Magasinet. Sticos PENSJON. Hovedtema: Et fagblad for regnskap, lønn og personal

Transkript

1 Sticos Magasinet Nr Et fagblad for regnskap, lønn og personal Hovedtema: PENSJON KONSERNREGNSK AP - REGISTERING I MERVERDIAVGIFTSREGISTERT - ELEKtRONISK FAKTURA

2 2 LEDER Erfaring som betyr noe Sticos feirer 30-årsjubileum i I alle disse årene har vi gjennom nøyaktig arbeid fra dedikerte medarbeidere bygd stein på stein og lagt fundamentet for det som i dag er en solid og fremtidsrettet leverandør av kompetanse og verktøy til norsk næringsliv. Leif Arild Grytbak Adm. direktør i Sticos Sticos tilbyr et bredt spekter av ulike kompetanseprodukter og har totalt 74 ansatte som gjerne vil bidra til at våre kunder lykkes. Også 2012 ble et godt år for Sticos, hvor vi styrket bemanningen og kompetansen vesentlig. Det er investert mye i fornying av den tekniske plattformen for våre produkter. I tillegg har vi satset både på videreutvikling av eksisterende produkter og lansering av nye. Vi er spesielt stolte av at vi på slutten av 2012 kunne lansere en spesialtilpasset versjon av Sticos Oppslag for kommuner og fylkeskommuner. Dette har vært et stort prosjekt for Sticos, både når det gjelder nytt faginnhold og ny teknisk funksjonalitet. Prosjektet ble innvilget støtte fra Innovasjon Norge og fra Forskningsrådet gjennom Skatte- FUNN-ordningen. Utover i 2013 har vi mange spennende nyheter å by på. Sticos satser nå hardere enn noen gang på videreutvikling av Sticos Oppslag og en utvidelse av kurstilbudet. Også for de som arbeider innen regnskap, revisjon og rådgivning, vil vi lansere nye verktøy i Samtidig øker vi satsingen vesentlig innenfor området personal og HR. Bransjen er i stadig utvikling og består av mange aktører som igjen skaper økt konkurranse. Konkurranse virker skjerpende, og vil over tid bidra til at kundene får stadig bedre produkter til konkurranse-dyktige betingelser. Sticos har gjennom 30 års erfaring og stor kompetanse det aller beste utgangspunkt for å tilby de beste løsningene til markedet. Sticos vil arbeide hardt også i årene som kommer for å bevare og videreutvikle sin posisjon som Norges ledende og foretrukne leverandør av kompetanse og verktøy for alle som arbeider med regnskap, lønn og personal. Du kan være trygg på at vi vil være der for deg også i fremtiden. Vi ønsker alle våre kunder lykke til med Utgitt av: Sticos AS Postboks 2934 Sluppen, 7438 TRONDHEIM Telefon: Idé og utforming: Sticos AS Opplag: Redaksjon og design: Sticos AS Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Ronny Danielsen, Rasmus Kongsøre, og Sticos AS Copyright Sticos AS. Eventuell videreformidling og annen bruk må avtales med Sticos AS.

3 Innhold 3 Innhold 5 Hva innebærer pensjonsreformen for deg? Endringer i HMS-forskrifter 50 Aktuelt 4 Hva innebærer pensjonsreformen for deg 5 Pensjonsalder og arbeid 9 Tjenestepensjonene og foreslåtte endringer 10 Alderspensjon 15 Valg av ny pensjonsordning 16 Ny uføretrygd 17 Avtalefestet pensjon (AFP) 18 Bort med byråkratiet 19 Opphør/avvikling av enkeltpersonforetak 20 Endringer i bokføringsloven 24 Veifritaket er opphevet 26 Opphør/avvikling av enkeltpersonforetak Satser 27 Konsernregnskapet 30 Bokføringsstandard om elektonisk faktura 35 Registering i Merverdiavgiftsregisteret 38 Enklere oppfølging av sykemeldte Sticos produkter 48 Endring i HMS-forskrifter 50 Sticos svarer 51

4 4 aktuelt Aktuelt: Nye tiltak mot ulovlig innleie Vikarbyrådirektivet med tilhørende tiltakspakke trådte i kraft fra 1. januar Arbeidstakere som er innleid fra vikarbyrå skal nå være likestilt med de ansatte i bedriften. Regjeringen har fremlagt forslag om nye tiltak mot ulovlig innleie. Arbeidstilsynet skal gis økt myndighet til å føre tilsyn med vikarbruken. Arbeidstilsynet skal kunne kreve dokumentasjon fra arbeidsgiver på at det er inngått avtale med tillitsvalgte om bruk av innleie. De skal videre kunne gi pålegg og eventuelt tvangsmulkt ved brudd på innleiebestemmelsene. Forslaget innebærer også at fagforeningene gis en kollektiv søksmålsrett. I dag er det bare arbeidstakeren selv som kan gå til søksmål. Endringer i lønnsgarantiordningen fra 1. januar Lønnsgarantiordningen skal dekke lønn og feriepenger til arbeidstakere i forbindelse med konkurs hos arbeidsgiver. Dekningsperioden for forfall av lønnskrav utvides. Arbeidstaker vil få dekning av staten for lønnskrav forfalt inntil 12 måneder før fristdagen, mot tidligere 4 måneder. Formålet med å utvide perioden for lønnskrav er å motvirke sosial dumping. Undersøkelser har vist at det ofte er utenlandske arbeidstakere som rammes av dekningsperioden på 4 måneder. Endringene gjelder for konkursbo som har fristdag etter 1. januar Fristen på 12 måneder vil være absolutt, det er ikke lenger adgang til skjønnsmessig vurdering ut over fristen. Grensen på 12 måneder skal videre gjelde for dekning for rente og inndrivelseskostnader. Flere arbeidstakere som tidligere stilte sikkerhet for kostnader ved bobehandling, unntas nå fra kravet om sikkerhet ved begjæring av konkurs. Arbeidstaker fritas fra kravet om sikkerhetsstillelse uavhengig av om hans krav er fortrinnsberettiget etter dekningslovens bestemmelser eller ikke. Fritaket for sikkerhetsstillelse gjelder nå også arbeidstakere som har vært daglig leder eller styremedlem i den konkursrammede virksomheten. Grensen på dekning fra lønnsgarantiordningen på to ganger folketrygdens grunnbeløp og til sammen seks måneders lønn beholdes uforandret. Ulovlig å leie tjenester fra renholdsbedrift som ikke er godkjent Godkjenningsordningen for renholdsbedrifter trådte i kraft 1. september Fra 1. desember er det straffbart å kjøpe eller leie inn tjenester fra renholdsbedrifter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet. Alle renholdsvirksomheter må godkjennes av Arbeidstilsynet, jf. forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester. Virksomheter i renholdsbransjen som ikke er godkjent i henhold til forskriften vil ikke drive lovlig. Fra 1. desember 2012 må alle bedrifter og offentlige etater som kjøper inn renholdstjenester, sjekke om firmaet som leies inn for vaskeoppdrag er oppført i renholdsregisteret. Registeret finnes på arbeidstilsynet.no, enten som godkjent eller med søknad under behandling. Finnes ikke virksomheten i registeret, driver de ulovlig, og innkjøpere begår en straffbar handling ved å kjøpe tjenester av dem. Arbeidstilsynet startet allerede i desember med sine tilsyn med renholdsvirksomhetene og de som leier inn tjenester fra disse. Dette vil være et oppfølgingsområde for Arbeidstilsynet i tiden fremover.

5 TEMA: PENSJON 5 Hva innebærer pensjonsreformen for deg? Nye regler for opptjening av- og større valgfrihet ved uttak av pensjon krever at du har kunnskap nok til å ta velbegrunnede avgjørelser. Vi skal her se på noen forhold som er av betydning for opptjening av pensjon og gi noen eksempler på hvilke konsekvenser valg av uttakstidspunkt får. TEKST: Marit I. Risvaag/Terje Brovold Rådgivere Sticos fagavdeling til dette. Store endringer i befolkningsutviklingen, samt et behov for å utbedre svakheter i tidligere pensjonsordning. Endringer i befolkningsutviklingen Folketrygden ble innført i 1967, den gang var det fire yrkesaktive for hver pensjonist. I 2007 var det 2,6 yrkesaktive bak hver pensjonist og fortsetter utviklingen som forventet vil tallet være redusert til 1,8 i I tillegg til dette kommer en sterk økning av pensjonens størrelse som følge av lønnsutviklingen i samfunnet. Kombinasjonen av økende antall pensjonister og større pensjoner vil gi en enorm økning i folketrygdens utgifter. Hvorfor pensjonsreform? Arbeidet med pensjonsreformen startet i Utviklingen av et nytt pensjonssystem har altså vært en tidkrevende prosess. Endringer i reglene om alderspensjon fra folketrygden har medført behov for endringer i de øvrige pensjonene også. Både uførepensjon, avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjonsordningene må tilpasses. Fortsatt er ikke reformen helt i mål. Det foreligger nå utkast til endringer i ytelsesbaserte tjenestepensjoner. Aldrende befolkning Befolkningen 67+, som andel av befolkningen over 18 år Hva er så årsaken til at en har gjennomført en så omfattende reform? I hovedsak er det to årsaker Kilde: NAV

6 6 TEMA: PENSJON Uheldige sider ved gammelt pensjonssystem Gammel pensjonsordning hadde i mange tilfeller utslag som ble opplevd som urimelige. Personer med flere år i arbeidslivet kunne ende opp med samme pensjon som de som ikke hadde vært yrkesaktive. Det var også liten sammenheng mellom inntekt gjennom yrkeskarrieren og pensjonsnivå. Opptjeningsreglene ga til dels tilfeldige utslag i opptjent pensjon. Mulighetene til å gå av med tidligpensjon var også ulikt fordelt. Mange som var omfattet av AFP eller hadde særaldersgrenser hadde dette valget, mens en stor gruppe ikke kunne gå av med pensjon før fylte 67 år til tross for betydelig opptjening i folketrygden. Større valgfrihet Nye pensjonsregler innebærer at du får større valgfrihet. Både alderspensjon, tjenestepensjon og AFP, med unntak av AFP i offentlig sektor, kan tas ut uavhengig av fremtidig arbeidsinntekt. Du kan Pensjonsutbetaling ved uttakstid Kilde: Ot.prp. nr. 37 Pensjonsutbetaling ved uttakstid velge å ta ut pensjon og fortsette i arbeid eller avvente pensjonsuttak til du slutter å arbeide. Det er ikke lenger den samme knytningen mellom uttak av pensjon og nedtrapping eller avslutning av yrkesaktivitet som tidligere. Hva betyr så dette for den enkelte som skal foreta valg i forhold til yrkesaktivitet, opptjening og uttak av pensjon? Her er det mange forhold som spiller inn. Hvilken opptjening av pensjon har du i folketrygden? Hvilke private pensjonsordninger er du tilknyttet? Hva blir de skattemessige konsekvenser av dine valg ved uttak av pensjon? Hva må du ta hensyn til ved opptjening av pensjon? Din alderspensjon blir bestemt av all inntekt gjennom arbeidslivet. Dette innebærer at alle valg du tar fra du starter i arbeidslivet får betydning for din fremtidige pensjon. Pensjonsbeholdningen opptjenes med 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G. Om du velger å jobbe år 65 år 67 år 70 år Alder for uttak av pensjon deltid vil dette redusere pensjonsopptjeningen fordi inntekten blir lavere denne perioden. Tilsvarende gjelder om du tar et friår og i mange tilfeller vil dette også gjelde ved arbeid i utlandet. Etter innføring av alleårsregelen vil år med manglende eller lav pensjonsopptjening få større innvirkning på opptjent pensjon en tidligere. Ved militærtjeneste får du opptjening av pensjon tilsvarende inntekt på 2,5 G. Er du hjemmeværende med omsorg for barn under 6 år gis det pensjonsopptjening tilsvarende 4,5 G. Det å være student gir ikke rett til pensjonsopptjening, men arbeider du ved siden av studiene vil den inntekten du har gi opptjening av pensjon. Ved valg av arbeidsgiver er det viktig å sjekke ut hvilken tjenestepensjon arbeidsgiver har. Ved nyansettelse går mange inn i en innskuddspensjonsordning. Hvilken pensjonsopptjening dette gir er avhengig av om innskuddet følger minstesatsen for innskuddspensjon eller om arbeidsgiver har lagt seg på høyeste innskudd som er 5 % av lønn mellom 1 og 6 G og 8 % av lønn mellom 6 og 12 G. Ikke alle kan velge tidlig pensjon Ikke alle kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. For å kunne ta ut tidlig pensjon må alderspensjonen tilsvare minst garantipensjon med full trygdetid ved 67 år. Ny avtalefestet pensjon i privat sektor kan medregnes ved vurdering av om alderspensjonen tilsvarer garantipensjonen. Garantipensjon erstatter det som etter tidligere regler var minstepensjon fra folketrygden.

7 TEMA: PENSJON 7 Valg av uttakstidspunkt Ved tidlig uttak av pensjon vil den årlige utbetalingen bli lavere enn ved uttak på et senere tidspunkt. Din opptjente pensjonsbeholdning fordeles på forventet uttaksperiode for pensjonen. Ved tidlig uttak fordeles pensjonsbeholdningen over en lengere tidsperiode. Starter du uttak av pensjon tidlig kan du velge å fortsette i arbeid og få utbetalt lønn og pensjon sammen. Ved opphør av arbeid vil du kun ha pensjonsutbetalingen. Du må derfor selv forvalte pensjonen ved tidlig uttak for å sikre at du har et tilfredsstillende livsgrunnlag også etter avsluttet yrkesaktivitet. Pensjonsreformen har gitt valgfrihet i forhold til når den enkelte ønsker å starte uttak av pensjon. Tidligere var valget knyttet til hvor lenge en ønsket å arbeide. Uttak av pensjon er nå løsrevet fra arbeidsinnsatsen. Spørsmålet blir da hva som lønner seg med hensyn til uttakstidspunkt. Her er det mange faktorer som spiller inn. Både opptjening av pensjon fra folketrygden, AFP og OTP samt de skattemessige virkningene ved uttak av pensjonen. Redusert skatt på pensjon Pensjonsmottakere betaler mindre skatt av pensjonsinntekt enn av lønnsinntekt. Dette skjer først og fremst ved at det gis et eget skattefradrag for mottakere av alderspensjon fra folketrygden eller AFP, samt at trygdeavgiften er 4,7 % på pensjonsinntekt, mens den er 7,8 % på lønnsinntekt. Nærmere om skattefradrag for pensjonister Reglene om særfradrag for alder ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2011 og erstattet med et eget skattefradrag. Skattefradraget er et fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for pensjonister med samlet pensjons-inntekt opp til et visst beløp, se eksempel neste side. Skattefradraget kan ikke overstige summen av inntektsskatter og trygdeavgift. Stortinget fastsetter hvert år størrelsen på skattefradraget og innenfor hvilke beløpsgrenser fradraget gis. Alle som mottar alderspensjon fra folketrygden eller AFP, har i utgangspunktet krav på skattefradrag. For mottakere av AFP i privat sektor gjelder dette kun de som har fått innvilget AFP før Inntektsåret 2013 For pensjon inntil kroner gis maksimalt skattefradrag med inntil kroner. Fradraget reduseres med 15,3 % av pensjon mellom og kroner, og med 6 % av pensjon over kroner. Nedtrappingen av skattefradraget gjøres mot samlet pensjonsinntekt. Fradraget er helt utfaset ved en pensjon på kroner. Tas det ut mindre enn full pensjon eller pensjon bare i deler av året, blir skattefradraget og inntektsgrensene redusert. Vi vil illustrere dette med noen eksempler på neste side. Skatteregler for alderspensjonister De nye reglene om AFP- og alderspensjon som ble innført fra 2011, legger til rette for at du kan jobbe samtidig som du mottar alderspensjon fra folketrygden uten at pensjonen reduseres. Samtidig ble det innført nye skatteregler for AFP- og alderspensjonister. Målet var å tilpasse skattereglene til pensjonsreformen.

8 8 TEMA: PENSJON Eksempel 1: Lønnsinntekt: kr , Pensjon: 0 Personinntekt Grunnlag Skatt Lønnsinntekt Trygdeavgift (7,8% x ) Toppskatt (9% x ( )) Alminnelig inntekt - Minstefradrag ( x 40% > ) = Alminnelig inntekt Personfradrag = Grunnlag for skatt for alminnelig inntekt Skatt på alminnelig inntekt ( x 28%) Samlet skatt Eksempel 2: Lønnsinntekt: kr , Alderspensjon: kr Personinntekt Grunnlag Skatt Lønnsinntekt Alderspensjon Trygdeavgift (7,8% x ,7% x ) Toppskatt (9% x ( )) Alminnelig inntekt - Minstefradrag ( x 26 % x 40%)> = Alminnelig inntekt Personfradrag = Grunnlag for skatt for alminnelig inntekt Skatt på alminnelig inntekt ( x 28%) - Skattefradrag ( (15,3% x ( )) Samlet skatt Vi ser at merskatten blir kr ved å ta ut alderspensjon på kr i tillegg til ordinær lønn. Eksempel 3:Lønnsinntekt: kr , alderspensjon kr , tjenestepensjon kr Personinntekt Grunnlag Skatt Lønnsinntekt Alderspensjon Tjenestepensjon Trygdeavgift (7,8% x ,7% x ) Toppskatt (9% x ( ) + 12% x ( )) Alminnelig inntekt - Minstefradrag ( x26 % x 40%)> = Alminnelig inntekt Personfradrag = Grunnlag for skatt for alminnelig inntekt Skatt på alminnelig inntekt ( x 28%) - Skattefradrag ( (15,3% x ( ) + 6% x ( )) Samlet skatt Sammenlignet med alternativ 2 blir merskatten kr ved å ta ut tjenestepensjon på kr Konsekvenser av reformen så langt Mange benytter seg av tidlig uttak av pensjon. I 2012 måtte staten ut med 1,7 milliarder mer i pensjonsutgifter enn det som var planlagt. Til tross for at svært mange benytter seg av muligheten til å ta ut tidligpensjon viser tallene at to tredjedeler av de som tar ut pensjon under 67 år fortsetter i arbeid. Sysselsettingen er også økende blant de over 60 år. Pensjonsreformens målsetning om å stimulere til å stå i arbeid ser derfor ut til å lykkes. NAV fører oversikt over uttak av pensjon og deltakelse i arbeidslivet. På bakgrunn av utviklingen så langt antar de at enda flere vil velge å ta ut alderspensjon tidlig, men at disse i stor grad vil fortsette i arbeid. På lang sikt kan levealdersjusteringen føre til at flere velger utsatt uttak. NAV regner også med at deltakelse i arbeidslivet for de over 60 år vil fortsette å øke.

9 TEMA: PENSJON 9 alderspensjonister i juni 2012 Mer enn fire av ti har tatt ut tidlig alderspensjon - nesten ingen utsetter uttaket 80 Alderspensjonister i juni 2012 Prosentandel i registrert arbeid Prosent Kvinner Menn Totalt år år år 7 0 Andel som har tatt ut alderspensjon ved år blant de med mulighet 0,5 0,7 0,6 Andel av befolkningen som har utsatt uttaket til 68 år eller senere Kilde: NAV Kilde: NAV Aldersgrense pensjonsalder og arbeid Nye pensjonsregler med fleksibelt uttak av pensjon uavhengig av arbeidstakers inntekt og arbeidsinnsats har satt ny fart i diskusjonen rundt aldersgrenser i arbeidslivet. I arbeidsmiljøloven er aldersgrensen fastsatt til 70 år. Loven åpner også for en lavere aldersgrense enn 70 år, når denne er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende. Det har de senere år vært flere rettsavgjørelser om virksomhetsfastsatt aldersgrense. Rettspraksis har godtatt lavere aldersgrense enn 70 år i flere av de sakene som har vært oppe til behandling. Av rettspraksis kan en slutte at følgende tre vilkår må være oppfylt: Aldersgrensen må være kjent blant de ansatte i virksomheten Aldersgrensen må være håndhevet konsekvent Virksomheten må ha en tilfredsstillende pensjonsordning En prinsipielt viktig avgjørelse var Gjensidige dommen fra Spørsmålet var om Gjensidiges aldersgrense på 67 år var i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven. Høyesterett svarte enstemmig nei på dette. Bedriften kunne fastsette en egen aldersgrense på 67 år uten at dette var forankret i individuell eller kollektiv arbeidsavtale. I tillegg til overnevnte vilkår la man til grunn en sosialpolitisk begrunnelse med vekt på arbeidsdeling mellom generasjonene, at dette var ønsket av mange ansatte og gav forutberegnelighet for arbeidsgiver. Mange virksomheter har en aldersgrense på 67 år og ønsker å videreføre denne aldersgrensen.

10 10 TEMA: PENSJON Oversikt over tjenestepensjonene og foreslåtte endringer Endringene i reglene for alderspensjon fra folketrygden ga behov for endringer også i regelverket for tjenestepensjonene. Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon 1 vil de fleste virksomheter ha plikt til å ha en tjenestepensjonsordning. Pensjonsordningen kan i dag etableres i form av en innskuddspensjonsordning 2 eller som en ytelsesbasert foretakspensjonsordning 3. Nå foreligger forslag til ny lov om tjenestepensjon. TEKST: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling Innskuddspensjon Innskuddspensjonsordningen innebærer at det skal fastsettes en innskuddsplan for ordningen som angir arbeidsgivers årlige innskudd for arbeidstakerne. Innskuddet angis normalt som en prosent av den ansattes lønn i innskuddsåret 4. Ved innskuddspensjon opptjenes pensjonsretten gjennom innskudd fra arbeidsgiver basert på arbeidstakers inntekt i den enkelte perioden. Størrelsen på pensjonen vil dermed avhenge av innskudd for det enkelte år, antall år det er betalt innskudd for og hvilken avkastning som er tilført pensjonskapitalen. Ved innskuddspensjon er det arbeidstakeren og ikke arbeidsgiveren som bærer risikoen for hvor stor avkastning pensjonsinnretningen oppnår ved forvaltning av innskuddspensjonskapitalen. Arbeidsgiver skal innbetale innskudd for ansatte frem til fylte 75 år. Uavhengig av arbeidstakerens valg av tidspunkt for oppstart av pensjonsutbetaling, skal alderspensjonen utbetales minst til fylte 77 år. Utbetalingsperioden kan ikke være kortere enn 10 år. Men både pensjonsforetaket og pensjonisten kan kreve at utbetalingsperioden settes ned slik at årlige utbetalinger minst tilsvarer 20 % av folketrygdens grunnbeløp. Foretakspensjon Foretakspensjonsordningen er en forsikringsordning og kjennetegnes ved at det er størrelsen på den årlige fremtidige alderspensjonen som angis i foretakspensjonens pensjonsplan, forutsatt full opptjening. Alderspensjon etter foretakspensjonsordningen fastsettes normalt som et beløp ut fra lønn og beregnet folketrygd eller som en bestemt del av medlemmets lønn 5. Arbeidsgivers kostnad vil bero på hva pensjonsinnretningen krever i premie for å sikre arbeidstakers opptjente rett for fremtiden. Ansatte som fortsetter i virksomheten etter fylt opptjeningsalder (67 år), fortsetter opptjening av pensjonsrettigheter. Dersom den ansatte har oppnådd full opptjeningstid i henhold til pensjonsordningens regelverk, vil videre pensjonsopptjening skje ved innbetalinger i en innskuddspensjonsordning eller ved en engangsbetalt alderspensjon. Arbeidstakere som blir ansatt etter fylte 67 år, blir ikke medlem i bedriftens ytelsespensjonsordning, men skal tilbys opptjening i en innskuddsbasert pensjonsordning eller engangsbetalt alderspensjon. Arbeidstaker opptjener ikke pensjonsrettigheter etter fylte 75 år.

11 TEMA: PENSJON 11 virkningen av tidlig pensjonsuttak for alle år fra fylte 62 år og til 67 år. Samtidig skal det informeres om retten til fortsatt pensjonsopptjening ved videre arbeid etter 67 år. Forslag til ny kollektiv tjenestepensjon Forslag til endring av de ytelsesbaserte tjenestepensjonene fremgår av Pensjonslovene og folketrygdreformen II: - utredning fra Banklovkommisjonen 6. Banklovkommisjonen fastslår at det reiser seg særlige problemstillinger knyttet til fripoliser og de kapitalkrav som stilles i EU/EØS lovgivningen om nye kapitalkrav til pensjonsinnretningene 7. Uttak av innskudds- og foretakspensjon Kollektiv tjenestepensjon kan tas ut fra fylte 62 år. Retten til å ta ut privat alderspensjon er uavhengig av om den ansatte fortsatt står i arbeid. Pensjonen kan også tas ut uavhengig av om den ansatte tar ut AFP eller alderspensjon fra folketrygden. Det er ikke anledning til å vente med uttak av privat alderspensjon lenger enn til fylte 75 år, med mindre dette er særskilt avtalt. Pensjon kan tas ut som gradert eller full pensjon. Den ansatte kan endre den valgte uttaksgraden ved fylte 67 år, og deretter på tidspunkter som er fastsatt i pensjonsordningens regelverk. Uttaksgraden må uansett være så stor at årlig pensjon minimum er 20 % av folketrygdens grunnbeløp. Den ansatte kan når som helst beslutte å øke uttaksgraden til 100 %. Når arbeidstaker fyller 61 år skal han motta informasjon som viser Bakgrunn for ny kollektiv tjenestepensjon Det er behov for endring i dagens foretakspensjonsordning for å få tilpasset denne til ny folketrygd, men også andre hensyn ligger bak endringsforslagene. For mange arbeidsgivere oppleves de ytelsesbaserte pensjonsordningene å utgjøre en økonomisk belastning og kostnadene for finansiering av ordningen fremtrer som uforutsigbar. Også de regnskapsmessige kravene til balanseføring av fremtidige forpliktelser som gjeldsposter i balansen, gir mange virksomheter en utfordring i form av kapitalbinding. Fra arbeidstakernes ståsted har de ytelsesbaserte pensjonsordningene normalt gitt god pensjon. 1. Lov 21. desember 2005 nr Lov 24. november 2000 nr. 81 Innskuddspensjonsloven 3. Lov 24. mars 2000 nr. 16 Foretakspensjonsloven jf. 5-3 og 5-4 i lov av nr lov av nr NOU 2012:13 nr. 26 Pensjonsloven og folketrygdreformen II fra Banklovkommisjonen. 7. Solvens II

12 12 TEMA: PENSJON Men ordningen er imidlertid dårlig tilpasset et mer moderne arbeidsmarked med stor mobilitet. Pensjonen vil ved skifte av arbeid avhenge av forskjellige fripoliser utstedt med utgangspunkt i ulike lønnsnivå. De senere år har avkastningen på fripoliser vært liten. Forslag til ny kollektiv tjenestepensjon Banklovkommisjonen har utformet forslag om ny forsikringsbasert tjenestepensjon som skal avløse dagens foretakspensjonsordning. Forslaget baserer seg på en hybridløsning, det vil si med skille mellom opptjeningsordningen og utbetalingsordningen. Utvalget har skissert to forskjellige modeller for forsikringsbasert tjenestepensjon standardmodellen og grunnmodellen. Standardmodellen Standardmodellen er den av de to som ligger nærmest opp til dagens foretakspensjonsordning. Modellen vil sikre arbeidstakerne en pensjon på nærmest samme nivå som nåværende ytelsespensjon. For virksomheten innebærer dette at det fortsatt vil være ytelser tilknyttet pensjonen som må balanseføres, men i langt mindre omfang enn det som gjelder for dagens ytelsespensjon. Opptjeningsperioden Innskudd til pensjonsordningen skal fastsettes som en prosentsats av arbeidstakers lønn, slik lønnen er til enhver tid. Alle arbeidstakere skal behandles likt innenfor samme pensjonsordning. I forslaget skal også prosentsatsen fastsettes likt, uavhengig av medlemmets kjønn og alder. Dersom et medlem av pensjonsordningen dør, vil dette frigjøre midler fordi ytelse fra pensjonsordningen ikke utbetales ved dødsfall. Faktisk dødelighetsarv som frigjøres ved at pensjonsbeholdningen fristilles ved dødsfall, skal fordeles forholdsmessig mellom medlemmene av forsikringsordningen. Innskudd og dødelighetsarv sammen med årlig oppregulering av pensjonsbeholdningen vil utgjøre den enkelte ansattes pensjonsbeholdning. Utbetalingsperioden I utbetalingsperioden vil pensjonen fastsettes på grunnlag av den årlige ytelsen beregnet etter pensjonsbeholdning samt levealdersjustering og oppregulering. Etablering og medlemskap Dagens regler om etablering og organisering av pensjonsordningen foreslås videreført. Dagens regler om parallelle pensjonsordninger foreslås opphevet mens muligheten for å ha kombinerte pensjonsordninger opprettholdes. Reglene om opptak i pensjonsordningen endres heller ikke, det vil si at aldersgrensen på 20 år for pliktig opptak i ordningen står fast og at opptjening av pensjon kan skje frem til fylte 75 år. Beregning av årlig premie Årlig premie til pensjonsordningen skal fastsettes som en prosentsats av arbeidstakers lønn mellom 0 og 12 G. Dagens regler i innskudds- og foretakspensjonsloven legges til grunn for hvilke inntekter som skal omfattes av lønnsbegrepet. Det foreslås at foretaket enkelte år kan fastsette et særskilt årstilskudd på inntil 2 %, men summen av årlig tilskudd og særskilt tilskudd må ligge innenfor rammen av lovens maksimale innskuddsramme. Grensen for maksimalt årlig tilskudd foreslås til 7 % av lønn mellom 0 og 12 G. Foretaket kan videre betale inntil 18,1 % tilleggstilskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G. Dette for å sikre pensjonsopptjening tilsvarende dagens ordning også for arbeidstakere med inntekt over folketrygdens grense for pensjonsopptjening på 7,1 G. Kommisjonen foreslår videre en ny ordning for arbeidstakerfinansiert innskudd til pensjonsordningen. Innskudd fra arbeidstaker kan innføres ved en kollektiv avtale med minst 2/3 av de ansatte eller med fagforbund som representerer en tilsvarende andel av de ansatte. De ansattes tilskudd fastsettes også som en prosent av lønn inntil 12 G. Ansattes tilskudd kan ikke være høyere enn halvparten av maksimal innskuddsgrense for standardmodellen på 7 %. Innskuddsgrensen vil gjelde for samlet innskudd fra arbeidsgiver og arbeidstaker. Det kan også inngås avtale om at de ansatte skal dekke en forholds-

13 TEMA: PENSJON 13 messig del av foretakets kostnader og risikopremie, disse kostnadene er spesifisert 8. Formålet med å åpne for kostnadsdekning fra de ansatte er å motivere for inngåelse av slike avtaler ved at foretaket ikke pådrar seg ekstra omkostninger når arbeidstaker vil bidra med eget tilskudd til pensjonsopptjeningen. Nullgaranti Pensjonsinnretningen skal ha ansvar for at pensjonsbeholdningen ikke reduseres i løpet av året, en såkalt nullgaranti. Dette er en forsikring for arbeidstakerne om at verdien på pensjonsbeholdningen blir opprettholdt til enhver tid. Levealdersjustering Ny forsikringsbasert tjenestepensjon skal justeres for levealder. Som utgangspunkt for levealdersjusteringen benyttes folketrygdens delingstall. Det foreslås at det utarbeides bransjefastsatte justeringssatser, tilsvarende fastsettelsen for Stortingspensjoner. Fleksibelt uttak Forsikringsbasert tjenestepensjon skal kunne tas ut fra fylte 62 år. Uttak kan ikke utsettes ut over fylte 75 år. Arbeidstaker kan velge gradert uttak av pensjonen, men årlig pensjonsuttak må svare til minimum 30 % av G. Hovedregelen skal fortsatt være livsvarig utbetaling av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Det åpnes likevel for tidsavgrenset utbetaling av alderspensjonen. Etter forslaget må pensjonen da utbetales i minst ti år og pensjonen kan tidligst reduseres eller bortfalle ved fylte 80 år. Utbetalingsperioden kan 8. Utkast til ny tjenestepensjonslov, Utkast til ny tjenestepensjonslov, 4-8. Oppregulering av pensjonsbeholdningen I standardmodellen har foretaket et ansvar for at det oppnås avkastning som er tilstrekkelig til oppregulering av pensjonsbeholdningen hvert år 9. Hovedregelen er at foretaket har ansvaret for at arbeidstaker minst sikres en årlig oppregulering i samsvar med alminnelig lønnsvekst. Her er det valgt samme reguleringsmodell som for folketrygdens alderspensjon. Foretaket kan i stede velge oppregulering i forhold til en arbeidstakers eller en gruppe av arbeidstakeres alminnelige lønnsutvikling i foretaket. For foretaket kan det være ønskelig å sikre oppjustering for ansatte med en særskilt lønnsendring for eksempel for rekrutteringsformål eller for å beholde nøkkelpersoner. Det foreslås derfor at foretaket kan ha oppgradering av pensjonsbeholdningen etter særskilt lønnsendring hos den enkelte arbeidstaker dersom dette avtales i pensjonsplanen. kollektiv tjenestepensjon Forslag om ny lov om tjenestepensjon som skal avløse dagens foretakspensjonsordning. To modeller er foreslått: Standardmodellen Nærmest dagens foretakspensjon. Ytelser tilknyttet pensjonen som må balanseføres. Oppregulering, foretaket har ansvar for avkastning som sikrer oppregulering tilsvarende lønnsvekst. Premie som prosentsats av ansattes lønn, maksimalt 7 % av lønn inntil 12G, for inntekter mellom 7,1 og 12 G kan innskuddet være 18,1 %. Innskudd fra ansatte kan avtales. Nullgaranti, pensjonsbeholdningen kan ikke reduseres i verdi. Kan tas ut fra fylte 62 år og pensjonen levealdersjusteres. Grunnmodellen: Hovedformål å gi en pensjonsordning som ikke utløser fremtidige pensjonskostnader som må kostnadsføres. Pensjonskostnaden dekkes fult ut av årlig premie. Oppreguleres utelukkende på grunnlag av avkastning, foretaket intet ansvar for oppregulering av pensjonsbeholdningen. Premie som prosent av arbeidstakers lønn, maksimalt 8 % av lønn inntil 12 G, for inntekter mellom 7,1 og 12 G kan innskuddet være 18,1 %. Innskudd fra ansatte kan avtales. Nullgaranti, pensjonsbeholdningen kan ikke reduseres i verdi. Kan tas ut fra fylte 62 år og pensjonen levealdersjusteres.

14 14 Tema: PENSJON likevel settes lavere enn dette dersom det er nødvendig for å oppnå at utbetalingen fyller kravet om minste sats på 30 % av G. Regulering av pensjon under utbetaling fastsettes som hovedregel tilsvarende som for folketrygden til lønnsvekst fratrukket 0,75 %. Grunnmodellen Formålet med grunnmodellen er å sikre en tjenestepensjon som i minst mulig grad utløser at foretaket må balanseføre fremtidige pensjonskostnader i sitt regnskap. Pensjonskostnaden skal være dekket fullt ut gjennom foretakets årlige premieinnskudd. Reglene for etablering og medlemskap er den samme for begge modellene. Opptjeningsperioden Årlig innskudd fastsettes på samme måte som for standardmodellen som en prosentsats av årlig lønn. Innskuddet skal være likt for alle ansatte og nøytralt i forhold til kjønn og alder. Dødelighetsarv fordeles forholdsmessig på alle ansatte i forsikringsordningen. Årlige oppregulering på grunnlag av avkastning som oppnås i løpet av året. Dette er et av hovedskillene på de to modellene. Utbetalingsperioden Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for årlig ytelse. Levealderjusteres. Oppreguleres på grunnlag av avkastning. Årspremie Årspremien fastsettes på samme vis som for standardmodellen og det kan også i grunnmodellen fastsettes et særskilt årstilskudd. Særskilt tilskudd skal gjelde alle ansatte og være på maksimalt 2 %. Samme regler gjelder også for ansatte tilskudd som må avtales med ansatte eller fagorganisasjon som en kollektiv ordning. Når det gjelder maksimal grense for årlig tilskudd skiller grunnmodellen seg fra standardmodellen. Maksimalt tilskudd er her satt til 8 % av lønn mellom 0 og 12 G og 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G.

15 TEMA: PENSJON 15 Nullgaranti Pensjonsinnretningen har ansvaret for at årlig pensjonsbeholdningen ikke reduseres i verdi nullgarantien. Det er foreslått at foretaket skal dekke premien til pensjonsinnretningen for nullgarantien. Dette medfører en forpliktelse for foretaket ut over årlig innskudd og bryter dermed noe med formålet i grunnmodellen. Dette vurderes likevel å utgjøre en ubetydelig forpliktelse sett i forhold til forpliktelsene etter dagens løsning. Alternativt ville ansatte måtte dekke nullgarantien og dermed ha all risiko forbundet med pensjonsbeholdningen siden foretaket her ikke har noen forpliktelse til oppregulering av pensjonsbeholdningen. Oppregulering av pensjonsbeholdningen På dette punktet fremgår hovedskillet mellom grunnmodellen og standardmodellen. Pensjonsbeholdningen oppreguleres utelukkende på bakgrunn av avkastning av midlene knyttet til pensjonsordningen. Foretaket har med andre ord ikke noe ansvar for oppregulering av pensjonsbeholdningen. Uttak av pensjon Reglene for uttak av pensjon er hovedsakelig like for de to modellene. Pensjonen kan tas ut fra fylte 62 år. Hovedregelen er livsvarig uttak, men med samme mulighet for tidsavgrensning av utbetalingsperioden. Levealdersjusteringen er lik i begge modeller. I utbetalingsperioden skiller grunnmodellen seg fra standardmodellen ved plassering av avkastningsrisikoen og levealderrisikoen, samt kostnadsansvaret. Alderspensjon Ny alderspensjon ble innført fra 1. januar 2011, noe som innebar endringer både i reglene for opptjeningspensjon og vilkårene for uttak av alderspensjon. Her er en kort oversikt over hovedpunktene i ny alderspensjon: Opptjening av alderspensjon er basert på alleårsregelen. Pensjonsgivende inntekst kan fastsettes i alle kalenderår fra fylte 13 år til fylte 75 år. Det er satt et tak på den årlige pensjonsopptjeningen, denne er begrenset oppad til 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Pensjonsopptjening på grunnlag av førstegangstjeneste, dagpenger eller omsorgsarbeid kommer i tillegg. Pensjonsbeholdningen skal årlig reguleres i samsvar med lønnsveksten, mens pensjonen under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsvekst fratrukket 0,75 %. Din årlige pensjon vil avhenge av fra hvilket tidspunkt du velger å ta denne ut. Opptjent pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet deles med et delingstall som i prinsippet reflekterer forventet gjenstående levetid på pensjoneringstidspunktet, altså den forventede utbetalingsperioden. Alderspensjon fra folketrygden kan du ta ut på det tidspunkt du velger fra fylte 62 år. Du kan også velge graden på uttak av alderspensjon, pensjonen kan tas ut med gradene 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Den nye alderspensjonsordningen legger til rette for kombinasjonen arbeid og pensjon og det opptjenes nye pensjonsrettigheter ved fortsatt arbeid også etter uttak av alderspensjon. Alderspensjonen justeres for levealder. Ved økende levealder i befolkningen innebærer justeringen at en må arbeide lenger for å få samme pensjon. Formålet med levealdersjusteringen er at folketrygdens pensjonsutgifter skal være nokså uberørt av endringene i befolkningens levealder. Overgangsregler Ny alderspensjon innføres gradvis. Nye opptjeningsregler for alderspensjon ble innført fra 1. januar Fleksibel alderspensjon og levealdersjustering trådte i kraft for nye alderspensjonister fra 1. januar 2011, mens nye regler for regulering av løpende pensjon ble innført for alle alderspensjonister fra 1. januar For opptjening av pensjon blir nye regler innført på bakgrunn av en aldersinndeling. Nye regler for opptjening gjelder alle født 1963 eller senere, mens personer født 1953 eller tidligere ikke omfattes. For personer født blir det en gradvis innfasing av nye opptjeningsregler.

16 16 Tema: PENSJON Valg av ny pensjonsordning I høst kom forslag til ny tjenestepensjonslov. Banklovkommisjonen har lagt frem forslag om utfasing av foretakspensjonsloven. Mange virksomheter må da velge ny pensjonsordning. Arbeidsgiver velger men, arbeidstaker bør engasjere seg i valget av pensjonsordning. Hvilken pensjon de ansatte sitter igjen med er avhengig av hvilken ordning virksomheten velger. I forslaget ligger utkast til overgangsregler for innføring av ny tjenestepensjon. Hva betyr endringene? Med overgang fra foretakspensjon til ny tjenestepensjon beveger en seg fra en garantiordning til en spareordning. Arbeidstakere med foretakspensjon har vært sikret pensjon på bakgrunn av sin lønn, gjerne fastsatt som en fast prosent av denne, kombinert med opptjeningstid. Etter ny ordning vil pensjonen i større grad bli fastsatt etter oppsparte innskudd i opptjeningstiden. Forslaget innebærer videre et opphør av dagens foretakspensjonsordning, slik at alle virksomheter må tilpasse sin pensjonsordning til ny tjenestepensjonslov. Virksomheten må da velge ny pensjonsordning. De nye modellene er enten standardmodellen eller grunnmodellen. Standardmodellen ligger nærmest opp til dagens foretakspensjonsordning og gir størst forutsigbarhet for ansatte, med garanti om oppregulering av pensjonsbeholdningen. Grunnmodellen har kun en nullgaranti, dette sikrer at verdien på pensjonsbeholdningen blir opprettholdt, men her gis ingen rett til oppregulering. Dette innebærer i praksis en forskyving av risiko fra pensjonsinnretningen, i dagens garantiordning, hovedsakelig til arbeidstaker etter ny tjenestepensjonslov. Grunnmodellen åpner videre for forvaltning av egen pensjon, noe som kan gi positiv effekt, men medfører større ansvar og risiko for arbeidstaker tilknyttet egen pensjonsopptjening. Dette må virksomheten ta stilling til ved overgang til ny tjenestepensjon: Valg av standardmodellen eller grunnmodellen Nivået på årlig pensjonsinnskudd Skal det etableres ordning med tilskudd fra ansatte Nivå for oppregulering og oppreguleringsansvar for pensjonsytelsen ved valg av standardmodellen Om ordningen skal inkludere investeringsvalg eller ikke Eventuelt tilleggspremie eller videreføring av ytelsesopptjening for arbeidstakere med få år igjen i yrkeslivet Utbetalingstid for pensjonsytelsen Fleksibel overgangsordning Det legges opp til en fleksibel overgangsordning fra foretakspensjon til tjenestepensjon ved at det er fastsatt overgangsregler for eksisterende pensjonsordning. Det foretas et skille mellom opptjening av pensjon etter ikrafttredelse av lov om tjenestepensjon og den pensjonsbeholdning som er opptjent før dette. Videre pensjonsopptjening baseres på ny pensjonsplan i henhold til reglene i tjenestepensjonsloven. Den pensjonsbeholdningen som allerede er opptjent blir videreført innen pensjonsordningen uten utstedelse av fripoliser. Det innføres særregler for arbeidstakere født i 1962 eller tidligere som gir arbeidstakere med få år igjen til pensjonsalder mulighet til å fortsette gammel pensjonsopptjening, enten ved fortsatt ytelsespensjon eller tilleggstilskudd i tjenestepensjon. Sikrer pensjon opptjent før tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven og overgangsreglene medfører ikke noen innskrenkning i pensjonsrettigheter opptjent før lovens ikrafttre-

17 TEMA: PENSJON 17 den. Slik ivaretas grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Det foretas derfor et klart skille mellom tidligere og ny pensjonsopptjening. Midler knyttet til tidligere pensjonsopptjening utgjør en egen pensjonsbeholdning som holdes adskilt fra midler som er opparbeidet ved ny pensjonsopptjening Innskuddspensjonsordningen Reglene i ny tjenestepensjonslov skal ikke gjelde for kollektive pensjonsavtaler eller pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven. Tjenestepensjonsloven vil derfor ikke stenge for opprettelse av nye innskuddspensjonsordninger. Det foreslås endringer i innskuddspensjonslovens regler om omdanning, slik at det åpnes for omdanning til alderspensjon etter tjenestepensjonsloven. Videre ønsker en å øke grensen for innskudd slik at denne blir lik innskuddsgrensen i ny tjenestepensjonslov, det vil si maksimalt 8 % av inntekt opp til 7,1 G og 26,1 % av inntekt mellom 7,1 og 12 G. Foretakspensjonsordningen Innføring av tjenestepensjonsloven innebærer etter forslaget en utfasing av foretakspensjonsloven. Dagens foretakspensjoner skal omdannes til pensjoner etter tjenestepensjonslovens bestemmelser. Videre må det fastsettes overgangsregler og tjenestepensjonsloven må videre bygges ut med særlige regler for konsernforhold, virkning ved foretaksendringer og omdanning av tjenestepensjoner. Foreslått tidspunkt for ikrafttredelse for tjenestepensjonsloven og overgangsreglene er 1. januar Overgangsregler Overgangsreglene skal sikre kontinuitet i medlemskap og opptjening av alderspensjon ved at den eksisterende pensjonsordningen opprettholdes. Det foretas en tilpasning til tjenestepensjonsloven ved endringer av pensjonsplanen og regelverk for øvrig. Det legges opp til en innfasingsperiode fra tjenestepensjonsloven trer i kraft til ny pensjonsplan må være på plass. Det foreslås å gi foretakene en frist for å tilpasse ny pensjonsplan for pensjonsordningen og sette denne i kraft. Opptjening av pensjon i denne perioden skal skje etter eksisterende pensjonsplan for foretakspensjonen, selv om tjenestepensjonsloven har trådt i kraft. Pensjonsplanen skal tilpasses tjenestepensjonsloven så fort som mulig og senest innen tre år etter tjenestepensjonslovens ikrafttreden. Ny uføretrygd fra folketrygden Uførepensjon skal sikre ytelse til livsopphold for personer som har varig redusert arbeidsevne på minimum 50 % som følge av sykdom, skade eller lyte. Ny lov om endringer i folketrygdens regelverk for uførepensjon er vedtatt. Endringene forventes å bli iverksatt fra Hovedtrekk i uføretrygdordningen: Endrer navn fra uførepensjon til uføretrygd. Ytes ved minimum 50 % arbeidsuførhet, ved yrkesskade ned til 30 % arbeidsuførhet. Ytelsen beregnes på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt siste 5 år før uførhet, de tre beste av de siste fem årene legges til grunn. Inntekt opp til 6 ganger G (folketrygdens grunnbeløp) danner grunnlag for opptjening. Ytelsen utgjør 66 % av beregningsgrunnlaget. Minsteytelse er 2,28 G og stønad til ung ufør er minimum 2,66 G. Særskilte beregningsregler ved uførhet som følge av godkjent yrkesskade/yrkessykdom. Fribeløp 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Inntekt ut over inntektsgrensen reduserer pensjonsutbetalingen. Avkortes med 66 % av inntekt ut over fribeløpet. Inntekt over 80 % av fastsatt inntekt før uførhet stopper pensjonsutbetalingen. Barnetillegget opprettholdes mens ektefelletillegget fjernes. Skattereglene for uføretrygd endres slik at uføretrygden skal skattlegges som inntekt. Utbetalt uføretrygd økes derfor for å kompensere for dette. Målsetningen er å sikre så godt som samme nettopensjon som i dag etter endring av beskatningsreglene. De som innvilges uføretrygd vil fortsatt gå over til alderspensjon ved fylte 67 år og alderspensjonen vil bli levealdersjustert. Det innføres overgangsregler ved ikrafttredelse av regelverket som skal skjerme for virkningene av levealdersjusteringene ved overgang fra uføreytelse til alderspensjon i perioden Spørsmål og virkning av levealdersjustering tas opp til ny vurdering ved utløp av overgangsperioden.

18 18 Tema: PENSJON Avtalefestet pensjon(afp) Regler for ny AFP i privat sektor trådte i kraft fra 1. januar I offentlig sektor beholdt man i stor grad den AFP- ordningen som forelå før pensjonsreformen. Resultatet er at en i dag har to forskjellige AFP- pensjoner av svært forskjellig karakter og innhold. Ny AFP i privat sektor Ny AFP i privat sektor er et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene og staten. Kostnadene ved ordningen fordeles med 1 tredjedel på staten og 2 tredjedeler på arbeidsgiver. Ordningen administreres av Fellesordningen for AFP-pensjon. Dette er en tariffbasert pensjonsordning og er bare åpen for de partene som er tilsluttet deltakende arbeidslivsorganisasjoner. Hovedtrekk i AFP i privat sektor: Utbetales som et livsvarig tillegg, må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Ugradert ytelse. Beregnes etter samme grunnlag som ny alderspensjon. Pensjonsopptjening på inntekt opp til 7,1 G fra fylte 13 år til fylte 62 år. Opptjeningen på 0,314 pst. av årlig lønnsinntekt. Alleårsopptjening, justeres for årlig lønnsvekst. Levealdersjustering. Kronetillegg på ved uttak før fylte 67 år. Kronetillegget er kun en fordelingsmessig bestemmelse, så opptjeningen går ikke tapt ved senere uttak. Født i Kompensasjonstillegg. Overgangsordning for å kompensere at denne gruppen har hatt kort tid på å tilpasse seg endringene i pensjonssystemet. Tillegget er skattefritt. Løpende AFP justeres med lønnsvekst fratrukket 0,75 %. Kronetillegget reguleres ikke, mens kompensasjonstillegget reguleres med lønnsvekst. Uttak av pensjon er uavhengig av fortsatt arbeid, ingen inntektsgrense. 74 % av de som har tatt ut AFP per 1. juli 2012 er fortsatt i arbeid. Må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Kravet om minste garantibeløp ved fylte 67 avskjærer en del fra tidlig uttak. AFP medregnes ved beregning av garantipensjon. Vilkår for uttak av AFP: Må være ansatt og reell arbeidstaker i tilsluttet foretak på uttakstidspunktet og sammenhengende ansatt siste 3 år. Kan ha avbrudd i arbeidsforholdet i inntil 26 uker og inntil 52 uker ved sykmelding. Må arbeide minimum 20 % stilling. For å oppfylle ansiennitetskravet må arbeidsforholdet i tilknyttet virksomhet være arbeidstakers hovedarbeidsforhold, og også gi hoveddelen av inntekt fra arbeid eller virksomhet. Ved fylte 62 år ha vært omfattet av ordningen i minst 7 av de siste 9 år. Overgangsordning for ansiennitetskravet for aldersgruppen født På det tidspunktet du vil ta ut AFP, må du ha en månedsinntekt som omregnet til årsinntekt utgjør mer enn 1G. Du må også ha hatt en årsinntekt over 1G i det foregående inntektsåret. AFP i offentlig sektor Mens pensjonsreformen har ført til en stor omlegging av AFP pensjonen i privat sektor har en i offentlig sektor valgt å beholde AFPordningen nærmest uforandret. Dette medfører et stort skille mellom de to AFP-ordningene. I offentlig sektor følges ikke arbeidslinjen slik som for de private, dette innebærer at uttak av AFP i offentlig sektor forutsetter at arbeidstaker reduserer eller slutter i arbeid for å kunne ta ut AFP-pensjon. Ansatte i offentlig sektor kan ikke ta ut AFP og fortsette i fullt arbeid etter fylte 62 år. For de som ønsker å slutte i jobb ved fylte 62 år er dette en gunstig ordning. De kan ta ut AFP frem til fylte 67 år og sparer uttak av alderspensjon i denne perioden. Dersom arbeidstaker i offentlig sektor derimot ønsker å fortsette i arbeid taper han opp mot uttak av pensjon. Jobber han fullt til fylte 67 år, får han ingen uttak av AFP i det hele tatt. Det foreligger ingen økonomisk motivasjon i pensjonssystemet i offentlig sektor for å stå lenge i arbeid.

19 TEMA: sykemeldte 19 Bort med byråkratiet Mange bedrifter overskrider frister, risikerer gebyrer og bruker mye tid på rapportering om oppfølging av sykmeldte. Vi har snakket med NAV om de forenklede løsningene bedriftene kan velge. Hvor mange bedrifter får ikke gitt melding til NAV innen 9-ukersfristen om sykemeldte arbeidstagere? - NAVs systemer registrerer om rapportering er mottatt innen 9-ukersfristen og sender automatisk ut et forhåndsvarsel om sanksjon hvis rapportering mangler. Vi ser at en forholdsvis stor andel av virksomhetene ikke rapporterer før de har mottatt varsel, sier seksjonssjef May Britt Christoffersen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hvor mange bedrifter leverer i dag rapporter/meldinger til NAV analogt versus digitalt? - I november 2012 ble 21,8 prosent av dokumentene sendt elektronisk. Vårt ønske er at elektronisk rapportering skal bli førstevalget for langt fler. En litt tungvint løsning i Altinn har tidligere blitt pekt på som årsak til at færre enn ønsket leverer elektronisk. Er det løst på en bedre måte nå? - Vi er opptatt av at rapporteringsmåtene skal være så enkle som - Nå er det viktig at virksomhetene etterspør tjenesten fra sine leverandører, sier seksjonssjef May Britt Christoffersen i NAV. mulig, og er glad for at vi nå kan tilby en enklere sykefraværsrapportering direkte fra virksomhetens lønns- og personalsystem. Løsningen ble produksjonssatt i høst og implementeringen hos leverandører av lønns- og personalsystemer pågår. Nå er det viktig at virksomhetene etterspør tjenesten fra sine leverandører. Den nye tjenesten er tilgjengelig for virksomheter som har lønnsog personalsystem med funksjonalitet for rapportering. Krav til nødvendig sikkerhet for innrapportering av sensitive opplysninger blir her ivaretatt gjennom et felles virksomhetssertifikat for virksomheten. For andre vil det fortsatt være mulig å rapportere elektronisk på nav.no via Altinn på den gamle måten, selv om innloggingen her kan oppleves som tungvint grunnet krav til sikkerhetsnivå. Hvordan kan flere bedrifter komme i posisjon til å levere digitalt? Beskriv en drømmesaksgang sett fra NAVs ståsted? - Fra NAVs side ser vi den nye elektroniske løsningen som en vinnvinn-situasjon for alle. Det blir enklere for virksomheten som kan konsentrere seg om oppfølgingsarbeidet i stedet for selve rapporteringen, og det blir enklere for NAV som får mindre manuell registrering. Jeg tror det vil ha en positiv effekt på hele sykefraværsoppfølgingen i den enkelte virksomhet at alle elementene ligger i bedriftens eget lønns- og personalsystem. Enkle systemer frigir tid til oppfølging. Hvis systemet gir lederne automatisk påminnelse om oppfølgingstidspunktene, kan de på en enkel måte rapportere til NAV innen fristen og unngå forhåndsvarsel om sanksjon pga manglende rapportering. Vi mener løsningen gir en rekke gevinster for virksomhetene: Bedre støtte for aktiv oppfølging av sykmeldte når utarbeidelse og innrapportering skjer i virksomhetens eget lønn- og personalsystem Direkte rapportering til NAV, ikke nødvendig å delegere roller for pålogging i Altinn ned til alle personalledere Sikkerhet for korrekt rapportering til NAV Bedre oversikt over egen sykefraværsoppfølging som følge av elektronisk lagring Reduksjon i administrative kostnader ved manuell håndtering og porto til postgang NAV vil oppfordre til at så mange som mulig tar i bruk den nye tjenesten for elektronisk rapportering om oppfølging av sykmeldte, avslutter Christoffersen. TEKST: Stein Mortensholm Journalist i Sticos

20 20 TEMA: SKATT Opphør/avvikling av enkeltpersonforetak I Sticos Magasinet nr. 3/2012 beskrev vi hvordan en kan omdanne enkeltpersonforetak skattefritt til aksjeselskap. I denne artikkelen beskrives hvordan en skal behandle det skattemessige ved et opphør i enkeltpersonforetak når innehaver fortsatt er i live. Avklaringer rundt opphør vil også være aktuelt for deltakerlignet selskap og selskap/innretning som er eget skattesubjekt. TEKST: Jan Ove Gisvoldløkk Rådgiver Sticos fagavdeling Spørsmålet om en virksomhet har opphørt vil ha betydning i forhold til reglene om: fradrag for driftskostnader avskrivning av driftsmidler beregning av gevinst/tap ved realisasjon/uttak til privat bruk av eiendeler beregning av personinntekt adgangen til å tilbakeføre underskudd. Når anses virksomheten som opphørt? Hvorvidt virksomheten skal anses som opphørt må avgjøres ut fra en vurdering der det blant annet tas hensyn til: aktivitetsnivå inntekter om driftsmidler er solgt, tatt ut, eller bortleid. I noen tilfeller er det enkelt å avgjøre om virksomheten er opphørt. Det kan være tilfelle når virksomheten opphører fullstendig, eller hele virksomheten blir solgt. Det er verre å fastslå tidspunktet for opphør når virksomheten trappes ned/avvikles. Selve avviklingen anses i utgangspunktet som et ledd i den virksomheten som skal avvikles. Det må aksepteres en rimelig avviklingsperiode. Dersom det midlertidig ikke er drift i virksomheten ved årets utgang, må det vurderes om dette skal behandles etter reglene om opphør av virksomhet. Dersom en virksomhet f.eks. er sesongbetont, eller ligger nede på grunn av sykdom, anses dette ikke som opphør av virksomhet. Dette gjelder såfremt en kan regne med at virksomheten kommer i gang igjen innen rimelig tid. Har det midlertidige opphøret medført at driftsinntektene for de tre siste årene har vært kr 0, og det ikke har vært drift (aktivitet) i virksomheten tilsvarende antall år, er det i Lignings-ABC lagt til grunn at en som utgangspunkt kan gå ut fra at virksomheten er opphørt. Ved konkurs opphører virksomheten for eieren av foretaket dersom virksomheten i sin helhet trekkes inn i konkursboet. Åpning av gjeldsforhandlinger/akkord anses imidlertid ikke i seg selv å være opphør av virksomheten. Flere virksomheter Driver innehaver flere virksomheter, gjelder reglene om opphør