Barn med koordinasjonsvansker Developmental Coordination Disorder (DCD)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn med koordinasjonsvansker Developmental Coordination Disorder (DCD)"

Transkript

1 Nr.3&4-november2007 Ekspertene har ordet: Av Sylvia van Zuiden, ergoterapispesialist i barns helse Barn med koordinasjonsvansker Developmental Coordination Disorder (DCD) Hvilket behov har disse barna for hjelp og stotte, sett fra foreldrenes stested? Artikelen er skrevet etter et prosjekt som er gjort i Vof len, juni 2OO7 av Sylvia van Zuiden ergoterapispesialist i barns helse. Hun driver Ergoterapifor barn, en privat praksis i Asker. I prosjektet snakker van Zuiden med foreldre av barn med DCD, tidligere ogsi kalt Dyspraksi, for i se pi hvilke tilbud disse barna fir i Norge og hva deres behov er. Det er del av et masterstudium i DCD ved Universitetet iwales. Artikkelen er oversattil Norsk med hjelp av skoleergoterapeut Vivi Johannessen. Sammendrag Prosjektet handler om behovene som barn med DCD har, sett fra foreldrenes stisted. Det sees pi hvilke tilbud som finnes i Norge i dag og pi hva som ytterligere trengs. Ergoterapi er en naturlig del av en tverrfaglig inrervensjon. Faglig rid for tiltak gis. En tverrfaglig kongress i mai zoo8 er et skritt videre for hielp til disse barn i Norge. Introduksjon Dysfunksjon i utvikling av koordinasjon berorer rundt 60lo av skolebarna. Motorisk dysfunksjon er observert. DCD er forbundet med vanskeligheter nir det gjelder l:ering, adferd og psykososial tilpasning som folger dem til voksen alder (Zuiden, zoota). Det er en stor overlapp med andere diagnoser, bl.a. ADHD, Dysleksi og Asperger Syndrom. Formilet med denne studien er i oke kunnskapen om barns behov for tiltak og gi forslag til hva som kan gjores i Norge. Forhipentlig vil dette fore til bedre bistand til disse barna i fremtiden. Prosjekt, deltagere og sporreskjema Datainnsamlingen er fra r3 personer som har besvart et sporreskjema. Deres barns motoriske ferdigheter ble scoret med Developmental Coordination Disorder Questionnaire (DCDQ), og de som ble plassert i gruppen som skiret utegn pi eller mistanke om DCD, er tatt med i prosjektet. Barna var mellom seks og tretten ir. Gjennomsnittsalderen var 9,68 ir. 7 av dem hadde dyspraksidiagnose, ingen hadde DCD diagnose. Mange av barna hadde andre diagnoser, for eksempel sen motorisk utvikling, dirlig syn, spesifikke sprikproblemer, dysleksi, motorisk utviklingsdysfunksjon. Det var ti gutter og tre jenter i den endelige gruppen. Sporreskjemaet var delt i tre deler, A, B og C. Del A gjaldt ipne sporsmil, del B krevde kun ja- eller nei svar og del C var et skjema med avkrysningsbokser for i vurdere foreldrenes behov. Konklusjoner av behovsanalysen fra datainnsamlingen De fleste foreldrene var bekymret for barnets koordinasjonsevne allerede i veldig tidlig alder. Dyspraksi/DCD ble nevnt for foreldre av forskjellige personer pi forskjellige steder, for eksempel av helsearbeidere, i barnenevrologisk avdeling, pi Internett, senter for sprikproblemer, pi. kurs, logopeder, pi ergoterapiutdanningen, spesialskoler og andre. Ni av de tretten foreldrene var misfornoyd med hjelpen de fikk. Ingen var helr fornoyd. Kommentarer fra foreldrene var blandt annet at flere fagfolk hadde beskrevet problematikken uten i komme med tiltak som hjalp, de mitte finne informas.jon og hjelp pi egen hind og at undersokelsen var begrenset til det verbale problemet og finmotorikken ved skriving. Nesten alle trenger hjelp til videre utredning. AIle foreldrene sa at deres barn trengte hjelp pe skolen. Videre bemerkes det at de (hvis den rette kunnskap er

2 Prematur Posten tilgjengeligl) trengte: hjelp til planlegging av og forberedelser pi fremtiden, veiledning hjemme, hjelp til i takle miljoforandringer, stotte og forstielse fra andre foreldre. Alle foreldre rrengre hjelp bide ni og i fremtiden. Det de nevner er: kunnskap om diagnosen i det offentlige helsevesen, behov for tekniske hjelpemidler, bli mott med forsti.else fra hjelpeapparatet, sensoriske problemer, diett/ vekt, ri.dgivning ved bekymring om barnas problemer, trenir"rg av motoriske ferdigheter, syn, sosial kompetanse, offentlig finansiert stotte av alternativ trening som for eksempel terapiridning, oppfolging ved privat terapeur, opplysning om rettigheter til sosiale tjenester, okonomisk stotte og relevant informasjon om denne diagnosen. Onsket om mer kunnskap og forstielse om diagnosen, bide for helsepersoneli og foreldre, er veldig tydelig, de nevnte ogsi. {1ere ganger behovet for praktisk hjelp og okonomisk stotte. Foreldrene opplever et altovergripende behov for hjelp for sitt barn, fra lite til stort behov, i mar.rge av dagliglivets aktiviteter (ADL), hjemme, pi skolen, i lek og fritid. De fleste foreldre fortalte at deres barn trengte mest hjelp i skolesituasjonen, dernest hjelp ti1 lek og fritidsaktiviteter og til slutt pi hjemmefronten. Dette kan ha i gjore med gjennomsnittsalderen pi barna som deltok i denne undersokelsen. Foreldrene sa videre at deres barn ogsi trengte hjelp i ADL aktiviteter hjemme: sosiale aktiviteter utenfor familien (92,3o/o), organisere seg selv (84,6oh), sosiale aktiviteter med familien (69,zolt), knyte skolissene (6r,5%), kneppe knapper (53,8%), bruke glidelis (53,8%), greie seg selv pl toalettet (;;,8%). Det er siledes ogsi mar.rge utfordringer i dagliglivets aktiviteter i hjemmet. Barna trengte hjelp til i konsentrere seg, til i organisere seg og i sosiale aktiviteter, spesielt utenfor hjemmet. Mye hjelp trengtes generelt i sosiale ferdigheter og aktiviteter: beholde venner (roo%l), fi nye venner (9z3ol:), sosiale aktiviteter utenfor familien (9z,jo/o), hoppe tau (8+,60/o), organisere livet sitt (8a,6%), mestre motoriske utfordringel ilek(76,9o1t), kaste os ta imot ball i sportsaktiviteter (l6,snh), ballek i fl'itiden (69,2o/o), sosiale aktiviteter i familien (69,2o/o) og svomming (69,2o,4t). Kommentarer fra foreldrene, bl.a.: - Mitt barn viser generell mangel pi glede ved fysisk aktivitet. - Han er oversensitiv til lyder - Det har vert et stort problem at ingen har satt fokus pi disse problemene, fordi de var atypiske og passet ikke inn i hittil definerte diagnoser. Som konsekvens har tiden gitt og gjort nodvendige tiltak vanskelige. - Et stort problem er tiden det tar fra man ber om en utredning til man fi.r det. - De fant det vanskelig i finne ut hvem som var riktig instans i kontakte. - Hiper det kommer et behandlingsprogram for disse barna i Norge, ni.verende tilbud er ikke tilfredsstillende. - Han ble diagnostisert psykisk utviklingshemmet med en test som ikke passer for barn med motorikk- og sprikproblemer. - Evalueringen av virt barn har ikke vart grundig nok i forhold til i se pi andre alternative diagnoser. - Vi mistenker at en tilleggstilstand fra autismespekteret kunne vere tilstede. - Det er mye god og nyttig informasjon pi engelske internettsider, men min engelsk er ikke god nok si det er mange ganger vanskelig i forsti informasjonen. -Jeg blir opprort nir det er motstridende opplysninger og ingen vet hvor man skal gi for i fi riktig diagnose og informasjon om og hjelp ved denne diagnosen. Kor.rklusjonene re{lekterer de overlappende trekk ved DCD og behovet for ikke bare i konsentrere fokuset pi ADL. Mange av disse barna har sosiale, organisatoriske og oppmerksomhetsvanskeligheter som pivirker ADL aktiviteter og utdannelse. Tidlig intervensjon synes i vrre viktig. Erfaringsbasert intervensjon fbr barn med DCD Foreldrenes perspektiv blir ofte oversett. Det er vanskelig I fi barnet vurdert og vite hvilken fremgangsmite de skal velge for i fi visshet i sine bekymringer og fi den nodvendige hjelp til sitt barn. Det blir foreldrenes utfordring i hindtere barnets begrensninger (Missiuna et al. zoot.). De inener at barnets begrensninger setter grenser for deres deltagelse i samfunnet (Segal et al., zooz). Det er vanskelig for foreldre i fi tilgang pi hjelpetilblrd til barn mecl DCD. De foler seg frustrerte og alene i denne pnrsessen (Rodger, Mandich, zoos). Det er en utvikling over tid nir det gjelder bekymringer foreldre har, fra problerner med n.rotorikk og lek i tidlig alder, til i grcie seg selv, akademisk og i forhold til venner i skolealder, til alvorligere utfordringer med hensyn til selvbilde og folelsesliv i ungdommen (Missiuna et al, zoot). Det er viktig i forsti at virkningen av DCD relaterer til alderen barnet fungerer pi og omgivclsenes forventninger (Missir-rna et al zooz). A arbeide med lrrere og foreldre el i foretrekke. I England er det utviklet et foreldre/lerer intervensjonsprogram. Lrrere og forelclre kan gi effektiv hjelp. De barna

3 Nr.3&4-november2007 sorn ikke gjol fremskritt pi denne miten kan ha mer komplekse problemer som krever spesiell terapi. I forhold til tiltak er llest funn gjort pi undersokelser av utforelsesorientert tilniprming, for eksempel oppgavebaserte tilnrrminger og kognitive tilnarrninger. Disse modeller.re inkluderer fokus pi omgivelsene. Et skifte fra fokus pi begrensrringer til et ferdighetsorientert perspektiv synes i..vare pi sin plass. Ogsi klientsentrerte tilnrrminger, hvor barnet er med pl i velge mil, synes i vare effektive. Vanlige lrringsprinsipper kan brukes med suksess i terapeutiske situas.joner'. Det i gi veiledning i hvordan man Lltforer en oppgave, gi barna utfordringer og forklare hvorfor en bevegelse skal utfores pi en L:::.-. mite, synes i relatere til et bedre bevegelsesn.ron- Ved Leeds Consensus viste David Sugden at oppgaveorienterte tilnarmelser som brukte kognitive metoder og inkluderte miljomessige og dynamiske pelspektiver, gir er godt teoretisk grunnlag (Sugden, zoo6). Vanskelighetene barna opplever kan delvis skyldes dirlig utviklet evne til i ta i bruke kognitive strategier for i mestre praktiske ferdigheter. Kognitiv orientering for i greie dagliglivets krav til prestasjoner (Cognitive Orientation to Occupational Performance, CO-OP) er en verbalt basert tilnrrmelse for i hjelpe barn til i hindtere disse problemene. Det er basert pi forutsetningen om at kognisjon spiller en viktig rolle r"rir det gjelder i erverve praktiske ferdigheter og greie i mestre disse. CO-OP er en individbasert, klientsentrert tilnarming som fokuserer pi strategibasert ferdighetstilegnelse, utviklet for barn som har vansker med praktishe ferdigheter. Det synes som om barn som har fitt CO-OP, beholder storre langtidseffekt av motorisk tilegnede ferdigheter og ervervede strategier. CO-OP synes i ha en overforingsverdi, det som er- lrrt, kan (delvi$ brukes i andre oppgaver, situasjoner og omgivelser. Hjelpetiltak som fokuserer pi i sette barna i stand til i. velge sine egne mil nil det gjelder fysisk aktivitet har avgjorende betydning for i sette barnet i stand til deltagelse og utvikling av det sosiale nettverk. Intervensjonstilnrrming bor rettes mot aktivitetsnivi og deltagelse og hindre sekundere dysfunks.joner. En mr-rltinivitilnarming til behandling anbefales da dette gir en mer komplett representasjon av den motoriske funksjon pi forskjellige stadier av utviklingen, i tillegg til adferd, nevrokognitiv funksjon og emosjonell utvikling (Vilson, zoo5). Dunford et al (zoo4) har registrert at fi av ergoreraprhenvisr.ringene for DCD faktisk har fitt denne diagnosen. Dette viser at de som henviser trenger mer opplaring og veiledning. For i hjelpe dem som henviser foreslir dc cn screeningsprosedyre ved hfelp av et sporreshjema. Pi Leeds Consensus (zoo6) holdt Cheryl Missitrr.ra et fbredrag om familie- og kommunebaserte tilnan.r.ringer og om i endre omgivelsenes krav, samtidig som man bistir barnet. Endring av konteksten og omgivelsene der ban.ret utfolder seg synes i vrre en viktig del av hjelpetiltakene. Feder og Majnemer (zoo7) har registrert at clet i ikke klare i lrre og skrive leselig ofte fir vidtrekkende negative konsekvenser bide pi akademisk mestring og selvtillit. Skriveproblemer loses ikke uter.r hjelpetilrak. Det berorer meliom ro-joo/o av skolebarna. De poengterer at leselig hindskrift fortsatt er en viktig ferdighet som fortjener n-rer oppmerksomhet fra larere og helsearbeidere. Ben.rerkning: vrr oppmerksom pi at den uklare bakenforliggende irsaken og diagnosens uensarrere form med overlappende symptomer gjor debatten komplisert og ipner for konkurrerende teorier. Videre kan en tilnarming vrre vellykket for ett barn, men ikke for et annet, og noen vil trenge mer hjelp enn andre. Reflekterende tilnarming og evaluering vil vrre nokkelen tii effektiv intervensjon og suksess. Ergoterapi for barn med DCD Barneergoterapeuter jobber med barn som har problemer med i leke og utfore aktiviteter eller stir i fare for i utvikle disse vanskelighetene. Milet er at barnet skal ha en meningsfull tilverelse, oppleve i bli satt pris pi.; ha fblelsen av i bli akseptert og delta i aktiviteter. Milet er i forebygge videre helseproblemer og redusere foreldrenes og andre omsorgspersonerstress. Ergoterapeuten stotter barnets evne til utvikling gjennom milrettede aktiviteter. Ergoterapeuter bruker lek og andre aktiviteter, direkte i trening og terapi og indirekte ved il tilpasse omgivelsene og bruke hjelpemidler. Ergoterapeuter kan bruke folgende teknikker hjelpetiltak for barn med DCD: - Trene pi praktiske ferdigheter i dagliglivet, f.eks. sykle, kle pi seg, spise og skrive. - Tilpasse og tilrettelegge aktiviteter. Ergoterapeutene kan sske om tekniske hjelpemidler som skrivehj elpemidler, PC-utstyr, f ernkontroller og kommunikasjonshjelpemidler. - Trene pi funksjoner som er nodvendige for i mestre kompliserte aktiviteter. - Jobbe med holdninger og formidle kunnskap. - Cjennom i snakke med de som er nar knyttet til til

4 Prematur Posten barnet stimulerer man til holdninger og tiltak som kan forbedre barnets utvikling og deltagelse, og gir rid om aktiviteter som fremmer utvikling forslag til treningsprogrammer. - Planlegging og formulering av, og tilpasning til omgivelsene, for i sette barnet i stand til i delta og vere aktivt. Mandich, Polatajko, Roger (zoo1) poengterer at barn med DCD opplever problemer med a delta i aktiviteter som barn flest holder pi med, ogzivani og Muhlenhauot (zoo6) viser at det primare mil for ergoterapeuter er i gjore barnet i stand til i. delta i lek, lering og sosiale erfaringer. En utforelses/ferdighetsbasert tilnerming anbefales og behandlingsmil mi velges av barnet. Implikasjonene til DCD i et langtidsperspektiv, f. eks hindskrift og ferdigheter med il organisere seg selv, bor fokuseres pi og alternative strategier administreres. Anbefalinger til hjelpetiltak for barn med DCD i Norge Basis behov: - DCD akseptert og anvend som en vanlig diagnose. Informasjon om hva som gjores i andre Europeiske land og la,re av deres erfaringer. - Bruke intervensjonsmodeller, basert pi metoder som har vist seg i vrre effektive. - Delta pi internasjonale diskusjoner om denne diagnosen. Tilnarminger, noen forslag: - Hjelpe barnet, foreldrene og lererne til i forsti hvorfor noen aktiviteter er vanskelige. Mote den enkelte med forstielse og en positive holding. - Jobbe tverrfaglig; helsepersonell, lrrere, foreldre og barna. - Kognitive tilnarming for i lere spesifikke aktiviteter. - Tilpasset utstyr og tilrettelagte omgivelser hjemme og pi skolen. - Vurdere og veilede larere og foreldre. - Reflekterende tilnerming, et holistisk og dynamisk perspektiv. - Planlegge intervensjonsmil og trening sammen med barnet og familien. - Gi rom for barnets selvopplevde egenkompetanse og snske om i delta i fysiske aktiviteter. - Vare oppmerksom pi de psykologiske effektene av DCD pi barnet og hvordan dette berorer familien i sin helhet. Tiltak, noen forslag: - Oke, bide larernes og helsepersonells kunnskap om DCD. og - Lage informasjonsskriv, f. eks til lerere og foreldre og kanskje en brosjyre for de unge. Andre forslag er i publisere artikler om DCD eller i" lage en film om hvordan DCD berorer barna. - Komme med praktiske forslag, rid, og etter hvert, opplrring for larere og foreldre, f.eks. rid om tiltak i klasserommet, praktiske ting barnet og familien kan gore hjemme for i forbedre ferdigheter, hjelpestrategier for i oke ferdigheter i dagliglivets aktiviteter og veiledning i lek og fritidsaktiviteter. - Utvikling av foreldrestyrte stottegrupper. Konkrete tiltak kan utvikles for i forbedre stotten, f.eks.: - Lage lister over tilrettelegninger og mulige kompensasjonstiltak. - Veiledning til h.iemmet. - Veiledning i kommunikasjon - Starte grupper pi skolen i sosiale ferdigheter. - Lage lister inkludert utstyrspakker/konkrete forslag, pi norsk, for forskjellige aldersgrupper (f.eks. 3-5 ir, 6-9 ir, ro-tz ir, 4-r5 ir). I klasserommet (skriving, organisering, tallforstielse, hjemmelekser), pi lekeplassen/skolegirden, etc. - Mange boker om DCD/dyspraksi tilbyr praktisk informasjon og tips, bide for klasserommet og hjemme. Noen har ogsi rid om stotte til foreldre. - Henvisere (leger) og de som tar avgjorelse om finansiell ststte til helse og utdanning bor fi denne informasjonen. De burde delta pi kongressen (se nedenunder), ogsi de som tar avgjorelser i det norske helse og utdanningssystem. Det pipekes at det er behov for i etablere en norsk DCD arbeidsgruppe, med en person som en sentral koordinator. Dette teamet burde arbeide med i utvikle direktiver for vurdering og intervenering basert pi internasjonal konsensus av diagnose og bedommelse. Et skritt i riktig retning er den multidisiplinrre 3-dagers kongressen i Oslo, mai zoo8, med 7-8 personer fra Norge, Nederland og Storbritannia som bidrar med innlegg. Kongressens milgruppe er foreldre, barneleger, -psykologer, -psykiatere, logopeder, fysio- og ergoterapeuter, larere, forskolelrrere, spesialpedagoger, assistenter, og andre interesserte. Tema pi kongressen er: - Barne/foreldreperspektivet - Diagnose, evaluering og intervensjon (PEGS, NTT, co-op). Det avsluttes med diskusjonen uutvikling av intervensjonsmodeller for barn med DCD i Norge,. Det er ogsi planlagt et kurs i CO-OP, med Helene Polatajko, i oktober zoo8. Mere informasjon om kongressen og kurset pi under ukurstilbud,.

5 Nr.3&4-november2007 Dette studiet kan seessom starten pi et storre forskningsprosjekt. - ZIVIANI J., MUHLENHAUPT participation in the classroom. M. (zoo6). Student Det er behov for mer forskning pi dette omride, bide i J., zoo6. Chapter rz. Occupational therapy with children. Understanding Norge og internasjonait. children's occupations and enabiing participation. In: RODGER S., ZIVIANI Blackwell publishing. zoo6. Studiet er tilgjengelig i sin helhet pd w u w. ergoterapifo r barn. no, under D CD / Dy sprak si. - ZUIDEN References and diagnosis of 5 year old children with DCD, in the context of the environment and in relation to the S. VAN (zoo). Approaches to identification spectrum of specific learning difficulties e.g. Dyslexia, - DUNFORDC, STREETE, O'CONNE,LL H, therapy tooccupational KELLYJ, SIBETJR.Are leferrals AD/HD, for developmental coordination disorder appropriate? Arch Dis Child. zoo4 Feb..89Q):r43-7 \fales. Januar zoo7. Unpublished work. Ergoterapi for Barn, Norway. - GEUZE R.H. (zoo7).chapter 6. Developmental - ZUIDEN coordination disorder. A review ofcurrent approaches. the needs for children with DCD as seen by the parents? zoo7. Solal Editeurs. Assignment for a master education on DCD at the 'Wales. University of J:lr'e zoo7. Unpublished work. - FEDER Kq MAJNEMERA. zoo7, Handwriting development, competency, and intervention, Dev Med Child Neurol. zoot Apr;49(l:1rz-7 - MISSIUNA C., MOLL S., KING S., KING C., LAST M., zoo7. A trajectory of troubles: parents' impressionsof the impact of developmental coordination disorder, Phys Occup Ther Pediatr.zooT;27(r)8.r.rcr. - RODGERS S., MANDICH A. zoo5. Getting the run around: accessingservicesfor children with developmental co-ordir.rationdisorder,child Care Health Dev. zoo5 JUI;It(+):++g-t'Z - SEGAL R., MANICH A., POLATAJKO H., COOK JV. (zooz) Stigma and its management:a pilot study of parental perceptions of the experiencesof children with developmental coordination disorder. Am J Occup Ther. zooz Jul-Aug;56(q):qzz-8 - SUGDEN D. (zoo6) LeedsConsensusStatement zoo6. DevelopmentalCoordination Disorder as a Specific Learning Difficulty. Seminar 4 - intervention. - SUGDEN D., DUNFORD C. (zoo7a)intervention and the role of theory, empiricism and experiencein children with motor impairment. Disabil Rehabil. uoo7 Jan r5;29(r):3-rr - \TILSON PH. Practitioner review: approachesto assessment and treatment of children with DCD: an evaluative review. J Child Psychol Psychiatry. zoo5 Aug;46(8):8o6-23 Asperger'sSyndrome and BJHS. Assignment for a master education on DCD at the University of S. VAN (zoo), Managing DCD. What are E,rgoterapifor Barn, Norway.

Barn med koordinasjonsvansker

Barn med koordinasjonsvansker Barn med koordinasjonsvansker Artikkelen er skrevet etter et prosjekt som er gjort som en del av et masterstudium i Developmental Coordination Disorder (DCD), ved Universitetet i Wales, våren 2007. I Norge

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen Jens Petter Gitlesen Integrering på nærskolen Jens Petter Gitlesen Far til fire jenter. Emilie er 8 år og har Downs syndrom Fattet interesse for atferdsanalyse rett etter Emilie kom til. Marci J. Hansons

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten. Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke

Detaljer

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn: Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.

Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K. Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K. Sagstuen Agenda Bakgrunn og hensikt Metode Resultater: kartlegging, bruk

Detaljer

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

Plan for barnehagetilbud

Plan for barnehagetilbud Stavanger kommune Oppvekst og levekår Gjennomgang av Plan for barnehagetilbud Innledning - Mette Sømme fagstab barnehage Pedagogisk plan - Berit Refsland, pedagogisk psykologisk tjeneste Henvisningsskjema

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?

FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? PRESENTASJON AV MEG SELV INGER-MARIE WALBØ JOHNSGÅRD tlf. 41610690 inger.marie.johnsgard@oyer.kommune.no * Sannheten om barnefysioterapi? * Tanker, erfaringer

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

Ergoterapi og demensutredning

Ergoterapi og demensutredning Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring

Detaljer

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst

Detaljer

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 Unntatt off. etter offl. 13/fvl. 13 HENVISNING TIL PP-TJENESTEN:

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap Hesteassisterte aktiviteter for ungdom - folkehelse i hestenæringen Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap UNGDOM + HEST = MESTRING OG TRYGGHET? Deltakere 75 ungdommer (13-15 år) 65 jenter og 10

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen

Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen 09.06.16 Risikovurderinger Barnevernet foretar risikovurderinger som en del av sin undersøkelse

Detaljer

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk

Detaljer

Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene.

Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Sunnaas sykehus 09.10.13 Nina Levin Hilde Eriksrud Gardening as an occupation: a critical review British Journal of Occupational therapy, February 2012 ( Artikkelen

Detaljer

Pedagogisk tilrettelegging

Pedagogisk tilrettelegging Pedagogisk tilrettelegging SMA1, SMA2, SMARD og CMD Marianne Bryn (pedagogisk rådgiver) Monica Andresen (spesialpedagog) 18.10.2017 Med pedagogisk tilrettelegging mener vi: Miljøets evne til å møte og

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Dagsentertilbud på verdens tak

Dagsentertilbud på verdens tak Dagsentertilbud på verdens tak Tekst og foto: Anette Andrea Haugrud Kastnes Jeg valgte å gjennomføre min siste praksisperiode som vernepleierstudent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i Nepal sammen med 6 andre

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Samleskjema for litteratur

Samleskjema for litteratur Samleskjema for litteratur Metode Artikkel nr. Årstall Studiedesign/ Utval/størrelse Intervensjon Kommentarar Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1. Warren M. A hierarchical model of perceptual dysfunction

Detaljer

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnehage Informasjon, samarbeid og tilrettelegging Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnevernspedagog Elise Christensen 1 Barndom Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Peter Zachariassen Psykologspesialist og sexologisk rådgiver NACS Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål Oslo, 30.01.14 Seksualitet

Detaljer

Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer.

Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Konst. avdelingsleder Bjørn Lerdal, HABU, Barnesenteret. 23.08.07 www.habu.no Ulike

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Vi anbefaler allikevel at alle leser gjennom

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Nina Levin, ergoterapispesialist, Sunnaas sykehus HF Grete Patil, førsteaman., NMBU Primærrehabilitering etter hjerneslag

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer Psykologisk førstehjelp for skolebarn Helsesøstre i Asker sine erfaringer 2 Agenda Bakgrunn for at vi står her Suksesskriterier for implementering av Psykologisk førstehjelp (PF) i Askerskolen Implementeringen

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI 29.09.14 PROSJEKT FABA TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI Kropp & sinn konferanse, 2014 HELHETSFOKUS IP RUSMIDDEL AVHENGIGHET Angst AD/HD SOSIALE FAKTORER LIG DE ÅN V LI Kognitiv

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. En multimodal tilnærming Ida E. Vestrheim, Cand san og leder av Program Intensivert Habilitering Kristian Sørensen, Psykolog i Program Intensivert

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Unntatt offentlighet etter offl. 13 j.f. personoppl.loven HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Kartlegging Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse:

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Nordisk konferanse - 2014 AKTIV FRITID FOR ALLE

Nordisk konferanse - 2014 AKTIV FRITID FOR ALLE Nordisk konferanse - 2014 AKTIV FRITID FOR ALLE Fritidsaktiviteter for ungdom med utviklingshemming Beitostølen 25. september 2014 Anne-Stine Dolva, Marit Kollstad & Jo Kleiven Avd. for pedagogikk og sosialfag,

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING.

OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING. OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING. FAMILIE, LIVSLØP OG OVERGANGER Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Å VOKSE OPP MED FUNKSJONSHEMMING. 1998-2012 Utgangspunkt I idealer og realiteter Politiske mål Familier

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets NHF Region Midt-Norge, NT Friidrettskrets, NT Orienteringskrets,

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

HÅNDBOK FORELDRESAMARBEID. Hvordan samarbeide godt med foreldre til barn med spesielle behov?

HÅNDBOK FORELDRESAMARBEID. Hvordan samarbeide godt med foreldre til barn med spesielle behov? HÅNDBOK FORELDRESAMARBEID Hvordan samarbeide godt med foreldre til barn med spesielle behov? FORORD Skoleåret 2016-2017 var Borge skole med i et Nordplus Junior prosjekt. Prosjektet tok for seg foreldresamarbeid

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

TRIVSEL, HYGGE OG FRITID. Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring

TRIVSEL, HYGGE OG FRITID. Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring TRIVSEL, HYGGE OG FRITID Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring Vår tilnærming til dagens tema 1) Hvordan kan vi utvikle hygge og fritidsaktiviteter

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP)

Buskerud Intensive Program (BIP) Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer