En litterær darwinist

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En litterær darwinist"

Transkript

1 En litterær darwinist Date : 15/02/2015 Jan Kjærstads essays svinger mellom utopiske fremtidsscenarier og sober kulturkritikk. Tidligere publisert i Vagant 4/2013. Jan Kjærstad er ute med sin fjerde essaysamling og har etter kort tid sørget for både jubelbrus og mer avmålte nikk i avisenes anmelderseksjoner. I Dagbladet skriver Olav Løkken Reisop at Kjærstad «briljerer som litteraturformidler» og overtar like godt forfatterens egne synsmåter idet han hevder at boken «rokker ved vedtatte sannheter» og «sprenger det litterære feltet vidåpent» ( ). I Morgenbladet berømmer Carl-Joakim Gagnon forfatteren for hans «fin[e] gjennomgang av litteratur», selv om Kjærstad i forsøket på å skape en plattform for sitt nye litterære program virker «litt anstrengt» (19.9). Cathrine Strøm melder i Klassekampen at hun opplever årets bok som «mer konsoliderende» enn tidligere, samtidig som hun roser forfatteren for hans «ubendige vilje til å ville se utover, videre» (21.9). Jan Kjærstads Menneskets vidde (Aschehoug, 2013) Forskjellene i helhetsvurderingene til tross: Det er liten tvil om at Kjærstad fortsatt evner å oppildne leserne med sitt idétilfang og forsøk på å tenke forbi dagens litterære situasjon. Som 1 / 14

2 enhver leser av Kjærstads essays trolig vil ha merket seg, er det å befatte seg med disse bøkene som å befinne seg i en vedvarende tilstand av advent. Det som slår en er den kompromissløse orienteringen mot det kommende, prosjekteringen av lese- og skrivearbeidet i retning av det nye. At iveren etter noe ukjent og ennå ikke tenkt kan gå på bekostning av det ettertenksomme og stilistisk utsøkte, har gjort mottakelsen av Kjærstads bøker sammensatt. Dels har man berømmet ham for utferdstrangen, nyorienteringen og hans evne til å formulere sammenhenger mellom litteratur og teknologi, fortellerperspektiv og menneskesyn. Dels har man i den ustoppelige fabuleringen lest en uforpliktende omgang med spørsmål som vanskelig lar seg besvare i løpet av noen boksider, og som derfor truer med å bryte sammen i halvferdige skisser. Ikke sjelden har tankesprangene blitt tolket som dilettantiske øvelser heller enn godt koreografert kunstprosa. Pål Norheim selv en markant essayist satte allerede i 1989 ord på dette da han anmeldte Kjærstads første essaysamling, Menneskets matrise: «Den usjenerte omgangen med genteknologiske forskningsresultater og grunnkomponentene i dataprogrammer [ ] styrker mistanken: at det hele tiden er snakk om et tredjerangs mysterium, på samme nivå som en intrikat maskin hvor bruksanvisningen mangler.» 1 Selv i dag, nesten et kvart århundre senere, er det mulig å gi Norheim rett: Også i Menneskets vidde finnes det ufullendte tankerekker og vage analogier man kunne ønske ble fulgt bedre opp. Samtidig er det fullt mulig å sette pris på åpenheten og det genuint utprøvende i essayene. Kjærstad anno 2013 er fortsatt ganske alene blant norske forfattere om å skru sammen essaymaskiner av den typen Norheim sikter til. Legger man årets bok ved siden av de tre samlingene som til sammen utgjør Kjærstads matrise (Aschehoug, 2007), får man et håndfast inntrykk av hvilke mengder med ideer og visjoner som har tårnet seg opp underveis. Det er ikke urimelig å tenke at disse fire bøkene gjør Kjærstad til en av de store idéforfatterne for vår tid muligens på høyde med danske Hans-Jørgen Nielsen hva angår evnen til å støpe tidsånden om i begreper og litterære programerklæringer. Utopien: en total roman Et av kjennetegnene ved Kjærstads essays er balansegangen mellom en forkjærlighet for eksperimentet og en henfallenhet til heller tradisjonell smak, godt forankret i det 20. århundrets kunstneriske og litterære kanon. Mange av eksemplene vil være kjent for hans faste lesere, og lite i årets utgivelse søker å supplere poengene fra tidligere samlinger. Motviljen mot den psykologiske romanen er fortsatt urokkelig, det samme er fremhevingen av bruddet hos høymodernismens klassikere (Schönberg, Picasso, Joyce ) og forsvaret for «urene» eller «polyteistiske» romaner som Salman Rushdies Midnattsbarn (1981) og Peter Høegs Frøken Smillas fornemmelse for sne (1992). Kjærstad har hele tiden vært en tilhenger av den eksperimentelle romanen som søker å speile årsakssammenhenger og problemer gjennom en kompleks litterær form. Ofte kan formen være synonymt med plott eller komposisjon. Andre ganger dreier det seg om en språklig sensibilitet, som åpner litteraturen mot andre kunnskapsområder. Påtakelig lite vitner om interesse for de ulike avantgardenes frembringelser i Kjærstads bøker. Utålmodigheten i omgang med mer ekstreme uttrykk er slående og grenser i mange tilfeller mot den rene vrangvilje (for eksempel 2 / 14

3 omtales William Burroughs i Menneskets vidde som «useriøs»). At den litt mistenkelige motsetningen mellom tradisjonstro kanonforståelse og det eksperimentelle aldri løses helt opp, gjør at svermingen for bruddet truer med å stivne til manér i lengden. Som når Kjærstad spør: «Er det slik at forfatterne i et helt århundre ikke har tatt realismens utfordring, det å speile virkeligheten, på alvor?» 2 Illustrasjon: Andreas Töpfer Skulle en forsøke å sette fingeren på ett punkt hvor Kjærstads essayisme er unik, er det når han svinger seg opp til talsmann for et litterært program som ikke nøyer seg med å utfordre leserens 3 / 14

4 forventninger til hvordan en roman er komponert, men tar opp i seg hele komplekset av kunstneriske, sosiale og politiske føringer som omslutter litteraturen og gjør den til en menneskedannende institusjon. I likhet med Brian Boyds On the Origins of Species (Harvard University Press, 2009) en av de ytterst få sakprosabøkene Kjærstad går i dialog med i Menneskets vidde ser han på litteraturen som en evolusjonær frambringelse som både former og formes av menneskets urgamle hang til simulering av væremåter og ordning av vilt heterogen informasjon i narrative forløp. Selv skriver Kjærstad i det tidlige essayet «En poetikk for 80-årene» (1983): Utopien kan være noe i retning av en total roman, en bok som innlemmer alt tenkelig og utenkelig og kombinerer dette til et mentalt uttrykk som lodder dybden i tiden, en bok nesten som en reservehjerne, et medium der vi kan prøve ut mulighetene våre uten å skade oss, en replikant av livet, sendt som en romsonde inn i fremtiden. 3 Med et slikt litterært program, formulert i hans første essaysamling, er det ikke til å undres over at Kjærstad opp gjennom årene har fungert som fikseringspunkt for den selvsikre og nyvinnende litteraturen. Som redaktør for Vinduet i perioden påtok han seg ansvaret for å bringe norsk litteratur i kontakt med tenke- og skrivemåter som hadde vært definerende for utformingen av den sentraleuropeiske romankunsten i tiden mellom krigene av Kjærstad ikke sjelden omtalt som Modernismen i entall. I én og samme utgave (1/1988) ryddet han plass til fyldige essayomtaler av det som med samtidens norske øyne kan ha fortonet seg som totale romaner: Thomas Manns Trolldomsfjellet (Elin Brodin), Robert Musils Mannen uten egenskaper (Ole Robert Sunde), Hermann Brochs Søvngjengere (Jon Fosse) og Elias Canettis Forblindelsen (Hanne Aga). Tanken om at den norske litterære kulturen utgjorde en intellektuell bakevje, og at sirkulasjonen av utrangerte ideer var knyttet til en politisk slagside man forbandt med profilistene (m-l), var nok styrende for slike temaseksjoner. Selvfølgelig var Kjærstad ikke alene om å ønske seg en mer direkte forbindelse til kunstprosaen hos Broch og Canetti. Kanskje kan man si det slik at 80-tallistenes fremste kollektive bragd var å spre selvforståelsen av at man var brutt ut av den nasjonale avsondretheten og hadde gjenopprettet samtalen med de litterære kanonene fra første halvdel av forrige århundre? I hvert fall er det liten tvil om at de mange stilistiske og tematiske båndene som ble knyttet gjennom 80-tallet, avfødte en stor vilje til eksperimentering, noe forfattere som Sunde, Fosse, Svein Jarvoll og Karin Moe er beviser på. At Kjærstad som redaktør var sentral i dette arbeidet, bidro til å forme bildet av ham som en litterær opplysningsagent på linje med store formidlere som Jan Erik Vold og Sigurd Hoel. Både Vold og Hoel har lagt ned utallige timers arbeid i å introdusere og spre litterære uttrykk, som for en svensk eller dansk leser nok ville vært innenfor rekkevidde uten slike eksepsjonelle enmannsbedrifter. Mer enn hva tilfellet er i våre naboland, har den norske litterære kulturen på 1900-tallet vært avhengig av at sterke enkeltaktører tar på seg oppdraget med å oppdatere de litterære uttrykkene og tenkemåtene. Dette har i sin tur kastet formidlerne inn på en didaktisk løpebane, der man ikke først og fremst har kjempet mot konkurrerende forfattere, men det brede publikums antatte uvitenhet. Eller som Audun Lindholm har formulert det: «Å ha kunnskap og å være internasjonalt orientert i et lite miljø som det norske, fører en fort inn i en 4 / 14

5 oppdragende rolle. Ville for eksempel kapasiteter som Jan Erik Vold og Jan Kjærstad ha vært mindre belærende i holdningen om de hadde virket i en større kultur?» 4 Spørsmålet er betimelig når en leser Kjærstads bøker. I motsetning til generasjonsfellene Sunde og Fosse, som i sine litterære forsøk også bedriver en utstrakt selvundersøkelse, er Kjærstads essaysime preget av en sterk vilje til å informere leserne. Litterære trender, teoretiske og teknologiske nyvinninger alt dette er informasjon han sitter på og som han føler seg forpliktet til å dele med publikum. At dette til tider kan gi seg utslag i en viss monomani, der forkynnelsen overskygger budskapet, blir tydelig i lengden. Mot en slik holdning kan det derfor være nærliggende å vri på en av Wittgensteins gamle deviser det høymodernistiske 80-tallets husfilosof framfor noen: Essayene er muligens skrevet på informasjonens språk, men de inngår ikke (restløst) i informasjonens språkspill. Exit Freud enter Darwin Der Kjærstad på 1980-tallet var rettet mot informasjonsteknologi og databehandling som «strukturerende analogier» for romanskrivingen, har han i dag vendt seg mot biologien og en tidsmessig interesse for naturalistiske forklaringsmodeller. Som «litterær darwinist» (hans eget uttrykk) spekuleres det i Menneskets vidde rundt den fremtidige romanen. Dels dreier det seg om god gammel fascinasjon i møte med utviklingslæren, dels om å sirkle inn noen poetologiske poenger som skal peke fram mot en ny roman eller som Kjærstad ikke blir trett av å gjenta: en ny form. Denne ville måtte ta utgangspunkt i Darwins tanker om tilpasning og naturlig utvalg, og ha forandringen som sitt fremste kjennetegn. I så måte klinger årets vendingen som et ekko fra Northrop Fryes bemerkning i Anatomy of Criticism (1957), der han staker ut veien for en ny organisering av kritikken: I suggest that it is time for criticism to leap to a new ground from which it can discover what the organizing or containing forms of its conceptual framework are. Criticism seems to be badly in need of a coordinating principle, a central hypothesis which, like the story of evolution in biology, will see the phenomena it deals with as parts of a whole. 5 Det som opptar Kjærstad sterkest er det han ser på som en ubalanse mellom psykologi og biologi i skjønnlitteraturen, der de naturalistiske forklaringsmodellene ennå ikke har sivet inn i den norske romanen og like viktig i kritikken av den: «Det er fremdeles en avstand mellom den kunnskapen geologer, paleontologer, zoologer, biologer, antropologer har lagt frem om menneskets utvikling og den måten vi skriver skjønnlitteratur på. Vi er og blir freudianere.» 6 5 / 14

6 Illustrasjon: Andreas Töpfer I lanseringsintervjuer og forhåndstrykte utdrag av tittelessayet «Menneskets vidde» kan denne nyorienteringen gi inntrykk av at forfatteren beveger seg på et abstrahert plan, der én pol 6 / 14

7 («Freud») byttes ut med en annen («Darwin»). Umiddelbart synes det litt bakstreversk av Kjærstad å lansere en slik «vending», løsrevet som den er fra enhver litterær eller vitenskapelig common ground. De siste årenes økte innslag av populærvitenskapelig naturalisme i media kan umulig ha gått ham hus forbi. I Norge skulle det være tilstrekkelige å minne om Harald Eia og Ole-Martin Ihles TV-farse Hjernevask (2010) og debatten som fulgte i kjølvannet av den. 7 Også Klassekampens Bjørn Vassnes og Morgenbladet/Weekendavisens faste skribent Lone Frank har gjort seg til fortalere for økt bevissthet om naturalistiske perspektiver gjennom populærvitenskapelig virksomhet. 8 At Kjærstad suverent overser slike tilfeller og unngår å gå i dialog med allerede etablerte diskusjoner, gjør ham til noe av en alenegjenger i norsk offentlighet. Muligens er skoddene og skylappene han utstyrer seg med nødvendige for å samle seg til et litterært program. Prisen han må betale for dette selvpålagte sølibatet er imidlertid så stor at han til tider ender opp med ganske ufruktbare slutninger. For hvorfor ikke befatte seg med de forbindelsene og polemiske posisjonene som allerede er etablert? Darwins utviklingslære har vært en del av den skandinaviske litteraturen i mer enn 150 år. Artenes opprinnelse ble i 1871 oversatt til dansk av forfatteren og botanikeren J. P. Jacobsen. Før det hadde Georg Brandes vel den skandinaviske kritikeren som med størst hell har betraktet litteraturhistorien som et kollektivt, «evolusjonært» felt, hvor radikale ideer gradvis fikk sin form gjennom et vell av lokale og nasjonale variasjoner anvendt seg av Darwins ideer for å underbygge sine tanker om sosial og intellektuell reform på ateistisk grunnlag. I Norge var det zoolog og eventyrsamler Peter Christen Asbjørnsen som først introduserte Darwins tanker. Deretter fulgte Bjørnson, Kielland, Garborg En annerledes kausalitet Trolig ville Kjærstad innvende at hans poeng ikke er å etterspørre en tematisk behandling av utviklingslæren, men å slå et slag for en ny litterær form som skulle springe ut av den. Forfatterne han viser til Paul Auster, Italo Calvino, David Foster Wallace, Kurt Vonnegut representerer alle sammen «ansatser til et darwinistisk grunnsyn» som åpner opp for nye «årsakssammenhenger». Som mange vil vite er årsak og kausalitet blant de mest gjentatte honnørordene i det kjærstadske vokabular. Det han er på sporet av («en annerledes, kvessende kausalitet») skiller seg fra en forutsigbar «psykologisk-realistisk» automatikk, hjemmehørende i mekanikkens tidsalder 1800-tallet. Mot dette savner Kjærstad en «struktur» eller «form» som er på høyde med dagens vitenskapelige og teknologiske paradigme. «Jeg lengter,» skriver han i forbindelse med Haruki Murakamis IQ84 (Pax forlag, 2011), «jeg hungrer, etter et romanmaskineri som er basert på noe annet, drevet av en ny form for energi: kjernekraft, nanoteknologi, hva som helst.» 9 Det siste tillegget («hva som helst») antyder en litt retningsløs desperasjon og latent trang til å flykte fra alle kjente kategorier, slik også Pål Norheim påpekte i forbindelse med Kjærstads essay-maskin. Når Kjærstad i Menneskets vidde skriver at han er overrasket over at ikke flere (norske) forfattere har befattet seg med «formtanker» hentet fra planteriket (deriblant rhizomet, jordstengelen og mycel, soppens vegetative del), er det nærliggende å minne om en bok som Jenny Hvals Perlebryggeriet (Kolon forlag, 2009), der forfatteren kombinerer en tematisk behandling av soppdannelse med en hallusinatorisk og nesten virulent spredning av 7 / 14

8 billedsporer. I tråd med soppens veldige vekstpotensial som nærmest over natten kan forvandle et øde skogholt til en pustende organisme makter Hval i løpet av noen sider å omdanne et lett gjenkjennelig landskap til vilt fremmede omgivelser. Spørsmålet man sitter igjen med etter årets kjærstadiana er derfor dette: Hvor, om ikke i den foreliggende litteraturen det litterære arvestoffet, så å si skulle en «biologisk» form åpenbare seg? Hvilken genetisk pool er det Kjærstad ønsker å forsyne seg av, hvis ikke i den som er der allerede? Det nokså uopplagte forsøket på å gripe tilbake til den franske nyromanen nesten 30 år etter at han hyllet Robbe-Grillet som et perspektivisk angrep på fortellerkonvensjonene i den realistiske romanen 10 toppes med en tilbakevending til den britiske presten Laurence Sterne og hans opphavsparodiske verk The Life and Opinions of Tristam Shandy, Gentleman (1767). Er det virkelig her, i det georgianske England man best kan finne sporene til en «biologisk» romanform? Og når Kjærstad noen sider senere spør om han ikke fornemmer «en idé om noe organisk i flere av Thure Erik Lunds romaner» den norske forfatteren som med størst idérikdom har utforsket naturalistiske, evolusjonære forklaringsmodeller for språk, kultur, teknologi er det som om gløden fra hans egen tankevirksomhet for lengst har svidd av enhver vilje til kollektiv høyttenkning. Som selverklært pioner er Kjærstad alltid på vei bort fra det han oppfatter som norsk litteraturs business as usual. I slike øyeblikk minner han aller mest om Diogenes med lykten på høylys dag: Hvor er litteraturen? Møllkuler og konservativ antropologi Den mest ansporende konstanten i Kjærstads litteratursyn er ennå tanken om at narratologien uttrykker et eget menneskesyn, en antropologi. En roman som tar utgangspunkt i tanken om mennesket som et uforutsigbart og alltid foranderlig vesen det Nietzsche kalte das noch nicht festgestellte Thier gir ifølge Kjærstad «et annet inntrykk av årsakssammenhengene enn en tradisjonell roman». Mens denne fremstiller mennesket som «en enkel sosialpsykologisk og biologisk maskin, behersket av en kausalitet som sier hvis a, så b», må en nyvinnende roman, «åpne opp mot en ny erfaring om verden eller nye eksistensmuligheter». 11 At disse mulighetene skulle finnes i Darwins verk, eller at de skulle kunne la seg utlede av 150 år med evolusjonsteoretisk forskning og spekulasjon er utvilsomt en spennende tanke. Kanskje har Kjærstad rett i at utviklingslæren lenge var fortrengt til fordel for psykologiske forklaringsmodeller. Et raskt blikk på det 20. århundrets norske litteratur- og kritikkhistorie kan få en til å tro det, sentrert som den er rundt forfattere og kritikere som Hoel, Borgen, Mykle, Vesaas Men at det i 2013 fortsatt skulle være tilfelle, fremstår vel som urimelig? 8 / 14

9 Illustrasjon: Andreas Töpfer I den etter hvert så berømte artikkelen om mottakelsen av Karl Ove Knausgårds Min kamp 1 (Forlaget Oktober, 2009), «Den som ligger med nesen i grusen er blind», får Kjærstad prøvd 9 / 14

10 sine analytiske begreper på et reelt tilfelle. I didaktisk modus retter han pekefingeren mot det han oppfatter som en «langvarig slagside» i dagskritikken, nemlig at de «affektorienterte kriteriene» dominerer mottakelsen, og at den litterære verdien «bedømmes ut fra de sinnsbevegelser den skaper». 12 Kjærstads angrep på kritikken ble av mange lest som et angrep på Knausgårds roman, selv om det er vanskelig å finne belegg for dette når man leser artikkelen i dag. Snarere er det teologen i Kjærstad (utdannet ved Det teologiske menighetsfakultet og Universitetet i Oslo) som snakker, og som i anmeldernes identifikasjon med romanhelten Karl Oves livsverden, har gjenfunnet psykologiske temaer med lang fartstid: Mer logisk er det å spørre om denne samstemmighet, denne iver etter å lese medhårs, kan skyldes den konservative antropologi, hele den kristen-freudianske verdensanskuelse som ligger under Min kamp 1 (Faren og Sønnen)? I romanen lesses det på med skam, angst, selvforakt, fornedrelse og knust selvfølelse. I siste halvdel vaskes og gråtes det, renses og sones det, over 200 sider. I tillegg er boken tuftet på den romantiske kunstnermyte og følelsenes primat, inkludert en implisitt påstand om at en dikter har rett til å gå over lik om det kreves. Er det flere som synes det lukter møllkuler? 13 Spørsmålet om møllkulene kan høres i overkant polemisk ut og skriver seg fra Kjærstads vellagrede motvilje mot psykologiske årsakssammenhenger og «følelsenes primat» i skjønnlitteraturen. Samtidig åpner insisteringen på sammenhenger mellom narratologi og menneskesyn opp for å kritisere tenkemåter som bevisst eller ubevisst reproduserer overleverte forestillinger. I dette minner Kjærstad ikke så rent lite om Hans-Jørgen Nielsen, som gjennom hele sitt virke forble en utpreget historiserende kritiker. I boken Den fraktale boogie (1991/1992) går Nielsen i strupen på den utbredte tendensen i samtiden til å innordne naturen under en helhetlig, «holistisk» verdensforståelse, der naturvitenskapene setter standarden for behandling av kulturelle uttrykk. Mot dette holder Nielsen fram et vitenskonstruktivistisk perspektiv, som fortsatt i dag peker på noen av blindpunktene i svermingen for naturalistiske forståelsesmodeller: «Spiren til kulturens fenomener står ikke allerede å lese i naturens store bok slik den foreligger [ ]. Det er snarere omvendt. Det er vi som med den gitte kultur skriver i naturen og i en viss forstand tilsynelatende frembringer den bok vi skriver i enn ikke helt ut av ingenting.» 14 Med sin prinsipielle anti-reduksjonisme og stadig forsøk på å sirkle inn tidstypiske oppfatninger for å sette dem under kritikk, tangerer Nielsen sider ved Kjærstads essayistiske etos. At han likevel sto for en langt mer skeptisk innstilling enn sin norske kollega, kommer fram i ironiseringen over kaosteorien, fraktalgeometrien og de «digitale matrisenes» motstandsløse inntog i 1980-tallets litterære og kunstteoretiske debatt en debatt Kjærstad selv var selve bannerføreren for her til lands. Som en kommentar til den hyperaktive begrepsynglingen i gallerier og tidsskrifter, der tankemodeller fra fysikk og biologi ble støpt om til litterære analyseverktøy, sukker Nielsen ironisk: «Det er til å få teologiske griller av.» Homo sapiens 2.0 Av dagens norske essayister har ingen en så avklart (og derfor kommuniserbar) forståelse av 10 / 14

11 litteraturens politikk som Kjærstad. Litt forenklet kan denne sammenfattes som et forsvar for menneskets ukjente potensial og en antipositivistisk motstand mot å redusere eller fastholde mennesket til et knippe psykologiske eller sosiologiske læresetninger. Kort tid etter terrorangrepene 22. juli 2011 offentliggjorde han en artikkel i Aftenposten, der han påpekte urimeligheten i forsøket på å avklare «gåten Breivik». Artikkelen er i Menneskets vidde supplert med ytterligere tre tekster, som til sammen gir et godt bilde av forfatteren som kulturkritiker. Her går Kjærstad bl.a. i rette med Aage Storm Borchgrevinks bok En norsk tragedie (Gyldendal Norsk Forlag, 2012), som han anklager for å spille på fasttømrete forestillinger i sin tolkning av terroristens handlinger som senvirkninger av en krevende barndom. Kjærstad viser også til et TV-intervju med barnepsykiateren som behandlet Breivik i 1983, og som i ganske entydige vendinger trakk slutninger fra familiens omsorgsbrist til terroristens ugjerninger nesten 30 år senere. Tanken om at alle vesentlige hendelser inntreffer i barndommen og deretter utspilles gang på gang, er en psykologisk forestilling som nærmet seg klisjeen allerede i mellomkrigstidens litteratur, og som i Kjærstads optikk er uttrykk for en utrangert fortellemåte: «For meg, en forfatter, klinger dette nøyaktig som en replikk i Sigurd Hoels roman Veien til verdens ende.» Med dette insisterer Kjærstad på at vi muligens står overfor et «nytt potensial i dagens menneske». Og ser man til ugjerningene i regjeringskvartalet og på Utøya, er det ikke urimelig å tenke at man også står overfor det Pål Norheim i sin anmeldelse av Menneskets matrise kalte et «tredjerangs mysterium», en maskin uten bruksanvisning: De ideologiske og tekniske omstendighetene for terrorhandlingene er i ferd med å bli tilstrekkelig kartlagt; fremtidige studier kan kanskje kaste nytt lys på enkelte sider ved hendelsene, men et felles rammeverk har allerede blitt etablert og godtatt. Det ville likevel være vanskelig å si at de etiske eller psykologiske dimensjonene av ugjerningene skulle nærme seg noen oppklaring. Disse lar seg nemlig ikke begrense til ideologiske forestillinger, disiplinerende øvelser eller inntak av diverse steroider. Nå finnes det naturligvis gode grunner til ikke å gjøre Breivik til et tilfelle sui generis. Snarere bør en granskende kulturkritisk tilnærming sette terroren i sammenheng med en bred vifte av påvirkninger, årsaker og forklaringer. Og her er det ifølge Kjærstad litteraturen kommer inn: Vi undervurderer alle de faktorer som spiller inn, både for at en slik plan skal fødes i et menneske og for at planen skal lykkes. Jeg tror det vil gå lang tid før vi får satt ord på dette. Og hvis skjønnlitteraturen, som har en kraft til å forklare det som ellers ikke kan forstås, skal kunne spille en rolle, er det på dette planet. 22. juli vil generere historier i flere tiår fremover. Med sine tanker om enkeltmenneskets uutgrunnelighet og handlingers urene beveggrunner («Hva var årsaken bak årsaken?») sitter Kjærstad igjen med en følelse av ikke å ha blitt klokere etter rettsaken, av ikke å ha vunnet noen ny innsikt gjennom «avsløringene» i Oslo Tinghus: «Det er litt for mange skråsikre meninger, litt for mange kjepphester ute og rir, litt for mye tradisjonell psykologi.» Også Pål Norheim har påpekt at de psykologiske eller ideologiske forsøkene på å «forklare» 11 / 14

12 Breivik ikke strekker til. I et essay like etter rettsaken (Samtiden 3/2012) hevder han tvert imot at kartleggingen av psykiske brister og politiske beveggrunner har representert en «distraksjon og en avsporing». Det som mangler er ifølge Norheim at man tar høyde for fenomenet Breivik som resultatet av en ny væremåte en som er blitt til under påvirkning av moderne medieteknologier og den nærmest universelle utbredelsen av den nyliberale self made man-ideologien, som søker å gjøre alle og enhver til entreprenører med et budskap å selge. Norheims forsøk på å sirkle inn dette hamskiftet og væremåten som ledsager det, peker her tilbake på gutterommet. Dette en gang så klassiske refugiet for selvstudium og privat eksperimentering med kjemikalier og elektronikk, har med Internettets utbredelse blitt forvandlet til et påkoblingspunkt for virtuelle fellesskap med global rekkevidde. Norheim skriver: De former for samfunn [Breivik] var delaktig i der inne på gutterommet, som også i høy grad var med på å prege ham, er [ ] så nye, ugjennomsiktige og forskjellige fra den «analoge» verdens sosiale liv, at selv om de fleste av oss er i daglig berøring med denne erfaringen, mangler vi til dels et språk som kan kartlegge erfaringens rekkevidde, dens politiske konsekvenser, graden av felleskap og ensomhet, og de flytende grenseområdene mellom et jeg og et vi. 15 Tanken om at terroristen skulle være intimt forbundet med forvandlingen av det klassiske gutterommet (i politiavhør omtalte Breivik værelset han disponerte i morens leilighet som «promperommet») til et laboratorium for en ny væremåte, går igjen hos Kjærstad. Sammenføringen av spillplattformer og diskusjonsfora på internett og forretningsmannens entreprenørvirksomhet gir her nøkkelen til en ny antropologi. Eller som Kjærstad skriver, med sin sedvanlige forkjærlighet for begrepsliggjøring: «Homo Faber møter Homo Ludens og skaper Homo Sapiens 2.0.» 12 / 14

13 Illustrasjon: Andreas Töpfer Trolig er det en overdrivelse fra Kjærstad side å hevde at 22. juli-hendelsene vil generere historier i flere tiår fremover. Mer sannsynlig er det kanskje at forestillingen om «homo sapiens 13 / 14

14 Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) Vagant 2.0» vil komme til å gjøre det. Alf Larsen skrev i 1936 noe lignende om forholdet mellom menneskesyn og kunst. I artikkelen «Kunstens helligdom» går han til angrep på det han oppfatter som en konservativ åre i samtidens litterære diskusjoner. Som antroposofisk orientert kulturkritiker kunne ikke Larsen unngå å legge merke til den ideologiske tilspisningen i samtiden, og måten den virket inn på litteraturen: «Det er bare en ny erkjennelse av menneskevesenet som kan danne utgangspunktet for en ny kunst.» 16 Dette kunne trolig stått som innskrift over Kjærstads essayistiske lønnkammer, de fire bøkene som ifølge forfatteren til sammen «danner et rom». Som litterær darwinist er han alltid på vei framover, i sprang mot morgendagens litterære høyder. Da er det kanskje ikke til å unngå at han tider hopper bukk over noen av mulighetene som ligger nedfelt i artsfrendenes kollektive intelligens. 1. Pål Norheim, «Olsen. Fosse. Kjærstad. Trio for skrikhals, skrivekarl og encyklopedisk alkymist» i Vagant 4/1989, s. 12.? 2. Jan Kjærstad, Menneskets vidde, Oslo: Aschehoug 2013, s. 48.? 3. Jan Kjærstad, «En poetikk for 80-årene» (1983) i Kjærstads matrise, Oslo: Aschehoug 2007, s. 44.? 4. Merete R. Granlund, «Utidsmessig kontinuitet Vagant som litteraturkritisk arnested», sammendrag av Audun Lindholms foredrag under Kritikerseminaret 2013.? 5. Northrop Frye, Anatomy of Criticism, New Jersey: Princeton University Press 1957, s. 16.? 6. Menneskets vidde, s. 19.? 7. Se for eksempel Mathias Danbolts artikkel «Tilbake til fremtiden» i Vagant 1/2011. Finnes også på nett.? 8. Se Steen Nepper Larsens artikkel om Bjørn Vassens, «Videnspolitiske slagsmål i en naturaliseringstid» i Vagant 1/2012. Finnes også på nett.? 9. Menneskets vidde, s. 143.? 10. Jan Kjærstad, «Velkommen til provinsen» (1985) i Kjærstads matrise, s. 86.? 11. Kjærstads matrise, s. 471.? 12. Menneskets vidde, s. 175.? 13. Menneskets vidde, s. 181.? 14. Hans-Jørgen Nielsen, Den fraktale boogie, oversatt av Johan Fredrik Grøgaard, Oslo: Aschehoug 1992, s. 17.? 15. Pål Norheim, «Gutterommet og verden» i Samtiden 3/2012, s. 45.? 16. Alf Larsen, «Kunstens helligdom» (1936) i I kunstens tjeneste, Oslo: Dreyers forlag 1964, s. 13.? 14 / 14

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS ISBN: 978-82-489-1731-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Jan Kjærstad MENNESKETS VIDDE. Essays, artikler, tekster

Jan Kjærstad MENNESKETS VIDDE. Essays, artikler, tekster Jan Kjærstad MENNESKETS VIDDE Essays, artikler, tekster Om forfatteren: Jan Kjærstad debuterte med novellesamlingen Kloden dreier stille rundt (1980), og har siden skrevet elleve romaner; den foreløpig

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis

Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis Bergen, 7. mars 2008 Trude Hoel Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Eksperimentell barnelitteratur, forsøk på en definisjon bryter

Detaljer

Mazdak Shafieian. Essays

Mazdak Shafieian. Essays Mazdak Shafieian DET URGAMLE MATERIALET Essays Til mamma, for alle de harde årene «Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager?» Johannes

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

EIRIK VASSENDEN. Norsk vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940. UMiVERSlTÅTSBiBUOTHEK kjh, «ZENTOALSiBUOTHEK-

EIRIK VASSENDEN. Norsk vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940. UMiVERSlTÅTSBiBUOTHEK kjh, «ZENTOALSiBUOTHEK- EIRIK VASSENDEN Norsk vitalisme Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940 UMiVERSlTÅTSBiBUOTHEK kjh, «ZENTOALSiBUOTHEK- INNHOLD Forord 9 Vitalisme, kulturkritikk og irrasjonalisme Innledning og noen

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli. Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Bokbeskrivelser. Kort er godt! Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket. torsdag 21. januar 16

Bokbeskrivelser. Kort er godt! Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket. torsdag 21. januar 16 Bokbeskrivelser Kort er godt! Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket Bokbeskrivelse Piken på toget Av Paula Hawkins Fra togvinduet fantaserer Rachel om det tilsynelatende perfekte paret som hun kjører

Detaljer

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg SMATT og SMAK Lilja Palovaara. Søberg Barnehagekonferanse sammen for barnet Å lære å spise og lære å like ulike typer mat handler om å utforske mat med sansene «Smatt og smak» handler om smaksopplevelser

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

MYPENDIUM. mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER

MYPENDIUM. mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER MYPENDIUM mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER IT INDUSTRIALISERES. IT-AVDELINGEN MARGINALISERES. ELLER VOKSER INN I NYE UTFORDRINGER: BYTTER ROLLE, OPPGAVER OG KOMPETANSE. NOEN KALLER

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk Årsplan i norsk 10.klasse, 2011 2012 Fagertun skole. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag. - Litteratur leses, diskuteres og analyseres. - Skriftlige innleveringer leveres og vurderes jevnlig

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Camilla Collett 1854/55)

Camilla Collett 1854/55) Camilla Collett Amtmandens Døttre (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) 2013 Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55) Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Oppgjøret med konkurranse - Del 1

Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Konkurranse og dens effekter på alt den berører er lite forstått fra et større perspektiv. Det opplagte blir så lett til det usynlige når vi har gjort oss vant med hva

Detaljer

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Pierre Bayard Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Oversatt av Christine Amadou Oversetteren er medlem i Norsk Oversetterforening Originalens tittel: Comment parler des livres que l on n a pas lus?

Detaljer

Diskusjoner som uteglemmer de naturhistoriske betingelsene for den kommende

Diskusjoner som uteglemmer de naturhistoriske betingelsene for den kommende HANDKE-SPLITTELSER Diskusjoner som uteglemmer de naturhistoriske betingelsene for den kommende offentlighetssfæren er kritikkverdige, men jeg vil likevel uttrykke min respekt for Øyvind Bergs konsekvente

Detaljer

Tom Egeland Nostradamus testamente. Spenningsroman

Tom Egeland Nostradamus testamente. Spenningsroman Tom Egeland Nostradamus testamente Spenningsroman En hilsen fra forfatteren Tom Egeland foran Palazzo Vecchio i Firenze. (Foto: Åse Myhrvold Egeland) Kjære leser, «Hva er fakta og hva er fantasi i bøkene

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN Dag Solstad. Uskrevne memoarer Forlaget Oktober AS 2013 Forsidefoto TOM SANDBERG Bokdesign Egil Haraldsen og Ellen

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP 1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme. BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg

Detaljer

DAG SOLSTAD. Artikler 2005 2014

DAG SOLSTAD. Artikler 2005 2014 DAG SOLSTAD Artikler 2005 2014 FORLAGET OKTOBER 2015 INNHOLD Forord Gombrowicz forever Arena: Folkets stadion, Bislet. (Selvbiografi 2.1.1950 13.2.1983) Jakten på den historiske Ibsen. (Om Ivo de Figueiredos

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Geir Lippestad. i samarbeid med Jon Gangdal. Det vi kan stå for

Geir Lippestad. i samarbeid med Jon Gangdal. Det vi kan stå for Geir Lippestad i samarbeid med Jon Gangdal Det vi kan stå for Om forfatteren: GEIR LIPPESTAD (født 1964) er partner i Advokatfirmaet Lippestad AS i Oslo. Han ble først kjent for offentligheten som forsvarer

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Innledning. 105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 7 15.06.15 13.33

Innledning. 105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 7 15.06.15 13.33 Innledning Begrepet teori er både mangetydig og omstridt. Alle som studerer på universitets- og høyskolenivå, må forholde seg til teorier og teoretiske forståelsesrammer, men det er store forskjeller i

Detaljer

En 23 år lang samtale

En 23 år lang samtale En 23 år lang samtale Date : 09/09/2012 Samtidig som vi gjør det siste intervjuet med Stig Sæterbakken opprinnelig publisert i 1/2012 tilgjengelig på nett, trykker vi her lederartikkelen fra samme nummer.

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Å skrive novelletolkning

Å skrive novelletolkning Å skrive novelletolkning Kurset Å skrive novelletolkning tar utgangspunkt i Kjell Askildens novelle Hjemkomsten på side 322, men det kan også brukes i arbeid med å skrive andre novelletolkninger. SPOR

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Juni 2006

NORSK KULTURRÅD Juni 2006 NORSK KULTURRÅD Juni 2006 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer