KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL"

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL

2 Forside: Ortofoto som viser Lunckefjell med beliggenhet på den andre siden av Marthabreen i forhold til Svea Nord, men forekomstens utstrekning og skisserte strossepaneler inne i fjellet. Fra Svea Nord går en tunell ut til fjellsiden ved breen, og derfra går en vei over breen til daganlegget og innslaget i Lunckefjell. 1. Innledning Bakgrunn Metode Kontaktpersoner Sammendrag Bakgrunn og målet med tiltaket Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Historikk for Svea Utviklingen av Svea Nord Nøkkeltall Kullproduksjonen Bemanning Marked og transport Infrastrukturen i Svea Lunckefjell og langsiktige planer Produksjonsalternativer og bemanning Innledning Produksjonsmetode Produksjonsvolum Bemanning Beskrivelse av tiltakets arealbruk og influensområde Innledning Van Mijenfjorden Reindalen og Nordenskiöld Land nasjonalpark Marthabreen Lunckefjell Influensområdet for samfunnsvirkningen Grunnlaget for utredningen alternativ 0 og alternativet Alternativ Infrastruktur Innledning Aktivitet i anleggsfasen Vei over Marthabreen Daganlegg ved Skollfjellet Daganlegg ved Lunckefjellet Massetak Tekniske løsninger Gruva Ventilasjonsutslag og nødutganger Strømforsyning Vannforsyning og avløpssystem Beskrivelse av eksisterende anlegg i Svea Nord Fremføring av vann til Lunckefjell Avløp fra Lunckefjell

3 7.10. Avslutning og nedrigging Infrastrukturens konsekvenser for landskapet Innledning Landskapet rundt infrastrukturen INON villmarksdefinisjon Landskapsmessige konsekvenser av veien Landskapsmessige konsekvenser av daganlegget Landskapsmessige konsekvenser av masseuttaket Landskapsmessige konsekvenser av nødutganger Kulltransport Motorferdsel Anleggsfasen Driftsfasen Avslutningsfasen Snøskutertrafikk Skuterfritt område Forholdet til nasjonalparken - støy Skipning Innledning. Kullskipning fra Svea Skipning under Svea Nord Skipning under Lunckefjell Skipsfartens konsekvenser for Van Mijenfjorden - innledning Forurensingsstatus for Van Mijenfjorden Uhellsbetingede utslipp av olje og diesel Risiko Konsekvenser Utslipp av ballastvann Støy Bryting av råk Forurensing Innledning Utslipp til bre og vann Innledning Diesel og olje fra kjøretøyer Kjemikalier og olje i gruva Substitusjonsplikten Utslipp av driftsvann til Marthabreen Konsekvenser for nasjonalparken flora og fauna Utslipp av driftsvann til Van Mijenfjorden Kullbehandling Kloakk og gråvann Støvspredning Støvspredning på Marthabreen Avbøtende tiltak Konsekvenser av støvspredningen Avfallshåndtering Klimabidragsanalyse Innledning Nasjonalt Globalt

4 12.4. Andre konsekvenser NOx-utslipp og endringer i klimagassutslipp Innledning Beregnet NOx-utslipp fra Lunckefjell vs. Svea Nord Beregnede klimagassutslipp (CO 2 og CH 4 ), Lunckefjell vs. Svea Nord Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Innledning Ergonomi Nødutganger Ventilasjon Vibrasjoner Støv Beredskap Ytre forhold Tidsplan for Lunckefjell-prosjektet og gjennomføring av tiltaket Samfunnsforhold Administrative og demografiske forhold Samfunnsmessig betydning av Lunckefjell Innledning Ansatte i SNSG Lunckefjell-tiltakets samfunnsmessige betydning Longyearbyen som familiesamfunn Næringsliv og turisme Friluftsliv og jakt Forskning Eiendom og utmål Internasjonalt perspektiv Forholdet til lokale og statlige planer og retningslinjer Lokale planer og retningslinjer Arealplan for Svea Beredskapsplan mot akutt oljeforurensing Kulturminneplan for Svalbard Planer for viltforvaltning Strategi for turisme og friluftsliv Risiko- og sårbarhetsanalyse Statlige planer og retningslinjer Svalbardmeldingen Riksrevisjonen Eierskapsberetningen Sammenstilling av konsekvensene Beskrivelse av konsekvensene Dyreliv Planteliv Geologi, glasiologi Landskap Marint miljø Samlede konsekvenser for Nordenskiöld Land nasjonalpark Samfunnsmessige konsekvenser Skjematisk oversikt over miljøkonsekvenser Konsekvensene for dyreliv, planteliv, geologi og landskap

5 Konsekvensene for marint miljø Skjematisk oversikt over samfunnsmessige konsekvenser Nødvendige tillatelser og avtaler Tillatelser Svalbardmiljøloven Nærings- og handelsdepartementet og Stortinget Direktoratet for klima og forurensing HMS, Arbeidstilsynet Bergverksordningen Skipningstillatelse Avtaler Tiltakshavers anbefaling Valg av alternativ Prioritering av avbøtende tiltak ved en evt. tillatelse Dyre- og planteliv Landskap, Marthabreen Nærmere undersøkelser før tiltaket Forslag til overvåkning og klargjøring av virkninger Innledning Dyre- og planteliv Landskap Van Mijenfjorden Samfunn Vedlegg delutredninger

6 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Dette dokumentet er tiltakshaver Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS sin utredning av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser forbundet med utbygging av kullgruve i Lunckefjell ved gruvesamfunnet Svea på Svalbard. Ansvarlig myndighet for søknaden om tiltaket er Sysselmannen på Svalbard. Lunckefjell-utbyggingen forutsetter tillatelse etter Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven). Som et tiltak som kan få mer enn ubetydelig virkning for naturmiljøet utenfor planområdene, skal det konsekvensutredes, jfr. svalbardmiljøloven 59. Konsekvensutredningen reguleres av Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard. Forhåndsmelding av tiltaket med forslag til utredningsprogram ble sendt til Sysselmannen på Svalbard og Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 1 3. mars På grunnlag av offentlig høring av forhåndsmeldingen lagde Sysselmannen og Bergmesteren et endelig utredningsprogram 13. juni Utredningsprogrammet er vedlagt denne konsekvensutredningen Metode Konsekvensutredningen av Lunckefjell består i denne hoveddelen og i tillegg en rekke delutredninger. For å gjøre konsekvensutredningen og spesielt denne hoveddelen så leservennlig og tilgjengelig som mulig, har vi valgt å behandle presentasjonen av tiltaket og konsekvensene i sammenheng. Dette dokumentet vil derfor ha som hovedfokus å redegjøre for hva de ulike sidene av tiltaket består i (dette samsvarer med punkt 2 i utredningsprogrammet) og deretter direkte i sammenheng belyse hvilke faktiske og potensielle konsekvenser dette vil innebære. Unntaket er temaet forurensing, hvor alle deler av tiltaket som innebærer forurensingsmessige problemstillinger, er behandlet sammen. Punkt 5 i utredningsprogrammet består i Beskrivelse av området og konsekvenser og innebærer en utførlig utredning av alle miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av tiltaket. For samlede og detaljerte utredninger av konsekvensene for de enkelte naturmiljø- og samfunnsmessige verdiene, vises det til de enkelte delutredningene som følger med konsekvensutredningen. Hovedtrekkene i disse er, som nevnt over, tatt inn sammen med beskrivelsen av tiltaket Kontaktpersoner For spørsmål om tiltaket og konsekvensutredningen kan følgende personer i SNSG kontaktes: Roy Are Hanssen Prosjektansvarlig E-post: Telefon: Sveinung Lystrup Thesen Ansvarlig for delprosjekt offentlig tillatelse E-post: Telefon: Denne myndigheten heter nå Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. 6

7 2. Sammendrag Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) ønsker å etablere gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard. Tiltaket innebærer bygging av en vei mellom utslag fra Svea Nord og over Marthabreen til Lunckefjellet, tilhørende masseuttak og daganlegg på begge sider av vegen. Eksisterende infrastruktur i Svea og i gruva Svea Nord skal utnyttes til i sin helhet på samme måte som under drift av Svea Nord i dag. Anleggsarbeidene ved Lunckefjell vil starte i 2012, oppfaringsdrift vil pågå i , hovedproduksjon vil skje fra 2015 til 2018, og nedrigging og opprydding vil bli gjennomført i Tiltaket vil ha en effekt for landskapet på Marthabreen. Dette inngrepet vil også være synlig fra Øvre Reindalen, dvs. områder inne i Nordenskiöld Land nasjonalpark, som utgjør de viktigste verdiene i influensområdet. Under driftsfasen vil SNSG etablere tekniske anlegg som endrer fordelingen av villmark og inngrepsnære områder slik disse er definert i INONsystemet på fastlandet. Kulldrift i Lunckefjell vil imidlertid pågå en begrenset tidsperiode, inngrepene (veimasser etc.) skal fjernes etter bruk, og landskapet skal tilbakeføres til sin opprinnelige karakter. Tiltaket berører Marthabreens sidemorene, men oppfattes for øvrig ikke å ha effekter på verdifulle geologiske forekomster. Det sentrale avbøtende tiltaket mht. landskapsvirkningene av tiltaket er grundig opprydding og tilbakeføring av området til opprinnelig karakter etter tiltaket er gjennomført. Driften vil medføre noe avrenning av forurenset gruvevann til Marthabreen, selv om gruvevannet i utgangspunktet skal dreneres ut gjennom Svea Nord (dette er det sentrale avbøtende tiltak for å unngå avrenning til Reindalen). Gruvevannet fortynnes av store mengder smeltevann fra breen og vil delvis bindes til partikler i vannet på veg ned breen og ut i dalen. Forurensing kan potensielt ha noe effekt på invertebratfaunaen lokalt rundt gruveinnslag, drivstoffanlegg, vei og andre inngrep, men inngrepene ligger i områder uten vegetasjon, og dermed også med svært lite forekomst av invertebrater. Avstand og uttynning gjør at forurensing ikke ansees å ha innvirkning på vegetasjon eller fauna nedenfor breen og i Reindalen. Transport over land vinterstid kan potensielt ha effekt på dyreliv. Stipulert transportbehov vil sannsynligvis ikke få et omfang som gir forstyrrelseseffekter på bestandsnivå, men det er viktig å begrense og konsentrere denne transporten så langt det er mulig. Dersom all motorisert ferdsel over land gjøres på snødekt og frossen mark, vil dette ikke ha effekt på vegetasjon eller flora i området. Van Mijenfjorden fremstår i dag som relativt lite påvirket av menneskelige aktiviteter, med unntak av området ved Svea og Kapp Amsterdam, hvor skipstrafikk, utslipp av kloakk og avblåsning av kullstøv har ført til forhøyde nivåer av enkelte miljøgifter. Det er et rikt dyreliv i Van Mijenfjorden, spesielt om sommeren da både sjøfugl og marine pattedyr trekker inn i området. Den største risikofaktoren knyttet til utskipninga av kull fra Svea er uhellsbetingede utslipp av olje ved skipsuhell. Pga. av de strenge rutinene rundt kullskipningen og SNSGs beredskapssystem, er det lav risiko for at et utslipp av skje. Skip som ankommer Van Mijenfjorden, må skifte ballastvann i åpent hav, og det er derfor liten risiko for at de bærer med seg arter som kan etablere seg i fjorden. For naturmiljøet er det utbyggingstiltaket (alternativ 1) som er det relevante å utrede konsekvensene av, siden det i dag ikke er aktivitet i området utenom SNSGs kullprospektering de senere årene. Når det gjelder de samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket, er det uteblivelsen av Lunckefjell-tiltaket (nullalternativet) som representerer en 7

8 endring, siden dette medfører en avslutning av SNSGs kulldrift i Svea innen få år etter at Svea Nord er utdrevet i Det overordnede bildet av de samfunnsmessige konsekvensene av å velge nullalternativet er at det er snakk om store negative konsekvenser for Longyearbyen som lokalsamfunn. Forskningen på Svalbard rammes både direkte og indirekte og vil oppleve store negative konsekvenser. For reiseliv konkluderes det med middels negative konsekvenser. For andre land og for norsk suverenitetsutøvelse vurderes vil det være mindre, negative konsekvenser. 8

9 3. Bakgrunn og målet med tiltaket 3.1. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) er et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK), som er morselskap i konsernet Store Norske. Virksomheten til SNSG drives i to kullgruver. Den ene gruva er Gruve 7 i Adventdalen, 15 kilometer utenfor Longyearbyen. Den andre gruva er Svea Nord, som ligger i Svea, cirka 60 km sør for Longyearbyen. Kulldriften i Svea Nord er selskapets hovedvirksomhet. Figur 3.1. Kart over Nordenskiöld Land med beliggenheten av Svea, Svea Nord og Lunckefjell, samt gruvene i Longyearbyen Historikk for Svea Det har vært gruvedrift i Svea siden 1917, da det svenske selskapet AB Spetsbergens Svenska Kolfält etablerte gruvesamfunnet Sveagruvan innerst i Van Mijenfjorden. Store Norske kjøpte Sveagruva 2 av svenskene i Siden har det vært drift med ujevne mellomrom i Svea. I perioder har det bare vært en vaktstyrke til stede. Gruven Svea Vest var utdrevet og ble stengt i Utredningen av Svea Nord det største kullfeltet noen gang påvist på Svalbard startet i Selv om det offisielle navnet er Sveagruva, brukes som hovedregel navnet Svea i resten av utredning, siden dette er den vanlige betegnelsen på stedet i dag. 9

10 3.3. Utviklingen av Svea Nord Oppstarten av Svea Nord innebar en storstilt utvidelse av gruvesamfunnet Svea, herunder kaianalegg, infrastruktur og oppfaring av den nye gruva. Gruvedriften i Svea Nord startet med prøvedrift i Det ble utarbeidet en grundig konsekvensutredning 3 av tiltakets forhold til naturmiljøet og samfunnet. SNSG fikk i desember 2001 Stortingets tillatelse til permanent drift i Svea Nord. Fra og med 2002 har Store Norske ikke mottatt statsstøtte, og med unntak av 2006, da selskapet var preget av den lange produksjonsstansen etter brannen i Svea Nord høsten 2005, har selskapet gått med overskudd Nøkkeltall Nøkkeltallene for SNSG under Svea Nord i årene 2003 til : Figur 3.2. Nøkkeltall for SNSG 2003 til Kullproduksjonen Kullproduksjonen legges til rette for av det som kalles oppfaring, dvs. driving og klargjøring av stoller (gruveganger). De sentrale stollene i Svea Nord er hovedstollene. Fra disse oppfares det strossestoller, som deler den drivverdige delen av forekomsten inn i paneler. Bakerst i det klargjorte panelet monteres produksjonsutstyret. Produksjonsmetoden i Svea Nord er mekanisert strossedrift, som vist i figur 1.3 under. Produksjonen foregår ved at en roterende kuttmaskin kutter seg veg frem og tilbake i det 250 meter brede og opp til 3,5 kilometer lange panelet. Berget over strossa holdes oppe av hydrauliske stempler, som følger automatisk etter i takt med kuttmaskinens fremdrift. Kullet som brytes, faller ned på en kjettingtransportør, som leder kullet over på beltetransportøren, som igjen frakter kullet ut av gruva. 3 Denne er tilgjengelig på selskapets nettsider, 4 Fra selskapets årsberetning for

11 Figur 3.3. Oversikt over den mekaniserte strossedriften i Svea Nord. Samtidig med produksjonen på strossa er det oppfaringsdrift på to områder i gruva: hovedstollsystemet forlenges og det neste produksjonspanelet klargjøres. Når panelet strosseproduksjonen foregår på, er utdrevet, flyttes det til monteringsstollen i begynnelsen av neste, klargjorte panelet. Til sammen er det 11 paneler i Svea Nord. I første kvartal av 2010 startet produksjonen på den åttende panelet. Produksjonsplanen for de kommende årene, frem mot åpning av Lunckefjell er følgende: Tabell 3.1: Produksjonsplan Svea Nord kjerne År Tonn pr. år Lunckefjell skal da stå klar til å overta for hovedproduksjonen i Svea fra og med

12 Figur 3.4. Gruvekart over Svea Nord med produksjonsplan for 2010 til De mørke feltene er utdrevne paneler Bemanning Bemanningen i Store Norske har økt gradvis siden oppstarten av Svea Nord. Fra 225 i 2002 har bemanningen økt til omkring 400 i 2007/2008. De to siste årene har SNSG ført en bemanningsreduksjon som følge behovet for å redusere selskapets kostnadsnivå. Prosessen har foregått med virkemidler som tilbud om førtidspensjonering og utdanningspakker. Det har ikke vært gjennomført oppsigelser. Ved utgangen av 2010 skal antallet ansatte i konsernet være ca. 335 personer. Under driften i Lunckefjell vil hele selskapet ha ca. 300 ansatte. Av disse vil 35 jobbe i administrasjonen i Longyearbyen, 20 i Gruve 7, 200 i Lunckefjell og 45 i andre funksjoner i Svea Marked og transport Når kullet kommer ut av gruva, lastes det over på lastebiler, som frakter kullet de 7 kilometerne ut til lageret på Kapp Amsterdam. Kullet skipes ut fra havnen på Kapp Amsterdam i Svea med båter på tonn (handysize) og tonn (panmax). Skipningssesongen varer fra juli til november. Kullskipingen utføres av rederiet Jebsens. Hamburg og Rotterdam er viktige mottakshavner. SNSG leverer kull til flere formål. Det største bruksområdet er produksjon av elektrisk strøm. Halvparten av kullet selges til kullkraftverk på det europeiske kontinentet. Tyskland er det største mottakerlandet. Store Norske leverer også til blant andre Nederland, Frankrike, Portugal, Danmark og Norge. 12

13 I tillegg til energikull har Store Norske i flere år levert kull til stålproduksjon. Kull er et viktig tilsetningsstoff ved smelting av jernmalm og foredling til stål. Andre bruksområder for Store Norskes kull er sementproduksjon, kalkbrenning, metallstøping og kjemisk industri. Foreliggende data viser at kullet fra Lunckefjell er et høyverdig, bituminøst energikull, med lavt innhold av aske (ubrennbart stoff), svovel og fosfor. Kullet er høyvolatilt, dvs. at innholdet av flyktige bestanddeler (i hovedsak tyngre hydrokarboner) er høyt. Pulverized Coal Injection (PCI) er en prosess i jern-/stålproduksjon, som forutsetter et kull med egenskaper som forefinnes i ca. en tredjedel av Lunckefjell-forekomsten. Kull til PCI betales i dag vesentlig bedre enn energikull. Også brennverdien på kullet fra Lunckefjell, som kullet fra Svea Nord, gir en markedsfordel. Brennverdien i Lunckefjell tilsier en snittpris i området % over markedsstandard, som er basert på 6000 kcal/kg. Kundekontakt og salg av Store Norskes kull ivaretas av Oxbow Coal B.V., som har kontorer i Duisburg og Rotterdam. Figur 3.5. Oversikt over avtakere og bruksområder for Store Norskes kull Infrastrukturen i Svea Gruvesamfunnet Svea har en omfattende infrastruktur, som består blant annet av hybelhus, kontorrigger, messe, velferdssenter, lomp (garderobe og bad), verksteder, vaskehaller, lager, kraftstasjon, og andre nødvendige funksjoner for en industriarbeidsplass. Det er ikke veiforbindelse mellom Longyearbyen og Svea, så de ansatte fraktes med fly. Flytransporttjenesten leveres av Lufttransport AS. ISS AS er ansvarlig for messe og renhold i Svea. Leonhard Nilsen & Sønner Spitsbergen AS utfører transport og lasting av kull, samt en rekke andre tjenester i infrastrukturen i Svea. 13

14 3.9. Lunckefjell og langsiktige planer Stortingsmelding nr. 22 ( ) Svalbard ( svalbardmeldingen ) fastslår at kulldriften fremdeles fremstår som den viktigste bærebjelken for samfunnet i Longyearbyen. Stortingsmeldingen åpner for utnyttelse av de gjenværende reservene i Svea-området etter at Svea Nord er utdrevet. Forutsetningen er at det er økonomisk grunnlag for åpningen av nye forekomster og at prosjektene hver for seg og samlet sett er akseptable ut fra hensynet til miljøet og målet om å bevare villmarksnaturen på Svalbard. SNSGs store investeringer i og utbygging av infrastrukturen i Svea ligger til rette for at også mindre forekomster med tilknytning til Svea kan utvinnes både av økonomiske og miljømessige hensyn. SNSG bruker den internasjonale standarden for klassifisering av mineralressurser NI , som skiller mellom ressurser og reserver hvor man innenfor hver gruppe har undergrupper som viser hvor stor grad av sikkerhet man har for forekomsten. Gjenværende ressurser og reserver i Svea-området per er fordelt på følgende forekomster: 5 Svea Nord kjerne: 6,3 mill. tonn i hovedsak sannsynlige og sikre reserver 6 Lunckefjell: 11,1 mill. tonn målt ressurs. 7 Anslått mengde salgstonn er 8,2 mill. tonn. Svea Nord randsone: 6 mill. tonn målt ressurs. Svea Øst: 3,8 mill. indikert ressurs. Ispallen: 14,3 mill. tonn indikert ressurs. Med utgangspunkt i dette planlegger SNSG å utnytte de kjente kullforekomstene i Sveaområdet. Selskapets langtidsplan er en produksjon på mellom 1,5 og 2,0 mill. per år fram til Når kjerneområdet i Svea Nord er utdrevet i 2014, er Lunckefjell den mest hensiktsmessige fortsettelsen av kulldriften i Svea. Årsaken til dette er for det første at Lunckefjell må nyttiggjøres mens man kan bruke infrastrukturen i Svea Nord. Driften i Lunckefjell forutsetter at det drives en tunell fra den innerste delen av Svea Nord og ut i dagen ved Marthabreen. Breen vil deretter krysses ved at det anlegges en 2,4 kilometer lang vei til daganlegget ved den planlagte innslaget i Lunckefjellet. Eksisterende stoller, belteanlegg, vann- og rørledninger osv. i Svea Nord må derfor opprettholdes. På grunn av dette, den tidsmessige varigheten av sikringen i hovedstollene og på grunn av belastningen som følge av at de omkringliggende områdene blir utdrevet, bør Lunckefjell og passasjen gjennom Svea Nord nyttiggjøres før ressursen Svea Nord randsone produseres. Svea Nord randsone er de ytre delene av Svea Nord som har lavere mektighet enn det eksisterende strosseutrustning er i stand til å produsere. I tillegg kommer at randsonen best kan nyttiggjøres med produksjonsutstyret mekanisert strosse for drift på lave mektigheter som det blir investert i til Lunckefjell. Alternativet er å produsere randsonen med rom- og pilardrift. Når det gjelder hvorfor Lunckefjell bør utnyttes før de to resterende forekomstene, Svea Øst og Ispallen, redegjøres det for dette i pkt. 6.1 om nullalternativet. 5 Dette fremgår av selskapets årsberetning for 2009 s. 50. Årsberetning kan lastes ned på 6 Reserver er de best kartlagte forekomstene (eller deler av en forekomst) og oppgis i salgstonn. 7 Ressurser oppgis i antall tonn in situ dvs. hvor mange tonn som ligger i fjellet. Salgstonn er det antall tonn som faktisk kan tas ut av fjellet, renses for evt. steininnhold og skipes. Dette vil være noe lavere enn tonn in situ. 14

15 Med en kullproduksjon på nærmere mellom 1,5 og 2 mill. tonn per år og drift i samtlige av de kjente kullressursene i Svea-området, vil SNSG ha gruvedrift i Svea frem til år 2028: Langtidsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Produksjon tonn - brutto Svea Nord kjerne Lunckefjell Svea Øst Randsone Ispallen Gruve Salg tonn Figur 3.6. Langtidsbudsjett for gruvedriften i Svea. Produksjonplan Svea Nord kjerne Lunckefjell Svea Øst Randsone Ispallen Gruve Figur 3.7. Produksjonsplan for gruvedriften i Svea fra 2010 til Tallene til venstre er antall 1000 tonn produsert per år. 15

16 Figur 3.8. Kart over kullressursene i Svea-området. 16

17 4. Produksjonsalternativer og bemanning 4.1. Innledning Som enhver industribedrift skal SNSG drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med tanke på markedsmessig avkastning på investert kapital. 8 Det er derfor en forutsetning for realisering av Lunckefjell-prosjektet at gruva kan drives med lønnsomhet. Samtidig har SNSG, som statseid selskap, en sideordnet oppgave i å understøtte samfunnet i Longyearbyen og de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Denne funksjonen veier tungt ved planlegging av bl.a. utvinningstakt, siden det bestemmer varigheten av kullressursene. Andre faktorer som er av betydning for valg av produksjonstakt, er markedsprisen på kull og kursen på amerikanske dollar. De ulike nivåene på disse faktorene eksempelvis ytterpunktene med de høye råvareprisene frem mot høsten 2008 og de påfølgende lave prisene i perioden etter finanskrisen gir større eller mindre spillerom for sondering mellom forskjellige alternativer i produksjonstakten. Økonomivurderingen i Lunckefjell-prosjektet bygger på de beste tilgjengelige estimater for den fremtidige markedssituasjonen. Det er her tatt utgangspunkt i den aktuelle indeksen for forwardpriser på kull levert til Rotterdam i produksjonsperioden for Lunckefjell, en dollarkurs som i dag og det pristillegg SNSG oppnår pga. høy brennverdi og PCI-kvalitet på kullet. Produksjonsvolumet må videre ligge innenfor rammene av valgt produksjonsmetode og inngår i tillegg i et samspill med bemanningen i gruva og i infrastrukturen. Det skal i det følgende gis en kort redegjørelse for de forskjellige faktorene som til sammen er bestemmende for produksjonen og lønnsomheten i Lunckefjell-prosjektet Produksjonsmetode I underjordisk kullgruvedrift er det to forskjellige hovedmetoder for produksjon. Den ene er rom- og pilardrift, som benyttes i Gruve 7, og den andre er strossedrift, som i Svea Nord. Begge disse er vurdert for Lunckefjell, og de viktigste kriteriene herunder er bergtekniske forhold og driftsmessige og økonomiske hensyn. Bergteknisk er forekomsten mindre egnet for rom- og pilardrift. Rom- og pilardrift innebærer mange små produksjonsenheter og krever derfor vesentlig høyere bemanning enn strossedrift. Denne produksjonsmetoden derfor heller ikke aktuell av lønnsomhetsbetraktninger. Strossedrift fremstår som det klart foretrukne alternativet ut i fra alle disse hensynene, og er dermed den valgte produksjonsformen for Lunckefjell Produksjonsvolum Under prosjekteringen av Lunckefjell har SNSG vurdert forskjelllige produksjonsvolum. Utgangspunktet, hvis man skal ta mest mulig hensyn til lønnsomhet, er å produsere en forekomst så raskt som mulig på grunn av de høye faste kostnadene ved gruvedrift. En årsproduksjon på ca. 2,5 millioner tonn i Lunckefjell er mulig. Dette vil forutsette en treskiftsordning og dermed høyere bemanning i gruva (ca. 260 i gruva og 360 i selskapet). Levetiden for gruva vil være ca. ett år kortere enn valgte alternativ. En årsproduksjon på 1,5 millioner tonn, dvs. en lav utvinningstakt, er også vurdert. Denne ville gi ett års lengre levetid for gruva og involvert færre ansatte (ca. 170 i gruva og ca. 280 i selskapet), som kunne drive på ett skift i døgnet, men er likevel ikke lønnsom pga. faste kostnader og dermed ikke aktuell som driftsform. 8 Stortingsmelding nr. 13 ( ) Eierskapsmeldingen. 17

18 SNSG har kommet frem til at et hensiktsmessig produksjonsvolum i Lunckefjell er ca. 2 millioner tonn i året. Dette er volumet selskapet må opp på for å oppnå en tilfredsstillende lønnsomhet etter de økonomiske estimater som er nevnt i innledningen over. Dette er videre i tråd med produksjonsvolumet og bemanningen i Svea Nord, jfr. neste punkt. Det er et mål for selskapet å få en jevn overgang mellom gruvene, slik at man unngår store opp- eller nedbemanningsprosesser Bemanning SNSG gjennomfører over noen år en organisasjonstilpasning som innebærer at at bemanningen i selskapet skal ned til ca. 300 personer. Denne tilpasningen skjer uavhengig av Lunckefjell-prosjektet, og bemanningen på ca. 300 vil opprettholdes til kullproduksjonen er over. Det foretrukne produksjonsalternativet på ca. 2 millioner tonn per år vil generere en jevn bemanning på ca. 300 fulltids arbeidsplasser i selskapet som helhet. I de forskjellige fasene av Lunckefjell-gruva vil bemanningen knyttet direkte til Lunckefjell være som følger: Under etableringen av infrastrukturen i 2012 vil til sammen ca. 50 personer være i arbeid på anlegget på Marthabreen. Dette vil i hovedsak være personell fra entreprenøren som skal gjøre jobben. Under oppfaringen av gruva i 2013 og 2014 vil antall gruvearbeidere i Lunckefjell ligge på hhv. ca. 60 og 90. Under hovedproduksjonsårene vil ca. 200 jobbe i gruva. Mot slutten av gruva, i 2018, når det ikke lenger er oppfaring, er antallet gruvearbeidere i Lunckefjell ca Under nedriggings- og oppryddingssesongen etter at gruva er utdrevet, vil det være omtrent det samme personellbehovet som under etableringen av anlegget. Til enhver tid vil det være ca. 35 i administrasjonen i Longyearbyen og i markedsavdelingen, og ca. 65 i infrastrukturen i Svea og andre funksjoner. 18

19 5. Beskrivelse av tiltakets arealbruk og influensområde 5.1. Innledning Influensområdet til tiltaket gruvedrift i Lunckefjell preges av to sentrale landskapselementer Van Mijenfjorden og Reindalen. I det følgende skal disse kort beskrives sammen med det umiddelbare influensområdet ved Lunckefjell og Marthabreen Van Mijenfjorden Lunckefjell skal drives med utgangspunkt i Svea, som ligger innerst i Van Mijenfjorden. Fjorden ligger mellom Nordenskiöld Land og Nathorst Land på Spitsbergen. Van Mijenfjorden er ca. 50 km lang og er avgrenset mot Bellsund i vest med to sund på 12 og 30 meters dyp på begge sider av Akseløya. Akseløya og sundene representerer en terskel mot farvannene utenfor. I selve fjorden finnes en terskel på ca. 45 meters dyp mellom Conwentzodden og Langneset. Største dyp i ytre basseng er målt til 112 meter, mens det indre bassenget har et maksimalt dyp på 74 meter. Innerst i Van Mijenfjorden, ved Svea, ligger den grunne Braganzavågen. Van Mijenfjorden er det marine influensområdet for tiltaket. Området dekker hele fjorden, fra Svea til Bellsund. Influensområdet, naturverdiene og de potensielle konsekvensene av tiltaket for dette er gjort rede for i delutredning fra Akvaplan-niva 9. Det marine influensområdets konkrete grenser er selve fjorden og det umiddelbare strandområdet. Også omkringliggende fuglefjell vil være del av influensområdet. For Van Mijenfjorden er også landskapsvirkningen av bryting av råk før naturlig isgang vurdert i en egen, vedlagt delutredning av Norsk institutt for naturforskning (NINA). 10 I denne vurderingen er influensområdet sammenfallen med de områder omkring fjorden som en slik råk vil være synlig fra. Figur 5.1. Kart over Svalbard og Van Mijenfjorden fra Akvaplan-nivas delutredning. 9 Gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard: Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø. Akvaplanniva v/anita Evenset og Gunhild Garte Nervold, Landskapsvirkninger av mulig isbryting i Van Mijenfjorden i forbindelse med kulldrift i Lunckefjell av Norsk institutt for naturforskning v/lars Erikstad,

20 5.3. Reindalen og Nordenskiöld Land nasjonalpark Reindalen er den største dalen på Svalbard og ligger sør i Nordenskiöld Land på Spitsbergen. Dalen løper 40 km fra nordøst til sørvest og dannes av Reindalselva, som kommer fra de mange isbreene som renner ut i dalen. Dalen og elva munner ut på Stormyra i Kaldbukta, som er en bukt i Van Mijenfjorden. Hele Reindalen med tilliggende fjellparti opp til vannskillene tilhører Nordenskiöld Land nasjonalpark, som ble opprettet i 2003 med hjemmel i svalbardmiljøloven. Formålet med fredningen er å bevare et storslått, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk dal- og kystlandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer, kulturminner, som område for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv Figur 5.2. Kart over Nordenskiöld Land nasjonalpark fra Direktoratet for naturforvaltning. 12 Blå sirkel øverst til høyre markerer tiltaksområdet for Lunckefjell på Marthabreen. Vegetasjonskartet under viser Reindalen og influensområdene som er studert i konsekvensutredningen. De sentrale temaene i konsekvensutredningen med hensyn til Reindalen er tiltakets virkninger for vegetasjon og planteliv, dyreliv og landskap. Dette er behandlet i vedlagt delutredning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). 13 Forurensing fra gruvedriften og dette som grunnlag for miljøkonsekvensvurderingen er behandlet i vedlagt delutredning av Akvaplan-niva Forskrift om fredning av Nordenskiöld Land nasjonalpark på Svalbard (FOR nr 1186) Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard. Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler av Norsk institutt for naturforskning v/dagmar Hagen, Nina E. Eide, Lars Erikstad, Steve Coulson og Roy Andersen, Forurensing fra gruvedrift i Lunckefjell. Vurdering av mulige konsekvenser for naturmiljø av Akvaplanniva v/anita Evenset og Guttorm N. Christensen,

KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL

KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL Forside: Ortofoto som viser Lunckefjell med beliggenhet på den andre siden av Marthabreen i forhold til Svea Nord, men forekomstens utstrekning og skisserte

Detaljer

Store Norske fakta 2014

Store Norske fakta 2014 Store Norske fakta 2014 1. Store Norske oppdraget Fra Stortingsmelding nr. 13 (2010 2011) Aktivt eierskap: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Store Norske fakta Juni 2015

Store Norske fakta Juni 2015 Store Norske fakta Juni 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell

Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Halvard R. Pedersen 6.4.2011 2010/00815-34 hrp@sysselmannen.no a.552.3 79024320 Deres dato:

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Store Norske fakta August 2015

Store Norske fakta August 2015 Store Norske fakta August 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

Forslag til vilkår for tillatelse

Forslag til vilkår for tillatelse Vedlegg 2 Lunckefjell 6.4.2011 Forslag til vilkår for tillatelse Sysselmannen foreslår under et sett med vilkår som vi mener en ev. tillatelse til kulldrift i Lunckefjell må oppfylle. Som overordnet forurensningsmyndighet

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske Forslag til løsning på 16. januar 2015 krisen i Store Norske Tre krevende år for Store Norske Store Norske har som andre råvareselskaper hatt varierende lønnsomhet Kull en syklisk råvare; Store Norske

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR 2013 Økt kullproduksjon Fortsatt lave kullpriser Bemanningsreduksjon iverksatt

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard

Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard Martin Lund-Iversen og og Gro Koppen Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard 1 Forord Denne utredningen er skrevet på oppdrag for Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG)

Detaljer

Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard

Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard Martin Lund-Iversen og og Gro Koppen Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard Andre publikasjoner fra NIBR:

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

HMS i Store Norske - Historikk -SveaNord - Sikkerhetsfokus

HMS i Store Norske - Historikk -SveaNord - Sikkerhetsfokus Store Norske Spitbergen Grubekompani AS NDT-konferansen Svalbard 2009 HMS i Store Norske - Historikk -SveaNord - Sikkerhetsfokus Enar J. Fjerdingøy HMS-sjef HMS-systemet i Store Norske HMS i Store Norske

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

AREALPLAN FOR SVEAGRUVA

AREALPLAN FOR SVEAGRUVA AREALPLAN FOR SVEAGRUVA Revisjon 2012 Planbeskrivelse Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse 31.05.12 Side 1 Av 15 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Arealplanens formål... 3 Svea i planperioden... 3

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Fagdag - planlegging og drift av massetak Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Generelt om DMF Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Forvalter

Detaljer

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser

Oppsummering av høringsuttalelser Oppsummering av høringsuttalelser Vedlegg 1 Lunckefjell 6.4.2011 Oppsummeringen er fordelt på uttalelser med ingen merknader (1), som støtter tiltaket (2), med merknader til konsekvensutredningen (3) og

Detaljer

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen FRANZEFOSS PUKK AS Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen Lier kommune Gnr/Bnr: 124/2, 8, 10, 71, 131 og Gnr/Bnr: 149/1 April 2002 Av: Kari Aslaksen BAKGRUNN 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Sist oppdatert 26. september 2012. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium

Sist oppdatert 26. september 2012. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium Sist oppdatert 26. september 2012 Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium 1 GENERELT Delplanen består av et plankart, samt en planbeskrivelse, og dette dokumentet

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 Sak: Detaljert reguleringsplan for deler av Blakli, gnr 86, bnr. 1, 3, 4 og 6. SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Oppsummerende tabell Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig

Detaljer

Teknisk sjef Cato Lund er også fornøyd med status for ombyggingen av ORV nå. Han rapporterer om god stemning på skiftene.

Teknisk sjef Cato Lund er også fornøyd med status for ombyggingen av ORV nå. Han rapporterer om god stemning på skiftene. Internavis for Store Norske Nr. 2 2012 Snart klart til ny start De siste månedene er ORV i Svea sjekket ned til hver minste mutter. Nå er ombyggingen straks ferdig og verket klart til ny oppstart. - Operatørene

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT 1.1. Reguleringsformål Planområdet er vist med reguleringsgrense. Innenfor planen er det regulert til

Detaljer

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell Vurdering av mulige konsekvenser for naturmiljø Akvaplan-niva AS Rapport: 4714-1 Forsidebilde: Oversiktsbilde viser plassering av daganlegg i Lunckefjell og vei

Detaljer

Detaljregulering Del av Vikan Nord

Detaljregulering Del av Vikan Nord RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN DEL AV VIKAN NORD Sak: Forslagsstiller til planforslag: Forfatter: Tiltakshaver: Dato: 27.11.2015 Detaljregulering Del av Vikan Nord Eggen Arkitekter AS Kjersti

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune NOTAT OPPDRAG RIAKUstøv Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14150001 OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO 19.04.15 KS 18.04.2015 Leif Axenhamn Støvvurdering

Detaljer

Reguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

Konsekvensutredning av Lunckefjell. Konsekvenser for Marthabreen. Jon Ove Hagen Institutt for geofag Universitetet i Oslo

Konsekvensutredning av Lunckefjell. Konsekvenser for Marthabreen. Jon Ove Hagen Institutt for geofag Universitetet i Oslo Konsekvensutredning av Lunckefjell Konsekvenser for Marthabreen Jon Ove Hagen Institutt for geofag Universitetet i Oslo Marthabreen med området hvor det planlegges vei over breen, bilde fra august 2008.

Detaljer

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002 Sist revidert 17.07.2015 Siste behandling i PNM komiteen den: Vedtatt av Bodø bystyre i møte den: Under

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING RUD VEST RØYKEN KOMMUNE

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING RUD VEST RØYKEN KOMMUNE ROS-ANALYSE DETALJREGULERING RUD VEST RØYKEN KOMMUNE Trondheim, 24.01.2013 1 OMRÅDET OG TILTAKET Kort beskrivelse av området og tiltaket Solem Arkitektur AS er engasjert av Trygve Rud til å fremme reguleringsplan

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak

Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak Siv.ing. Jan Lian AS Side 1 Q:\KUNDE\05008\05008-reguleringsplan.doc Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak på gnr. 149 bnr. 4,5 i Namdalseid kommune Overhalla 01.07.2007 Sist rev. 30.10.2007.

Detaljer

Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard

Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard 521 Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler Dagmar Hagen Nina E. Eide Lars Erikstad Steve Coulson

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL

FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL Trondheim, 26.11.2013 1 OMRÅDET OG TILTAKET Planområdet ligger i Verdal sentrum, sør for rådhuset. Området grenser i øst mot rv 757 og vest mot Jernbanegata.

Detaljer

Klimagassutslipp og utvinning av kull fra ny gruve i Lunckefjell, Svea på Svalbard

Klimagassutslipp og utvinning av kull fra ny gruve i Lunckefjell, Svea på Svalbard Klimagassutslipp og utvinning av kull fra ny gruve i Lunckefjell, Svea på Svalbard Konsekvensutredning, delrapport klimagassutslipp med vedlegg om NO x -utslipp. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE PLAN-ID 16222010002 Vedtatt av KST 15.12.2010 Ark.sak 09/488 Planbeskrivelse REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske

Detaljer

ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE

ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE Trondheim, 17.12.2012 1 OMRÅDET OG TILTAKET Kort beskrivelse av området og tiltaket Solem Arkitektur AS

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

DELPLAN FOR FORSKNINGSRELATERTE AKTIVITETER I ADVENTDALEN Varsel om igangsetting av privat planarbeid

DELPLAN FOR FORSKNINGSRELATERTE AKTIVITETER I ADVENTDALEN Varsel om igangsetting av privat planarbeid Adressater ihht lister DERES REF: VÅR REF: Tromsø, 6. desember 2013 DOKUMENTKODE: 711969 PLAN BREV 001 TILGJENGELIGHET: Åpen DELPLAN FOR FORSKNINGSRELATERTE AKTIVITETER I ADVENTDALEN Varsel om igangsetting

Detaljer

MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN

MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN Trifolia Landskapsarkitekter DA Torggaten 23 post@trifolia.no Tlf.: 21 98 70 24 Faks: 21 98 70 25 Mob.: 911 95 355 PUKKPRODUKSJON AS MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN DRIFTSPLAN. 2011-2015, 5 ÅR INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN Detaljregulering Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18. november 2014. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri VEDLEGG 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri FORSLAGSTILLER: ADVOKATFIRMAET OWE HALVORSEN & CO AS KONSULENT: PLANCONSULT AS Den 15.02.2014

Detaljer

Meråker Kommune ROS-ANALYSE

Meråker Kommune ROS-ANALYSE Meråker Kommune ROS-ANALYSE DETALJREGULERING TØMMERÅSEGGA GRUSTAK Meråker kommune 10.07.13 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE TØMMERÅSEGGA GRUSTAK INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG... 2 1. SJEKKLISTE... 3 2.

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er.

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er. 1 0 JAN 2013 Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Att: Elin Hilde Oslo, 7. januar 2013 OMLASTING PA KVAM Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Oppdrag: Heggvollan masseuttak kommune: Oppdal

Oppdrag: Heggvollan masseuttak kommune: Oppdal 1 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Oppdrag: Heggvollan masseuttak kommune: Oppdal Dato: 11.03. 2015 Man har i utgangspunktet brukt denne oversikten for å danne seg et bilde av hvilke risiko- og sårbarhetsfaktorer

Detaljer

NOTAT NATURMILJØ. Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B

NOTAT NATURMILJØ. Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B NOTAT NATURMILJØ Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B Trond Aalstad, SVV Region nord, ressursavdelinga Innhold: 1. Tidligere utredning og planarbeid

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 TEMAKART FARESONER REVIDERT FAREASONE - GJELDER NY FAREASONE - GJELDER Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning,

Detaljer

Velkommen til beboermøte for Sørenga

Velkommen til beboermøte for Sørenga Velkommen til beboermøte for Sørenga HAV Eiendom Bjørvika Infrastruktur Sørenga Utvikling Hva vil skje på Sørenga fremover? Byggetrinn 5: Innflytting 3. kvartal 2015 Byggetrinn 6: Innflytting 4. kvartal

Detaljer

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren.

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Innledning: Det starte ny drift i Moe Steinbrudd. Ta ut stein til produksjon av grus og pukk til mange bruksområder, primært:

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1700-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 25.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015 Søknad om dispensasjon for bruk av snøskuter for transport

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 UTTAK, TRANSPORT OG FYLLING AV MASSER - STATUS, LOVVERK OG KONTROLLREGIME Status

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA

Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA Sør-Varanger kommune Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA PlanID: 20302013019 Dato: 2014-03-06 Revidert: 2015-07-03 Vedtak: 2015-08-26,

Detaljer

Sist oppdatert 13. mars 2015. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium

Sist oppdatert 13. mars 2015. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium Sist oppdatert 13. mars 2015 Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium 1 GENERELT Delplanen består av et plankart, samt en planbeskrivelse, og dette dokumentet

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Konsekvensutredning. Risiko og sårbarhet. April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune. Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka

Konsekvensutredning. Risiko og sårbarhet. April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune. Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka Konsekvensutredning Risiko og sårbarhet Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 METODE 4 INFLUENSOMRÅDE 5 2. RISIKODIAGRAM: SANNSYNLIGHET

Detaljer

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Landbruk i arealplaner FM i Oslo og Akershus Solveig Viste, 9.juni 2015 Hva er en regional plan? Prosess Utarbeides i samarbeid med stat, fylke og

Detaljer

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN P L A N B E S K R I V E L S E 28.04.2016 Prosjektnr.: 1217 Innholdsfortegnelse Dato: 25.02.2016 Side

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Sikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes?

Sikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes? Sikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes? Sivilingeniør Tom Frode Hansen Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Innhold Fastleggelse av krav - krav

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD

DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ÅRSRAPPORT 2012 1. DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD Nedlagt feltspatbrudd ved Drag i Tysfjord kommune,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om ny utslippstillatelse for Tromsdal Kalksteinsbrudd, Verdalskalk AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer