VELKOMMEN TIL FEIRINGKLINIKKEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VELKOMMEN TIL FEIRINGKLINIKKEN"

Transkript

1 VELKOMMEN TIL FEIRINGKLINIKKEN Visittid: Du kan ta imot besøk når det passer deg. Det vil si at det er opp til deg når og hvor lenge du ønsker besøk. Vi er her for din skyld: På pasientrommene finnes det ringesnor ved sengen og på badet. Når du vil ha tak i sykepleier kan du dra i ringesnora. Vaktrommet på kirurgisk avdeling nås på internnummer: 4200 eller 4275 Vaktrommet på kardiologisk avdeling nås på internummer: 4100 eller 4175 Måltider på sengeposten: Måltider på hotellet: Frokost kl Frokost kl Lunsj kl Lunsj kl Middag kl Middag kl Hvis du bor på hotellet er måltidene inkludert i prisen du betaler. Er du på dagsbesøk betales måltidene i resepsjonen. Telefon: Dersom du ønsker å ringe ut fra klinikken, må du bruke tallet 0 for å få summetone. Samtalen registreres ved sentralbordet, hvor regningen betales ved avreise. Telefonen på rommet kan brukes internt mellom alle rom på hotell og sengepost. Bruk tallet 4 før romnummeret du vil ringe til. Interne telefoner er gratis. Håndhygiene: En vanlig smittekilde på sykehus er dårlig håndhygiene. God håndhygiene er derfor viktig for oss alle. Det er dispensere med sprit for håndvask på alle pasientrom. Bruk disse! Vi ønsker deg/dere et godt opphold hos oss! Hilsen alle ansatte ved Feiringklinikken Mobiltelefon: Kan brukes stort sett over hele klinikken. Unntakene er på intensiv, overvåkningssalen og venterommet på hjertelaboratoriet. Pasienter som er tilkoblet medsinsk teknisk utstyr kan ikke bruke mobiltelefon, da telefonen kan forstyrre det tekniske utstyret. Internett: Hvis du ønsker tilgang til internett, kontakt resepsjonen for informasjon.

2 MAREVANBEHANDLING Etter du har fått operert inn mekanisk hjerteklaff, er det nødvendig å bruke MAREVAN. Dette er livslang behandling for å forhindre blodpropp. Virkningen av MAREVAN: Marevan inneholder virkestoffet Warfarin. Kroppen må tilføres K-vitamin for at blodet skal levre seg. Dette får vi tilført hovedsaklig gjennom grønne grønnsaker. Noe lages også av tarmbakteriene våre. Marevan opphever virkningen av K-vitamin og nedsetter derfor blodets evne til å levre seg. Medisinering: Marevaneffekten varierer fra individ til individ. Hvor mye Marevan man må ta hver dag, må derfor tilpasses hver enkelt. Dette er grunnen til at du må ta blodprøver regelmessig hos legen din for å se om du skal forandre på dosen Marevan. Hele dagsdosen av Marevan skal tas på en gang og til samme tid hver dag, vanligvis på kvelden. INR- målenhet for blodlevringsevnen (INR er en internasjonal målenhet). INR-verdien hos deg skal ligge i område 2,5-3,5. INR-verdier over 5,0 betyr økt fare for blødning. Ettersom Marevan reduserer blodets evne til å levre seg, kan blødninger oppstå. Faren for blødninger blir større jo høyere INR-verdier man har. Merker du unormalt stor blødningstendens i forbindelse med småskader, barbering, tannpuss, blødning fra nesen, under huden (store blå flekker uten at du har skadet deg), bør du kontakte lege for å få gjort en ny INR-verdi bestemmelse. Slike blødninger kan være et varsel om at effekten av Marevanbehandlingen er for sterk, og det kan være fare for indre blødning. Dette er sjeldent, men kan være farlig. Ofte vil en indre blødning vise seg som blod i urin eller som svart avføring.

3 Kontroll av INR: Etter de første ukene med hyppige kontroller for å finne riktig Marevandose, er det nødvendig å undersøke INR-verdien i blodet ca. hver 4. uke, evt. med kortere mellomrom hvis INR-verdiene varierer mye. Du må ta hensyn til hva du spiser og drikker når du bruker Marevan: En variert kost med daglig inntak av grønnsaker er best for å få en stabil behandlingseffekt. En del matvarer, først og fremst grønne grønnsaker er rike på vitamin K. Store mengder K-vitamin kan motvirke effekten av Marevan. Det beste er derfor å ha et jevnt inntak av grønnsaker og unngå å spise unormalt store mengder K-vitaminrike grønnsaker dagen før INR-måling, slik at målingen blir for lav. Et glass vin eller to noen ganger i uken er OK, men store mengder alkohol kan øke INR-verdien og gi blødningsfare. Forhåndsregler ved tanntrekking og mindre kirurgiske inngrep: Informer lege/tannlege om at du bruker Marevan. Samarbeid om hvordan Marevan skal doseres i forhold til den planlagte behandlingen. Medikamenter som kan påvirke Marevanbehandlingen: Bruk ikke andre legemidler uten å først ha diskutert det med legen din. Noen medikamenter kan svekke eller forsterke virkningen av Marevan. Noen eksempler på medisiner som kan påvirke effekten av Marevan er: Midler som inneholder acetylsalisylsyre ( Albyl- E, Dispril, Globoid) Midler brukt mot smerter, gikt og revmatisme ( Alpoxen, Confortid, Brexidol, Ibumetin, Indocid, Naproxen, Pirox, Ibux m. flere) Smertestillende midler som inneholder paracetamol, som for eksempel Pamol, Panodil, Paracet og Pinex kan brukes, men du skal ikke ta mer enn 14 tabletter per uke. Dersom du tar mer enn dette, kan det gi økt blødningsfare.

4 HJERTEVENNLIGE LEVEREGLER Med behandlingen har du fått reparert skaden sykdommen har ført til, men behandlingen har ikke gjort noe med årsaken til at du ble hjertesyk. Arv kan du ikke gjøre noe med, men ved å endre dine livsvaner tar du selv ansvar for å gjøre noe med de andre risikofaktorene. For mange er det vanskelig å komme i gang. Vi har derfor noen tips og råd for deg som ønsker å komme i gang. Slutt å røyke Røyking er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Røykere har 2-3 ganger så høy risiko for hjerte - og karsykdom som de som ikke røyker. Røyking gir en ugunstig fettsammensetning i blodet og reduserer konsentrasjonen av det gode kolesterolet og øker konsentrasjonen av det dårlige kolesterolet. En ugunstig fettsammensetning i blodet fører til økt fettavleiring i blodårene og påskynder åreforkalkningsprosessen. I tobakken finnes det også stoffer som kan skade blodåreveggene og forsterke åreforkalkningsprosessen. Tobakksrøyken gjør blodplatene mer klebrige og øker tendensen til at platene klumper seg, noe som gir økt risiko for blodpropp. Slutter du å røyke vil det gode kolesterolet øke i løpet av kort tid, og risikoen for hjerte - og karsykdom blir halvert etter ett år. Etter 5 år er risikoen for å dø av hjerteinfarkt den samme som for en ikke-røyker. Bruk god tid på å motivere deg. Planlegg å slutte på en bestemt dag. Slutt sammen med noen. Sett opp en liste over fordeler og ulemper ved å slutte. Trapp ned på antallet sigaretter frem mot sluttdatoen. Bryt røykevanene dine, røyk til andre tider og andre steder. Ha en plan for hva du skal gjøre når røykesuget kommer. Skaff deg støtte fra familie, venner og kollegaer. Ta en dag av gangen. Husk å belønne deg selv! Både på apotek og dagligvareforetninger får du kjøpt såkalte Nikotinerstatnings-preparater. De finnes som tyggegummi, plaster, tabletter og inhalatorer. For de fleste vil fastlegen være den viktigste støttespilleren. Han eller hun har hjelpemidler og medisiner som kan dempe røykesuget og gjøre det lettere å slutte. Meld deg på røykestopp/avvenningskurs. Det finnes også nettbaserte oppfølgingstilbud. Ring Røyketelefonen på Der vil du få gode råd fra eksperter på røykeslutt. Tips for å slutte å røyke:

5 Et sunt og hjertevennlig kosthold: LHLs seks kostholdsråd: Regelmessige og små måltider Energibalanse Spis bevisst Spis fargerikt Drikk nok vann Bruk mindre salt Regelmessige og små måltider Vi anbefaler fem til seks måltider i løpet av dagen, fordelt på fire hovedmåltider og ett til to mellommåltider. Unngå å småspise mellom måltidene. Et slikt måltidsmønster virker regulerende på appetitten, forbrenningen og fører til at du ikke spiser for mye. I tillegg gir små, hyppige og sunne måltider deg et mer variert kosthold noe som igjen fører til et bedre opptak av næringsstoffer og bedre fordøyelse. Regelmessige og små måltider gir: Jevn tilførsel av energi Stabilt blodsukker Redusert sultfølelse Bedre forbrenning Forebygger småspising Hvordan få det til: Det er best å spise til faste tidspunkter hver dag. Et eksempel på måltidsmønster er: Frokost Mellommåltid Lunsj Mellommåltid Middag Kveldmat

6 Tips til planlegging: Lag en ukeplan for måltidene og bruk dem som innkjøpsliste Ha råvarene klare når du kommer hjem Ikke gjør innkjøp når du er sulten Drikk vann og spis et mellommåltid rett før du går hjem fra jobb Bruk rutiner som passer for deg. En viktig huskeregel er at det ikke bør gå mer enn tre til fire timer mellom hvert måltid. Mellom kveldsmat og frokost bør det ikke være mer enn 12 timer. Energibalanse Når kroppen er i energibalanse, betyr det at energiinntaket tilsvarer kroppens energiforbruk. Energien fra maten vi spiser og drikker i løpet av en dag må altså utgjøre like mye som den energien kroppen bruker i løpet av dagen. En person som er i energibalanse har større sjanse for å oppnå en stabil vekt. Ned i vekt Ønsker du å gå ned i vekt, må energiinntaket være mindre enn energiforbruket. Dette oppnår du ved for eksempel å endre kostholdet og øke aktivitetsnivået. Det er to hovedtyper av fett: mettet og umettet Mettet fett er fett fra dyreriket, som vi bør spise mindre av. Mettet fett finner du i helmelk, fete oster, hard margarin, smør, fløte og produkter av disse, samt i oppblandede og fete kjøttprodukter. Umettet fett finner du i myke vegetabilske margariner, planteoljer (raps,oliven, solsikke) korn og grove kornprodukter, nøtter, fet fisk og produkter av disse, som sild, makrell, sardiner, ørret, laks og ål. Tips: Spis mindre fett totalt, særlig mettet fett. Erstatt noe mettet fett med umettet fett For å redusere mengden mettet fett fra pålegg, spis 1 skive med ost og en skive med fiskepålegg istedenfor 2 skiver med ost.

7 Spis bevisst Sørg for at hodet og ikke bare følelsene velger maten. Nyt hver munnfull. Stopp å spise når du begynner å kjenne at du er mett. Det er viktig å ta seg tid til å spise. Spiser du for mye, og for fort? Metthetsfølelsen kommer først etter en stund. Risikoen for å spise for mye er stor dersom man spiser for fort. Spis langsommere. Vent noen minutter før du eventuelt forsyner deg på nytt. Kioskmat og hurtigmat spises ofte raskere enn hjemmelaget mat, og metter mindre. Hvor store porsjoner spiser du? Tallerken modellen er bra å ha som en mal. En porsjon middag bør fordeles slik på tallerkenen: ¼ fra kjøtt eller fisk ¼ fra poteter, ris eller pasta ½ grønnsaker eller salat Tips: Ønsker du å forsyne deg en gang til, kan du ta bare grønnsaker eller salat. Mat i farta Sunn mat er nødvendigvis ikke kjedelig. Det gjelder bare å tenke taktisk når du står ved disken og skal velge Du kan velge kylling i stedet for hamburger og pølser. Kjøp gjerne frukt istedenfor sjokolade. Velg sukkerfri brus eller vann som drikke. Til kaffen kjøper du en bolle istedenfor muffins eller wienerbrød.

8 Kolesterol Høyt blodkolesterol er ingen sykdom, men jo høyere blodkolesterolet er, desto større er risikoen for å utvikle hjerte - og karsykdom. Meieri- og kjøttprodukter inneholder mye mettet fett og har ofte rikelig med kolesterol. Eggeplomme og innmat (inkludert rogn og kaviar) er også matvarer som er spesielt kolesterolrike. Eggforbruket bør ikke være større enn 3-4 egg per uke, inkludert egg i matlagingen. Å spise mindre mettet fett, er viktigere enn det kolesterolet den enkelte matvare bidrar med. Et fiberrikt kosthold med grove kornprodukter, belgvekster, frukt og grønt virker også positivt på kolesterolet. Den som inntar et festmåltid hver dag, får aldri et godt måltid Thomas Fuller, engelsk medisiner og forfatter ( ) Spis fargerikt Spis mer frukt og grønnsaker. Minst tre grønnsaker og to frukter hver dag. Aller helst mer. Frukt og grønnsaker beskytter mot blant annet hjerte - og karsykdom. Grønnsaker beskytter mer enn frukt. Frosne grønnsaker er like bra å bruke som friske. Slik får du fem om dagen Frukt/juice til frokost f. eks to kiwier Frukt/grønnsak til lunsj f. eks to gulrøtter Grønnsaker til middag f. eks 2 poteter og 2 dl kokte grønnsaker En grønnsak og en frukt som mellommåltid f. eks et glass juice Tips: Spis grønnsaker eller salat til alle måltider og frukt som mellommåltid. Salaten bør inneholde mange mørkegrønne grønnsaker som ruccola, kål, spinat og brokkoli. Disse grønnsakene er rike på antioksidanter.

9 Fiber Fiberrike matvarer som grovt brød, havregryn, kornblanding, bønner, linser, frukt, grønnsaker og poteter danner grunnlaget ved en kostomlegging. Disse matvarene er kolesterolfrie, inneholder mye kostfiber, vitaminer og mineraler, smaker godt og er mettende. Fiber er med på å regulere fordøyelsen. Fiber virker forebyggende i forhold til f. eks forstoppelse. Nøtter Nøtter er en alt-i-ett-matvare og inneholder mange næringsstoffer som er godt for kroppen. Nøtter inneholder antioksidanter som beskytter cellene i kroppen og som kan redusere risikoen for en rekke sykdommer. Men nøtter er kaloririke, så ikke spis ubegrenset. Tips: Bruk gjerne nøtter og tørket frukt som snacks, men vær bevisst på mengden du spiser. Drikk nok vann Kroppen vår er avhengig av vann. Vann er nødvendig for at kroppen skal suge opp næringsstoffer og transportere disse til cellene. Kroppen trenger to til tre liter væske per dag. En del dekkes av kosten, resten må vi drikke. Vi anbefaler at du drikker en til to liter vann hver dag. Vann fyller opp magen. Drikk gjerne et glass vann før du spiser. Tips: Drikk før du blir tørst Gjør det til en vane å ha en flaske eller mugge med vann fremme hjemme eller på jobben Ha alltid med deg en flaske vann i vesken eller sekken. Putt gjerne appelsin, sitron eller limeskive i vannet. Cola, kaffe, te og alkohol inneholder koffein og er vanndrivende. Stordrikkere av disse væskene bør derfor drikke ekstra vann for å komme i væskebalanse. Du vet at du drikker nok vann når urinen er lys og gjennomsiktig.

10 Bruk mindre salt Hva gjør salt med kroppen? Salt er livsnødvendig for oss mennesker. Blant annet har det stor betydning for væskebalansen, nerver og muskler i kroppen vår. For mye salt binder vann i kroppen og kan gi høyt blodtrykk. Å redusere saltmengden kan ha positiv innvirkning på blodtrykket ditt. Høyt blodtrykk er en av de største risikofaktorene for hjerte - og karsykdom. Slik kan du redusere saltinntaket: Tilbered maten ved koking, dampkoking, ovnsbaking, foliesteking eller mikrobølgeovn. Bruk friske og tørkede urtekrydder i matlaging i stedet for salt. Vær obs på blandingskrydder som er tilsatt salt. Bruk mineralsalt, men ikke pøs på med dobbelt så mye. Bak brød selv. Bruk ost i moderate mengder. Begrens inntak av chips, pommes frites, salte peanøtter og lignende, velg heller usaltede nøtter. Begrens mengden buljongpulver, soyasaus, posemat og kioskmat.

11 Bruk kroppen din - mosjoner regelmessig Hvorfor er mosjon bra? Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte - og karsykdom. Det gode kolesterolet i blodet ditt øker. Minsker risikoen for blodpropp Øker forbrenningen i kroppen Redusere til en viss grad høyt blodtrykk Minsker stress Gir økt arbeidskapasitet og bedre kondisjon Hvordan komme i gang: Begynn med korte turer i rolig tempo og øk etter hvert tempo og varighet Velg aktiviteter du liker. Det er motiverende og du har større sjanse for å lykkes med treningen. Det er lettere å komme i gang hvis du mosjonerer sammen med andre eller melder deg på en organisert aktivitet. Ikke sett for høye mål, start heller i det små og øk på etter hvert. Hvor mye bør jeg mosjonere: Husk at treningen må ha en slik intensitet at du blir god og varm/svett Ideelt sett bør du mosjonere minst 30 minutter daglig, men 45 minutter 3 ganger i uka er tilfredsstillende Forsøk i tillegg å være aktiv i hverdagen (hagearbeid, bruk trappa istedenfor heisen, reduser bilbruk og TV-titting) Regelmessig mosjon gjennom hele året gir langt bedre effekt enn korte perioder med mye aktivitet.

12 Mosjonstips Aktiviteter som bedrer kondisjonen er gunstig (turgåing, jogging, sykling, skigåing, svømming etc.) Intervalltrening bedrer kondisjonen og er spesielt gunstig for hjerte. ( For eksempel: 4-4 trening Etter oppvarming øker du intensiteten til 80-90% av maks i 4 minutter og gjentar dette minst 4 ganger) Styrketrening er også bra. Få hjelp til å sette opp et program som passer for deg Gode joggesko er viktig for å unngå belastningsskader. Få hjelp til å finne sko som passer beina dine og de aktivitetene du ønsker å drive med Kroppen trenger oppvarming minutter. Start rolig og øk intensiteten etter hvert som du blir varm. De siste fem minuttene bør du roe ned. Det er aldri for seint å starte med regelmessig fysisk aktivitet!

13 Stress Hva er stress: Stress er kroppens naturlige reaksjon på de belastninger den utsettes for, utfra hvordan vi selv følelsesmessig eller tankemessig tolker situasjonen. Hvordan og i hvilken grad kroppen reagerer avhenger av denne tolkningen, og således også kroppens svar i form av fysiologiske reaksjoner. Når vi er i stand til å sette i verk tiltak, og slik regulere vårt eget stressnivå, er ikke stress skadelig. Om vi derimot til stadighet og over lang tid ikke klarer å regulere stressnivået i kroppen, er effektene skadelige fordi; Blodtrykket blir høyere Hjertet slår raskere Blodsukkeret går opp Mengden fettstoffer i blodet øker Blodet blir tykkere Fordøyelsen blir dårligere Muskulaturen blir anspent Slik kan vi også forklare sammenhengen mellom stress og hjerte- og karsykdom. minst helseproblemer. Det å ha, eller å ha vært igjennom hjertesykdom, kan være en slik faktor. Tips for å redusere stress: Ha fokus på et sunt og næringsrikt kosthold Ta tid til hvile og avspenning nettopp i stressende situasjoner, men også til vanlig. Sørg for å være i regelmessig fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet motvirker de skadelige effektene av stress. Søvn er viktig, om du etter en viss tid ikke klarer å få nok eller sammenhengende søvn, søk råd hos noen som kan hjelpe deg, f.eks fastlegen din. Sørg for å ha god balanse mellom familie, arbeid og fritid. Sett realistiske mål for deg selv. Lær å kjenne dine egne begrensninger og legg listen deretter. Sorter, prioriter og deleger. Øv deg på å si nei. Innestengte følelser blir fort en stressfaktor; Lett på trykket. Si hva du mener og føler. Har du ikke noen i ditt sosiale nettverk du føler du kan prate med, kontakt fastlege, frvillighetssentral, LHL-grupper eller lignende der du kan møte profesjonelle eller likesinnete å prate med. Folk flest forbinder stress med noe som bare oppstår i en jobbsituasjon, men dette er ikke tilfelle. Stress kan i like stor grad være noe vi utsettes for på fritida, f.eks i form av samlivsproblemer, økonomiske problemer og ikke

14 Mage Mann Mat Medisiner Middag Mobiltelefon Mosjonere Motivere Nei Operasjon Overvekt Pacemaker Psykisk Puls Pusse tenner Pute Pårørende Reise hjem Risikofaktorer Rullestol Rygg Rytmeforstyrrelser Røntgen Røyking Saft Sekretær Seksualitet Seng Sitte Skuldre Slim Sliten Smerter Smertestillende Sove Spisesal Stol Stress Strømpe Sykehus Sykepleier Sår Taxi Te Telefon Temperatur Tisse Tolk Trene Trøtt Ultralyd Undersøkelse Uregelmessig hjerterytme Urinkateter Vann Varm Vaske Vaske hender Vente Veneflon Ordliste Aktivitet Akutt hjerteinfarkt Alkohol Ambulanse Antikoagualsjon Arm Arterie Arv Aterosklerose Atrieflimmer Avføring Bandasjer Betennelse Ben Bevege Bivirkning Blodprøver Blodsukker Blodtrykk Blodåre Blødning Blåse Bryst Brystsmerter Buss Diabetes Dren Drikke Dusje EKG Familie Fatle Feber Fly Fløyte Forebygge Frokost Fysioterapeut Gå Hjerneslag Hjerteinfarkt Hjerteklaffer Hjertekrampe Hjerteovervåkning Hjerterytme Hjertestans Hjertesvikt Hjertet Hode Hoste Hotell Hvile Informasjon Insulin Intensiv Ja Kaffe Kald Kiosk Klokke Kolesterol Komplikasjoner Kone Kosthold Koronar angiografi Kvalme Kvinne Lege Ligge Lunsj

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

UTEN RIKTIG MAT OG DRIKKE... Enkle råd for et sunt kosthold

UTEN RIKTIG MAT OG DRIKKE... Enkle råd for et sunt kosthold UTEN RIKTIG MAT OG DRIKKE... Enkle råd for et sunt kosthold 1 Innhold... duger helten ikke Innledning 3 1. Regelmessige og små måltider 4 2. Energibalanse 6 3. Spis bevisst 8 4. Spis fargerikt 12 5. Drikk

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR CAROTISSTENOSE Kirurgisk klinikk Avdeling for karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en forsnevring på halspulsåra

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR)

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR) INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR) Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en utposning på

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

for bedre helse FAKTAARK

for bedre helse FAKTAARK FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien H O F T E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon hofteprotese Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 HOFTEPROTESE Velkommen til Ortopedisk avdeling Betanien Hospital.

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst Mat for mestere! av Therese F Mathisen ernæringsfysiolog Mat er... Hodet Kropp Muskel Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer