Demokratisering av kunnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Demokratisering av kunnskap"

Transkript

1 Irene Levin Sosionom, dr.polit., Professor i sosialt arbeid, Høgskolen i Oslo. E-post: Demokratisering av kunnskap Det har skjedd en kunnskapsrevolusjon i vår tid. Kunnskapen har gått ut til folket kunnskap er nå et allment fenomen. I dag behøver man ikke å tilhøre en bestemt klasse for å få tilgang til kunnskap. Og hvis vi sammenlikner dagen i dag med slik det var før, behøver man til og med ikke å tilhøre et bestemt kjønn for å kunne tilegne seg kunnskap. Tolvårig skolegang gjelder alle og doktorgrader kan tas av de fleste. Riktignok finnes det etniske forskjeller, men det har skjedd en demokratisering i forhold til hvem som kan tilegne seg kunnskap. Omtrent samtidig har det skjedd en annen type av demokratisering gjennom internett. Da jeg for noen år siden hørte snakk om at det kom til å skje en IT-revolusjon, var jeg skeptisk til om termen revolusjon ville være dekkende. «Revolusjon er vel å ta litt for hard i. PC en er grei å ha og den fungerer bedre enn skrivemaskinen», tenkte jeg. Men når jeg nå bestiller flybilletter på internett, betaler kino uten å måtte stille meg i en fysisk kø, ikke behøver å besøke biblioteket for å få en henvisning, kan google ned adresser til kolleger i fjerne land og til å med få deres artikler ut på skriver ved et «klikk», eller kjøper originalbøker av våre klassikere der vi ikke bare henvender oss til antikvariatene her i landet, men over hele verden, ja, så tenker jeg tilbake på spådommene fra åttitallet. Uansett om det kan kalles en revolusjon eller ikke, har det skjedd en signifikant forskjell. Og kunnskapen er nå (i prinsippet) tilgjengelig for alle. I denne artikkelen skal jeg diskutere visse sider av fagfeltet sosialt arbeid i forhold til den nye tid 1. Når kunnskapen demokratiseres gjennom internett, vil tilgangen få betydning for vitenskapenes forhold til hverandre, og de gamle rangordningene vil bli utfordret. Videre vil en IT-revolusjon gjelde alle inn- 1 Artikkelen tar utgangspunkt i åpningsforedraget ved ForSas 10 års jubileum i Bergen, 30. nov. 2006: Sosialt arbeid i dag og i morgen eller sosialt arbeid i tiden eller sosialt arbeid NÅ! Just a click away. 22

2 volverte også våre klienter. Hvilken påvirkning vil det ha på maktforholdet innen sosialt arbeid i forholdet mellom sosialarbeider og klient? Og vil en ITrevolusjon endre praktisk sosialt arbeids plass i vårt samfunn? Fagfeltet sosialt arbeids makt som et samfunnsvitenskapelig fag, vil kunne forrykkes gjennom en slik demokratisering. Bare et tastetrykk unna Man kan si at vi lever i en tid der det meste er «just a click away» 2. Kunnskapen finnes der lett tilgjengelig. Og den kan lastes ned gjennom et raskt tastetrykk. Dette gjelder for en rekke områder. Man date er på nettet. Det er ikke flaut en gang å si at vi traff hverandre via chatting. Mange synes det er et fremskritt. Du kan legge hele verden for dine føtter, du behøver ikke si noe om hvem du er, før du har bestemt deg om du vil treffe vedkommende. Vi er del av en Global Village. Det går fort, tidssoner spiller ingen rolle. Vi lever i et utålmodig samfunn. I et slikt samfunn er det til og med de som reagerer på at dating på internett tar for mye tid. For kort tid siden, sa en ung venn av meg at han ikke ville date på nettet fordi det tok så lang tid med «all chattingen og sånn» på forhånd. Fjortisene «slår opp» med kjærsten på sms fordi det er så «lettvint» å gjøre det på den måten. Og «gamlingene» følger samme trend. Vi lever i en verden der tid er en viktig faktor og tid blir forstått som fart. Alt skal gå fort det er snakk om speed. Vi orker ikke å se på et stillbilde på TV mer enn mindre enn et sekund. Hvis ikke kjeder vi oss. Da blir filmen eller opptaket betraktet som gammelt og avleggs og vi klikker oss over på en annen kanal. Dette vet TV-kanalene så altfor godt og tilpasser programmet deretter. Det gjelder å holde på seerne selv i et land som Norge med statskanal. Tidligere kunne man holde bildet i mer enn ti sekunder. Vi har blitt avhengige av fart som om det var et narkotikum, tilvendt uten at vi vet om det. Vi bruker uttrykk som Hurtigvalg, Times foto, instant kaffe, levering på timen, American Express, Minute Maid, Slim fast, Fast food, bestill NÅ (Gottschalk, 1999). Jo fortere jo bedre. Det ligger i meningen av fart og tid at fart er bra, mens sakte ikke er det. Utdanningen skal skje raskt, master skal gjøres unna med gjennomstrømming som insitament. Fart er lik utålmodig tid. 2 Uttrykket Just a click away har jeg fra Simon Gottschalk,

3 Hensikten her er ikke å diskutere om vårt utålmodige samfunn er bra eller ikke. I denne sammenheng skal jeg heller ikke gå inn på om den såkalte kvalitetsreformen har vært god eller dårlig, men mer presisere det faktum at tid og fart er meningsrammer og sosialpsykologisk kraft som fundamentalt omformer det vi gjør, hvordan vi gjør det og hva vi tenker og føler foruten at fart bestemmer hva vi blir (Gottschalk, 1999). Ansay (1994) sier at fart har blitt vårt kulturelle imperativ, disiplinering, vår nye kulturelle avhengighet og tilbedelse. Virilio (1996) hevder at fart endrer vår verdensanskuelse, skaper dype kriser og påvirker våre relasjoner til verden, samfunnet og demokratiet. Når telefonen erstatter brevet og ansikt til ansikt kommunikasjon, når datamaskinene kommer istedenfor bøker, når bilder overtar for språk og nyheter for historie og substansiell kunnskap, da er det at vi har flyttet vårt samfunn over til et annet logisk nivå der fart blir en del av logikken. Sagt på en annen måte: it is just a click away. Kunnskapen er tilgjengelig for alle, den er avhengig av en teknologi, og således er måten man tilegner seg den på, ny. I forhold til klienter I dette landskapet står alle fagfelt i prinsippet likt og intet i noen særklasse. Internett går inn og endrer maktstrukturene i samfunnet. Pasienten og legen bruker de samme nettverkene for å finne den siste kunnskapen om akkurat din sykdom. Og klienten og sosialarbeideren bruker også samme nettverk. Klientene kan lett finne ut av sine rettigheter ved å klikke seg inn på hjemmesidene og således bli en annen type forhandlingspartner enn vi kjenner fra tidligere. Hva kommer dette til å bety for samspillet mellom klient og sosialarbeider? Hvilken betydning vil det få for maktforholdet mellom de to? Og hvordan skal så «samtalen» se ut når klienten sitter inne med kunneskap om sine rettigheter av og til bedre informert enn sosialarbeideren? Ser vi for oss en mer krevende og utålmodig klient? Og er det ikke nettopp dette empowerment tradisjonen lærer oss opp til at klienten skal være aktør i eget liv og ikke passiv mottaker? Hvordan ser sosialarbeiderrollen ut i en slik setting? Vi har allerede en studie av Agnes Rabbe om barn som bruker internett som hjelp i forhold til deres psykisk syke foreldre (Rabbe, 2009). Med en aktiv og krevende klient, vil også sosialarbeiderrollen endres. Blir det snakk om et forhold mellom to mer likeverdige partnere der sosialarbeideren 24

4 må bestrebe seg på å følge klienten og samtidig bevare sine faglige analytiske vurderinger? Sosialarbeiderens makt vil selvsagt ikke forsvinne, men endres i et slikt scenario. Mye tyder på at lærebøkene og undervisningen innen feltet må forandres med en slik utvikling. Sosialarbeiderens posisjon og makt blir utfordret og endret. I forhold til fagfeltet sosialt arbeid Denne teknologiske revolusjon påvirker vårt demokrati og gjør kunnskap tilgjengelig på helt nye måter. Vi kan si: Vi er alle på den samme arenaen. Og det gjelder alle samfunnsvitenskapelige fagene. Ofte lar sosialt arbeid de andre samfunnsvitenskpelige fagene definere sine kompetanseområder først og så kan det se ut som at sosialt arbeid tar det som blir tilbake når alle har tatt sitt. Gjennom en IT-revolusjon blir kunnskapen i dag åpen for alle og på nye måter. Sosialarbeidere plasserer seg her sammen med andre fagområder og benytter teoritilfanget i likhet med alle andre. Tidligere ville kunnskapen tilegnes først og fremst gjennom lærebøker og undervisning. Den kunnskapen som finnes på internett overskrider mange ganger det som var kunnskapsbasen tidligere. Det du lærer i selve undervisningen er noe, mens det du innhenter av kunnskap ved å taste deg fram på internett, er noe helt annet. Undervisningen eller studiene er avhengig av at du har søkt et studium og blitt akseptert. Der kan kun de delta som er kommet inn på studieområdet. Mens internett er åpent for alle. I søken på internett står alle i utgangspunktet likt. Her gjelder ingen rangordning eller hierarkisering. Sosialarbeidere så vel som sosialt arbeid befinner seg her på samme plattform som alle de andre samfunnsvitenskapene. Det er ikke godt å si hva en slik endring vil føre til. Og det vil i stor grad være avhengig av hvordan sosialt arbeid selv forholder seg i den nye situasjonen dels innen akademia og dels innen praksis. Og kanskje vil noen hegemonier bli endret. Er ikke sosialt arbeid bare et lånefag? Man vil kanskje hevde at sosialt arbeid ikke er noe egentlig eget fag, men bare et lånefag og derfor ikke ha samme rett til å «forsyne seg» av kunnskapsfeltet. Forestillingen at det man kan, er litt psykologi, litt sosiologi, litt psykiatri, litt jus, osv. Og det er først når man slår sammen disse delene at sosialt arbeid 25

5 fremstår som noe eget, altså at faget består av summen av delene. Er nå det så riktig? Hvordan vil man plassere det kjente sosialarbeider uttrykket «personen i situasjonen» er ikke det sosialt arbeid? Eller «å starte der klienten er»? Noen vil hevde at dette er prinsipper som en også finner i andre fag. Det kan godt hende, men hvorfor skal vi skule til andre før vi retter blikket innover mot oss selv. Sosialt arbeid er et lånefag, sier Harriet Holter i sin kjente artikkel fra 1960 i det aller første nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning der hun diskuterer om sosialt arbeid er en profesjon (Holter, 1960, Dahle, 2008, Levin 2004). I denne artikkelen trekker hun fram at det å være et lånefag er ikke noe spesielt ved sosialt arbeid. Vårt mentale bilde av lånefag, knyttes til sosialt arbeid samtidig som vi ikke stiller de samme spørsmålene til en rekke andre fagområder. Finnes det virkelig noe fagområde som ikke er lånefag, spør Holter. Her er ikke sosialt arbeid alene. Psykologi består også av andre fagområder som teknologi, historie, filosofi, sosiologi, litteratur, biologi etc. Medisinen dekker hele spekteret fra kjemi til psykologi. Og så gjør de det til sitt. Filosofi henter fra historie, litteratur osv. Det er mange som henter fra og tar «litt av hvert». Men når sosialt arbeid tar «litt av hvert» fra andre områder, så blir det til lite-av-hvert. Når medisinen gjør det samme, blir summen mye av hvert (Dahle, 2008). Finnes det noe eget ved sosialt arbeid? Noe av problemet er at man forventer entydige svar. Når man som i sosialt arbeid skal utøve samfunnsmessig styring og kontroll samtidig som en skal utøve medmenneskelig solidaritet slik en gjør i barnevernet og i sosialtjenesten, kan man ikke forvente entydige svar på spørsmål som stilles som enten-eller. Hva er analyseenheten for sosialt arbeid, når det for tradisjonell psykologi er menneskets psyke eller for sosiologi er samfunnet, spør Pär Nygren i Embla for en tid tilbake (Nygren, 2000). Han var ute etter sosialt arbeids identitet. For sosialt arbeid er analyseenheten ikke individet, ei heller samfunnet, men analyseenheten befinner seg mellom to dimensjoner der begge må være tilstede; både individet og samfunn 3. Forholdet mellom dimensjonene kan en kalle et spenningsfelt (Levin, 2004) 4. Finnes det så noe eget som bare tilhører sosialt arbeid, dvs noe paradigmatisk 3 Jfr Personen i situasjonen. 4 Se andre spenningsfelt i Levin,

6 verk innen sosialt arbeid? Den svenske professor Thomas Brante stilte seg det spørsmålet (Brante 2003). Men hvordan skulle han finne ut av det? Implisitt setter han opp en mal der han deler inn studier tilhørende ulike disipliner. Marx Kapitalen og Darwins Origin of Spieces har sosialt arbeid noen tilsvarende paradigmatiske verk? Disse to verkene var nevnt blant flere for å hjelpe informantene litt på vei. Underforstått ligger det at disse verkene ikke tilhører sosialt arbeid. Man kan så lure på hvilke fagdisipliner disse to nevnte verkene tilhørte. Var det Økonomi for Das Kapital? Eller var det også statsvitenskap, sosiologi, filosofi? Og hvorfor er ikke Das Kapital et paradigmatisk verk innen sosialt arbeid? Det er mange sosialarbeidere som har brukt Marx teorier for å forstå samfunnets strukturer. Det samme gjelder selvfølgelig for Darwins The Origin of Species. Tilhører dette bare biologi, og når ble det ikke sosialt arbeid? Er det så at områdene er delt opp i klare sektorer som er gjensidig utelukkende som kakestykker i en stor kake? Når psykologi har tatt sine områder, når sosiologi har tatt sine, osv, så blir det noe tilbake og det tilhører sosialt arbeid. Sosialt arbeid blir da lett til fraværet av de andres områder (Levin, 2004, Soydan, 1993). Det kan fra ett perspektiv være rimelig siden sosialt arbeid kom sent inn på den akademiske arenaen i alle fall her i landet. Men hele perspektivet er nokså urimelig og basert på en defensiv holdning til teori. Og hvor ble det av arbeidene til Jane Addams og Mary Richmond? Hva nå fremover? Gjennom dette jubieumet er det 50 år siden NOSO ble etablert og vi markerer en historisk begivenhet. Samtidig må vi se fremover. Hvordan vil sosialt arbeid se ut i årene som kommer? Det er ikke godt å si. Men uansett hva som skjer, er det viktig å stille spørsmål ved vedtatte «sannheter» som mange av oss er blitt «flasket opp» med. La meg ta noen eksempler. Hva innebærer det «å starte der klienten er»? (Hoel og Rønnild, 2009). Handler det om å prøve å forstå klienten ut fra dens kontekst? Eller er det snakk om å forstå klienten utfra de sosiøkonomiske forholdene han eller hun befinner seg i? Uttrykket er som et mantra innen faget, men hva betyr det egentlig? Vi må stille spørsmål til vårt eget kunnskapsgrunnlag. Et annet eksempel er relasjonsbegrepet. Det behandles ofte som noe nærmest hellig innen sosialt arbeid. Vi sier vi må ha «en god relasjon» til klienten. Hvilken relasjon skal være god vår relasjon til klienten eller klientens 27

7 relasjon til oss? Hvilken rett har vi til å uttrykke oss på vegne av klientene om hva de synes om oss? Derimot kan vi si at slik vi forstår situasjonen, har klienten akseptert sosialarbeideren som en hjelper, for eksempel. Men alt snakk om at relasjonen mellom klient og sosialarbeider er så god, er uttrykk for unøyaktigheter der det trengs en opprydning. Fagområdene er hegemonisk bygget opp. Men hvem har sagt at de skal være slik de er pr i dag. Hvis vi tar et område som sosialpsykologi. Svært mange sosialarbeidere arbeider innen det man ofte kaller sosialpsykologi. Men uttrykker de seg slik om sitt arbeidsfelt? Hvis noen spør dem: «Hva jobber du med»? Svarer de da: «Jeg jobber med sosialpsykologi.» For hvem har bestemt at det er bare sosiologi og psykologi som kan benytte sosialpsykologiske metoder? Dermed ikke sagt at en sosialarbeider blir sosialpsykolog selv om hun benytter sosialpsykologiske metoder den tittelen er knyttet til sosiologer og psykologer. Det finnes en rekke kollektive sannheter som fungerer nærmest som doxa eller sosial orden innen faget og som både sosialarbeidere og andre forholder seg til og sementerer maktstrukturene. Når det gjelder plassering og makt er det mange interesser. Den tid vi nå er i begynnelsen av, IT-revolusjonen der kunnskapen demokratiseres, er en anledning til å diskutere premissene for slike rangeringer. Sosialt arbeid er her en premissleverandør for hva som skal inkluderes i ens eget fagfelt. Femti år er en viktig markering. IT-revolusjonen åpner opp for en demokratisering der alle er med. Referanser Ansay, P Le capitalisme dans la vie quotidienne. Brussels: Editions Vie Ouvriere. Brante, Thomas Konsolideringen av nye vetenskapeliga fält exemplet forskning i socialt arbete, Socialt arbete. En nationell genomlysning av ämnet.högskoleverkets rapportserie, 16 R. Dahle, R Profesjoner og kjønn I L.I. Terum Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. 28

8 Gottschalk, S Speed culture in televised commercial ads, Qualitative Sociology, vol 22 (4): Hoel, Karen C. og Trude Chr. Rønnild Bevegelser og begrensninger. Analyser av sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag gjennom sosialarbeideres fortellinger. Masteroppgave i sosialt arbeid, Høgskolen i Oslo. Holter, Harriet, Er sosialt arbeid en profesjon? Tidsskrift for samfundsforskning, 1. Levin, I Hva er sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Nygren, Pär Kampen om det sosiale arbeidets identitet, Embla, 8. Rabbe, Agnes I balanse mellom sett og usynlig. Hva formidler barn og unge som har foreldre med psykisk problemer om hvordan de vil bli sett og hørt på nettsiden Masteroppgave i sosialt arbeid, Høgskolen i Oslo. Soydan, Haluk, Det sociala arbetets idehistoria. Lund: Studentlitteratur. Viriolio, P Cybermonde: La politique du pire, Paris: Textuel. 29

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

kunnskap Jakten påp driverne

kunnskap Jakten påp driverne Et spørsm rsmål l om kunnskap Jakten påp driverne Endringsledelse og ledelsesendring Hvorfor Hva betinger Hvilke konsekvenser Hva endres Hvordan Hvordan kan vi forstå bedre? Kilder til bedre erkjennelser

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Innhold. Turist og guide i eget og andres land... 15 Introduksjon... 15

Innhold. Turist og guide i eget og andres land... 15 Introduksjon... 15 Innhold Turist og guide i eget og andres land... 15 Introduksjon... 15 Erfaringsnære beskrivelser... 16 Kjennskap og kunnskap... 17 Aspekter ved kunnskap... 17 Fortellingenes opphav... 19 Fra psykiatri

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Den enes rett den andres plikt

Den enes rett den andres plikt Den enes rett den andres plikt Om lovregulering og relasjoner mellom brukere og profesjonsutøvere i helsetjenesten Anne Grethe Knudsen (bruker) og Jørgen Urnes (profesjonsutøver) For mer informasjon -

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Bli kjent med kunden med enkel brukertesting. Laura Arlov, Brukskvalitet, Skatteetaten

Bli kjent med kunden med enkel brukertesting. Laura Arlov, Brukskvalitet, Skatteetaten Bli kjent med kunden med enkel brukertesting Laura Arlov, Brukskvalitet, Skatteetaten Før vi begynner, se på mobilen og skrive opp fornavnet på 3 av disse 1. Et familiemedlem 2. En venn 3. En nabo 4. En

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Programledersamling Områdeløft Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll

Programledersamling Områdeløft Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll Programledersamling Områdeløft 7.11.12 Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll Jane Addams (1860-1935) Amerikansk feminist, sosiolog og sosialarbeider samfunnsarbeid Samfunnsarbeid er en planlagt prosess

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv Sikkerhet på nettet Hva finner vi på nettet? Internett har mange gode tilbud. Nedenfor finner du noen av de områder du kan søke informasjon om: Kunst Musikk Historie Vitenskap Filmer Helse/Medisin Spill

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk

Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Konferanse 12-13.juni 2017 Tromsø. Implementering av reformer i barnehagen barnehagemyndighetens rolle. Betty Steinsvik, UiT Rammeplanens grunnpilarer:

Detaljer

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt SD-1, fase 1 _ høsten 2000 Id-nummer: TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? Ikke i Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Livet 3 Prinsipper for

Livet 3 Prinsipper for Livet 3 Prinsipper for Livet balanse og vekst Balanse 3 Prinsipper og vekst for balanse og vekst Live Stensholt Live Stensholt KOLOFON FORLAG Live Stensholt 2012 LIVET - Balanse og vekst Omslagsfoto: Karl

Detaljer

Tale til Årets sosialarbeider 2016

Tale til Årets sosialarbeider 2016 Tale til Årets sosialarbeider 2016 I følge FOs statuetter skal: «Sosialarbeiderprisen gå til et FO-medlem eller ei gruppe FO-medlemmer som i særlig grad har utøvd godt sosialt arbeid eller bidratt til

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer