Konflikten i Nord-Irland - Stein Rokkans. modeller som innfallsvinkel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konflikten i Nord-Irland - Stein Rokkans. modeller som innfallsvinkel"

Transkript

1 Ugradert Luftkrigsskolen HOVEDOPPGAVE LKSK II/2 Modul VI Konflikten i Nord-Irland - Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel Skrevet av: Kadett Heidi Kraft Johnsen Kull 55 Luftkrigsskolen 2006-MARS

2 BERIKTIGELSE De meninger og konklusjoner som kommer til uttrykk i denne hovedoppgaven står utelukkende for forfatterens egen regning. De representerer ikke Luftkrigsskolens- eller Luftforsvarets offisielle mening.

3 Luftkrigsskolen Publikasjon: Hovedoppgave kull 55 Sikkerhetsgradering: Fyll inn gradering Antall sider: 55 Tittel: Konflikten i Nord-Irland - Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel Forfatter: Heidi Kraft Johnsen Indeks: a) Nord-Irland b) Stein Rokkan c) Skillelinjemodellen d) Nasjonsbygging e) Demokratienes institusjonelle utvikling Sammendrag: Denne oppgaven har hatt til hensikt å se på anvendeligheten av to spesifikke modeller utformet av Stein Rokkan i en konflikt. De to modellene er skillelinjemodellen og demokratienes institusjonelle utvikling. Anvendeligheten søkes belyst gjennom å bruke disse modellene for å forstå konflikten i Nord-Irland. Det er tatt utgangspunkt i 4 faktorer: politiske-, sosiale-, kulturelle- og religiøse forhold. De politiske forhold ble søkt belyst gjennom modellen for demokratienes institusjonelle utvikling. De øvrige faktorene ble belyst gjennom skillelinjemodellen. Konklusjonen er at modellen er anvendelig for å forstå sosiologiske aspekter ved denne konflikten. Man må imidlertid være bevisst at den er åpen og dynamisk, og gir rom for tolkning. Modellen bør således også utprøves i andre konflikter.

4

5 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 5 1 Innledning BAKGRUNN HENSIKT MED OPPGAVEN PROBLEMSTILLING TOLKNING OG AVGRENSNING KILDER OG KILDEKRITIKK OPPGAVENS STRUKTUR Teoretisk forankring - Rokkans modeller SKILLELINJEMODELLEN NASJONSBYGGING DEMOKRATIENES INSTITUSJONELLE UTVIKLING Bakgrunn for konflikten i Nord-Irland HISTORIKK FORSKJELLSBEHANDLING Forskjellsbehandling i Nord-Irland POLITISKE FORHOLD Den første terskel: legitimering Den andre terskel: inkorporering Den tredje terskel: representasjon Den fjerde terskel: den utøvende makt SOSIALE FORHOLD The Penal Laws Hungersnød og emigrasjon fra periferien Diskriminering Hvordan påvirkes folk av forholdene de lever under Delkonklusjon KULTURELLE FORHOLD Delkonklusjon RELIGIØSE FORHOLD Delkonklusjon Oppsummering og konklusjon Kildehenvisninger BIBLIOGRAFI OFFISIELLE DOKUMENTER TELEFONSAMTALER HENTET FRA INTERNETT...48

6 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 6 Konflikten i Nord-Irland - Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Lørdag 25. februar 2006 kom det til et kraftig opprør hvor protestanter og katolikker stod mot hverandre i Dublin. Protestantene ønsket å gjennomføre en minnemarsj gjennom sentrum av Dublin for å rette søkelyset mot ofre for republikansk 1 vold. Deltakerne inkluderte medlemmer av Oransjeordenen og flere unionistiske 2 politikere. 14 personer ble skadet og 41 arrestert i et opprør som spredte seg til andre deler av byen da politiet forsøkte å bryte det opp. Politikere fra alle partier fordømte volden. 3 Episoden er oppsiktsvekkende fordi situasjonen mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland hadde roet seg den siste tiden. En av grunnene til dette var at the Irish Republican Army (IRA) i slutten av juli 2005 offentliggjorde at de ville legge ned våpnene. IRA har annonsert og gjennomført våpenhviler tidligere, men de siste årene har de blitt møtt med et stadig større krav fra protestantisk side om å levere inn alle våpen for å sikre en total avvæpning. Slike krav har tradisjonelt blitt rettet kun mot de republikanske organisasjonene, ikke mot de lojalistiske 4. For å øke troverdigheten i våpennedleggelsen, og for å tilfredsstille den unionistiske sidens krav til bevis på at det faktisk ble utført, ble prosessen gjennomført sammen med en internasjonal kommisjon av våpeninspektører i slutten av september, bare to måneder etter IRAs offentliggjørelse. 5 Våpennedleggelsen, og kontrollen med denne, representerte på mange måter et vendepunkt i konflikten. Endringen bestod både i at IRA gikk med på å gjøre våpnene utilgjengelige, og at de tillot våpeninspektørene å kontrollere at det faktisk skjedde. Det kan være mange grunner til dette vendepunktet. En hypotese er at det er for mange døde og skadde etter for mange år med vold, angst og usikkerhet. I tillegg kan det tenkes at omslaget kan knyttes til det islamistiske terroranslaget mot London et par uker tidligere. Generelt synkende sympati i befolkningen for IRAs metoder er en tredje hypotese. Det siste kan knyttes til angrepet mot USA 11. september 1 Republikaner er begrepet som benyttes om en person som ser bruk av vold som et nødvendig middel i kampen for å oppnå et forent Irland. 2 Unionist er begrepet som benyttes om en person som ønsker at Nord-Irland skal fortsette å være en del av Storbritannia. 3 Fra Aftenposten Lastet ned En lojalist er en unionist som vil bruke militante metoder og voldelige handlinger for å forsvare unionen med Storbritannia. 5 Fra Aftenposten Lastet ned

7 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel Mange briter kjente seg antageligvis igjen i hendelsene i USA. Forskjellen var bare at de islamske terroristene var enda mer ekstreme enn IRA eller noen annen terrororganisasjon har vært tidligere. Et bankran av historiske dimensjoner, og drap på to tilfeldige sivilpersoner i 2005, forsterket inntrykket av mer flytende grenser mellom hva som er politisk kamp og hva som er organisert kriminalitet innen IRA. Selv i de katolske kjerneområdene begynte det å komme til sterke reaksjoner og markeringer mot bruken av vold. En annen grunn til at konflikten i Dublin i februar er oppsiktsvekkende er at den oppstod i Irland, som har en relativt homogen folkemasse. Etter at Irland ble selvstendig republikk i 1949 er det Nord-Irland som har vært kjernestedet for de største konfliktene mellom katolikker og protestanter. Hendelsene i Dublin viser først og fremst at konflikten som har pågått så lenge ennå ikke er over. Riktignok har Nord-Irland blitt et fredeligere område de siste 5-10 årene, med stadig mindre kriminalitet. Det ulmer åpenbart fremdeles. 1.2 Hensikt med oppgaven Det er skrevet utallige bøker, artikler og oppgaver om konflikten i Nord-Irland. Mye av denne litteraturen beskriver selve fredsprosessen, mens andre tar for seg de forskjellige aktørene, partiene og frontfigurene. Atter andre beskriver de blodige og sørgelige resultatene av århundrer med konflikter. Det er enkelt å se det religiøse aspektet ved konflikten. Katolikker og protestanter benyttes ofte som samlebetegnelser når det refereres til folket i Nord-Irland. Begrepene kategoriserer, og dermed er det lett å oppfatte konflikten som en strid mellom to religioner. Konflikten i Nord-Irland er imidlertid svært sammensatt, og kommer til uttrykk på mange forskjellige måter. Grunnlaget for konflikten ble lagt for mange hundre år siden, men den pågår ennå. Tilsynelatende uten en nært forestående fred. Jeg ønsker å undersøke hvorvidt det finnes en sosiologisk forklaring og sammenheng mellom Nord-Irlands historie og de problemene vi har sett og fremdeles ser i regionen. I denne sammenhengen fremstår Stein Rokkans modeller som svært interessante verktøy i arbeidet. Rokkan påpekte blant annet viktigheten av tidlig nasjonsbygging som vesentlig for en nasjons identitet og følelse av fellesskap. Rokkan kaller denne modellen demokratiets institusjonelle utvikling. Jeg forstår det slik at problemene i Nord-Irland fortsatt eksisterer fordi deler av befolkningen i provinsen fremdeles ikke identifiserer seg med Storbritannia. Dette til tross for at de har vært en del av kongedømmet i flere hundre år. En annen av Rokkans modeller tar for seg

8 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 8 sosiale skillelinjer og kløftdannelser; benevnt skillelinjemodellen. Jeg ønsker å undersøke hvorvidt denne modellen kan benyttes for å forstå konflikten. Rokkans skillelinjemodell og hans tanker om demokratisk utvikling vil danne grunnlaget for å analysere konflikten videre. Hovedhensikten med denne oppgaven er å finne ut hvorvidt Stein Rokkans modeller kan bidra til å forstå konflikten i Nord-Irland. 1.3 Problemstilling Med bakgrunn i ovennevnte og i hensiktsformuleringen blir problemstillingen som følger: Kan Stein Rokkans modeller bidra til å forstå konflikten i Nord-Irland? 1.4 Tolkning og avgrensning Situasjonen i Nord-Irland kan betraktes på flere måter. Noen sier fredsprosessen som har foregått de siste årene har brakt partene i konflikten nærmere hverandre, og at varig fred ikke lenger er utopi. Andre betrakter situasjonen annerledes. De mener fredsprosessen ikke har ledet partene nærmere enn løsning, og mener katolikkene og protestantene står lengre fra hverandre enn noensinne. I litteratur om Nord-Irlands historie har jeg funnet at enkelte forhold gjentatte ganger beskrives som konfliktfylte. En rekke forfattere belyser emner som sosiale skiller, valgordningen, arbeidsledighet og manglende likhet for loven blant innbyggerne av provinsen. Det er spesielt den grunnleggende forskjellsbehandlingen mellom katolikker og protestanter som fremheves. På bakgrunn av disse funnene antar jeg at nettopp forskjellsbehandlingen er mye av kjernen til problemene. Selve forskjellsbehandlingen blir en for stor og bred faktor å diskutere under ett. Derfor velger jeg å bryte den ned i flere faktorer. For meg kommer forskjellsbehandlingen i Nord-Irlands historie klart til uttrykk gjennom følgende fire faktorer: Politiske forhold Sosiale forhold Kulturelle forhold Religiøse forhold Bakgrunnstematikken i denne oppgaven vil således være forskjellsbehandlingen. Denne forskjellsbehandlingen vil bli belyst gjennom de fire faktorene nevnt over. Som en teoretisk innfallsvinkel har jeg valgt å knytte de fire faktorene til Stein Rokkans modeller. Jeg vil både benytte hans skillelinjemodell og hans tanker rundt demokratienes

9 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 9 institusjonelle utvikling. Skillelinjemodellen er i utgangspunktet laget for å forklare fremvekst av politiske partier og velgeradferd i Norge, men modellen kan etter min oppfatning overføres til andre lands forhold uten andre endringer enn navn på partier. 6 Hans tanker rundt demokratiets institusjonelle utvikling ble utformet for å forklare den politiske utviklingen i Europa. Det er to årsaker til at jeg har valgt hans modeller; fordi Rokkan regnes som en bauta innen faget sammenliknende politikk, og fordi jeg synes modellene hans har stor grad av relevans til konflikten i Nord-Irland. Faktoren politiske forhold blir drøftet mot Rokkans tanker om demokratiets institusjonelle utvikling, mens faktorene sosiale, kulturelle og religiøse forhold vil bli drøftet mot Rokkans skillelinjemodell. Stein Rokkans modeller gir mulighet til å se på hvilke forutsetninger som har ligget til rette for at konflikten har kunnet pågå så lenge. Det vil også være mulig å se på den manglende løsningen på konflikten, varigheten av konflikten og årsakene for at den oppstod. Jeg vil se på problemstillingen i et lengre historisk perspektiv, fra starten den engelske plantation -politikken i Irland (1609) og frem til i dag. Årsaken til dette er at konflikten har sine røtter fra denne tiden, og at det således er nyttig å anvende denne vide tidsrammen for å belyse problemstillingen. 1.5 Kilder og kildekritikk Denne oppgaven baseres på skriftlig kildemateriell som omhandler konflikten i Nord-Irland, samt en studie av Stein Rokkans modeller innenfor faget sammenliknende politikk. Materialet som beskriver konflikten er hovedsakelig skrevet av forfattere med ulik tilknytning til regionen. Ikke alle har sin opprinnelse i Nord-Irland. Noen er journalister eller studenter med flere opphold av ulik varighet i området. I tillegg har jeg hatt samtaler pr telefon med dr art ved Universitetet i Bergen, Sissel Rosland, samt Domhnall Mitchell ved NTNU. Jeg har sendt mail til leder i SDLP, John Hume, og til Gerry Adams i Sinn Fein, dessverre uten å få svar. En del informasjon er hentet fra internett, blant annet fra nettstedet Conflict Archive on the Internet (CAIN), som tilbyr informasjon og kildemateriell vedrørende the Troubles og politikk i Nord-Irland fra 1968 og frem til i dag. Denne siden startet opp i og er et samarbeid mellom the University of Ulster, the Queen s University i Belfast og the Linen Hall Library. Siden er anbefalt og bekreftet troverdig av forskere ved PRIO og NUPI, samt av Sissel Rosland ved Universitetet i Bergen. Når det gjelder Stein Rokkans modeller har jeg foruten hans egne skrifter også støttet meg til andre forfattere og forskeres tolkning av modellene. 6 Hanssen, Gro Sandkjær et al (2005): s

10 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 10 Informasjon om forhold i Nord-Irland er i sin helhet, med unntak av telefonintervju med Domhnall Mitchell, hentet fra et utvalg skriftlige kilder. Jeg har gjort mitt ytterste for å finne fram til reliable kilder, og har fått noe hjelp til å velge litteratur av blant annet Sissel Rosland ved Universitetet i Bergen. Noe av problemet med å benytte Stein Rokkans modeller er at han stadig utviklet dem ved å tilføre nye elementer. Han utvidet kontinuerlig de gamle modellene, forandret dem og arbeidet med å knytte dem sammen på forskjellig vis. Hans modeller er dermed ikke absolutte, men levende og dynamiske. Rokkan døde dessverre før han rakk å fullføre arbeidet med å knytte modellene sammen. 7 Dermed vil denne dimensjonen av arbeidet hans kun være tilgjengelig gjennom andres tolkning av Rokkans arbeider. Fordi Rokkan selv aldri rakk å systematisere modellene sine, gikk jeg til kilder som forsøker å analysere og trekke sammen trådene i modellene hans. En av disse kildene er Peter Flora, som har gjort noe han kaller et rekonstruksjonsforsøk av Rokkans modeller, uten at innholdet og metoden for disse forringes eller forsvinner. 8 Det kan videre være en svakhet å benytte Rokkans modeller i arbeidet med Nord-Irland på grunn av fraværet av Nord-Irland som eksempel i modellene hans. Mens han ofte inkluderer Irland og England i modellene sine, har jeg ikke funnet eksempler hvor han inkluderer Nord-Irland. Dette medfører at jeg i tolkningen av modellen må benytte eget skjønn i vurderingen av når Nord- Irland skal regnes som del av Irland og når det skal regnes som del av England. Jeg har hovedsakelig gått ut fra årstallet 1922 i bestemmelsen av hvor Nord-Irland hører hjemme, ettersom det er året for delingen av Irland. Jeg går ut fra at den samme vurderingen ligger til grunn for Rokkans modeller. Kritikere overfor Rokkans modeller hevder blant annet at hans forskningsstrategi, ved å forklare strukturvariasjoner i retrospektiv, ikke klarer å binde sammen hvordan kontekst påvirker og styrer menneskelig handling. De mener han er for diffus, og at avstanden mellom modell og teori blir for stor, selv i hans mest konkrete analyser. 9 Rokkan viser i modellene sine hvordan forskjellige stater og nasjoner har oppstått. Han viser også hvordan disse forholder seg til nabostater og hvordan stater kan ha interne forskjeller i 7 Flora, Peter (1992): s. 81. Rokkan selv brukte det mindre fordringsfulle modell om sine arbeider, og snakker bare sjelden om teori. 8 Ibid., s Berntzen, Einar & Selle, Per (1988)

11 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 11 språk, religion og kultur. Rokkan forklarer imidlertid aldri hvorfor en konflikt oppstår. Jeg oppfatter det slik at det er opp til den som bruker modellene å trekke slike konklusjoner. 1.6 Oppgavens struktur Jeg vil i kapittel 2 kort redegjøre for Stein Rokkans arbeid og modeller for å gi en teoretisk tilnærming til modellene jeg benytter i oppgaven. Deretter vil jeg i kapittel 3 meget kort presentere bakgrunnen for konflikten, og utdype de fire faktorene jeg mener ligger til grunn for denne. Jeg vil i kapittel 4 drøfte de fire faktorene mot Rokkans modeller for nasjonsbygging og konfliktstruktur. I drøftingen av den første faktoren vil jeg oppsummere underveis. I drøftingen av de tre andre faktorene vil jeg gi en delkonklusjon ved avslutningen av hver faktor. Avslutningsvis vil jeg føre frem en oppsummering og konklusjon av de analyser jeg har foretatt i dette arbeidet. 2 Teoretisk forankring - Rokkans modeller Modellene jeg benytter er utarbeidet av Stein Rokkan ( ), professor i sosiologi og sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen fra Han var med på å grunnlegge studiet for sammenliknende politikk som eget universitetsfag ved universitetet i Bergen fra samme år. Rokkan var i mer enn 30 år svært aktiv i norsk og internasjonal komparativ samfunnsvitenskap. Han hadde en rekke fremtredende tillitsverv i internasjonale forskningsorganisasjoner, og var blant annet president i Den Internasjonale Statsvitenskapelige Union (IPSA). 10 Mye av grunnen til den utbredte oppfatningen av Rokkans relevans kan forklares med at han i forskningen tok utgangspunkt i hendelser som påvirket store deler av verden. Eksempler på slike hendelser er folkevandringer, kirkens reformasjon, oppfinnelsen og utbredelsen av boktrykkerkunsten, den franske revolusjonen og den industrielle revolusjonen. Rokkan og hans modeller er bedre kjent i utlandet enn i Norge, og selv mange år etter sin død er han fremdeles en internasjonalt svært anerkjent størrelse innen sitt fagfelt. Boken Stat, nasjon, klasse inneholder et utvalg av Rokkans essays oversatt til norsk. 11 I forordet sier Bernt Hagtvedt blant annet at Rokkan hele livet var opptatt av å studere sosiale kløftdannelser, både på arbeidsmarkedet og på andre områder. Bokens tittel er beskrivende for 10 Østerud et al: Statsvitenskapelig leksikon (2001): s Rokkan skrev helst på engelsk eller fransk.

12 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 12 Rokkans teorier om trinnene i de ulike partisystemers utvikling. 12 Rokkan beskriver tre ulike trinn i utviklingen av politiske organisasjoner: statsdannelsesfasen, nasjonsbyggingsfasen og klassekonfliktfasen. I denne oppgaven vil jeg kort redegjøre for nasjonsbyggingsfasen i punkt 2.2, ettersom det etter min mening blant annet er sen og til dels manglende nasjonsbygging som tydeliggjøres i dagens konflikt i Nord-Irland. Klassekonfliktfasen beskrives ikke som sådan i teorikapittelet, men vil delvis inkorporeres i punkt 2.1 og under drøftingen av sosiale, religiøse og kulturelle årsaker til konflikten. Dette fordi jeg mener skillet mellom klasser og utformingen av et markant klassesamfunn også hører til de grunnleggende problemene i Nord-Irland. 2.1 Skillelinjemodellen Skillelinjemodellen er en konfliktmodell som Rokkan utviklet med utgangspunkt i nasjonsbyggingsprosessen. I denne modellen kombinerer Rokkan analyser av ulike konflikttyper i et enhetlig teoretisk system: konflikter i den nasjonale eliten, konflikter som bestemmer hele menneskets identitet (ideologiske konflikter), konflikter mellom interessegrupper (funksjonelle) og konflikter mellom sentrum og periferi (territorielle). 13 Ettersom Rokkan helst skrev på engelsk eller fransk, benytter han terminologien cleavage i modellene sine. Dette oversettes gjerne med kløftdannelse eller skillelinje. Rokkan gjorde det aldri helt klart hvordan han selv definerte betydningen av cleavage, men det er grunn til å tro at det dreier seg om mer enn bare sosial differensiering. 14 Listen nedenfor operasjonaliserer de ovenstående begrepene: 1. Den territorielle skillelinjen bygger på motsetningene mellom sentrum og periferi, det vil si mellom området rundt sentrale strøk, spesielt hovedstadsområdene, og distriktene. 2. Den sosiokulturelle skillelinjen uttrykker motsetningen mellom bykultur og bygdekultur, herunder også motsetninger i utdanningsforhold. 3. Den moralsk-religiøse skillelinjen omhandler kristenfolkets kamp mot sekularisering, og kamp for å ivareta kristne normer. 4. Den økonomiske skillelinjen på arbeidsmarket uttrykker motsetningen mellom de viktigste gruppene i arbeidsmarkedet: arbeidstakere og arbeidsgivere, eller fagbevegelsen og næringslivets arbeidsgiverorganisasjon. 12 Rokkan, Stein (1991): s Ibid., s Berntzen, Einar & Selle, Per (1988): s. 250

13 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel Den økonomiske skillelinjen på varemarkedet uttrykker motsetningene mellom primærnæringene og de gruppene som kjøper varene de produserer primært lokalisert i byene. Konflikten omhandler kontrollen over priser og subsidier. 15 Skillelinjemodellen skisserer hvordan politiske partier oppstår som et uttrykk for strukturelle skillelinjer i samfunnet. Modellen forklarer hvorfor folk stemmer som de gjør, og hvorfor vi har fått de partiene vi har. Den ble utformet på 1960-tallet, og ble opprinnelig laget for å beskrive hvordan de politiske partiene er avspeilinger av motsetninger, eller skillelinjer, mellom grupper i samfunnet. Motsetningene virker ofte samtidig, men varierer i styrke og dominans. Fordi det ofte eksisterer skarpe motsetninger mellom politiske partier og interessegrupper vil det generere mye friksjon i partisystemet dersom mange underliggende konflikter mobiliserer samtidig. I tillegg er de fleste partiene berørt av forskjellige skillelinjer, og dette kan føre til sterke motsetninger innad i de enkelte partiene. 16 Klasseskiller kan av og til virke forsterkende på andre identiteter, for eksempel religiøs tilknytning. Dette ser vi blant annet i Belgia, hvor språk faller sammen med klasse og religion. 17 I Nord-Irland faller også klasse sammen med religion. I tillegg finnes territorielle motsetninger mellom sentrum og periferi. Slike sammenfallende skillelinjer vil således forsterke en tendens eller en interessekonflikt. Slik kan borgerrettighetsaksjonene i Nord-Irland på slutten av tallet være et uttrykk for misnøye med blant annet politiske og sosiale forhold, og høy arbeidsledighet. Klasseskillene kan også gå på tvers av andre sosiale skillelinjer. Rokkan har brukt begrepet kryssende konfliktlinjer når ulike skillelinjer som for eksempel den territorielle skillelinjen og den sosiokulturelle skillelinjen møtes. Han peker på forskjeller i tidspunktet for aktivisering av dem i nasjonens politiske utvikling, og hvordan nye politiske partier er et resultat av disse skillelinjene. Slik har han utarbeidet en hel begrepsramme til forståelse av norsk samfunnsutvikling. 18 Selv om modellen er utarbeidet på bakgrunn av forhold i Norge kan den benyttes for å forstå konfliktlinjene også i andre land. I boken Stat, nasjon, klasse sammenlikner Rokkan blant annet nasjonsbygging, konfliktutvikling, territoriell konsolidering og fremvekst av massepolitikk i Skandinavia og 6 andre europeiske land, deriblant Irland. Siden alle Rokkans modeller var åpne i betydningen av at han stadig tilførte dem nye elementer, bygget mange av dem på hverandre. Det kan derfor være komplisert å se hvordan modellene 15 Hanssen, Gro Sandkjær et al (2005): s Aardal, Bernt & Valen, Henry (1995): s Rokkan, Stein (1991): s 9

14 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 14 henger sammen, samtidig som det kan være komplisert å holde skarpe skiller mellom dem. Dette gir på den annen side rom for egen tolkning, og kan bidra til at Rokkan blir mer anvendelig som teoretiker. I Rokkans skillelinjemodell, som er benyttet i drøftingen av sosiale, religiøse og kulturelle årsaker, er det enkelte ganger vanskelig å avgjøre geografisk hva som skal tolkes som henholdsvis sentrum og periferi i forholdet mellom Nord-Irland og Storbritannia. Det vil si, problemet oppstår dersom sentrum og periferi må betraktes som konstante verdier. Slik det fremgår i punkt 1 ovenfor, definerer Rokkan sentrum som området rundt sentrale strøk, spesielt hovedstadsområdene. Det gir i utgangspunktet London som sentrum i Storbritannia og Nord- Irland. I enkelte tilfeller er det imidlertid naturlig å definere hele Storbritannia som sentrum, mens det andre ganger er naturlig å definere England eller bare London som sentrum. Periferien er imidlertid enklere å definere. Etter min oppfatning er hele Nord-Irland periferi i samtlige fire forhold jeg har lagt til grunn for drøftingen. I tiden før delingen av Irland er imidlertid hele Irland å betrakte som periferi. Jeg har forsøkt å tydeliggjøre denne tolkningen av sentrum periferi i drøftingen av sosiale, kulturelle og religiøse forhold. 2.2 Nasjonsbygging Nasjonsbygging er et sentralt begrep innen komparativ politikk og historisk sosiologi som betegner prosessen fra etablering av statsmakt til en nasjonalt integrert statsdannelse. Stein Rokkan bidro sterkt til forståelsen av mekanismene bak prosessene ved sitt begrepskart over statsutviklingen i Europa. Dette begrepskartet dekker utviklingen fra Romerriket fram til vår tid, og trekker opp brede historiske mønstre knyttet til Europas geopolitiske, geoøkonomiske og geokulturelle regioner. I følge Rokkan skjer dannelsen av stater innenfor ulike funksjonelle sfærer, karakterisert av fire idealtypiske faser. I de to første fasene penetrerer det statsdannede sentrum hele det statlige territoriet med sitt maktapparat, sine institusjoner og sine kulturelle standarder. I de to siste fasene kommer krav om allmenn velferd og omfordeling av økonomiske goder. Dette blir utgangspunktet for politiske partidannelser og alliansemønstre i vår tid. 19 Nasjonsbygging betegner en prosess hvor det foregår en kulturell grensedannelse utad og en kulturell standardisering innad. Vesentlige elementer er her en utvikling av nasjonale institusjoner og ikke minst en utbredelse av nasjonal bevissthet. I denne prosessen er det mange momenter som spiller viktige roller. I Europa regnes fordelingen av religiøs og språklig tilhørighet til de viktigste. Gjennom innføringen av allmenn verneplikt, utvikling av skolevesenet 18 Ibid., s. 9

15 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 15 og utbredelse av kommunikasjonsmidler vil kontakten mellom eliten i sentrum og større deler av den perifere befolkningen forsterkes. 20 Rokkans begrepsmessige Europakart er et av bidragene hans til forståelsen av mekanismene og prosessene bak statsutviklingen i Europa. Motsetningen mellom utkant og sentrale strøk er et viktig begrep i studiet av nasjonsbygging. Det er den nasjonale identiteten som danner grunnlaget for fellesskapsfølelsen i befolkningen. Denne identiteten dannes ved at nasjonen bygges innenfor et territorium med felles etablerte lover, normer og kulturelle standarder. Fellesskapet etableres således gjennom en langvarig prosess som har sitt utspring i et nasjonalt sentrum. Der oppstår de første statlige institusjoner og en autoritet med oppgaven å administrere og kontrollere systemet. 21 Eksempler på slike statlige institusjoner er innføringen av allmenn verneplikt samt utvikling av skolevesen og utbredelse av kommunikasjonsmedier. Dette er prosesser som forsterker kontakten mellom eliten i sentrum og større deler av den perifere befolkningen. Noe som igjen bidrar til en kulturell standardisering og en nasjonal identitetsbevissthet. 22 Det kreves at periferien tilpasser seg de krav, normer og interesser som har sitt utspring i sentrum. Først i en senere fase av prosessen vil periferien kunne presentere og vinne frem med sine krav om innflytelse og om fordelingen av knappe goder i samfunnet. Grobunnen for protester fra periferien vil øke dersom det er skarpe motsetninger mellom sentrum og periferi, som for eksempel geografisk avstand, topografiske forskjeller og dårlig kommunikasjon Demokratienes institusjonelle utvikling En politisk bevegelse som i et konsolidert territorielt system forsøker å bli inkludert i de sentrale arenaer for politiske avgjørelsesprosesser, må ifølge Rokkan passere gjennom bestemte sluser, og overvinne spesifikke barrierer. Rokkan tolker derfor demokratisering som en nedbygging av institusjonelle hindre: 1. Legitimasjonshinderet: anerkjennelse av borgerlige frihetsrettigheter og politiske opposisjonsrettigheter. Det vil si menings- og forhandlingsfrihet samt demonstrasjonsrett 2. Inkorporasjonshinderet: anerkjennelse av rettigheter til politisk deltagelse og rett til å velge egne politiske representanter. 19 Østerud, Øyvind et al (2001): s Flora, Peter (1992): s Aardal, Bernt & Valen, Henry (1995): s Flora, Peter (1992): s Aardal, Bernt & Valen, Henry (1995): s. 112

16 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel Representasjonshinderet: reduksjon av institusjonelle hindre i omregningen av velgerstemmer til mandater i parlamentet. 4. Eksekutivhinderet: anerkjennelse av parlamentarisk regjeringsansvar og av den institusjonelle forbindelse mellom parlamentsflertall og regjeringsmakt. En går ut fra at reduksjon av ett hinder vil føre til voksende trykk på det neste. De to første hindrene kontrollerer utviklingen mot fri, konkurranseorientert massepolitikk. Dersom legitimitetshinderet rives, vil konspirative elitekonflikter og undertrykkelse av opposisjonen bli gradvis fortrengt av offentlige debatter og åpen konkurranse om politisk sluse. Likedan vil en åpning av stemmerettsslusen føre til en betydelig vekst i potensielle tilhørere til slike debatter og en enorm utvidelse av det potensielle markedet for konkurranse om stemmene. Rokkan mener for øvrig at det er sammenheng mellom hvor tidlig et land oppnådde territoriell enhet og nasjonal uavhengighet, samt hvor mange av tradisjonene og institusjonene fra middelalderen det hadde bevart, og kontinuitet i prosessen for stemmerettsutvidelse. 24 Jeg tolker det dit hen at Rokkan sammenligner stemmerettsutvidelsene med graden av nasjonsbygging. 3 Bakgrunn for konflikten i Nord-Irland I dette kapittelet vil jeg først gi en historisk redegjørelse for konflikten. Videre vil jeg eksemplifisere begrepet forskjellsbehandling gjennom et historisk tilbakeblikk på konflikten. 3.1 Historikk For å forsøke å finne bakgrunnen for konflikten i Nord-Irland er det nødvendig å ta et tilbakeblikk i historien, og gå tilbake til 1500-tallet. Det hele startet tilsynelatende som en kamp om landeiendommer, men fikk ganske tidlig et sterkt religiøst preg ettersom religion og frihet til å utøve sin religiøse overbevisning preget hele Europa etter at Luther startet reformasjonen i Kort fortalt fryktet det protestantiske England en situasjon hvor de katolske landene og naturlige fiendene av Tudor familien - Frankrike, Italia og Spania - skulle forme en allianse med det katolske Irland, slik at England ville bli truet fra to fronter. Englands interesse for Irland var derfor først og fremst av strategiske årsaker, da Irland lett kunne bli brukt som base for å invadere England. For å minimere faren for at Irland skulle forbli katolsk, og dermed en alliert med de sterke sjøfartsnasjonene Spania, Frankrike og Italia, måtte kong James I av England 24 Flora, Peter (1992): s

17 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 17 tenke nytt og alternativt. 25 Valget falt på såkalt plantation, en metode Machiavelli tidligere hadde argumentert for. 26 Plantation hadde i begrenset grad blitt utført i Irland på 1570 og 1580 tallet, og i 1609 startet en omfattende og grundig planlagt plantation av området Ulster i det som i dag utgjør mesteparten av Nord-Irland. Metoden ga mulighet til raskt å få kontroll over de rebellske områdene i Irland uten særlige kostnader. 27 Ved å ta land fra de opprørske, katolske irene og gi det til lojale protestantiske nybyggere, ville det irske politiske samfunnet kunne brytes ned og den britiske kontrollen over landet styrkes. I 1641 fantes et sted mellom og engelske og skotske nybyggere i Nord-Irland. Det var den britiske tronen som garanterte deres status som landeiere, og alle deres privilegier var knyttet til britisk herredømme over Irland. Slik var deres lojalitet til England sikret. 28 Planen var å konfiskere og overta alle landområder fra irene, for deretter å utvise dem fra Ulster. Dette viste seg vanskelig å gjennomføre i praksis fordi irene var for mange. Derfor fikk irene lov til å fortsette å bo i Ulster, men bare innenfor avgrensede små områder med det dårligste jordsmonnet og dermed minst mulig sjanse for å kunne leve av det de dyrket. Mange av dem som mistet land flyktet til skogs eller opp i fjellene. Der dannet de bander, såkalte outlaws, og drev sporadiske angrep på nybyggerne. 29 Nybyggerne brakte med seg anglo-skotsk språk, kultur, lovverk, skikk og bruk og nye måter å bygge hus på. I tillegg drev de jordbruk på en annen måte enn irene. Den største og tydeligste forskjellen var imidlertid at nybyggerne var protestanter, mens de opprinnelige irene var katolikker. Slik vanskeliggjorde språklige forskjeller kommunikasjonen, mens forskjell i kultur og skikker vanskeliggjorde forståelse mellom folkegruppene. Den største hindringen var imidlertid det faktum at nybyggerne praktisk talt var plantet i området av den britiske tronen. Religionen ble et uttrykk for disse forskjellene, også politisk, og ble brukt til å rettferdiggjøre urett og sinne. Den engelske løsningen på problemet med Ulster skapte derfor et skarpt skille mellom folkegruppene, hvor begge grupper på hver sin måte ble et offer for koloniseringen. 30 Konflikten har variert i intensitet i løpet av århundrene, men i moderne tid ble konflikten intensivert fra slutten av 1960-tallet. Perioden fra 1968 omtales ofte som the Troubles, tiden da 25 Downing, Taylor et al (1989): s Ibid., s Ibid., s Ibid., s Ibid., s Ibid., s. 15

18 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 18 problemene i Nord-Irland startet for alvor. Selv om konflikten har pågått i århundrer, gjennom flere historiske epoker, den industrielle revolusjon og to verdenskriger, er den på mange måter uforandret. Målet for katolikkene er fremdeles å bli anerkjent som likeverdige borgere samt ønsket om å bli forent med Irland. For protestantene dreier det seg blant annet om frykt for å måtte gi avkall på privilegier de har hatt i århundrer, følelsen av å bli behandlet dårligere enn landsmenn i andre deler av Storbritannia, samt frykten for å bli forent med det katolske Irland. På slutten av 1960-tallet kom det til demonstrasjoner hvor katolikkene forlangte slutt på behandlingen av dem selv som annenrangs borgere. De ble ansporet og inspirert av borgerrettighetskamper andre steder i verden, f eks i USA og på universitetet i Sorbonne i Frankrike i mai Mange katolikker oppfattet seg som borgerrettighetsforkjempere, og så på seg selv som Storbritannias hvite negere. De sammenliknet sin egen kamp for likeverd med de sortes kamp mot apartheid i Sør-Afrika 31 og for borgerrettigheter i USA. De kjempet for lik behandling og like rettigheter som de britiske innbyggerne i Nord-Irland hadde. Disse demonstrasjonene, som i utgangspunktet var fredlige, ble møtt med undertrykkelse fra de lokale sikkerhetsstyrkene. Dagens konflikt er et resultat av svarene på katolikkenes krav om borgerrettigheter og likeverd. 32 På veien har flere hendelser skapt avisoverskrifter verden over, blant annet interneringen av fanger fra august 1971-desember , Bloody Sunday 30 januar og sultestreikene i Long Kesh-fengselet våren Republikken Irland har i innbyggere fordelt på km 2. Irland var under engelsk herredømme inntil det i 1920 ble en selvstendig del av det britiske rike med status som dominion. I 1949 brøt irene forbindelsen med Storbritannia ved å gå ut av the Commonwealth, og opprettet den selvstendige Republikken Irland Adams, Gerry (2003): s GilliganChris & Tonge, Jon (1997): s Downing, Taylor et al (1989): s Internering uten lov og dom ble tillatt gjennom The Special Powers Act of 1922, som tillot den unionistiske regjeringen å fengsle hvem som helst på ubestemt tid uten å bevise skyld i en rettssak. Masseinterneringer fant sted i , , og fra Internering ble praktisert både i Irland og i Nord-Irland. 34 Sissel Rosland. Lastet ned fra internett : personer ble internert i perioden august 1971 til desember Av disse var 1874 republikanere og 197 loyalister. 35 Downing, Taylor et al (1989): s Flere tusen mennesker deltok i en ulovlig demonstrasjon for borgerrettigheter i Derry. Soldater fra 1st Battalion of the Parachute Regiment åpnet ild mot demonstrantene. Til sammen døde 14 mennesker i angrepet eller av skadene de ble påført, de fleste var tenåringsgutter. 36 Downing, Taylor et al (1989): s. 182 og 186. Den mest omfattende sultestreiken startet 1 mars og varte i 216 dager. 10 menn døde, blant dem Bobby Sands. Streiken var blant annet motivert av kriminaliseringen av fanger som oppfattet seg selv som politiske fanger, og mot behandlingen disse fikk i fengslene. 37 Store norske leksikon lastet ned

19 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 19 Nord-Irland er del av det forente kongedømme Storbritannia og Nord-Irland (United Kingdom) og regnes formelt og konstitusjonelt ikke som eget land. Det er et lite område i utstrekning, med innbyggere (2004) fordelt på km 2. Hovedstaden er Belfast. I 1920 fikk imidlertid Nord-Irland egen regjering, eget tokammerparlament og selvstyre i alle saker som ikke hadde «betydning for imperiet». Etter at urolighetene tok til 1969 har ikke det lokale selvstyret fungert, og provinsen har vært styrt direkte fra London siden Parlamentet ble oppløst 1974, men var igjen i funksjon fra 1982, før det igjen ble oppløst i Etter at fredsprosessen kom i gang i 1994, ble det i 1996 opprettet en ny provinsforsamling med 108 seter. Det ble avholdt valg til denne i 1998 og 2003; i mellomtiden ble forsamlingen oppløst En nordirsk regjering ble også opprettet 1999, men denne har ikke fungert, og har derfor blitt suspendert fire ganger; siste gang Konflikten har vært like mye nasjonal frihetskamp som religionskonflikt, og kirkens rolle ble svekket da nasjonalismen forsvant som politisk drivkraft. Det katolske mindretallet utgjør i dag ca. 40% av befolkningen. Skillet mellom katolikker og protestanter er ikke bare religiøst. De fleste protestantene er etterkommere av britiske innvandrere, og de har vært en økonomisk overklasse helt siden de kom til Irland på 1600-tallet. Slik er konflikten også en sosial konflikt med sterke politiske overtoner Forskjellsbehandling Denne kommer til uttrykk på flere måter. Blant annet skal det i prinsippet ikke være forskjell på måten det offentlige responderer på vold og kriminelle handlinger, uansett om de blir utført av republikanere eller lojalister. Imidlertid har den britiske regjeringen vist seg å praktisere svært ulike former for respons. For eksempel ble det i 1972, når interneringen startet, utført såkalte dawn raids kun mot republikanske boligområder og mot republikanske mistenkte. De militære operasjonene utført av Special Air Services (SAS) og Royal Ulster Constabulary (RUC) rammet kun republikanske paramilitære, og hadde en shoot-to-kill policy. Denne forskjellsbehandlingen av paramilitære har fortsatt gjennom hele konflikten. Det er et faktum at også kravet om våpenhvile ble fremsatt forskjellig og hadde forskjellig innhold for republikanere og lojalister. Mens det over flere år var myndighetenes krav at IRA erklærte total og permanent våpenhvile, ble det ikke i like stor grad fremsatt slike krav overfor de lojalistiske paramilitære. Sistnevnte erklærte at deres våpenhvile avhang av at IRA opprettholdt sin våpenhvile. Denne forskjellsbehandlingen er svært uheldig, og har vært årsak til bekymring 38 Store norske leksikon lastet ned

20 Konflikten i Nord-Irland Stein Rokkans modeller som innfallsvinkel 20 gjennom hele fredsprosessen ettersom mange nasjonalister føler den antyder at den britiske regjeringen ikke føler seg forpliktet til å behandle nasjonalister og unionister likt. 40 Dette kan gi det unionistiske samfunnet en svært uheldig, men svært velkommen signaleffekt. Samtidig er nettopp forskjellsbehandling sannsynligvis den viktigste faktoren i bakgrunnen for konflikten i Nord-Irland. Det er også svært interessant at den britiske regjeringen hele tiden har vært klar i sin holdning overfor bruk av vold: når den utøves av paramilitære organisasjoner er den forbudt, mens den er legal når den utøves av statlige organer. Samtidig har regjeringen nektet å gå i forhandlinger med republikanerne så lenge voldelige metoder benyttes. Selv om prinsippet er å ikke anerkjenne voldsbruk ligger det en implisitt trussel om tvangsmakt i denne. 41 Begge sider bruker historien til å fremstille seg selv som ofre. Protestantene var imot opprettelsen av den irske fristaten i 1921, og føler seg derfor urettferdig behandlet. De snakker gjerne om den irske fristaten som trusselen fra sør, og mener de mister sine rettigheter, blir behandlet annerledes enn folk i resten av Storbritannia og at den britiske regjeringen har sviktet dem. Katolikkene har blitt undertrykt gjennom flere hundre år både av Storbritannia og av det protestantiske flertallet, og kaller seg ofte annenrangs borgere i sitt eget land. Historien blir ekstremt viktig fordi begge parter kjemper for å få rett. 42 Men det kan nesten virke som om begge parter kjemper for å få gjennomslag for at nettopp de har hatt det verst, og at det derfor vil gå enda verre med dem i tiden fremover. 4 Forskjellsbehandling i Nord-Irland En av Rokkans hypoteser var at det var mindre sjanser for tidlig og voldsfri legitimering av opposisjonen dersom den nasjonale uavhengigheten kom sent og området samtidig opplevde et ytre trykk fra et dominerende moder- eller naboland. 43 Jeg tar utgangspunkt i den katolske delen av befolkningen som opposisjonen i Nord-Irland, og tenker spesielt på kampen for legitimeringen av Sinn Fein som et politisk parti. Nord-Irland er riktignok ingen egen nasjon, men en stor del av befolkningen ønsker å løsrive seg fra det dominerende moderlandet Storbritannia. Samtidig har det også eksistert en sterk motvilje både fra Storbritannia og den protestantiske delen av befolkningen i Nord-Irland med tanke på anerkjennelse av katolske 39 Store norske leksikon lastet ned Gilligan, Chris &Tonge, Jon (1997): s Ibid., s Groth, Annette (1998): s. 19

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

NASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006.

NASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. NASJONALISMETEORI Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. VIKTIG! Dette er bare notater til bruk i undervisningsøyemed for HIS2351/Gr. 1. Notatene er ikke ment som vitenskapelig

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c)

Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) SENSURVEILEDNING EMNEKODE Samfunnsfag SA130 Skriftlig 6.timers eksamen Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) Hva er sammenhengen mellom: a) Polis og demokrati b) Konfliktlinjer

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning NMCUs årsmøte 2009 Vedtektene 4, Innmeldte saker Sak 1: Forslagstiller: Forslag: Begrunnelse: Sentralstyrets kommentar: NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa Sentralstyret

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/321-2 Arkiv: 000 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 06.03.2014 Grunnlovsfesting av det lokale selvstyret - Henstilling til Stortinget Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING

EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING Morten Egeberg, professor og faglig leder ved ARENA, Universitetet i Oslo CES - Working paper no. 5, 2003 1 5 pages ISSN: 1503-3724 Agder University College, 2003 Servicebox

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

To nasjonalismer én stat

To nasjonalismer én stat To nasjonalismer én stat Den mye omtalte konflikten i Midtøsten har pågått i snart 70 år, og etter mange år med krig og voldelige sammenstøt mellom palestinerne og israelerne, har flere tusen menneskeliv

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov

Høringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår dato: Saksbehandler: 21.01.16 Marianne T. Brekke Høringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov Vi viser til høringsbrev av

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe Politisk islam SGO2400 26/10-04 Elin Selboe Politisk islam Stereotyper og essensialisme vs. mangfold og dynamikk. Globalisering og politisk islam Politisk islam og sivilsamfunnet, samt spørsmålet om demokrati.

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME kunnskapsportal om prosesser inn og veier ut Jeg kan mye om radikalisering og voldelig ekstremisme 1. Ja 2. Nei Drøft to og to: Hva i ditt yrke gjør deg egnet til

Detaljer

17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand

17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand 17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand Godtfolk! Gratulerer med grunnlovsdagen! Hvorfor har vi en grunnlov? Hva er hensikten med den? Det korte svaret er at den skal gi oss et grunnlag

Detaljer

Ingvill Thorson Plesner. Universitetsforlaget

Ingvill Thorson Plesner. Universitetsforlaget Ingvill Thorson Plesner RELIGIONSPOLITIKK Universitetsforlaget Universitetsforlaget 2016 2. opplag 2017 ISBN 978-82-15-02849-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Detaljer

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 SPM.1 La oss begynne med et spørsmål om politisk interesse. Vil du si at du i alminnelighet er 1 Meget politisk interessert 2 Ganske interessert

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina

religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina Koen Wellens Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet, navn og tittel) total mangel på religionsfrihet i Kina? 2006:

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010.

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010. Vår ref.: Dato: 11/1459 16.04.2012 Saksnummer: 11/1459 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 12. mars 2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune MENNESKERETTIGHETER En innføring Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune Humanist forlag, Oslo 2014 Humanist forlag

Detaljer

OM OPPGAVESKRIVING EN OPPGAVE SKAL INNEHOLDE:

OM OPPGAVESKRIVING EN OPPGAVE SKAL INNEHOLDE: OM OPPGAVESKRIVING EN OPPGAVE SKAL INNEHOLDE: INNLEDNING (REDEGJØRELSE) DRØFTING KONKLUSJON LITTERATURLISTE 1 INNLEDNING Tolking av oppgaveteksten, avgrensning Avklaring av sentrale begreper Tese eller

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Innhald. Føreord... 11 Innleiing... 13

Innhald. Føreord... 11 Innleiing... 13 Innhald Føreord................................................. 11 Innleiing................................................ 13 Kapittel 1: Det førstatlege sambandet (400 950): Oppløysinga av Vest-Romarriket............................

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Kulturelle faktorer og konflikt

Kulturelle faktorer og konflikt Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer