Amputasjonsforum Nr. 1/ 2011 AMPUTASJONSFORUM. Medlemsblad for arm- og benamputerte. Nr. 1 / 2011 Blad nr. 8.

Transkript

1 Amputasjonsforum Nr. 1/ 2011 AMPUTASJONSFORUM Medlemsblad for arm- og benamputerte Nr. 1 / 2011 Blad nr

2 Amputasjonsforum Nr. 1/2011 PRESENTASJON AV LFA STYRE 2010 Leder Franck Tore Larsen Kirkealleen 3B, leilighet Slemmestad Mobil Privat E.mail Nest leder Alvhild Kvamme Iversen 6084 Larsnes Mobil Privat E.mail Styremedlem og likemannsansvarlig Inger Biseth Grefsenkollvn. 14A 0490 Oslo Mobil Privat E.mail Styremedlem Randi Inger Mellem Galterudveien Kongsvinger Mobil Privat E.mail Styremedlem Gisle Hagenes Kyrkjesteinsvegen 15, 5357 Fjell Mobil Privat E.mail Styremedlem Odd Harald Kristoffersen Brøstadveien Brøstadbotn Mobil E. mail Styremedlem og Sekretær Roald Hauge Hauge 5281Valestrandsfossen Mobil Privat E.mail Varamedlem Jan Simensen Hamangskogen Sandvika Mobil Privat E.mail Varamedlem Sigmund Tøndelstrand Bergheimsvegen Trondheim Mobil Varamedlem Arne Randolf Larsen Bieveien 25 B 4878 Grimstad Mobil Privat E.mail leder@lfa.no Oslo og Akershus PER HOVDEN perhovd@online.no Østfold KARI JANSEN Hedmark RANDI MELLEM rin-mel@online.no Oppland KAI BEKKEMELLOM kaibek@online.no LOKALE KONTAKTPERSONER BuskFold ROLF E. STRAND rolfestrand@hotmail.com Agder SVEIN UPSAHL elsemarup@online.no Rogaland JORUNN SVANEVIK josvane@broadpark.no Hordaland GISLE HAGENES gihage@online.no Møre og Romsdal ALVILD KVAMME IVERSEN alvhild@breibandtilalle.no Trøndelag BJARNE AFRET b-aftre@tele2.no Nord ODD HARALD KRISTOFFERSEN odd.harald@dnett.no

3 Amputasjonsforum Nr. 1/ 2011 LEDER N HAR ORDET Hei alle medlemmer i Landsforeningen For Amputerte og lesere av vårt blad. GODT NYTT ÅR alle sammen! Da har vi startet på et nytt år som jeg ser som et spennende, utfordrende og innholdsrikt år med alle de utfordringene som skjer på det politiske plan for NHF og alle landsforeningene i Norge, med alle de lovforslag og lovendringene som politikerne ønsker å gjøre ovenfor funksjonshemmede. En av de store sakene som NHF arbeider med nå er Forslag til ny lov om kommunale helse-og omsorgstjenester hvor de har sendt et høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet. NHF støttet Bernt utvalgets forslag om å erstatte lov om helsetjenester i kommunen og lov om sosiale tjenester med en felles lov, men de er svært bekymret over den ensidige medisinske forståelsen som preger forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. En medisinskfaglig virksomhetsbeskrivelse, problemforståelse og løsningsforslag der alt gjøres til et spørsmål om helse er for snevert i forhold til å favne en politikk og et lovverk som skal fremme likeverd, likestilling og full deltakelse. De mener dette ikke bidrar til å møte eller løse de utfordringer som loven skal regulere. Begrepsbruken i lovforslaget reduserer mennesket til å befinne seg langs aksen frisksyk. LFA sentralt arbeider med et aktivitets prosjekt som vi har kalt Protese på hesteryggen hvor vi har vært i kontakt med Myhre Gård-Ridesenter ved Beitostølen i Valdres om tilbud og opplegg for oss amputerte til å få oppleve piknik tur på hest og med weekend opp hold på Beitostølen i slutten av august/begynnelsen av september Det vil bli sendt ut invitasjon til LFAs medlemmer når dette er fastsatt. Leder ønsker alle lokallagene lykke til med deres Årsmøter! LFAs Årsmøte i år er : 2-3. april på Quality Airport Hotel Gardermoen Med vennlig hilsen Leder LFA Franck Tore Larsen Amputasjonsforum: Utgiver LFA Postboks 9217, Grønland 0134 Oslo Utkommer 4 ganger årlig Trykk/lay-out: Koppmolla As Internett: ww.lfa.no Redakasjonskomite: Inger Biseth Jan Simensen Per Hovden 3

4 Amputasjonsforum Nr. 1/2011 PENSJONSREFORMEN DETTE MÅ DU VITE PENSJONS-ABC 20 SPØRSMÅL OG SVAR FAKTA PENSJONSREFORMEN De viktigste endringene er: Ny regulering. Gjelder alle som har løpende alderspensjon fra folketrygden (virkning fra 2011) Levealderjustering. Gjelder årskullene 1944 eller senere årskull. Økt pensjonskostnad som følge av antatt økt levealder må dekkes av den enkelte generasjon selv. Fleksibelt uttak av alderspensjon. Gjelder 1943 eller senere årskull. Alderspensjonen fra NAV kan tas ut fleksibelt fra år. Ny opptjeningsmodell. Fra besteregel (20 beste) til alleårsregel. Gjelder helt/delvis for årskullene født i 1954 eller senere. Orker du ikke tanken på å sette deg inn i de nye pensjonsreglene, men frykter blåmandag når pensjonsalderen kommer? Du er ikke alene. Faren er at du risikerer å gjøre valg du vil angre på i framtida. Den nye pensjonsreformen begynte å virke 1. januar i år. Uavhengig pensjonsrådgiver Alexandra Plathe i Steenberg & Plathe AS og rådgiver Stein Stugu i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte, byr på en guidet tur gjennom deler av pensjonsjungelen. Det er umulig å regne på tusenlappen hva du vil få. Men selv om det kan virke kaotisk, er det fullt mulig å gjøre et grovt regnestykke, få oversikt og se konsekvensene av enkelte viktige valg. Pensjonen fra folketrygden er ikke noe man kan forhandle om-reglene er lagt og man må bare være bevisst på konsekvensene av de valgene man gjør. Når det derimot gjelder tjenestepensjon, altså pensjon gjennom arbeidsforhold, er det viktig å være klar over at det er stor forskjell på pensjonsordningens sammensetning og verdi. Ved jobbskifte er det derfor viktig å ikke bare se på lønnen, men også på verdien av pensjons- og forsikringsordninger, oppfordrer Alezandra Plathe. 1. OMFATTER PENSJONSREFORMEN ALLE? Ja både offentlig og privat ansatte-i alle årskull, men i ulik grad. 2. HVORDAN KAN DU VITE HVA DU LIGGER AN TIL Å FÅ I ALDERSPENSJON FRA FOLKETRYGDEN? Din Pensjon på NAV.no gir oversikten over årlig alderspensjon og eventuelt årlig AFP, ved ulikeuttakstidspunkt. Gir delvis oversikt over tjenestepensjon 3. HVILKEN PENSJONSORDNING HAR DIN ARBEIDS- PLASS? Kontakt personalavdelingen. Pensjonsrettigheter varierer fra bedrift til bedrift i privat sektor. I det offentlige er ordningene stort sett like. 4. HVA INNEBÆRER PRIVAT TJENESTEPENSJONSORD- NINGEN? Fleksibelt uttak fra 62 år, ingen avkorting. Kan fritt kombinere uttak av pensjon og jobb. Utsetter du uttaket får du mer i årlig ytelse. Jobber du utover pensjonsalder, får du pensjonsopptjening. 5. HVA INNEBÆRER DAGENS OFFENTLIGE PENSJONS- ORDNING? Ikke fleksibelt uttak fra 62 år, avkorting i tjenestepensjonen hvis du fortsatt er i arbeid i offentlig sektor, maks tjenestepensjon på 66 prosent (før samordning). Fradrag gjøres som om folketrygden var tatt ut samtidig med tjenestepensjonen (tidligst ved 67år). 6. HVA BETYR YTELSESBASERT TJENESTEPENSJON? Stikkord er forutsigbar pensjon, uforutsigbar kostnad, sluttlønnsprinsippet gjelder, bestemt opptjeningstid (oftest 30 år) 7. HVA ER FORSKJELLEN PÅ YTELSESPENSJON I OF- FENTLIG OG PRIVAT SEKTOR? I privat sektor har den enkelte selv ansvaret for pensjonsopptjeningen i folketrygden. I offentlig sektor garanterer man samlet ytelse fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. 8. HVA BETYR DET Å HA EN INNSKUDDSBASERT TJE- NESTEPENSJON? Ikke forutsigbar pensjon, forutsigbar kostnad, alleårsprinsippet gjelder, ingen bestemt opptjeningstidalle års gjelder. 9. HVA ER FORDELEN MED NY AFP I PRIVAT SEKTOR? Ansatte omfattet av ny AFP får et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden som tidligst kan utbetales fra 62 år. Tillegget er fleksibelt. Den årlige ytelsen øker hvis du utsetter uttaket (til 70 år). Ingen avkortningsregler i forhold til annen inntekt. 10. HVEM ER DEN UBESTRIDTE VINNER I PRIVAT SEK- TOR Den som står i jobb til 67 år eler lenger, ifølge Plathe. Med full opptjening i en 66 prosent tjenestepensjonsordning vil mange som jobber til 67 år fort få over 80 prosent i total pensjonsytelse når ny AFP regnes med. 4

5 Amputasjonsforum Nr. 1/ HVEM KOMMER DÅRLIG UT MED NY AFP I PRIVAT- SEKTOR? De som ikke har minst 40 års opptjening og/eller jevn inntekt i folketrygden ved fylte 62 år kommer ifølge Plathe dårligere ut enn før. 12. KAN DU RISIKERE IKKE Å FÅ AFP SOM TIDLIGPEN- SJONSORDNING? Ja. De som har jobbet deltid i alle år risikerer at AFP ikke gir rett til tidligpensjonering i det hele tatt. For disse blir AFP bare et påslag på folketrygden fra de er 67 år, forutsatt at de står i stilling helt fram. 13. HVA ER AFP I OFFENTLIG SEKTOR? Er fortsatt en korttidsytelse (62-67 år) med avkortningsregler i forhold til inntekt. AFPèn har fått ny lavere-regulering. Har du full opptjening i tjenestepensjonsordningen og fyller vilkårene, gir AFP 66 prosent av sluttlønn i perioden år. Står du i full stilling til 67 år, har du ingen verdi av ordningen. 14. FORDELER VED AFP-OFFENTLIG SEKTOR? Det godskrives pensjonspoeng i beregning av folketrygdens alderspensjon fram til og med det året du fyller 64 år. De som allerede før uttak av AFP har full opptjening i pensjonsordningen taper neppe tjenestepensjon på å gå av tidligere. Fyller du vilkårene, kan AFP-en beregnes som en tjenestepensjon fra år. Siden AFP er en korttidsytelse, blir den ikke levealderjustert. 15. ULEMPE VED AFP I OFFENTLIG SEKTOR? AFP innenfor offentlig sektor skal som før avkortes nå du har inntekt utover kroner. Ytelsen øker på grunn av utsatt uttak. Kan ikke kombineres med samtidig uttak av fleksibel alderspensjon fra folketrygden. 16. ER DU VINNER ELLER TAPER-I OFFENTLIG SEKTOR? Dagens pensjonsordning er hovedtrekk best for de som ikke har en lang yrkeskarriere og/eller de som har høy inntekt, og som velger å fratre tidlig, ifølge Plathe. Hun mener de med jevn inntekt og mange år i arbeidslivet, og/eller de som står i stilling godt ut over 67 år, kommer dårligere ut enn de ville gjort med regjeringens alternativ. 17. HAR DU TENKT PÅ Å BYTTE JOBB? Sjekk konsekvensene, oppfordrer Stein Stugu. For dem med AFP gjelder dette særlig etter etter fylte 50 år og ved bytte fra det offentlige til det private, men også mellom ulike private bedrifter. 18. HVA ER EN FRIPOLISE? Fripolise (i offentlig sektor; oppsatt rett) er opparbeidet pensjon fra tidligere arbeidsforhold. Den viser hva du har opparbeidet i pensjon fra den enkelte arbeidsgiver. Tips; sjekk norsk-pensjon.no. 19. NÅR KAN DU GÅ AV MED FLEKSIBEL ALDERSPEN- SJON FRA NAV? Sjekk når du har rett til å gå av. Muligheten til å gå av med alderspensjon ved 62 år gjelder de som har tjent opp nok pensjon ved 67 år tilsvarende minstepensjon som enslig. Har du lav lønn, mye deltid og/ eller regner med lange arbeidsopphold, får du neppe muligheter til å gå av ved 62 år. Sjekk NAV`s pensjonskalkulator. 20. SPILLER TIDSPUNKTET NOEN ROLLE? Tidspunktet for uttak vil- sammen med opptjent pensjon og antatt levealder-avgjøre størrelsen på årlig livsvarig alderspensjon fra NAV. Plathe påpeker at også andre elementer påvirker folks valg i forhold til uttakstidspunktet; som egenandel på sykehjem eller nye skatteregler, som for mange gir skattemessig gevinst ved tidliguttak. For offentlig ansatte som ønsker å slutte eller trappe ned, er fleksibel alderspensjon fra NAV sjeldent et alternativ til offentlig AFP, iføge Plathe og Stugu. 5

6 Amputasjonsforum Nr. 1/2011 ENDRINGER FRA SKATTEETATEN Mange som har studert det nye skattekortet de har fått fra Skatteetaten har fått seg en overraskelse. og det er i stor grad pensjonister som vil merke at skatteskruen trekkes til. Her er de viktigste endringer: ALDERSPENSJONISTER Skattereglene for alderspensjon er lagt om fra To av endringene er rene innstramminger. Trygdeavgiften øker fra 3 til 4,7% og særfradraget for alder er fjernet. I tillegg er de gamle reglene om skattebegrensing erstattet av et skattefradrag på inntil kr Skattefradraget reduseres når pensjonen overstiger kr Regelendringen er en tydelig omfordeling fra pensjonister med høy pensjon til pensjonister med lav pensjon, ved at alderspensjonister med lav eller moderat pensjon får til dels betydelig skattelette, mens de med høye pensjoner får skatteskjerpelse. FORMUE På formuessiden er det også en klar omfordeling mellom by og land: Fra 2010 vil alle boligeiere få fastsatt nye boligverdier. For 2010 skal ligningsverdien for primærebolig, som er skattyters faste bolig, utgjøre 25% av antatt markedsverdi. For såkalt sekundærebolig-andre boliger regulert til helårs bruk (for eksempel utleieleiligheter og pendlerboliger) skal ligningsverdien utgjøre 40% av antatt markedsverdi. Endringen medfører i grove trekk at eiere av sekundærboliger og dyrere primærboliger i de større byene vil få økt ligningsverdi og dermed høyere formuesskatt. Mange med moderat prisede boliger, utover landet, vil kunne få lavere formuesskatt. EIENDOMSSKATT Antall kommuner med eiendomsskatt øker stadig. Eiendomsskatten er ikke avhengig av løpende inntekt og skatteevne, noe som medfører at denne kan være ekstra belastende for husstander med lave inntekter og pensjonister med stor bolig. SPARING Når det gjelder skattereglene ved aksjesparing etc. har Finansdepartementet, i forbindelse med den pågående evalueringen av skattereformen, uttalt at eventuelle endringer tidligst kommer i Mye kan tyde på at evaluereringen vil medføre endringer i fritaksmetoden, som blant annet tillater salg og kjøp av aksjer innenfor et aksjeselskap uten at det betales skatt på gevinster før disse tas ut som utbytte. Aksjonærmodellen, som gjelder beskatning av aksjeutbytte og gevinster for private skattytere, er komplisert og kan også bli justert. MOMS Fra 1. juli 2011 innføres moms på nedlasting av elektroniske tjenester fra utlandet. Det vil gjøre det dyrere å laste ned utenlandske bøker, filmer og musikk. LØNNSMOTTAGERE For vanlige lønnsmottagere er det lite endringer. Det er lagt opp til lønnsvekst på 3,25% og minstefradrag og innslagspunktene for toppskatt er justert i samsvar med et. Også i årets lønnsforhandlinger bør man tenke på hvilke alternative goder som kan være aktuelle. LAV SKJERMINGSRENTE Skjermingsrenten, som tilsier hvor stort aksjeutbytte man kan motta uten å betale skatt, vil forbli lav i 2011 siden rentenivået for øvrig vil ligge på et moderat nivå. Det kan dermed lønne seg å ta ut moderat utbytte i 2011 og heller ta ut mer når skjermingsrenten igjen har økt. I private aksjeselskaper kan lån være et alternativ til utbytte. OVERFØRNG TIL NESTE GENERASJON Satsene for arveavgift er uendret i 2011 på henholdsvis 5 og 10% ved overføring til barn, og 8 og 15% ved overføring til andre. Fribeløpet på kr er uendret. Det årlige fribeløpet for gaver justeres hvert år, og er for 2011 på kr SATSING PÅ KAMP MOT SKATTEUNNDRAGEL- SER Fra 2011 er det innført en ny regel om ansvar for selgers skatt og moms hvis man betaler for tjenester over kr kontant. 6

7 Amputasjonsforum Nr. 1/ 2011 SLIK KOMMER DU FRAM I HELSEKØEN Du kan spare måneder i helsekø ved å finne rett sykehus. Innen få år åpnes grensene til EU, og fritt sykehusvalg gir enda muligheter. Et kjapt sykehusbesøk kan redde deg fra måneder i helsekø.gå inn på nettsidene til FRITT SYKEHUS- VALG og med et enkelt klikk får du alternativene. Over nordmenn sto i behandlingskø ved utgangen av august viser tall fra pasientregister. Det er 10 år siden Norge innførte fritt sykehusvalg, men ennå er det mange som er usikre på hvilke rettigheter de har. Informasjonstjenesten Fritt sykehusvalg Norge fikk rekordmange telefonhenvendelser i fjor, over 2170 hver måned. Spørsmålene dreier seg om ventetider, rettigheter og reiseutgifter. Når du får en henvisning har du rett til å velge fritt fra alle offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre som eies av regionale helseforetak, men også private sykehus som har avtale med disse foretakene. Det beste kan være å besøke nettstedet for fritt sykehusvalg elle ringe kontoret for fritt sykehusvalg før du blir henvist. På nettsidene finner du blant annet de ulike ventetidene-og snakk gjerne med fastlegen om de ulike alternativer. Du har valgmulighet ved de ulike trinnene i helsehjelpen, og kan bli undersøkt ved ett sykehus, operert ved et annet og rehabilitert ved et tredje. Fritt sykehusvalg blir enda videre når et nytt EUdirektiv for pasientrettigheter trer i kraft i Da kan nordmenn få dekket planlagt sykehusbehandling i EU- og EØS-land hvis behandlingen er forhåndsgodkjent og en del av helsetilbudet i Norge. *For å sikre at de mest trengende får behandlingen først, vil noen pasienter få en rett til å motta nødvendig behandling. Rettighetspasientene har krav på å få fastsatt en individuell frist fra sykehusene for når man skal få oppfylt retten til behandling. *Sykehusene er som hovedregel forpliktet til å ta imot alle pasienter som velger seg dit. Det kan likevel avvise pasienter fra andre regioner hvis rettighetspasienter fra egen region må prioriteres. *Egenandelen på reiseutgifter er som hovedregel 130 kroner hver vei for behandling i egen helseregion. Velger du behandling i en annen region, er egenandelen 400 kroner hver vei. SLIK KAN DU VELGE *Rådfør deg med en som henviser deg når du velger behandlingssted. Du kan også kontakte en pasientrådgiver i informasjonstjenesten Fritt sykehusvalg Norge på tlf *Du kan sjekke ventetider for ønsket behandling på frittsykehusvalg.no. Velg behandling og sorter etter behandlingssted, stedsnavn eller ventetid. Hvis du allerede står på venteliste kontakt stedet du er henvist til og be om å få henvisningen sendt til det nye behandlingsstedet. Du kan også kontakte Fritt sykehusvalg eller den som henviste deg. *Du kan henvises til bare ett behandlingssted om gangen. Du kan altså ikke stå på venteliste ved flere steder samtidig. *For rus- og avhengighetsbehandling gjelder egne regler. DETTE HAR DU RETTT PÅ *retten til fritt sykehusvalg gjelder henvisninger til all planlagt undersøkelse eller utredning og behandling innenfor fysisk helse (somatikk), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk. *Med fritt sykehusvalg velger pasienten ved hvilket sykehus behandlingen skal foretas, uavhengig av bosted. *Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå, du kan altså ikke velge mer spesialisert behandling enn det du er henvist for. 7

8 Amputasjonsforum Nr. 1/2011 HØSTAVSLUTNING (JULEBORD) I LFA OSLO/AKERSHUS, 8/ HØSTAVSLUTNING (JULEBORD) I LFA, OS- LO/AKERSHUS, fant sted hos Ortopediteknikk, Ryensvingen 6, i veldig koselige egnede lokaler. Etter en oppkvikkende gløgg hos Johan Petter, ønsket Per alle hjertelig velkommen, før han overlot ordet til vår eminente toastmaster og moromann Geir Schau. Julemiddagen fra Ingers Kjøkken var som vanlig meget velsmakende. Nytt av året var at vi hadde fått hyret inn 4 ungdommer til hjelp ved servering. Høflige, servicemindet og til de grader forekommende og hyggelige, sørget de for at middagen ble servert, de ryddet, skylte oppvask, stablet i oppvaskmaskinen, serverte kaffe og etterpå sto de for loddsalg. Helt fenomenale!!!! Vi ser dere gjerne hos oss også neste år. Etter all maten og kaffe var det tid for loddsalg og påfølgnde utdeling av gevinster. Der er Geir en uoventruffen mester, som sørger for å gjøre et skikkelig show ut av det hele. Vi satser på deg også neste år, Geir. Loddsalget tok jo etter hvert helt av, og kassereren koste seg skikkelig ved opptelling av kveldens resultat. Veldig koselig at Siw Annick Pedersen fra Gåskolen og Lennart Jonsson fra Sophies Minde ville tilbringe kvelden sammen med oss. En kjempekoselig kveld, vi har det alltid moro sammen. Inger Biseth Lars og Magne i hyggelig passiar 8

9 Amputasjonsforum Nr. 1/ 2011 Helene og mammaen til Randi 9

10 Amputasjonsforum Nr. 1/2011 GLIMT FRA CASAS HEDDY, LANSAROTE 15. november 2010 flyktet vi fra snø, vinter og kulde til sydligere breddegrader og landet på flyplassen i Arisife i herlig sommertemperatur. Vi vrengte av oss ullbukser, støvler og votter, iførte oss badeutstyr og inntok bassenget som holdt en temperatur på 28 grader. Et behagelig sjokk. Vi var utrolig heldige med været, og nøt 14 dager med sol, blå himmel og behagelige temperaturer. De som hadde overskudd ble med på en-og annen busstur, noen av oss leide bil og fikk sett andre deler av øye, med de fleste av oss lot bare humla suse 0g befant seg i bassengområdet, enten i vannet-eller i nærheten. Kveldene be tilbragt ute på terrassen med livlig prat, underholdning var det også enkelte kvelder. Noen kvelder dro vi også ned til byen, og inntok lukesiriøse måltider på en av de mange lokale, koselige restaurantene. Ingenting varer evig, og vi måtte jo selvfølgelig finne veien hjem til det noe kjølige gamlelandet. Et herlig vinteravbrudd vi kom hjem med fulladete batterier. Inger Biseth 10

11 Amputasjonsforum Nr. 1/

12 Amputasjonsforum Nr. 1/2011 SKATTESPØRSMÅL SÆRFRADRAG FOR STORE SYDOMSUTGIFTER Sist endret Skattyter som i inntektsåret har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Fradraget kan bare oppnås dersom sykdomsutgiftene har vært minst kr i inntektsåret. Det kan ikke gis særfradrag hvis utgiftene har vært lavere. Særfradraget skal settes til de faktiske kostnadene. Siden dette er et fradrag i den alminnelige inntekten, dekkes 28 pst. av sykdomsutgiftene gjennom ordningen. (Beløpene ble forhøyet pga en lønnsjustering av særfradraget for alder og uførhet fra og med inntektsåret For senere år enn 2004 bør du sjekke veiledningen for selvangivelsen.) Kan skattyter godtgjøre at utgiftene har vært større, gis fradrag for de faktiske utgiftene. Reglene følger av skatteloven 6-83 (tidligere 77 nr 4). Særfradraget er et av de såkalte sosiale fradrag og er sosialpolitisk begrunnet. Det har vært gjort flere forsøk på å innstramme og/ eller oppheve ordningen med særfradrag for sykdomsutgifter de siste årene. Bondevik- regjeringen foreslo en innstramming i forbindelse med forslaget til Statsbudsjett for Forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget. Skaugeutvalget har foreslått å oppheve hele ordningen i en innstilling fremlagt i NOU 2003 nr. 9. Finansdepartmentet la frem en Stortingsmelding på bakgrunn av instillingen og høringsutallelsene, se St.meld.nr.29 ( ). Både Skaugeutvalget og Fylkeslegene har påpekt flere svakheter ved ordningen. Ordningen gir kun dekning av sykdomskostnader m.v. som det offentlige har valgt å ikke gi direkte støtte til. Den kan gi flere urettferdige utslag. Blant annet er det bare personer med skattbar inntekt som kan nyttiggjøre seg av ordningen. Ordningen skaper administrative problemer fordi kompetansen er delt mellom helsemyndighetene og ligningsmyndighetene uten at ligningsmyndighetene har den rette bakgrunn til å foreta de vurderinger de er pålagt. Det har også vært hevdet at ordningen slår skjevt ut fordi det kreves at skattyter har god evne til å sette seg inn i lover og regler, samt at ordningen krever forholdsvis stor ressursbruk både hos Fylkeslegene og ligningsmyndighetene. Departementet støttet Skaugeutvalgets synspunkter og uttalte følgende i Stortingsmeldingen: Etter departementets syn bør økonomisk støtte til de gruppene som er tiltenkt gjennom de sosialt begrunnete fradragene, fortsatt prioriteres. Det er likevel behov for et kritisk blikk på omfang og innretning av støtten som gis gjennom skattesystemet. Departementet mener også, i likhet med Skaugeutvalget, at hensynet til forenkling og oversikt isolert sett tilsier at en del særordninger i skattesystemet bør overføres til utgiftssiden. Departementet vil vurdere nærmere hvilke fradrag og særordninger som på en effektiv og hensiktsmessig måte kan erstattes med ordninger på utgiftssiden." Finansdepartementet uttalte også at stikkprøvekontroll har avdekket omfattende misbruk av reglene om særfradrag for store sykdomsutgifter. Norges Handikapforbund arbeider imidlertid kontinuerlig for at ordningen ikke skal strammes inn eller oppheves. Særfradraget har bortfalt med virkning for 2002 for skattytere som har mottatt rehabiliteringspenger eller attføringspenger. Særfradrag er ikke forhåndsutfylt i selvangivelsen. Skattyter må selv føre opp kravet om særfradraget og størrelsen, samt vedlegge begrunnelse og dokumentasjon ved bilag og legeerklæring. Varig sykdom er en medisinsk betegnelse. Skattyter må kunne fremlegge en legeattest som bekrefter at skattyter har en varig sykdom. Varig svakhet er et juridisk begrep som omfatter både fysiske og psykiske tilstander. Varig svakhet vil for eksempel foreligge ved dysleksi, høygradig synshemming og høygradig hørselshemming. Tilstanden anses som varig dersom tilstanden har vart i minst to år eller må anses å vare i minst to år. Skattyter har plikt til å legge frem legeattest hvert år det kreves særfradrag for sykdomsutgifter. 3 Ligningskontoret vil i visse tilfeller godta en legeattest fra tidligere år. Publisert Oppdatert Kilde: Noregs Handikapforbunds brosjyre om skattespørsmål/jurist Mosken Bergh 12

13 Amputasjonsforum Nr. 1/

14 Amputasjonsforum Nr. 1/2011 LFA Trøndelag avholdt sitt julebord 15. desember 2010 på Svabergtunet i Melvik kommune. Vi var 25 medlemmer til stede samt 5 innbudte gjester. Det var underholdning av Oddvar Nergård og Odd Halvor Moen som sang og spilte en opptreden som det var klasse over. Kveldens høydepunkt var da Tore Strømøy fikk overrakt æresdiplom for 2009 fra forum FMO (Forum for menn og omsorg).begrunnelsen for prisen er en utrettelig kamp for foreldres rettigheter til samvær med egne barn. Danmark og Sverige er også med på utnevnelsen. Æresdiplomet ble overrakt med stor verdighet av Noralf Aunan fra FMO og LFA Trøndelag. JULEBORD LFA TRØNDELAG EN FLOTT HISTORIE En 82-årig, liten, velbalansert og stolt mann, fullt påkledd hver morgen kl , med håret pent kjemmet og med perfekt barbering flyttet til et gamlehjem i dag. Hans 80 år gamle kone har nettopp gått bort og gjort det nødvendig for ham å flytte. Etter mange timers tålmodig venting møtte han meg med et smil da jeg kunne fortelle at rommet hans var klart. Mens han manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga jeg ham en beskrivelse av det lille rommet, inkludert de nye gardinene som var blitt hengt opp i vinduet. 'Det er nydelig, jeg liker det,' erklærte han, med en entusiasme som ligner en 8-åring som får se sine nye hundevalp. 'Hr. Johansen, vent til du har sett rommet,' sa jeg. ikke lenger fungerer, eller komme meg ut av sengen og være takknemlig for de delene som funker. Hver dag er en gave, og så lenge jeg åpner mine øyne skal jeg fokusere på alle de lykkelige minnene jeg har lagret gjennom livet. Høy alder er som en bankkonto.du kan heve goder fra det du har lagret. Takk for ditt bidrag som jeg kan fylle min konto med. Jeg gjør massevis med innskudd fremdeles!' Husk disse enkle reglene for lykke; 1. Fri ditt hjerte fra hat. 2. Fri din tanke fra bekymringer. 3. Lev enkelt. 4. Gi mer. 5. Forvent mindre. 'Det har ingenting med saken å gjøre,' svarte han. 'Lykke er noe du kan bestemme deg for i forveien. Om jeg liker rommet mitt eller ikke har ikke å gjøre med hvordan møblene er arrangert... det er hvordan jeg arrangerer mine tanker som teller. Jeg har allerede bestemt meg for å like det. Det er en beslutning jeg gjør hver morgen når jeg våkner: Jeg har et valg; Jeg kan bruke dagen i sengen og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som 14

15 Amputasjonsforum Nr. 1/ 2011 LFA LIKEMENN PR MAI 2009 Oslo/Akershus Per Hovden mob.: Jan Simensen mob.: Inger Biseth mob.: Buskfold Rolf E. Strand mob.: Erik Ax mob Agder Arne Randolf Larsen mob.: Svein Upsahl mob.: Møre og Romsdal Alvhild Kvamme Iversen mob.: Kari Langseth tlf.: Berit Sporstøl tlf.: Kjell Titlestad mob.: Tora Sunde mob.: Trøndelag Sigmund Tøndelstrand mob.: Sigbjørn Rønning mob.: Bjarne Afret mob.: Hordaland Helge Kvaale mob.: Roald Hauge tlf.: Nord-Norge Torstein Møller mob.: Karl Foslund mob.: Odd Harald Kristoffersen mob..: Are Apeland mob.: Hedemark Randi Mellem mob.: Oppland Karin Bekkemellem mob.: Østfold Kari Jansen mob.: Inger Wiklund mob.: Bjørn Helgesen mob.:

16 Retur adresse: LFA Postboks 9217, Grønland 0134 OSLO Amputasjonsforum Nr. 1/2011 B Til: Vennskap er som et epletre- Stell pent med det Så det bærer frukt Det er ikke sant, at kvinnen ble Skapt av mannens ribben. Hun ble skapt av det albueben, som gir støt. J.M. Barrie Vennskap er som et kjært plaggdet er behagelig velkjent og det passer akkurat. Når man giftet seg i gamle dager, var det fordi staten sa det og presten mente det var best. I dag kan man slenge seg sammen med den ene samboeren etter den andre uten at staten så mye som letter på lokket. Turid, 7 år Trykk: Koppmolla As, tlf: Innmelding i LFA (Landsforeningen for Amputerte) Hovedmedlem : kr. 300,- Pårørende i husstand: kr. 150,- Interessemedlem: kr. 300,- Navn: Adresse: Postnr/sted: Sendes til: e-post: Telefon/mobil: Fødselsdato og år: Landsforeningen for Amputerte Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Kategori: Funksjonshemmet Amputert Pårørende Nettsted: Tlf: Sted/dato: e-post: leder@lfa.no Underskrift: 16