Paradigmeskift i oljemarkedet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Paradigmeskift i oljemarkedet?"

Transkript

1 Paradigmeskift i oljemarkedet? Av Trym Riksen, Storebrand Kapitalforvaltning De som har brukt oljelagersituasjonen for å spå oljeprisen, har gjort mye galt de siste årene. Mens oljeprisen tidligere fulgte utviklingen i oljelagrene, har det de siste årene vært mye mer fokus på andre forhold enn lagersituasjonen. Oljeprisdebatten har vært preget av argumenter som om vi sto midt i et paradigmeskifte, hvor sterke meninger om veksten i Kina, India og andre fremvoksende økonomier samt fokus på statistikk som slippes sjelden og med langt etterslep - har vært brukt til å lage estimater for utviklingen i årene fremover. Få nye oljefunn og lav ledig produksjonskapasitet brukes også som forklaringer på varig høye oljepriser. I forrige uke nedgraderte imidlertid én av de største investeringsbankene i USA oljepriseestimatene. Begrunnelse? De velfylte oljelagrene i USA og en varm vinter. Dette er den første nedgraderingen jeg har sett på lenge hvor oljelagrene brukes som en utløsende faktor. Jeg vil i denne kommentaren se på utviklingen i olje- og produktlagrene. I tillegg vil jeg også rette fokus mot lagerutviklingen i andre råvarelagre for å se om lagerøkningene i olje er en isolert hendelse eller en del av noe større. Jeg vil også se om lagerutviklingen i USA skiller seg nevneverdig fra andre deler av verden, spesielt Kina. En viktig driver av oljeprisen de siste årene har vært global industriproduksjon. Derfor vil jeg også se på hva ledende indikatorer sier oss om utviklingen i andre halvdel av Merk at de tingene jeg vil se på, er av en mer dynamisk natur enn mange av de andre faktorene som nå gjerne brukes til å spå oljeprisen. Mens lager og industriproduksjon er av syklisk art, er forhold som nye funn og ledig kapasitet av strukturell og mer permanent art. Mens strukturelle debatter gjerne preges av hvilket syn man inntar og holder på, må den sykliske debatten som vil ha påvirkning på prisene på kort og mellomlang sikt følge den løpende utviklingen i fakta. Kanskje vil den neste gjennomgangen aktualisere John Maynard Keynes-sitatet: "When the facts change, I change my mind - what do you do, sir?"

2 De amerikanske oljelagrene og oljeprisen Forholdet mellom lager og pris er velkjent. Lager påvirker tilbudet av en vare og en lagerøkning vil ofte legge et press ned på prisen. Man kan tenke seg følgende sammenheng d(lager) = d(tilbud) d(etterspørsel) hvor d står for endringen i de tre variblene. Poenget er at en endring i lager ofte skyldes endring i tilbud i forhold til etterspørsel. Det kan være greit å ha denne sammenhengen klar for seg når vi går gjennom oljelagerutviklingen senere. Tidligere var det mye fokus på de amerikanske oljelagrene, slik de presenteres av Department of Energy (DOE). Årsaken til dette fokuset er at man så en intuitiv sammenheng mellom olje- og oljeproduktlagre i forhold til oljeprisen DOE-lagre (råolje, bensin og destillater) Brent Spot May-92 Sep-92 Jan-93 May-93 Sep-93 Jan-94 May-94 Sep-94 Feb-95 Jun-95 Oct-95 Feb-96 Jun-96 Oct-96 Feb-97 Jul-97 Nov-97 Mar-98 Jul-98 Nov-98 Mar-99 Jul-99 Dec-99 Apr-00 Aug-00 Dec-00 Apr-01 Aug-01 Dec-01 May-02 Sep-02 Jan-03 May-03 Sep-03 Jan-04 May-04 Oct-04 Feb-05 Jun-05 Oct-05 I grafen ovenfor har jeg vist DOE-lagrene i forhold til oljeprisen siden Lagrene er normalisert slik at dagens lagre - et snitt av råolje, bensin- og destillatlagrene (dvs. de lagertallene det er mest fokus på blant analytikerne) - tilsvarer 100. Dermed kan man lettere forholde seg til lageroppog nedgangene uten å måtte holde styr på antall fat. Fordelen

3 med å legge tre typer lagre sammen i én lagerindeks, er at man får en glattere graf hvor trenden fremkommer tydeligere. At trenden blir klarere når man lager en slik lagerindeks, har nok med det faktum å gjøre at råolje, bensin og destillater er substitutter slik at de gjensidig påvirker hverandre. Merk at lagergrafen er invers fordi det logisk skal være et inverst forhold mellom lager og pris. Samvariasjonen fra 1992 til 2003/2004 er ikke perfekt, men det er oftere samvariasjon enn ikke, i henhold til logikken. Fra 2003/2004 har forholdet mellom lager og pris brutt helt sammen, som om vi gikk gjennom et paradigmeskifte hvor gamle sammenhenger bryter sammen. Stadig høyere oljepris har kommet i kjølvannet av en kraftig lageroppbygging. Var lageroppbyggingen ventet? Fordi sammenhengen mellom amerikanske lagre og oljeprisen har vært null de siste årene, kan man fristes til å tro at lageroppbyggingen må ha vært ventet og derfor ingen overraskelse på markedet. Hvis et utfall blir som ventet, får vi gjerne mindre eller ingen kursbevegelser enn om utfallet er overraskende. Fordi det er vanskelig å måle markedets forventninger vedrørende oljelagrene i USA, går jeg omveien via analytikernes lagerestimater. Hver uke spørres analytikere i internasjonale investeringsbanker og tradinghus om hvilken vei de tror olje- og produktlagrene går. Men er analytikernes anslag virkelig en god tilnærming til markedets forventninger? Min erfaring tilsier at markedet ikke avviker så veldig mye fra et bredt konsensus av økonomer eller analytikere (konsensus må nok bestå av minst 5-10 personer), til tross for at markedsaktørene gjerne liker å tro at de avviker mye og treffer bedre enn analytikerne. For å illustrere dette poenget, kan man se på såkalte Economic Derivatives, som handles på Chicago Mercantile Exchange. Her kan markedsaktørene bruke derivater for å posisjonere seg i forhold til kommende, faktiske makrotall, som for eksempel ISM. ISM er en stemningsrapport fra den amerikanske foretakssektoren utført av Institute for Supply Management Management. I fjor avvek markedets implisitte anslag på ISM-tallene 0,3 ISM-punkter i forhold til økonomenes konsensusanslag. Til sammenligning har økonomene siden 1996 i snitt bommet med omtrent 1,6 ISM-punkter ved hver ISM-måling. Markedets avvik i forhold til økonomene har med andre ord vært små i forhold til hvor mye konsensus som oftest bommer i prediksjonen av ISM-tallene. Derfor tror jeg at også

4 analytikernes anslag på lagerutvikling i amerikanske oljelagre er en god tilnærming til selve markedets forventninger. Grafen nedenfor viser faktisk lagerutvikling i forhold til den lagerutviklingen analytikerne har estimert. Vi ser at da lagrene falt, trodde analytikerne at de ikke skulle falle så mye. Når lagrene begynte å stige igjen, trodde de ikke at det skulle gå så fort. Nok en gang viser analytikerestimatene seg å undervurdere omslaget i en makrostørrelse. Dette er ikke overraskende. I Storebrand har vi dokumentert at økonomer viser nøyaktig samme atferd når de forsøker å spå utviklingen i økonomien, på tvers av svært mange makroindikatorer. Status quo synes å være analytikernes foretrukne tilstand. 112 % 110 % Faktisk lagerutvikling* Analytikernes estimerte lagerutvikling 108 % 106 % 104 % 102 % 100 % 98 % 96 % 94 % *DOE råolje-, bensin- og distillatlager Jul-04 Jan-05 Jul-05 Jan-06 Grafen ovenfor viser at analytikerne siden sommeren 2004 til sammen har spådd at DOE-lagrene skulle øke med til sammen to prosent. I realiteten har lagrene økt med omtrent 10 prosent. Siden høsten 2004 har lagrene økt omtrent 15 prosent, mens analytikerne har spådd en økning på fem prosent.

5 Analytiker Selskap Estimat Bom Phil Flynn Alaron Trading Corp -23,000-33,085 Jason Schenker Wachovia Corp. -10,550-20,635 Jim Ritterbusch Prudential Securities Inc. -7,900-17,985 Tim Evans IFR Pegasus -4,500-14,585 Deborah White Societe Generale -2,800-12,885 Bill O'grady A.G. Edwards & Sons, Inc. -2,100-12,185 Marshall Steeves Man Financial -1,900-11,985 Katherine Spector J.P. Morgan Securities -1,899-11,984 Joe Allman RBC Capital Markets -1,200-11,285 Mike Fitzpatrick Fimat USA, Inc. 2,750-7,335 Andy Lebow Man Financial Inc. 3,000-7,085 Peter Beutel Cameron Hanover Inc. 5,025-5,060 Kyle Cooper Citigroup 18,500 8,415 Faktisk lagerøkning 10,085 0 For å illustrere hvor bred bommene har vært, har jeg sammenlignet hver enkelt oljeanalytikers lagerutviklingsestimater med faktisk lagerutvikling i bensin siden mai Årsaken til at jeg har valgt bensinlagrene siden mai 2005, er at det her har vært klarest opptrend siden september 2005 og at jeg ønsket å analysere et bredest mulig konsensus (et par av analytikerne hadde ikke estimater før mai 2005). Konklusjonen hadde imidlertid ikke endret seg mye om jeg hadde sett på for eksempel oljelagerestimatene i forhold til faktisk lagerutvikling siden 2004, da oljelagrene begynte å skyte fart. Tabellen ovenfor viser at bare én av økonomene har operert med høyere estimater for lagerutviklingen i bensin enn faktisk lagerøkning siden mai Ni av 13 har trodd på fall i lagrene, mens de faktisk har økt. Siden september 2005 har vi dessuten hatt den største lageroppbyggingen av bensin i USA siden 1997/1998 og 1992/1993, og i denne perioden er det ingen av analytikerne som har ligget med lagerutviklingsestimater som har vært høyere enn faktisk utvikling. Gjennomgangen av lagerestimatene ovenfor viser etter min oppfatning at utviklingen i DOE-lagrene har kommet overraskende på analytikerne og markedet. At en såpass stor overraskelse i en viktig variabel som lager ikke har hatt noen som helst påvirkning på prisen, bidrar nok til at flere tror på et paradigmeskifte hvor gamle sammenhenger ikke vil gjøre seg gjeldende igjen.

6 Grafen nedenfor bygger ytterligere opp om inntrykket av analytikere som er overasket over både lageroppbygging og hvor stramt oljemarkedet egentlig er. Linjene i grafen viser faktisk utnyttelse av raffineringskapasiteten i USA i forhold til estimert utnyttelse av raffineringskapasiteten. Siden 1989 har kapasitetsutnyttelsen i snitt ligget på 91,2 prosent. Nå ligger den på 86,1 prosent. Analytikerne har trodd at utnyttelsen av raffineringskapasiteten ville være mye sterkere og implisitt skyte gjennom taket for hva som er fysisk mulig (analytikernes estimat for kapasitestutnyttelsen går gjennom 100 prosent fordi jeg akkumulerer ukentlige estimater for endring i utnyttelsen) Faktisk raffineringskapasitetsutnyttelse Estimert raffineringskapasitetsutnyttelse Jul-03 Sep-03 Nov-03 Jan-04 Mar-04 May-04 Jul-04 Sep-04 Nov-04 Jan-05 Mar-05 May-05 Jul-05 Sep-05 Nov-05 Jan-06

7 Stor sannsynlighet for ny all-time-high i lagrene I grafen ovenfor har jeg igjen vist utviklingen i DOE-lagrene (råolje, bensin og destillater) på normalisert form slik at vi i dag ligger på 100. Vi var høyere i korte perioder i 1992, 1993 og 1994, samt i en noe lengre periode i Sannsynligheten er imidlertid stadig større for at vi når alltime-high i amerikanske oljelagre i Antar man at lagerutviklingen i resten av 2006 vil ha et binomisk utfall med like stor sannsynlighet for fall som stigning, og en gjennomsnittlig ukentlig lagerendring tilsvarende gjennomsnittlig ukentlig lagerendring de siste fem årene, er det nesten 30 prosent sannsynlighet for at vi vil nå ny all-timehigh i lagrene. Legger man noe annet enn et binomisk utfall med 50/50-sannsynlighet til grunn for videre utvikling, får man helt andre scenarier. Hva skyldes dekoplingen mellom lager og oljepris? At rekordhøye oljelagre i USA ikke har noen betydning for oljeprisen, kan ha mange forklaringer. Én kunne være at DOElagrene rett og slett er irrelevante og noe man burde glemme med én gang; de gamle korrelasjonene skyldtes tilfeldigheter, støy. Men hvorfor er det da slik at minst 13 analytikere i store investeringsbanker hver uke setter seg ned og og lager estimater? Kanskje de ikke bruker tiden fornuftig?

8 Eller kan det være at USA ikke lenger er en tilstrekkelig sentral økonomisk drivkraft i verdensøkonomien, slik at det er viktigere å få med seg hva som skjer i Kina, India og andre fremvoksende økonomier? Det er åpenbart at veksten i en del fremvoksende økonomier akkurat nå er skyhøy og at disse økonomiene bruker mye olje. Likevel er USA fortsatt en stor del av verdensøkonomien (45-46 prosent av verdiskapingen i G7 og rundt 30 prosent av hele verdensøkonomien). Selv om veksten er høy i fremvoksende økonomier nå, kan ting endre seg fort. Da USA var en fremvoksende økonomi på begynnelse av 1900-tallet, kunne industriproduksjonen stige 12 prosent det ene året (1907) og falle 24 prosent det neste. Etter som USA har blitt en mer utviklet økonomi, har utslagene blitt mindre. Grafen ovenfor viser årsveksten i amerikansk industriproduksjon under Standard Industrial Classification-systemet før revisjonene. De stiplete linjene er satt på for å understreke at utslagene i økonomisk vekst i USA (og Vesten for øvrig) er mye mindre i dag enn tidligere. Svingningene i fremvoksende økonomier har historisk vært store, både på den positive og negative siden. Kanskje Kina og andre fremvoksende økonomier i dag er annerledes, fritatt for byrden det er å oppleve negativ vekst? I tillegg til at verden forandrer seg, og kanskje gjør amerikanske nøkkeltall mindre viktig for å forstå verdensøkonomien, er det mange som peker på at ledig oljeproduksjonskapasitet er ekstremt lav. Grafen nedenfor

9 illustrerer dette. Grafen viser total OPEC-kapasitet minus total OPEC-produksjon i prosent av den totale OPEC-kapasiteten. Mens lagrene i USA har økt kraftig, ser vi ingen bedring her. Ledig kapasitet er lav. Å forutsi oljeprisen er det få som greier. Faktorer som i én periode er relevante, er ikke så viktige i neste. Man kan tenke seg at oljeprisen til enhver tid kan analyseres i lys av ulike faktorer; DOE-lagre, lagre i andre deler av verden, veksten i Kina og andre fremvoksende økonomier, ledig kapasitet, nye funn, marginale utvinningskostnader pr. fat, raffineringskapasitet, inflasjon, flyt av kapital og likviditet, til sammen n antall drivere, for eksempel slik: P(olje)= DOE*x1 + Kina*x2 + Kapasitet*x3 + + y*xn + Residual Modellen kan optimeres ut fra hva som historisk har forklart oljeprisen best. Den vil imidlertid neppe klare å forutsi når fortegnene foran hver prisdriver endrer seg og i enkelte tilfeller endrer fortegn, som med DOE-lagrene og oljeprisen. Oljemarkedet bryr seg om lager likevel For å illustrere at forholdet mellom DOE-lagrene og utvikling i oljepriser kanskje likevel ikke er helt død, kan man se på lager i forhold til differansen mellom korte og lange oljefutures. Den stiplete linjen i grafen nedenfor er 36.-posisjonsprisen i oljefuturesmarkedet (dvs. den futureskontrakten som utløper om ca. tre år) minus prisen på førsteposisjonen (dvs. den futureskostrakten som utløper om ca én måned). Den heltrukne linjen er de normaliserte DOE-lagrene. Sammenhengen mellom lager og helningen på oljekurven har med andre ord holdt seg mye bedre.

10 Grafen ovenfor får en til å undres om lager i USA ikke lenger har noe å si for oljeprisen som sådan, men mer for hvordan markedsaktørene priser olje til levering på ulike tidspunkter. Grafen ovenfor indikerer at lager har mer å si for hvordan man vurderer situasjonen akkurat her og nå, dvs. at den i større grad påvirker prisforskjellen mellom nære og lange oljekontrakter. Fordi lagrene nå er høye, priser man ned olje til levering om kort tid, mens oljekontrakter som utløper lengre ut i tid fortsatt holder seg oppe på grunn av blan annet vekstutsiktene i Kina og uroen i Midt-Østen. Jeg leser dette som en indikasjon på at oljemarkedet faktisk bryr seg om DOE-lagrene, men at de antar at lagrene kan endre seg så fort at det ikke er verdt å ta sjansen på å prise ned mer langsiktige kontrakter.

11 Hva har skjedd på kostnads- og risikopremiesiden? Grafen ovenfor viser spot-oljeprisen i forhold til differansen mellom førsteposisjonen og 36.-posisjonen. Siden 1992 har det vist seg at markedet har hatt problemer med å prise opp lengre kontrakter når oljeprisen steg. Siden 2004 har vi imidlertid sett at prisen på de lange kontraktene har nærmet seg spotprisen, mens spotprisen har steget og steget. For å forklare dette tyr analytikere til forklaringer som risikopremie og marginale utvinningskostnader. Ifølge Goldman Sachs er marginalkostnaden blant høykostprodusentene (teoretisk er det høykostprodusentene som setter likevektsprisen i et marked som energimarkedet) i dag rundt 45 dollar pr. fat. Usikkerhet vedrørende kostnader i nye, ikke ferdigstilte prosjekter og uroen i Midt-Østen forklarer resten av dagens stive oljepriser, ifølge investeringsbanken. At fokus er ensidig på risikoen for ekstreme kostnadsøkninger i ny produksjonskapasitet, og ikke på mulighetene ny teknologi kan gi, er kanskje fornuftig. At fokus er stort på Midt-Østen akkurat nå, kommer man heller ikke forbi, men problemene i Midt-Østen har vært hovedoppslaget på nyhetene så lenge noen kan huske. Tenk om fokus skulle endre seg til utrullingen av ny kapasitet som kommer i årene fremover, hvor de variable utvinningskostnadene (kanskje er de også lavere enn ventet?) er mye viktigere for prissettingen av olje enn de faste oppstartskostnadene ( sunk cost ). Midt-Østen kan også komme til

12 å skli bort fra nyhetsbildet, slik vi har sett gang på gang de siste tiårene. Paradigmeskifte ofte misbrukt begrep Man skal være åpen for nye idéer, men å basere invsteringsstrategien på paradigmeskifter og at this time is different, er oftere en taperstrategi enn det motsatte. Markedet går gjerne fra det ene ytterpunktet til det andre, uten at realitetene gjenspiler polariseringen i fokus. Mens olje- og råvareselskapene fikk liten oppmerksomhet av investorer, analytikere og media på slutten av 1990-tallet, er bildet nå snudd helt på hodet. Vi ser mange av de samme trekkene i energisektoren i dag som man så i TMT-sektorene (teknologi, media og telekom) på 1990-tallet. Antallet energiselskaper på Oslo Børs er eksempelvis doblet på under ett år. Fordi det er en logisk, intuitiv sammenheng mellom lagernivå og pris, vil jeg ikke uten videre godta påstandene om et paradigmeskifte i oljemarkedet og at lagernivået i verdens desidert viktigste økonomi er irrelevant for prisnivået på olje. Husk at det frem til 2003/2004 var en god samvariasjon mellom lagernivå og oljepris. At vi de siste årene har sett lite til den gamle sammenhengen, betyr ikke at vi har å gjøre med et paradigmeskifte. Det har skjedd langt færre reelle paradigmeskifter enn de man har spådd vil komme. Det tilsynelatende paradigmeskiftet m.h.t. lager og oljepris kan ganske enkelt bety at markedet for tiden ønsker å se på andre prisdrivende faktorer. De strukturelle og permanente forholdene har overskygget de sykliske prisdriverne i oljemarkedet. Sannsynligvis fordi det har vært et godt driv i global industriproduksjon siden Markedets preferanser med tanke på hvilke prisdrivere man ser på, endrer seg over tid. På slutten av 1990-tallet ble man oppfattet som rar om man priset aksjer ut fra P/E, pris i forhold til resultat. Alan Greenspan, USAs tidligere sentralbanksjef, snakket om Irrational Exuberance i desember De som hørte på ham ble fattige, dvs. at de ikke var med på oppturen i TMTaksjer. Ironisk var bunnen i Standard & Poor s 500-indeksen i 2002 på ganske nøyaktig samme nivå som da Greenspan holdt den legendariske talen seks år tidligere. Prising viste seg igjen å virke som en tyngdekraft på markedet, til tross for spådommer om en ny økonomi. Det måtte imidlertid et omslag i veksten til for å få satt prising på dagsordenen. Oljelagrene i verdens

13 viktigste økonomi kan tenkes å være et annet eksempel på en tyngdekraft som midlertidig er satt ut av spill, men som venter på en utløser slik at lagre nok en gang aktualiseres. Risk/reward viktigere enn retning I stedet for å bruke DOE-lagrene som en veiviser for hva oljeprisen vil være i morgen, passer de etter min mening langt bedre i vurderingen av markedets risk/reward, dvs. i vurderingen av hvor stor opp- og nedsiden i markedet er. Etter at oljeprisen falt omtrent 10 dollar fatet fra toppen i januar til bunnen i februar, begynner analytikerne å lete etter rasjonelle grunner til fallet. Med nærmest rekordhøye lagre av olje og produkter i USA er det ikke overraskende om fokus rettes mot lagersituasjonen. Hvis olje-, bensin- og destillatlagrene skulle stige til ny alltime-high, tror jeg det i seg selv vil fyre av en rekke negativt ladede oljeanalyser og nyhetsartikler. Skulle markedet bli mer urolig for lagersituasjonen, vil gamle sammenhenger i større eller mindre grad igjen gjøre seg gjeldende. Sannsynligheten for at lagrene skal slå gamle rekorder i år, ligger på rundt 30 prosent hvis man antar en 50/50-fordeling mellom opp- og nedgang i lagrene resten av 2006 og normale lagersvingninger. Hvis den siste tidens lageroppbygging skyldes fundamentale forhold vi enå ikke kjenner helt (analytikerne kan ikke forklare hvorfor lagrene stiger fordi de bommer mer og mer) slik at oddsene er høyere enn 50/50 i favør av lageroppbygging, øker sannsynligheten betydelig for en ny lagerrekord, opp mot prosent. Etterspørselen etter olje drives av global industriproduksjon. Den blå linjen i grafen på neste side viser utviklingen i OECDs ledende indikator for G7. Den svarte linjen viser utviklingen i vår egen 18 lands vekstindikator. Her er retning mye viktigere enn nivå fordi jeg ønsket at den skulle si mer om mulige vekstomslag enn sansynligheten for en resesjon. Det er av større betydning å få med seg vekstomslag enn å klare å fastslå at resesjonen er på vei. De store prisbevegelsene er som oftest over før resesjonen eventuelt er et faktum. Poenget er at den bredt funderte indikatoren vår, som ser ut til å lede OECDs indikator, faller klart. Det er en tydelig, sjelden divergens mellom denne indikatoren og OECDs. Merk for øvrig at OECDs ledende indikatorer av og til revideres mange år tilbake i tid slik at den historikken som ses i grafen, ikke er lik

14 sanntidsopplevelsen av OECD-indikatoren. Likevel er det OECDindikatoren mange ser på og bruker i risk/reward-sammenhenger i markedet Countries Cyclical Signal Composite OECD G7 Leading Indicators 6 Month Smoothing Mange forhold (bl.a. utviklingen i vekstsensitive aksjer, stemningsrapporter blant investorer, foretak og konsumenter, divergerende utvikling i amerikanske konsum- og boligrelaterte aksjer i forhold til resten av markedet, kapitalstrømmer inn i fremvoksende markeder) tyder på at markedet er enig med OECD og ikke utviklingen i den sorte linjen i grafen. En annen indikasjon på hvor tett samlet konsensus er rundt ok-vekstscenariet er Merrill Lynch siste Fund Manager Survey fra februar. Her er det bare 2 prosent av de internasjonale forvalterne som tror på mye svakere vekst i verdensøkonomien de neste 12 månedene. Til sammenligning indikerer en enkel modell (utviklet av Federal Reserve i New York), som har en overlegent bedre track record enn noen makroøkonom, at sannsynligheten for en resesjon i løpet av ett år er over 20 prosent i dag. Modellen ser på rentekurven i USA og hvordan den historisk har sammenfalt med resesjoner. Man trenger ikke være enig i modellen for å uroes over at konsensus er vel enig i at this time is different. Fordi den amerikanske sentralbanken ventes å heve -6

15 renten både én og to ganger innen utgangen av mai, vil Estrella- Mishkin-modellen (navnene på modellutviklerne) bevege seg lengre og lengre vekk fra det som er konsensus. 100 % 90 % Helning på rentekurven (10 år minus 3 mnd) vs. sannsynlighet for resesjon 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % I mai? 30 % 20 % I dag 10 % 0 % Kilde: Det vil ennå ta et par, tre måneder før man får svar på om vår egen indikator gir et falskt signal eller ikke. Da er vi allerede ute i mai måned. Fordi det er for tidlig å konkludere m.h.t. vekstindikatoren vår, som er vist ovenfor, er det kanskje fornuftig å se for seg en sannsynlighet på hele 60 prosent for at det ikke blir noen avmatning i global industriproduksjon i andre halvår De fleste andre indkatorer vi ser på, viser nemlig fortsatt god global vekst, og spesielt fra USA har vi fått gode signaler i år. Sånn sett blir best case for oljebullene sannsynligheten for ingen ny all-time-high i oljelagrene (70 prosent) kombinert med god global vekst også i andre halvår (60 prosent). Til sammen er det altså prosent sannsynlighet for best case på mellomlang sikt. I dette scenariet er det vanskelig å se for seg et større fall i oljeprisen. Global industriproduksjonen er nøkkelen Den sannsynligvis viktigste driveren i dette regnestykket er risikoen for en avmatning i global vekst. Skulle vi få svake

16 signaler fra global industriproduksjon senere i år, er nok sannsynligheten mye høyere for å oppleve at gamle lagerrekorder står for fall. Merk at de gamle lagerrekordene kom i 1992/1993 (double dip-frykten) og 1997/1998 (Asia-krisen). Med svakere industriproduksjon øker sannsynligheten for oljelagerrekord betydelig, kanskje til rundt 70 prosent. Worst case-scenariet for oljeprisen har med andre ord en sannsynlighet på rundt 30 prosent, hvis man baserer seg på mine sannsynlighetsfordelinger (40 prosent sannsynlighet for global avmatning i andre halvår kombinert med 70 prosent sannsynlighet for høyere lager gitt lavere industriproduksjon. Merk at avmatning ikke nødvendigvis trenger å bety eller lede til resesjon). Om markedet er i ferd med å ta notis av høye lagre og risikoen for lavere vekst i andre halvår, er det vanskelig å bli helt sikker på. Grafen ovenfor, som viser oljeprisen i forhold til bensinprisen (bensinprisen er gjort om slik at den er lik oljeprisen pr. 31. desember 2003), viser imidlertid at bensinmarkedet har opplevd en kraftig korreksjon siden andre halvdel av Husk at det er i bensin vi har hatt den klareste lagertrenden. Hvis olje skulle ha fulgt bensin, ville oljeprisen vært omtrent 48 dollar i dag. Det går også an å bruke grafen som et bullcase for bensin; bensinprisen bør opp over 20 prosent på kort sikt fordi rabatten i forhold til råolje har blitt for stor.

17 Lagre i andre råvarer og regioner Vi har slått fast at olje- og produktlagrene kan være på vei mot nye rekorder. Analytikerne kan neppe fortelle oss hvorfor, så mye som de har bommet i det siste. Har man tro på at det er utviklingen i tilbud og etterspørsel som styrer lagerutviklingen, kan det ha skjedd noe vi ennå ikke klarer å definere helt. Å skylde på en varm vinter i USA for lageroppbyggingen, er utilfredsstillende og i beste fall bare en del av forklaringen på lagerutviklingen helt i det siste; den varme vinteren begynte ikke i 2003, da lagrene bunnet ut og startet dagens opptrend. Før jeg går inn på lagerutviklingen i andre råvarer og regioner, ønsker jeg å presentere en ny graf basert på DOE-lagrene. Grafen nedenfor viser DOE-lagernivået i forhold til antall ganger DOElagrene har økt i løpet av det siste året. Det er en god sammenheng mellom de to linjene i grafen. Vi ser at DOE-lagrene har økt over 70 prosent av tiden det siste året (37 av 52 uker). I fortsettelsen, når jeg skal se på lagerendringer på tvers av markeder, vil jeg kalle denne linjen en lagerdiffusjonsindeks. Lagerdiffusjonsindeksen for DOElagrene har aldri vært høyere. Den var omtrent like høy i kjølvannet av resesjonen i USA i Pussig nok har vi vært langt fra noen resesjon eller et skarpt omslag i veksten i det siste D O E - l a g r e n e Antall gang er lagrene øker i siste år 7 5 % 7 0 % 6 5 % % 5 5 % % % 4 0 % % Mar-93 Mar-94 Mar-95 Mar-96 Mar-97 Mar-98 Mar-99 Mar-00 Mar-01 Mar-02 Mar-03 Mar-04 Mar-05

18 Grafen nedenfor viser hvor mange av råvarelagrene tilknyttet London Metal Exchange og Comex (New York) som har hatt en økning i lagerbeholdningen siste halvår. Merk at benevningen på aksen er invers. 10 % 15 % Lagerdiffusjonsindeks div. råvarer 2.? 20 % 25 % % % 40 % % 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 1) Resesjonen i 1991/1992 2) Myk landing i ) Asia-krisen m.m. 4) Resesjonen i kjølvannet av aksjeboblen 80 % Apr-86 Oct-86 Apr-87 Oct-87 Apr-88 Oct-88 Apr-89 Oct-89 Apr-90 Oct-90 Apr-91 Oct-91 Apr-92 Oct-92 Apr-93 Oct-93 Apr-94 Oct-94 Apr-95 Oct-95 Årsaken til at jeg valgte ett år i DOE-grafen og et halvår i den siste grafen som viser andre råvarer, er at DOE-grafen ville bli støyete, mens den siste grafen inneholder såpass mange råvarer at trenden kommer frem likevel uten støy. Apr-96 Oct-96 Apr-97 Oct-97 Apr-98 Oct-98 Apr-99 Oct-99 Apr-00 Oct-00 Apr-01 Oct-01 Apr-02 Oct-02 Apr-03 Oct-03 Apr-04 Oct-04 Apr-05 Oct-05 Den siste grafen, som viser lagerutviklingen i andre råvarer, inneholder lagre av aluminium, kobber, nikkel, bly, tinn og sink (ulike kvaliteter) i Belgia, Forente Arabiske Emirater, Italia, Japan, Malaysia, Nederland, Singapore, Spania, Storbritannia, Sverige, Sør-Korea Tyskland, og USA. Diversifisering på tvers av råvarer og land burde være tilstede.

19 CRB Lagerdiffusjonsindeks div. råvarer 10 % % % % % % % % 180 Apr-86 Oct-86 Apr-87 Oct-87 Apr-88 Oct-88 Apr-89 Oct-89 Apr-90 Oct-90 Apr-91 Oct-91 Apr-92 Oct-92 Apr-93 Oct-93 Apr-94 Oct-94 Apr-95 Oct-95 Den samme lagerdiffusjonsindeksen er vist ovenfor, men her er også råvareindeksen CRB vist i samme graf. Merk at lagerdiffusjonsindeksen også her er vist på invers form for å få frem en mer intuitiv sammenheng mellom økonomisk syklus, råvarepriser og lagermomentum. Apr-96 Oct-96 Apr-97 Oct-97 Apr-98 Oct-98 Apr-99 Oct-99 Apr-00 Oct-00 Apr-01 Oct-01 Apr-02 Oct-02 Apr-03 Oct-03 Apr-04 Oct-04 Apr-05 Oct-05 Den brede lagerdiffusjonsindeksen viser at vi har gått fra en lagernedbyggingsfase til en begynnende lageroppbyggingsfase. Så lenge diffusjonen er mer enn 50 prosent, betyr det at lagrene jevnt over har steget det siste halvåret, og vice versa. Interessant nok har perioden fra september 2002 til november 2005 vært den lengste de siste 20 årene hvor vi har hatt en kontinuerlig lagernedbyggingsgsfase (den sorte linjen har verdier under 50 prosent hele tiden). Siden sommeren 2004 har imidlertid momentum i lagerdiffusjonsindeksen toppet ut og trøkket i lagertæringen har ikke vært det samme. Nylig falt diffusjonen under 50-prosent-linjen i grafen (til verdier over 50 prosent; invers aksebenevning!, som indikerer lageroppbygging. Grafene sier oss i første omgang to ting med relevans for oljelagrene. For det første ser ikke trenden i DOE-lagrene ut til å være et isolert energifenomen. For det andre er ikke den siste utviklingen i råvaremarkedene et USA-fenomen, men noe vi ser i hele verden. En varm sommer i USA kan neppe forklare utviklingen i den brede lagerdiffusjonsindeksen. Det ser heller ut til at lagerdiffusjonen følger den globale økonomiske

20 syklusen, og nå peker diffusjonen ned. Den har passert nivået hvor man går over fra lagernedbygging til oppbygging, som tradisjonelt har vært forbundet med større korreksjoner i råvareprisene. Hva med Kina? Selv om råvarelagrene ser ut til å øke i store deler av verden, kan det jo tenkes at det fortsatt er fullt kjør i Kina. Tallene som kommer derfra er imidlertid forbundet med såpass stor usikkerhet at erfarne konjunkturanalytikere har problemer med å bruke dem til å beskrive hva som faktisk skjer (dvs. utvikling av såkalte coincident indicators) og hva som ser ut til å være det neste til å skje (dvs. utvikling av ledende indikatorer). Én type tall som likevel kommer daglig og som må antas å være enklere å tolke enn andre tall, er lagertall tilsvarende dem man kjenner fra London Metal Exchange og Comex. På Shanghai Futures Exchange rapporteres det daglige lagerbeholdninger av kobber, aluminium, gummi og fyringsolje, i ulike kinesiske regioner. Dermed er man i stand til å lage en lagerdiffusjonsindeks tilsvarende dem vi allerede har sett på. Fordi historikken er begrenset tilbake til 2003, er vi ikke i stand til å gjennomføre en full sammenligning, men enkelte trekk er likevel tydelige. 8 0 % 7 0 % 6 0 % 5 0 % 4 0 % 3 0 % 2 0 % S h a n g h a i F u t u r e s E x c h a n g e C o m m o d i t y I n v e n t o r i e s L a g e r d i f f u s j o n 1 3 u k e r L a g e r d i f f u s j o n 2 6 u k e r <=== Lager minker Lager øker ===> 1 0 % Jul-03 Sep-03 Nov-03 Jan-04 Mar-04 May-04 Jul-04 Sep-04 Grafen ovenfor viser lagerdiffusjonsindeksen for Kina. Vi ser at indeksen bunnet ut (her er indeksen ikke invers!) ved årsskiftet 2004/2005. Helt i det siste har man gått fra en situasjon med lagernedbygging til oppbygging, det vil si helt i tråd med utviklingen ellers i verden. Nov-04 Jan-05 Mar-05 May-05 Jul-05 Sep-05 Nov-05 Jan-06

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Aksjemarkedet i perspektiv

Aksjemarkedet i perspektiv Aksjemarkedet i perspektiv ODIN Konferansen 2009 Jarl Ulvin Investeringsdirektør ODIN Forvaltning AS Oslo Børs (OSEBX) 2000-2009 Indeks (logaritmisk) Vi har sett det største fallet i aksjekurser siden

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003

Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003 Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 BNP (brutto nasjonalprodukt) i OECD årlig vekst (%) MAKRO 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Boreanytt Uke 43. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 43. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 43 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen er volatil. Rent matematisk er scoret 0.2, altså: Nøytralvekt.Men rentekurven

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Februar 2010 Lars Mikelsen Kilde: altomfond.no Den vedtatte sannheten HØY RISIKO = HØY AVKASTNING Dersom man har lang nok horisont vil det alltid lønne

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Hovedstyremøte. 23. januar 2008. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi

Hovedstyremøte. 23. januar 2008. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi Hovedstyremøte. januar 8 Pengepolitisk rapport /7 Konklusjoner Hovedstyrets strategi Styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - ¾ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram. mars 8, med mindre

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 41 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen holder seg på 0.8. Antall optimister er under 40% igjen, og norsk pris/bok kryper

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 23. 4. juni 2007 Tilbakeblikk på uke 22. Uke 22 her hjemme ble en litt turbulent uke for Oslo Børs, men fasiten for uken ble allikevel at Hovedindeksen passerte

Detaljer

ODIN Konferansen 2010. Jarl Ulvin - Investeringsdirektør

ODIN Konferansen 2010. Jarl Ulvin - Investeringsdirektør Aksjemarkedet i dag og fremover ODIN Konferansen 2010 Jarl Ulvin - Investeringsdirektør Kursutvikling Oslo Børs Hittil i år 5 5 0 0 Fall på 17 % -5-5 -10 7 14 21 28 januar2010 Norge 4 11 18 25 4 11 18

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret august. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer

Snart 4 år med kursoppgang hva nå?

Snart 4 år med kursoppgang hva nå? Snart 4 år med kursoppgang hva nå? Stavanger 15. november 2006 Investeringsdirektør Jarl Ulvin Investeringsstil ODIN er indeksuavhengige Vi investerer i selskaper fordi vi mener de er gode, undervurderte

Detaljer

Boreanytt Uke 49. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 49. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 49 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score har falt moderat til 1,2 etter at Oslo Børs pris/bok har steget over 1,4

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret januar. Aksjekurser og lange renter i, priser på råvarer til industrien, gullpris og oljepris Indeks, uke i =. Ukestall Oljepris (Brent Blend) Gullpriser 9 Lange

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 Markedsutvikling Det var store regionale forskjeller i utviklingen i aksjemarkedene i september. Markedene sett under ett viser liten endring med en oppgang i verdensindeksen

Detaljer

Boreanytt Uke 2. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 2. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 2 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen har nå score på -0.5. Nyttårseffekten ble foreløpig kortvarig, og året startet

Detaljer

Uken som gikk Hovedindeksen kraftig opp. Oppdaterte analyser. Subsea 7 - Kursmål 180 - Kjøp Solid utbytte

Uken som gikk Hovedindeksen kraftig opp. Oppdaterte analyser. Subsea 7 - Kursmål 180 - Kjøp Solid utbytte OSEBX indeks Uke 1 1 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks, Endring sist uke, % Endring i år 1, % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.), Gjsn. P/E (basert på estimat) 11, Siste % sist uke % YTD FTSE

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Uke 25 2012. Uken som gikk Solid oppgang! 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0

Uke 25 2012. Uken som gikk Solid oppgang! 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 OSEBX indeks Uke Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks 391,71 Endring sist uke 1,1 % Endring i år 1,7 % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.) 3,1 Gjsn. P/E (basert på estimat) 9,9 Siste % sist uke

Detaljer

Uke 35 2012. Uken som gikk Børsen falt tilbake

Uke 35 2012. Uken som gikk Børsen falt tilbake OSEBX indeks Uke 1 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks 1,1 Endring sist uke -1, % Endring i år 1,1 % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),1 Gjsn. P/E (basert på estimat) 11,9 Siste % sist uke %

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Uke 36 2012. 2011 Forventninger mot Jackson Hole. Fortsatt politisk uro holder oljeprisen oppe 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0

Uke 36 2012. 2011 Forventninger mot Jackson Hole. Fortsatt politisk uro holder oljeprisen oppe 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 OSEBX indeks Uke 1 11 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks, Endring sist uke, % Endring i år 1, % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),19 Gjsn. P/E (basert på estimat) 11, Siste % sist uke % YTD

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Solid oppgang på Oslo Børs gav årsbeste

Solid oppgang på Oslo Børs gav årsbeste OSEBX indeks Uke 7 1 11 11 11 11 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks, Endring sist uke,1 % Endring i år 1, % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),7 Gjsn. P/E (basert på estimat) 11,7 Siste % sist

Detaljer

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Agenda Finanskrisen hvor startet det? Markedsutvikling 2008 Utvikling i realøkonomien sett i lys av finanskrisen

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Uke 24 2012. Uken som gikk Solid oppgang! 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0

Uke 24 2012. Uken som gikk Solid oppgang! 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 OSEBX indeks Uke 1 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks 7, Endring sist uke,9 % Endring i år, % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),1 Gjsn. P/E (basert på estimat) 9,7 Siste % sist uke % YTD FTSE

Detaljer

Boreanytt Uke 37. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 37. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 37 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.8 etter at: 1) VIX har steget over 22, 2) OSEBX P/B har falt under

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 51. 18. desember 2006 Tilbakeblikk på uke 50. Etter at Oslo Børs steg svakt i uke 49, ble det nok en sterk uke i forrige uke. Hovedindeksen endte opp til ny

Detaljer

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 01/14 Markedskommentar Starten på det nye året har ikke bydd på de helt store store overraskelsene, utover en litt slapp børs åpning her hjemme. Etter en sterk avslutning i 2013 korrigerer

Detaljer

MÅNEDENS HOLBERgRAF. Mars 2008

MÅNEDENS HOLBERgRAF. Mars 2008 MÅNEDENS HOLBERgRAF Mars 28 Sour c e: Re u t e r s EcoWi n Sour c e: Re u t e r s EcoWi n So ur c e : R e u t e r s EcoWi n Sour c e: Re u t e r s EcoWi n Makroøkonomiske nøkkeltall Norge Arbeidsledighet

Detaljer

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014 Månedsrapport 4/14 Markedskommentar Inflasjonen viser seg sterkere i Norge enn mange, også Norges Bank hadde sett for seg. Markedets forventning lå på 2,5 % mens konsumpris indeksen (KPI-JAE) faktisk kunne

Detaljer

Boreanytt Uke 47. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 47. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 47 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er fremdeles på 1.5. Endringer siden sist: Shiller PE over 25, Oslo Børs

Detaljer

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Norges Bank satte renten opp fra 1,25% til 1,50% (som ventet) og jekket opp rentebanen (litt mer enn ventet) Det er ikke lett å spå Kilde: Norges Banks pengepolitiske

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 26. 2. juli 2007 Tilbakeblikk på uke 25. Etter en knallgod uke på de internasjonale børsene ble forrige uke preget av bredt fall på de store toneangivende børsene.

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Ukens Holberggraf 12. august 2009

Ukens Holberggraf 12. august 2009 Ukens Holberggraf 12. august 2009 Norges Bank holdt foliorenten uendret på 1,25% men antyder at renten kan bli satt opp allerede i høst Det ser ut til at produksjonen og sysselsettingen i Norge kan avta

Detaljer

Månedens Holberggraf November 2008

Månedens Holberggraf November 2008 Månedens Holberggraf November 28 Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut e r s EcoWin Makroøkonomiske nøkkeltall Norge Arbeidsledighet antall tusen

Detaljer

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 41 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.5, etter at VIX sliter med å falle under 22, og OSEBX P/B er over

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Uke 15 2012. Oppdaterte analyser. Uken som gikk Børsen ned i en påskestille uke

Uke 15 2012. Oppdaterte analyser. Uken som gikk Børsen ned i en påskestille uke OSEBX indeks Uke 1 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks 1,9 Endring sist uke -1,1 % Endring i år 9,1 % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),7 Gjsn. P/E (basert på estimat) 11, Siste % sist uke %

Detaljer

Boreanytt Uke 26. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 26. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 26 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score stiger igjen til 1.2, etter at de lange rentene har kommet noe ned. Både

Detaljer

Boreanytt Uke 49. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 49. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 49 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen har score på 0,5. Amerikanske aksjer er dyre, amerikanerne er optimistiske og

Detaljer

Månedsrapport 12/12. Markedskommentar

Månedsrapport 12/12. Markedskommentar Månedsrapport 12/12 Markedskommentar Siste 1 dag % 5 dager % 3 måneder % 1 år % OSEBX 440,66 0,0 0,2 1,4 24,9 Dow Jones 12967,37-0,3 3,0-1,2 15,5 Brent 110,80-0,1 1,0 0,0 8,7 EURNOK 7,3514 0,3 0,1-0,6

Detaljer

Månedsrapport 7/13. Markedskommentar

Månedsrapport 7/13. Markedskommentar Månedsrapport 7/13 Markedskommentar Juni måned ble preget av turbulens i viktige markeder over hele verden. Makronyheter fra USA viser en bedring av situasjonen med en fallende arbeidsledighet og markant

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Managing Director Harald Espedal

Managing Director Harald Espedal Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer 20. januar 2010

Makroøkonomiske indikatorer 20. januar 2010 Makroøkonomiske indikatorer 20. januar 2010 Ytterligere bedring i det amerikanske boligmarkedet, nå stiger også omsetningen av brukte boliger kraftig Varelagrene snur opp og gir positivt bidrag til BNP

Detaljer

Uken som gikk Børsen fortsetter nedover. Flere faktorer er da verdt litt oppmerksomhet: Oppdaterte analyser

Uken som gikk Børsen fortsetter nedover. Flere faktorer er da verdt litt oppmerksomhet: Oppdaterte analyser OSEBX indeks Uke 1 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks 1,7 Endring sist uke -1,9 % Endring i år 7,7 % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.), Gjsn. P/E (basert på estimat) 1,7 Siste % sist uke %

Detaljer

Hovedstyremøte. 31. mai 2006. Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent. Verden Nord- Vest- Amerika Europa

Hovedstyremøte. 31. mai 2006. Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent. Verden Nord- Vest- Amerika Europa Hovedstyremøte. mai Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent anslag februar anslag april anslag mai anslag februar anslag april anslag mai Asia uten Verden Nord-

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 48. 27. november 2006 Tilbakeblikk på uke 47. Oslo Børs fortsatte høstens oppgang med en positiv, men svak uke og endte til slutt på 414,37 poeng, en stigning

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 22. 29. mai 2007 Tilbakeblikk på uke 21. Uke 21 her hjemme ble preget av at Oslo Børs igjen satte ny all-time high på 498,32 poeng. Oslo Børs ble godt hjulpet

Detaljer

Månedsrapport om norske renter, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger

Månedsrapport om norske renter, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Månedsrapport om norske renter, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Norges Bank kuttet styringsrenten på rentemøtet 17. mars, og indikerte ytterligere 1-2 kutt i den nye rentebanen Oljeprisen

Detaljer

Boreanytt Uke 4. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 4. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 4 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen har nå score på 0,2. VIX en er over 22, hovedsaklig grunnet et høyt nivå i Europa.

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008 UKENS HOLBERgRAF 14. mars 2008 Norges Bank holdt renten uendret på 5,25 men løftet rentetoppen 0,25 prosentpoeng Norges Bank besluttet på rentemøtet i går å holde folioinnskuddsrenten uendret på 5,25-poeng.

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Aksjekupong DNB/Hydro/Yara. Norse Securities

Aksjekupong DNB/Hydro/Yara. Norse Securities Aksjekupong DNB/Hydro/Yara Norse Securities 1 Aksjekupong DNB/Hydro/Yara Hva er en aksjekupong? En aksjekupong er et produkt som tilbyr en kupongutbetaling gitt at forhåndsbestemte kriterier inntreffer

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

Markedsutsikter, kapitaltilgang og priser. Står vi foran en krise i oljenæringen? SpareBank 1 SR-Bank Markets. Kontaktmøte oljeservice 29.

Markedsutsikter, kapitaltilgang og priser. Står vi foran en krise i oljenæringen? SpareBank 1 SR-Bank Markets. Kontaktmøte oljeservice 29. SpareBank 1 SR-Bank Markets Markedsutsikter, kapitaltilgang og priser Står vi foran en krise i oljenæringen? Kontaktmøte oljeservice 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1

Detaljer

Boreanytt Uke 35. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 35. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 35 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.5, etter av VIX skjøt over 22. Men, i tillegg er pris/bok på Oslo

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Boreanytt Uke 39. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 39. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 39 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.5, etter at VIX igjen har steget over 22, og OSEBX P/B er over

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer