AKERSHUSSTATISTIKK NR Befolkningsprognoser for Akershus

Transkript

1 AKERSHUSSTATISTIKK NR Befolkningsprognoser for Akershus

2 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold

3 Forord Dette temaheftet inngår i serien Akershusstatistikk. Heftet gir en framstilling av de ulike elementene som inngår i en befolkningsprognose. I heftet går vi gjennom hva som driver befolkningsveksten i Akershus og presenterer befolkningsprognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Vi går gjennom forutsetningene for og resultatene av SSBs befolkningsframskrivinger som ble publisert 21.juni 2016 og sammenligner våre resultater med befolkningsframskrivingene utarbeidet av SSB. Prognosene som presenteres i dette heftet strekker seg 15 år frem i tid til Vi ser også på forskjellen mellom prognosene som ble publisert i 2014 og de nye prognosene både fra Akershus fylkeskommune og SSB. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan utvikle seg annerledes enn det vi antar på et gitt tidspunkt. En rekke ulike forhold både nasjonalt og lokalt kan også påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. Det bygges mange boliger i Akershus, og flere kommuner har et rekordhøyt nivå på forventet boligbygging i årene som kommer. Metoden bak SSBs framskrivinger tar ikke høyde for dette. I AFKs prognose er forventet boligbygging, sammen med utvikling i sysselsetting, utgangspunktet for beregningene av framtidig folketall. Selv om nettoinnvandringen til Akershus har falt de to siste årene, har innenlandsflyttingen økt, slik at samlet nettoflytting til Akershus fortsatt er på et historisk høyt nivå. AFKs prognoser forutsetter at nettoflyttingen til Akershus (inkludert innvandring) fortsatt vil være høy i årene som kommer. Vi håper dette heftet vil øke forståelsen av hva befolkningsprognoser er og hvordan de kan lages, samt bidra til refleksjon knyttet til den usikkerheten som ligger i slike prognoser. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser er basert på lokal kunnskap og vil være et godt supplement til SSBs framskrivinger når man skal utarbeide planer for fremtidens Akershus. Oslo, 9. september 2016 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 1

4 Innholdsfortegnelse Forord 1. Innledning 5 2. Sammendrag 7 3. Generelt om befolkningsprognoser og befolkningsframskrivinger 9 4. Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Fruktbarhet og levealder 12 Utvikling i flytting til Akershus Hvor godt traff prognosene fra 2014? Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving 19 Fruktbarhet 19 Dødelighet og levealder 20 Innenlands nettoflytting 20 Innvandring SSBs befolkningsframskriving 23 Resultater 23 Sammenligning med prognosen fra Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose 29 Fruktbarhet, dødelighet og levealder 29 Nettoflytting inkludert innvandring Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser 37 Resultater 37 Sammenligning med prognosen fra Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser 41 Nettoflytting inkludert innvandring 41 Befolkningsprognosene 44 Er prognoseforutsetningene realistiske? 50 Begreper 53 Kilder 55 Vedlegg 56 2

5 Grafisk framstilling av flytteprognoser og befolkningsprognoser for alle kommunene og delregionene i fylket (vedlegg). Bærum 56 Asker 57 Vestby 58 Ski 59 Ås 60 Frogn 61 Nesodden 62 Oppegård 63 Enebakk 64 Aurskog-Høland 65 Sørum 66 Fet 67 Rælingen 68 Lørenskog 69 Skedsmo 70 Nittedal 71 Gjerdrum 72 Ullensaker 73 Nes 74 Eidsvoll 75 Nannestad 76 Hurdal 77 Asker og Bærum 78 Follo 79 Nedre Romerike 80 Øvre Romerike 81 Akershus 82 3

6 4

7 1. Innledning I 2014 publiserte Akershus fylkeskommune (AFK) en befolkningsprognose som la til grunn at den høye innvandringen og innenlandsflyttingen til fylket ville vedvare. Nettoflytting inkludert innvandring til Akershus har holdt seg på et høyt nivå fra 2014 til 2016, men innvandringen har gått ned mens innenlands nettoflytting har økt. I denne nye prognosen forutsetter vi fortsatt at det høye nivået på nettoflytting inkludert innvandring vil fortsette. Hovedargumentet for fortsatt høy innflytting til Akershus er flere store boligprosjekter som skal realiseres i prognoseperioden ( ). De fleste som flytter til Akershus flytter fra Oslo. Forventninger om fortsatt sterk befolkningsvekst i Oslo taler også for fortsatt høy flytting til Akershus. SSB publiserte sine befolkningsframskrivinger 21.juni I tidligere publiseringer har SSB omtalt alternativet med middels nasjonal vekst (MMMM) for mellomalternativ eller middelsalternativ. I den siste framskrivingen bruker de benevnelsen hovedalternativ (MMMM). I dette heftet brukes den nye betegnelsen. I redegjørelsen av flytteforutsetninger og resultater av regionale framskrivinger sier SSB at: «Vi anbefaler generelt at kommuner i planlegging må vurdere å foreta justeringer av resultatene fra framskrivningene for å ivareta forhold som ikke er reflektert i modellen. Resultatene fra modellen vil ikke speile plutselige endringer i lokale forhold så framt disse endringene ikke allerede har påvirket enten fruktbarheten, dødeligheten, flyttingen eller innvandringen» 1 Flere kommuner i Akershus planlegger for historisk høyt nivå på boligbyggingen i prognoseperioden. Dette vil kunne skape til dels store endringer i flyttemønstre. Tendenser til dette har vi allerede sett i Dette alene taler for at Akershus trenger en alternativ prognose for befolkningsutviklingen. Befolkningsprognoser bygger på kunnskap om og analyse av den historiske befolkningsutviklingen i akershuskommunene. Den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. AFKs befolkningsprognoser lages med utgangspunkt i estimert framtidig flytting til hver enkelt kommune i fylket. Våre befolkningsprognoser antyder hvordan befolkningen i Akershus vil utvikle seg forutsatt høy nettoflytting. Jo lengre fram i tid man kommer jo mer usikkert er det om denne forutsetningen vil slå til. Nivået på nettoflyttingen settes etter antatt boligbygging og sysselsettingsutvikling samt historisk observerte effekter av disse. Det vil være betydelig usikkerhet knyttet til både nivået av boligbyggingen/utviklingen i sysselsetting og hvordan dette faktisk vil påvirke flytting i prognoseperioden. AFK har laget tre alternative befolkningsprognoser; høyalternativ, lavalternativ og hovedalternativ. Høyalternativet beskriver et «best case scenario», mens lavalternativet tilsier at aktiviteten i boligbyggingen/utviklingen i sysselsetting må bli 1 Leknes, Stefan (2106), Regionale framskrivinger : Flytteforutsetninger og resultater, Økonomiske analyser, SSB 3/2016, 42 5

8 mye lavere enn kommunene selv forventer. I dette heftet er det i all hovedsak AFKs hovedalternativ som benyttes og omtales. I dette heftet går vi gjennom forutsetningene i SSBs framskriving og våre egne prognoser, samt presenterer og sammenligner resultatene. Vi redegjør også for forskjeller i resultater mellom prognosene/framskrivingene i 2014 og Avslutningsvis drøfter vi kort hvor realistiske prognoseforutsetningene er. I vedleggene presenteres flytteprognosene for hver kommune, samt hvilken boligbygging og/eller sysselsettingsutvikling disse bygger på. SSBs framskrivinger lages med andre metoder enn den vi har brukt i AFKs prognoser. Den viktigste årsaken til forskjellen i resultat mellom SSBs framskrivinger og våre prognoser ligger i hvordan flytting håndteres. Siden vår metode og våre forutsetninger gir historisk sett høy innflytting til fylket vil vår prognose gi en sterkere befolkningsvekst enn SSBs framskriving. Alle kommunene i Akershus har fått mulighet til å komme med innspill og kommentarer til arbeidet. Akershus fylkeskommune står likevel alene ansvarlig for de valg som er tatt og resultatet av prognosene. Kapittelet om forutsetninger for SSBs framskrivinger er lest og kommentert av SSB før publisering, men eventuelle feil og unøyaktigheter er likevel fullt ut Akershus fylkeskommunes ansvar. Prognosene i dette heftet er laget ved hjelp av PANDA-modellen og Hordaland fylkeskommunes prognoseverktøy «Framflyt» 2. «Framflyt» er brukt for å lage flytteprognoser som brukes videre inn i PANDA-modellen. PANDA-modellen beregner folketall per 31.desember mens SSB forholder seg til 1.januar. For enkelhets skyld omtaler vi våre prognosetall som om de er beregnet for samme dag som SSBs framskrivinger. Forskjellen i folketall mellom 31.desember og 1.januar vil uansett være marginal. I et hefte om befolkningsprognoser/framskriving kan man ikke unngå å bruke begreper som vil være ukjente for mange, eller ha en litt annen betydning enn lignende begreper som er i daglig bruk. Begrepene er kort forklart i teksten, og en oversikt over alle sentrale begreper finnes på side 53. I heftet har vi ikke tatt høyde for framtidige kommunesammenslåinger

9 2. Sammendrag Akershus fylkeskommunes (AFKs) nye befolkningsprognose (hovedalternativet) viser at folketallet per vil være nær Dette gir en vekst fra 2016 til 2031 på 29,3 prosent. SSBs hovedalternativ viser en befolkning på på samme tidspunkt mens høyalternativet gir Dette er en vekst på henholdsvis 19,6 og 26,9 prosent. Årsaken til at AFKs prognose er høyere enn framskrivingen fra SSB er at våre prognoser tar hensyn til at det er rekordhøyt nivå på boligbyggingen i fylket og at mange kommuner planlegger for sterk vekst i boligbyggingen. Dette gjør også at det er forskjeller mellom AFKs prognose og SSBs framskriving når det gjelder hvor i fylket veksten blir størst. De nye prognosene gir annen vekstrate i perioden 2016 til 2031 De nye prognosene fra AFK gir en sterkere vekst i perioden 2016 til 2031 enn i i prognosene fra 2014 (opp 1,4 prosentpoeng). Det er særlig på Nedre Romerike at veksten er sterkere i denne prognosen (opp 4,4 prosentpoeng). For Asker og Bærum er veksten noe nedjustert, særlig tidlig i perioden. I SSBs hovedalternativ er veksten også noe høyere (0,9 prosentpoeng) enn i framskrivingene fra 2014, men her er endringen størst for Øvre Romerike (2,1 prosentpoeng). I SSBs høyalternativ er veksten nedjustert (ned 0,6 prosentpoeng) for Akershus. Det er først og fremst Asker og Bærum som er justert ned (1,5 prosentpoeng), og det er kun på Øvre Romerike at veksten i perioden 2016 til 2031 er større nå enn i høyalternativet fra Sterkest vekst på Romerike I AFKs prognoser øker folketallet på Øvre Romerike med 35,1 prosent fra 2016 til Veksten på Nedre Romerike blir litt lavere, 33,5 prosent. Befolkningen i Follo vil øke med 26,4 prosent mens det i Asker og Bærum vil være en vekst på 24,3 prosent. I AFKs prognoser er det Ås som får størst vekst (52,0 prosent), fulgt av Gjerdrum (44,3 prosent), Lørenskog (43,5 prosent), Vestby (43,3 prosent) og Sørum (42,5 prosent). Sammenlignet med forrige prognose er det særlig veksten i Lørenskog, Gjerdrum og Hurdal som er oppjustert. Forventninger om historisk høy boligbygging i disse kommunene er årsaken til justeringen. De tre kommunene med lavest vekst (under 20 prosent), ligger alle i Follo (Nesodden, Frogn, og Enebakk). Det er særlig veksten i Frogn som er justert ned sammenlignet med forrige prognose. 7

10 8

11 3. Generelt om befolkningsprognoser og befolkningsframskrivinger Hva påvirker framtidig befolkningsutvikling? Befolkningsutviklingen påvirkes av hvor mange som blir født, hvor mange som dør og hvor mange som flytter inn og ut av området det gjelder. Fødselsoverskuddet (hvor mange som blir født minus hvor mange som dør) er viktigst på lang sikt, mens nettoflyttingen (innflytting minus utflytting) har stor effekt på kort sikt. Nettoflyttingen vil også påvirke framtidig fødselsoverskudd da stor innflytting vil kunne gi høyere fødselstall framover i tid. Fødselsoverskuddet i en kommune varierer normalt lite fra år til år, mens nettoflyttingen kan variere relativt mye fra år til år. I en befolkningsprognose anslås størrelsen på fødselsoverskuddet og nettoflyttingen framover i tid. Hvor mange kvinner i fruktbar alder det er i befolkningen til enhver tid, hvor mange barn de vil få og når de får dem - vil påvirke fødselsoverskuddet og det må gjøres forutsetninger knyttet til dette. Det må også lages estimater for hvor mange som dør hvert år, hvor gamle de er når de dør og om det er kvinner eller menn som dør. Nettoflyttingen (inklusive innvandring) må også estimeres. Det må gjøres forutsetninger om hvem som flytter inn og hvem som flytter ut. Flytter det inn mange unge kvinner uten barn vil det påvirke framtidig fødselsoverskudd, mens innflytting av menn i 60-årene ikke vil påvirke den framtidige befolkningsutviklingen på samme måte. For å komme fram til estimater for fødselsoverskudd og flytting kan man bruke ulike metoder. Det er i stor grad disse metodene som skiller den ene prognosen fra den andre. Noen vil ta høyde for boligbygging, mulige økonomiske vekstscenario, gjennomsnittstall eller bruke en ren framskriving av historiske data. Andre tilnærmingsmåter er å ta høyde for kjente framtidige hendelser som utbygging av trafikknutepunkter eller nye boligfelt. Prognoser kan også være nyttig for å vise mulige effekter av ulike politiske vedtak. Eksempelvis kan rettigheter og ordninger knyttet til barn være en faktor som kan påvirke hvor mange barn kvinner får, noe som igjen vil påvirke befolkningsutviklingen. Det vil alltid være et visst skjønn knyttet til estimater for fødselstall, levealder og flytting. Stor usikkerhet knyttet til prognoser En befolkningsprognose/befolkningsframskriving er alltid en funksjon av de forutsetninger man legger til grunn. Det finnes ingen fasit på hva som er «riktig» og «galt», og hva man bruker vil til en viss grad påvirkes av hva den konkrete prognosen skal brukes til. En befolkningsprognose er heller ingen fasit for hvordan framtiden vil bli. Befolkningsprognoser bygger på kunnskap om historisk utvikling og den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Usikkerheten er større jo lengre fram i tid man snakker om og hvor mye man bryter ned prognosen etter geografi, alder og kjønn. Anslagene for den totale befolkningen i Norge i 2017 er langt sikrere enn anslagene for hvor mange 7 år gamle gutter det vil være i Hurdal i Befolkningsprognoser forsøker å antyde i hvilken 9

12 retning det vil gå over tid gitt de forutsetninger som er lagt til grunn for prognosen. Hvor godt prognosen treffer vil kunne variere fra år til år Det er per i dag også en viss usikkerhet knyttet til den faktiske størrelsen på befolkningen i Norge, da folkeregisteret sannsynligvis inneholder personer som har utvandret fra Norge 1. Å melde innvandring til Norge er nødvendig for å kunne ta arbeid, i tillegg til at det kan utløse ulike rettigheter. Det finnes ingen tilsvarende fordeler med å melde fra til myndighetene når man utvandrer og det er grunn til å tro at utvandringen fra Norge har vært høyere enn antatt 2. I denne sammenhengen betyr det at den historiske nettoinnvandring kan være lavere enn registrert, noe som vil gi for høye innvandringsanslag i prognosene (Tønnesen, Cappelen og Skjerpen 2014). Med veksten i innvandring siste årene blir dette problemet mye større enn tidligere og vil øke prognosenes usikkerhet. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. 1 Befolkningen i Norge er definert som personer som er folkeregistrert i Norge i mer enn 6 måneder. 2 De aller fleste land har ikke et sentralt folkeregister med plikt til å melde fra om flytting, og i land som Tyskland og USA vil et slikt register være grunnlovsstridig. Selve ideen om at man skal melde fra til staten om hvor man bor kan være fremmed for mange innvandrere. 10

13 4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus januar 2002 hadde Akershus innbyggere. Fram til 1.januar 2016 økte befolkningen i fylket med personer, til Dette utgjør en vekst på 24,6 prosent. Figur 1 viser årsakene til befolkningsveksten i perioden Mens fødselsoverskuddet har vært stabilt (rundt 2500 personer årlig), har det vært store endringer i både innvandring og innenlands flytting i perioden. Nettoinnvandringen nådde en topp i 2012 med 5519 personer. Laveste nettoinnvandringen i perioden var i 2003, med 816 personer. Nettoflytting innenlands har økt fra 1627 personer i 2004 til 5005 personer i Figur 1: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Kilde: SSB tabell Fruktbarhet og forventet levealder Figur 2 viser samlet fruktbarhetstall (SFT) i Akershus og Norge fra 1969 til Samlet fruktbarhetstall er et periodefruktbarhetstall som forteller hvor mange barn hver kvinne vil få i gjennomsnitt under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret det aktuelle året fortsetter. SFT falt kraftig fram mot midten av 70-tallet, men har deretter steget noe. I perioden har SFT i Akershus ligget mellom 1,78 og 2,0 og har ligget noe over SFT for landet som helhet. For å opprettholde størrelsen på befolkningen må SFT ligge på minst 2,1 over tid. 11

14 Figur 2: Samlet fruktbarhetstall i Akershus og Norge Kilde: SSB tabell Figur 3 viser antall levendefødte barn etter mors alder i 2002 og Fødende kvinner var eldre i 2015 enn i Andelen fødende mellom 40 og 49 år har økt fra 2,6 til 4,2 prosent, mens som er mellom 35 og 39 år har økt fra 17,0 til 20,9 prosent. Det har vært en klar nedgang i andelen fødende under 35 år fra 2002 til Figur 3: Levendefødte etter mors alder i Akershus, 2002 og 2015 Kilde: SSB tabell Det faktum at kvinner utsetter barnefødsler vil gjerne bety at de får færre barn. Likevel er det slik at kvinner født i 1970 bare har marginalt færre barn ved 45 års alder enn kvinner født i 1950 (2,0 mot 2,08 barn i snitt) 1. Først når dagens unge kvinner er ferdige med sin fruktbare periode kan vi si noe om det faktisk gjennomsnittlig antall barn for disse kvinnene. 1 SSB tabell

15 Figur 4 viser utvikling i forventet levealder ved fødsel for menn og kvinner i Akershus. I perioden var forventet levealder 84,3 år for kvinner og 80,5 for menn. Figur 4: Forventet levealder ved fødsel i Akershus, kvinner og menn Kilde: SSB tabell Utvikling i flytting til Akershus I vårt prognosearbeid er vi opptatt av nettoflytting inklusive innvandring, det vil si innenlands innflytting og innvandring minus utflytting til andre fylker og utvandring. En endring i nettoflyttingen skyldes endring i innflyttingen/innvandringen og/eller endring utflyttingen/utvandringen; Økt nettoflytting trenger ikke å bety at flere flytter inn, men kan også skyldes at færre flytter ut. Figur 5: Utvikling i nettoinnvandring, netto innenlands flytting og nettoflytting inkl. innvandring til Akershus, Kilde: SSB tabell

16 Figur 5 viser utviklingen i nettoinnvandring, innenlands nettoflytting og nettoflytting inklusive innvandring til Akershus Fra 2011 har det vært en klar nedgang i nettoinnvandringen. Figuren viser at innenlands nettoflytting har økt i perioden, og særlig fra 2014 til Nettoflytting inkl. innvandring falt fra 2011 til 2014, men økte fra 2014 til Det er verd å merke seg at økningen i asylsøkere til Norge i 2015 ikke reflekteres i befolkningstall og innvandringstall for Dette skjer først når asylsøkerne får innvilget asyl eller annen oppholdstillatelse. Figur 6: Utvikling i nettoinnvandring, netto innenlands flytting og nettoflytting inkl. innvandring til Akershus, 1.halvår Kilde: SSB tabell Figur 6 viser utviklingen i første halvår Figuren viser at mønsteret fra 2015, med historisk høy innenlands netto flytting og lav nettoinnvandring, har fortsatt i Figur 7 viser flyttebalansen mellom Akershus og de andre fylkene i Norge i Nettoflyttingen til Akershus kommer i all hovedsak fra Oslo, og slik har det vært lenge. Akershus har i lengre tid hatt en negativ flyttebalanse med Buskerud, Vestfold, Hedmark og Østfold. Flyttebalansen med de tre nordligste fylkene i Norge har gjennomgående vært positiv, mens for de andre fylkene har variert mer fra år til år. 14

17 Figur 7: Nettoflytting fra andre fylker til Akershus, 2015 Kilde: SSB tabell Fra 2014 til 2015 var det en sterk vekst i nettoflyttingen fra Oslo (fra 3960 til 5238). Nettoflyttingen økte også for de fleste andre fylker, unntatt Telemark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Figur 8 viser utviklingen i nettoflyttingen til Akershus fra Oslo fra 2005 til Det har vært en klar vekst i perioden. Figur 8: Nettoflytting til Akershus fra Oslo, Kilde: Kilde: SSB tabell

18 Figur 9 viser innenlands nettoflytting etter aldergrupper. I 2015 var nettoflyttingen klart mindre negativ for gruppen år enn tidligere. Samtidig økte nettoflyttingen i aldersgruppen Det var også en vekst i aldersgruppen 0 til 5 år. Det er først og fremst innflyttingen til Akershus som økte fra 2014 til 2015, utflyttingen til andre fylker er ganske stabil for alle aldersgrupper. Figur 9: Netto innenlands flytting til Akershus etter alder, Kilde: SSB tabell Figur 10 viser innenlands nettoflytting til Akershus etter innvandrerstatus i perioden 2008 til Det var kun i 2012 at gruppen «øvrig befolkning» utgjorde en større andel enn personer med innvandrerbakgrunn. I 2015 var andelen personer med innvandrerbakgrunn nesten 70 prosent. Figur 10: Netto innenlands flytting til Akershus etter innvandrerstatus, Kilde: SSB tabell AFK arbeider med en grundigere analyse av flyttemønsteret til fylket som helhet og de ulike akershuskommunene. Vi tar sikte på å presentere dette i et eget hefte i løpet

19 5. Hvor godt traff prognosene fra 2014? Det er på ingen måte avgjørende for verdien av en prognose at man treffer godt på enkeltår på kort sikt. Det er utviklingen over tid man er opptatt av. Tabell 1 viser hvordan AFK og SSB traff folketallet i 2016 med sine prognoser/framskrivinger fra Tabell 1: Sammenligning av faktisk folketall i 2016 og estimert folketall i AFKs prognose og SSBs framskrivinger fra Faktiske tall Folketall 2016 Hovedalternativ AFK Folketall 2016 Differanse Hovedalternativ (MMMM) SSB Folketall 2016 Differanse Høyalternativ (HHMH) SSB Folketall 2016 Differanse Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus Kilde: SSB og AFK tabellbank Prognosene fra AFK overvurderte veksten i Akershus med 848 personer. Vi traff bra med prognosen for Asker og Bærum (114 færre personer enn i prognosen) og Øvre Romerike (225 færre personer). For Follo overvurderte vi veksten med 507 personer og for Nedre Romerike var avviket 680 personer. SSBs hovedalternativ (MMMM) undervurderte veksten i Akershus med personer. Dette skyldes i hovedsak tallene for Asker og Bærum (2 108 færre personer i SSBs framskriving enn faktisk befolkning i 2016). Folketallet i Follo og på Øvre Romerike ble estimert til henholdsvis 286 og 235 færre personer enn faktisk folketall i SSBs 17

20 framskriving for Nedre Romerike ga 363 flere personer enn faktisk utvikling. SSBs høyalternativ (HHMH) traff bedre for Asker og Bærum, men også dette alternativet undervurderte veksten (1040 personer). Høyalternativet ga 1169 for mange mennesker i Nedre Romerike, mens avviket for Follo og Øvre Romerike var omtrent som i hovedalternativet, men med motsatt fortegn. Totalt for Akershus lå høyalternativet 739 personer over faktiske tall for

21 6. Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving SSB lager mange ulike alternative framskrivinger. Alternativene bygger på kombinasjoner av lavt, høyt og middels nivå på fruktbarhet, dødelighet og innvandring. For innenlands flytting lages det ikke lav- og høyalternativer. I tillegg lages det alternativ uten nettoinnvandring samt uten innvandring og innenlands flytting. De ulike prognosealternativene angis gjennom bruk av fire bokstaver i kombinasjon av M (middels), H (høy), L (lav), og O (ingen). Første bokstav angir nivå på fruktbarhet, andre bokstav gjelder levealder, tredje bokstav er innenlands flytting, mens siste bokstav gir nivå på innvandringen. MMMM betyr altså middels nivå på fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring, mens HHMH betyr høyt nivå på fruktbarhet og dødelighet, middels nivå på innenlands flytting og høy innvandring. MMOO betyr middels nivå på fruktbarhet og dødelighet, i kombinasjon med ingen innenlands flytting og ingen innvandring. SSB framskriver befolkningen i 108 prognoseregioner og fordeler deretter befolkningen ned på kommunenivå. Prognoseregionene ble definert i 2002, og har ligget fast siden den tid. De er definert ut fra forhold som pendling og varehandelsmønstre, og samsvarer i stor grad med økonomiske regioner. Dette kapittelet er lest og kommentert av SSB før publisering, men eventuelle feil og unøyaktigheter er likevel fullt ut Akershus fylkeskommunes ansvar. En grundigere gjennomgang av SSBs metode er tilgjengelig på statistikkens hjemmeside 1. Fruktbarhet SSB skiller mellom innvandrerkvinner og «øvrig befolkning» samtidig som innvandrerkvinnene deles inn i 15 grupper etter landbakgrunn og botid. Norskfødte kvinner med foreldre som har innvandret til Norge (eller 2.generasjonsinnvandrere) inngår i «øvrig befolkning». Selv om fruktbarhetsnivået varierer mellom grupper forutsetter man at utviklingen i fruktbarheten vil være lik for alle grupper. Det er også geografiske forskjeller i fruktbarhet. SSB deler Norge inn i 68 fruktbarhetsregioner. Akershus er delt inn i 3 fruktbarhetsregioner, Asker og Bærum, Follo og Romerike. De relative geografiske forskjellene i fruktbarhetsnivå holdes konstant i framskrivingsperioden. SSB har tre alternative forutsetninger for framtidig fruktbarhet. Forutsetningene på nasjonalt nivå er: I høyalternativet økes fruktbarheten til 1,9 barn per kvinne (opp 13 prosent) I lavalternativer senkes fruktbarheten til 1,5 barn per kvinne (ned 13 prosent) I hovedalternativet er fruktbarheten omtrent på samme nivå som i 2015 (1,7 barn per kvinne)

22 Dødelighet og levealder Det må gjøres antagelser om framtidig dødelighet og levealder. I denne sammenhengen handler dødelighet om sannsynligheten for å dø ved en gitt alder. Framtidig levealder bestemmes av utviklingen i perioden Levealderen varierer mellom regioner. Her tar SSB utgangspunkt i fylkene, i tillegg til at de splitter opp Oslo i 15 bydeler. Utgangsnivået for fylkene vil være ulikt, og de relative forskjellene i de alders- og kjønnsspesifikke ratene holdes konstant i framskrivingsperioden. I hovedalternativet forutsetter SSB at forventet levealder ved fødsel for menn vil stige fra ca 80 år (dagens nivå) til 87,2 år i 2060 og 91,6 år Levealderen for kvinner økes på samme måte fra ca 84 år til 89,2 og 92,5 år. I lavalternativet er forventet levealder satt til 83,3 (år 2060) og 86,3 år (år 2100) for menn og henholdsvis 86,0 og 88,0 for kvinner. Høyalternativet forutsetter forventet levealder for menn på 90,3 år (år 2060) og 95,2 år (år 2100). Kvinners levealder økes til 91,9 og 95,7 år i høyalternativet. Innenlands nettoflytting Innenlandsflyttingen beregnes i tre runder. Først beregnes utflytting fra hver av de 108 prognoseregionene ved hjelp av utflyttingssannsynligheter etter kjønn og alder (20 befolkningsgrupper). Disse sannsynlighetene bygger på flyttetallene for de siste ti 2 årene og varierer fra prognoseregion til prognoseregion. Deretter fordeles utflytterne på 33 utflyttingsområder og videre til prognoseregioner ved hjelp av en flyttematrise. Flyttematrisen bygger på observerte flyttetall de siste ti årene. I SSBs framskrivinger er kommunene i Akershus delt inn i fire prognoseregioner Follo (ikke inkludert Enebakk), Asker og Bærum, Lillestrøm (omfatter Nedre Romerike i tillegg til Enebakk, Gjerdrum og Nes) og Ullensaker/Eidsvoll (Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal). Alle kommunene i Akershus tilhører imidlertid samme utflyttingsområde, sammen med en rekke kommuner i omkringliggende fylker. Når SSB har laget befolkningsframskrivinger for prognoseregionene fordeles befolkningen ned til kommunenivå. I denne fordelingen tas det hensyn til at kommunene har ulikt flyttemønster blant personer i alderen 1 til 49 år. For personer mellom 50 og 69 år legges det til grunn at kommunene har likt flyttemønster. For personer som er 70 år og eldre forutsettes ingen flytting. 2 I framskrivingene fra SSB i 2014 var det flyttetall for de siste fem årene som ble lagt til grunn. 20

23 Nettoinnvandring For Norge samlet sett er det i tillegg til fruktbarhet og dødelighet/levealder kun innvandring og utvandring som er av betydning. I arbeidet med framskrivingene deler SSB resten av verden inn i tre grupper. Landgruppe 1: Vest-Europa, Canada, USA, Australia og New Zealand. Borgerne i disse landene har få eller ingen restriksjoner på å bo og arbeide i Norge. Landgruppe 2: De elleve nyeste EU-landene i Øst-Europa. Denne gruppen har store inntektsforskjeller med Norge (kjøpekraftjustert) og det er fra disse landene innvandringen har økt mest de siste årene. Restriksjonene på å bo og arbeide i Norge er i hovedsak fjernet for denne gruppen. Landgruppe 3 består av resten av verden. Statsborgere fra disse landene må søke om tillatelse for å bo og arbeide i Norge. For å komme fram til hvor stor Norges befolkning vil bli i framtiden må det gjøres forutsetninger om størrelsen på innvandringen til, og utflyttingen fra, Norge. I SSB bestemmes innvandringen i en modell som i hovedsak tar hensyn til fire faktorer: Inntekten i Norge sammenlignet med inntekten i andre deler av verden (justert for kjøpekraft). Arbeidsledigheten i Norge sammenlignet med andre deler av verden. Nettverkseffekten, målt som antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge (jo flere innvandrere fra et land som allerede har bosatt seg i Norge, jo flere antar man vil komme i framtiden). Utviklingen i folketall i de tre landgruppene. Innvandringen fra de tre landgruppene framskrives hver for seg. I tillegg framskrives innvandring til Norge av nordmenn som har bodd en tid i utlandet. Det gjøres også beregninger av utvandring fra Norge. «Utvandringssannsynligheten» varierer med alder, kjønn, innvandringskategori (inkludert «ikke-innvandrer»), landgruppe og botid i Norge. Det er utvandringen de siste ti årene som avgjør utvandringsratene. Forutsetningene knyttet til innvandring kan kort oppsummeres slik: I hovedalternativet antar man at inntektsforskjellene mellom Norge og resten av verden blir gradvis mindre og legger FNs hovedalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Resultatet er stabil innvandring på lang sikt fra landgruppe 1 og en tydelig nedgang i innvandring fra landgruppe 2. For landgruppe 3 er det, i tillegg til innvandring gitt av modellen, lagt til en ekstra økning i innvandring de nærmeste årene for å ta høyde for asylsøkerne som allerede har kommet, og kan ventes å komme de nærmeste årene. Innvandringen fra landgruppe 3 får en topp på kort sikt før den igjen stiger fra ca 2020 og blir liggende på et nivå som er høyere enn i dag. I høyalternativet antar man at Norges relativt høye inntektsnivå vil fortsette, og legger FNs høyalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Dette gir kraftig vekst i innvandringen og i 2060 vil innvandringen være dobbelt så stor som i dag. 21

24 I lavalternativet legger SSB til grunn at inntektsnivået i Norge på lang sikt vil være det samme som i landgruppe 1 og legger FNs lavalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Dette gir synkende innvandring. Figur 11 viser utvikling i nettoinnvandring til Norge i de tre alternativene. Figur 11: Utviklingen i nettoinnvandring (alle landgrupper) til Norge ,3 alternativer Kilde: SSB tabell

25 7. SSBs befolkningsframskriving Resultater Figur 12 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av SSB. Hovedalternativet (MMMM) gir en befolkning per 1.januar 2031 på ca SSBs høyalternativ (HHMH) tilsier en befolkning på nær mens lavalternativet (LLML) gir personer. SSB lager også en framskriving hvor det forutsettes ingen nettoinnvandring til Norge (MMM0). I et slikt tenkt scenario vil folketallet i Akershus være om lag i Hvis man i tillegg ser for seg at ingen flytter innenlands (alternativ ingen flytting (MM00)) vil befolkningen i Akershus være ca i Figur 12: Befolkningsutvikling i Akershus , SSB fem alternativer Kilde: SSB tabell For Akershus har høyalternativet fra SSB i lengre tid truffet utviklingen bedre enn hovedalternativet. Vi presenterer derfor ytterligere detaljer fra resultater for både hovedalternativet og høyalternativet. Tabell 2 viser flere detaljer i SSBs hovedalternativ (MMMM). Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 19,6 prosent fra 2016 til Størst vekst får Øvre Romerike (27,4 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (12,2 prosent). Blant kommunene forventer SSB størst vekst i Ås (39,4 prosent), Ullensaker (37,0 prosent) og Sørum (35,6 prosent). Svakest vekst får Frogn (10,3), Hurdal (10,9 prosent) og Bærum (11,7 prosent). 23

26 Tabell 2: Befolkningsutvikling Akershus , SSBs hovedalternativ (MMMM) Folketall, hovedalternativet (MMMM) Befolkningsendring, antall Befolkningsendring i % Bærum ,7 Asker ,1 Asker og Bærum ,2 Vestby ,5 Ski ,1 Ås ,4 Frogn ,3 Nesodden ,4 Oppegård ,4 Enebakk ,9 Follo ,9 Aurskog-Høland ,7 Sørum ,6 Fet ,2 Rælingen ,1 Lørenskog ,6 Skedsmo ,1 Nittedal ,9 Nedre Romerike ,4 Gjerdrum ,6 Ullensaker ,0 Nes (Ak.) ,4 Eidsvoll ,1 Nannestad ,4 Hurdal ,9 Øvre Romerike ,4 Akershus ,6 Kilde: SSB tabell Tabell 3 viser detaljer fra SSBs høyalternativ (HHMH). Befolkningsveksten fra 2016 til 2031 vil i følge dette alternativet bli på 26,9 prosent i Akershus. Øvre Romerike får sterkest vekst (34,8 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (19,6 prosent). Som i hovedalternativet er det kommunene Ås, Ullensaker og Sørum som får sterkest vekst, mens Frogn. Hurdal og Bærum får lavest vekst. 24

27 Tabell 3: Befolkningsutvikling Akershus , SSBs høyalternativ (HHMH) Folketall, høyalternativet (HHMH) Befolkningsendring, antall Befolkningsendring i % Bærum ,1 Asker ,6 Asker og Bærum ,6 Vestby ,1 Ski ,0 Ås ,4 Frogn ,8 Nesodden ,9 Oppegård ,1 Enebakk ,6 Follo ,0 Aurskog-Høland ,6 Sørum ,5 Fet ,1 Rælingen ,1 Lørenskog ,0 Skedsmo ,6 Nittedal ,7 Nedre Romerike ,7 Gjerdrum ,3 Ullensaker ,1 Nes (Ak.) ,2 Eidsvoll ,4 Nannestad ,3 Hurdal ,0 Øvre Romerike ,8 Akershus ,9 Kilde: SSB tabell Sammenligning med prognosen fra 2014 Tabell 4 viser folketallet for Akershus i SSBs framskriving i 2014 og I SSBs hovedalternativ fra 2014 ble folketallet i Akershus i 2031 estimert til å være I den nye framskrivingen er folketallet på samme tidspunkt. Dette er 7906 flere personer enn sist. I høyalternativet er estimert folketall i Akershus 4452 færre personer i den nye framskrivingen. Tabell 4: Folketall i Akershus 1.januar 2021/2026/2031 i SSBs framskriving fra 2014 og 2016 Folketall framskriving 2014 Folketall framskriving 2016 Differanse Hovedalternativ (MMMM) Lav nasjonal vekst (LLML) Høy nasjonal vekst (HHMH) Kilde: Laget av AFK med utgangspunkt i SSB tabell og SSBs framskriving fra 2014, hentet fra AFKs egen tabellbank (statistikkbanktabeller med prognoser fra tidligere årganger er ikke tilgjengelig hos SSB når ny framskriving er publisert) 25

28 Som vist i kapittel 5 er det avvik mellom faktisk folketall og estimert folketall 1.januar 2016 for både SSB og AFks prognoser. Dette er helt naturlig da det ikke er mulig å forutsi befolkningsutviklingen helt nøyaktig. Den nye framskrivingen lages med faktisk folketall som utgangspunkt så selv om befolkningsutviklingen hadde vært lik for en gitt periode i ny og gammel framskriving, så vil estimert folketall ikke være identisk. Det at man har flere/færre personer i startåret vil også påvirke størrelsen på fødselsoverskuddet i en ny prognose. Tabell 5 viser forskjellen i befolkningsutvikling i SSBs hovedalternativ fra 2014 og For Akershus samlet sett øker befolkningen med 5640 flere personer i perioden i den nye framskrivningen enn i framskrivningen fra Befolkningsveksten i perioden er 0,9 prosentpoeng høyere enn i framskrivingen fra Det er særlig Øvre Romerike og Nedre Romerike som får sterkere vekst i den nye framskrivingen. Størst økning er det for Ås, Enebakk, Lørenskog og Ullensaker. Kommunene Bærum, Ski, Frogn, Nesodden, Oppegård, Fet, Rælingen, Nittedal, Gjerdrum og Nes får lavere vekst i den nye framskrivingen. Nedgangen er størst for Gjerdrum og Frogn. Tabell 5: Befolkningsutvikling Akershus , sammenligning av SSBs hovedalternativ (MMMM) fra 2014 og 2016, differansetabell Befolkningsendring, antall differanse Befolkningsvekst, prosentpoeng differanse Bærum ,4-0,6-0,5 Asker ,1 0,1 0,7 Asker og Bærum ,3-0,4 0,0 Vestby ,9 1,4 2,1 Ski ,1-0,9-1,3 Ås ,8 3,4 5,6 Frogn ,8-2,0-2,9 Nesodden ,1-1,0-1,4 Oppegård ,1-0,7-1,0 Enebakk ,3 3,8 5,8 Follo ,4 0,2 0,6 Aurskog-Høland ,7 0,9 1,2 Sørum ,5 2,5 3,9 Fet ,4-1,1-1,3 Rælingen ,2-1,0-1,3 Lørenskog ,5 2,5 3,8 Skedsmo ,9 1,3 2,0 Nittedal ,1-0,8-1,1 Nedre Romerike ,7 0,9 1,5 Gjerdrum ,4-3,6-4,9 Ullensaker ,7 3,5 4,6 Nes (Ak.) ,0-0,4-0,7 Eidsvoll ,3 2,6 3,2 Nannestad ,6 1,2 1,0 Hurdal ,8 4,2 4,9 Øvre Romerike ,6 1,7 2,1 Akershus ,5 0,5 0,9 Kilde: Laget av AFK med utgangspunkt i SSB tabell og SSBs framskriving fra 2014, hentet fra AFKs egen tabellbank (statistikkbanktabeller med prognoser fra tidligere årganger er ikke tilgjengelig hos SSB når ny framskriving er publisert) 26

29 Tabell 6 viser en sammenligning av SSBs høyalternativ fra 2014 og Høyalternativet publisert i 2016 har 0,4 prosentpoeng sterkere vekst for Akershus i perioden enn høyalternativet fra I perioden og er veksten henholdsvis 0,2 og 0,6 prosentpoeng lavere enn i høyalternativet fra Det nye høyalternativet fra SSB har med andre ord en svakere befolkningsvekst i perioden enn høyalternativet fra 2014, men en sterkere vekst tidlig i perioden. Veksten på Romerike er sterkere i høyalternativet fra 2016 enn i høyalternativet fra 2014, mens den er svakere i Asker og Bærum og i Follo. Kommunene som får sterkere vekst enn i forrige framskriving er først og fremst Ås, Enebakk, Ullensaker, Sørum og Lørenskog. Det er særlig Gjerdrum, Frogn, Nesodden og Nittedal som får svakere vekst enn sist. Tabell 6: Befolkningsutvikling Akershus , sammenligning av SSBs høyalternativ (HHMH) fra 2014 og 2016, differansetabell Befolkningsendring, antall differanse Befolkningsvekst, prosentpoeng differanse Bærum ,4-1,3-1,9 Asker ,1-0,5-0,7 Asker og Bærum ,3-1,0-1,5 Vestby ,0 0,8 0,9 Ski ,1-1,6-2,8 Ås ,9 3,2 4,8 Frogn ,0-2,8-4,6 Nesodden ,3-1,7-3,0 Oppegård ,2-1,4-2,5 Enebakk ,2 3,3 4,6 Follo ,4-0,3-0,9 Aurskog-Høland ,5 0,1-0,3 Sørum ,5 1,8 2,4 Fet ,4-1,8-3,0 Rælingen ,4-1,8-3,1 Lørenskog ,4 2,0 2,6 Skedsmo ,7 0,6 0,6 Nittedal ,3-1,6-2,9 Nedre Romerike ,6 0,2 0,0 Gjerdrum ,6-4,3-6,7 Ullensaker ,7 2,9 3,1 Nes (Ak.) ,2-1,3-2,4 Eidsvoll ,1 1,9 1,6 Nannestad ,5 0,4-0,7 Hurdal ,7 3,1 3,4 Øvre Romerike ,5 1,0 0,5 Akershus ,4-0,2-0,6 Kilde: Laget av AFK med utgangspunkt i SSB tabell og SSBs framskriving fra 2014, hentet fra AFKs egen tabellbank (statistikkbanktabeller med prognoser fra tidligere årganger er ikke tilgjengelig hos SSB når ny framskriving er publisert) 27

30 28

31 8. Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose Akershus fylkeskommune (AFK) lager tre alternativer for framtidig befolkningsutvikling. Forskjellene mellom de ulike alternativene skyldes ulike nivåer på nettoflytting (inkl. innvandring). Fruktbarhet og dødelighet/levealder er på samme nivå i alle alternativene. Prognosene lages på kommunenivå og aggregeres opp til delregioner og fylke. I AFKs prognoser lages det først flytteprognoser for hver kommune. Disse flytteprognosene benyttes videre i befolkningsprognosen. I dette kapittelet redegjøres det generelt for hvilke forutsetninger som ligger til grunn for flytteprognosene og befolkningsprognosene. Ytterligere detaljer om forutsetninger på kommunenivå finnes i tabell 7 på side 35. I tillegg finnes mer informasjon i vedleggene til dette heftet. Fruktbarhet, dødelighet og levealder I våre befolkningsprognoser brukes de siste fem årene som estimeringsperiode for fødte og døde ( ). Modellen tar hensyn til at dødelighet varierer med kjønn og alder og at fødselsratene varierer med alder for kvinner. Det tas ikke hensyn til forskjeller i fødselsrater mellom kvinner etter innvandringsstatus og botid slik det gjøres i SSB sine framskrivinger. Fødselsratene varierer mellom kommunene. Dødssannsynlighetene varierer også i utgangspunktet mellom kommunene, men blir glattet med en regionsavstemming 1 slik at de blir like for kommunene innen samme region som i dette tilfellet er Akershus fylke. Nettoflytting inkludert innvandring I prognosene vi laget i 2014 ble innenlands nettoflytting og innvandring estimert hver for seg. På grunn av endringene i flyttemønster det siste året (se kapittel 4) har vi denne gangen valgt å ikke skille mellom innenlands flytting og innvandring. I vår flytteprognose er det to ting som kan påvirke framtidig årlig nettoflytting inkludert innvandring, nemlig, boligbygging 2 og sysselsetting 3. Vi har brukt Hordaland fylkeskommunes prognoseverktøy «Framflyt» i arbeidet med flytteprognoser 4, men lagt inn egne data for sysselsetting. Når vi kjører befolkningsprognosen i PANDA-modellen fordeles nettoflyttingen automatisk på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon 5. Flyttetallene som ligger 1 Rogers-Castro 2 Med boligbygging menes antall fullførte boliger slik det fremkommer i SSBtabell En fullført bolig innebærer at det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken bygger på opplysninger i Matrikkelen. Statistikken omfatter ikke ombygging av eksisterende bygg. 3 Sysselsatte etter arbeidssted, statistikkbanktabell for For perioden har vi brukt tabell På grunn av endring i datakilde hos SSB fra 2015 har vi justert sysselsettingstallene opp 2,4 prosent for Se 5 Rogers-Castro 29

32 i prognosekjøringene er basert på våre egne flytteprognoser for kommunene i Akershus. Effekter, signifikans og forklart varians Vi har brukt regresjonsanalyser for å studere effekten av boligbygging og sysselsettingsutviklingen på kommunenes samlede nettoflytting. For de fleste kommuner har vi sett på perioden 2002 til En slik analyse viser hvor mye nettoflyttingen endres når det bygges en ny bolig eller når det etableres en ny arbeidsplass. I tillegg til å fortelle om effekten av boligbygging/sysselsetting forteller analysen om effekten er statistisk signifikant. Signifikans betyr i denne sammenhengen at det historisk sett er et rimelig tydelig mønster i samvariasjonen mellom nettoflytting og boligbygging/sysselsetting 6. En signifikant effekt trenger ikke være stor, og at noe er signifikant betyr derfor ikke nødvendigvis at noe har stor betydning. Er det et rimelig tydelig mønster mellom boligbygging/sysselsetting og nettoflytting kan man bruke forutsetninger om framtidig boligbygging/sysselsetting for å estimere framtidig nettoflytting. En historisk samvariasjon trenger imidlertid ikke å fortsette framover i tid. Når vi benytter oss av historisk sett signifikante effekter forutsetter vi at dette mønsteret vil fortsette. Vi har bare tatt hensyn til boligbygging og sysselsetting for de kommunene hvor vi har funnet signifikante effekter. Tabell 7 på side 35 viser effekten på nettoflytting per ny bolig eller sysselsatt for hver enkelt kommune. Tabellen viser også forklart varians. Dette tallet sier noe om hvor mye av mønsteret i nettoflyttingen til kommunen som blir forklart av boligbygging og/eller sysselsetting, eller mer generelt hvor godt modellen vi har brukt passer med historien. Høyest forklart varians er i Rælingen (bolig), Lørenskog (bolig og sysselsetting) og Nittedal (bolig). 87 prosent av flyttingen til Rælingen og 80 prosent av flyttingen til Lørenskog og Nittedal forklares av de parameterne vi har valgt. Kommunen med lavest forklart varians er Ski (25,1 prosent). Flytteestimater ved hjelp av tall for boligbygging Befolkningsvekst skaper behov for nye boliger, i hvert fall hvis befolkningsveksten innebærer vekst i antall husholdninger. Man kan tenke seg at boligbygging også bidrar til befolkningsveksten gjennom økt innflytting og/eller lavere utflytting med andre ord økt nettoflytting. Vi bruker boligbygging for å anslå nettoflyttingen til 16 av 22 kommuner i Akershus. For to av disse kommunene (Oppegård og Lørenskog) brukes bolig i kombinasjon med sysselsetting. Figur 13 viser antall boliger under arbeid i Akershus fra januar 2000 til juli At en bolig er under arbeid betyr at det er gitt igangsettelsestillatelse og at boligen ikke er meldt fullført. Antall boliger under arbeid er nå rekordhøyt i Akershus, med 600 flere boliger enn forrige toppnotering (april 2013). I juli 2016 var det 1342 flere boliger under arbeid enn i juli Noen prosjekter har forsinket byggestart og noen blir aldri ferdigstilt slik at «under arbeid» ikke må forstås som faktisk bygging. 6 Signifikansnivå i vår analyse er satt til 90%. Dette betyr at det er minst 90% sikkert at sammenhengen vi ser i datagrunnlaget ikke er tilfeldig. Det kan være opptil 10% sjanse for at sammenhengene vi har funnet er et produkt av tilfeldigheter. For de aller fleste kommuner er sjansen for at sammenhengene vi har funnet er tilfeldige godt under 5%. 30