoler: De forskjellige trinnene kan samles eller spres rundt i området. NATURRESERVAT PARK Blandete funksjoner - næring/boliger Kulturbygg/næring/bolig Studentboliger/sommerhotell Barnehage/skole Høyskole Hotell Servicetilbud - kiosk/garderober/toalett Kulturtilbud for alle aldersgrupper Oppgave 8: Hvordan kan man tiltrekke seg barnefamilier/barnehager og skolebarn hele året? Hypotese: skape, bygge de museene som mangler i Oslo (dinosaurmuseum/teknotek/ sommerfuglhus/m.m.) Fordeler: skaper trafikk hele året i mange aldersgrupper, gir grunnlag for lokalt næringsliv. Museer: Dette er museer som mangler i Oslo og som etter all sannsynlighet vil kunne trekke mange besøkende, spesielt dersom det er flere museer som kan trekke besøkende. Tiltaket vil gi grunnlag for etablering av lokale arbeidsplasser. side 11

12 Husbåtby Oppgave 9: Hvordan etablere en fungerende husbåtby? Hypotese: etablere infrastruktur Fordeler: fast bosetting, skaper mangfold, gir grunnlag for lokalt næringsliv Husbåtby: tilbudet mangler i Oslo, det vil skape større mangfold og vil kunne bli en attraksjon i seg selv. Lokale båter/skyssbåter/fiskebåter Badestrand Båtplasser Husbåter side 12

13 Jordbruk i by Oppgave 4: Hvordan kan man etablere/integrere jorbruk i tette bynære sterk? Hypotese: Aktivisering og beplantning av taklandskap Fordeler: Lokale arbeidsplasser, kortreist mat, grunnlag for lokalt næringsliv Jordbruk på tak: Vi foreslår at alle tak kan beplantes, noen med drivhus, og at disse også til dels kan brukes som friarealer for beboere. side 13