I balansen mellom sett og usynlig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I balansen mellom sett og usynlig"

Transkript

1 Masteroppgave i sosialt arbeid Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag I balansen mellom sett og usynlig Hva formidler barn og unge, som har foreldre med psykiske problemer, om hvordan de vil bli sett og hørt på nettsiden Between seen and unseen What have children of parents with mental problems been telling us on the Morild website (www.morild.org) about how they would like to be seen and heard. Oslo 2009, Agnes Rabbe

2 I BALANSEN MELLOM SETT OG USYNLIG Hva formidler barn og unge, som har foreldre med psykiske problemer, om hvordan de vil bli sett og hørt på nettsiden Agnes Rabbe Master i sosialt arbeid Høgskolen i Oslo, avdeling for samfunnsfag 2

3 FORORD Jeg vil takke Høgskolen i Oslo for en spennende utdanning og forståelse på veien. Takk til min veileder Marit Haldar, som har ledet meg gjennom forskningsprosessen og utfordret min forforståelse etter mange år i felten. Takk til Sørlandet sykehus ved avdelingsleder Karl Erik Karlsen, kollegaer og venner i avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) for støtte og oppmuntring underveis. Faggruppen i svartjenesten på morild må takkes spesielt. Uten deres innsats hadde det aldri blitt noen empiri å undersøke. Barn og unge, som skriver inn til morild.org, må ha stor takk for at de deler erfaringene sine med oss andre i den anonyme konteksten internett. Takk til kompetansenettverket BarnsBeste for støtte og mulighet for nye utfordringer. En spesiell takk til min trofaste følgesvenn i dette arbeidet, Marianne Trondsen ved Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø. Oslo, 15.juni 2009 Agnes Rabbe 3

4 INNHOLD Sammendrag s. 5 Summary s. 7 Kapittel 1: Kunnskapsvalg s Innledning s Problemstilling s Kart og veiviser s. 11 Kapittel 2: Bakgrunn for prosjektet s Hva er morild? s Svartjeneste på s. 15 Kapittel 3: Kunnskapsperspektiv og metode s Fra redaktør til forsker, en spenning mellom distanse og nærhet s Institusjonell etnografi som samfunnsvitenskaplig perspektiv og metode s Det utvalgte materialet s Tekst som praksis s Tekstanalytiske metoder s Tekst, internett og etterrettelighet s Etisk refleksjon s. 32 Kapittel 4: Fra gudeblikk til barneblikk - om forskning på feltet s. 34 Kapittel 5: Nærhet på avstand i cyberspace? s. 38 Kapittel 6: Method of Inquiry en analyse fra brevskrivernes perspektiv s. 42 Kapittel 7: Analyse av en horisontal akse i brevskrivernes liv s Gyldiggjøring som mestringsstrategi s Den ensomme erfaringen s Alminnelig som ualminnelig viktig s I balansen mellom liten og stor s Mellom sett og usynlig s Mellom egoisme og altruisme s Redsel i barndommens rom s Kampen om sannheten s. 58 Kapitel 8: Analyse av en vertikal akse i brevskrivernes liv s Et tilstandsbilde av fagfeltet s Tekstanalyse av Rundskriv IS - 5/ 2006 fra Helsedirektoratet s Analyse av brevskrivernes presentasjoner av fagfeltet s. 70 Kapitel 9: Drøfting - I sentrum av to akser s. 75 Kapitel 10: Avslutning s. 79 Litteraturliste s. 80 Vedlegg s. 84 4

5 Sammendrag Den teoretiske innfallsvinkelen for denne studien er institusjonell etnografisk metode, slik sosiolog Dorothy E. Smith beskriver denne i Institutional Ethnography: a Sosiology for People (2005). Studien tar utgangspunkt i brev fra barn og unge mellom 7 og 18 år, som har stilt spørsmål til Morild er en nettside for barn som har foreldre med psykiske problemer. 198 tekster er valgt på bakgrunn av brevskrivernes egen kategorisering av alder. I tillegg er det sett på tekster fra politiske myndigheter og fagfeltet og gjort en argumentasjonsanalyse av rundskriv IS 5/2006 Rundskriv IS 5/2006: Oppfølging av barn til psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre fra Helsedirektoratet. Hovedproblemstillingen for studien er - i balansen mellom sett og usynlig: hva formidler barn og unge på nettsiden om hvordan de vil bli sett og hørt, når de har foreldre med psykiske problemer? De spørsmålene som stilles er, hvordan vil barn som har psykisk syke foreldre bli sett og hørt? Hvordan oppleves det å tilhøre kategorien barn av psykisk syke? Hvilke institusjonelle føringer påvirker barn som pårørende? I institusjonell etnografisk analyse viskes skille mellom aktør (mikro) og struktur (makro) ut. Fra hverdagslivets ståsted forstås samfunnets struktur og funksjonsmåte. Det tegnes et kart med en horisontal og en vertikal akse for å utforske hvordan aktiviteter er knyttet sammen. Den horisontale aksen i denne undersøkelsen er en analyse av kommunikasjon mellom ulike relasjoner som koordineres i brevskrivernes hverdagsliv. På den vertikale aksen sammenfattes og analyseres tekster fra fagfelt, politisk hold og brevskrivernes møte med fagfeltet. Institusjonelle tekster ligger utenfor hverdagslivet, det er overgripende former for sosial organisering som koordinerer menneskelig aktivitet. I krysningspunktet mellom den horisontale og den vertikale aksen ses brevskrivernes tekster relasjonelt og institusjonelt. Brevene fra barn og unge er skrevet på internett, det vil si at den måten de velger å presentere seg selv styrer hva som kan undersøkes. Det er brukt flere tekstanalytiske virkemidler for å få fram hvilke temaer brevskriverne er opptatt av. Deres perspektiv skulle være styrende for hva som undersøkes og ikke en forforståelse fra fagfeltet. Mennesker må være subjekter i kunnskapsproduksjonen og ikke objekter for denne i en institusjonell etnografisk tilnærming. 5

6 Metodisk innebærer det et forsøk på å produsere kunnskap for og ikke om de mennesker som undersøkelsen omfatter. Analysen av den horisontale aksen viser at brevskriverne står i flere dilemmaer mellom å være sett og være usynlig. De utrykker ønsker om å treffe andre i samme situasjon og etterlyser råd og hjelp til de utfordringene de lever med. Samtidig er det flere som ønske å få være alminnelige barn i alminnelige familier. Mange ser ut til å streve med en balanse mellom å være barn og å være ansvarlig i familien. De bruker avanserte diagnostiske ord, men spør samtidig om barn kan hjelpe en forelder som er psykisk syk. Brevskriverne uttrykker en altruistisk kjærlighet til forelderen sin. Kjærlighet er drivkraften i ansvaret de opplever at de har for den friske forelderen, forelderen som har psykiske problemer og yngre søsken. Flere uttrykker at de ikke blir sett med de utfordringene de har hjemme av lærere, psykologer og andre i omgivelsene. Brevskriverne fortellinger om redsel er overveldende i materialet. Deres fortellinger om redsel ses i lys av Smiths kritikk av hvordan profesjonelle objektiverer folks kunnskap om sine liv. Analysen av den vertikale aksen viser at barn som har foreldre med psykiske problemer blir objekter for forskning. Deres liv blir fortolket av voksne, mens deres egen stemme i stor grad er fraværende. I politiske og statlig administrative tekster forsvinner de som subjekter, de blir framstilt i kategorier som objektiverer dem som noe de er og ikke som handlende subjekter. I krysningspunktet mellom den horisontale og den vertikale aksen drøftes det hvilke utfordringer vi kan se, når barn som pårørende skal ses og høres, som resultat av en faglig og politisk satsning. 6

7 Summary The main topic of this paper is: Between seen and unseen: What have children of parents with mental problems been telling us on the Morild website (www.morild.org) about how they would like to be seen and heard. The questions posed are 1) How do children of mentally ill parents want to be seen and heard? 2) What is it like to be classified (objectified) as a child of a mentally ill parent? 3) How are children of mentally ill parents affected by institutional realities? The study offers an analysis of correspondence written by children and teenagers aged 7 to 18 and submitted to a website dedicated to children of parents with mental problems. 198 texts were selected on the basis of the ages stated by the writers. The study also examines texts originating from official and professional authorities, and it analyses arguments presented in Directorate of Health Circular IS 5/2006: Oppfølging av barn til psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre (Norw.: Following up children of mentally ill and/or substanceaddicted parents). The theoretical approach is based on the methodology of institutional ethnography as described by sociologist Dorothy E. Smith, Institutional Ethnography: a Sosiology for People (2005). Institutional ethnography transcends the distinction between micro and macro inasmuch as it interprets social structures and processes according to the realities of everyday life. This is represented graphically in the figure, using a horizontal and a vertical axis to depict how various activities relate to each other. The horizontal axis represents various relations that the correspondents coordinate in their everyday lives. The vertical axis charts an analysis of texts from the professional literature, the public administration and our correspondents encounters with the profession (the institutional). Institutional texts are extrinsic to everyday life, representing overarching (ruling) elements of social organisation that coordinate human activity. The correspondents texts, where the relational and the institutional meet, are in the intersection between the horizontal (micro) and vertical (macro) axes. The children and teenagers involved in this study have corresponded with us via our website. Due to the nature of this form of communication, the subject matter studied is limited to what they 7

8 themselves choose to communicate. We have used a range of text and content analysis methods to ensure that the topics dealt with were derived from real concerns of the correspondents instead of the preconceived notions of a professional. It will be borne in mind that the institutional ethnography approach inherently presupposes people as subjects taking active part in a knowledge-production process rather than objects thereof. An essential corollary to this is that knowledge is produced for, not about, the individuals involved in the study. Analysis of the material represented in the horizontal axis reveals that the correspondents are caught in a number of dilemmas between being seen and being unseen. They express wishes to meet others in the same situation, and they seek advice and assistance on coping with the challenges that are part of their life. At the same time, a number of them express a desire to be free to be normal children in normal families. Many of them seem to be struggling to find and maintain a balance between being a child and being a caregiver. They employ advanced diagnostic vocabularies while asking whether a child can help a mentally ill parent. The correspondents express altruistic love for their parents. Love motivates the responsibility they feel for the healthy parent, the parent with mental problems, and for younger siblings. A number of them tell us that teachers, psychologist and others around them do not seem to notice the challenges they have to deal with at home. The material contains overwhelming descriptions of fear. This fear should be viewed in light of Ms. Smith s critique of how professionals objectify peoples knowing. Analysis of the material represented in the vertical axis reveals that children of parents with mental illnesses become objects of research. Their lives are interpreted by adults, yet their own voices are largely absent. In political and administrative texts, they actually disappear: they are relegated to categories which objectify them as something they are, not as active subjects. The intersection between the horizontal and the vertical axes represents the challenges that arise from the impact of political and professional efforts and activities on children of mentally ill parents who need to be seen and heard. 8

9 KAPITEL 1: KUNNSKAPSVALG 1.1 Innledning Den finske forfatteren Tove Janson (2008) har skrevet om Det usynlige barnet" i en samling fortellinger fra Mummitrollets forunderlige verden. Ninni er barnet i historien som først blir helt synlig, når hun tørr og får lov til å vise både sinne og glede. Brev til svartjenesten på en nettside for barn og unge som har foreldre med psykisk problemer, er empirien som denne oppgaven tar utgangspunkt i. Barn og unge som lever med psykisk syke foreldre, blir ofte omtalt som usynlige barn (Aamodt og Aamodt 2005, Helsedirketoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ). Kan barn være usynlige? Ja, på morild er de usynlige i den forstand at det er en ansiktsløs relasjon mellom brevskriverne, fagpersonene som gir svar og meg som redaktør og forsker. Samtidig blir de synlige gjennom den anonyme kommunikasjonen på nettsiden. Deres tekster blir dokumenter på hvordan barn og unge, i utfordrende livssituasjoner, tekstlig presenterer sine liv. I de siste ti årene har det skjedd en stor endring i synet på barn som pårørende. I Soria-Moria erklæringen lovet regjeringen Stoltenberg at den vil sørge for at barn som har psykisk syke foreldre får oppfølgning og hjelp. I oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2006, 2007 og 2008 blir disse bedt om at dette følges opp 2. Regjeringen har fremmet forslag til endringer i helsepersonelloven for å styrke rettsstillingen til barn som pårørende. Lovforslaget innebærer at helsepersonell får plikt til å bidra med informasjon og nødvendig oppfølgning av barna 3. Rundskriv og veiledere fra Helsedirektoratet og forskning fra fagfeltet vil påvirke hvordan regjeringens mål settes ut i praktisk handling, i fagfelter som møter barn og unge. Barn som lever med psykiske problemer eller rusproblemer i familien er en betydelig gruppe 4. Om lag familier i Norge lever til enhver tid med psykisk sykdom og rusproblemer barn har psykisk syke foreldre (Norsk pasient register) barn har foreldre som ruser seg i en slik grad at barna reagerer voksne som til enhver tid er innlagt til behandling for psykiske lidelser, har barn som pårørende (NIS SINTEF) 40 % av foreldre til barn i behandling ved BUP plages av angst eller depresjon 1 (lastet ned ) 2 (lastet ned ) 3 (lastet ned ) 4 (lastet ned ) og (lastet ned ) 9

10 Forskning om barn som har foreldre med psykisk problemer har i all hovedsak forstått barn på bakgrunn av voksnes fortolkning av deres liv. Oddbjørg Skjær Ulvik (2005) bruker begrepet barneperspektiv som et kunnskapsperspektiv for å utforske barns subjektive forståelse, et aktørperspektiv eller et subjektperspektiv på barn. I dette prosjektet forsøker jeg å se på hva barn og unge formidler når de kan være anonyme på internett. Betyr det at jeg plasserer mitt prosjekt i forskningskonteksten, som et prosjekt som endelig ser barna? Nei, hensikten er å utvide den kunnskapen vi alt har om barn og unge, med en analyse av brevskrivernes fortellinger. Jeg forstår et barneperspektiv som et perspektiv der voksne med interesse for barn forsøker å forstå og fortolke barns liv gjennom det voksne blikket, men også som et perspektiv der barns subjektive forståelse blir utforsket. På dette fagfeltet er det behov for å utvide barneperspektivet med barnas egen forståelse av sin livssituasjon. Den kanadiske sosiologen Dorothy E. Smith (2005) har utviklet institusjonell etnografi som kunnskapsperspektiv og metode. Målet er å produsere kunnskap for og ikke om mennesker. I perspektivet ligger det innbakt et syn på makt i forskningsrelasjonen. Jeg har valgt å bruke institusjonell etnografisk perspektiv og metode, fordi jeg i denne oppgaven vil forsøke å se brevskriverne som aktører i de institusjonene som de deltar i og hvordan institusjoner påvirker livene deres. Smith (2005) viser til Sandra Harding (1988) som krever at kunnskap om samfunnet alltid må være fra en gitt posisjon i samfunnet. Smith bruker begrepet standpoint om det utgangspunktet eller ståstedet som undersøkelsen starter fra. It does not identify a position or a category of position, gender, class, or race within the society, but it does establish as a subject position for institutional ethnography as a method of inquiry, a site for the knower that is open to anyone (2005:10). Mitt utgangspunkt, eller standpoint, som denne undersøkelsen starter fra, er at barn og unge formidler viktig kunnskap i brevene til morild. Kunnskap om kommunikasjon og forskning på internett vil være et bakteppe for å forstå denne kunnskapen. Hva betyr det å utvikle kunnskap for og ikke om brevskriverne på morild? Betyr det at denne masteroppgaven skal være leserverdig for barn og unge mellom sju og atten år, samtidig som den skal tilfredsstille den akademiske sjangeren for en masteroppgave? Nei, og hovedbegrunnelsen for det er at den kunnskapen som dette prosjektet frambringer, er det et voksent ansvar å ta stilling til. Ved å synliggjøre brevskrivernes viten, gjennom en analyse av deres dokumenter, håper jeg at vi som voksne kan utvide vår forståelse av deres liv og la denne kunnskapen bli en kunnskap for dem. 10

11 1.2 Problemstilling Den teoretiske innfallsvinkelen for denne studien er institusjonell etnografisk metode, slik sosiolog Dorothy E. Smith (2005) har beskrevet denne. Studien tar utgangspunkt i brev fra barn og unge mellom 7 og 18 år, som har stilt spørsmål til 198 tekster er valgt på bakgrunn av brevskrivernes egen kategorisering av alder. I tillegg er det sett på tekster fra politiske myndigheter, fagfeltet og gjort en argumentasjonsanalyse av rundskriv IS 5/2006: Oppfølging av barn til psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre fra Helsedirektoratet. Hovedproblemstilling: Hva formidler barn og unge på nettsiden om hvordan de vil bli sett og hørt, når de har foreldre med psykiske problemer? Delproblemstilling: Hvordan vil barn som har psykisk syke foreldre bli sett og hørt? Hvordan oppleves det å tilhøre kategorien barn av psykisk syke? Hvilke institusjonelle føringer påvirker barn som pårørende? Oppgaven har ikke til hensikt å belyse alle utfordringer som brevskriverne forteller om. Hensikten er å løfte fram noen poenger, som kan ha betydning for barn som lever med psykiske problemer i familien, når de som pårørende er satt på den politiske og faglige dagsorden. 1.3 Kart og veiviser Denne institusjonelt etnografiske undersøkelsen følger en horisontal (mikro) og en vertikal (makro) akse gjennom brevskrivernes liv. Den horisontale linjen i undersøkelsen er en analyse av kommunikasjon mellom ulike relasjoner som koordineres i brevskrivernes hverdagsliv. Den vertikale linjen er tekster fra fagfeltet og administrativt og politisk hold. Her er det også gjort en analyse av brevskrivernes fortellinger fra fagfeltet. I krysningspunktet mellom den horisontale og den vertikale linjen ses brevskrivernes tekster relasjonelt og institusjonelt. Jeg har valgt å visualisere kartet og la dette være en veiviser for oppgavens struktur. Fig 1: Institusjonelt etnografisk kart: 11

12 - Vertikal akse: institusjonell koordinering - Horisontal akse: relasjonell koordinering Kunnskapsstatus for fagfeltet Forskning om barn som lever med psyk syke foreldre Politiske føringer og rundskriv Media Internett Brevskrivernes fortellinger fra møter med fagfeltet Brevskrivernes fortellinger om hverdagslivet Brevskriverne i kryssningspunktet mellom det lokale og det translokale Brevskrivernes fortellinger om å være sett, usynlige og kategorisert I kapittel 2 gjør jeg rede for bakgrunnen for undersøkelsen. Kapittelet omhandler fagutvikling på feltet: Barn som har foreldre med psykiske problemer. Utviklingen av nettsiden morild.org beskrives, samt hvordan svartjenesten på nettsiden fungerer. I kapittel 3 gjør jeg rede for kunnskapsperspektiv og metode. Institusjonell etnografisk perspektiv, slik det er beskrevet av Dorothy E. Smith, er både vitenskapsteoretisk utgangspunkt og metode for undersøkelsen. Flere tekstanalytiske virkemidler er brukt i undersøkelsen, disse blir gjort rede for. Utfordringer og etiske problemstillinger knyttet til bruke av data fra internett blir drøftet. 12

13 Kapittel 4 er en gjennomgang av forskning om barn som lever med psykisk syke foreldre. Dette ses som ruling relations en overgripende form for styring, som koordineres med en vertikal akse i brevskrivernes liv. Kapittel 5 er en gjennomgang av barn og unges bruk av internett som kommunikasjonsmedium. Internett er en ny kontekst der brevskriverne kan gi og motta sosial støtte og informasjon. Kapittel 6 er det første analysekapittelet og startpunktet for den etnografiske analysen av den horisontale aksen. Det er gjennomført en innholdsanalyse av hvilke termer brevskriverne bruker i sine tekster. Hensikten med innholdsanalysen er at brevskrivernes tekster- og ikke teori eller forforståelse fra fagfeltet - skal styre hva som undersøkes. Kapittel 7 er en analyse av den horisontale (lokale) aksen. Analysen tar utgangspunkt i de temaene som innholdsanalysen har kartlagt at er viktige i brevskrivernes liv. Analysen kan ses som den etnografiske delen i undersøkelsen. Kapittel 8 er en analyse av den vertikale (translokale) aksen i brevskrivernes liv. Først beskrives status for fagfeltet og den statlige satsningen på barn som har foreldre med psykiske problemer. Videre er det gjennomført en tekstanalyse av Rundskriv IS 5/2006: Oppfølging av barn til psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre, fra Helsedirektoratet. Til slutt kommer en analyse av brevskrivernes møter med fagfeltet. Analysen kan ses som den institusjonelle delen av analysen. Kapittel 9 drøfter hvordan den horisontale og den vertikale aksen krysser hverandre. Her møtes det etnografiske og det institusjonelle i undersøkelsen. Brevskrivernes erfaringer ses relasjonelt og institusjonelt. Det reflekteres over hvilke svar dette kan gi på forskningsspørsmålene som er utgangspunkt for undersøkelsen. Kapittel 10 er en oppsummering som ser institusjonell etnografisk tilnærming, som metode i sosial arbeids forskningsfelt. 13

14 KAPITEL 2. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 2.1 Hva er MORILD? Morild er et lysfenomen i havet som er forårsaket av noen små planktonarter. Morilden lyser i havet når vannet kommer i bevegelse, slik vi kan se når vi ror en mørk augustkveld. Hvor mye morilden lyser, er avhengig av hvor mye lys som er tatt opp om dagen. Morild ble en metafor som skulle beskrive arbeidet til prosjekt Morild barneperspektiv i voksenpsykiatri, et treårig utviklingsprosjekt på systemnivå fra 1999 til 2002 (Vik, Rabbe, Rirud 2002). Prosjektets oppgave var på to plan, bidra til å endre holdninger og utvikling av praksis. Det skulle skapes så mye bevegelse i fagfeltet, at barna til pasientene ble sett. Prosjektet ble finansiert med midler fra Helse og Rehabilitering gjennom søkerorganisasjonen Redd Barna. Det var et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkeskommune, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand kommune og Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør. I prosjektperioden ble det snakket med ungdom som kom med en klar oppfordring til prosjektet om å opprette en nettside, der de kunne hente informasjon og stille spørsmål anonymt. Nettsiden ble opprettet i Med nye midler fra Helse- og Rehabilitering, gjennom søkerorganisasjonen Redd Barna, ble det opprettet en svartjeneste i På svartjenesten kan barn og unge stille spørsmål anonymt. Innen en uke får de svar fra to fagpersoner, enten med ulik faglig eller erfaringsbasert kunnskap. I samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø, og som en del av sosiolog Marianne Trondsen sitt doktorgradsarbeid, ble det opprettet et snakkerom på Morild i Hensikten med snakkerommet er at ungdom mellom 15 og 18 år kan få et sted å dele erfaringer og gi hverandre tips og støtte. Snakkerommet er passordbeskyttet og blir fulgt opp av tre moderatorer. Kristiansand kommune bidro i 2007 med midler til et pilotprosjekt for å utvikle film som kommunikasjonsmiddel på morild.org. Fire ungdommer og to voksne har laget hver sin digitale fortelling. Prosjektansvarlig var Per Øyvind Lindgren i samarbeid med filmverkstedet ved Samsen ungdomskulturhus i Kristiansand. Da prosjekt Morild startet opp i 1999 var barn som pårørende i liten grad tematisert i psykisk helsevern. Rundt tiårsskifte kom det flere prosjekter bl.a ved Blakstad sykehus og Organisasjonen 14

15 Voksne for Barn startet i 1998, på oppdrag fra Statens helsetilsyn, opplæringsprogrammet Barn og unge i psykiatrien. Morild.org har i snitt 160 treff pr dag, 1100 treff pr. uke. I en periode kunne de som besøkte nettsiden registrere seg. Registreringen viste at det er flest ungdom over 12 år som besøker siden, dernest ansatte i hjelpeapparatet, voksne barn eller pårørende, barn under tolv og til slutt foreldre. Norsk mediebarometer, viser andelen som bruker internett i målgruppen for denne undersøkelsen og antall minutter de bruker en gjennomsnittsdag 5. I aldersgruppen 9-12 år bruker 65 % internett. De sitter på nett i gjennomsnitt 41 min pr. dag. I aldersgruppen år bruker 84% internett. De sitter på nett i gjennomsnitt 81 min pr. dag I aldersgruppen år bruker 90% internett. De sitter på nett i gjennomsnitt 123 min pr. dag. 2.2 Svartjeneste på internett Svartjenesten har svart på ca 800 spørsmål siden Dette viser det flere brevskrivere forteller om, at mange bare leser og at noen bruker lang tid før de skriver spørsmål selv. Når spørsmålet kommer inn til svartjenesten blir alle avsenderkjennetegn fjernet i serveren i tråd med konsesjon gitt av Datatilsynet, se vedlegg 1. Jeg som redaktør for nettsiden leser igjennom spørsmålet for å se om det finnes noe i teksten som kan identifisere avsenderen. Dette er en moderatorrolle, også omtalt som menneskelig filter. Det har vært svært få tilfeller der det har vært nødvendig å fjerne noe fra teksten. Innlegget blir sendt til to i fagpanelet, som skal svare innen en uke. Bakgrunnen for at to svarer er i første rekke at det ikke finnes enkle svar på spørsmål om psykisk helse, i neste rekke at vi sikrer en bredere tolkning av teksten. Ved at brevskriveren får to svar, håper vi at brevskiveren får mulighet til å øke sitt refleksjonsnivå og på den måten finne sitt eget svar. Faggruppen består av tolv personer med ulik fag og erfaringsbasert kunnskap. To har erfaringsbasert kunnskap fra å vokse opp med foreldre med psykiske problemer i tillegg til å ha hatt eller ha psykisk problemer selv og være foreldre. Ellers består faggruppen av helsesøster, lærer, psykiater, psykiatrisk sykepleier, psykologer, sosionomer, familieterapeuter og sexologisk rådgiver. Faggruppen vært stabil siden starten i Deltagerne i faggruppa forklarer egen stabilitet, blant annet med at de utvikler seg faglig gjennom å måtte forholde seg til barn og unges tekster og å gi skriftelige svar, noe de opplever nyttig når de ellers møter barn og unge i ansikt til ansikt relasjoner

16 Når svarene kommer tilbake til meg som redaktør, leser jeg gjennom disse for å se om brevskriveren har fått svar på sine spørsmål eller tanker. Jeg ser etter om det er noe i teksten som jeg opplever at kan bli misforstått. Til slutt legges svaret ut og kan leses av brevskriveren og andre på verdensveven. Noen brevskrivere skriver flere ganger, mens mange hører vi ikke mer fra. Eller kan vi vite det? Når et spørsmål som dette kommer vet vi ikke mer enn det som står i teksten og tidspunktet det er sendt på: Jeg lurer på om der er noe galt med mamma? Hun forteller ting som ikke er sant og prøver å få meg også til å tro på det. Når jeg ikke er enig sier hun at jeg misforstår eller at alle andre er galne og dumme. Jeg lurer på om mamma kan være psykisk syk? Er dette en jente eller en gutt? Hvor gammel er brevskriveren? Bor brevskriveren sammen med moren? Bor brevskriveren sammen med flere? Er moren alvorlig syk eller er dette uttrykk for vanlige konflikter mellom foreldre og barn? Jeg har sett på tidspunktet for når 63 tilfeldige innlegg er sendt inn. Konsesjonen fra datatilsynet krever at innlegg skal slettes fra redaktørens mail med en gang de er lagt ut på nett. Jeg har derfor ikke mulighet til å se tidspunktet for når brevene i denne undersøkelsen er skrevet. De 63 innleggene var innlegg som jeg fortløpende noterte tidspunktet på en periode i vinter. 13 innlegg er skrevet i tidsrommet vi kan betegne som natt, mellom kl innlegg i det som kan betegnes som skoletid, mellom kl innlegg er skrevet rett etter skoletid, mellom kl innlegg er skrevet på kveldstid, mellom kl av disse er skrevet rundt kl En opplagt fordel med å utvikle tjenester på internett er at tjenesten er tilgjengelig uavhengig av åpningstider, tilgjengelighet og geografiske forhold, noe som ellers kan begrense barn og unges bruk av offentlige tjenester. Språket på nettsiden baserer seg på, at brevskriveren til en viss grad behersker norsk skriftlig. Brevskrivere har kommunisert til svartjenesten på svensk, dansk og engelsk, men språket begrenser. De som skriver på engelsk får svar på engelsk. 16

17 KAPITTEL 3: KUNNSKAPSPERSPEKTIV OG METODE 3.1 Fra redaktør til forsker, en spenning mellom distanse og nærhet. Motivasjonen for at jeg startet på masterstudiet var et ønske om å undersøke brevene som kom inn til svartjenesten på morild, som jeg er redaktør for. Valg av emnekurs underveis i studiet har vært preget av det. Samtidig som jeg leste meg opp på teori, kom det nye brev med utfordrende spørsmål inn til svartjenesten. Det skapte en spenning mellom nærhet og distanse til materialet og en spenning mellom å være redaktør og forsker på eget felt. Jeg har vært opptatt av barn som lever med psykisk syke foreldre i de ti siste årene. Dette har gitt meg kunnskap om fagfeltet, men også en forforståelse som har utfordret forskningsprosessen. På veien fram til et teoretisk ståsted har jeg fordypet meg i ulike teoretikere, som har utfordret min forforståelse. Jeg måtte forsøke å finne innfallsvinkler både teoretisk og metodisk, som kunne hjelpe meg med å oppdage noe nytt. Metodisk startet jeg med å systematisere brevene til svartjenesten i kategoriene brev fra gutter under 18 år, brev fra jenter under 18 år og brev der det ikke var oppgitt kjønn. I denne prosessen oppdaget jeg at min forforståelse av at det var flest jenter som skrev inn, delvis var bygd på en forståelse av at et emosjonelt uttrykk er feminint. Brevene i kategorien uten kjønnskategorisering hadde jeg lest som brev fra jenter, fordi de beskrev emosjonelle utfordringer. Det gjorde meg oppmerksom på min forståelse av kjønn og videre til emnekurset kjønnsteoretisk analyse. Jeg ble opptatt av hvordan kvinner og menn sosialiseres inn i ulike posisjoner i familieliv og samfunn. Kurset i tekstanalyse økte min bevissthet om i hvilken grad min forforståelse preget min lesning av tekst, jeg oppdaget at jeg ofte fant det jeg før var bevisst. Innholdsanalyse var en metode som kunne vise meg hva brevskriverne var opptatt av, uten at min forforståelse i for stor grad styrte oppdagelsen. Innholdsanalyse er en måte å kvantifisere innholdet i en tekst eller systematisere tekstinnholdet. Gjennom å systematisere og telle ord i tekstene, ble min fortolkning av meningen i teksten endret. Ord er satt sammen og bygd opp av fonemer og ulike ledd. Når jeg søkte på mor, fikk jeg også treff på selvmord. Når jeg søkte på far, fikk jeg også treff på farlig. Når jeg søkte på sa, fikk jeg treff på samvittighet. Når vi leser en narrativ fra begynnelse til slutt er det deler av teksten som fanger oss, andre deler overser vi. Når jeg skulle søke etter ordet redd, trådde redselen ut av narrativene med alle sine fasetter og skapte nye narrativer og utvidet forståelse av brevskrivenes liv. 17

18 Kurset i vitenskapsteori er en obligatorisk del av masterstudiet, men jeg fant ikke noe godt utgangspunkt for prosjektet hos noen av metateoretikerne. En stund var jeg opptatt av Michael Poliany (2000) og hans perspektiv på taus kunnskap. Polanyi (2000) viser til to grunnleggende strukturer for taus kunnskap. Første ledd i strukturen er ord og uttrykk som forbindes med elektriske støt. Polanyi viser til eksperimenter, der forsøkspersonene fikk elektriske støt, men slik jeg forstår Polanyi kan disse elektriske støtene erstattes med feks negative reaksjoner i en ikke eksperimentell kontekst. Det elektriske støtet eller den negative reaksjonen utgjør andre ledd. Eksperimentene viste at forsøkspersonene lærte forbindelsen mellom de to leddene, ord og assosiasjoner ble unngått for å slippe støt, men uten at forsøkspersonene var klar over disse unngåelsesmekanismene. Vi har en evne til å oppfatte forholdet mellom to hendelser der vi kjenner begge, men bare kan uttrykke den ene. Polanyi (2000) påstår at å se et problem er en umulighet. Det blir som å se noe som er usynlig, å forstå noe uforståelig. Et forskningsprosjekt begynner derfor i følge Polanyi med en personlig anelse og forutsetter personlig og taus kunnskap. Polanyi hjalp meg til å forstå meg selv bedre som forsker i en forskningsprosess. Vegringen mot å gå i dybden av empirien hadde en sammenheng med vegringen mot å ta inn brevskrivenes liv. Alle redselsordene ble små elektriske impulser, som jeg forsøkte å unngå. Mange år i et fagfelt med mye motstand var andre elektriske impulser som hadde fått meg til å vegre meg. Minner om korslagte armer, nedlatende ord om at jeg som sosionom ikke kunne forstå hva som var viktig i møte med pasienten (forelderen) dukket opp. Forskningsprosessen fortsatte likevel med den personlige anelsen eller intuisjonen om at barn og unge formidler viktig kunnskap. Den neste teoretikeren som var viktig for meg var den franske filosofen Michel Foucault. Et dypdykk i Diskursens orden (1999) hjalp meg til å se at jeg også var en del av diskursens orden. Foucault (1999) antar at diskursproduksjonen blir kontrollert, organisert, sortert og fordelt ved hjelp av ulike prosedyrer. Hensikten med prosedyrene er å begrense, men også utvikle diskursproduksjonen i samfunnet. Ved at vi alle deltar i diskursen, får diskursproduksjonen fortsette med sin orden, uten at vi stiller nevneverdige spørsmål ved dette. Foucault (1999) beskriver ulike utelukkelsesprosedyrer. Det mest kjente er forbudet mot hva som kan sies og snakkes om i ulike sammenhenger. Tabubelagt ting, ritualer og det talende subjektets privilegerte og eksklusive rett er et samspill av tre forbudstyper som krysser hverandre og forsterker hverandre, men som også endres over tid, hevder Foucault (1999). Et annet utelukkelsessystem som Foucault beskriver, er oppdelingen mellom fornuft og galskap. Han sier at helt siden middelalderen har den gale vært den som fører en diskurs som ikke kan sirkulere 18

19 som andre diskurser. Det skapes en grensegang mellom oss og de andre, mellom de normale og de gale. Skillet mellom sant og falskt er et tredje utelukkelsessystem som verken er vilkårlig, foranderlig, institusjonelt eller voldelig dersom vi plasserer oss innenfor en gitt diskurs. Ulike praksiser, ulike måte å publisere viten på og hvordan kunnskap vedsettes og fordeles påvirker vårt syn på sannhet. Foucault mener at denne diskursen har en tendens til å øve press og tvang på andre diskurser. Jeg oppdaget at mitt kunnskapssyn var basert på dikotomier mellom fornuft og galskap, mellom voksne og barn og mellom fag og erfaring. Men som teoretisk perspektiv for å få fram barnas erfaring var det til liten hjelp. Mange har sagt, og jeg selv har ofte tenkt, at min forskningsprosess må være lettere enn for andre som ikke har slik nærhet til empirien for undersøkelsen. Min erfaring er motsatt. Hadde jeg forsket på et ukjent felt ville jeg sluppet den intuitive kunnskapen om hvor lett det er å reprodusere forståelser fra feltet jeg skulle forske på. Løsningen kom da jeg oppdaget Dorothy E. Smiths perspektiv, institusjonell etnografi. Dorothy E. Smith (2005) beskriver dette som en method of inquiry og det var nettopp det jeg hadde holdt på med. Steinar Kvale (2001) bruker metaforen reisende. Jeg var ute på en dannelsesreise, konversert med ulike teoretikere for å få ny forståelse og innsikt i min faglige forforståelse. Smith (2005:206) sier at en undersøkelse ikke kan starte i teori, men i hendelser i folks liv. Det er et utfordrende krav i vår akademiske verden, men et viktig krav i møte med barn og unges erfaring. Barns smerte, redsel og uro kan skape et behov for å beskytte seg mot livserfaringene de deler med oss. Teorier kan objektivere barn og skape en beskyttelse for voksne. Når vi tar inn hendelser i deres liv, blir de subjekter som taler til oss. I denne undersøkelsen har jeg forsøkt å skape rom for deres erfaringer, det innebærer at dette har blitt en baktung oppgave. Analysekapitlene har fått større plass en de teoretiske delene. 3.2: Institusjonell etnografi som samfunnsvitenskaplig perspektiv og metode Institusjonell etnografi utforsker sosiale relasjoner i de institusjonene som mennesker deltar i og fra deres perspektiv. Den canadiske sosiologen Dorothy E. Smith er grunnleggeren av institusjonell etnografi, skriver Karin Widerberg (2007). Dorothy E. Smith (2005) viser hvordan erfaringer fra eget liv, som mor, forsker og fra kvinnebevegelsen, gjorde henne oppmerksom på at sosiologisk kunnskap må ta utgangspunkt i kvinners hverdagserfaring. Mennesker må være subjekter i kunnskapsproduksjonen og ikke objekter for denne. På bakgrunn av denne erfaringen har Smith utviklet et perspektiv og en metode som har som mål å produsere kunnskap for og ikke 19

20 om mennesker. Utgangspunktet hennes er i følge Widerberg (2007), en dyptpløyende kritikk av rådende konvensjoner for hvordan man skal skrive det sosiale, som produserer samfunnsvitenskap fra et styringsperspektiv. Rådende konvensjoner skiller kunnskap (knowledge) fra å kunne (knowing). Forskning blir en generell ferdighet for innvidde. Subjektet fjernes, individet blir et sosialt objekt, som eksisterer uavhengig av de faktiske individene. Tilsvarende skjer med handlingsevnen, skriver Widerberg. Denne overføres fra subjekter til sosiale fenomener. Det er for eksempel aggresjon og depresjon som problematiseres, ikke individet og hennes relasjoner (Widerberg 2007). Overført til mitt prosjekt vil dette si at jeg ikke er opptatt av hva barn med psykisk syke foreldre er, men hvordan de lever sine liv i de relasjoner og institusjoner som omgir dem. Widerberg (2007) skriver at i institusjonell etnografi er båndene mellom epistemologi og metodologi både startsted og mål for forskningen, i tillegg til å være selve middelet for kunnskapsproduksjonen. Etnografisk tilnærming innebærer nærhet til informantene. Dette utfordrer kunnskapsproduksjonen og objektiveringen av de andre (Widerberg 2007). Ved å starte i hverdagslivet og begrepsliggjøre relasjoner, knyttes forskjellige analyseformer sammen. I institusjonell etnografi er det tekst som i hovedsak er empiri for undersøkelsen. I mitt prosjekt betyr dette at undersøkelsen starter i tekstene som barn og unge har skrevet inn til morilds svartjeneste. Disse tekstene beskriver hendelser i brevskriverens liv, slik brevskriveren ønsker å formidle disse, når hun eller han kan være anonyme på internett. Jeg vil begrepsliggjøre relasjoner gjennom en analyse av brevskrivernes møter med ulike personer i deres liv. Institusjonell etnografi er likevel ikke en metode uten teori, men et startsted i teori vil styre hva vi er i stand til å oppdage. I boken Moderne sosiologisk teori (2008), skriver Gunnar Aakvaag at en innvendig mot å presentere Dorothy E. Smith som en av sosiologiens teoretikere, er at hun ikke har utviklet et eget begrepssystem. Hennes prosjekt har først og fremst vært å utvikle en metode for å studere samfunnet fra folks (kvinners) ståsted. Smith nevner Mead og Garfinkel som viktige ressurser i utviklingen av perspektivet og metoden (Smith 2005:50). Mead og Garfinkel kan plasseres innen et symbolsk interaksjonistisk perspektiv (Collins 1994). Symbolsk interaksjonisme er en måte å forstå på, et perspektiv og et utgangspunkt for en analyse av den sosiale virkelighet og har sin styrke i å beskrive hvordan ulike aktører skaper mening for seg selv og sine omgivelser i en sosial verden (Levin og Trost 2005). Symbolsk interaksjonisme blir kritisert for å ha for liten fokus på strukturer i samfunnet som forklarer maktforhold, ulikheter mellom grupper, posisjoner eller historie (Aakvaag 2008). Jeg velger å kombinere noen begreper 20

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen Innhold Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi... 13 Karin Widerberg Institusjonell etnografi trinn for trinn... 14 Ontologiske og epistemologiske utgangspunkt... 14 Kritikken av de sosiologiske

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Prototyper og anbudsdokumentasjon Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Anbudsprosessen Løsningsuavhengig dokumentasjon Motivasjon Arbeidet gjennom prosjekter

Detaljer

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære? Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Vekst i det vanskelige

Vekst i det vanskelige Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Utviklingstrekk Antall asylsøkere Politikk Juridiske forhold Organisering Fokusområder Mediebildet

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge «Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge Kommunikasjonsteori og ASK ASK utviklet fra tverrfaglig praksis Kommunikasjonsteoretisk

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 7 og 8 Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Tverrfagleg temaarbeid: Ei ulik verd Mål: Klare prøva godt. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Tverrfagleg temaarbeid:

Detaljer

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13 Innhold kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester.................. 13 Reidun Norvoll Innledning..........................................................

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES?

HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? Gruppeterapi med kvinner. Workshop v/anne Kathrine Løge og Ella Kopperud Familiekontoret i Aust-Agder. 9:e nordiska kongressen i familjeterapi, Visby 19.08.11 Disposisjon

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Jobs bok. En vis manns respons til meningsløs lidelse

Jobs bok. En vis manns respons til meningsløs lidelse Jobs bok En vis manns respons til meningsløs lidelse Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap. Ordspråkene 14:23 Jeg er garantert fortjeneste hvis jeg jobber hardt. Ingenting kan gå galt

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer