Naturmangfold, befaring E134

Transkript

1 Naturmangfold, befaring E134 Arne Heggland, biolog Statens vegvesen Region sør Bakgrunn og formål I forbindelse med reguleringsplan for vegtiltak på et område ved Eisand, Seljord kommune, ble det gjennomført en befaring Utstrekningen er gitt med stipling på kartutsnitt under. I Nord grenser området til vedtatt reguleringsplan for tunnelprosjektet «E134 Gvammen-Århus» som pr er under bygging: N Det skal foretas en breddeutvidelse av dagens veikorridor ved utsprengning av en fjellskjæring som antydet på kartet. Arealet innenfor dette vil berøres i form av rensk (noen få meter inn fra skjæringstopp) og hogst (et ukjent antall meter innenfor dette). Det er dermed ikke sikkert at alt areal fra skjæringstopp til grense for det undersøkte området vil benyttes. Kantsoneeffekt med stormfelling fra kant må allikevel påregnes i gjenværende skogbestand. Formålet med befaringen og dette notatet er å framskaffe/framstille informasjon om naturmangfold i området, og gjennomføre en utsjekk av de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven, kap II. Området ble befart i søk etter arealer og elementer med verdi for naturmangfold i hht kjent metodikk fra bl.a. Miljødirektoratet; i første rekke naturtypekartlegging etter «DN-håndbok 13- metoden». Notatet beskriver arealet og planens innvirkning på naturmangfold.

2 Resultat naturkartlegging og er kontrollert (primo desember 2015). Her er ingen informasjon om artsforekomster eller naturtyper som tilsier høy forvaltningsprioritet. Heller ikke fremmede arter på svartelista er kjent i hht artskart. Det er ikke kjent «mis-figurer» i området (kilde: Statens vegvesens egne kartlegginger av artsrik veikant og fremmede arter har ikke registreringer ri dette området (kilde: og webinnsyn Det er ikke berggrunn som tilsier kalkkrevende vegetasjon (kilde: Været ved befaring var godt. Det lå et usammenhengende lag med snø (et par cm) på bakken. Tidspunkt for befaring er godt egnet til å skaffe oversikt over naturtilstand, treslagssammensetning, forekommende vegetasjonstyper og et bredt spekter av signalarter. Derimot er tidspunkt og markforhold (litt snø) uegnet til å gi komplett oversikt over karplanter i feltsjiktet. Bortsett fra innkjøringa til det gamle skolehuset, med tilhørende parkeringsareal og hage, er området skogdekt. Dessuten er den en åpen fjellskjæring og et grøfteareal mot E134. Skogen er sterkt barskogsdominert, med gran som dominerende treslag. Andre treslag som finnes er furu (stedvis dominerende), osp, bjørk, selje, hassel, spisslønn. Treslaget ask (rødlista som sårbar VU) ble dessuten observert ett sted. På rabbene mot veien er det en del einer. Ung løvskog danner stedvis små klynger/holt. Mye av arealet har lyngskog med blåbærlyng, hårfrytle og småmarimjelle. Det er også vanlig med bregnedominert barskog med mye skogburkne, småbregnearter og gjøksyre. Flekker med lavurtvegetasjon med markjordbær, fingerstarr og tveskjeggveronika ble observert. Markvegetasjonen består mao av vanlige og vidt utbredte arter. Typisk skoginteriør, blåbærgranskog

3 Typisk skoginteriør, gran- og furuskog. Skogen er i ulike alders/hogstklasser, den eldste delen «gammel» (hogstmoden). Det har vært aktivt skogbruk i hele området, og det er derfor ingen konsentrasjon av særlig viktige skoglige nøkkelelementer her. Det er heller ikke viktige elementer knyttet til tidligere bruk (f.eks. grove styvingstrær). Granbestand er flere steder tette og ensaldra. Noen få trær er noe grove, bl.a. ble noen få furutrær med brysthøydediameter (dbh) >50 cm observert. Unntaksvis når bjørk over 40 cm dbh. Noen få steder ligger granlæger på skogbunnen. Noen få stokker med liggende dødt trevirke av osp (ingen store dimensjoner) ble også observert, men små mengder. Øverst oppå skrenten ganske langt nord i området.

4 Vegkantvegetasjon var i hovedsak nedvisna ved befaring. Lyngdominert skogsmark når helt ut til veikanten, hvor det er et smalt belte med en del urter i feltsjikt bl.a. mye gullris. Vegkantvegetasjonen var vanskelig å kartlegge fullstendig, men virker temmelig artsfattig og triviell på denne strekningen. Under de største skjæringene utgjøres grøftearealet av en smal sone med sterk nedstøving fra vei og trolig usammenhengende vegetasjonsdekke. Fjellskjæringen er i hovedsak uten vegetasjonsdekke. Venstre: Fjellskjæring med E134 og Vallaråi under. Fremmede arter Fremmede arter ble ettersøkt. Ubestemt hyll ble observert; kan dreie seg om svartelistearten rødhyll (høy risiko HI).

5 Naturmangfoldlovens miljørettsprinsipper I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i NML 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer og arter) En gjennomgang av forvaltningsmål er særlig relevant for truede arter og naturtyper, og dessuten ved særlig omfattende inngrep. Det aktuelle områder har ikke forekomst av slike arter/naturtyper og gjelder kun et lite inngrep. 8 (kunnskapsgrunnlaget): Vurderingen omfatter både kunnskap om hvilket mangfold som kan påvirkes, hvilken tilstand dette naturmangfoldet har og hvilke effekt beslutningen vil ha på naturen (planvirkning). Det er ikke naturtypelokaliteter innenfor det undersøkte arealet. Området innehar et naturmangfold som er typisk og vanlig i området, og uten særlig viktige elementer og skogtyper for naturmangfold. Treslaget ask, som forekommer ett sted, er rødlistet fordi artens norske populasjon er i reduksjon p.g.a. angrep av soppen askevisnesyke, lokalt også nedbeiting og konkurranse med platanlønn. Ask er svært vanlig forekommende treslag i denne regionen, og tiltaket vurderes å ikke ha relevans i forhold til trusselbildet. Fjernvirkning er ikke relevant. Kunnskapen om naturmangfoldet i området vurderes som godt egnet i en plansak av denne typen, da det er gjennomført befaring v/fagperson og søk i relevante databaser. Kunnskapen om tiltakets påvirkning er også god, da sonen for det fysiske tiltaket er godt kjent og framkommer av tegninger. Det er noe usikkert hvor nøyaktig hvor langt det vil ryddes vegetasjon inn for toppen av skjæring. Dette har imidlertid kun betydning om det er viktige naturområder i denne sonen, noe som ikke er tilfelle. Kunnskap om fremmede arter er god i det veinære arealet, fra SVV sine kartlegginger for driftskontrakten «Lifjell». Her er ingen slike arter kjent. I skogsmarka på innsiden er potensialet for svartelista arter mindre. Ett eksemplar av ubestemt hyll (mulig svartelistearten rødhyll) ble funnet; se risikovurdering under: Rødhyll er vanlig i regionen og har mange kjente spredningsveier (jf. Artsdatabankens risikovurdering). Ikke minst spres den effektivt med fugl. Det mangler dokumentasjon på at arten er særlig skadelig for sårbart naturmangfold, jf. artsdatabankens risikovurdering: «trass i at den blir stadig vanligere, er det vanskelig å se at den til nå har ført til eller kan komme til å føre til negative forandringer i norske skogsystemer eller påvirke det biologiske mangfoldet negativt». Vegetasjons- og massebehandlingbehandling i entreprisen kan på dette grunnlag ikke forventes å påføre naturområder en stor og truende belastning. Ei heller finnes særlig sårbare eller viktige områder med vernestatus i nærheten av forekomstene. På denne bakgrunn vurderes konsekvensene ved evt. spredning som små. Sannsynlighet for spredning gjennom anleggsarbeid er til stede, men total risiko (sannsynlighet x konsekvens) blir i dette tilfellet lav. Totalt vurderes planvirkningen som minimal. Kunnskapen er generelt god og det er ikke vesentlige usikkerheter som hefter ved beslutningsgrunnlaget.

6 9-12; I og med at det ikke er sannsynlig med planvirkning på verdifullt naturmangfold, legger SVV til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger av En slik avgrensningen vurderes som forsvarlig i dette tilfellet, siden planen omhandler er forholdsvis lite tiltak. En plan for ytre miljø (YM-plan) skal utarbeides. Denne vil bl.a. omhandle tiltak for å hindre spredning av fremmede arter som måtte bli kjent under anlegget og tiltak for å hindre forurensning fra maskinarbeid i anleggsområdet.