Barn med koordinasjonsvansker Developmental Coordination Disorder (DCD)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn med koordinasjonsvansker Developmental Coordination Disorder (DCD)"

Transkript

1 Nr.3&4-november2007 Ekspertene har ordet: Av Sylvia van Zuiden, ergoterapispesialist i barns helse Barn med koordinasjonsvansker Developmental Coordination Disorder (DCD) Hvilket behov har disse barna for hjelp og stotte, sett fra foreldrenes stested? Artikelen er skrevet etter et prosjekt som er gjort i Vof len, juni 2OO7 av Sylvia van Zuiden ergoterapispesialist i barns helse. Hun driver Ergoterapifor barn, en privat praksis i Asker. I prosjektet snakker van Zuiden med foreldre av barn med DCD, tidligere ogsi kalt Dyspraksi, for i se pi hvilke tilbud disse barna fir i Norge og hva deres behov er. Det er del av et masterstudium i DCD ved Universitetet iwales. Artikkelen er oversattil Norsk med hjelp av skoleergoterapeut Vivi Johannessen. Sammendrag Prosjektet handler om behovene som barn med DCD har, sett fra foreldrenes stisted. Det sees pi hvilke tilbud som finnes i Norge i dag og pi hva som ytterligere trengs. Ergoterapi er en naturlig del av en tverrfaglig inrervensjon. Faglig rid for tiltak gis. En tverrfaglig kongress i mai zoo8 er et skritt videre for hielp til disse barn i Norge. Introduksjon Dysfunksjon i utvikling av koordinasjon berorer rundt 60lo av skolebarna. Motorisk dysfunksjon er observert. DCD er forbundet med vanskeligheter nir det gjelder l:ering, adferd og psykososial tilpasning som folger dem til voksen alder (Zuiden, zoota). Det er en stor overlapp med andere diagnoser, bl.a. ADHD, Dysleksi og Asperger Syndrom. Formilet med denne studien er i oke kunnskapen om barns behov for tiltak og gi forslag til hva som kan gjores i Norge. Forhipentlig vil dette fore til bedre bistand til disse barna i fremtiden. Prosjekt, deltagere og sporreskjema Datainnsamlingen er fra r3 personer som har besvart et sporreskjema. Deres barns motoriske ferdigheter ble scoret med Developmental Coordination Disorder Questionnaire (DCDQ), og de som ble plassert i gruppen som skiret utegn pi eller mistanke om DCD, er tatt med i prosjektet. Barna var mellom seks og tretten ir. Gjennomsnittsalderen var 9,68 ir. 7 av dem hadde dyspraksidiagnose, ingen hadde DCD diagnose. Mange av barna hadde andre diagnoser, for eksempel sen motorisk utvikling, dirlig syn, spesifikke sprikproblemer, dysleksi, motorisk utviklingsdysfunksjon. Det var ti gutter og tre jenter i den endelige gruppen. Sporreskjemaet var delt i tre deler, A, B og C. Del A gjaldt ipne sporsmil, del B krevde kun ja- eller nei svar og del C var et skjema med avkrysningsbokser for i vurdere foreldrenes behov. Konklusjoner av behovsanalysen fra datainnsamlingen De fleste foreldrene var bekymret for barnets koordinasjonsevne allerede i veldig tidlig alder. Dyspraksi/DCD ble nevnt for foreldre av forskjellige personer pi forskjellige steder, for eksempel av helsearbeidere, i barnenevrologisk avdeling, pi Internett, senter for sprikproblemer, pi. kurs, logopeder, pi ergoterapiutdanningen, spesialskoler og andre. Ni av de tretten foreldrene var misfornoyd med hjelpen de fikk. Ingen var helr fornoyd. Kommentarer fra foreldrene var blandt annet at flere fagfolk hadde beskrevet problematikken uten i komme med tiltak som hjalp, de mitte finne informas.jon og hjelp pi egen hind og at undersokelsen var begrenset til det verbale problemet og finmotorikken ved skriving. Nesten alle trenger hjelp til videre utredning. AIle foreldrene sa at deres barn trengte hjelp pe skolen. Videre bemerkes det at de (hvis den rette kunnskap er

2 Prematur Posten tilgjengeligl) trengte: hjelp til planlegging av og forberedelser pi fremtiden, veiledning hjemme, hjelp til i takle miljoforandringer, stotte og forstielse fra andre foreldre. Alle foreldre rrengre hjelp bide ni og i fremtiden. Det de nevner er: kunnskap om diagnosen i det offentlige helsevesen, behov for tekniske hjelpemidler, bli mott med forsti.else fra hjelpeapparatet, sensoriske problemer, diett/ vekt, ri.dgivning ved bekymring om barnas problemer, trenir"rg av motoriske ferdigheter, syn, sosial kompetanse, offentlig finansiert stotte av alternativ trening som for eksempel terapiridning, oppfolging ved privat terapeur, opplysning om rettigheter til sosiale tjenester, okonomisk stotte og relevant informasjon om denne diagnosen. Onsket om mer kunnskap og forstielse om diagnosen, bide for helsepersoneli og foreldre, er veldig tydelig, de nevnte ogsi. {1ere ganger behovet for praktisk hjelp og okonomisk stotte. Foreldrene opplever et altovergripende behov for hjelp for sitt barn, fra lite til stort behov, i mar.rge av dagliglivets aktiviteter (ADL), hjemme, pi skolen, i lek og fritid. De fleste foreldre fortalte at deres barn trengte mest hjelp i skolesituasjonen, dernest hjelp ti1 lek og fritidsaktiviteter og til slutt pi hjemmefronten. Dette kan ha i gjore med gjennomsnittsalderen pi barna som deltok i denne undersokelsen. Foreldrene sa videre at deres barn ogsi trengte hjelp i ADL aktiviteter hjemme: sosiale aktiviteter utenfor familien (92,3o/o), organisere seg selv (84,6oh), sosiale aktiviteter med familien (69,zolt), knyte skolissene (6r,5%), kneppe knapper (53,8%), bruke glidelis (53,8%), greie seg selv pl toalettet (;;,8%). Det er siledes ogsi mar.rge utfordringer i dagliglivets aktiviteter i hjemmet. Barna trengte hjelp til i konsentrere seg, til i organisere seg og i sosiale aktiviteter, spesielt utenfor hjemmet. Mye hjelp trengtes generelt i sosiale ferdigheter og aktiviteter: beholde venner (roo%l), fi nye venner (9z3ol:), sosiale aktiviteter utenfor familien (9z,jo/o), hoppe tau (8+,60/o), organisere livet sitt (8a,6%), mestre motoriske utfordringel ilek(76,9o1t), kaste os ta imot ball i sportsaktiviteter (l6,snh), ballek i fl'itiden (69,2o/o), sosiale aktiviteter i familien (69,2o/o) og svomming (69,2o,4t). Kommentarer fra foreldrene, bl.a.: - Mitt barn viser generell mangel pi glede ved fysisk aktivitet. - Han er oversensitiv til lyder - Det har vert et stort problem at ingen har satt fokus pi disse problemene, fordi de var atypiske og passet ikke inn i hittil definerte diagnoser. Som konsekvens har tiden gitt og gjort nodvendige tiltak vanskelige. - Et stort problem er tiden det tar fra man ber om en utredning til man fi.r det. - De fant det vanskelig i finne ut hvem som var riktig instans i kontakte. - Hiper det kommer et behandlingsprogram for disse barna i Norge, ni.verende tilbud er ikke tilfredsstillende. - Han ble diagnostisert psykisk utviklingshemmet med en test som ikke passer for barn med motorikk- og sprikproblemer. - Evalueringen av virt barn har ikke vart grundig nok i forhold til i se pi andre alternative diagnoser. - Vi mistenker at en tilleggstilstand fra autismespekteret kunne vere tilstede. - Det er mye god og nyttig informasjon pi engelske internettsider, men min engelsk er ikke god nok si det er mange ganger vanskelig i forsti informasjonen. -Jeg blir opprort nir det er motstridende opplysninger og ingen vet hvor man skal gi for i fi riktig diagnose og informasjon om og hjelp ved denne diagnosen. Kor.rklusjonene re{lekterer de overlappende trekk ved DCD og behovet for ikke bare i konsentrere fokuset pi ADL. Mange av disse barna har sosiale, organisatoriske og oppmerksomhetsvanskeligheter som pivirker ADL aktiviteter og utdannelse. Tidlig intervensjon synes i vrre viktig. Erfaringsbasert intervensjon fbr barn med DCD Foreldrenes perspektiv blir ofte oversett. Det er vanskelig I fi barnet vurdert og vite hvilken fremgangsmite de skal velge for i fi visshet i sine bekymringer og fi den nodvendige hjelp til sitt barn. Det blir foreldrenes utfordring i hindtere barnets begrensninger (Missiuna et al. zoot.). De inener at barnets begrensninger setter grenser for deres deltagelse i samfunnet (Segal et al., zooz). Det er vanskelig for foreldre i fi tilgang pi hjelpetilblrd til barn mecl DCD. De foler seg frustrerte og alene i denne pnrsessen (Rodger, Mandich, zoos). Det er en utvikling over tid nir det gjelder bekymringer foreldre har, fra problerner med n.rotorikk og lek i tidlig alder, til i grcie seg selv, akademisk og i forhold til venner i skolealder, til alvorligere utfordringer med hensyn til selvbilde og folelsesliv i ungdommen (Missiuna et al, zoot). Det er viktig i forsti at virkningen av DCD relaterer til alderen barnet fungerer pi og omgivclsenes forventninger (Missir-rna et al zooz). A arbeide med lrrere og foreldre el i foretrekke. I England er det utviklet et foreldre/lerer intervensjonsprogram. Lrrere og forelclre kan gi effektiv hjelp. De barna

3 Nr.3&4-november2007 sorn ikke gjol fremskritt pi denne miten kan ha mer komplekse problemer som krever spesiell terapi. I forhold til tiltak er llest funn gjort pi undersokelser av utforelsesorientert tilniprming, for eksempel oppgavebaserte tilnrrminger og kognitive tilnarrninger. Disse modeller.re inkluderer fokus pi omgivelsene. Et skifte fra fokus pi begrensrringer til et ferdighetsorientert perspektiv synes i..vare pi sin plass. Ogsi klientsentrerte tilnrrminger, hvor barnet er med pl i velge mil, synes i vare effektive. Vanlige lrringsprinsipper kan brukes med suksess i terapeutiske situas.joner'. Det i gi veiledning i hvordan man Lltforer en oppgave, gi barna utfordringer og forklare hvorfor en bevegelse skal utfores pi en L:::.-. mite, synes i relatere til et bedre bevegelsesn.ron- Ved Leeds Consensus viste David Sugden at oppgaveorienterte tilnarmelser som brukte kognitive metoder og inkluderte miljomessige og dynamiske pelspektiver, gir er godt teoretisk grunnlag (Sugden, zoo6). Vanskelighetene barna opplever kan delvis skyldes dirlig utviklet evne til i ta i bruke kognitive strategier for i mestre praktiske ferdigheter. Kognitiv orientering for i greie dagliglivets krav til prestasjoner (Cognitive Orientation to Occupational Performance, CO-OP) er en verbalt basert tilnrrmelse for i hjelpe barn til i hindtere disse problemene. Det er basert pi forutsetningen om at kognisjon spiller en viktig rolle r"rir det gjelder i erverve praktiske ferdigheter og greie i mestre disse. CO-OP er en individbasert, klientsentrert tilnarming som fokuserer pi strategibasert ferdighetstilegnelse, utviklet for barn som har vansker med praktishe ferdigheter. Det synes som om barn som har fitt CO-OP, beholder storre langtidseffekt av motorisk tilegnede ferdigheter og ervervede strategier. CO-OP synes i ha en overforingsverdi, det som er- lrrt, kan (delvi$ brukes i andre oppgaver, situasjoner og omgivelser. Hjelpetiltak som fokuserer pi i sette barna i stand til i. velge sine egne mil nil det gjelder fysisk aktivitet har avgjorende betydning for i sette barnet i stand til deltagelse og utvikling av det sosiale nettverk. Intervensjonstilnrrming bor rettes mot aktivitetsnivi og deltagelse og hindre sekundere dysfunks.joner. En mr-rltinivitilnarming til behandling anbefales da dette gir en mer komplett representasjon av den motoriske funksjon pi forskjellige stadier av utviklingen, i tillegg til adferd, nevrokognitiv funksjon og emosjonell utvikling (Vilson, zoo5). Dunford et al (zoo4) har registrert at fi av ergoreraprhenvisr.ringene for DCD faktisk har fitt denne diagnosen. Dette viser at de som henviser trenger mer opplaring og veiledning. For i hjelpe dem som henviser foreslir dc cn screeningsprosedyre ved hfelp av et sporreshjema. Pi Leeds Consensus (zoo6) holdt Cheryl Missitrr.ra et fbredrag om familie- og kommunebaserte tilnan.r.ringer og om i endre omgivelsenes krav, samtidig som man bistir barnet. Endring av konteksten og omgivelsene der ban.ret utfolder seg synes i vrre en viktig del av hjelpetiltakene. Feder og Majnemer (zoo7) har registrert at clet i ikke klare i lrre og skrive leselig ofte fir vidtrekkende negative konsekvenser bide pi akademisk mestring og selvtillit. Skriveproblemer loses ikke uter.r hjelpetilrak. Det berorer meliom ro-joo/o av skolebarna. De poengterer at leselig hindskrift fortsatt er en viktig ferdighet som fortjener n-rer oppmerksomhet fra larere og helsearbeidere. Ben.rerkning: vrr oppmerksom pi at den uklare bakenforliggende irsaken og diagnosens uensarrere form med overlappende symptomer gjor debatten komplisert og ipner for konkurrerende teorier. Videre kan en tilnarming vrre vellykket for ett barn, men ikke for et annet, og noen vil trenge mer hjelp enn andre. Reflekterende tilnarming og evaluering vil vrre nokkelen tii effektiv intervensjon og suksess. Ergoterapi for barn med DCD Barneergoterapeuter jobber med barn som har problemer med i leke og utfore aktiviteter eller stir i fare for i utvikle disse vanskelighetene. Milet er at barnet skal ha en meningsfull tilverelse, oppleve i bli satt pris pi.; ha fblelsen av i bli akseptert og delta i aktiviteter. Milet er i forebygge videre helseproblemer og redusere foreldrenes og andre omsorgspersonerstress. Ergoterapeuten stotter barnets evne til utvikling gjennom milrettede aktiviteter. Ergoterapeuter bruker lek og andre aktiviteter, direkte i trening og terapi og indirekte ved il tilpasse omgivelsene og bruke hjelpemidler. Ergoterapeuter kan bruke folgende teknikker hjelpetiltak for barn med DCD: - Trene pi praktiske ferdigheter i dagliglivet, f.eks. sykle, kle pi seg, spise og skrive. - Tilpasse og tilrettelegge aktiviteter. Ergoterapeutene kan sske om tekniske hjelpemidler som skrivehj elpemidler, PC-utstyr, f ernkontroller og kommunikasjonshjelpemidler. - Trene pi funksjoner som er nodvendige for i mestre kompliserte aktiviteter. - Jobbe med holdninger og formidle kunnskap. - Cjennom i snakke med de som er nar knyttet til til

4 Prematur Posten barnet stimulerer man til holdninger og tiltak som kan forbedre barnets utvikling og deltagelse, og gir rid om aktiviteter som fremmer utvikling forslag til treningsprogrammer. - Planlegging og formulering av, og tilpasning til omgivelsene, for i sette barnet i stand til i delta og vere aktivt. Mandich, Polatajko, Roger (zoo1) poengterer at barn med DCD opplever problemer med a delta i aktiviteter som barn flest holder pi med, ogzivani og Muhlenhauot (zoo6) viser at det primare mil for ergoterapeuter er i gjore barnet i stand til i. delta i lek, lering og sosiale erfaringer. En utforelses/ferdighetsbasert tilnerming anbefales og behandlingsmil mi velges av barnet. Implikasjonene til DCD i et langtidsperspektiv, f. eks hindskrift og ferdigheter med il organisere seg selv, bor fokuseres pi og alternative strategier administreres. Anbefalinger til hjelpetiltak for barn med DCD i Norge Basis behov: - DCD akseptert og anvend som en vanlig diagnose. Informasjon om hva som gjores i andre Europeiske land og la,re av deres erfaringer. - Bruke intervensjonsmodeller, basert pi metoder som har vist seg i vrre effektive. - Delta pi internasjonale diskusjoner om denne diagnosen. Tilnarminger, noen forslag: - Hjelpe barnet, foreldrene og lererne til i forsti hvorfor noen aktiviteter er vanskelige. Mote den enkelte med forstielse og en positive holding. - Jobbe tverrfaglig; helsepersonell, lrrere, foreldre og barna. - Kognitive tilnarming for i lere spesifikke aktiviteter. - Tilpasset utstyr og tilrettelagte omgivelser hjemme og pi skolen. - Vurdere og veilede larere og foreldre. - Reflekterende tilnerming, et holistisk og dynamisk perspektiv. - Planlegge intervensjonsmil og trening sammen med barnet og familien. - Gi rom for barnets selvopplevde egenkompetanse og snske om i delta i fysiske aktiviteter. - Vare oppmerksom pi de psykologiske effektene av DCD pi barnet og hvordan dette berorer familien i sin helhet. Tiltak, noen forslag: - Oke, bide larernes og helsepersonells kunnskap om DCD. og - Lage informasjonsskriv, f. eks til lerere og foreldre og kanskje en brosjyre for de unge. Andre forslag er i publisere artikler om DCD eller i" lage en film om hvordan DCD berorer barna. - Komme med praktiske forslag, rid, og etter hvert, opplrring for larere og foreldre, f.eks. rid om tiltak i klasserommet, praktiske ting barnet og familien kan gore hjemme for i forbedre ferdigheter, hjelpestrategier for i oke ferdigheter i dagliglivets aktiviteter og veiledning i lek og fritidsaktiviteter. - Utvikling av foreldrestyrte stottegrupper. Konkrete tiltak kan utvikles for i forbedre stotten, f.eks.: - Lage lister over tilrettelegninger og mulige kompensasjonstiltak. - Veiledning til h.iemmet. - Veiledning i kommunikasjon - Starte grupper pi skolen i sosiale ferdigheter. - Lage lister inkludert utstyrspakker/konkrete forslag, pi norsk, for forskjellige aldersgrupper (f.eks. 3-5 ir, 6-9 ir, ro-tz ir, 4-r5 ir). I klasserommet (skriving, organisering, tallforstielse, hjemmelekser), pi lekeplassen/skolegirden, etc. - Mange boker om DCD/dyspraksi tilbyr praktisk informasjon og tips, bide for klasserommet og hjemme. Noen har ogsi rid om stotte til foreldre. - Henvisere (leger) og de som tar avgjorelse om finansiell ststte til helse og utdanning bor fi denne informasjonen. De burde delta pi kongressen (se nedenunder), ogsi de som tar avgjorelser i det norske helse og utdanningssystem. Det pipekes at det er behov for i etablere en norsk DCD arbeidsgruppe, med en person som en sentral koordinator. Dette teamet burde arbeide med i utvikle direktiver for vurdering og intervenering basert pi internasjonal konsensus av diagnose og bedommelse. Et skritt i riktig retning er den multidisiplinrre 3-dagers kongressen i Oslo, mai zoo8, med 7-8 personer fra Norge, Nederland og Storbritannia som bidrar med innlegg. Kongressens milgruppe er foreldre, barneleger, -psykologer, -psykiatere, logopeder, fysio- og ergoterapeuter, larere, forskolelrrere, spesialpedagoger, assistenter, og andre interesserte. Tema pi kongressen er: - Barne/foreldreperspektivet - Diagnose, evaluering og intervensjon (PEGS, NTT, co-op). Det avsluttes med diskusjonen uutvikling av intervensjonsmodeller for barn med DCD i Norge,. Det er ogsi planlagt et kurs i CO-OP, med Helene Polatajko, i oktober zoo8. Mere informasjon om kongressen og kurset pi under ukurstilbud,.

5 Nr.3&4-november2007 Dette studiet kan seessom starten pi et storre forskningsprosjekt. - ZIVIANI J., MUHLENHAUPT participation in the classroom. M. (zoo6). Student Det er behov for mer forskning pi dette omride, bide i J., zoo6. Chapter rz. Occupational therapy with children. Understanding Norge og internasjonait. children's occupations and enabiing participation. In: RODGER S., ZIVIANI Blackwell publishing. zoo6. Studiet er tilgjengelig i sin helhet pd w u w. ergoterapifo r barn. no, under D CD / Dy sprak si. - ZUIDEN References and diagnosis of 5 year old children with DCD, in the context of the environment and in relation to the S. VAN (zoo). Approaches to identification spectrum of specific learning difficulties e.g. Dyslexia, - DUNFORDC, STREETE, O'CONNE,LL H, therapy tooccupational KELLYJ, SIBETJR.Are leferrals AD/HD, for developmental coordination disorder appropriate? Arch Dis Child. zoo4 Feb..89Q):r43-7 \fales. Januar zoo7. Unpublished work. Ergoterapi for Barn, Norway. - GEUZE R.H. (zoo7).chapter 6. Developmental - ZUIDEN coordination disorder. A review ofcurrent approaches. the needs for children with DCD as seen by the parents? zoo7. Solal Editeurs. Assignment for a master education on DCD at the 'Wales. University of J:lr'e zoo7. Unpublished work. - FEDER Kq MAJNEMERA. zoo7, Handwriting development, competency, and intervention, Dev Med Child Neurol. zoot Apr;49(l:1rz-7 - MISSIUNA C., MOLL S., KING S., KING C., LAST M., zoo7. A trajectory of troubles: parents' impressionsof the impact of developmental coordination disorder, Phys Occup Ther Pediatr.zooT;27(r)8.r.rcr. - RODGERS S., MANDICH A. zoo5. Getting the run around: accessingservicesfor children with developmental co-ordir.rationdisorder,child Care Health Dev. zoo5 JUI;It(+):++g-t'Z - SEGAL R., MANICH A., POLATAJKO H., COOK JV. (zooz) Stigma and its management:a pilot study of parental perceptions of the experiencesof children with developmental coordination disorder. Am J Occup Ther. zooz Jul-Aug;56(q):qzz-8 - SUGDEN D. (zoo6) LeedsConsensusStatement zoo6. DevelopmentalCoordination Disorder as a Specific Learning Difficulty. Seminar 4 - intervention. - SUGDEN D., DUNFORD C. (zoo7a)intervention and the role of theory, empiricism and experiencein children with motor impairment. Disabil Rehabil. uoo7 Jan r5;29(r):3-rr - \TILSON PH. Practitioner review: approachesto assessment and treatment of children with DCD: an evaluative review. J Child Psychol Psychiatry. zoo5 Aug;46(8):8o6-23 Asperger'sSyndrome and BJHS. Assignment for a master education on DCD at the University of S. VAN (zoo), Managing DCD. What are E,rgoterapifor Barn, Norway.

Barn med koordinasjonsvansker

Barn med koordinasjonsvansker Barn med koordinasjonsvansker Artikkelen er skrevet etter et prosjekt som er gjort som en del av et masterstudium i Developmental Coordination Disorder (DCD), ved Universitetet i Wales, våren 2007. I Norge

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten. Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen Jens Petter Gitlesen Integrering på nærskolen Jens Petter Gitlesen Far til fire jenter. Emilie er 8 år og har Downs syndrom Fattet interesse for atferdsanalyse rett etter Emilie kom til. Marci J. Hansons

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn: Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Vi anbefaler allikevel at alle leser gjennom

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene.

Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Sunnaas sykehus 09.10.13 Nina Levin Hilde Eriksrud Gardening as an occupation: a critical review British Journal of Occupational therapy, February 2012 ( Artikkelen

Detaljer

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Årsmelding 2008 PPT for voksne

Årsmelding 2008 PPT for voksne Trondheim kommune PPT for voksne Årsmelding 2008 PPT for voksne Nettverk ( treet i bakgården) INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. Lovgrunnlag... 3 1.1 Overordnet mål... 3 2. BEMANNING... 3 3. ARBEIDSOMRÅDER...

Detaljer

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer Psykologisk førstehjelp for skolebarn Helsesøstre i Asker sine erfaringer 2 Agenda Bakgrunn for at vi står her Suksesskriterier for implementering av Psykologisk førstehjelp (PF) i Askerskolen Implementeringen

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

Plan for barnehagetilbud

Plan for barnehagetilbud Stavanger kommune Oppvekst og levekår Gjennomgang av Plan for barnehagetilbud Innledning - Mette Sømme fagstab barnehage Pedagogisk plan - Berit Refsland, pedagogisk psykologisk tjeneste Henvisningsskjema

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Møller kompetansesenter

Møller kompetansesenter Møller kompetansesenter Støttet samtale for voksne med ervervede språkvansker En spire til kommunikasjon Kommunikasjonsnettverk Nord-Trøndelag 4. 5. mars 2008 Trine Lise Dahl Språklige utfall ved afasi

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap Hesteassisterte aktiviteter for ungdom - folkehelse i hestenæringen Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap UNGDOM + HEST = MESTRING OG TRYGGHET? Deltakere 75 ungdommer (13-15 år) 65 jenter og 10

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

en litteraturstudie Anvendelse av diagnosekriterier for Developmental Coordination Disorder (DCD) faglig 26 Ergoterapeuten 05.

en litteraturstudie Anvendelse av diagnosekriterier for Developmental Coordination Disorder (DCD) faglig 26 Ergoterapeuten 05. Anvendelse av diagnosekriterier for Developmental Coordination Disorder (DCD) en litteraturstudie Abstrakt Internasjonalt anvendes diagnosemanualen DSM-IV (APA 1994) i utredning av barn med antatt lav

Detaljer

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

HABU SSK PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2016

HABU SSK PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2016 Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) Kristiansand PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2016 _ INNHOLD Postadresse Sørlandet sykehus SSK Barne- og Ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

KOMMUNEPLANEN - EN PLAN FOR FREMTIDEN

KOMMUNEPLANEN - EN PLAN FOR FREMTIDEN SAKSPAPIRER I(ommunestyret KOMMUNEPLANEN - EN PLAN FOR FREMTIDEN Saksbehandler: ArvidAsks Arkivsaksnr.: 10/93 Saksnr.: Utvalg 14/10 Plan- og skonomiutvalget (fsk) 42110 Plan- og skonomiutvalget (fsk) 25110

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Kirsten Møller-Pedersen Klinisk psykolog, barn/unge og nevropsykologi, stipendiat Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Småbarns

Detaljer

BARN MED DYSPRAKSI. Motorisk, språklig og sosial utvikling

BARN MED DYSPRAKSI. Motorisk, språklig og sosial utvikling BARN MED DYSPRAKSI Motorisk, språklig og sosial utvikling Hva er dyspraksi? Enkelt forklart er dyspraksi en dysfunksjon, svakhet eller umodenhet i hjernens utvikling. Dyspraksi hindrer beskjeder fra hjernen

Detaljer

Barn, håndskrift og ergoterapi: hvilke intervensjoner har effekt?

Barn, håndskrift og ergoterapi: hvilke intervensjoner har effekt? Barn, håndskrift og ergoterapi: hvilke intervensjoner har effekt? Sammendrag I denne artikkelen presenterer vi vår litteraturstudie, gjennomført som bachelorprosjekt våren 2011. Vi ønsket å besvare problemstillingen

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Møt opp på Møteplasse

Møt opp på Møteplasse Møt opp på Møteplasse Norsk Ergoterapeutforbund arrangerer jevnlig konferanser som kalles «Møteplasser» for medlemmer fra hele landet. Målet med Møteplas - sene er å oppdatere medlemmer om utvikling og

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP)

Buskerud Intensive Program (BIP) Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Råd til skole og foreldre Minst 60 minutter barn i skolealder bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Vidvei Bjelland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten Innhold: Henvisning/saksgang Motoriske vansker

Detaljer

Nytt syn på barns medvirkning og deltagelse. CAPE PAC og PEGS. Innen habilitering. Hva er deltagelse

Nytt syn på barns medvirkning og deltagelse. CAPE PAC og PEGS. Innen habilitering. Hva er deltagelse CAPE PAC og PEGS Hva er viktig for barnet? Aktivitet deltagelse, aktivitet deltagelse Sette mål med barnet og ikke for barnet Bjørg Fallang Nytt syn på barns medvirkning og deltagelse Barn ble tidligere

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 Unntatt off. etter offl. 13/fvl. 13 HENVISNING TIL PP-TJENESTEN:

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

TRIVSEL, HYGGE OG FRITID. Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring

TRIVSEL, HYGGE OG FRITID. Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring TRIVSEL, HYGGE OG FRITID Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring Vår tilnærming til dagens tema 1) Hvordan kan vi utvikle hygge og fritidsaktiviteter

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Habilitering bistand til egen mestring Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Mestring og omstilling gjelder alle Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en

Detaljer

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst Kristian Sørensen, Psykologspesialist og Ida E. Vestrheim, Cand. San./ leder Program Intensivert Habilitering Historikk

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets NHF Region Midt-Norge, NT Friidrettskrets, NT Orienteringskrets,

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Til: Kommunen v / ordfarer, ridmann og barnehageansvarlig",,, ;,, ;';r Kopi: Politikere i kommunestyret

Til: Kommunen v / ordfarer, ridmann og barnehageansvarlig,,, ;,, ;';r Kopi: Politikere i kommunestyret I Til: Kommunen v / ordfarer, ridmann og barnehageansvarlig",,, ;,, ;';r Kopi: Politikere i kommunestyret i AIta 03.07.15 Horingsnotat om ny finansieringsmodell til de private barnehagene. Som dere er

Detaljer

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM Den nystartede rådgivningsgruppen i Asker takker for vårt innlegg på deres konferanse i november. Innledning Vi har det siste året

Detaljer

Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse

Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Skole og fritid er viktige arenaer for barn og unges mulighet til

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

,MW. Statsbudsjettet 2014 - Den norske kirke - struldrrendringer og budsjettreforrner. Horing

,MW. Statsbudsjettet 2014 - Den norske kirke - struldrrendringer og budsjettreforrner. Horing DET KONGETIGE FORNYINGS., ADMTNTSTRASIONS- OG KIRKEDEPAR.TEMENT KA - Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Postboks 1034 Sentrum 0104 Oslo Deres ref. Var ref. L3/295 Dato 1 t FEB?015 Statsbudsjettet

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer