Energieffektivitet og utslipp i transport

Transkript

1 Sammendra: TØI notat 1078/1997 Forfattere: Harald Thune-Larsen, Anne Madslien, Jan Erik Lindjord Oslo 1997, 32 sider + vedle Enerieffektivitet o utslipp i transport I 1991 jennomførte TØI bereniner o fremskrivniner av eneribruk o utslipp i transport til bruk i TØI s modellapparat (Thune-Larsen 1991). Det var nå behov for en revisjon av dette arbeidet, o formålet med foreliende prosjekt har vært å få fram oppdaterte tall for enerieffektivitet o utslipp i transport til bruk i eksisterende o planlate modellsystemer ved TØI. Disse er Den nasjonale persontransportmodellen Likevektsmodellen GODMOD Modell for kjøretøyparkens sammensetnin (Bilmodellen) Nettverksmodellen for ods (NEMO) Reional transportmodell for Oslo o Akershus, RETRO Modell for trafikk, ulykker o skaderad, TRULS Hovedvekten har vært lat på å få fram så riktie o konsistente tall for drivstofforbruk o utslipp i da som muli. Samtidi er det lat vekt på å tilpasse dataene til konkrete behov i de forskjellie modellene. Vi har videre forsøkt å skissere fremtidi utviklin i drivstofforbruk o utslipp, dels ved utviklin av ene scenarier, dels ved jenivelse av scenarier som er utviklet av andre. Daens eneriforbruk o utslipp Luftfart For innenlands rute- o chartertrafikk er drivstofforbruket berenet på runnla av opplysniner fra eneristatistikken, oljeselskapene o flyselskapene. Sammen med opplysniner fra Luftfartsverket om innenlands transportarbeid med fly, er drivstofforbruk pr transporterte enhet (personkilometer, tonnkilometer mv) berenet. I tabell 1 er vist berenet eneriforbruk o utslipp pr personkilometer i innenlands luftfart. Notatet kan bestilles fra: Transportøkonomisk institutt, Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: Telefax: I

2 Enerieffektivitet o utslipp i transport Jernbane På runnla av statistikk fra NSB er jennomsnittli forbruk av diesel pr personkilometer o tonnkilometer berenet, både for strekniner med ren dieseldrift o som et jennomsnitt for alle strekniner (el- o diesel). I tille er eneriforbruket pr person- o tonnkilometer berenet for strekniner med eldrift. For jernbanestrekniner med elektrisk drift er to ulike alternativer lat til runn, et norsk alternativ der jernbanens marinale kraftforbruk er basert på vannkraft (inen utslipp), o et nordisk alternativ der den marinale kraftproduksjonen i Norden er basert på asskraftverk. Siden utviklinen år i retnin av et felles nordisk kraftmarked med nybyde asskraftverk som mest sannsynli marinal kraftkilde, virker det i øyeblikket mest naturli å lee til runn det nordiske alternativet i årene fremover. For tilfellet med asskraft har STATOIL oppitt utslippsfaktorer for CO 2 o NO x. Eneriforbruk o utslipp pr personkilometer i jernbanetransport er vist i tabell 1 o pr tonnkilometer i tabell 2. Sporveier o forstadsbaner På runnla av elforbruk o transportytelser oppitt i samferdselsstatistikken, er elforbruk pr personkilometer transportert med sporveier o forstadsbaner berenet. Med vannkraft som marinal kraftproduksjon fås inen utslipp, mens asskraft ir tilsvarende utslipp pr enerienhet som for jernbane. Eneriforbruk o utslipp pr personkilometer er vist i tabell 1. Vetrafikk For vetrafikken er utslippsfaktorer o eneriforbruk pr vonkilometer hentet fra Statistisk Sentralbyrås utslippsmodell. Informasjon om personbele i bil o buss o kapasitetsutnyttelse for odsbiler er hentet fra Reisevaneundersøkelsen, Samferdselsstatistikken o Lastebiltellinen. I SSB s utslippsmodell jøres bereniner for 12 kateorier kjøretøytyper. Resultatene er presentert i sin helhet i notatets vedle, mens vi i tabell 1 o 2, som anir utslipp pr transportytelse, kun presenterer et utval kjøretøytyper. Sjøfart For innenriks sjøfart har vi hentet utslippsfaktorer pr drivstoffenhet o drivstofforbruk for de ulike kateorier skip fra SSB s rapport Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, fiske o annen sjøtrafikk mellom norske havner (SSB, 1996). Informasjon om utført transportarbeid på sjøen er hentet fra sjøfartsstatistikken o samferdselsstatistikken, o er benyttet til å berene eneri- II

3 Enerieffektivitet o utslipp i transport forbruk o utslipp pr transportert enhet. Dette er vist i tabell 1 for persontransport o i tabell 2 for odstransport. Eneriforbruk o utslipp i persontransport Tabell 1: Eneriforbruk o utslipp i persontransport. Forbruk o utslipp pr personkm 1993/94. Drivst. NMVOC NO x Innenlands flytrafikk 57,7 516,0 18,5 181,6 5,8 11,5 268,4 77,9 SO 2 Dieselto 24, ,7 4,9 29, ,17 CO 2 Elto - el fra asskraft 143,4 Wh Alle to - el fra vannkraft Alle to - el fra asskraft Sporveier/forstadsbaner - el fra asskraft 4, ,4 Wh 4, ,4 Wh CH 4 N 2 O Part. CO HC NH ,1 0,9 5, , ,9 5, , Wh 44,9 93,5 Personbiler (bensin) 33, , Personbiler 27, ,7 4, Busser 25, Bilferer ,2 23, Hurtiruten ,6 12,7 79,5 477 Lokalruter ,3 20, Eneriforbruk o utslipp i odstransport Tabell 2: Eneriforbruk o utslipp i odstransport. Forbruk o utslipp pr tonnkm 1993/94. Drivst. NMVOC NO x SO 2 CO 2 CH 4 N 2 O Part. CO NH 3 Dieselto 21, ,3 4,4 26, ,15 Elto - el fra asskraft 52,3 Wh Alle to - el fra vannkraft 4,6 + 41,3 Wh ,5 0,9 5, ,03 Alle to - el fra asskraft 4,6 + 41,3 Wh ,9 5, ,03 Bil, total vekt 3,5-10 t 72, Bil, total vekt t 66, Bil, total vekt over 20 t 18, , Bilferer , Hurtiruten ,6 12, Lokalruter ,3 20, Godsbåter bt 35, ,2 2, Godsbåter bt 28, ,6 2, Godsbåter >3000 bt 4, ,0 0,4 4 6,6 Scenarier Luftfart Med utanspunkt i reistrert utviklin i flystørrelser, o en forutsetnin om at den hovedtrenden man ser fortsetter, er følende fremskrivnin av flystørrelse o drivstofforbruk jort: III

4 Enerieffektivitet o utslipp i transport Tabell 3: Fremskrivin av flystørrelse o drivstofforbruk til År Seter/fly liter/setekm /personkm ,5 44,9 57, ,5 43,4 55, ,5 39,4 50, , , , ,5 På runnla av et slikt drivstofforbruk, uendret kapasitetsutnyttelse o en antaelse om at utslippene endres i takt med drivstofforbruket (bortsett fra en viss reduksjon i HC, CO o NO x pr enhet drivstoff), får vi følende framskrivnin av eneriforbruk o utslipp for innenlands flytrafikk: Tabell 4: Framskrivin av drivstofforbruk o utslipp for innenlands flytrafikk, itt samme kapasitetsutnyttelse som i Forbruk/utslipp pr 1000 personkm. Drivstoff CO 2 HC CO NO X SO 2 CH 4 N 2 O k k , , ,5 5,8 11, , , ,9 5,6 11, , , ,2 5,1 10, , , ,6 4,9 9, , , ,2 4,8 9,5 Vetrafikk I notatet er flere studier av enerieffektiviserinspotensialet for personbiler referert. På runnla av disse er det etablert to scenarier for utviklinen i Nore; Lav teknoloi Nore o Høy teknoloi Nore. I Lav teknoloi Nore forutsettes at utviklinen blir like dårli som den var i perioden , dvs 0,6% årli forbruksreduksjon for itt ytelse/vekt. Scenariet Høy teknoloi Nore baserer se på hva tyske o andre bilprodusenter oppir forbruket til i år 2005, dvs et jennomsnittsforbruk i Nore på 0,64 l/mil. Dette svarer til en årli forbruksreduksjon på 1,6%. Høy teknoloi Nore opererer med en slik årli reduksjon i hele perioden Det er oså utviklet et avift-scenario hvor det forutsettes at bensin- o dieselforbruk beskattes vesentli kraftiere enn i da i Nore o i bilprodusentland av betydnin for Nore. Beskatninen kan ha form av høyere drivstoffavifter, innførin av drivstofforbrukrelaterte kjøpsavifter, tilsvarende årsavifter, eller en kombinasjon av slike tiltak. Størrelsen på aviftene er lat slik at EU s målsettin om drivstofforbruk i 2005 nås. Etter 2005 antas det at forbruket er uendret til det tas ijen av høyteknoloiscenariet. IV

5 Enerieffektivitet o utslipp i transport De tre scenariene er vist i følende tabell: Tabell 5: Tre scenarier for forbruk i l/mil for nye personbiler i Nore. Oppitt forbruk fra bilprodusentene. Faktisk forbruk lier omla 20 % høyere. Bensinbiler Dieselbiler Lav tek Høy tek Avift Lav tek Høy tek Avift ,75 0,75 0,75 0,56 0,56 0, ,73 0,69 0,69 0,54 0,53 0, ,71 0,64 0,50 0,53 0,51 0, ,69 0,59 0,50 0,51 0,49 0, ,6 0,43 0,43 0,45 0,37 0,37 Framskrivnin av forbruk o utslipp fra veitrafikk er berenet ved Statistisk Sentralbyrås utslippsmodell med utanspunkt i framskrivnin av bilparken o de tre teknoloiscenariene. Dette er jort for 12 kjøretøyklasser, o dermed så omfattende at det henvises til notatets vedle. Jernbane o sjøfart For jernbane o sjøfart har vi ikke selv utviklet scenarier for eneriforbruk o utslipp. I forbindelse med BAU ( Business as usual )-scenariet (OECD 1996) anis imidlertid følende utslippsutviklin for nye lokomotiver o skip: Tabell 6: BAU-scenariets utslipp for nye lokomotiver o skip. Utslipp for 1996-åranen er satt lik 1. År NO X VOC Partikler CO ,8 0,9 0,8 0, ,6 0,8 0,6 0,8 V