Demokratisering av kunnskap

Transkript

1 Irene Levin Sosionom, dr.polit., Professor i sosialt arbeid, Høgskolen i Oslo. E-post: irene.levin@sam.hio.no Demokratisering av kunnskap Det har skjedd en kunnskapsrevolusjon i vår tid. Kunnskapen har gått ut til folket kunnskap er nå et allment fenomen. I dag behøver man ikke å tilhøre en bestemt klasse for å få tilgang til kunnskap. Og hvis vi sammenlikner dagen i dag med slik det var før, behøver man til og med ikke å tilhøre et bestemt kjønn for å kunne tilegne seg kunnskap. Tolvårig skolegang gjelder alle og doktorgrader kan tas av de fleste. Riktignok finnes det etniske forskjeller, men det har skjedd en demokratisering i forhold til hvem som kan tilegne seg kunnskap. Omtrent samtidig har det skjedd en annen type av demokratisering gjennom internett. Da jeg for noen år siden hørte snakk om at det kom til å skje en IT-revolusjon, var jeg skeptisk til om termen revolusjon ville være dekkende. «Revolusjon er vel å ta litt for hard i. PC en er grei å ha og den fungerer bedre enn skrivemaskinen», tenkte jeg. Men når jeg nå bestiller flybilletter på internett, betaler kino uten å måtte stille meg i en fysisk kø, ikke behøver å besøke biblioteket for å få en henvisning, kan google ned adresser til kolleger i fjerne land og til å med få deres artikler ut på skriver ved et «klikk», eller kjøper originalbøker av våre klassikere der vi ikke bare henvender oss til antikvariatene her i landet, men over hele verden, ja, så tenker jeg tilbake på spådommene fra åttitallet. Uansett om det kan kalles en revolusjon eller ikke, har det skjedd en signifikant forskjell. Og kunnskapen er nå (i prinsippet) tilgjengelig for alle. I denne artikkelen skal jeg diskutere visse sider av fagfeltet sosialt arbeid i forhold til den nye tid 1. Når kunnskapen demokratiseres gjennom internett, vil tilgangen få betydning for vitenskapenes forhold til hverandre, og de gamle rangordningene vil bli utfordret. Videre vil en IT-revolusjon gjelde alle inn- 1 Artikkelen tar utgangspunkt i åpningsforedraget ved ForSas 10 års jubileum i Bergen, 30. nov. 2006: Sosialt arbeid i dag og i morgen eller sosialt arbeid i tiden eller sosialt arbeid NÅ! Just a click away. 22

2 volverte også våre klienter. Hvilken påvirkning vil det ha på maktforholdet innen sosialt arbeid i forholdet mellom sosialarbeider og klient? Og vil en ITrevolusjon endre praktisk sosialt arbeids plass i vårt samfunn? Fagfeltet sosialt arbeids makt som et samfunnsvitenskapelig fag, vil kunne forrykkes gjennom en slik demokratisering. Bare et tastetrykk unna Man kan si at vi lever i en tid der det meste er «just a click away» 2. Kunnskapen finnes der lett tilgjengelig. Og den kan lastes ned gjennom et raskt tastetrykk. Dette gjelder for en rekke områder. Man date er på nettet. Det er ikke flaut en gang å si at vi traff hverandre via chatting. Mange synes det er et fremskritt. Du kan legge hele verden for dine føtter, du behøver ikke si noe om hvem du er, før du har bestemt deg om du vil treffe vedkommende. Vi er del av en Global Village. Det går fort, tidssoner spiller ingen rolle. Vi lever i et utålmodig samfunn. I et slikt samfunn er det til og med de som reagerer på at dating på internett tar for mye tid. For kort tid siden, sa en ung venn av meg at han ikke ville date på nettet fordi det tok så lang tid med «all chattingen og sånn» på forhånd. Fjortisene «slår opp» med kjærsten på sms fordi det er så «lettvint» å gjøre det på den måten. Og «gamlingene» følger samme trend. Vi lever i en verden der tid er en viktig faktor og tid blir forstått som fart. Alt skal gå fort det er snakk om speed. Vi orker ikke å se på et stillbilde på TV mer enn mindre enn et sekund. Hvis ikke kjeder vi oss. Da blir filmen eller opptaket betraktet som gammelt og avleggs og vi klikker oss over på en annen kanal. Dette vet TV-kanalene så altfor godt og tilpasser programmet deretter. Det gjelder å holde på seerne selv i et land som Norge med statskanal. Tidligere kunne man holde bildet i mer enn ti sekunder. Vi har blitt avhengige av fart som om det var et narkotikum, tilvendt uten at vi vet om det. Vi bruker uttrykk som Hurtigvalg, Times foto, instant kaffe, levering på timen, American Express, Minute Maid, Slim fast, Fast food, bestill NÅ (Gottschalk, 1999). Jo fortere jo bedre. Det ligger i meningen av fart og tid at fart er bra, mens sakte ikke er det. Utdanningen skal skje raskt, master skal gjøres unna med gjennomstrømming som insitament. Fart er lik utålmodig tid. 2 Uttrykket Just a click away har jeg fra Simon Gottschalk,

3 Hensikten her er ikke å diskutere om vårt utålmodige samfunn er bra eller ikke. I denne sammenheng skal jeg heller ikke gå inn på om den såkalte kvalitetsreformen har vært god eller dårlig, men mer presisere det faktum at tid og fart er meningsrammer og sosialpsykologisk kraft som fundamentalt omformer det vi gjør, hvordan vi gjør det og hva vi tenker og føler foruten at fart bestemmer hva vi blir (Gottschalk, 1999). Ansay (1994) sier at fart har blitt vårt kulturelle imperativ, disiplinering, vår nye kulturelle avhengighet og tilbedelse. Virilio (1996) hevder at fart endrer vår verdensanskuelse, skaper dype kriser og påvirker våre relasjoner til verden, samfunnet og demokratiet. Når telefonen erstatter brevet og ansikt til ansikt kommunikasjon, når datamaskinene kommer istedenfor bøker, når bilder overtar for språk og nyheter for historie og substansiell kunnskap, da er det at vi har flyttet vårt samfunn over til et annet logisk nivå der fart blir en del av logikken. Sagt på en annen måte: it is just a click away. Kunnskapen er tilgjengelig for alle, den er avhengig av en teknologi, og således er måten man tilegner seg den på, ny. I forhold til klienter I dette landskapet står alle fagfelt i prinsippet likt og intet i noen særklasse. Internett går inn og endrer maktstrukturene i samfunnet. Pasienten og legen bruker de samme nettverkene for å finne den siste kunnskapen om akkurat din sykdom. Og klienten og sosialarbeideren bruker også samme nettverk. Klientene kan lett finne ut av sine rettigheter ved å klikke seg inn på hjemmesidene og således bli en annen type forhandlingspartner enn vi kjenner fra tidligere. Hva kommer dette til å bety for samspillet mellom klient og sosialarbeider? Hvilken betydning vil det få for maktforholdet mellom de to? Og hvordan skal så «samtalen» se ut når klienten sitter inne med kunneskap om sine rettigheter av og til bedre informert enn sosialarbeideren? Ser vi for oss en mer krevende og utålmodig klient? Og er det ikke nettopp dette empowerment tradisjonen lærer oss opp til at klienten skal være aktør i eget liv og ikke passiv mottaker? Hvordan ser sosialarbeiderrollen ut i en slik setting? Vi har allerede en studie av Agnes Rabbe om barn som bruker internett som hjelp i forhold til deres psykisk syke foreldre (Rabbe, 2009). Med en aktiv og krevende klient, vil også sosialarbeiderrollen endres. Blir det snakk om et forhold mellom to mer likeverdige partnere der sosialarbeideren 24

4 må bestrebe seg på å følge klienten og samtidig bevare sine faglige analytiske vurderinger? Sosialarbeiderens makt vil selvsagt ikke forsvinne, men endres i et slikt scenario. Mye tyder på at lærebøkene og undervisningen innen feltet må forandres med en slik utvikling. Sosialarbeiderens posisjon og makt blir utfordret og endret. I forhold til fagfeltet sosialt arbeid Denne teknologiske revolusjon påvirker vårt demokrati og gjør kunnskap tilgjengelig på helt nye måter. Vi kan si: Vi er alle på den samme arenaen. Og det gjelder alle samfunnsvitenskapelige fagene. Ofte lar sosialt arbeid de andre samfunnsvitenskpelige fagene definere sine kompetanseområder først og så kan det se ut som at sosialt arbeid tar det som blir tilbake når alle har tatt sitt. Gjennom en IT-revolusjon blir kunnskapen i dag åpen for alle og på nye måter. Sosialarbeidere plasserer seg her sammen med andre fagområder og benytter teoritilfanget i likhet med alle andre. Tidligere ville kunnskapen tilegnes først og fremst gjennom lærebøker og undervisning. Den kunnskapen som finnes på internett overskrider mange ganger det som var kunnskapsbasen tidligere. Det du lærer i selve undervisningen er noe, mens det du innhenter av kunnskap ved å taste deg fram på internett, er noe helt annet. Undervisningen eller studiene er avhengig av at du har søkt et studium og blitt akseptert. Der kan kun de delta som er kommet inn på studieområdet. Mens internett er åpent for alle. I søken på internett står alle i utgangspunktet likt. Her gjelder ingen rangordning eller hierarkisering. Sosialarbeidere så vel som sosialt arbeid befinner seg her på samme plattform som alle de andre samfunnsvitenskapene. Det er ikke godt å si hva en slik endring vil føre til. Og det vil i stor grad være avhengig av hvordan sosialt arbeid selv forholder seg i den nye situasjonen dels innen akademia og dels innen praksis. Og kanskje vil noen hegemonier bli endret. Er ikke sosialt arbeid bare et lånefag? Man vil kanskje hevde at sosialt arbeid ikke er noe egentlig eget fag, men bare et lånefag og derfor ikke ha samme rett til å «forsyne seg» av kunnskapsfeltet. Forestillingen at det man kan, er litt psykologi, litt sosiologi, litt psykiatri, litt jus, osv. Og det er først når man slår sammen disse delene at sosialt arbeid 25

5 fremstår som noe eget, altså at faget består av summen av delene. Er nå det så riktig? Hvordan vil man plassere det kjente sosialarbeider uttrykket «personen i situasjonen» er ikke det sosialt arbeid? Eller «å starte der klienten er»? Noen vil hevde at dette er prinsipper som en også finner i andre fag. Det kan godt hende, men hvorfor skal vi skule til andre før vi retter blikket innover mot oss selv. Sosialt arbeid er et lånefag, sier Harriet Holter i sin kjente artikkel fra 1960 i det aller første nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning der hun diskuterer om sosialt arbeid er en profesjon (Holter, 1960, Dahle, 2008, Levin 2004). I denne artikkelen trekker hun fram at det å være et lånefag er ikke noe spesielt ved sosialt arbeid. Vårt mentale bilde av lånefag, knyttes til sosialt arbeid samtidig som vi ikke stiller de samme spørsmålene til en rekke andre fagområder. Finnes det virkelig noe fagområde som ikke er lånefag, spør Holter. Her er ikke sosialt arbeid alene. Psykologi består også av andre fagområder som teknologi, historie, filosofi, sosiologi, litteratur, biologi etc. Medisinen dekker hele spekteret fra kjemi til psykologi. Og så gjør de det til sitt. Filosofi henter fra historie, litteratur osv. Det er mange som henter fra og tar «litt av hvert». Men når sosialt arbeid tar «litt av hvert» fra andre områder, så blir det til lite-av-hvert. Når medisinen gjør det samme, blir summen mye av hvert (Dahle, 2008). Finnes det noe eget ved sosialt arbeid? Noe av problemet er at man forventer entydige svar. Når man som i sosialt arbeid skal utøve samfunnsmessig styring og kontroll samtidig som en skal utøve medmenneskelig solidaritet slik en gjør i barnevernet og i sosialtjenesten, kan man ikke forvente entydige svar på spørsmål som stilles som enten-eller. Hva er analyseenheten for sosialt arbeid, når det for tradisjonell psykologi er menneskets psyke eller for sosiologi er samfunnet, spør Pär Nygren i Embla for en tid tilbake (Nygren, 2000). Han var ute etter sosialt arbeids identitet. For sosialt arbeid er analyseenheten ikke individet, ei heller samfunnet, men analyseenheten befinner seg mellom to dimensjoner der begge må være tilstede; både individet og samfunn 3. Forholdet mellom dimensjonene kan en kalle et spenningsfelt (Levin, 2004) 4. Finnes det så noe eget som bare tilhører sosialt arbeid, dvs noe paradigmatisk 3 Jfr Personen i situasjonen. 4 Se andre spenningsfelt i Levin,

6 verk innen sosialt arbeid? Den svenske professor Thomas Brante stilte seg det spørsmålet (Brante 2003). Men hvordan skulle han finne ut av det? Implisitt setter han opp en mal der han deler inn studier tilhørende ulike disipliner. Marx Kapitalen og Darwins Origin of Spieces har sosialt arbeid noen tilsvarende paradigmatiske verk? Disse to verkene var nevnt blant flere for å hjelpe informantene litt på vei. Underforstått ligger det at disse verkene ikke tilhører sosialt arbeid. Man kan så lure på hvilke fagdisipliner disse to nevnte verkene tilhørte. Var det Økonomi for Das Kapital? Eller var det også statsvitenskap, sosiologi, filosofi? Og hvorfor er ikke Das Kapital et paradigmatisk verk innen sosialt arbeid? Det er mange sosialarbeidere som har brukt Marx teorier for å forstå samfunnets strukturer. Det samme gjelder selvfølgelig for Darwins The Origin of Species. Tilhører dette bare biologi, og når ble det ikke sosialt arbeid? Er det så at områdene er delt opp i klare sektorer som er gjensidig utelukkende som kakestykker i en stor kake? Når psykologi har tatt sine områder, når sosiologi har tatt sine, osv, så blir det noe tilbake og det tilhører sosialt arbeid. Sosialt arbeid blir da lett til fraværet av de andres områder (Levin, 2004, Soydan, 1993). Det kan fra ett perspektiv være rimelig siden sosialt arbeid kom sent inn på den akademiske arenaen i alle fall her i landet. Men hele perspektivet er nokså urimelig og basert på en defensiv holdning til teori. Og hvor ble det av arbeidene til Jane Addams og Mary Richmond? Hva nå fremover? Gjennom dette jubieumet er det 50 år siden NOSO ble etablert og vi markerer en historisk begivenhet. Samtidig må vi se fremover. Hvordan vil sosialt arbeid se ut i årene som kommer? Det er ikke godt å si. Men uansett hva som skjer, er det viktig å stille spørsmål ved vedtatte «sannheter» som mange av oss er blitt «flasket opp» med. La meg ta noen eksempler. Hva innebærer det «å starte der klienten er»? (Hoel og Rønnild, 2009). Handler det om å prøve å forstå klienten ut fra dens kontekst? Eller er det snakk om å forstå klienten utfra de sosiøkonomiske forholdene han eller hun befinner seg i? Uttrykket er som et mantra innen faget, men hva betyr det egentlig? Vi må stille spørsmål til vårt eget kunnskapsgrunnlag. Et annet eksempel er relasjonsbegrepet. Det behandles ofte som noe nærmest hellig innen sosialt arbeid. Vi sier vi må ha «en god relasjon» til klienten. Hvilken relasjon skal være god vår relasjon til klienten eller klientens 27

7 relasjon til oss? Hvilken rett har vi til å uttrykke oss på vegne av klientene om hva de synes om oss? Derimot kan vi si at slik vi forstår situasjonen, har klienten akseptert sosialarbeideren som en hjelper, for eksempel. Men alt snakk om at relasjonen mellom klient og sosialarbeider er så god, er uttrykk for unøyaktigheter der det trengs en opprydning. Fagområdene er hegemonisk bygget opp. Men hvem har sagt at de skal være slik de er pr i dag. Hvis vi tar et område som sosialpsykologi. Svært mange sosialarbeidere arbeider innen det man ofte kaller sosialpsykologi. Men uttrykker de seg slik om sitt arbeidsfelt? Hvis noen spør dem: «Hva jobber du med»? Svarer de da: «Jeg jobber med sosialpsykologi.» For hvem har bestemt at det er bare sosiologi og psykologi som kan benytte sosialpsykologiske metoder? Dermed ikke sagt at en sosialarbeider blir sosialpsykolog selv om hun benytter sosialpsykologiske metoder den tittelen er knyttet til sosiologer og psykologer. Det finnes en rekke kollektive sannheter som fungerer nærmest som doxa eller sosial orden innen faget og som både sosialarbeidere og andre forholder seg til og sementerer maktstrukturene. Når det gjelder plassering og makt er det mange interesser. Den tid vi nå er i begynnelsen av, IT-revolusjonen der kunnskapen demokratiseres, er en anledning til å diskutere premissene for slike rangeringer. Sosialt arbeid er her en premissleverandør for hva som skal inkluderes i ens eget fagfelt. Femti år er en viktig markering. IT-revolusjonen åpner opp for en demokratisering der alle er med. Referanser Ansay, P Le capitalisme dans la vie quotidienne. Brussels: Editions Vie Ouvriere. Brante, Thomas Konsolideringen av nye vetenskapeliga fält exemplet forskning i socialt arbete, Socialt arbete. En nationell genomlysning av ämnet.högskoleverkets rapportserie, 16 R. Dahle, R Profesjoner og kjønn I L.I. Terum Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. 28

8 Gottschalk, S Speed culture in televised commercial ads, Qualitative Sociology, vol 22 (4): Hoel, Karen C. og Trude Chr. Rønnild Bevegelser og begrensninger. Analyser av sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag gjennom sosialarbeideres fortellinger. Masteroppgave i sosialt arbeid, Høgskolen i Oslo. Holter, Harriet, Er sosialt arbeid en profesjon? Tidsskrift for samfundsforskning, 1. Levin, I Hva er sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Nygren, Pär Kampen om det sosiale arbeidets identitet, Embla, 8. Rabbe, Agnes I balanse mellom sett og usynlig. Hva formidler barn og unge som har foreldre med psykisk problemer om hvordan de vil bli sett og hørt på nettsiden Masteroppgave i sosialt arbeid, Høgskolen i Oslo. Soydan, Haluk, Det sociala arbetets idehistoria. Lund: Studentlitteratur. Viriolio, P Cybermonde: La politique du pire, Paris: Textuel. 29