Oppgaver uten grenser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgaver uten grenser"

Transkript

1 Oppgaver uten grenser Om kommunenes oppgavemangfold og konsekvenser av sterkere statlig styring av kommunene

2 Kommunenes oppgaveekspansjon og konsekvenser av sterkere statlig styring av kommunene Problemnotat Yngve Carlsson, KS-BTV Oktober

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord... 3 Innledning... 4 I. Oppgaveekspansjonen og dens drivkrefter... 5 Endringer i kommunenes oppgaver etter kommunestrukturreformen i Problemer/utfordringer som kommunen må/bør gjøre noe med:... 6 Når mye smått summerer seg opp til noe stort... 6 Fenomener som alltid har vært der, men som først i løpet av de siste årene har blitt definert som et problem kommunene må gjøre noe med... 7 Medisinske diagnoser som også er sosialt konstruerte... 9 Tilstander som var der, som siden har økt i omfang og som har blitt definert som et problem Alvorlige medisinske tilstander som kan behandles eller lindres i kommunene pga. ny eller billigere teknologi Når teknologien skaper problemer som kommunene må eller bør adressere Globalisering og en åpnere verden Oppgaveekspansjon uten reformer - oppsummert Fire sentrale drivere i problemekspansjonen Aktører som er opptatt av å løfte fram og definere problemer: De grenseløse problemene Hvordan har kommunene forsøkt å løse utfordringene? Store kommuner har etablert spesialiserte enheter og stillinger Små kommuner: Problemløsning fra generalister eller gjennom interkommunale enheter De ansatte i førstelinjetjenesten som buffere En lokal organisasjon preget av tillit og legitimitet med en egen evne til å håndtere motstridende krav II. Statlig styring på oppgaver hvor ressursene ikke følger med hvilke konsekvenser kan det få? Den statlige styringens dominoeffekt stadig flere ønsker å skjerme seg mot lokale politiske prioriteringer Avslutningskommentar, hypoteser og problemstillinger Litteraturliste

4 Forord Dette notatet ble skrevet sommeren 2010 av seniorrådgiver i KS, Yngve Carlsson. Det var først tenkt som et internt arbeidsnotat som ledd i KS arbeid overfor en planlagt stortingsmelding om statlig styring av kommunesektoren. KS mener at dette notatet fortjener en større lesekrets enn fagfolk i den interne administrasjonen i organisasjonen. Notatet dokumenterer på en utmerket måte de økende forventningene over tid til oppgaver kommunene bør løse. Samtidig drøfter notatet hvilke konsekvenser den stadig sterkere statlige styringen har for kommunenes evne til å løse dette mangfoldet av oppgaver. Det er dette oppgavemangfoldet, sammen med en ressursramme som har økt men neppe i samme forhold som forventningene og en stadig sterkere styring fra statens side, som gjør den norske kommunen til en av verdens desidert mest komplekse organisasjoner. Notatet er skrevet i en form som bør gjøre det lett forståelig for de som vanligvis ikke leser tungt fagstoff. De enkelte synspunkter i notatet står for forfatterens egen regning, og representerer ikke nødvendigvis KS sitt syn. Helge Eide, Områdedirektør interessepolitikk, KS 3

5 Innledning Dette notatet inneholder en presentasjon av den stadig økende oppgaveporteføljen som kommunene har fått eller tatt, og ser denne oppgaveekspansjonen i lys av en parallell utvikling; en stadig sterkere statlig styring av kommunesektoren. Første del av notatet tar detaljert for seg hvordan kommunens oppgaver på velferdsområdet har økt i omfang og kompleksitet i løpet av de siste årene. Presentasjonen er nokså detaljert, fordi en vanskelig kan fatte helheten i problemspekteret uten å kjenne til de enkelte delene. En del av oppgavene har kommunene blitt tildelt gjennom politiske reformer over relativt kort tid, men mange av oppgavene har kommunene blitt tildelt eller påtatt seg smått og gradvis. Fenomener som en tidligere aksepterte eller ikke gjorde noe med, blir gradvis oppfattet som kommunale utfordringer. Dette summerer seg til en anselig oppgaveportefølje. I notatet beskrives driverne i denne problem- og oppgaveekspansjonen, og det konkluderes med at ekspansjonen langt på vei er grenseløs. I andre del av notatet demonstreres hvordan den statlige styringen av kommunene gradvis har blitt sterkere, og drivkreftene bak styringsiveren drøftes. Det er i stor grad de samme aktørene som definerer problemer og setter dem på dagsordenen med krav om at de skal løses, som samtidig tar til orde for økt statlig styring av kommunesektoren. Spørsmålene blir da: Hva blir konsekvensene for kommunene av at de stadig får flere oppgaver og problemer å forholde seg til, når tilstrekkelige løsningsressurser ikke følger med? Og hva blir konsekvensene for problemløsningen av at det kommunale handlingsrommet snevres inn gjennom en tiltagende statlig styring? Det meste av empirien som ligger til grunn for dette notatet er basert på egne erfaringer og/eller egen forskning over en tidsperiode på nesten 30 år. 1 De aller fleste av de problemene/utfordringene som nevnes, er slike undertegnede har opplevd at kommunene har forsøkt å løse og hvor jeg selv enten har vært involvert som forsker eller rådgiver. Notatet er ikke spekket med referanser som i en tradisjonell vitenskapelig artikkel, og det er valgt en språklig fremstillingsform som forhåpentligvis skal kunne gjøre stoffet lett tilgjengelig. Den viktigste testen av innholdet i notatet er at leserne faktisk kjenner seg igjen i det bildet som tegnes. 1 Erfaringen inkluderer to år i ungdomspsykiatrien i Buskerud fylkeskommune ( ), tre år som nærmiljøkonsulent i Drammen kommune ( ), 20 år som forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning ( ), og de siste fire årene som seniorrådgiver i KS. Forskningen inkluderer evaluering av flere statlige forsøks- og utviklingsprogram som: De statlige nærmiljøforsøkene inkl. SAM-programmet ( ), Kultur gir Helse ( ), Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet (tre puljer over tre år hver i perioden ), og Idrettens storbyprogram (2004). I tillegg kommer et tiltalls evalueringer av prosjekter som retter seg mot voldelige ungdomsgrupper, samt ca. tyve konsulent/rådgivningsoppdrag på steder hvor innvandrere eller flyktninger har vært involvert i voldelige konflikter, enten som offer eller som gjerningsmenn. Til sammen dreier det seg om erfaringer fra kommunalt problemløsningsarbeid i ca. 70 lokalsamfunn i Norge. Henvisninger til de viktigste arbeidene finnes i litteraturlisten bak. 4

6 I. Oppgaveekspansjonen og dens drivkrefter Endringer i kommunenes oppgaver etter kommunestrukturreformen i 1963 Den norske velferdskommunen har i dag et mye mer omfattende spekter av oppgaver enn for rundt 50 år siden. Da, i 1963, ble dagens kommunestruktur fastlagt gjennom at 744 kommuner ble til 454 gjennom utstrakte kommunesammenslåinger. Med noen små justeringer rundt en del av de mellomstore byene, har vi den samme kommunestrukturen i dag. Den første store reformen som skjedde på 1960-tallet var innføringen av obligatorisk 9-årig skole. Denne reformen var i seg selv et av hovedargumentene for kommunestrukturreformen i 1963: Mange kommuner var for små til å kunne drifte en egen ungdomsskole. Eldreomsorgen på begynnelsen 1960-tallet var fortsatt basert på familiepleie. Etter hvert er den gradvis blitt bygget ut med en omfattende og stadig mer avansert hjemmesykepleie og behandling i sykehjem. Og kommunal pleie og omsorg dreier seg ikke lenger bare om eldreomsorg, men i stor grad også om habilitering og rehabilitering av yngre mennesker med ulike typer medfødte eller ervervede funksjonshemninger og sykdommer. På slutten av 1980-tallet fikk kommunene overført ansvaret for de psykisk utviklingshemmede som ble flyttet fra store sentralinstitusjoner til enten kommunale bofellesskap eller hjemmebasert omsorg. I dag er dette en stor virksomhet i de fleste kommuner. Den kommunale primærhelsetjenesten har også ekspandert gjennom fastlegesystemet som kommunene har ansvaret for, kommunal fysioterapitjeneste og utover på 1990-tallet en betydelig opprustning av kommunepsykiatrien. Sosialtjenesten, som ved inngangen til 1960-tallet fortsatt var et enkelt fattigvesen, har utviklet seg til et avansert hjelpeapparat som også inkluderer rusomsorg og boliger for vanskeligstilte. I dag er sosialtjenesten en del av den kommunale/statlige hybriden NAV. Barnevernet ble gradvis bygd ut fra 1970-tallet, og fikk spesielt et løft på begynnelsen av 1990-tallet, og har senere fortsatt å øke i antall ansatte. Utbyggingen av barnehager har strukket seg over et par generasjoner fra den gang det var et tilbud til noen svært få til i dag hvor det er tilnærmet full barnehagedekning. Fra midten av 1990-tallet startet utbyggingen av skolefritidsordningene som i dag utgjør en betydelig virksomhet ute i kommunene. Og fra 1997 ble grunnskolen 10-årig. Mens kommunene på 1960-tallet hadde et bibliotektilbud og kanskje en kommunal kino, har tjenester og tilbud innenfor fritids- og kulturfeltet ekspandert betydelig. De fleste kommuner driver fritidsklubber eller et ungdomshus, mange har bygd større kulturhus, mange driver idrettshaller og noen til og med badeland. I løpet av de siste årene har kulturskolene dukket opp som en ny og stor virksomhet. Kultur- og fritidsfeltet tilhører i stor grad det kommunale frihetsrommet, og ekspansjonen i virksomheter har andre drivkrefter enn statlig styring og statlige reformer med unntak av kulturskolene som nå er pålagt kommunene gjennom en pliktlov. Et viktig fellestrekk ved reformene hvor kommunene har fått store oppgaver fra staten, er at de har stått lenge på den politiske agendaen før de har blitt gjennomført. De har vært diskutert, planlagt og ofte gjennomført over lengre tid. Reformene har i stor grad vært innført ved bruk av øremerkede midler i en oppbyggingsfase, for deretter å bli ført inn i rammetilskuddet. Selve lanseringen av reformene har utvilsomt skapt forventninger blant borgere og brukere. De øremerkede midlene har gitt muligheter for å lage et godt tilbud. Men når man senere har gått fra øremerkede midler til å inkorporere midlene i rammetilskuddet, er 5

7 erfaringen fra store deler av kommunesektoren at kostnadene blir større enn de midlene som er lagt inn for å finansiere reformen. Dette setter enda større press på kommunens prioriteringer. Det kommunale handlingsrommet synes å være mer presset av underfinansierte reformer enn av statlige føringer på hvordan tjenestene skal utføres. KS har i mange sammenhenger påpekt en tendens til at nasjonale politikere skaper forventninger hos innbyggerne til et tjenestetilbud i kvalitet og omfang som de lokale politikere ikke er i stand til å levere. Dette kan i neste omgang svekke omdømmet til kommunens folkevalgte både blant stortingspolitikere, statlige byråkrater og hos innbyggerne. Manglende levering kan lett gjøres til et spørsmål om kommunalpolitisk uansvarlighet, manglende evne til å kunne prioritere og til begrenset kompetanse. Det gjøres derimot ikke til et spørsmål om å ha tilstrekkelige ressurser som rekker til å opprettholde et anstendig tjenestetilbud i både omfang og kvalitet. Problemer/utfordringer som kommunen må/bør gjøre noe med: Når mye smått summerer seg opp til noe stort Et viktig poeng i dette notatet er følgende: Det er ikke bare store reformer som legger press på kommunenes ressurser. Det er også en kontinuerlig utvikling i hvilke oppgaver det kommunale apparatet forventes å adressere. Smått og gradvis introduseres et problem som kommunen forventes å gjøre noe med. Etter hvert senkes ofte også tersklene for hva som aksepteres av sykdom, plager, mistrivsel og utrygghet slik at innslagspunktet for når kommunen forventes å sette inn ressurser senkes. En del av de oppgavene som defineres og som gradvis forstørres, kan i noen grad møtes av det apparatet som (delvis) finansieres gjennom statlig finansierte reformer (for eksempel barnevern og psykiatri), samtidig som det derigjennom kan bidra til at reformene blir enda mer underfinansierte. Noen utfordringer blir etter hvert møtt med lovbestemte individuelle rettigheter, som krever store ressurser fra kommunene. Andre problemer tilhører det kommunale frihetsrommet, men er allikevel av en slik karakter at både innbyggere, media og nasjonale politikere forventer at dette er noe kommunene må gjøre noe med. Jeg skal i fortsettelsen presentere en lang og tidvis detaljert liste over fenomener/tilstander som var lite aktuelle for ca. en drøy generasjon siden (ca år siden), men som kommunene i dag forventes å ta tak i : Det være seg å forebygge at problemet oppstår, forhindre at oppståtte problemer utvikler seg videre, eller motvirke problemets negative konsekvenser gjennom hjelpende, lindrende eller kompensatoriske tiltak. Et sentralt poeng er at problemforståelse er relativt, og at hva som oppfattes som et problem er sosialt konstruert. At et problem er sosialt konstruert betyr selvsagt ikke at det er en fiksjon. Men hva vi definerer som et problem er avhengig av grunnleggende verdier og tenkemåter i et samfunn (Fauske 1997). Likeledes er det avhengig av at noen har makt og mulighet til å sette det på dagsordenen (Rønning 1992). De verdimessige og moralske kontekster varierer. Det er altså ikke problemet i seg selv, men problemdefinisjonene som fører til at myndighetene må gjøre noe med problemet. Oppfatninger om hva en bør gjøre noe med endrer seg over tid, og det kan også variere geografisk. Det påfølgende er ingen uttømmende liste, og selv om den allerede er lang kan den sikkert gjøres lengre. På den andre siden kan det tenkes at enkelte problemer er trivielle og ikke betyr all verdens ressurser fra kommunenes side. Det er allikevel summen som er interessant. Det er ikke slik at alle kommuner vil måtte forholde seg til alle de problemer som blir nevnt i fortsettelsen. En del problemer er av en slik karakter at de fortsatt vil være ukjente for mange kommuner. Men de fleste kommuner av en viss størrelse vil måtte forholde seg til de aller 6

8 fleste av disse problemene. For ikke å drukne i lange beskrivelser av hvert enkelt problem skal jeg være ganske spissformulert og påstandsformulert mht. hva problemet består i og hva som er kommunens rolle for å forebygge, redusere eller lindre problemet. Fenomener som alltid har vært der, men som først i løpet av de siste årene har blitt definert som et problem kommunene må gjøre noe med Vold i oppdragelsen ( juling ) Vold i hjemmet ( kvinnemishandling ) Barn med alkoholiserte foreldre Seksuelt misbruk av barn Av små barn Voksne menn og unge jenter Samspillsproblemer mor og barn Mobbing Ensomhet Fattigdom Hvis vi sammenligner dagens problembilde i Norge med det en hadde på 1960-tallet, finner vi flere fenomener som eksisterte den gang, men som ikke nødvendigvis ble definert som et problem. I dag kan derimot fenomenet oppfattes som svært problematisk. Handlinger som for et par generasjoner siden ble betraktet som oppdragelse, vil i dag bli definert som barnemishandling særlig der hvor det anvendes fysisk vold. De fleste som vokste opp på og 60-tallet, vil huske at det da var helt vanlig å anvende juling i oppdragelsen. Det var så vanlig at det ikke var noe man brydde seg særlig om. Det var først fra begynnelsen på 1970-tallet at det ble forbudt å bruke fysisk refsing som oppdragelsesmiddel i Norge. Terskelen for å melde denne typen vold til barnevernet var ganske høy langt utover på 80-tallet. Og som tidligere nevnt var det heller ikke så mye barnevern å melde det til. 2 Det fantes andre fenomener som en nok ante eksisterte, men som en ikke snakket om. Et eksempel er barn som vokste opp sammen med alkoholiserte foreldre. Det var (og er) sterkt skambelagt og noe som de involverte selv forsøkte å holde innenfor husets fire vegger. Mange barn var også utsatt for store psykiske påkjenninger siden de både måtte beskytte sine foreldre ved å skjule problemet og opptre som voksenperson for en far eller mor som ikke fungerte. Lærerne, som var den viktigste gruppen offentlige ansatte som så disse ungene, var ikke særlig drillet i å se etter tegn på at ungene var utsatt for manglende omsorg eller direkte vanskjøtsel. Og hvis de så problemet, visste de neppe hva de skulle gjøre med det, eller hvor de skulle henvende seg. Et fenomen det slett ikke ble snakket om var seksuelt misbruk av barn. Seksuelt misbruk av barn i familien hadde folk flest knapt noe begrep om. Incest gikk først inn i den vanlige språkbruk på 1990-tallet. Andre voksnes misbruk av mindreårige gutter og jenter, skjedde også i det ytterste mørke. Mange av de overgrepene som skjedde for år siden har først kommet til syne i løpet av de siste årene. For kommunene har for eksempel barnemishandling 2 Selv midt på 1980-tallet kunne barnevernet i en så stor kommune som Drammen benevnes som Alf Sigmund dvs. én person. I tillegg hadde kommunen et trettitalls sosialkuratorer med barnevernsoppgaver i tillegg til andre tradisjonelle sosialkuratoroppgaver. Til sammen utgjorde Drammens barnevern den gangen neppe mer enn rundt ti årsverk mot 50 årsverk i I dag utgjør meldinger om bruk av vold i oppdragelsen en betydelig andel av meldingsgrunnlaget inn til barnevernet. 7

9 herunder grove seksuelle overgrep mot barn på barnevernsinstitusjoner og forbedringsanstalter på 50,-60- og 70-tallet utløst store erstatningsbeløp de senere år. Vold mot kvinner var heller ikke noe man snakket mye om dette tilhørte det private rom. Terskelen for å melde til politiet var trolig svært høy. Fra 1970-tallet ble dette satt på dagsordenen av kvinnebevegelsen som også etablerte de første krisesentrene. Siden har det blitt etablert krisesentre over hele landet, og de er nylig gjort til et kommunalt plikttiltak gjennom lov. I løpet av de siste årene har politiet rettet søkelyset mot familievoldssaker, noe som i sin tur innebærer at det avdekkes flere saker, og at flere blir henvist til det kommunale hjelpeapparatet særlig til barnevernet. Mishandling og omsorgssvikt er i første rekke en oppgave for barnevernet, men berører også helsesøstre, barnehagepersonale, sosiallærere, lærere, fritidsklubbansatte, utekontakter mv. Og nettopp det at vi gjennom de større reformene innenfor skole, helse og sosialområdet gradvis har bygget opp et apparat for å håndtere denne typen problemer, gjør at det er noen å henvise problemet til. I tillegg har mange lærere, helsesøstre og andre som arbeider direkte med barn og unge fått informasjon og opplæring i hvordan de skal avdekke slike problemer tidligst mulig. Stadig flere tilfeller av mishandling og omsorgssvikt bringes dermed fram som en oppgave som det kommunale apparatet må håndtere. Samtidig er det viktig å understreke at det sannsynligvis fortsatt er store mørketall. Det er åpenbart fortsatt mange barn som lever under forhold som er uakseptable, som enten ikke oppdages i det hele tatt, eller som ikke meldes videre fordi barnehagepersonale, lærere og andre offentlige omsorgspersoner enten ikke ser eller vil se hva som skjer, eller ikke vet hvordan de skal håndtere det. Dette kan allikevel ikke sammenlignes med den gang alle slike handlinger skjedde i det skjulte. Siden det fortsatt helt sikkert er store mørketall og at tersklene for hva vi aksepterer av omsorgssvikt neppe kommer til å heves, er det god grunn til å regne med at behovet for hjelpe- og omsorgstiltak i regi av kommunen (og spesielt barnevernet) fortsatt vil øke. Inkludert i dette problemspekteret er også handlinger som er mindre dramatiske, men som allikevel faglig sett betraktes som skadelige for barns og unges senere utvikling. Et problem som fikk oppmerksomhet på 1990-tallet var samspillsproblemer mellom mor og barn ofte knyttet til mødre som en fryktet ikke var modne nok til å oppdra et barn enten på grunn av ung alder, og/eller lav IQ eller EQ. Utstyrt med datidens nye videoteknologi kom Marte-Meoterapeutene inn i heimen for å avdekke samspillsproblemer og for å rettlede de emosjonelt umodne eller usikre mødrene. Det ble etablert individuelle og gruppebaserte oppfølgingstiltak som krevde kapasitet fra helsesøstre og barnevernspersonale og etter hvert også fra såkalte familiesentre som ble etablert som et lavterskeltilbud i mange kommuner. 3 Det fantes også andre problemer som helt sikkert eksisterte for år siden, men som ikke ble definert som et problem som det kommunale apparatet burde ta tak i. Ensomhet ble for eksempel i liten grad definert som et problem. I dag er det en bevissthet rundt ensomhet og de konsekvenser det har for den enkelte livskvalitet. For de eldre er det etablert eldresentre mange steder, og ensomme eldre motiveres og fraktes til sosiale arrangementer enten av kommunalt ansatte miljøarbeidere eller av ansatte fra frivillighetssentralen som kommunen driver. Ensomme unge får støtte- eller fritidskontakt som skal fungere som en bro til aktiviteter sammen med andre og som en brobygger til kjennskap og vennskap. 3 Undertegnede evaluerte midt på 1990-tallet det tverrfaglige arbeidet ved Varden barnestasjon i Sandefjord. Det tverrfaglige teamet fokuserte også på slike samspillsproblemer. Varden barnestasjon var en forløper og trolig også et forbilde for de mange familiesentrene som senere er etablert i Norge. 8

10 Mobbing blir i dag definert som et alvorlig problem i skolen. For år siden hadde man ikke noe begrep om mobbing. Den gang ble unger ertet og det var en del av naturens orden. Bevisstheten om hvilke skadevirkninger dette kunne få, spesielt for de som ble utsatt for vedvarende plaging, var liten. I dag har mange skoler tatt i bruk strukturerte mobbeprogrammer for å avdekke mobbing og få lærere og foreldre til å aktivt engasjere seg, utvikle klare regler for hva slags atferd som ikke tolereres, og å gi beskyttelse og støtte til mobbeofre. Kommunenes deltakelse i mobbeprogrammene krever betydelige ressurser ikke bare til innkjøp av selve mobbeprogrammet og dets oppfølgingstjenester, men også i form av mye tidsbruk fra lærernes side. En av velferdsstatenes viktigste målsettinger har vært å utrydde fattigdom. Og i perioden etter krigen har det vært en gjengs oppfatning både blant politikere og folk flest at velferdsstaten har lykkes godt med dette gjennom at ingen trenger å sulte og at så å si alle har tak over hodet. Helt fram til 2000-tallet var det lite oppmerksomhet om fattigdom i Norge, men deretter fikk fattigdom et nytt innhold, nemlig å ha så lav inntekt at en ikke kan delta i samfunnet på lik linje med andre mennesker (relativ fattigdom). For barn gjelder det særlig muligheten til å delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn og det å kunne ha klær og utstyr som forhindrer at de blir sosialt isolert og/eller mobbet på skolen. Forståelsen av fattigdom ble endret fra å dreie seg om sult og tak over hodet til ikke å ha penger til sykkel, skiutstyr, PC med internettilgang, mobiltelefon, kinobillett, kontingenter i frivillige organisasjoner og til å oppleve noe spennende i skoleferiene. Å være fattig i et ellers velstående samfunn føles som spesielt vanskelig og skamfullt. For noen kan det ha alvorlige konsekvenser for helse og mulighetene til å bli inkludert i samfunnet (Tvetene 2001, Thorød 2008). Dette er en forståelse som også har spredd seg fra forskere til andre samfunnsaktører. Nyfattigdom har blitt satt på den politiske dagsordenen blant annet gjennom tiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr. 6 ( )) og senere også gjennom en rekke tiltak (og tiltaksplaner) ute i enkeltkommuner. Målgruppene er unge enslige, enslige forsørgere, langtidsledige, langtidssykemeldte, trygdede med barn, sosialhjelpsmottakere og flyktninger. De kommunale tiltakene innebærer alt fra rausere praktisering av lov om sosiale tjenester (bl.a. slik at sosialhjelpen også kan dekke fritidsaktiviteter for barn), etablering av utstyrsdepoter, ferieaktiviteter, kommunale sommerjobbprosjekter, introduksjonskort for flyktninger, kommunal støtte til frivillige organisasjoner som inkluderer fattige barn mv. Det kan tenkes at det faktiske omfanget av de nevnte problemene kan ha endret seg noe over tid. Det kan for eksempel tenkes at det har blitt flere mishandlede barn fordi alkoholbruken har økt i samfunnet og at nye rusmidler har gjort sitt inntog. Det kan også tenkes at det er flere voksne menn som misbruker barn og unge seksuelt fordi ny teknologi har skapt nye møteplasser hvor slikt misbruk lettere kan tilskyndes. Det kan også tenkes at det er enda verre å være fattig kort og godt fordi langt flere er velstående. Men mest sannsynlig er det endringer i måten vi ser på og vurderer disse og andre problemer som er den viktigste drivkraften bak at kommunene i stadig større grad må møte disse problemene med tiltak og ressurser. Det blir sett på noe som kommunene må gjøre noe med - enten dette blir lovforankret eller kun forankret i folks forventninger. Og kommunene gjør noe med det men ikke alltid i et omfang eller med en kvalitet som alle vurderer som god nok. Det vil alltid være noen som vil hevde at her må kommunene gjøre mer. Medisinske diagnoser som også er sosialt konstruerte Dysleksi ADHD Autismespekterdiagnoser (inkl. asperger syndrom) Tourettes syndrom 9

11 M.fl. Medisinsk og psykologisk forskning har bidratt med diagnoser og kunnskap om gode behandlingsmetoder i forhold til problemtilstander som en nok tidligere oppfattet, men som en ikke gjorde stort med. Ofte hadde man folkelige betegnelser på tilstandene som dum (jf. dysleksi), vill (ADHD), gal (autisme), merkelig (asperger syndrom), sprø (tourettes syndrom). Dette var unger som skolene enten ga opp og lot seile sin egen sjø, eller de ble henvist til særskoler eller sendt til ulike typer forbedringsanstalter og institusjoner. Ved hjelp av god oppfølging og tilrettelegging i skolene vet vi nå at dyslektikerne kan tilegne seg lese- og skriveferdigheter som gjør at de kan tilpasse seg et lesekrevende arbeidsliv på lik linje med andre unge. De er ikke dumme. For en drøy generasjon siden var alternativet et ødelagt selvbilde, og muligens en jobb som ufaglært. I nær tilknytning til dysleksi er en ny diagnose/tilstand knyttet til språkvansker i ferd med å bli synliggjort, nemlig vansker med å gjøre seg forstått muntlig og med å forstå andre. Slike språkvansker kan igjen forårsake leseog skrivevansker, sosiale vansker og emosjonelle problemer i form av manglende selvtillit, angst og tilbaketrekking. 4 For en generasjon siden hadde man ikke begreper om dysleksi, ADHD, tourettes syndrom og autismespekterdiagnoser. For år siden dukket diagnosene opp og ble inkludert i WHOs diagnosemanualer. Siden har antallet som får slike diagnoser steget kraftig fra en i hver kommune, til en på hver skole, til en i hver klasse og kanskje etter hvert til flere i hver klasse. Det er ingen reform som ligger bak, men en sterk økning i antallet med slike diagnoser. ADHD erne og de med mye ufrivillige bevegelser og lyder (tourettes syndrom) som tidligere ofte havnet på spesialskoler og i mange tilfeller i fengsel, kan gjennom medisinering, tilpasset opplæring og oppfølging på fritiden, kanaliseres inn i et utdanning- og yrkesløp hvor de kan få utløp for sin virketrang. Noe av det samme gjelder med de uforståelige, merkelige og sære ungene (høytfungerende autister og asperger syndrom) som tidligere ble misforstått, gitt opp og ofte ble sendt på spesialskoler for deretter å ende opp i voksenpsykiatrien (Gilberg 1995). Gjennom tilpasset opplæring, samt sosial trening i både skole og fritid, er det en realistisk sjanse for at mange av dem kan leve et tilnærmet normalt liv med arbeid og egen bolig. Barn og unge som får en diagnose som nevnt ovenfor, gis ofte et oppfølgingstilbud ute i kommunene. Dette inkluderer ofte spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole, egen barnehage- og skoleassistent, støttekontakt eller fritid med bistand, tilpasset fysisk trening og helgeavlaster. Og bak de som følger barnet direkte opp, finner en ofte veiledere fra PPT, barnevernet eller helsetjenesten med enda tyngre kompetanse. Stadig flere barn får denne type psykiatriske diagnoser. Ifølge professor i barns og unges psykiske helse, Willy Tore Mørch, har diagnosen ADHD ( ) økt voldsomt i Norge de siste årene, mer enn i noe annet land. Man kan spørre seg om økningen er et reelt tegn på underdiagnostisering, eller om man stiller den litt for ofte. 4 Jfr. Lillian Hollund- Møllerhaug, Forekomsten av språkvansker hos norske barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 47, nummer 7, 2010, side

12 Måten diagnosen stilles på er relativt lettvint, ved hjelp av enkle instrumenter (Intervju i Vårt Land, 21. juni 2010). Tall fra Reseptregisteret viser en dobling i antall brukere av ADHD-medisiner i alderen 0 til 19 år i perioden ; fra rundt 8500 til snaut Sosial- og helsedirektoratet regner med at 3-5 pst. av norske barn og unge under 18 år faktisk har ADHD selv om alle ikke er diagnostisert. Det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse. 5 Når det gjelder autistiske tilstander (inkl. asperger syndrom) opplyser assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og leder av verdens største studie av autisme, Camilla Stoltenberg, at det har vært en sterk økning i antallet med en autismediagnose de senere år og at dette i all hovedsak skyldes at flere tilfeller blir oppdaget og at flere tilstander blir inkludert i autismediagnosen: Bare for ti år siden ble autisme sett på som en ekstremt sjelden diagnose. Nå viser nye studier at så mye som en prosent av befolkningen kan være rammet av såkalte autismespekterforstyrrelser (Intervju i VG 10. juni 2010). I gjennomsnitt betyr dette én elev pr. småskole og fire-fem elever pr. storskole. Sosiologen Per Solvang (2002) påpeker at denne type diagnoser også er sosialt konstruerte. Dyslektiker, ADHD er eller asperger er ikke noe man er, men noe man blir. Det finnes ingen enkle diagnostiske kriterier, men flere skjønnsmessige, og det finnes ingen klare terskelverdier. For kommunene framstår spesielt barn og unge med slike diagnoser likevel som noe de må gjøre noe med. Det finnes sterke motiver for å få en diagnose, både hos foreldre og hos fagfolk i barnehage og skole. For mange foresatte innebærer en medisinsk diagnose at de kan forklare barnets dårlige fungering eller merkelige oppførsel med denne diagnosen, og dermed lette evt. følelser av skyld og utilstrekkelighet. Og diagnosene kan åpne for betydelige økonomiske stønader som grunn- og hjelpestønad. For fagfolk/pedagoger gir en diagnose både ekstraressurser og muligheter til å hjelpe barn som en ellers hadde lite å tilby. Når diagnosekriteriene endres ved at stadig flere tilstander blir inkludert i diagnosene, samtidig som kommunale fagfolk (helsesøstre, førskolelærere og lærere) kurses i å se tegn slik at de kan henvises videre til PPT og BUP for videre diagnostisering, er det lett å forstå at antallet stiger kraftig. Mangelen på klare kriterier innebærer at diagnostisering også vil kunne være avhengig av utredernes subjektive verdier, faglige ståsted, eller være apparatavhengig i betydning av ulikt kartleggings og utredningstilbud i ulike deler av landet. Det er liten grunn til å anta at denne type funksjonshemning skal variere særlig fra fylke til fylke eller kommune til kommune, 6 men likevel er det nesten 2,3 prosent av barn (0-19 år) i Nordland som får ADHD-medisin mot 0,8 prosent i Oslo. 7 I dette notatet, hvor en viktig målsetting er å illustrere hvor store oppgaver kommunene har fått og hvor mye ressurser dette krever, er det viktig å understreke at det selvsagt dreier seg om helt legitime og viktige hjelpebehov. Det dreier seg om å hjelpe barn og unge til et godt og meningsfullt liv. Gode hjelpetiltak kan bidra til forskjellen mellom et liv i arbeid og egen bolig til forskjell fra et liv med psykiske og rusrelaterte problemer og evt. også 5 Kilde: Folkehelseinstituttet 2010: 0&MainLeft_5648=5544:60586::1:5647:2:::0:0 6 Andelen som får ADHD-medisiner er ikke ensbetydende med det faktiske antallet med diagnose, men det er grunn til å anta at det er et betydelig overlapp slik at det er betydelig variasjoner fra fylke til fylke over hvor mange som har diagnosen. 7 Jf. Aftenposten 31. juli

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Hadsel videregående skole

Hadsel videregående skole ved Hadsel videregående skole Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3) Ver.1.02

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

hvordan henger det sammen,

hvordan henger det sammen, Kriminalitet og rus/psykisk helse; hvordan henger det sammen, og hva kan vi gjøre? Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Oslo 30. oktober Hvilke virkemidler har HOD? Helse- og omsorgstjenesteloven; kommunalt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer