Karplanter har overlevd i Norge under siste istid
|
|
- Bo Gabrielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foto: Kristine Bakke Westergaard. Karplanter har overlevd i Norge under siste istid For rundt tre millioner år siden ble temperaturen på Jorda lavere, og skogene som tidligere dekket den nordlige halvkule, ble gradvis byttet ut med treløs tundra. Den arktisk-alpine floraen begynte å ta form, delvis fra planter som allerede var tilstede i skogene, og delvis fra planter som vandret inn fra fjellområder i Asia og Nord-Amerika. I løpet av de siste 2,5 millioner år har det vært mer enn 20 sykluser av istider og mellomistider som har fortsatt å forme floraen i nordområdene. Å overleve i et stadig skiftende istidsmiljø, krever sin plante, og i min doktorgrad har jeg undersøkt hvor de kan ha overlevd siste istid, og hvordan de har spredt seg tilbake inn i tidligere isdekte områder. Den siste, store nedisningen av jordkloden varte i år, og tok slutt for ca år siden. Isbreenes størrelse og utstrekning varierte under Landskap med innlandsis og fjelltopper (nunatakker), Sør- Grønland. Kristine Bakke Westergaard Selv om små og hardføre planter har klart å overleve siste istid i Norge og Arktis, trenger de målrettet bevaring i dag for å overleve. siste istid, og vi vet at flere områder rundt i det nordatlantiske området var isfrie ved siste istids maksimum. Store områder øst i Canada, langs Grønlands kyst, samt nordvestlige deler av Russland var isfrie, og Den engelske kanal og deler av Nordsjøen var tørrlagte. I tillegg fantes det flere fjelltopper, såkalte nunatakker, som stakk opp over isen. Selv om istidsmiljøet generelt sett må ha vært kaldt og tørt i det nordatlantiske området, så kan det tenkes at disse isfrie områdene har vært tilholdssted (refugier) for hardføre arktisk-alpine planter og dyr. I mer enn 100 år har nordiske plantegeografer hevdet at planter kan ha overlevd siste istid i disse isfrie områdene. Spesielt har de hevdet at denne hypotesen om in situ («på stedet») istidsoverlevelse trengs for å forklare hvorfor en god del planter er utbredt på begge sidene av Atlanterhavet, men ikke lenger øst i Russland eller vest i Nord- Amerika. De trodde lenge at det ikke var mulig for planter å spre seg over 3
2 Atlanterhavet. En annen hypotese, kalt tabula rasa («rent bord»), antok at alle planter hadde overlevd siste istid utenfor de vidstrakte iskappene, og at de hadde spredt seg over store avstander tilbake inn i tidligere islagte områder etter at isen smeltet. I de siste tiårene er det utført mange studier som har tatt opp hvordan plantenes genetiske diversitet og særegenhet er fordelt geografisk. Disse undersøkelsene har vist at plantene etter siste istid spredte seg til Nord-Europa fra refugier sør og øst for den store skandinaviske iskappen. Planter har til og med spredt seg vestfra, over Atlanterhavet. Fossiler og molekylære data viser også at mange planter har overlevd siste istid i refugier rett utenfor den skandinaviske iskappen. Dermed har hypotesen om in situ istidsoverlevelse blitt sett på som overflødig for de fleste artene. Men det er en gruppe planter som skiller seg ut, både i utbredelse og i hvilken betydning de har hatt i denne lange diskusjonen. De såkalte vestarktiske artene er en gruppe på rundt 30 arktiskalpine karplanter som har sin hovedutbredelse i Nord-Amerika, og som bare har spredte forekomster i Nord-Europa. De siste ligger alle innenfor den tidligere iskappens maksimale utbredelse. Ingen av disse artenes frø har noen særlige tilpasninger til langdistansespredning, bortsett fra at de generelt sett er små og lette. Disse plantenes utbredelse har lenge vært et viktig argument for in situ istidsoverlevelse i Skandinavia, da man har tvilt på deres evne til å spre seg fra Nord-Amerika til Europa etter siste istid. Men fram til i dag har ingen undersøkt dem med høyoppløselige genetiske markører for å se på deres istidshistorie. I et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Tromsø Museum, Vitenskapsmuseet i Trondheim og Nasjonalt Senter for Biosystematikk ved Universitetet i Oslo, ble populasjoner av ti vestarktiske arter samlet inn i store deler av deres utbredelsesområder. For tre av disse foreligger det nå publiserte resultater som for første gang gir støtte til hypotesen om in situ istidsoverlevelse En vestarktisk utbredelse, her hos dvergarve (Arenaria humifusa). De fleste forekomstene er spredt i Nord- Amerika, og bare noen få forekomster finnes i Europa. Alle dagens populasjoner befinner seg innenfor siste istids maksimale isutbredelse (blå linje). 4
3 innenfor siste istids maksimale utbredelse av iskappene rundt Nordatlanteren. Istidsoverlevelse i det nedisete området Foto: Inger Greve Alsos, Svalbardflora.net. Dvergarve (Arenaria humifusa) og stuttarve (Sagina caespitosa) er to små, vestarktiske nellikplanter som er svært sjeldne på vår side av Atlanteren. Begge artene har en større utbredelse i Nord- Amerika, selv om de også der opptrer svært spredt. De vokser i åpne habitater med lite konkurranse, på jevnt fuktig kalk-, olivin- eller serpentinsteingrunn, og man finner dem oftest på steder som har moderat snødekke, og som er i bevegelse på grunn av is i bakken. På lavere breddegrader holder de til i høyfjellet, mens de i Arktis også går ned mot havnivå. I litteraturen er det beskrevet små morfologiske forskjeller mellom plantene på øst- og vestsiden av Atlanteren: østlige planter av dvergarve har kortere blomsterstilker enn de vestlige, mens østlige planter av Foto: Tina Dahl. Øverst: Ved de varme kildene i Bockfjorden, nord på Svalbard, vokser dvergarve (Arenaria humifusa) i relativt store mengder. Nederst: På Island er stuttarve (Sagina caespitosa) sjelden, og populasjonene er i tilbakegang. Hver populasjon består av få individer som danner små tuer som klamrer seg fast i løs lavasand. Denne tua er 3 4 cm i diameter. 5
4 6 stuttarve har helt hårløse blomsterskaft, i motsetning til de canadiske og vestgrønlandske plantene, som har en blanding av hårløse og hårete blomsterskaft. Dette skillet mellom østlige og vestlige populasjoner kom også tydelig fram i de molekylære resultatene. I både dvergarve og stuttarve ble en tydelig østlig og vestlig genetisk gruppe observert, og disse genetiske gruppene hadde en møtesone på Island og Vest- Grønland. Denne klare genetiske forskjellen mellom gruppene betyr at dagens europeiske og nordamerikanske populasjoner har overlevd siste istid i hver sine refugier, og at de europeiske populasjonene dermed ikke stammer fra en spredning fra Nord-Amerika etter siste istid. Siden hverken dvergarve eller stuttarve i dag finnes utenfor iskappenes maksimumgrenser i Europa, betyr det at refugiene til deres europeiske populasjoner mest sannsynligvis lå in situ innenfor iskappene. Ved å se på hvor de europeiske populasjonene hadde høyest genetisk diversitet og særegenhet, kunne vi bestemme nærmere hvor de mulige in situ refugiene var lokalisert geografisk. Dvergarve har høyest genetisk diversitet og særegenhet på Øst-Grønland og Svalbard, og på begge disse stedene har geologer funnet ut at det fantes isfrie områder under siste istid. Dermed blir det mest sannsynlig at dvergarve faktisk overlevde siste istid i et eller begge av disse isfrie områdene. For stuttarve er tolkningen av resultatene noe mer komplisert. Østlig stuttarve har høyest genetisk diversitet og særegenhet i Sør-Norge og på Island, og så synker nivåene nordover. Dette er typisk et mønster man ser ved spredning nordover, og det kan skyldes at stuttarven overlevde siste istid i isfrie områder i Sør-Norge, før den spredte seg gradvis nord- og vestover etter istiden. Vi kan imidlertid ikke utelukke at dette genetiske mønsteret heller skyldes overlevelse rett sør eller øst for den skandinaviske iskappen, og at populasjonene av stuttarve senere har dødd ut i disse områdene. En annen arktisk-alpin art, den lille vieren musøre (Salix herbacea), har et tilsvarende genetisk mønster som stuttarve, men her vet vi fra fossile funn at den hadde refugier sør for isen i sentral-europa. Men kanskje var det ikke så dramatisk dårlige forhold i Sør-Norge under siste istid som man kan forestille seg: geologer har beskrevet at iskappen kan ha vært delt opp i flere mindre isbreer som var i konstant bevegelse, og som hadde en mindre utbredelse mesteparten av istiden enn tidligere antatt. Dermed var det mest sannsynlig tilgjengelige habitater for hardføre fjellplanter mesteparten av siste istid, og vi kan lettere forestille oss at stuttarve overlevde in situ. De genetiske resultatene viser også at stuttarve har evnen til å spre seg over store avstander, noe som gjør at den kan ha vært i stand til å følge etter egnede habitater etter hvert som iskappen endret utbredelse. Den tredje vestarktiske arten som ble undersøkt er snøleiearten jøkelstarr (Carex rufina). Jøkelstarr finnes vidt utbredt i norske fjell og på Island, og så er den sjeldnere på Grønland og i det østlige Canada. Resultatene av undersøkelsene viste overraskende at den genetiske diversiteten er helt lik i Norge, på Island og på Grønland, mens den er noe annerledes i Canada. Dette betyr at de østlige og de vestlige atlantiske populasjonene stammer fra et eneste Jøkelstarr (Carex rufina) vokser liggende nede langs kanten av en liten, inntørket dam på Island. Foto: Kristine Bakke Westergaard.
5 refugium hver, og at arten har spredt seg ut fra disse refugiene til sin nåværende utbredelse etter siste istid. Siden det ikke finnes genetisk variasjon innen de to gruppene av jøkelstarr, så er det umulig å si hvor disse refugiene befant seg. Men dersom man følger samme argumentasjon som for stuttarve, så kan man forestille seg at også jøkelstarr overlevde siste istid in situ i Sør-Norge. Bevaring av særegen genetisk variasjon Mange av de sjeldne arktisk-alpine artene har grupper av populasjoner som er geografisk veldig adskilte. Selv om vi har funnet ut at planter i Arktis kan spre seg ganske hyppig over lange avstander, for eksempel fra Russland til Svalbard, så er det lite sannsynlig at det i dag foregår noen særlig utveksling av genetisk materiale mellom de sjeldne artenes populasjonsgrupper, for eksempel mellom Island og Norge. Når man påviser ulike genetiske grupper på så geografisk adskilte steder innen sjeldne arter, må man ta med det i vurderingen av deres forvaltning og bevaring. Mange arktisk-alpine planter er i dag truet av klimaendringer og menneskelig inngripen. Dette kan blant annet resultere i at deres spesialiserte habitater er i tilbakegang fordi de tørker ut, eller at de ikke tåler konkurransen fra andre og mer tilpasningsdyktige arter, eller fordi lokaliteter blir ødelagt av for eksempel beite eller vannstandsregulering. I Skottland er mange arktisk-alpine planter sjeldne og truede, dels fordi de står på lite gunstige voksesteder nær sørgrensen av sin utbredelse, og dels fordi menneskelig bruk og klimaendringer endrer levevilkårene deres. I et studium av genetisk diversitet og særegenhet i 19 forskjellige arktiskalpine planter i Skottland, fant vi ut at stamfedrene til de fleste artene hadde spredt seg til Skottland etter siste istid fra et større europeisk refugium, og at de derfor ikke skilte seg nevneverdig fra andre nordeuropeiske populasjoner. Men i to av artene, knoppsildre (Saxifraga cernua) og stjernesildre (S. stellaris), fant vi unike skotske genetiske komponenter som gjør at det ble anbefalt en styrket bevaringsinnsats for disse. I alle studiene som er nevnt her er det brukt såkalte nøytrale genetiske markører altså skal den genetiske ulikheten i all hovedsak gjenspeile ulik historie, og ikke ulik tilpasning til miljø. Alle de tre vestarktiske artene har to genetiske hovedgrupper som er utbredt i henholdsvis de østlige og vestlige atlantiske områdene. Men selv om det ikke ble påvist mer regionale genetiske grupper innen hver av disse store områdene, skal man være forsiktig med å anta at de ikke finnes. Dette gjelder også for de skotske populasjonene. Derfor ble det anbefalt at det må tas vare på flere populasjoner innen hver region av hver av disse sårbare og sjeldne artene, slik at de gis muligheten til å bevare den genetiske variasjonen de har i dag som grunnlag for videre evolusjon. Litteratur: Westergaard KB (2010) Disjunctly distributed arctic-alpine plant species - phylogeography and conservation genetics in a changing world. PhDavhandling, Universitetet i Tromsø. 132 s. Forfatteren: Kristine Bakke Westergaard, tidligere stipendiat ved Tromsø Museum, nå forsker ved Ecofact Nord AS. Bruker molekylære metoder for å undersøke historisk plantegeografi, spredning og bevaringsspørsmål. Er spesielt interessert i sjeldne og truede arktiskalpine karplanter. E-post: kristine@ecofact.no. Adresse: Ecofact Nord AS, Postboks 402, 9254 Tromsø. 7
Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap
Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen
DetaljerGenetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerGenetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø
Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen
DetaljerTemperaturen de siste 10.000 år
Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og
DetaljerFra fossiler til oljekrangel. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 285 kr 60,
Fra fossiler til oljekrangel 2 2011 Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 285 kr 60, Redaksjon Ansvarlig redaktør: Karen Marie Christensen Foto: Mari Karlstad, Tromsø
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerMoskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer
Detaljerspekulasjoner om fremtidige
Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerHengegras i Alta-Kautokeinoelva
Ecofact rapport 447 Hengegras i Alta-Kautokeinoelva Status per 2013 Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-445-9 Hengegras i Alta-Kautokeinoelva Status per 2013 Ecofact rapport:
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerHva skjedde med isbreen?
Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert
DetaljerVilleple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerKlappmyss i Norskehavet
Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss
DetaljerBærekraftig skogplanteforedling
Bærekraftig skogplanteforedling Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten økes? Tor Myking Norsk institutt for bioøkonomi Photo: Dan Aamlid INNHOLD Hvorfor er dette viktig? Koloniseringen
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerIsbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
DetaljerVender Golfstrømmen?
Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerI Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.
10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet
DetaljerRømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014
Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling
DetaljerKartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
DetaljerSmåblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerSEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer
SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer Vigdis Vandvik, UIB Postdoc Kari Klanderud, PhD Eric Meineri, PhD Joachim Spindelböck, MSc Tessa Bargmann, MSc Astrid
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerNOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg
DetaljerKveinhavre langs Vestre Jakobselv
Ecofact rapport 446 Kveinhavre langs Vestre Jakobselv Søk etter nye forekomster i 2013 Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-444-2 Kveinhavre langs Vestre Jakobselv Søk etter nye
DetaljerNATUROMRÅDER. tundra ørken steppe. regnskog
NATUROMRÅDER tundra ørken steppe regnskog 1 Naturområder På planeten jorda er det mye liv både i lufta, på land og i havet. Disse stedene kaller vi biosfæren. Biosfæren deler vi opp i ulike biomer. Biomer
DetaljerFjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
DetaljerTime 3. Biodiversitet og innvandring
Time 3 Biodiversitet og innvandring Hvorfor bevare mangfoldet? Mange arter avhenger av hverandre Artsrike økosystemer er mer robuste ved endringer i miljøet Arter representerer fremtidig ukjente verdier
DetaljerArtsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
DetaljerBlåkveite. Innholdsfortegnelse
Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerHva vet geologene om fortidens klima?
Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerMiljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig
DetaljerKlimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB
Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn
DetaljerDet internasjonale polaråret
Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale
DetaljerStein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring
Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerUtviklingen av tarekråkebollesituasjonen
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog
DetaljerLeif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014
Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna Månedens art NBF-TLA november 2014 Sprikesnøgras Phippsia concinna (Th.Fr.) Lindb. Rødlistet 2010 som sårbar (VU) Først beskrevet i 1869 fra Svalbard (1868)
DetaljerHva sier den nye rødlista?
Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum
Detaljer59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.
59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?
DetaljerKlima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerSvalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva
Svalbard hvordan står det til her? 13.03.2019 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard - fakta Svalbardtraktaten signert 1920 74º - 81ºN og 10º - 35ºØ Land 61000 km 2, hav ut til 12 mil 90700 km
DetaljerNaturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe,
Naturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe, savanne, regnskog, ørken 1 NATUROMRÅDER bilder tundra ørken
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerKristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerNotat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB
Notat Hule eiker Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 28.08.2017 Opprettet LMB 08.09.2017 Revidert LMB Innledning Hæhre Entreprenører har i forbindelse med endring
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen
Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerKartlegging av svartkurle (Nigritella nigra) i Nordreisa og Balsfjord
Ecofact rapport 177 Kartlegging av svartkurle (Nigritella nigra) i Nordreisa og Balsfjord Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-175-5 Kartlegging av svartkurle (Nigritella nigra)
DetaljerTREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer
ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket
DetaljerNaturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1
Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL
DetaljerReferat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord
Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i
DetaljerProsjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.
Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerHvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?
Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk
DetaljerRapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi
- Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5 Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid Innholdsfortegnelse
DetaljerREPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE
REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og
DetaljerKartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle
SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat
DetaljerFlaggermusarter i Norge
Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerHule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre
DetaljerZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
DetaljerDet er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.
Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerBruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet
Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels
DetaljerGenetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.
Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk
DetaljerEt eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen
Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen Undervisningstilbudet «SPOR - På sporet av fortidens klima» I forbindelse med Polarårprosjektet SciencePub er det utarbeidet
DetaljerKan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker
Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby
DetaljerFiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet
Bi bl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT FARTØY: TIDSROM: "Michael Sars" 10/6-5/7 r 1987 6/7-23/7 r 1987 Båtkontoret Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser
DetaljerEmerald Network Fase II
Ecofact rapport 346 Emerald Network Fase II Evaluering av om foreslåtte Emerald-områder gir tilstrekkelig beskyttelse for utvalgte nordlige karplanter Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN:
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
Detaljer